10.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til kapitlet
om forbrukerutfordringer på kredittmarkedet. Komiteen deler regjeringens
bekymring over veksten i markedet for usikre forbrukslån. Det er
også bekymringsfullt at utviklingen i inkassosaker tyder på at stadig
flere forbrukere får problemer med tilbakebetaling. Komiteen registrerer
at utviklingen de siste to årene viser en klar økning i forbrukslån
som går til inkasso. De med flest forbrukslån til inkasso er unge
mennesker i aldersgruppen 25–30 år.
Komiteen viser til at det
i senere tid er iverksatt tiltak på finansområdet for å løse dette
problemet. Eksempler på tiltak er forbrukslånsforskriften og gjeldsregisteret
fra i år.
Komiteen merker seg at innstramming
av reglene for kredittmarkedsføring foreløpig ikke har resultert i
mindre markedsføring. Komiteen viser
til at regjeringen i 2017 sendte ut på høring forslag til ny finansavtalelov.
Arbeid med ny finansavtalelov pågår fortsatt, og regjeringen varsler
at de vil se nærmere på om det er behov for strengere regler for
markedsføring av kreditt.
Komiteen mener det er særdeles
viktig med effektive tiltak for å stagnere utviklingen av usunn
og uforsvarlig høy forbruksgjeld blant nordmenn. Komiteen viser til at regjeringen
presenterer ulike tiltak i meldingen med sikte på å verne forbrukere
på kredittmarkedet og forebygge gjeldsproblemer.
Komiteen støtter opp under
tiltak som skal bidra til å dempe kredittveksten, og vil i den anledning
anmode regjeringen til å prioritere arbeidet med ny finansavtalelov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til Prop. 87 L (2016–2017), Innst. 356 L (2016–2017) om gjeldsinformasjonsloven,
som Stortinget vedtok i 2017. Disse medlemmer mener gjeldsinformasjonsordningen
er et viktig grep som vil bidra til å begrense gjeldsproblemene
i private hushold. Disse
medlemmer vil understreke at bankene må utvise mer ansvarlighet
og ikke godkjenne forbrukslån til personer som har høy gjeld fra
før. Disse medlemmer er
glad for at gjeldsregisteret er i drift, og mener det er viktig
å høste erfaringene fra registeret og videreutvikle det.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med ny finansavtalelov klargjøre långiveres
plikt til å innhente gjeldsopplysninger.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i tillegg til de tiltakene regjeringen har gjort for
å dempe veksten i boligprisene, er det for å dempe gjeldsveksten
i husholdningene også innført en rekke forbrukerbeskyttende tiltak
som betydelige innstramminger på bankenes adgang til å gi forbrukslån,
det er innført krav om maksimal avdragstid for forbrukslån på fem
år, og i tillegg tiltak mot aggressiv markedsføring av forbrukslån,
jf. Innst. 366 S (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen
vil følge utviklingen i utlånsmarkedet tett og om nødvendig stramme inn
ytterligere.
Flertallet viser til at gjeldsregistrene,
som kom sommeren 2019, beskytter ytterligere mot uønsket vekst i
usikret gjeld. Gjeldsoversikten omhandler i første omgang usikret
gjeld eller forbruksgjeld, og flertallet vil bemerke at
det bør vurderes om all gjeld skal legges inn i gjeldsregistrene
på sikt, for raskt og effektivt å kunne fremstille et mest mulig
helhetlig bilde av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen
til å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld,
i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til merknader fra Arbeiderpartiets
fraksjon i finanskomiteen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen,
og vil understreke at det nasjonale gjeldsregisteret er nødvendig
og viktig for å sikre en reell frarådingsplikt, særlig ved opptak
av forbrukslån.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dagens gjeldsregister ble innført så sent som i juli 2019,
men at det både ble gjennomført en utredning av et offentlig gjeldsregister
og fremmet et konkret forslag for Stortinget mange år tidligere.
Dette ble trukket av den sittende regjeringen Solberg etter stortingsvalget
i 2013.
