Sammendrag

Regjeringen har fremmet lovendringsforslag som Stortinget har blitt bedt om å gjøre vedtak til. De aktuelle lovene det er fremmet forslag om endringer i, er listet opp på side 272 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader videre i denne innstillingen knyttet til de ulike forslagene til lovendringer som behandles i det følgende, og presiserer at det i denne innstillingen kun er lovendringsforslag som blir behandlet. Forslag til stortingsvedtak og omtalesaker blir behandlet i Innst. 3 S (2020–2021).

Sammendrag

Personlige skattytere betaler en trygdeavgift på personinntekt som overstiger en nedre grense på 54 650 kroner i 2020. Siden det ikke innkreves restskatt for beløp under 100 kroner, er den såkalte frikortgrensen noe høyere enn den nedre grensen for å betale trygdeavgift. Den utgjør 55 000 kroner i 2020. Det betyr at man kan tjene inntil 55 000 kroner uten at det trekkes skatt av lønn. Deretter betales det 25 pst. trygdeavgift på den delen av personinntekten som overstiger den nedre grensen, inntil det lønner seg å betale trygdeavgift etter de ordinære satsene av hele personinntekten. Det betyr at en skattyter med lønnsinntekt opp til om lag 81 300 kroner vil betale trygdeavgift etter opptrappingssatsen, mens en med høyere inntekt vil betale trygdeavgift etter de ordinære satsene.

Frikortgrensen gjør det enkelt for de som har sitt første møte med arbeidslivet, og det kan bidra til å motivere skoleelever og studenter til deltids- og sesongarbeid. På den annen side utsetter frikortgrensen tidspunktet for når unge må forholde seg til skattesystemet og bidra til å finansiere velferdssamfunnet.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift ble sist oppjustert i 2017. Regjeringen ønsker å gi unge arbeidstakere, studenter og andre med midlertidig lav inntekt en skattelettelse, og foreslår derfor å øke den nedre grensen i trygdeavgiften med 5 000 kroner i 2021. Det vil øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021. Lettelsen utgjør om lag 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å heve grensen for å betale trygdeavgift til 69 650 kroner.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 45 pst. av samlet lønn og trygd, til 46 pst.

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt til 32 pst.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 6-32 første ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Å øke satsene i minstefradragene for lønn og pensjon med 1 prosentenhet anslås å redusere provenyet med 220 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført i 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor disse medlemmer foreslår at satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt og lønnsinntekt settes til hhv. til 37 og 51 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene i minstefradraget for lønn og pensjon med 4 prosentenheter, til henholdsvis 49 pst. og 35 pst.

Sammendrag

Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 23 100 kroner til 23 900 kroner, jf. forslag til endring av skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å senke egenandelen for fradrag for arbeidsreiser slik at flere kan benytte seg av fradraget. Med disse medlemmers forslag på egenandel til 15 000 kroner kan en pendler reise 25 km lenger med skattefradrag, fordi fradraget blir gjeldende for reiseavstander lengre enn 42 km. Med regjeringens forslag gjelder fradraget først fra 67 km.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kroner og øke satsen til 1,60 kroner pr. km. for alle reiser. Disse medlemmer fremhever at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjør en rekke satsinger for pendlere og viser til eget budsjettdokument for en oversikt over disse tiltakene. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at de som er villig til å ha lang reisevei for å bidra i arbeidslivet, bør premieres og ikke straffes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å redusere bunnbeløpet i reisefradraget til 20 000 kroner.

Sammendrag

Regjeringen vil målrette ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) mot unge som ikke eier bolig.

BSU-ordningen gir et fradrag i skatt for personer under 34 år som sparer på BSU-konto. Formålet er å sette unge bedre i stand til å kjøpe bolig.

Tall for bruken av BSU-ordningen viser imidlertid at om lag en tredjedel av skattefradragene gis til personer som allerede eier bolig. Dagens regler er derfor ikke tilstrekkelig innrettet mot formålet.

Regjeringen foreslår at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig, samtidig som maksimalt årlig sparebeløp økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner. Det innebærer at man raskere kan spare opp større beløp i ordningen, og at det blir lettere å utnytte rammen for samlet sparing før boligkjøp.

Samlet sett anslås forslaget å øke provenyet med om lag 460 mill. kroner påløpt og 370 mill. kroner bokført i 2021. Forslaget antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 16-10. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på berøringsangsten andre partier har for boligpolitikken, og hvordan enkelte partier kritiserer alle forslag til endring av skattereglene tilknyttet bolig. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å avskaffe BSU-ordningen har blitt møtt med krisemaksimering fra partier på borgerlig side. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen nå innser at ordningen i det minste må skjerpes inn, men mener at ordningen må avvikles helt, da den har uheldige fordelingsvirkninger og favoriserer de som er i posisjon til å spare, ofte med hjelp fra foreldrene. Dette medlem viser videre til sitt forslag om å redusere dokumentavgiften til 2,0 pst., noe som gir en avgiftslette for alle som kjøper selveierboliger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å redusere maksimalt samlet sparebeløp i BSU-ordningen til 150 000 kroner.

Sammendrag

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, og foreslår å øke den fordelen i form av aksjer til underkurs som ansatte kan motta skattefritt.

Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen er som hovedregel skattepliktig. Den skattepliktige fordelen utgjør i utgangspunktet differansen mellom markedspris og det den ansatte betaler for aksjen. Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene.

Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Den skattefrie fordelen utgjør 20 pst. av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 5 000 kroner per ansatt per inntektsår.

Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet, men likevel slik at det kan stilles vilkår om en viss minste ansettelsestid, eller at aksjer fordeles etter ansiennitet. Aksjetegningen kan også skje proporsjonalt med lønnens størrelse.

Ordningen skal stimulere til medeierskap i selskapet, og regjeringen har i Granavolden-plattformen uttalt at ordningen skal styrkes. Den maksimale skattefrie fordelen ble oppjustert fra 1 500 til 3 000 kroner i forbindelse med Statsbudsjettet 2017 og ytterligere oppjustert til 5 000 kroner våren 2020 ved Stortingets behandling av Prop. 126 L (2019–2020) Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Regjeringen foreslår å styrke ordningen ytterligere fra 2021 ved å øke beløpsgrensen til 7 500 kroner og å øke satsen fra 20 pst. til 25 pst.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2021. Det antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at all godtgjørelse i et ansettelsesforhold som hovedregel skal skattlegges som lønn, og mener det er gode grunner til at det er slik. Disse medlemmer viser til egne merknader til Prop 126 L (2019–2020) i Innst. 362 L (2019–2020) for en nærmere begrunnelse for dette.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å avvikle ordningen med skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet. I stedet har Senterpartiet foreslått andre lettelser i beskatning av godtgjørelse for arbeid, for eksempel redusert trygdeavgift. Dette er ordninger som vil treffe bredere og mer rettferdig og ikke gir uheldige insentiver. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Sammendrag

Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Skatteplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Formålet er å hindre at skattleggingen av utbytte omgås ved at det i stedet for innskudd av aksjekapital gis lån til selskapet slik at overskudd kan utdeles som fradragsberettigede renter.

Etter aksjonærmodellen beskattes kapitalinntekt først én gang i selskap med skattesats for alminnelig inntekt, som er på 22 pst. i 2020. Når inntekten betales til aksjonær som utbytte, beskattes den delen av inntekten som overstiger et skjermingsfradrag, på eierens hånd én gang til med skattesatsen for alminnelig inntekt. Aksjeinntekter som overstiger skjermingsfradraget, multipliseres først med en oppjusteringsfaktor og legges deretter til alminnelig inntekt. Oppjusteringsfaktoren ble innført i 2016 for å motvirke at marginalskatten på utbytter ble redusert, og motivet til inntektsskifting ble forsterket, da skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert. I 2020 er oppjusteringsfaktoren 1,44. Det gir en samlet marginalskatt på 46,7 pst. på selskapsinntekt som utbetales som utbytte.

