12.3 Eiendomsskatt
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker
at Stortinget vedtok en kompensasjonsordning begrenset oppad til
500 mill. kroner, som kompensasjon til kommunene for at adgangen
til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner
bortfalt fra 2019. Disse
medlemmer viser til at regjeringen «etter en samlet vurdering»
i forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår å redusere den samlede kompensasjonen
til 300 mill. kroner (Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
s. 32). Disse
medlemmer påpeker at dette er et brudd på den lovnad som ble
gitt til kommunene da endringen ble gjort.
Disse medlemmer viser til
at kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr
og installasjoner bør innebære full kompensasjon til kommunene for
tapte inntekter. Disse medlemmer presiserer
for øvrig at Senterpartiet var imot endringen som førte til at det
er behov for kompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at kommunene
har mistet skatteinntekter som følge av endringen i eiendomsskatten
som fjernet anledningen til å skattlegge verk og bruk, og at regjeringens
kompensasjon for bortfallet av skatteinntekter både er for lav og
lavere enn forespeilet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«I
I lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:
§ 3 bokstav c
skal lyde:
Berre på verk og
bruk i heile kommunen, eller
§ 3 bokstav d
skal lyde:
Berre på verk og
bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller
§ 3 bokstav g
skal lyde:
Faste eigedomar
i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.
§ 4 annet ledd
skal lyde:
Til faste eigedomar
vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke
som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter,
bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom.
Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk,
skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær,
saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk,
losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar
og anlegg skal reknast med saman med verket eller bruket når dei
høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle
og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast
med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom
vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager,
hotell, serveringsstad med vidare.
§ 4 tredje ledd
skal lyde:
Flytande anlegg
i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar
vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har
vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret.
Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert
i kommunen 1. januar i skatteåret.
§ 8 A-2 første
ledd skal lyde:
Verdet av eigedomen
skal setjast til det beløp ein må gå frå at eigedomen etter si innretning,
brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege
salstilhøve ved fritt sal.
§ 8 A-2 annet
ledd skal lyde:
Ved taksering av
fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskinar
og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet
med anlegget. Arbeidsmaskinar med tilhøyrsle og liknande, som ikkje
er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med.
§ 12 ny bokstav
e skal lyde:
-
e) Verk og bruk i område som ikkje
er utbygd på byvis, jf. § 4, andre leden, andre og tredje punktum.
Endelig oppheves
overgangsregel til lov 19. desember 2017 nr. 118 vedrørende gradvis
utfasing.
II
Endringene under
I trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret
2022.»