13.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at kapitlet
beskriver utviklingstrekk i dagligvarebransjen og sentrale utfordringer
for forbrukere knyttet til digitalisering, merking, merkeordninger
og markedsføring av mat overfor barn og unge. Konkurransesituasjonen
i dagligvaremarkedet er kort omtalt i forbrukermeldingen, da det
er tema i stortingsmeldingen om handelsnæringen, Meld. St. 9 (2018–2019).
Komiteen viser til at konkurransesituasjonen
i dagligvaremarkedet er preget av høy konsentrasjon i leverandørleddet
og detaljistleddet. Det kan medvirke til høye priser og begrenset
utvalg. Mer enn 96 pst. av markedet blir kontrollert av tre paraplykjeder:
NorgesGruppen, Coop Norge og Rema 1000. Komiteen viser til Konkurransetilsynets
kartlegging av innkjøpsbetingelsene i dagligvaremarkedet, som tilsynet
presenterte den 13. november 2019. Kartleggingen viser at NorgesGruppen
– som eier Kiwi, Spar, Joker og Meny – alltid får bedre betingelser
i netto innkjøpspris. Komiteen registrerer
at tilsynet vil iverksette etterforskning for å undersøke om prisforskjellene
kan være brudd på konkurranseloven.
Komiteen viser til at kapitlet
også gir en gjennomgang av viktigheten av korrekt og lett tilgjengelig matinformasjon,
og slik sett bidra til at forbrukerne kan gjøre informerte valg,
sette sammen et sunt kosthold og ikke minst utøve forbrukermakt. Komiteen er
enig med regjeringen i at forbrukerne skal få god og rett kunnskap
om sammenhengen mellom kosthold, ernæring og helse. Komiteen registrerer
at meldingen også adresserer markedsføring av usunn mat og drikke
til barn, og viser til at regjeringen blant annet skal vurdere tiltak
for å beskytte barn og unge mot helseskader som følge av høyt forbruk
av energidrikk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Konkurransetilsynet i 2018 fikk i oppdrag av Nærings-
og fiskeridepartementet å kartlegge dagligvarekjedenes innkjøpspriser.
Kartleggingen som ble lagt frem i november 2019, viser at det er store
forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Flertallet viser til at Konkurransetilsynets
undersøkelse viser stor variasjon mellom leverandørene. Noen leverandører
har små prisforskjeller, mens andre har store. I de aller fleste
tilfellene er det den største kjeden som får de beste betingelsene. Flertallet er
bekymret for at dette har ført til en svekkelse av konkurransen
i bransjen som er til ugunst for forbrukerne, og et tap av mangfold
både av kjeder og produkter. Flertallet viser til at Nærings-
og fiskeridepartementet jobber med en stortingsmelding om konkurransen
i dagligvaremarkedet. Flertallet har
forventninger om at Konkurransetilsynets funn følges opp i meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at næringskomiteen har til behandling lov om god handelsskikk
i dagligvarekjeden, jf. Prop. 33 L (2019–2020), som blir viktig
for å sikre ryddigere forhold i forhandlingene mellom dagligvarebransjen
og leverandørene. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen har varslet at det
i løpet av våren 2020 vil komme en stortingsmelding om konkurransen
i dagligvaremarkedet, og har klare forventninger til at denne vil
inneholde konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt, og
et større mangfold av aktører, i verdikjeden for mat og dagligvarer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringen
skal vurdere tiltak for å beskytte barn og unge mot helseskader
som følge av høyt forbruk av energidrikk, og viser til disse medlemmers merknader
i forbindelse med behandlingen av folkehelsemeldingen, Meld. St.
19 (2018–2019).
Energidrikker har
på få år fått stort innpass i ungdomsmiljøer og konsumeres av barn
ned i tiårsalder. Disse
medlemmer vil fremheve behovet for føre-var-tiltak og mener
det må vurderes virkemidler som kan begrense barns bruk av energidrikker.
Dette er i tråd med anbefalingene fra Mattilsynet om å overvåke
utviklingen i markedet og understøttes av salgstall fra Bryggeri-
og drikkevareforeningen, som viser at salget av energidrikk er økende.
Disse medlemmer viser til
at selvregulering – som energidrikkbransjens selvpålagte enighet
om ikke å markedsføre energidrikker overfor ungdom under 16 år,
samt om ikke å drive markedsføring overhodet overfor barn under
13 år – ikke ser ut til å ha hatt særlig virkning på utviklingen
hittil, og mener det høye forbruket av energidrikk blant barn og
unge, og den kraftig økende salgsutviklingen, gir grunn til bekymring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede virkemidler og fremme et forslag for Stortinget
med tiltak for å begrense barns bruk av energidrikker.»