Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Barnehager

5.1 Kap. 231 Barnehager

Komiteen mener at tidlig deltakelse i barnehagen er viktig for blant annet å styrke barnas språkutvikling. Komiteen viser til innføringen av gratis kjernetid for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt, og merker seg at regjeringen foreslår å videreføre inntektsgrensen på 566 100 kroner. Komiteen merker seg videre at regjeringen foreslår å innføre gratis heltidsplass i barnehage for 2- og 3-åringer i asylmottak.

Komiteen mener at barnehagene må legge til rette for et stimulerende miljø, og hjelpe barn som har behov for det, tidlig. Komiteen registrerer at regjeringen ønsker å foreslå en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn under skolepliktig alder.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 430 mill. kroner i 2020 til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er avgjørende for at hvert enkelt barn skal trives, utvikle seg positivt og lære gjennom lek

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en melding om innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO november 2019. Komiteen viser til at regjeringen har sendt ut en offentlig høring om endringer i regelverket for et trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, og at regjeringen legger til grunn at endringene vil tre i kraft i 2020.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner i 2020 til oppbyggingen av et nytt nasjonalt økonomisk tilsynsorgan.

Komiteen viser til bemanningsnormen som ble innført fra og med 1. august 2018, med frist fra 1. august 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker barnehager som gir trygg og god omsorg og stimulerer til læring, mestring og utvikling. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har bidratt til en rekke positive løft for barnehagesektoren. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 464,7 mill. kroner til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og mener det er viktig for å sikre god og riktig kompetanse hos ansatte i barnehagene. Flertallet er særlig opptatt av at barnehager med lavere kvalitet får hjelp til å heve kompetansen og kvalitetsarbeidet. Flertallet mener trygge fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Flertallet viser til at regjeringen har skjerpet pedagogtettheten og foreslått en minstenorm for bemanning i barnehagene, som Stortinget har vedtatt.

Flertallet er positiv til at regjeringen foreslår å videreføre en særskilt satsing på å øke barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn, og viser til at en stadig høyere andel barn går i barnehagen. Flertallet er glad for at regjeringen har varslet innføring av en plikt for kommunen til å vurdere barnas norskferdigheter, og vil understreke at systematisk språkarbeid fremgår av rammeplanen og er viktig for å gi barn en best mulig start før skolegang.

Flertallet mener det er viktig at alle barn har mulighet til å gå i barnehage, uavhengig av foreldrenes inntekt. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har innført gratis kjernetid for 2-, 3-, 4- og 5-åringer, som betyr at om lag 45 000 barn får rett til gratis kjernetid i barnehagen. Flertallet er glad for at regjeringen viderefører både ordningen med gratis kjernetid og ordningen med et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Flertallet mener det er riktig av regjeringen å prioritere barn i familier med lavere inntekt, slik at alle får muligheten til å delta i det viktige barnehagefellesskapet. Flertallet er svært positiv til at regjeringen vil gi rett til barnehageplass for barn i asylmottak, og som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å bevilge 10,6 mill. kroner i 2020.

Flertallet viser til at private barnehager har vært avgjørende for å oppfylle det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning, og at resultatene fra tidenes største foreldreundersøkelse i norske barnehager viser at foreldre med barn i private barnehager er mer tilfreds med tilbudet enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Flertallet viser til at regjeringspartiene har vært pådrivere for å opprettholde en barnehagesektor med et stort mangfold av private og kommunale tilbydere, både store og små. Flertallet mener det er bra at regjeringen er i gang med å vurdere endringer i reguleringen og finansieringen av private barnehager, både bruk av offentlig tilsyn og foreldrebetaling og gjennomføring av tilsyn. Flertallet viser til at regjeringen allerede har tatt initiativ til å etablere et nytt nasjonalt økonomisk tilsyn, og at det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet i 2020. Flertallet mener det er bra at arbeidet med å vurdere endringer i regelverket gjennomføres med utgangspunkt i et omfattende kunnskapsgrunnlag. Flertallet mener målet må være å opprettholde en innovativ barnehagesektor, med et mangfold av eiere. Ulike barnehager inspirerer hverandre til stadig å forbedre kvaliteten og tenke nytt. Flertallet mener mangfold er viktig for familienes frihet, og viser til at det er forskjell på familier og barn. Noen familier ønsker at barna skal gå i en realfagsbarnehage, mens andre vil velge en naturbarnehage. Flertallet har troen på at private barnehager, både kommersielle og ideelle, kan bidra med variasjon i pedagogisk opplegg, aktiviteter, tilknytning til organisasjoner eller trossamfunn, friluftsliv og annet. Flertallet mener at et oppdatert regelverk vil sikre en barnehagesektor som også i fremtiden har langsiktige eiere med legitimitet i befolkningen.

Flertallet viser til viktigheten av mangfold i barnehagesektoren, og mener det er viktig å sikre de ideelle barnehagene bærekraft for fremtiden.

