Meld feil

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette dokument

Innst. 137 S (2019–2020)
Kildedok: Prop. 22 S (2019–2020) unntatt kap. 541 og 542
Utgiver: kommunal- og forvaltningskomiteen
Sidetall: 8

Tilhører sak

Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Til Stortinget

Sammendrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i Prop. 22 S (2019–2020) fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2019.

Departementet foreslår under programkategori 13.00 Administrasjon endringer i kapitlene 500 og 510. Under programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås det endringer i kapitlene 530, 532 og 2445. Under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IT-politikk foreslås det endringer i kapitlene 540, 3540 og 5570. Under programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter foreslås det endringer i kapittel 567. Under programkategori 13.70 Kommunesektoren mv. foreslås det endringer i kapitlene 573, 575 og 579. Under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø, og bygg foreslås det endringer i kapitlene 581, 2412, 5312 og 5615. Under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata foreslås det endringer i kapitlene 595 og 3595. Det vises til omtalen i proposisjonen av de nevnte forslagene.

Under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IT-politikk foreslås det i tillegg endringer i kapitlene 541 og 542. Disse forslagene blir behandlet av transport- og kommunikasjonskomiteen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Marte Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at i denne innstillingen behandles Prop. 22 S (2019–2020) med unntak av kapitlene 541 og 542.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener proposisjonene om endringer i statsbudsjettet skal behandles som rent budsjettekniske endringer, og mener disse ikke skal brukes til rent politisk begrunnede endringer. På den bakgrunn går ikke disse medlemmer inn i øvrige merknader, men viser til merknader og forslag til Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 16 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i flere av omgrupperingsproposisjonene foreslår endringer som er rent politisk begrunnet og ikke budsjettekniske. Dette medlem mener derfor at dette åpner for at også Stortinget kan bruke omgrupperingene til politiske prioriteringer.

Kap. 573 Kommunereform

Komiteen viser til at det ikke er fattet vedtak om sammenslåing av kommuner i 2019, og regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 573 post 60 fra 50 mill. kroner til 0 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at bevilgningen skal kompensere kommunene for engangskostnader ved kommunesammenslåing. Siden det ikke har vært sammenslåinger i 2019, er det ikke behov for bevilgning i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60, tilføyes kap. 573 Kommunereform, post 60 Kommunesammenslåing.»

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at posten foreslås redusert med 33,5 mill. kroner som følge av blant annet færre mottakere enn anslått, og støtter regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er et supplement til den generelle finansieringen av helse- og omsorgstjenester gjennom de frie inntektene. Ordningen er regelstyrt, så kommunene har fått refundert de utgiftene som de er berettiget til i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at som en følge av regjeringens reduksjon av tilskuddet til kommunene over flere år har tilskuddets størrelse blitt redusert med over 1 mrd. kroner de siste årene. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig og viser til egne forslag og merknader under behandling av statsbudsjettet for 2020 i Innst. 16 S (2019–2020). Posten foreslås av regjeringen redusert med 33,5 mill. kroner som følge av blant annet færre mottakere enn anslått. Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 33,5 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’,tilføyes kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning»

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Færre enn forventet har søkt bostøtte i 2019, og søkerne har hatt høyere inntektsnivå enn forventet. Anslaget på gjennomsnittlig antall bostøttemottakere dette året er derfor justert noe ned. Disse medlemmer er glad for at bedre inntektsopplysninger siden 2017 har ført til vesentlig færre feilutbetalinger og mindre behov for å kreve utbetalt støtte tilbake, og at bostøtten er styrket flere ganger de seneste årene slik at den nå utgjør en høyere andel av bostøttemottakernes boutgifter enn før. Disse medlemmer vil påpeke at Sosialistisk Venstrepartis bruk av tall er feil, siden det er vesentlig forskjell på hvor mange som i gjennomsnitt mottar bostøtte i én og samme måned, og antallet som har mottatt bostøtte én eller flere ganger i løpet av et kalenderår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at boutgiftene har økt mye de siste årene, samtidig med at forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden.

Dette medlem viser videre til at det ifølge Husbanken var 155 410 husstander som mottok bostøtte i 2011, og i denne proposisjonen er det nye anslaget i gjennomsnitt 83 400 husstander for 2019. Bostøtte skal sørge for at også de mest vanskeligstilte kan få et trygt sted å bo. I dag er det et økende gap mellom hvor høye boutgiftene er, og hva folk får utbetalt i bostøtte. Reglene for bostøtte må endres slik at flere får og at de får dekket mer av boutgiftene sine. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås endringer i regelverket som vil gi langt flere rett til bostøtte og økte bevilgninger. Som følge av færre mottakere av bostøtte for 2019 fremmer regjeringen forslag om å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner for 2019. Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må øke sosialhjelpen som følge av flertallets kutt i AAP og at mange færre får bostøtte nå enn før. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner, og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’, tilføyes kap. 581 bolig- og bomiljøtiltak, post 70 Bostøtte»

Post 76 Utleieboliger

Komiteen viser til at etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært fallende de siste årene. Komiteen viser til at de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinntektshusholdninger som billige utleieboliger og flere leie til eie-boliger.