Renter på lån til et selskap er fradragsberettiget for selskapet og skattepliktig som alminnelig inntekt på långiverens hånd. Den totale skattebelastningen på renteinntektene på mottakers hånd vil i slike tilfeller tilsvare skattesatsen på alminnelig inntekt. Med aksjonærmodellen ville det derfor i utgangspunktet kunne være skattemessig lønnsomt for en investor å ta ut overskudd fra selskapet som renter i stedet for som utbytte. For å avhjelpe dette problemet ble det ved innføringen av aksjonærmodellen i 2005 innført en ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlige skattytere til aksjeselskap, når renten på lånet er over et visst nivå, jf. Ot.prp. 1 (2004–2005) punkt 5.6.4 og skatteloven § 5-22. Grunnlaget for beskatningen er faktiske påløpte renter etter skatt (skattesats på alminnelig inntekt) som overstiger en beregnet skjerming. Skjermingen beregnes månedsvis, og skjermingsrenten tilsvarer den som benyttes til å beregne skjermingsfradrag for aksjeinntekt, dvs. Norges Banks rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid med et tillegg på 0,5 prosentenheter, nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt på 22 pst.

Reglene for ekstrabeskatning av renteinntekter gjelder blant annet ikke renter av mengdegjeldsbrev som omsettes i organiserte markeder eller renter på innskudd i bank.

Da oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter ble innført i 2016, ble denne ikke gjort gjeldende for renteinntekter ut over skjermingsfradrag etter reglene i skatteloven § 5-22. Det innebærer at marginalskatten på renteinntekter fra selskap for personer har blitt gradvis redusert i takt med reduksjonene i skattesatsen på alminnelig inntekt over årene 2016–2019. Med dagens skattesats på 22 pst. blir marginalskatten på slike renteinntekter ut over skjermingsfradrag 39,1 pst.

Lavere samlet beskatning av renteinntekter sammenlignet med aksjeinntekter gir uheldige insentiver til å finansiere selskap med lån fremfor egenkapital. Formålet med særregelen i skatteloven § 5-22 tilsier at slike renteinntekter oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte, på lik linje med aksjeinntekt. Det fremmes derfor forslag om at slike renteinntekter skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021. Med forslaget vil marginalskatten på renteinntekter ut over skjerming tilsvare marginalskatten for aksjeinntekt ut over skjerming.

Forslaget antas å ha begrensede administrative virkninger. Forslaget anslås å øke provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til nytt tredje punktum i skatteloven § 5-22 annet ledd.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Arveavgiften ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Arveavgiften ble opprettholdt for arv etter dødsfall før 2014 for å sikre lik behandling av offentlig og privat skifte. Arv fra dødsbo oppstått før 2014 der offentlig skifte ennå ikke er avsluttet, er dermed fortsatt arveavgiftspliktig.

Antall saker har falt sterkt de siste årene. Det samme gjelder innbetalt arveavgift. Arveavgiften gir dermed lite skatteinntekter samtidig som den medfører en del saksbehandling for de avgiftspliktige, Skatteetaten og domstolene. Departementet foreslår å oppheve arveavgift på arv etter dødsfall før 2014.

Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021.

Det anslås at endringen gir et provenytap på 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til nytt tredje ledd i lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2021, og at kontinuitetsprinsippet skal gjelde for de arvetilfeller fra før 2014 som slipper arveavgift ved denne endringen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at skattlegging av arv er et viktig tiltak for å motvirke opphopningen av formue i de norske dynastiene, og mener at en progressiv modell for skatt på arv bør gjeninnføres så snart som mulig.

Sammendrag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Rabatten var 25 pst. i 2019 og ble økt til 35 pst. i 2020. Regjeringen foreslår å øke rabatten ytterligere til 45 pst. fra 2021, i tråd med Granavolden-plattformen.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Den bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet. Mange bedrifter er også rammet av konsekvensene av den pågående pandemien. Redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser.

Forslaget antas å redusere provenyet med om lag 1 370 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det ikke foreligger noe empirisk belegg for påstanden om at reduksjoner i formuesskatten fører til økte investeringer i norske arbeidsplasser. Utredningen regjeringen bestilte om dette konkluderte snarere med det motsatte. Disse medlemmer viser til at den eneste dokumenterte effekten av kutt i formuesskatten er at formuesskattytere betaler mindre skatt, og at dette har svært uheldige fordelingsvirkninger. Disse medlemmer viser til at direkte offentlige investeringer er et mer treffsikkert virkemiddel for å øke etterspørselen i økonomien enn å redusere skatter, ikke minst i usikre tider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre og at de rikeste kan betale mer i skatt.

I dag betaler de 10 pst. rikeste over 90 pst. av formuesskatten. Med Høyres forslag om å fjerne formuesskatten vil om lag 7 000 av de aller rikeste i landet ikke betale skatt i det hele tatt.

Regjeringens ønske om å gi 100 pst. rabatt på aksjer i formuesskatten innebærer et skattekutt på 2,5 mill. kroner til de aller rikeste. Arbeiderpartiet foreslår at færre vanlige småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, men heller øke skatten for de aller rikeste. Disse medlemmer mener folk og næringsliv er tjent med bred politisk enighet om fundamentene i skattepolitikken. Disse medlemmer står derfor på enigheten i skatteforliket fra 2016, hvor rabatten på aksjer og driftsmidler ble satt til 20 pst. En noe lavere ligningsverdi enn markedsverdi er hensiktsmessig på formuesobjekter med volatile markedsverdier. I skatteforliket fra 2016 framholdt disse medlemmer at satsene i formuesskatten burde være høyere. Disse medlemmer foreslår følgende innretning på formuesskatten: Verdsettingsrabatt for primærbolig beholdes på 75 pst.; verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og næringseiendom settes til 20 pst.; bunnfradrag på 200 000 kroner mer enn i dag, altså totalt 1,7 mill. kroner.; sats 1,1 pst. med tilleggssats på 0,2 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Antall personer som på denne måten får redusert skatt, er 192 400. Antall personer som må betale mer i formuesskatt, er 357 700. Gjennomsnittlig økt formuesskatt er 2 100 kroner. Dette gir en økt inntekt på 7,215 mrd. kroner til felles velferd, sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der verdsettelsesrabatten for driftsmidler og gjeld i formueskatten økes til 60 pst., samt at satsen økes til 1,0 pst. og bunnfradraget økes til 1,8 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til at verdsettelsesrabatten for aksjer og tilordnet gjeld foreslås satt til 25 pst. i Senterpartiets alternative budsjett, samt at det foreslås et høyere trinn på 0,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil legge til rette for økte investeringer, bedre fordeling og dessuten forenkling av skattesystemet og skattemeldingen.

Disse medlemmer påpeker at formuesskatten har en fordelingsmessig effekt som er viktig å ivareta i lys av virusutbruddet. Disse medlemmer mener en økning av formuesrabatten på aksjer er et lite målrettet virkemiddel for å treffe de bedriftene som nå sliter som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at en økning i formuesrabatten på aksjer i like stor grad vil tilfalle investeringer i utlandet, mens en økt formuesrabatt på driftsmidler er mer målrettet for å bidra til investeringer og aktivitet i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til sine merknader og forslag om endringer i formuesskatten i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke foreligger noe empirisk forskning som tilsier at redusert formuesskatt fører til flere arbeidsplasser. Regjeringen har de siste årene redusert formuesskatten flere ganger, og de har heller ikke lagt frem resultater som viser til at dette har ført til økt sysselsetting. Dette medlem motsetter seg derfor regjeringens forslag til endret formuesskatt og viser til egne merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021). Dette medlem foreslår å innføre en trinnskatt for formuesskatt, samtidig som bunnfradraget øker fra 1,5 til 1,7 mill. kroner og reduserer verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler fra 45 pst. til 10 pst.

Komiteens medlem fra Rødt mener at regjeringens forslag om en ytterligere milliardøkning av skatterabatten for allerede svært rike aksjeeiere er ekstremt usosialt i en tid med massearbeidsløshet og økonomisk krise, og viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å fjerne denne verdsettelsesrabatten.

Sammendrag

Formuesverdiene av bolig og næringseiendom beregnes i utgangspunktet ved en sjablongmetode. For at formuesverdiene ikke skal bli urimelig høye i enkelttilfeller, har eiere av primær- og sekundærboliger og næringseiendom mulighet til å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventil).