Flertallet er glad for at regjeringen vil videreføre den økonomiske likebehandlingen av kommunale og private barnehager i tråd med barnehageforliket, og mener dette er særlig viktig for de mindre, enkeltstående barnehagene.

Flertallet vil understreke at regjeringen ikke foreslår en økning i maksprisen i barnehager for 2020, utover lønns- og prisvekst. Flertallet merker seg at regjeringen samtidig foreslår å øke inntektsgrensen for gratis kjernetid i tråd med pris- og lønnsvekst. Flertallet er glad for at regjeringen konsekvent prioriterer gratis kjernetid og billigere barnehageplass til familier med svak økonomi, samtidig som man har funnet rom til å gjennomføre viktige kvalitetsløft i barnehagesektoren. Flertallet viser videre til at de reelle prisene i norske barnehager var høyere i flere år for barnehagefamiliene da Arbeiderpartiet satt i regjering, enn de er under dagens regjering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Disse medlemmer ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet til å ta del i den. Barn skal utforske, leke og lære. De skal vokse og utvikle seg sammen med andre. Derfor mener disse medlemmer at barnehagebarn trenger å ha stabile voksne rundt seg, med kompetanse om barn og forståelse for barns behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsingen på barnehage med 626 mill. kroner utover regjeringens forslag, på tiltak som kvalitet, bemanning, flere barnehageplasser og lavere makspris i barnehagen. For disse medlemmer er det avgjørende at man utvikler barnehagen som en fellesarena for tidlig innsats, sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap.

Disse medlemmer mener regjeringens stadige økning i barnehageprisen gjør barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 229 mill. kroner for å redusere maksprisen i barnehage. Arbeiderpartiet vil ha en forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at barnehageprisen reduseres med over 2 000 kroner i året for ett barn, det tilsvarer en reduksjon til 2013-nivå innberegnet alminnelig prisvekst til 2019, at det sikres søskenmoderasjonsordninger, samt at det gjennom områdesatsingen sikres gratis kjernetid i barnehage for familier som trenger det.

Mange nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle barn blir sett, og for at lek og læring skjer på barnas premisser, og disse medlemmer ønsker derfor en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere og samtidig arbeide systematisk for flere fagarbeidere. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 40 mill. kroner som del av en opptrapping til 50 pst. barnehagelærere.

Disse medlemmer er bekymret for barn med særlige utfordringer som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Siden 2014 har andelen av barnehagepersonalet med barnehagelærerutdanning som jobber med barn eller barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats gått ned. Disse medlemmer mener det trengs økt innsats for å følge opp barn som har utfordringer med språkutvikling og adferdsvansker, og foreslår 10 mill. kroner til kvalitetstiltak i barnehagen rettet mot de mest sårbare barna.

Et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet, disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 331 mill. kroner for å opprette 3 200 flere barnehageplasser.

Disse medlemmers intensjon er at pengene fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til barna, ikke til gevinster for kommersielle selskaper. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der tilskuddssatsen til private barnehager reduseres med i underkant av 1,5 pst., som utgjør 144 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet samtidig foreslår å sette av 160 mill. kroner mer enn regjeringen til å finansiere bemanningsnormen. Midlene til bemanningsnormen er særlig innrettet mot små og ideelle barnehager. Disse medlemmer vil derfor påpeke at mens de store kommersielle barnehagene ville fått kompensert noe mindre, ville justeringen av tilskuddssatsen ikke ført til noen stor endring for små og ideelle barnehager, som tvert imot vil få romsligere økonomi med Arbeiderpartiets satsinger i alternativt budsjett enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til arbeidet som gjøres av Rosa kompetanse barnehage med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i barnehagen for alle barn. Siden 2017 har tiltaket fått tilskudd gjennom Helsedirektoratets tilskuddspost «Seksuell helse». Denne satsingen utgår imidlertid i 2022, og disse medlemmer mener dette og andre tiltak for kompetanseheving i barnehage bør inkluderes i en egnet tilskuddsordning for tiltak i barnehagen tilsvarende kap. 225 post 74 og 75 for skole, slik at det blir mulig for organisasjoner å også søke støtte til kompetansehevende tiltak rettet mot barnehagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker hvor viktig det er å fullfinansiere og styrke den nasjonale bemanningsnormen for barnehage slik Stortinget har vedtatt. Første steg i en slik opptrapping vil være å stille krav om at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. skal ha relevant fagbrev for arbeid med barn. Dette medlem mener at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å redusere maksimalprisen for foreldrebetalingen. I stedet for behovsprøving, som både er byråkratisk og stigmatiserende, ønsker dette medlem at barnehagen skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.