Dette medlem viser til Representantforslag 154 S (2018–2019) om et mer rettferdig boligmarked. Det er etter dette medlems mening avgjørende at det sørges for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger, og dette medlem mener det må sees på innretningen på ordningen for å sikre at det bygges flere rimelige utleieboliger enn i dag. Som en følge av lavere etterspørsel foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 102,2 mill. kroner for 2019.

Dette medlem viser til at mange kommuner melder fra om en vanskelig økonomisk situasjon og må kutte i flere viktige tjenester. Dette medlem mener derfor at ubrukte midler bør fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 102,2 mill. kroner og foreslår at midlene fordeles til kommunene gjennom innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 571 post 60', tilføyes kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger»

Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen i mange kommuner foreslår dette medlem å bruke 345,7 mill. kroner som regjeringen har foreslått å redusere ulike poster med i denne proposisjonen, til å øke bevilgningen til kommunen gjennom innbyggertilskuddet.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60, tilføyes kap. 573 Kommunereform, post 60 Kommunesammenslåing.

Forslag 2

Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’,tilføyes kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning.

Forslag 3

Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’, tilføyes kap. 581 bolig- og bomiljøtiltak, post 70 Bostøtte.

Forslag 4

Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 571 post 60', tilføyes kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål		Kroner
		Utgifter
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	23	Husleie for fellesarealer m.m., nedsettes med		320 000
		fra kr 21 864 000 til kr 21 544 000
	50	Forskningsprogrammer, nedsettes med		9 300 000
		fra kr 255 370 000 til kr 246 070 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med		320 000
		fra kr 52 669 000 til kr 52 989 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med		11 450 000
		fra kr 2 110 400 000 til kr 2 121 850 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	30	Investeringer, kan overføres, nedsettes med		3 700 000
		fra kr 6 000 000 til kr 2 300 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-5 177 400 000
		2 Driftsutgifter	2 169 947 000
		3 Avskrivninger	1 467 260 000
		4 Renter på statens kapital	93 000 000
		5 Til investeringsformål	1 242 976 000
		6 Til reguleringsfond	-113 000 000
			-317 217 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med		43 000 000
		fra kr 626 401 000 til kr 583 401 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med		100 000 000
		fra kr 2 437 450 000 til kr 2 537 450 000
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 945 000
		fra kr 296 114 000 til kr 298 059 000
	27	Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med		4 110 000
		fra kr 10 285 000 til kr 6 175 000
567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom, nedsettes med		7 466 000
		fra kr 15 100 000 til kr 7 634 000
573		Kommunereform
	60	Kommunesammenslåing, nedsettes med		50 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 0
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning, nedsettes med		33 465 000
		fra kr 10 222 112 000 til kr 10 188 647 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 11 469 000 til kr 10 469 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med		60 000 000
		fra kr 3 079 791 000 til kr 3 019 791 000
	76	Utleieboliger, kan overføres, nedsettes med		102 200 000
		fra kr 458 302 000 til kr 356 102 000
2412		Husbanken
	71	Tap på lån, forhøyes med		28 000 000
		fra kr 12 700 000 til kr 40 700 000
	90	Nye lån, overslagsbevilgning, forhøyes med		1 360 000 000
		fra kr 15 740 000 000 til kr 17 100 000 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45, forhøyes med		58 087 000
		fra kr 810 382 000 til kr 868 469 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, forhøyes med		38 725 000
		fra kr 358 420 000 til kr 397 145 000
		Inntekter
3540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	2	Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med		6 165 000
		fra kr 15 517 000 til kr 9 352 000
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, forhøyes med		2 668 000
		fra kr 239 500 000 til kr 242 168 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m., nedsettes med		643 000
		fra kr 11 443 000 til kr 10 800 000
	11	Diverse inntekter, forhøyes med		33 060 000
		fra kr 61 940 000 til kr 95 000 000
	90	Avdrag, forhøyes med		150 000 000
		fra kr 12 350 000 000 til kr 12 500 000 000
5615		Husbanken
	80	Renter, nedsettes med		334 000 000
		fra kr 3 309 000 000 til kr 2 975 000 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing, forhøyes med		8 553 000
		fra kr 416 447 000 til kr 425 000 000
	2	Salg og abonnement m.m., forhøyes med		27 283 000
		fra kr 143 868 000 til kr 171 151 000
	3	Samfinansiering, forhøyes med		69 529 000
		fra kr 203 966 000 til kr 273 495 000

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd på kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 263,3 mill. kroner.

III

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2019 kan gi tilsagn om lån for 17 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2019 og senere år.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. desember 2019

Karin Andersen

leder og ordfører

Stortinget.no

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Merknad

Innhold

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 573 Kommunereform

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte

Post 76 Utleieboliger

Forslag fra mindretall

Komiteens tilråding