I dag har sikkerhetsventilen en terskel for å kunne benyttes gjennom et krav til avvik mellom beregnet og dokumentert verdi. Terskelen ble innført av administrative hensyn da dagens verdsettelsessystem var nytt. Når avviket er tilstrekkelig og dokumentert verdi blir lagt til grunn, får skattyter samtidig en lavere verdsettelsesrabatt enn når den beregnede verdien benyttes. Dette kan gjøre at reglene er vanskelige å forstå, og at de kan oppleves som urimelig strenge. Administrative hensyn taler også mot å opprettholde disse reglene.

Regjeringen foreslår derfor at terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.

Det anslås at endringen gir et provenytap på 300 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-19 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Primærbolig har en formell verdsettelsesrabatt på 75 pst. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi. Dette kan redusere insentivene til å spare i slike dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet og vil bidra til en bedre sosial profil på formuesbeskatningen av bolig.

Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Regjeringen ønsker ikke å skjerpe formuesskatten for boliger generelt, og det foreslås ingen endringer i verdsettelsesrabatten for boliger med en verdi under 15 mill. kroner.

Forslaget anslås å øke statens inntekter med om lag 28 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10 annet ledd siste punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å reversere regjeringens forslag om å øke formueskatten på den delen av boliger som er verdt 15 mill. kroner eller mer, med et provenytap på 27 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført, hvorav 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført utgjør provenytapet for staten. Kommunene kompenseres gjennom rammetilskuddet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del III, skal siste punktum i andre ledd i § 4-10 fjernes, slik at andre ledd i sin helhet skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette verdsettelsesrabatten for primærboliger med høy verdi til 10 pst. for den delen av verdien som overstiger 10 mill. kroner. Dette medlem registrerer at flertallet i budsjettenigheten prioriterer å skjerme personer med store boligformuer for litt økt beskatning fremfor tiltak for å støtte arbeidstakere som er svært hardt rammet av pandemien og nedstengningen.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig at primærboliger med svært høy verdi får økt formuesskatt, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å fjerne hele verdsettelsesrabatten for den delen av boligens verdi som overstiger 15 mill. kroner.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, på lik linje med fritaket for jordbruk og skogbruk.

I forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen for driftsåret 2020/2021 orienterte finansministeren om at han ville vurdere å fremme forslag om å endre eigedomsskattelova i løpet av 2020, slik at reindriften kan gis samme fritak for eiendomsskatt som jordbruket og skogbruket, se Prop. 99 S (2019–2020) punkt 5.2.

Endringen består i at anlegg i reindriftsnæringen fritas for eiendomsskatt. Dette vil typisk være reingjerder, gjeterhytter og slakteanlegg. Forslaget har begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for staten og berørte kommuner.

Det vises til forslag til endring i eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille. Forslaget følger opp Granavolden-plattformen, der det fremgår at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

Fra 2020 ble maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig redusert fra 7 til 5 promille. Hensikten med å redusere satsen ytterligere til 4 promille er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn 4 promille.

Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen anslås til 380 mill. kroner for kommunene samlet. Justert for andre endringer kommunene kan gjøre i reglene, anslås faktisk inntektsbortfall for de berørte kommunene til 300 mill. kroner. Anslaget er usikkert.

Det vises til forslag til endring i eigedomsskattelova § 11 første ledd annet punktum.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt. Regjeringen Solbergs stadige nedjusteringer av maksgrensen uten å tilføre kommunene mer frie midler går utover tjenestetilbudet i kommunen. Det rammer barna i barnehagen, elevene i skolen og eldre som mottar helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til den manglende kompensasjonen av kommunene etter fjerning av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Disse medlemmer mener at kommunene skal kompenseres for det reelle bortfallet av eiendomsskatteinntekter som følge av endringene i eiendomsskatten fra 2019 (avvikling av den såkalte "maskinskatten"). Opprinnelig var det lovet full kompensasjon, men forslaget for 2021 viser at langt under halvparten av inntektsbortfallet blir kompensert. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor disse medlemmer foreslår å øke overføringene til kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner for å bedre ivareta tjenestetilbudet i kommunene.

Disse medlemmer viser til den krevende økonomiske situasjonen Norge står i. Mange er permitterte og går en usikker økonomisk framtid i møte. Pandemien har gjort at forutsigbarhet for folk og næringsliv er viktigere enn noen sinne. Disse medlemmer viser til forslaget om å redusere maksimumssatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille. Disse medlemmer går imot forslaget, men ønsker ikke å øke satsen igjen fra 4 promille dersom den blir vedtatt. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at regjeringen har redusert kommunenes mulighet til å hente inn skatt gjennom å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig. Disse medlemmer ønsker å øke kommunenes handlefrihet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å redusere kommunenes handlingsrom med tanke på skattesatsen for bolig- og fritidseiendom og heller ikke øvrige forslag som kan redusere det kommunale handlingsrommet.

Disse medlemmer mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en kraftig styrking av kommuneøkonomien i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at den kommunale eiendomsskatten er et viktig verktøy for kommunene for å finansiere sitt tjenestetilbud, og mener at en ytterligere reduksjon av satsen vil redusere kommunenes lokale handlefrihet til demokratisk å bestemme nivået på egne velferdstjenester og andre tjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt, og at regjeringen reduserer dette handlingsrommet kraftig når maksimal eiendomsskattesats reduseres.

Dette medlem vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester. Dette medlem mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Sammendrag

Fastsettelse av skattegrunnlaget for utskriving av eiendomsskatt skjer som hovedregel ved kommunal taksering. For boligeiendom kan eiendomsskattetaksten alternativt bygge på boligens formuesverdi etter skatteloven § 4-10, jf. eigedomsskattelova § 8 C flg. For eiendomsskatteformål skal skattegrunnlaget utgjøre 100 pst. av formuesgrunnlaget (boligverdien). Skattedirektoratet administrerer en dataportal hvor kommunene kan hente opplysninger om formuesgrunnlaget (boligverdien) for den enkelte eiendom. Dersom formuesgrunnlaget endres etter klage eller gjennom egenfastsettelse, vil dette også påvirke skattegrunnlaget for eiendomsskatten for kommuner som benytter den alternative verdsettelsesmetoden.

For det tilfellet at det skjer endringer i boligers formuesverdi, har eigedomsskattelova i § 8 C-1 regler for omregning av skattegrunnlaget. I dataportalen oppgir Skattedirektoratet boligverdien til 100 pst., og det foretas fortløpende oppdatering av denne dersom det skjer endring av verdsettelsen som følge av klage eller egenfastsettelse. Kommunene vil derfor ikke ha behov for å foreta en omregning av skattegrunnlaget for eiendomsskatt som følge av endringer i formuesverdien. Boligverdien i dataportalen er uten fradrag for obligatorisk og eventuell frivillig reduksjonsfaktor. Obligatorisk og eventuell lokal reduksjonsfaktor fastsettes med hjemmel i andre bestemmelser og reduserer eiendomsskattegrunnlaget i forhold til boligverdien Skattedirektoratet oppgir i dataportalen. På denne bakgrunn finner departementet at bestemmelsen i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd er overflødig og kan oppheves.

Departementet viser til forslag til endringer i eigedomsskattelova § 8 C-1. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Regjeringen er opptatt av å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting og foreslår å innføre kildeskatt på noen typer betalinger som gjøres til lavskatteland. Disse betalingene anses å innebære særlig stor risiko for overskuddsflytting. Overskuddsflytting er disposisjoner som reduserer et selskaps skattebelastning i et land, men som i liten grad påvirker selskapets investeringer og virksomhet i det aktuelle landet. Gjennom overskuddsflytting kan multinasjonale konsern flytte skattbart overskudd fra konsernselskap i land med høy skattesats, til konsernselskap i land med lavere eller ingen beskatning, typisk gjennom gjeldsforskyvning eller skattemotivert prising av interne transaksjoner. Denne typen aggressiv skatteplanlegging har ledet til flere internasjonale initiativ.

Skatteutvalget foreslo i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi innføring av kildeskatt på renter og royalty mv. som et av flere tiltak mot overskuddsflytting.