Post 60 Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er langt flere voksne per barn i 2018 enn i 2017, og at det skyldes at regjeringen har tatt viktige skritt i barnehagepolitikken og innført en bemanningsnorm. Flertallet er glad for at stadig flere kommunale barnehager oppfyller bemanningsnormen, og viser til at antall kommuner som ikke oppfyller normen, har blitt redusert fra 106 i 2017 til 31 kommuner i 2018. Flertallet registrerer at siden driftstilskuddet til private barnehager baseres på kommunenes regnskapstall fra 2018, vil nesten alle de private barnehagene få kommunale tilskudd som reflekterer bemanningsnormen i 2020. Flertallet viser til skriftlig svar fra statsråd Jan Tore Sanner til stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde, der Kunnskapsdepartementet anslår at private barnehager kan få en samlet økning i driftstilskuddet på om lag 630 mill. kroner i 2020 som følge av økt bemanning i kommunale barnehager fra 2017 til 2018. Flertallet mener derfor det er riktig å trappe ned bevilgningen til overgangsordningen i 2020, og gi rom for andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Flertallet er glad for at regjeringen samtidig åpner for at fylkesmannen etter søknad fra kommunen kan tildele skjønnsmessig til private eller ideelle barnehager dersom de får økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen i 2020. Flertallet mener det er riktig at tilskuddet i 2020 går til små private barnehager for å sikre en bærekraftig økonomi og flere ansatte.

Flertallet viser videre til at regjeringens forslag til bemanningsnorm fulgte de samme prinsippene og forholdstall som Stoltenberg-regjeringen foreslo i 2013, og er i tråd med veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Flertallet mener dermed at bemanningsnormen er fullfinansiert. Flertallet er imidlertid glad for at regjeringen innførte det midlertidige tilskuddet i perioden 2018–2020 for å styrke innføringen av normen i små private og kommunale barnehager som ikke oppfylte normen, og mener det har gjort innføringen lettere for barnehagene som hadde dårligere økonomi. Flertallet mener det er riktig av Utdanningsdirektoratet å utrede hvorvidt det kan være behov for egne mekanismer i finansieringssystemet som gjør at private barnehager blir finansiert til å oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget gjorde følgende vedtak 31. mai 2018 under behandlingen av sak om bemanningsnorm i barnehage:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlig og private barnehageeiere som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»

Disse medlemmer kan ikke se at dette vedtaket er fulgt opp på en måte som sikrer finansiering til at alle barnehager kan oppfylle bemanningsnormen, eller at regjeringen har lagt fram en plan som Stortinget etterlyste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ikke vil betale regningen for bemanningsnormen de har innført i barnehagen, og i tillegg kutter i bevilgningene i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at KS har uttalt at regjeringen legger opp til en klar underfinansiering av barnehagene, og er bekymret for at den manglende finansieringen av bemanningsnormen vil føre til utfordringer for både kommunale og private barnehager, særlig for de små og ideelle barnehagene, og at dette truer mangfoldet i barnehagesektoren. Arbeiderpartiet vil ha flere trygge voksne i barnehagene og støtter ikke regjeringens forslag til kutt i finanseringen av bemanningsnormen.

Nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagen er viktig for alle barn. Disse medlemmer vil ha en bemanningsnorm som sikrer dette, og viser til at det foreslås 160 mill. kroner til finansering av bemanningsnormen i 2020 i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er positive til innføringen av bemannings- og pedagognormen i barnehagene forutsatt at den er fullfinansiert av staten. Disse medlemmer viser til at regjeringen, for andre året på rad, unnlater å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. En sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer, etter disse medlemmers mening, en risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke rammetilskuddet til kommunene med 2,5 mrd. kroner for blant annet å gi rom for å fullfinansiere barnehagereformen og sikre god kvalitet i tilbudet, både i kommunale og private barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 31 kommuner ikke oppfyller bemanningsnormen i kommunale barnehager. Dette medlem viser til regjeringens store kutt i overgangsordningen med tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen i 2020. Det er satt av 111,2 mill. kroner i 2020 mot 262 800 kroner i 2019-budsjettet.

Dette medlem mener at barnehagenormen ble innført for å skape et godt tilbud til alle barn i Norge uansett hvor i landet de kommer fra. Nå skaper regjeringen stor usikkerhet fordi vi ikke vet om barna i Nittedal og Trondheim får et like godt barnehagetilbud som barna i Oslo og Svolvær. Dette medlem mener at regjeringen framstiller det som om barnehagenormen er innfridd. Dette medlem mener dette vrengebilde fra regjeringens side er svært alvorlig for barna i de 31 kommunene der det ikke er nok ansatte i barnehagene. Dette medlem mener at kuttet i tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen er det motsatte av tidlig innsats. Hvis regjeringen ville at alle barn skal blir sett hver dag og få den omsorgen og oppmuntringen de trenger, hadde regjeringen sørget for å fullfinansiere barnehagenormen over statsbudsjettet. Kuttet er, ifølge dette medlem, nok et eksempel på at regjeringen skyver ansvaret over på kommunene når de gjennomfører kutt som går ut over barn og unge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der regjeringens kutt i tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen er foreslått reversert, og der det til sammen er satt av 500 mill. kroner for å finansiere bemanningsnormen. I tillegg er det satt av 215 mill. kroner til å styrke barnehagelærernormen (50 pst.).

Forrige kapittel
Neste kapittel