Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i Prop. 48 S (2020–2021) fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020.

Departementet foreslår endringer i kapitlene 500, 510, 530, 531, 540, 553, 567, 571, 572, 573, 575, 578, 579, 581, 2412, 2445, 3540, 3585, 3595, 5312 og 5615. Det vises til omtalen i proposisjonen av de nevnte forslagene.

I tillegg foreslås det endringer i kapitlene 541, 542 og 5570. Disse forslagene blir behandlet av transport- og kommunikasjonskomiteen.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen noterer at det foreslås økte tilskudd til Transparency International Norge, Antirasistisk Senter og HL-senteret, og støtter dette.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 65 Omstilling

Komiteen viser til at det foreslås en økning på 15 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Nesna kommune, slik at den samlede bevilgningen til omstillingsarbeidet i Nesna blir på 56 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at tilgang til desentralisert høyere utdanning for innbyggere og næringsliv er avgjørende for regional utvikling over hele landet, og at undervisningstilbudet på Nesna bør opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for at regjeringen foreslår å bevilge omstillingsmidler til kommuner som har behov for det, men mener det er unødvendig at Nesna er satt i denne situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er for at kommuner med behov for omstillingsmidler får dette. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet er imot nedleggelsen av den tidligere lærerhøyskolen på Nesna, nå Nord Universitet Campus Nesna. Likevel vil ikke disse medlemmer motsette seg at omstillingspotten økes. Disse medlemmer viser til at midlene skal fordeles over flere år, og at det uavhengig av gjenopprettelse av lærerutdanning ved Nesna som Senterpartiet mener skal gjøres, vil kunne komme spennende nye arbeidsplasser ut av omstillingsprosjektet.

Disse medlemmer viser til de merknader og forslag disse medlemmer var en del av i Innst. 376 S (2019–2020), jf. Representantforslag 78 S (2019–2020).

Post 67 Tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende smitteverntiltak, kan overføres

Komiteen merker seg at de 200 mill. kroner som ble bevilget til en kommunal ordning for å kompensere bedrifter som rammes av omfattende smitteverntiltak, nå fjernes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at regjeringen foreslår å trekke tilbake 200 mill. kroner satt av til Tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende smitteverntiltak.

Mange bedrifter er rammet av inngripende, ekstraordinære lokale smittevernstiltak der den generelle kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig for å sikre arbeidsplasser og unngå unødige konkurser.

Disse medlemmer peker på at problemet med denne ordningen er innretningen, bl.a. kravet om kommunal medfinansiering – ikke manglende behov. Disse medlemmer mener man i stedet for å trekke tilbake midler burde laget ordninger med innretninger som virker, og som har tilstrekkelige midler til å redde arbeidsplassene gjennom pandemien.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag i Innst. 119 L (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som gir tilgang på kortsiktig likviditet i påvente av utbetalinger fra den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet og en eventuell tilskuddsordning for bedrifter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak. Det bes spesielt om at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter utvides slik at det kan garanteres for 100 prosent av lån som forskutterer kompensasjon gjennom lånegarantiordningen. Slike lån skal tilbakebetales kort tid etter at kompensasjon er mottatt.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak og blitt pålagt å stenge eller utsatt for andre svært inngripende lokale tiltak. Tilskuddet betales ut etter søknad og beregnes som en andel av omsetningen for fjoråret i den perioden tiltakene varer. For bedrifter som ikke var startet på samme tidspunkt året før, beregnes tilskuddet med utgangspunkt i alternative beregningsmetoder. Ordningen kommer i tillegg til den generelle kompensasjonsordningen. Det skal settes et tak per mottaker slik at det er de små bedriftene som prioriteres. Det skal også settes krav til at mottakere av støtte ikke kan utbetale utbytte, bonuser, øke lederlønninger eller si opp ansatte i en gitt periode.»