I perioden fra 2013 til 2015 gjennomførte OECD og G20-landene et felles prosjekt, Base Erosion and Profit Shifting (BEPS-prosjektet), som har til formål å styrke internasjonale og nasjonale regler for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. For tiden pågår et arbeid i OECD/G20-landenes Inclusive Framework, som tar sikte på å finne konsensusbaserte løsninger på skattemessige problemstillinger i en digitalisert økonomi.

I tillegg til å bidra i det internasjonale arbeidet med tiltak mot overskuddsflytting bør Norge ha effektive tiltak i den nasjonale lovgivningen. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å innføre en kildeskatt på 15 pst. på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten skal omfatte

• i) renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og

• ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.

Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående foretak i lavskatteland. Reglene har også til formål å motvirke at inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd. Reglene vil derfor også motvirke at Norge brukes som gjennomstrømningsland for slike betalinger. Ved å motvirke overskuddsflytting vil forslaget kunne gi en mer rettferdig konkurransesituasjon mellom internasjonale konsern og foretak som har hele sin aktivitet i Norge. Det er først og fremst foretak med grenseoverskridende aktivitet som kan benytte ulike teknikker for å flytte overskudd til land med lavere skattesatser.

Forslaget innebærer at det skal ilegges kildeskatt på rente-, royalty- og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland.

Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.

Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 pst.

Avgrensningen til betalinger til nærstående foretak er begrunnet i at risikoen for overskuddsflytting er særlig stor i slike tilfeller. I tillegg har en slik avgrensning klare administrative fordeler for de trekkpliktige foretakene som skal vurdere skatteplikten.

Også avgrensningen til betalinger til lavskatteland er begrunnet i at regjeringen ønsker å målrette forslaget mot de tilfellene der risikoen for overskuddsflytting er størst.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt.

Adgangen til å ilegge kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land.

Det foreslås at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk. Etter forslaget skal den skattepliktige ikke pålegges å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Det legges opp til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen, samt at den skattepliktige skal ha adgang til å søke om refusjon av for mye betalt skatt.

Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene, og som er innvunnet etter ikrafttredelsestidspunktet, skal ilegges kildeskatt. Det er anslått at kildeskatten på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler vil gi en påløpt og bokført provenyøkning på 245 mill. kroner i 2021.

Departementet foreslår at en generell hjemmel for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler inntas i skatteloven § 2-3. Den nærmere reguleringen av skatteobjektene, og hvilke betalinger som er omfattet av kildeskatteplikten, foreslås inntatt i nye bestemmelser i skatteloven §§ 10-80 til 10-82.

Departementet viser til forslag til endringer i:

• skatteloven § 2-3 første ledd, § 5-20 første ledd, og til ny §§ 10-80, 10-81 og 10-82,

• skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd og til ny §§ 5-4b, 10-14 og 16-22,

• skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd, § 8-8 nytt fjerde ledd, § 9-1 tredje ledd, § 9-2 annet ledd, § 9-4 første ledd og § 9-6 annet ledd, og

• forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 § 3-5 femte ledd.

I tillegg vil departementet gjøre nødvendige endringer i forskrift til skatteforvaltningsloven.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å utsette ikrafttredelsen av kildeskatt på leie av visse fysiske eiendeler til 1. oktober 2021, med et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens lovforslag med følgende endring:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del V, skal fjerde avsnitt lyde:

Endringene under IV trer i kraft straks, med virkning fra 1. juli 2021 for renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter innvunnet etter dette tidspunktet, og med virkning fra 1. oktober 2021 for vederlag for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter innvunnet etter dette tidspunktet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reforhandle inngåtte skatteavtaler med sikte på å kunne innføre kildeskatt på royalties og renter.»

Disse medlemmer viser til at Skatteutvalget i NOU 2014:13 anbefalte at det burde innføres særlige skatteregler for betalinger av royalty og renter. Utvalget mente at en kildeskatt på royalty kunne være et egnet tiltak for å motvirke overskuddsflytting og hindre dobbel ikke-beskatning av inntekter som er særlig mobile. Regjeringen signaliserte i Meld. St. 4 (2015–2016) at det ville komme et høringsnotat om kildeskatt på royalty og renter og i Prop. 1 LS (2018–2019) at det ville fremmes et forslag om dette. Disse medlemmer er svært glad for at dette omsider følges opp med forslag.

Disse medlemmer viser til at for at kildeskatt på royalties og renter skal bli effektivt, må skatteavtaler reforhandles med sikte på at kildeskatt på royalties og renter kan innføres for alle land. Dette haster å få på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter at det innføres kildeskatt på renter og royalty, men støtter ikke at det innføres kildeskatt på leiebetalinger av visse fysiske eiendeler nå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette satsen for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger til 23 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette satsen for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger til 23 pst.

Sammendrag

Regjeringen ønsker å legge til rette for god utnyttelse av Norges vannkraftressurser. Vannkraftnæringen er kapitalintensiv og langsiktig. For å oppnå best mulig forvaltning av kraftressursene må rammene være helhetlige, klare, forutsigbare og stabile. Formålet er at ressursene, herunder kapital, fornybare ressurser og naturverdier skal utnyttes på best mulig måte.

En stor del av vannkraftanleggene ble bygget mellom 1950 og 1990. Vannkraftnæringen står nå overfor omfattende reinvesteringer i eldre kraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått behovet for reinvesteringer i store norske vannkraftanlegg til om lag 40 mrd. kroner frem mot 2030 og ytterligere 75 mrd. kroner mot 2050. Regjeringen legger vekt på at skattesystemet ikke skal hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer. Samtidig bør det heller ikke stimulere til ulønnsomme investeringer, med til dels irreversible naturinngrep.

Tilgangen til en knapp naturressurs har gitt opphav til betydelig grunnrente i vannkraftnæringen, det vil si avkastning ut over det en kan forvente i andre investeringer. Det er rimelig at fellesskapet får en andel av denne grunnrenten. Vannkraftnæringen har derfor flere skatter og inntektsordninger som ikke gjelder for andre næringer. Staten får en andel av overskuddet gjennom grunnrenteskatten. Videre får vertskommunene en særskilt andel av kraftinntektene gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, samt konsesjonskraft og -avgift.

Et velfungerende skattesystem er nødvendig for å finansiere omfattende velferdsordninger. Norges rike tilgang på stedbundne naturressurser gir mulighet for et vekstfremmende skattesystem som andre land uten tilsvarende ressurser ikke har. Godt utformede skatter på stedbundne naturressurser vil i liten grad hemme investeringene og reduserer behovet for andre, vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk.

Den alminnelige selskapsskatten er en vridende skatt. Det har vært bred politisk oppslutning om å redusere selskapsskattesatsen. I perioden 2013–2019 er skattesatsen for selskap redusert fra 28 til 22 pst. Det har imidlertid ikke vært ønskelig å redusere provenyet fra stedbundne skattegrunnlag, slik som den ekstraordinære avkastningen fra stedbundne naturressurser. I den samme perioden er derfor grunnrenteskatten for vannkraft økt fra 30 til 37 pst. Denne dreiningen har vært i tråd med målet om et mer vekstfremmende skattesystem og Granavolden-plattformen, hvor det står at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet.

Regjeringen oppnevnte Kraftskatteutvalget for å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Kraftskatteutvalget mente at grunnrenteskatten på vannkraftverk i all hovedsak er utformet i tråd med faglige prinsipper for nøytral beskatning, men at et viktig avvik fra en nøytral grunnrenteskatt er fritaket for grunnrenteskatt for kraftanlegg med påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA (nedre grense), jf. NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk. Utvalget pekte videre på at eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift har egenskaper som bruttoskatter og kan hindre selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Regjeringen har varslet at den ikke vil gå videre med utvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen.

En nøytral grunnrenteskatt kan utformes både som en periodisert skatt som tar sikte på å skattlegge det økonomiske overskuddet i hver periode, som i dag, eller som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader som tar sikte på å skattlegge kontantstrømmen i hver periode. Samlede skatteinntekter vil være de samme i de to modellene (målt som nåverdi), men fordelingen av skattebetalingene over tid er forskjellig. I en periodisert grunnrenteskatt gis det fradrag for investeringskostnaden gjennom avskrivninger samt en friinntekt som skal kompensere for at investeringskostnader fradragsføres over tid, og ikke umiddelbart. For at en periodisert grunnrenteskatt ikke skal påvirke investeringsbeslutningene, må nåverdien av avskrivninger og friinntekt tilsvare investeringskostnaden, som ved umiddelbar utgiftsføring.

