Innhold

Merknad

Klikk her for vedlegg i pdf

12. Andre forslag og merknader

12.1 Kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å bevilge 166 mill. kroner for å videreføre den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2021.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«I

I midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, gjøres følgende endring:

§ 13 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. mars 2021.

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2020–2021) hvor disse medlemmer foreslo å videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere skal være på 80 pst., og at ordningen skal forlenges til 1. juli 2021.

12.2 Betalingssystemloven – oppretting

Komiteen viser til at Stortinget i statsbudsjettet for 2019 vedtok en endring i betalingssystemloven § 4-4 tredje ledd nytt annet punktum for å sikre at norske banker skulle kunne delta i det britiske interbanksystemet CLS Bank International (CLS) etter Storbritannias uttreden fra EU. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2019. CLS er svært viktig for norske banker. Gjennom dette systemet gjør norske banker opp valutahandler for flere hundre milliarder kroner daglig. Ved deltakelse i CLS unngår norske aktører valutaoppgjørsrisiko og får lettere tilgang til motparter i valutamarkedet. Endringene i betalingssystemloven innebar at virkeområdet for rettsvernsreglene i betalingssystemloven kapittel 4 ble utvidet til også å gjelde systemer underlagt lovgivningen til land utenfor EØS (herunder Storbritannia etter uttreden fra EU). Siden CLS er underlagt britisk lovgivning, ville ikke avtaler mellom CLS og deltakere fra Norge hatt rettsvern overfor deltakernes insolvens etter reglene i finalitetsdirektivet uten denne lovendringen. Dette kunne ha ført til at norske aktører ble stengt ute fra CLS.

I forbindelse med vedtakelse av ny verdipapirsentrallov vinteren 2019 ble det også gjort endringer i andre lovbestemmelser for å tilpasse terminologien til den nye verdipapirsentralloven. En av bestemmelsene som ble endret, var betalingssystemloven § 4-4 tredje ledd, der ordene «et verdipapirregister» ble erstattet med «en verdipapirsentral», jf. Prop. 7 L (2018–2019). Den foreslåtte ordlyden i endringen av § 4-4 tredje ledd reflekterte imidlertid ikke rettsvernbestemmelsen i det nye annet punktum som trådte i kraft 1. januar 2019, ettersom denne proposisjonen ble fremmet i 2018. Vedtakelsen av ny verdipapirsentrallov medførte derfor ved en inkurie at rettsvernsregelen ble opphevet 1. januar 2020.

Komiteen foreslår nå å rette opp inkurien, slik at rettsvernsregelen tas inn igjen i loven. Det vises til forslag til ny § 4-4 tredje ledd nytt annet punktum.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv. skal § 4-4 tredje ledd nytt annet punktum lyde:

For sikkerhet stilt i forbindelse med deltakelse i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, må systemet være meldt og offentliggjort i samsvar med § 4-1 fjerde ledd.

II

Loven trer i kraft straks.»

12.3 Eiendomsskatt

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at Stortinget vedtok en kompensasjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner, som kompensasjon til kommunene for at adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner bortfalt fra 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen «etter en samlet vurdering» i forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår å redusere den samlede kompensasjonen til 300 mill. kroner (Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 32). Disse medlemmer påpeker at dette er et brudd på den lovnad som ble gitt til kommunene da endringen ble gjort.

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner bør innebære full kompensasjon til kommunene for tapte inntekter. Disse medlemmer presiserer for øvrig at Senterpartiet var imot endringen som førte til at det er behov for kompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at kommunene har mistet skatteinntekter som følge av endringen i eiendomsskatten som fjernet anledningen til å skattlegge verk og bruk, og at regjeringens kompensasjon for bortfallet av skatteinntekter både er for lav og lavere enn forespeilet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 3 bokstav c skal lyde:

Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller

§ 3 bokstav d skal lyde:

Berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller

§ 3 bokstav g skal lyde:

Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast med saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret.

§ 8 A-2 første ledd skal lyde:

Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.

§ 8 A-2 annet ledd skal lyde:

Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskinar og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskinar med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med.

§ 12 ny bokstav e skal lyde:

  • e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. § 4, andre leden, andre og tredje punktum.

Endelig oppheves overgangsregel til lov 19. desember 2017 nr. 118 vedrørende gradvis utfasing.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2022.»

Forrige kapittel
Neste kapittel