5.1 Kap. 231 Barnehager
Komiteen mener at tidlig
deltakelse i barnehagen er viktig for blant annet å styrke barnas
språkutvikling. Komiteen viser
til innføringen av gratis kjernetid for barn i alderen 2–5 år i
familier med lav inntekt, og merker seg at regjeringen foreslår
å videreføre inntektsgrensen på 566 100 kroner. Komiteen merker seg videre
at regjeringen foreslår å innføre gratis heltidsplass i barnehage
for 2- og 3-åringer i asylmottak.
Komiteen mener at barnehagene
må legge til rette for et stimulerende miljø, og hjelpe barn som
har behov for det, tidlig. Komiteen registrerer at regjeringen ønsker
å foreslå en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene
til alle barn under skolepliktig alder.
Komiteen viser videre til
at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 430 mill.
kroner i 2020 til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.
Høy kvalitet i barnehagetilbudet er avgjørende for at hvert enkelt
barn skal trives, utvikle seg positivt og lære gjennom lek
Komiteen viser til at regjeringen
har lagt frem en melding om innsats og inkluderende fellesskap i
barnehage, skole og SFO november 2019. Komiteen viser til at regjeringen
har sendt ut en offentlig høring om endringer i regelverket for
et trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, og at regjeringen
legger til grunn at endringene vil tre i kraft i 2020.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår å bevilge 10 mill. kroner i 2020 til oppbyggingen av et
nytt nasjonalt økonomisk tilsynsorgan.
Komiteen viser til bemanningsnormen
som ble innført fra og med 1. august 2018, med frist fra 1. august 2019.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker barnehager som gir trygg og god omsorg og stimulerer til
læring, mestring og utvikling. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen har bidratt til en rekke positive løft for barnehagesektoren. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 464,7
mill. kroner til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren,
og mener det er viktig for å sikre god og riktig kompetanse hos
ansatte i barnehagene. Flertallet er særlig opptatt
av at barnehager med lavere kvalitet får hjelp til å heve kompetansen
og kvalitetsarbeidet. Flertallet mener
trygge fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Flertallet viser
til at regjeringen har skjerpet pedagogtettheten og foreslått en
minstenorm for bemanning i barnehagene, som Stortinget har vedtatt.
Flertallet er positiv til
at regjeringen foreslår å videreføre en særskilt satsing på å øke
barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn, og viser til at
en stadig høyere andel barn går i barnehagen. Flertallet er glad for at
regjeringen har varslet innføring av en plikt for kommunen til å
vurdere barnas norskferdigheter, og vil understreke at systematisk
språkarbeid fremgår av rammeplanen og er viktig for å gi barn en
best mulig start før skolegang.
Flertallet mener det er viktig
at alle barn har mulighet til å gå i barnehage, uavhengig av foreldrenes
inntekt. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen har innført gratis kjernetid for
2-, 3-, 4- og 5-åringer, som betyr at om lag 45 000 barn får rett
til gratis kjernetid i barnehagen. Flertallet er glad for at
regjeringen viderefører både ordningen med gratis kjernetid og ordningen
med et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier
med lav inntekt. Flertallet mener det
er riktig av regjeringen å prioritere barn i familier med lavere
inntekt, slik at alle får muligheten til å delta i det viktige barnehagefellesskapet. Flertallet er svært
positiv til at regjeringen vil gi rett til barnehageplass for barn
i asylmottak, og som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen
å bevilge 10,6 mill. kroner i 2020.
Flertallet viser til at private
barnehager har vært avgjørende for å oppfylle det tverrpolitiske
målet om full barnehagedekning, og at resultatene fra tidenes største
foreldreundersøkelse i norske barnehager viser at foreldre med barn
i private barnehager er mer tilfreds med tilbudet enn foreldre med
barn i kommunale barnehager. Flertallet viser til at regjeringspartiene
har vært pådrivere for å opprettholde en barnehagesektor med et
stort mangfold av private og kommunale tilbydere, både store og
små. Flertallet mener
det er bra at regjeringen er i gang med å vurdere endringer i reguleringen
og finansieringen av private barnehager, både bruk av offentlig
tilsyn og foreldrebetaling og gjennomføring av tilsyn. Flertallet viser
til at regjeringen allerede har tatt initiativ til å etablere et
nytt nasjonalt økonomisk tilsyn, og at det foreslås en bevilgning
på 10 mill. kroner til dette formålet i 2020. Flertallet mener det er bra
at arbeidet med å vurdere endringer i regelverket gjennomføres med
utgangspunkt i et omfattende kunnskapsgrunnlag. Flertallet mener målet må
være å opprettholde en innovativ barnehagesektor, med et mangfold
av eiere. Ulike barnehager inspirerer hverandre til stadig å forbedre
kvaliteten og tenke nytt. Flertallet mener mangfold
er viktig for familienes frihet, og viser til at det er forskjell
på familier og barn. Noen familier ønsker at barna skal gå i en
realfagsbarnehage, mens andre vil velge en naturbarnehage. Flertallet har
troen på at private barnehager, både kommersielle og ideelle, kan
bidra med variasjon i pedagogisk opplegg, aktiviteter, tilknytning
til organisasjoner eller trossamfunn, friluftsliv og annet. Flertallet mener
at et oppdatert regelverk vil sikre en barnehagesektor som også
i fremtiden har langsiktige eiere med legitimitet i befolkningen.