En stor svakhet
ved dagens gjeldsregister er at denne kun omhandler usikret gjeld
eller forbruksgjeld, og disse medlemmer fremhever
behovet for å utvide gjeldsregisteret til å omfatte all gjeld, slik
at man raskt og effektivt skal kunne fremstille et mest mulig helhetlig bilde
av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide
gjeldsregisteret slik at det inneholder all gjeld, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2021.»
Disse medlemmer er
bekymret over den høye husholdningsgjelden i Norge og utviklingen
i forbrukslånmarkedet, der lån gis til kunder som ikke har betjeningsevne.
Disse medlemmer vil påpeke
at bankene i dag har for vide rammer til å gi forbrukslån uten selv
å ta risiko for tap, og viser til at gjeld blir solgt og videresolgt
til inkassoselskaper før namsmannen får ansvar og kan arbeide med
innkrevingen. Dette er godt dokumentert i Finanstilsynets rapport
fra stedlige tilsyn i forbrukslånsbankene som ble lagt frem 10. mai
2019. Tilgjengeligheten til et effektivt namsmannsapparat, også
for inndriving av lån som er i strid med lov og forskrift, er med på
å redusere bankenes risiko for tap.
Disse medlemmer mener det
må vurderes tiltak slik at risikoen for tap ved lån som er innvilget
i strid med lov og forskrift, i større grad må bæres av utlåner.
Disse medlemmer vil understreke
at tilgangen til Finansklagenemnda er viktig, men at mange skyldnere
ikke har de ressursene som skal til for å henvende seg dit for å
få et lovstridig lån lempet. Forskrift om krav til finansforetakenes
utlånspraksis for forbrukslån må derfor gjøres permanent, og disse medlemmer mener det
samtidig må vurderes om det er behov for unntakskvoten på 5 pst.
Disse medlemmer påpeker videre
at det må være et krav at finansforetakslovens bestemmelse om god
forretningsskikk og forbrukslånsforskriften er etterlevet før kreditor
kan benytte inkasso og inndriving via namsmannen for å inndrive
misligholdte lån. Disse
medlemmer er positive til et kostnadstak som begrenser hvor
høye de akkumulerte kostnadene ved et forbrukslån kan bli. Alle
renter og gebyrer frem til lånet er nedbetalt samt kostnader som
påløper som følge av mislighold, bør inngå, dette for å sikre at
kreditor selv må dekke overskytende kostnader ved inndrivelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som
sikrer at forbrukslånsbankene ikke kan selge forfalte forbrukslån
og heller ikke benytte det offentlige innkrevingsapparatet hvis
de ikke kan dokumentere at kravene for å innvilge lån var oppfylt.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til Stortinget om et kostnadstak
som beskytter forbrukere i betalingsvanskeligheter mot urimelig
høye kostnader og en ukontrollert gjeldsvekst.»
Disse medlemmer viser
til at usikrede forbrukslån ofte innebærer høye kostnader og i noen
tilfeller langvarige og ødeleggende betalingsproblemer for låntakerne.
Dette kan være en reell fattigdomsfelle og øke de økonomiske forskjellene.
Disse medlemmer viser til
at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden,
blant disse flere EU-land. Rentene som enkelte aktører i dag tar
for usikret gjeld i Norge, er uforholdsmessig høye og rammer spesielt
dem med dårligst betalingsevne. Disse medlemmer viser til
at det ofte er sårbare grupper som har større tendens enn gjennomsnittsnordmannen
til å ta opp forbrukslån.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å redusere folks risiko for mislighold og gjeldsproblemer,
og viser til at en utredning fra EU i 2010 viste at et rentetak
kan redusere tilgang på kreditt, særlig blant lavinntektsgrupper.
For å hindre at
lån blir gitt til personer med dårlig betalingsevne, mener disse medlemmer at
det må igangsettes en utredning av et rentetak knyttet til lån uten
krav om sikkerhet, med mål om å avskjære leverandørene av de verste
kredittproduktene.