I dagens grunnrenteskatt kommer investeringskostnader gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som avskrives lineært. Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt). Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Forslaget vil dermed ha virkning for både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Kostnader til vedlikehold utgiftsføres umiddelbart allerede etter gjeldende regler. Derfor vil forslaget ikke innebære endringer for vedlikeholdskostnader. Flere eldre vannkraftverk vil måtte oppgraderes etter hvert, og over tid vil endringen omfatte alle grunnrenteskattepliktige kraftforetak. Forslaget vil være et målrettet virkemiddel for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader (kontantstrømskatt) vil gjøre det tydelig at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene, det vil si at den ikke hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. En kontantstrømskatt har ikke en friinntekt fordi investeringskostnadene utgiftsføres løpende og umiddelbart, og ikke over tid. Det er dermed ikke noen utsettelse av fradrag som friinntekten skal kompensere for. Diskusjonen om hva som er riktig friinntektsrente, er dermed ikke lenger aktuell. Umiddelbar fradragsføring vil tilføre kraftforetakene betydelig likviditet ved at investeringsfradrag fremskyndes. Også foretak som går med underskudd, vil raskt få likviditetstilførsel ved investeringer siden negativ grunnrenteskatt (etter samordning mellom kraftverk som den skattepliktige eier) utbetales årlig. Dersom dagens eiere av kraftverk er likviditetsbegrenset, kan redusert kapitalbinding som følge av umiddelbar utgiftsføring bidra til at selskapene gjennomfører flere lønnsomme investeringer. En kontantstrømskatt er solid faglig fundert, noe som legger til rette for stabilitet og forutsigbarhet.

Forslaget om umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer anslås å gi et provenytap på 800 mill. kroner påløpt i 2021 som først bokføres i 2022. Kraftforetakenes likviditetsforbedring vil være tilsvarende. På lengre sikt øker skattebetalingene, som følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort. Over tid vil fremskyndingen av investeringsfradrag være provenynøytral, målt som nåverdi med en risikofri rente etter skatt. For selskap som verdsetter sikre skattefradrag med et felles risikojustert avkastningskrav, vil overgang til kontantstrømskatt fremstå som en vesentlig skattelettelse som forbedrer lønnsomheten i nye investeringer. Endringen kan gjennomføres uten store administrative konsekvenser for de skattepliktige og Skatteetaten.

Vannkraftnæringen mener at friinntektsrenten er for lav, og at dagens grunnrenteskatt derfor hemmer investeringer. Regjeringen har også omtalt en alternativ, periodisert grunnrenteskatt med et sjablongmessig risikotillegg i friinntektsrenten (på 4 prosentenheter) for nye investeringer, med et provenytap på anslagsvis 35 mill. kroner det første året.

Å øke friinntektsrenten også for allerede gjennomførte investeringer, vil ikke være målrettet for å legge til rette for nye investeringer. Det ville gitt et betydelig høyere provenytap på kort sikt (1,2 mrd. kroner), som først og fremst vil innebære en subsidie til eksisterende kraftverk, uten at det gir sterkere insentiver til å gjennomføre investeringer. Økt friinntektsrente med 4 prosentenheter vil innebære at det gis fradrag for 170 pst. av investeringskostnaden, mot 100 pst. i en nøytral skatt. Det vil innebære en risiko for at prosjekter som ikke er lønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt. Med et slikt påslag i friinntektsrenten vil diskusjonen om riktig nivå på friinntektsrenten bestå og skape usikkerhet om fremtidige rammebetingelser.

Punkt 7.2 i proposisjonen gir en beskrivelse av vannkraftnæringen, herunder potensialet for ny kraftproduksjon og behovet for reinvesteringer. Dagens skatteregler for vannkraftverk er beskrevet i proposisjonens punkt 7.3. Kraftskatteutvalgets forslag og høringsinstansenes innspill er oppsummert i proposisjonens punkt 7.4. Regjeringens vurderinger og forslag er beskrevet i proposisjonens punkt 7.5. Bakgrunn og prinsipper for skattesystemet er beskrevet i punkt 7.5.1. Punkt 7.5.2 gir en innføring i utforming av en nøytral grunnrenteskatt. Alternativet med økt friinntektsrente er omtalt i punkt 7.5.3. Forslaget om umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader (kontantstrømskatt) er nærmere beskrevet i punkt 7.5.4. Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget om umiddelbar utgiftsføring fremgår av proposisjonens punkt 7.6, mens forslag til ikrafttredelse fremgår av proposisjonens punkt 7.7.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 18-3 annet, tredje og niende ledd.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Dette innebærer at adgangen til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader i grunnlaget for grunnrenteskatt får virkning for investeringskostnader som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker behovet for et mer vekstvennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og sikre større kraftproduksjon. Flertallet støtter forslaget i Prop. 1 LS (2020–2021) om å endre grunnrenteskatten for vannkraftverk til kontantstrømskatt for nye investeringer som er provenynøytral i nåverdiforstand, og mener at det er viktig at effektene av omleggingen evalueres på et tidlig tidspunkt slik at behovet for eventuelle ytterligere forbedringer kan vurderes.

Flertallet slutter seg med dette til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt vil understreke at innføring av en kontantstrømskatt ikke må føre til at vertskommunene taper skatteinntekter som følge av denne omleggingen. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en løsning på dette innen revidert nasjonalbudsjett 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer har etterlyst forbedrede rammevilkår for vannkraftnæringen ved flere anledninger. Disse medlemmer foreslo så sent som i revidert nasjonalbudsjett i år en endring i friinntekten slik at det var de ekstraordinære inntektene som ble beskattet – ikke den ordinære inntekten. Det ble nedstemt. Disse medlemmer mener det haster med å få på plass en ordning som gjør at det kommer opprusting av eksisterende vannkraft, og vil derfor støtte denne omleggingen under forutsetning av at vertskommunene beholder samme inntektsnivå som i dag. På lik linje med at direkte utgiftsføring er et kraftfullt virkemiddel for petroleumssektoren vil omleggingen legge til rette for nye investeringer samt opprustning av gamle anlegg. Disse medlemmer vil likevel uttrykke bekymring for at nok en gang vil vertskommunene tape på regjeringens skattepolitikk. Disse medlemmer vil peke på at både LVK og Energi Norge er enige i at skattenivået skal videreføres på dagens nivå for vertskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennom flere år har foreslått justeringer i vannkraftbeskatningen i sine alternative statsbudsjett, som både ville gitt større insentiver til opprusting av kraftverk, og medført at en større del av kraftinntektene havnet hos kommuner og fylker i stedet for hos staten.

Disse medlemmer har lenge ment at renten for friinntekt bør heves for at grunnrenteskatten reelt sett skal være en skatt på grunnrenten som oppstår ved bruk av en begrenset naturressurs, og slik gi større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at de lokalsamfunn som avstår sine naturressurser til fellesskapet, også blir sittende igjen med en betydelig andel av verdiskapingen.

Disse medlemmer er kritiske til at det gjennom statsbudsjettet legges frem en ny modell for kontantstrømbeskatning for vannkraften som ikke har vært grundig utredet, og som var ukjent for både kraftbransjen, kommunesektoren og Stortinget frem til fremleggelsen av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener så omfattende endringer som dette innebærer, ikke burde foreslås uten en mer omfattende prosess i forkant.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne maksimumsreglene for eiendomsskatten på vannkraftanlegg, redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg, og øke naturressursskatten til kommunene. Dette er endringer som ville medført at en større del av verdiskapingen tilfalt lokalmiljøene der kraftproduksjonen faktisk skjer.

