Sammendrag
Regjeringen er opptatt
av å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting
og foreslår å innføre kildeskatt på noen typer betalinger som gjøres til
lavskatteland. Disse betalingene anses å innebære særlig stor risiko
for overskuddsflytting. Overskuddsflytting er disposisjoner som
reduserer et selskaps skattebelastning i et land, men som i liten
grad påvirker selskapets investeringer og virksomhet i det aktuelle
landet. Gjennom overskuddsflytting kan multinasjonale konsern flytte
skattbart overskudd fra konsernselskap i land med høy skattesats,
til konsernselskap i land med lavere eller ingen beskatning, typisk
gjennom gjeldsforskyvning eller skattemotivert prising av interne
transaksjoner. Denne typen aggressiv skatteplanlegging har ledet
til flere internasjonale initiativ.
Skatteutvalget foreslo
i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi innføring
av kildeskatt på renter og royalty mv. som et av flere tiltak mot overskuddsflytting.
I perioden fra 2013
til 2015 gjennomførte OECD og G20-landene et felles prosjekt, Base
Erosion and Profit Shifting (BEPS-prosjektet), som har til formål
å styrke internasjonale og nasjonale regler for å motvirke overskuddsflytting
og uthuling av skattegrunnlag. For tiden pågår et arbeid i OECD/G20-landenes
Inclusive Framework, som tar sikte på å finne konsensusbaserte løsninger
på skattemessige problemstillinger i en digitalisert økonomi.
I tillegg til å
bidra i det internasjonale arbeidet med tiltak mot overskuddsflytting
bør Norge ha effektive tiltak i den nasjonale lovgivningen. På denne
bakgrunn foreslår regjeringen å innføre en kildeskatt på 15 pst.
på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger
for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten skal omfatte
-
i) renter av gjeld
til nærstående foretak i lavskatteland, og
-
ii) vederlag til
nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til
å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.
Hovedformålet
med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer
ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående
foretak i lavskatteland. Reglene har også til formål å motvirke
at inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers
hånd. Reglene vil derfor også motvirke at Norge brukes som gjennomstrømningsland
for slike betalinger. Ved å motvirke overskuddsflytting vil forslaget
kunne gi en mer rettferdig konkurransesituasjon mellom internasjonale
konsern og foretak som har hele sin aktivitet i Norge. Det er først
og fremst foretak med grenseoverskridende aktivitet som kan benytte
ulike teknikker for å flytte overskudd til land med lavere skattesatser.
Forslaget innebærer
at det skal ilegges kildeskatt på rente-, royalty- og leiebetalinger
for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende
i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende
i lavskatteland.
Definisjonen av
renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de
avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. De fysiske
eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy,
rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt
i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til lovlige
eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås
unntatt fra kildeskatteplikt.
Med nærstående foretak
menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier
eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 pst.
Avgrensningen til
betalinger til nærstående foretak er begrunnet i at risikoen for
overskuddsflytting er særlig stor i slike tilfeller. I tillegg har
en slik avgrensning klare administrative fordeler for de trekkpliktige
foretakene som skal vurdere skatteplikten.
Også avgrensningen
til betalinger til lavskatteland er begrunnet i at regjeringen ønsker
å målrette forslaget mot de tilfellene der risikoen for overskuddsflytting
er størst.
For å sikre at reglene
om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen
at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell
økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt.
Adgangen til å ilegge
kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser
om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med
andre land.
Det foreslås at
kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og
royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk.
Etter forslaget skal den skattepliktige ikke pålegges å levere skattemelding.
Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Det legges opp
til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen,
samt at den skattepliktige skal ha adgang til å søke om refusjon av
for mye betalt skatt.
Regjeringen foreslår
at reglene trer i kraft 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes
av de foreslåtte kildeskattereglene, og som er innvunnet etter ikrafttredelsestidspunktet,
skal ilegges kildeskatt. Det er anslått at kildeskatten på renter,
royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler vil gi en
påløpt og bokført provenyøkning på 245 mill. kroner i 2021.
Departementet foreslår
at en generell hjemmel for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger
for visse fysiske eiendeler inntas i skatteloven § 2-3. Den nærmere
reguleringen av skatteobjektene, og hvilke betalinger som er omfattet
av kildeskatteplikten, foreslås inntatt i nye bestemmelser i skatteloven
§§ 10-80 til 10-82.
Departementet viser
til forslag til endringer i:
-
skatteloven § 2-3
første ledd, § 5-20 første ledd, og til ny §§ 10-80, 10-81 og 10-82,
-
skattebetalingsloven
§ 1-1 annet ledd og til ny §§ 5-4b, 10-14 og 16-22,
-
skatteforvaltningsloven
§ 8-2 første ledd, § 8-8 nytt fjerde ledd, § 9-1 tredje ledd, § 9-2
annet ledd, § 9-4 første ledd og § 9-6 annet ledd, og
-
forslag til stortingsvedtak
om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 § 3-5 femte
ledd.
I tillegg
vil departementet gjøre nødvendige endringer i forskrift til skatteforvaltningsloven.