Disse medlemmer synes det
er positivt at regjeringen har gjennomført noen tiltak for å demme
opp for noen av problemene med forbrukslån. Samtidig er det uheldig
at viktige virkemidler, som for eksempel rentetak, ikke innføres. Disse medlemmer har
merket seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land
i verden, herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU 2016:68)
og Finland. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vil
være lønnsomt for bankene å gi lån til de personene som har høyest
kredittrisiko, det vil si den gruppen som står i størst fare for
å få betalingsvansker og på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med
andre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisasjoner som
Forbrukerrådet, Huseiernes Landsforbund og Gjeldsofferalliansen
har tatt til orde for å innføre rentetak i Norge. Også krefter innad
i bransjen anbefaler dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge
frem et forslag om innføring av rentetak i Norge på omtrent samme
nivå som det finske rentetaket.»
Disse medlemmer er
bekymret over det økende omfanget av saker som innbefatter svindel
med BankID. Dette gjelder tilfeller der folk har fått misbrukt sin
BankID gjennom identitetstyveri, og tilfeller med svindel i nære
relasjoner, der ektefelle/samboer har misbrukt den andres BankID
til å inngå kredittavtaler i dennes navn. I begge tilfeller er det
den som har blitt svindlet, som har hatt ansvar for å tilbakebetale
lånene, noe som har bidratt til at folk havner i økonomisk uføre. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at bankkunder er trygge på at deres personopplysninger ivaretas
på en god måte og at bankene må ta større ansvar for å sikre dette.
Disse medlemmer viser til
at Justis- og beredskapsdepartementet for to år siden hadde et utkast
til ny finansavtalelov på høring, med høringsfrist desember 2017,
der det blant annet ble foreslått at misbruk av BankID skal dekkes
av banken, så lenge misbruket ikke kunne ha blitt oppdaget i forkant.
Det ble også foreslått at forbrukernes stilling skulle styrkes ved
at en større del av bevisbyrden skulle legges over på bankene. I
dag er det nesten utelukkende opp til forbruker å bevise sin uskyld.
Disse medlemmer mener at bankene
i større grad må stilles til ansvar når de gir lån, og at det haster med
å få ny finansavtalelov til behandling i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet etterlyser samtidig fremdriften i regjeringens arbeid
med å få på plass eID og viser til anmodningsvedtak 519 (2016–2017):
«Stortinget ber
regjeringen på egnet måte komme tilbake med en plan for utstedelse
av våpenkort og pass i den nye tjenestestrukturen, som sikrer en
god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet.»
Disse medlemmer vil trekke
frem at etablering av eID kan bidra til å styrke forbrukersikkerheten,
dersom denne utformes for også å svare på finansnæringens utfordringer. Disse medlemmer viser
til at eID opprinnelig skulle bli lansert i 2016.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
trekke frem viktigheten av en ordning med fri rettshjelp, slik at
de som ikke har ressurser kan få prøvd sine saker og hevdet sine
rettigheter i rettssystemet. Rettsikkerheten i Norge er under press,
noe som spesielt har kommet til syne i trygdeskandalen høsten 2020.
Disse medlemmer viser også
til at rettssikkerhet er et skjevfordelt gode i Norge og at rettsikkerheten til
en borger påvirkes av hvor stor lommeboka er.
Disse medlemmer viser til
at ordningen med fri rettshjelp er et av de få tiltakene som finnes
for å sikre tilgang til nødvendig juridisk hjelp til personer som
ellers ikke har muligheter til å skaffe seg det. Inntektsgrensene
for ordningen er ikke prisjustert siden 2009, og dagens grense på
246 000 kroner gjør at få personer i dag oppfyller kriteriene. Eksempelvis
vil en enslig person som lever på minstesatsen for uføretrygd, i
dag motta 247 000 kroner, og vil dermed ikke tilfredsstille kriteriene
for fri rettshjelp.
Disse medlemmer mener risikoen
for å bli tilkjent betydelige saksomkostninger i en sivil sak er
en utfordring for rettssikkerheten til vanlige folk,og det er behov
for å iverksette tiltak for å redusere saksomkostningene ved konfliktløsning
i domstolene. Dette handler ikke bare om fri rettshjelp og sakførsel
for den med svært lav inntekt. Det handler om vanlige folk, vanlige tvister
og vanlige saker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:152
S (2017–2018) om å styrke folks rettsikkerhet slik at de som har
rett, kan få rett, og at det er behov for en ny rettshjelpsmodell.
