Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt.
Regjeringen Solbergs stadige nedjusteringer av maksgrensen uten
å tilføre kommunene mer frie midler går utover tjenestetilbudet
i kommunen. Det rammer barna i barnehagen, elevene i skolen og eldre
som mottar helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser
til den manglende kompensasjonen av kommunene etter fjerning av
eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Disse medlemmer mener at kommunene skal
kompenseres for det reelle bortfallet av eiendomsskatteinntekter
som følge av endringene i eiendomsskatten fra 2019 (avvikling av
den såkalte "maskinskatten"). Opprinnelig var det lovet full kompensasjon,
men forslaget for 2021 viser at langt under halvparten av inntektsbortfallet
blir kompensert. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor disse medlemmer foreslår
å øke overføringene til kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner for
å bedre ivareta tjenestetilbudet i kommunene.
Disse medlemmer viser
til den krevende økonomiske situasjonen Norge står i. Mange er permitterte og
går en usikker økonomisk framtid i møte. Pandemien har gjort at
forutsigbarhet for folk og næringsliv er viktigere enn noen sinne. Disse medlemmer viser til forslaget om
å redusere maksimumssatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4
promille. Disse medlemmer går imot forslaget,
men ønsker ikke å øke satsen igjen fra 4 promille dersom den blir
vedtatt. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med
kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til at regjeringen har redusert kommunenes mulighet til å hente
inn skatt gjennom å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig
og fritidsbolig. Disse
medlemmer ønsker å øke kommunenes handlefrihet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å øke maksimal eiendomsskattesats
for bolig og fritidsbolig til 7 promille.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å redusere
kommunenes handlingsrom med tanke på skattesatsen for bolig- og
fritidseiendom og heller ikke øvrige forslag som kan redusere det
kommunale handlingsrommet.
Disse medlemmer mener regjeringens
erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene
til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange
kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene
har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene
de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten
å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene,
slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester
til innbyggerne uten eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet foreslår en kraftig styrking av kommuneøkonomien
i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at den kommunale eiendomsskatten er et viktig verktøy for kommunene
for å finansiere sitt tjenestetilbud, og mener at en ytterligere
reduksjon av satsen vil redusere kommunenes lokale handlefrihet
til demokratisk å bestemme nivået på egne velferdstjenester og andre
tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og
forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner
bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt,
og at regjeringen reduserer dette handlingsrommet kraftig når maksimal
eiendomsskattesats reduseres.
Dette medlem vil påpeke at
lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner
i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering
til viktige velferdstjenester. Dette medlem mener at utforming
av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre
en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å
sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved
lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk
differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.