Disse medlemmer vil understreke at det raskt må vurderes nærmere hvordan konsekvensene av den nye kontantstrømmodellen slår ut, og at det kan bli nødvendig med justeringer i tråd med de prinsipper Senterpartiet står for.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bygging av nye vannkraftverk og utvidelser av eksisterende vannkraftverk kan føre til store uønskede naturinngrep og vil derfor gå imot å innføre en kontantstrømskatt som insentiverer til slike investeringer. Disse medlemmer er imidlertid positive til investeringer i opprustning av eksisterende vannkraftverk og mener at slike må gis anledning til umiddelbar utgiftsføring. Disse medlemmer viser til at Skatteloven per i dag ikke rommer en klar definisjon av «opprustning» av vannkraftverk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslå en kontantstrømbeskatning for vannkraft som er avgrenset til opprustning av eksisterende vannkraftverk.»

Sammendrag

I forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen for driftsåret 2020/2021 orienterte finansministeren om at han var innstilt på å foreslå en økning av reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget i statsbudsjettet for 2021. Som en oppfølgning av dette, jf. Prop. 99 S (2019–2020) punkt 3.2, fremmer departementet forslag om å øke det generelle fradraget fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 1 mill. kroner bokført og påløpt i 2021. Forslaget har ikke administrative konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 8-1 sjette ledd første og annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Det er til enhver tid mange norske arbeidstakere på arbeidsopphold i utlandet. Covid-19-pandemien har medført at en del av disse arbeidstakerne utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver (foretak hjemmehørende i utlandet), i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Arbeid som utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge for et utenlandsk foretak, etablerer begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Begrenset skatteplikt til Norge medfører at det utenlandske foretaket får plikt til å levere skattemelding, plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, samt bokførings-, regnskaps- og revisjonsplikt etter gjeldende norske regler.

Etter departementets vurdering bør ikke utenlandske foretak få begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien. Departementet viser til at pandemien har skapt en ekstraordinær situasjon med stor usikkerhet. Ordningen med hjemmekontor i Norge for utenlandsk arbeidsgiver er i disse tilfellene midlertidig, og en konsekvens av forhold som ligger utenfor arbeidsgiverens kontroll. Rapporteringsforpliktelsene som oppstår ved etablering av begrenset skatteplikt, vil dessuten oppleves byrdefulle for de utenlandske foretakene.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for slike tilfeller. Departementet foreslår å regulere unntaket i en midlertidig lovbestemmelse, gjeldende for inntektsåret 2020, med forskriftshjemmel som gir mulighet til å forlenge unntaket til inntektsåret 2021, dersom det er behov for det.

Departementet foreslår videre å avgrense lovbestemmelsen slik at unntaket omfatter virksomhet som utøves mv. i Norge som følge av covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd i Norge. En slik avgrensning innebærer at unntaket vil favne forholdsvis vidt ved at både selvvalgt opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv., vil kvalifisere for unntaket.

Begrensningen om at virksomheten under «ordinære omstendigheter» ikke ville blitt utøvd i Norge, innebærer at unntaket ikke får anvendelse hvis den aktuelle virksomheten ville blitt utøvd i Norge uavhengig av pandemien. Det vil for eksempel gjelde utenlandske foretak som har hatt arbeidstakere arbeidende fra Norge over en viss tid også forut for pandemien. Begrensningen er ikke ment å omfatte innvilgelse av kortvarig bruk av hjemmekontor i Norge forut for pandemien, for eksempel i forbindelse med norske ansattes ferieavvikling i Norge.

Forslaget anses å ha ubetydelige administrative og økonomiske konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 2-3 nytt femte ledd.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Ved merverdiavgiftsreformen som trådte i kraft 1. juli 2001, ble det innført en generell merverdiavgiftsplikt for omsetning og uttak av tjenester. Omsetning og formidling av helsetjenester ble likevel unntatt fra loven, og fra 2003 omfattet unntaket også helserelaterte tjenester (alternativ behandling). Unntaket for helsetjenester ble først og fremst begrunnet med at slike tjenester i det vesentlige er helt eller delvis finansiert av det offentlige, slik at det i liten grad betales markedsvederlag som kan ilegges merverdiavgift. Unntaket for helserelaterte tjenester ble begrunnet i at enkelte slike behandlingsformer har en viss «naturlig relasjon» til helse, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002–2003) Skatte- og avgiftsopplegget 2003 – lovendringer punkt 10.6.2. I dag er alternativ behandling unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-3, selv om slike tjenester betales fullt ut av brukerne selv og slik sett er godt egnet for merverdiavgiftsplikt.

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 om alternativ behandling. Omsetning og formidling av alle typer alternativ behandling blir dermed i utgangspunktet avgiftspliktig. Unntaket for helsetjenester i § 3-2 vil kunne innebære at enkelte typer alternativ behandling blir unntatt når de ytes av autorisert helsepersonell. Det foreslås derfor at det ikke skal oppstå avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Dagens unntak innebærer at prisene på alternativ behandling relativt sett er lavere enn prisene for varer og tjenester ellers som ilegges merverdiavgift. Med forslaget vil slike tjenester avgiftslegges på lik linje med andre varer og tjenester. Det vil medføre at slike tjenester blir noe dyrere for forbrukere, som igjen kan ha konsekvenser for tilbydere ved at etterspørselen reduseres. Det er slik merverdiavgiften fungerer for andre varer og tjenester som i dag er avgiftspliktige.

Forslaget antas å øke merverdiavgiftsinntektene med om lag 250 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført i 2021. Avgiftsplikt vil medføre økte administrative byrder for aktørene som blir avgiftspliktige. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten.

Det foreslås at endringen skal tre i kraft 1. januar 2021. Regjeringen har til vurdering om enkelte nye personellgrupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven, herunder osteopater og naprapater. I påvente av avklaring av dette foreslår departementet at forslaget for osteopater og naprapater først gjøres gjeldende for tjenester som omsettes eller formidles fra og med 1. juli 2021.

Departementet viser til forslaget til tredje ledd i merverdiavgiftsloven § 3-2 og forslaget om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å gjennomføre en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurderingen er fullført skal merverdiavgiftsunntaket videreføres til 1. oktober 2021, med et provenytap på 26,5 mill. kroner påløpt og bokført.

Flertallet viser videre til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) og anmodningsforslag nr. 165 vedtatt i Stortinget 3. desember 2020.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven skal del II lyde:

Loven trer i kraft 1. januar 2021. Loven gjelder bare for alternativ behandling i form av osteopati og naprapati som omsettes eller formidles fra og med 1. juli 2021 og for akupunktur som omsettes og formidles fra og med 1. oktober 2021.»

Flertallet slutter seg til regjeringens lovforslag med denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det kan være yrkesgrupper som i dag regnes som alternative behandlere, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt slutter seg til regjeringens lovforslag.

Disse medlemmer viser til at en innstramming overfor dem som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling, bør ledsages av en avgrensning mot alternativ behandling for helsepersonell. Videre viser disse medlemmer til at det er kjent at en del helsepersonell har alternativ behandling som en del av sin yrkesutøvelse. En jordmor kan for eksempel tilby akupunktur. I slike tilfeller må det utredes hvilke praksiser som bør defineres som alternativ behandling og dermed som momspliktige tjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på alternativ behandling er omstridt, og at mange høringsinnspill til statsbudsjettet for 2021 hadde sterke motforestillinger mot endringen. Disse medlemmer mener forslaget er mangelfullt utredet og at endringen derfor bør utsettes til det er gjennomført en grundig og helhetlig vurdering av Lov om alternativ behandling med tilhørende forskrifter inkludert registerordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader til helsebudsjettet, Innst. 11 S (2020–2021), og forslag fremmet ved behandling av Innst. 2 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å innføre full merverdiavgift på alternativ behandling. Dette medlem foreslår å redusere denne til lav sats 6 pst. Dette fordi dette er virksomheter som har lavt fotavtrykk og som kan være viktig for enkelte menneskers trivsel.

Sammendrag

Ved merverdiavgiftsreformen som trådte i kraft 1. juli 2001, ble det innført en generell merverdiavgiftsplikt for omsetning og uttak av tjenester. Omsetning og formidling av helsetjenester ble imidlertid unntatt fra loven. Unntaket ble først og fremst begrunnet med at slike tjenester i det vesentlige er helt eller delvis finansiert av det offentlige, og at det dermed i liten grad betales markedsvederlag som kan ilegges merverdiavgift.

