Søk

Innhold

2. Pasienten som aktiv deltaker

2.1 Sammendrag

I pasientens helsetjeneste mottar pasientene helse- og omsorgstjenester av god kvalitet når de trenger det, uavhengig av hvor de bor i landet eller hvem de er. Det er pasienten som er ekspert på egen tilstand og livssituasjon. Denne kompetansen må nyttiggjøres bedre enn i dag. Det er lett å undervurdere pasientens evne til å mestre egen tilstand. Regjeringen vil derfor gjøre det enklere for pasientene å delta i beslutninger om egen helse og sikre at pasientens stemme blir hørt i utviklingen av tjenestene. Regjeringen vil følge tre hovedstrategier for å oppnå dette:

  • heve helsekompetansen i befolkningen

  • involvere pasienter og pårørende i beslutninger på individ- og systemnivå

  • gjøre kommunikasjonen med pasienten mer tilgjengelig og lettere å forstå

Regjeringen vil:

  • legge til rette for at pasienten kan være en aktiv deltaker i beslutninger om egen helse og i utviklingen av helsetjenestene

  • øke bruken av skjermtolking i spesialisthelsetjenesten

  • arbeide for å heve helsekompetansen i befolkningen

  • at tjenesten skal bruke klart språk i kommunikasjonen med pasientene

  • bidra til bedre pasient- og pårørendeopplæring gjennom en revidering av lærings- og mestringstjenestene

  • at innbyggerne skal få tilgang til flere digitale innbyggertjenester

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at pasienten bør være en aktiv deltaker i eget pasientforløp. Det er pasienten som er ekspert på egen tilstand og livssituasjon, og komiteen mener denne kompetansen må nyttiggjøres bedre enn i dag.

Komiteen viser til målet om å øke helsekompetansen i befolkningen. Helsetjenesten må ta hensyn til pasientenes helsekompetanse i sin utvikling av tjenester. Det skal være enkelt for pasienter, brukere og pårørende å finne frem til riktig tilbud, og tilbudet skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og livssituasjon.

Komiteen er enig i at økt kompetanse og kunnskap om egen helse er viktig, men vil understreke at helsetjenesten har et lovfestet ansvar til å gi pasienter hjelp etter behov, uansett hvilken «helsekompetanse» pasientene har.

Komiteen viser til at mange pasienter og pårørende opplever at det er vanskelig å forstå informasjon fra helsetjenesten. Det kan føre til misforståelser som resulterer i at pasienten går glipp av viktig informasjon om egen helsetilstand. Komiteen viser til at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å iverksette tiltak for å gjøre innkallinger til time og informasjon om rett til helsehjelp enklere å forstå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen vil gjøre det enklere for pasienten å delta i beslutninger om egen helse og sikre at pasientens stemme blir hørt i utviklingen av tjenestene. Et av tiltakene er å bidra til pasient- og pårørendeopplæring gjennom en revidering av lærings- og mestringstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mennesker med funksjonsnedsettelser kommer dårligere ut enn befolkningen for øvrig både for fysisk og psykisk helse, samt tannhelse. Helsen til mennesker med utviklingshemning er dårligere, og helsetjenestene er ofte ikke tilrettelagt for dem. Unge med funksjonsnedsettelse opplever også fordommer fra helsevesenet når det gjelder seksuell helse, og personer med utviklingshemninger får lite informasjon om seksuell og reproduktiv helse. Dette kan gjøre dem mer utsatt for overgrep. Manglende tolking og annen tilrettelegging av kommunikasjon hindrer pasienter i å gi fritt og informert samtykke. Helsepersonell har ofte ikke den nødvendige kompetansen om bestemte behov knyttet til funksjonshemninger. Det gjør tilgangen til akutte tjenester problematisk, og fører ofte til for sen og feil behandling. Disse medlemmer mener det er viktig at personer med funksjonsnedsettelser får nødvendig informasjon om seksuell og reproduktiv helse, og ber om at regjeringen kartlegger barrierer for mennesker med funksjonsnedsettelser i møtet med helsevesenet.

Disse medlemmer viser til nasjonal strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. I strategien står det at tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste, som er regjeringens uttalte mål for helsetjenesten. Befolkningen skal få kompetanse til å navigere seg frem til rett tilbud og velge riktig. Disse medlemmer mener at økt helsekompetanse må handle om å øke kompetansen og forståelsen i befolkningen som helhet når det gjeder å ta vare på egen helse, egenmestring og egenbehandling, få trygghet i hva som er normale plager og få kunnskap slik at man kan treffe sunne livsstilsvalg. Kampanjer som hjerneslagskampanjen «Prate, Smile, Løfte» er eksempel på et godt tiltak for å øke helsekompetansen i befolkningen. Disse medlemmer mener at økt helsekompetanse ikke må handle om å lære opp pasienter til å velge riktig, til å «navigere» og finne fram til rett tilbud, i et system der man ser på pasienter som kunder i et helsemarked. Disse medlemmer viser til at det er et overordnet mål for helsetjenesten at helsetilbud skal gis etter behov, og at folk skal få likeverdig tilgang til helsetjeneste uavhengig av bakgrunn, og det må også gjelde uavhengig av såkalt helsekompetanse.

Disse medlemmer viser til at regjeringens krav om fastlegeattest ved fravær i videregående er et tiltak som virker imot å øke helsekompetansen i befolkningen, ved å lære opp en hel ungdomsgenerasjon til å oppsøke fastlege selv om det ikke er medisinsk behov for det.

Forrige kapittel
Neste kapittel