Flertallet viser til viktigheten
av mangfold i barnehagesektoren, og mener det er viktig å sikre
de ideelle barnehagene bærekraft for fremtiden.
Flertallet er glad for at
regjeringen vil videreføre den økonomiske likebehandlingen av kommunale
og private barnehager i tråd med barnehageforliket, og mener dette
er særlig viktig for de mindre, enkeltstående barnehagene.
Flertallet vil understreke
at regjeringen ikke foreslår en økning i maksprisen i barnehager
for 2020, utover lønns- og prisvekst. Flertallet merker seg at
regjeringen samtidig foreslår å øke inntektsgrensen for gratis kjernetid
i tråd med pris- og lønnsvekst. Flertallet er glad for at
regjeringen konsekvent prioriterer gratis kjernetid og billigere
barnehageplass til familier med svak økonomi, samtidig som man har
funnet rom til å gjennomføre viktige kvalitetsløft i barnehagesektoren. Flertallet viser
videre til at de reelle prisene i norske barnehager var høyere i
flere år for barnehagefamiliene da Arbeiderpartiet satt i regjering,
enn de er under dagens regjering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første
skritt på veien til livslang læring og dannelse. Disse medlemmer ønsker å
styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet til å ta
del i den. Barn skal utforske, leke og lære. De skal vokse og utvikle
seg sammen med andre. Derfor mener disse medlemmer at barnehagebarn
trenger å ha stabile voksne rundt seg, med kompetanse om barn og
forståelse for barns behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å øke satsingen på barnehage med 626
mill. kroner utover regjeringens forslag, på tiltak som kvalitet,
bemanning, flere barnehageplasser og lavere makspris i barnehagen.
For disse medlemmer er
det avgjørende at man utvikler barnehagen som en fellesarena for
tidlig innsats, sosial læring og inkludering, der alle barn skal
oppleve at de er del av et fellesskap.
Disse medlemmer mener regjeringens
stadige økning i barnehageprisen gjør barnehage stadig dyrere for
vanlige småbarnsfamilier, og viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 229 mill. kroner
for å redusere maksprisen i barnehage. Arbeiderpartiet vil ha en
forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier. Derfor foreslår
Arbeiderpartiet at barnehageprisen reduseres med over 2 000 kroner
i året for ett barn, det tilsvarer en reduksjon til 2013-nivå innberegnet
alminnelig prisvekst til 2019, at det sikres søskenmoderasjonsordninger,
samt at det gjennom områdesatsingen sikres gratis kjernetid i barnehage
for familier som trenger det.
Mange nok ansatte
med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle
barn blir sett, og for at lek og læring skjer på barnas premisser,
og disse medlemmer ønsker
derfor en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av
de voksne skal være barnehagelærere og samtidig arbeide systematisk for
flere fagarbeidere. Disse
medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett setter av 40 mill. kroner som del av en opptrapping til
50 pst. barnehagelærere.
Disse medlemmer er bekymret
for barn med særlige utfordringer som trenger spesialpedagogisk hjelp
i barnehagene. Siden 2014 har andelen av barnehagepersonalet med
barnehagelærerutdanning som jobber med barn eller barnegrupper som
krever ekstra ressursinnsats gått ned. Disse medlemmer mener det
trengs økt innsats for å følge opp barn som har utfordringer med
språkutvikling og adferdsvansker, og foreslår 10 mill. kroner til
kvalitetstiltak i barnehagen rettet mot de mest sårbare barna.
Et godt og tilgjengelig
barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet, disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås
en bevilgning på 331 mill. kroner for å opprette 3 200 flere barnehageplasser.
Disse medlemmers intensjon
er at pengene fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til barna,
ikke til gevinster for kommersielle selskaper. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der tilskuddssatsen til private
barnehager reduseres med i underkant av 1,5 pst., som utgjør 144
mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet samtidig foreslår å
sette av 160 mill. kroner mer enn regjeringen til å finansiere bemanningsnormen.
Midlene til bemanningsnormen er særlig innrettet mot små og ideelle
barnehager. Disse
medlemmer vil derfor påpeke at mens de store kommersielle
barnehagene ville fått kompensert noe mindre, ville justeringen
av tilskuddssatsen ikke ført til noen stor endring for små og ideelle barnehager,
som tvert imot vil få romsligere økonomi med Arbeiderpartiets satsinger
i alternativt budsjett enn regjeringens forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til
arbeidet som gjøres av Rosa kompetanse barnehage med å bidra til
et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i barnehagen for alle
barn. Siden 2017 har tiltaket fått tilskudd gjennom Helsedirektoratets
tilskuddspost «Seksuell helse». Denne satsingen utgår imidlertid
i 2022, og disse
medlemmer mener dette og andre tiltak for kompetanseheving
i barnehage bør inkluderes i en egnet tilskuddsordning for tiltak
i barnehagen tilsvarende kap. 225 post 74 og 75 for skole, slik
at det blir mulig for organisasjoner å også søke støtte til kompetansehevende
tiltak rettet mot barnehagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker hvor viktig det
er å fullfinansiere og styrke den nasjonale bemanningsnormen for barnehage
slik Stortinget har vedtatt. Første steg i en slik opptrapping vil
være å stille krav om at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen
skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. skal ha relevant fagbrev
for arbeid med barn. Dette
medlem mener at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehagen,
uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å redusere
maksimalprisen for foreldrebetalingen. I stedet for behovsprøving,
som både er byråkratisk og stigmatiserende, ønsker dette medlem at barnehagen
skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.