Forslaget handlet om å sikre flere bedre rettshjelp ved blant annet
utvidet anvendelsesområde, graderte egenandeler og heving av inntektsgrensen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kredittmarkedet
byr på store uløste samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til
at den usikrede forbruksgjelden i Norge nå utgjør mer enn 10 mrd.
kroner, og ca. halvparten av denne summen er kredittkortgjeld. I
inkassobransjen har man vært vitne til en gigantisk og skremmende
økning i antall saker, som tyder på at nordmenn har store problemer
med å betale tilbake gjelden. I tillegg er utviklingen i antall
saker om ID-tyveri og svindel skremmende, samtidig som bankkundenes og
forbrukernes rettslige vern er altfor dårlig. Disse medlemmer mener at det
er på høy tid å gå kraftigere til verks for å løse disse problemene,
fordi dagens system åpner for at ressurssterke aktører kan utnytte
mennesker i sårbare situasjoner.
Disse medlemmer mener at man
må gjøre mer for å snu trenden i utviklingen av forbrukslån og forbrukskreditt.
Som regjeringen selv påpeker i meldingen, skal ikke sårbare forbrukere
bli fristet til å ta opp dyr kreditt som senere vil sette dem i
en økonomisk vanskelig situasjon. De peker også på at det er grunn
til å se den kraftige veksten i usikret kreditt i sammenheng med
den omfattende markedsføringen. Forbrukertilsynet har rapportert
at omfanget og presset i markedsføringen heller ikke har blitt mindre
etter forskriften som kom i januar 2019. Dette medlem mener derfor
at det er to viktige tiltak som må gjøres for hindre dette. Det
ene er å gjøre kreditt billigere, og det andre er å fjerne forbrukslånbankenes
mulighet til å markedsføre slike kreditter og lån.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med
et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån og forbrukerkreditt.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre
rentetak på forbrukslån og kreditt.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at situasjonen i inkassobransjen
den siste tiden har vært ute av kontroll. Dette medlem er glad for at
det i januar kom nytt forslag til inkassolov som senker salærsatsene
på små krav betydelig, og som innebærer et sterkere vern av forbrukerne. Dette medlem mener
imidlertid at salærsatsene på større krav også må begrenses. I denne
anledning vil dette medlem vise
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument 8:97 S (2018–2019)
om mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for hindre at flere havner
i gjeldsfeller, hvor det foreslås å regulere inkassobransjen enda
kraftigere.
Dette medlem viser til at
man har et nytt stort problem som utarter seg i tilknytning til
kredittmarkedet. Antall personer som utsettes for ID-tyveri og svindel
gjennom nettbank, øker dramatisk. Det rapporteres om at rettsvesen
og forliksråd oversvømmes av saker. E24 kunne melde at de siste
to årene har over 100 000 personer blitt utsatt for ID-tyveri. Det
er svært problematisk i seg selv, men det blir enda verre når dagens
finansavtalelov ikke sikrer kundene og forbrukerne tilstrekkelig
rettslig vern. Det fleste sakene i rettsvesenet handler om at banken
til offeret for ID-tyveriet saksøker offeret og krever tilbake pengene
som har blitt svindlet. E24 kan også melde at i de aller fleste
sakene vinner banken frem, og den som har blitt svindlet for mange
hundretusen, må betale tilbake dette til banken.
Dette medlem mener dette er
totalt uakseptabelt og at det haster veldig med å få styrket kundenes
og forbrukernes vern. Dette
medlem påpeker at forslaget til ny finansavtalelov som kom
for snart 2,5 år siden, ville betydd et større rettslig vern, og
mest sannsynlig hindret at mange ofre må stå som erstatningspliktig. Dette medlem viser
videre til at selv om de fleste eksperter mente at forslaget var
godt, møtte det massiv mostand og mobilisering fra finansbransjen. Dette medlem er
bekymret for at grunnen til at regjeringen ikke har kommet til Stortinget
med forslag til ny finansavtalelov, er at de ikke vil komme på kant
med finansbransjen. Dette
medlem synes dette er svært uansvarlig med tanke på hvor mange
som i mellomtiden har blitt offer, og som per dags dato i praksis
straffes dobbelt ved å stå som erstatningspliktig for svindel og tyveri
de selv har blitt utsatt for.