Disse medlemmer er skuffet over at disse forslagene ikke fikk flertall, da de ville ha reddet mange jobber og fanget opp bedriftene som er ekstra hardt rammet, langt bedre – og på en sosialt rettferdig måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til de merknader Senterpartiet var en del av i Innst. 19 S (2020–2021), og til behandlingen av Prop. 56 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader i Innst. 19 S (2020–2021), der Sosialistisk Venstreparti understreket at innretningen av disse midlene innebar et brudd med tidligere vedtatte prinsipper om at kommunen har ansvar for smitteverntiltak, mens staten har tatt ansvar for de økonomiske konsekvensene. Dette medlem mener det var urimelig med krav om kommunal medfinansiering fordi det ville kreve stort kommunalt byråkrati å administrere dette, og at dette bryter med prinsippet om at det skal være staten som kompenserer likt for konsekvenser av smitteverntiltak for næringslivet, uavhengig av hvilken kommune bedriften befinner seg i. Dette medlem viser til at ordningen ikke var brukbar, og at også regjeringen nå har innsett at ordningen må avvikles.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 107 mill. kroner for å styrke kommunenes kontrollaktivitet med at gjeldende regler for smittevern overholdes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når kommuner må redusere sine budsjett, settes både nødvendige investeringer og vedlikehold på vent. Det er ikke ønskelig, både fordi offentlig eiendom forfaller, og fordi det ikke blir foretatt nødvendig oppgradering av kommunal bygningsmasse og infrastruktur. I en økonomisk krise kan vi bruke bygg- og anleggsbransjen til å ruste opp samfunnet og komme oss gjennom krisen med flere i arbeid og få viktige investeringer på plass.

Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsbransjen til nå stort sett har unngått permitteringer, men flere bedrifter melder om at ordrebøkene snart er tomme, og om en lærlingkrise for bransjen hvis ikke kommunene får mer penger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke den ekstraordinære potten til kommunalt vedlikehold, bygg og anlegg med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteen viser til at det foreslås å øke posten med 700 mill. kroner for å dekke merutgifter, inntektsbortfall mv. som følge av virusutbruddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at dette ikke er et sluttoppgjør for kompensasjon til kommunene i 2020. Flertallet forventer at regjeringen foreslår ytterligere kompensasjon til kommunesektoren hvis det skulle vise seg at kompensasjon for 2020 ikke fullt ut dekker tapte skatteinntekter og merutgifter knyttet til pandemien. Flertallet viser til at ubrukte midler ved årsslutt går tilbake til statskassen. Flertallet legger til grunn at fylkesmannen og kommunesektoren har tilstrekkelig tid til å håndtere disse utbetalingene før årsskiftet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag nr. 14 fra Marit Arnstad, på vegne av Senterpartiet, til trontaledebatten 2020:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene fullt ut for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de gjentatte forsøkene som er gjort for å få beregningen som ligger bak den foreslåtte bevilgningen, uten hell. Basert på tilbakemeldinger fra flere av landets kommuner mener dette medlem at kompensasjonen som foreslås, er altfor lav. Smitteverntiltak med ekstra renhold, hjemmeundervisning osv. koster mye også for de kommunene som ikke har hatt store utbrudd.

Dette medlem mener at kompensasjonen bør dekke alle konkrete merutgifter og inntektsbortfall som følge av virusutbruddet, og foreslår å øke skjønnstilskuddet med 750 mill. kroner ut over foreslåtte økning for at kommunene skal kunne kompenseres for sine reelle kostnader.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteen noterer at det foreslås å øke posten med 100 mill. kroner for å dekke merutgifter, inntektsbortfall mv. som følge av virusutbruddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at dette ikke er et sluttoppgjør for kompensasjon til fylkeskommunene i 2020. Flertallet forventer at regjeringen foreslår ytterligere kompensasjon til kommunesektoren hvis det skulle vise seg at kompensasjon for 2020 ikke fullt ut dekker tapte skatteinntekter, bortfall av kollektivinntekter og merutgifter knyttet til pandemien. Flertallet viser til at ubrukte midler ved årsslutt går tilbake til statskassen. Flertallet legger til grunn at fylkesmannen og kommunesektoren har tilstrekkelig tid til å håndtere disse utbetalingene før årsskiftet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag nr. 14 fra Marit Arnstad, på vegne av Senterpartiet, til trontaledebatten 2020:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene fullt ut for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at kompensasjonen bør dekke alle konkrete merutgifter og inntektsbortfall som følge av virusutbruddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de gjentatte forsøkene som er gjort for å få beregningen som ligger bak regjeringens forslag på 100 mill. kroner, uten hell. Basert på tilbakemeldinger fra kommunesektoren mener dette medlem at kompensasjonen som foreslås, er altfor lav.

Dette medlem viser til at det er fylkesmennene som har best oversikt over situasjonen i de ulike fylkeskommunene, og at skjønnstilskuddet derfor bør økes nå, og foreslår en økning på 100 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen igjen foreslår en reduksjon på 242 mill. kroner på denne viktige posten, der tilbakemeldingene fra kommunesektoren er at ordningen nå er for stram, og at det er behov for økte tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til følgende forklaring på reduksjonen i proposisjonen:

«I Saldert budsjett 2020 ble det forutsatt en realvekst på 5,9 pst. Den samlede utbetalingen av tilskudd ble 2,2 pst. lavere enn saldert budsjett, noe som skyldes at veksten i ordningen har blitt lavere enn forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 242 mill. kroner.»