Regjeringen foreslår at omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling bare skal unntas fra loven når inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige. På tannhelseområdet, hvor det normalt ikke er offentlig finansiering for voksne (over 18 år), foreslås det ikke oppstilt vilkår om offentlig finansiering for å omfattes av unntaket.

Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattes i dag av unntaket for helsetjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-2, selv om slike tjenester betales fullt ut av pasientene selv og slik sett er godt egnet for merverdiavgiftsplikt. Departementet mener det ligger vel til rette for å avgiftsbelegge denne type tjenester i samsvar med hovedprinsippet i merverdiavgiftsloven om avgiftsplikt på tjenester.

Dagens unntak innebærer at prisene på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling relativt sett er lavere enn varer og tjenester ellers som ilegges merverdiavgift. Det bidrar til å vri forbruket i retning av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Med forslaget vil slike tjenester avgiftslegges på lik linje med andre varer og tjenester. Noe dyrere tjenester for forbrukerne kan redusere etterspørselen av slike tjenester.

Forslaget antas å øke merverdiavgiftsinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2021. Avgiftsplikt vil medføre økte administrative byrder for aktørene som blir avgiftspliktige. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten.

Departementet viser til forslaget til annet ledd i merverdiavgiftsloven § 3-2 om unntak fra loven for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil utrede muligheten for å la selvstendig næringsdrivende og småbedrifter betale skatter og avgifter etterskuddsvis. Regjeringen foreslår nå å bedre de næringsdrivendes likviditetssituasjon ved å justere forfall for betaling av forskuddsskatten.

For å redusere risikoen for tapte skatteinntekter er det et prinsipp at skatt i størst mulig grad skal betales samtidig med opptjeningen av inntekten. For personlige skattytere ivaretas dette prinsippet ved at arbeidsgiver foretar forskuddstrekk ved utbetaling av lønn, og ved at selvstendig næringsdrivende selv betaler forskuddsskatt i fire terminer i inntektsåret.

Regjeringen mener det er viktig å fastholde prinsippet om at skatten i størst mulig grad skal betales samtidig med opptjening av inntekten. Samtidig kan det anføres at dagens ordning, hvor forskuddsskatten for personlige skattytere forfaller i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november, innebærer at forskuddsskatten for andre og fjerde termin forfaller tidligere enn dette prinsippet tilsier. For disse to terminene forfaller forskuddsskatten midtveis i terminen, mens forskuddsskatten for første og tredje termin forfaller i den siste måneden før utløpet av terminen.

Regjeringen foreslår derfor at personlige skattytere som skal betale forskuddsskatt, skal kunne betale andre og fjerde termin én måned senere enn i dag. Forslaget antas å bedre den forskuddspliktiges likviditetssituasjon som følge av at inntekt i større grad vil være opptjent når skatten forfaller til betaling.

Forslaget ble sendt på høring 16. juni 2020 med høringsfrist 10. august 2020. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget. Den norske tannlegeforening, Finans Norge, Revisorforeningen, Skattedirektoratet og Økonomiforbundet støtter forslaget.

Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse foreslått en endring også i skattebetalingsloven § 10-20 første ledd annet punktum. Etter bestemmelsen forfaller forskuddsskatt på under 2 000 kroner i sin helhet 15. mai, dvs. samtidig med dagens forfall for andre termin forskuddsskatt. Etter Skattedirektoratets vurdering tilsier hensynet til symmetri og et enklere regelverk at også forfallet for krav under 2 000 kroner flyttes til 15. juni, slik at forfallet for disse kravene sammenfaller med forfallet for andre termin. Departementet foreslår å følge opp forslaget.

Forslagene vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser. En utsettelse av termininnbetalingene for andre og fjerde termin vil gi et anslått rentetap for staten på om lag 15 mill. kroner.

Departementet gjør også oppmerksom på at Skattedirektoratet vil endre praksis slik at det vil være mulig å søke om avvikende forfallsterminer for enkelte grupper skattepliktige som normalt får utbetalt sine inntekter lenge etter at forskuddsskatten forfaller. Dette vil blant annet gjelde for mange forfattere. Det vil være mulig å søke om slik endring for forskuddsskatt som skrives ut for inntektsåret 2021. Denne praksisendringen kan gjennomføres uten endringer i regelverket.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 10-20 første ledd første og annet punktum. Endringene foreslås gitt virkning for forskuddsskatt som skrives ut fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

OTP-loven, som trådte i kraft i 2006, pålegger de fleste foretak å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere med tjenestepensjonsordning rapporterer i dag opplysninger om hver enkelt ansatt til den tjenestepensjonsinnretning de har inngått avtale med, jf. forsikringsavtaleloven § 13-1 a. I rapporteringen skjer det i dag feilrapporteringer som kan medføre at det spares mindre til pensjon enn det arbeidsgiver er forpliktet til etter OTP-loven. Inntektsopplysninger til det offentlige rapporteres også gjennom a-meldingen. Det er blant annet gjennom Finans Norge ytret ønske om å gjenbruke opplysninger fra a-ordningen til ajourhold av tjenestepensjon.

På oppdrag fra Finansdepartementet utredet Skatteetaten høsten 2019 løsninger for hvordan opplysninger som er innrapportert gjennom a-meldingen, kan gjenbrukes av pensjonsinnretningene til bruk for obligatorisk tjenestepensjon. I Skattedirektoratets rapport fra november 2019 foreslås en løsning der arbeidsgivers allerede innrapporterte opplysninger om inntekt og arbeidsforhold deles med pensjonsinnretningene fra henholdsvis Skatteetaten og Nav.

Om tilsynsordningen fattet Stortinget 10. april 2018, ved behandlingen av Dokument 8:101 S (2017–2018) og den tilhørende Innst. 197 S (2017–2018), følgende anmodningsvedtak nr. 596:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.»

Tilsynsmyndigheten etter OTP-loven er i dag lagt til Finanstilsynet. Etter OTP-loven kan Finanstilsynet pålegge arbeidsgivere å etablere pensjonsordning, men dagens tilsynsordning legger ikke opp til en aktiv kontroll av om virksomhetene etablerer og opprettholder en tjenestepensjonsordning. Dagens oppfølging er kun basert på konkrete tips og henvendelser. Tipsene følges opp ved at Finanstilsynet henvender seg til foretaket med krav om å få utdelt opplysninger, og eventuelt utsteder varsel om pålegg. Saksgangen er basert på dokumentutveksling (i papirform). Tilsynsmyndigheten mangler i dag direkte tilgang til opplysninger om hvilke arbeidsgivere som til enhver tid har en avtale om tjenestepensjonsordning.

Manglende etablering av pensjonsordning blir ofte avdekket som ledd i de kommunale skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll. Denne oppgaven vil bli overført til Skatteetaten fra 1. november 2020, og Finansdepartementet ba derfor Skatteetaten om å utrede muligheten for å flytte tilsynet med arbeidsgiveres plikt til å etablere og opprettholde pensjonsordning etter OTP-loven fra Finanstilsynet til Skatteetaten. I Skattedirektoratets rapport fra februar 2020 anbefales det at tilsynet med arbeidsgivernes plikt til å opprette pensjonsordning etter OTP-loven, flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten.

Finansdepartementet foreslår lovendringer som åpner for at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med private pensjonsinnretninger til bruk i deres arbeid med ajourhold og oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon.

Formålet med forslaget er å forenkle rapporteringspliktene for arbeidsgivere ved at de ikke lenger vil ha behov for å rapportere de samme inntektsopplysningene til pensjonsinnretningene de har avtale med. Det vil videre forenkle innhentingen av opplysninger til pensjonsinnretningene og bedre kvaliteten på opplysningene de benytter i beregningen av tjenestepensjon.

For å sikre at opplysningene deles med de rette pensjonsinnretningene, foreslås det at arbeidsgivere i a-meldingen skal rapportere hvilken pensjonsinnretning det er inngått avtale med. Denne opplysningen vil også være nyttig i arbeidsgiveravgiftskontrollen og i tilsynet med at arbeidsgiverne har opprettet pensjonsordning.

Det foreslås også en harmonisering i bestemmelsen i skatteforvaltningsloven som regulerer utlevering av opplysninger til private pensjonsinnretninger.

