Sammendrag
Etter skatteloven
§ 5-22 ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til
selskap. Skatteplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg
til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Formålet er
å hindre at skattleggingen av utbytte omgås ved at det i stedet for
innskudd av aksjekapital gis lån til selskapet slik at overskudd
kan utdeles som fradragsberettigede renter.
Etter aksjonærmodellen
beskattes kapitalinntekt først én gang i selskap med skattesats
for alminnelig inntekt, som er på 22 pst. i 2020. Når inntekten
betales til aksjonær som utbytte, beskattes den delen av inntekten
som overstiger et skjermingsfradrag, på eierens hånd én gang til
med skattesatsen for alminnelig inntekt. Aksjeinntekter som overstiger
skjermingsfradraget, multipliseres først med en oppjusteringsfaktor
og legges deretter til alminnelig inntekt. Oppjusteringsfaktoren
ble innført i 2016 for å motvirke at marginalskatten på utbytter
ble redusert, og motivet til inntektsskifting ble forsterket, da
skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert. I 2020 er oppjusteringsfaktoren
1,44. Det gir en samlet marginalskatt på 46,7 pst. på selskapsinntekt
som utbetales som utbytte.
Renter på lån til
et selskap er fradragsberettiget for selskapet og skattepliktig
som alminnelig inntekt på långiverens hånd. Den totale skattebelastningen
på renteinntektene på mottakers hånd vil i slike tilfeller tilsvare
skattesatsen på alminnelig inntekt. Med aksjonærmodellen ville det
derfor i utgangspunktet kunne være skattemessig lønnsomt for en
investor å ta ut overskudd fra selskapet som renter i stedet for
som utbytte. For å avhjelpe dette problemet ble det ved innføringen
av aksjonærmodellen i 2005 innført en ekstra skatt på renteinntekter
på lån fra personlige skattytere til aksjeselskap, når renten på
lånet er over et visst nivå, jf. Ot.prp. 1 (2004–2005) punkt 5.6.4
og skatteloven § 5-22. Grunnlaget for beskatningen er faktiske påløpte
renter etter skatt (skattesats på alminnelig inntekt) som overstiger en
beregnet skjerming. Skjermingen beregnes månedsvis, og skjermingsrenten
tilsvarer den som benyttes til å beregne skjermingsfradrag for aksjeinntekt,
dvs. Norges Banks rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid
med et tillegg på 0,5 prosentenheter, nedjustert med skattesatsen
på alminnelig inntekt på 22 pst.
Reglene for ekstrabeskatning
av renteinntekter gjelder blant annet ikke renter av mengdegjeldsbrev
som omsettes i organiserte markeder eller renter på innskudd i bank.
Da oppjusteringsfaktoren
for aksjeinntekter ble innført i 2016, ble denne ikke gjort gjeldende
for renteinntekter ut over skjermingsfradrag etter reglene i skatteloven
§ 5-22. Det innebærer at marginalskatten på renteinntekter fra selskap
for personer har blitt gradvis redusert i takt med reduksjonene
i skattesatsen på alminnelig inntekt over årene 2016–2019. Med dagens skattesats
på 22 pst. blir marginalskatten på slike renteinntekter ut over
skjermingsfradrag 39,1 pst.
Lavere samlet beskatning
av renteinntekter sammenlignet med aksjeinntekter gir uheldige insentiver
til å finansiere selskap med lån fremfor egenkapital. Formålet med
særregelen i skatteloven § 5-22 tilsier at slike renteinntekter
oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte, på lik linje
med aksjeinntekt. Det fremmes derfor forslag om at slike renteinntekter
skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021.
Med forslaget vil marginalskatten på renteinntekter ut over skjerming
tilsvare marginalskatten for aksjeinntekt ut over skjerming.
Forslaget antas
å ha begrensede administrative virkninger. Forslaget anslås å øke
provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i
2021.
Departementet viser
til forslag til nytt tredje punktum i skatteloven § 5-22 annet ledd.
Departementet foreslår
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2021.