Disse medlemmer finner ingen grunn til å problematisere denne begrunnelsen og tar den til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har svekket statens medfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester med over 1,3 mrd. kroner i løpet av 5 år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foretatt vesentlige administrative innstramminger i forståelsen av de årlige rundskrivene om særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, slik at mange kommuner melder om flere millioner kroner i tap. Dette medlem viser til ny forskrift om kvalitetsarbeid, fokus på pasientsikkerhet, gode pasientforløp og koordinerte tjenester, for å nevne noe. Det er dette som skal skape «grunnmuren» i tjenestene og bidra til de forsvarlige helsetjenestene.

Fordi den medisinske utviklingen har gått raskt, kan det nå gis behandling i kommunene som før måtte gis på sykehus, eksempelvis med pustemaskin og annet avansert teknisk utstyr. Dette krever svært høy kompetanse. Selv om disse svært ressurskrevende tjenestene krever en bemanning på størrelse med en liten sykehjemsavdeling og kompetanse på nivå med et sykehus, har regjeringen konkludert med at blant annet helt nødvendig koordineringsarbeid og kvalitetssikring, utgifter knyttet til sykefravær osv. fullt ut skal dekkes av kommunene selv.

Dersom kommunen skal kunne ta ansvar for pasienter som trenger et massivt, høykompetent og kostbart behandlingstilbud, kan en ikke fra statens side trekke slike utgifter ut og si de ikke er relevante, eller at de skal dekkes av innbyggertilskuddet. Dette medlem mener at disse utgiftene skal tas med i beregningen av hva staten skal bidra med, og at det er behov for å gjennomgå ordningen, og viser til forslag om dette i tidligere innstillinger.

Dette medlem mener det er stort behov for å få til en slik gjennomgang for å fange opp nødvendige utgifter og sikre bedre dekning av kommunenes reelle utgifter framover, og viser til merknader og forslag i budsjettet for 2020 og 2021 om å øke statens bidrag inn i ordningen, å inkludere personer over 67 år i ordningen og å etablere en egen forsterket tilskuddordning for kommuner med lavt folketall og mange som trenger særlig tilrettelagte tjenester.

Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte

Komiteen noterer at posten skal bidra til å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter, og at posten foreslås redusert med 71 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en gjennomsnittlig mottaker av bostøtte har fått lavere inntekt og mye høyere boutgifter siden 2013. Selv med en liten økning i bostøtten har de 1 634 kroner mindre hver måned sammenlignet med 2013. Det er veldig mye penger når inntekten er 11 217 kroner. Det bevilges mindre i nominelle kroner til bostøtteordningen i 2021 enn i 2013. På denne tiden har gjennomsnittlig boutgift pr. måned økt med 1 733 kroner, inntekten har gått ned med 487 kroner, mens bostøtten kun har økt med gjennomsnittlig 586 kroner.

Dette medlem viser til at på tross av stor befolkningsvekst, økende fattigdom og sterk økning i boutgiftene er bostøtten foreslått til ca. samme kronebeløp i volum som for 2009. Antallet husstander som mottok bostøtte i 2011, var ifølge Husbanken 155 410. For 2020 anslår regjeringen at tallet er så lavt som 83 300.

Tall fra SSB viser at bokostnadene i gjennomsnitt er ca. 12,5 pst. av husholdningenes skattepliktige inntekt, mens for bostøttemottakerne er tilsvarende tall i snitt 74 pst. Dette medlem mener disse tallene klart viser at bostøtten må styrkes kraftig, og mener det er kritikkverdig når regjeringen ser de svært alarmerende tallene og vet at nåløyet nå er så trangt for å få bostøtte, at mange svært vanskeligstilte ikke får. Dette medlem registrerer regjeringens uvilje mot å heve bostøtten slik at den kan fylle samme rolle som tidligere og gi mennesker med dårlig råd botrygghet, mens de velger å prioritere skattekutt til formuende og høytlønte. Det er usosialt og urettferdig.

Dette medlem mener at reglene for ordningen bør endres slik at flere kommer inn i den og flere kan få støtte, og at beløpet bør økes for å dekke en større andel av boutgiften.

Dette medlem viser for øvrig til merknader i Innst. 16 S (2020–2021), der det fremmes forslag for å rette opp dette.