Det vises til forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 3-6 annet ledd og nytt tredje ledd og lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) § 7.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. januar 2021.

Departementet foreslår videre at tilsynet med at arbeidsgivere oppretter pensjonsordning i samsvar med OTP-loven flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten, og at Skatteetaten får adgang til å gi pålegg og ilegge tvangsmulkt der arbeidsgiver ikke har oppfylt plikten til å opprette pensjonsordning. Dette legger til rette for et mer aktivt tilsyn og at flere arbeidsgivere vil opprette pensjonsordninger for sine ansatte. Det foreslås også noen mindre endringer i andre bestemmelser som har naturlig sammenheng med disse lovforslagene.

Det vises til forslag til endringer i OTP-loven § 2 fjerde ledd og OTP-loven § 8 og forslag om å oppheve folketrygdloven § 24-4 og gjeldende OTP-loven § 7.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. juni 2021.

Forslagene vil innebære forenklinger for arbeidsgivere og pensjonsinnretninger, og bedre kvalitet på opplysninger som brukes for å beregne arbeidstakernes pensjon. Ved gjennomføring av de foreslåtte regelverksendringene vil det kreves systemtilpasninger og investeringer hos Skatteetaten, Nav og de rapporteringspliktige. Forslagene innebærer etter departementets vurdering ikke vesentlige personvernkonsekvenser.

Forslaget om deling av inntektsopplysninger med pensjonsinnretningene må ses i sammenheng med Arbeids- og sosialdepartementets høringsforslag om deling av opplysninger om arbeidsforhold fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). For å oppnå de forenklingene som omtales i denne proposisjonen, vil pensjonsinnretningene ha behov for opplysninger både om arbeidsforhold fra Nav og inntektsopplysninger fra Skatteetaten. Arbeids- og sosialdepartementets høringsforslag vil øke kvaliteten på opplysningene i Aa-registeret, noe som igjen har stor betydning for kvaliteten på opplysningene i a-ordningen, uten at dette omtales nærmere i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Finansdepartementet foreslår å innføre opplysningsplikt om tildelte opsjoner i arbeidsforhold i små oppstartsselskap og en tilhørende enkel rapporteringsløsning. Formålet med forslaget er blant annet å kunne få informasjon om hvor mange bedrifter som benytter seg av den gunstige opsjonsordningen, og i hvilket omfang. Det vil gi bedre grunnlag for å anslå virkningene av gjeldende ordning og av mulige forbedringer og utvidelser. Samtidig er forslaget viktig for at Skatteetaten skal kunne overholde pliktene som støttegiver etter statsstøtteregelverket.

Det vises til forslag til skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd ny bokstav h.

Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Skatteetaten. Små oppstartsselskap må etter forslaget rapportere opplysninger om tildelte opsjoner til Skatteetaten. Dette er imidlertid opplysninger de allerede er pliktige til å registrere og oppbevare, og hvor plikten er knyttet til en gunstig og frivillig skatteordning.

Det foreslås at den nye opplysningsplikten trer i kraft 1. januar 2021, men slik at det ved første innrapportering skal gis opplysninger om alle opsjoner tildelt under ordningen fra 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Finansdepartementet foreslår at utleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd skal innrapporteres gjennom a-meldingen. Elektronisk rapportering gjennom a-meldingen vil være forenklende for arbeidsgiverne og ressursbesparende for Skatteetaten. Departementet foreslår at skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd endres slik at det fremgår at arbeidsgiverne har en plikt til å levere opplysninger om utleggstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.

I en overgangsperiode kan det være behov for å unnta enkelte trekkpliktige fra plikten til å levere opplysninger om utleggstrekk etter reglene i a-opplysningsloven. Departementet foreslår derfor at det gis en forskriftshjemmel i § 14-5 fjerde ledd som åpner for at det kan gis forskrift om slikt unntak for bestemte trekkpliktige.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 14-5 annet og fjerde ledd.

Departementet foreslår videre endringer i a-opplysningsloven slik at utleggstrekk omfattes av formålsbestemmelsen, rapporteringsplikten og tilgangsbestemmelsen.

Det vises til forslag til endringer i a-opplysningsloven §§ 1, 3 og 8.

Forslaget har ikke vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Forslaget innebærer ikke en utvidelse av opplysningsplikten og har ikke vesentlige personvernkonsekvenser.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2021, med virkning for rapportering fra og med januar 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Skatteloven § 2-3 fjerde ledd gir hjemmel for kildeskatt på pensjon mv. Bestemmelsen viser blant annet til skatteloven § 5-42 bokstav b.

Ved endringslov 20. desember 2019 nr. 94 ble skatteplikt og fradragsrett for regelmessig personlig understøttelse opphevet. Endringen innebar at tidligere § 5-42 bokstav a ble opphevet, og at tidligere bokstav b ble bokstav a.

Ved en inkurie er henvisningen i § 2-3 fjerde ledd ikke endret. Departementet foreslår at feilen rettes.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 2-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Skatteforvaltningsloven kapittel 2 slår fast hvem som er skattemyndighet etter loven. Etter skatteforvaltningsloven § 2-13 kan departementet gi forskrift om at andre organer enn de som er nevnt i lovens kapittel 2, kan utøve myndighet etter loven. I skatteforvaltningsforskriften kapittel 2 er det gitt regler om at fylkesmannen, Arbeids- og velferdsetaten, Garantikassen for fiskere, Statens vegvesen og tollregionen skal utøve myndighet etter loven i visse saker. Organene som får myndighet etter denne bestemmelsen, vil ikke være skattemyndigheter etter loven. Det kan være behov for å gjøre unntak fra skatteforvaltningslovens saksbehandlingsregler for å tilpasse regelverket til disse organenes saksbehandling. Departementet foreslår å endre skatteforvaltningsloven § 2-13 for å presisere at når et organ gis myndighet etter loven, kan det gis forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde, herunder gjøres unntak fra skatteforvaltningslovens regler. Etter departementets oppfatning er dette i samsvar med det som var hensikten ved innføringen av bestemmelsen. Departementet legger til grunn at tollmyndighetene fremdeles skal følge skatteforvaltningsloven når de utøver myndighet etter loven.

Departementet viser til forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 2-13. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Med virkning fra 1. juli 2020 ble veibruksavgift på drivstoff endret til også å omfatte biodiesel, se Prop. 1 LS (2019–2020) og Innst. 3 S (2019–2020). Fra samme tidspunkt ble merkeordningen for mineralsk diesel som benyttes til annet enn veibruk, utvidet til også å omfatte biodiesel. Ordningen, som gir adgang til å etterberegne avgift ved urettmessig bruk av merket olje, er nærmere regulert i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

I skattebetalingsloven § 14-11 er det gitt regler om stansing av kjøretøy ved manglende betaling av motorvognavgifter, herunder avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje. Videre er det i skattebetalingsloven § 16-41 gitt regler om ansvar for bruker av motorkjøretøy ved urettmessig bruk av merket olje. Utvidelsen av veibruksavgiften gjør det nødvendig å oppdatere disse bestemmelsene til også å omfatte biodiesel.

Departementet viser til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 14-11 og § 16-41. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

I brevet fra finansministeren av 30. oktober 2020 om korrigering av feil/unøyaktigheter i proposisjonen hitsettes fra side 2:

«I proposisjonsteksten foreslås her å tilføye ‘kraftanlegg’ i angivelsen av hvilke typer anlegg der ‘arbeidsmaskinar’ mv. skal inkluderes i skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Forslaget er ment å være en oppretting av en feil, men beror på en misforståelse. Det vises her til at eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg er regulert i skatteloven kapittel 18, gjennom henvisning i eigedomsskattelova § 8 B-1. Disse reglene ble ikke endret i forbindelse med innføring av fritak for eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner. Det vil derfor være feil å endre regelen i eigedomsskattelova § 4. Jeg ber om at forslaget ikke vedtas.»

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Rødt, tilrår på denne bakgrunn ingen lovendring i eigedomsskattelova § 4.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader om kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner under kapittel 12.3 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknader og forslag med bl.a. endringer i eigedomsskattelova § 4 i punkt 12.3 nedenfor i denne innstillingen.