Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen og merker seg at posten økes med 3,2 mill. kroner for å dekke tidligere års opprettelse av nye landslinjer.

Komiteen er positiv til at en har landslinjer eller landsdekkende tilbud innen videregående opplæring, og at alle har rett til å søke på disse tilbudene uansett hvor i landet en bor, samt at søkere fra hele landet stilles likt ved inntak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nye landslinjer i tråd med tidligere års opprettelse av disse. I tillegg foreslås det 0,4 mill. kroner for opprettelsen av en ny landslinje i bratt friluftsliv ved Rauma videregående skole, som starter høsten 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag er mange landslinjer innenfor idrettsfag, musikk, dans og drama, og at når en søker på VG1 i disse utdanningsprogrammene, så kan det være bestemt at inntil 50 pst. av elevene skal tas inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheter eller opptaksprøver. Disse medlemmer vil også se på mulighetene for å opprette landslinjer eller landsdekkende tilbud innen enkelte yrkesfagretninger, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å opprette flere landslinjer eller landsdekkende tilbud innen yrkesfaglige studieretninger og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et flertall av dagens landslinjetilbud er innen yrkesfag, både om man teller landslinjetyper og landslinjetilbud per trinn. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i 2018 ble 85 pst. av det totale landslinjetilskuddet utbetalt til yrkesfaglige linjer; 74 pst. av landslinjetilskuddet gikk til de yrkesfaglige landslinjene i anleggsfag, flyfag og yrkessjåfør. Flertallet vil også påpeke at de landsdekkende tilbudene er opp til fylkeskommunene å organisere, finansiere og tilby.

Post 61 (Ny) Tilskudd til språkdelte klasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bokmål og nynorsk har en lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal være integrerte deler av en språkdelt nasjonal felleskultur. Dette lå også til grunn i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader i de foregående budsjettinnstillingene om det uheldige i at elever kun har krav på opplæring i hovedmålet sitt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet begrenser retten seg til læremidler og eksamen på egen målform. I språkblandede områder ser en at dette ofte fører til at elever som tidligere hadde nynorsk som hovedmål på barnetrinnet, skifter over til bokmål på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener det er viktig at elever får mulighet til å videreutvikle språket sitt på ungdomstrinnet, og at det derfor er språkpolitisk viktig at staten legger til rette for å opprettholde språkdelt undervisning på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har varslet en avklaring om spørsmålet om lovfesting i forbindelse med budsjettet for 2020, og disse medlemmer savner en oppfølging av dette i proposisjonen. Disse medlemmer forventer at spørsmålet blir behandlet i forbindelse med regjeringens oppfølging av opplæringsutvalgets rapport.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd til språkdelte klasser på ungdomstrinnet.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteen viser til den positive utviklingen i antall grunnskoleelever som tar samisk som enten første- eller andrespråk, med en totaløkning fra foregående år på 5,6 pst., til totalt 2 394 elever.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Gjennom å styrke rammene til Sametinget vil man blant annet bedre tilgangen på samiske læremidler, og disse medlemmer ser positivt på budsjettordningen som gir Sametinget større mulighet for å gjøre egne prioriteringer. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke prioriterer tilstrekkelige midler til samiske formål og Sametinget, og at mulighetene for å utvikle samisk samfunnsliv ikke er godt nok ivaretatt i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at bevilgningene til samiske formål økes med 60 mill. kroner. Midlene skal i sin helhet gå til Sametinget i tråd med ny budsjettordning. En slik styrking vil sette Sametinget selv i stand til ytterligere å styrke sine prioriteringer innen eget ansvarsområde, som samiske læremidler.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til rapporten fra IMDi i 2016 om «Integrering i Skandinavia», som peker på at integreringsarbeidet går bra i Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Det vises også til at innvandrernes utdanningsnivå er høyt, og at dette også har bedret seg over tid. Komiteen vil trekke frem at for å lykkes med god integrering står utdanning sentralt. Når mye av forklaringen på god integrering ligger i vår økonomiske vekst, med høy etterspørsel på arbeidskraft, er det viktig å trekke frem at gode norskkunnskaper og riktig utdanning står sentralt for å møte mulighetene i arbeidsmarkedet.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg II sitt mål om et universelt utformet Norge innen 2025, som ble fjernet av regjeringen Solberg. Manglende universell utforming er en betydelig utfordring og skaper unødige barrierer som virker begrensende for manges deltakelse i utdanning, yrkesliv og fritidsaktiviteter og muligheter på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse 2020–2030 Et samfunn for alle, som åtte departementer har undertegnet. Disse medlemmer har merket seg at strategien skal følges opp med en handlingsplan i desember som skal gå fra 2020–2024. Disse medlemmer savner omtale av tiltak og bevilgninger til strategiplanen i forslaget til statsbudsjett for 2020, bortsett fra 7 mill. kroner til gjennomføring av strategien. Disse medlemmer vil bl.a. peke på behovet for å følge opp Veikart for universell utforming av skolebygg 2020–2030. Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål og er forpliktet til å:

«Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring.»

Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Disse medlemmer er kjent med at 80 pst. av norske skoler ikke er tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Disse medlemmer vil understreke at universell utforming av skolene er nødvendig for å sikre inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, og gir også gode gevinster for de andre elevene.

Disse medlemmer viser til at de funksjonshemmedes organisasjoner er samstemte i at det haster å legge en plan for gjennomføring av universell utforming av skolebygg, noe som er nødvendig for å sikre barns rett til å gå på nærskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen vil evaluere handlingsplanen for universell utforming, og har forpliktet seg til en ny i 2020 når den gamle går ut. Flertallet forutsetter at universell utforming av eksisterende skolebygg inngår i den nye handlingsplanen, og i evalueringen av den gamle. Flertallet viser videre til at altfor mange barn tvinges vekk fra sine nærskoler, som følger av utilgjengelige skolebygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hittil i år (per oktober 2019) har 78 personer omkommet som følge av drukning, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Konsekvensen av ikke å lære å svømme i skolen kan bli fatal. Disse medlemmer vil vise til at myndighetene har skjerpet kompetansekravene i svømming og har innført obligatorisk ferdighetsprøve, men myndighetene har ingen oversikt over hvordan dette følges opp i den enkelte kommune. På skriftlig spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at kommunene ikke er pålagt å rapportere inn resultatene av de obligatoriske ferdighetsprøvene, og at myndighetene heller ikke har oversikt over hvor mange timer svømmeundervisning elevene får. Norges svømmeforbund mener at barn trenger minst 40 timer om de skal ha mulighet til å nå kravene for svømmedyktighet. Disse medlemmer vil vise til at en rapport, utført av NIFU på vegne av Utdanningsdirektoratet i 2016, viser at det er stor variasjon i hvor mange timer svømmeundervisning som tilbys. I mange tilfeller er det under 20 timer totalt i tid, og i 15 pst. av tilfellene 5–10 timer totalt i løpet av året. Samtidig er det også relativt mange som svarer 21–30 timer, mens det er svært få som har mer enn 40 timer undervisning i svømming. Nesten halvparten, 45–48 pst., svarer at svømmeopplæringen foregår i et offentlig/privat basseng en god reisevei unna skolen, og dette gjelder for hele landet. Med andre ord ser det ut til at lang reisevei til basseng kan fungere som en hindring for mer svømmeopplæring på skolen.

Disse medlemmer er gjort kjent med en oversikt fra Norges svømmeforbund. Basert på Kulturdepartementets idrettsanleggregister synker den totale bassengkapasiteten årlig. Hvis ikke utbyggingen øker dramatisk, vil antall opplæringsbassenger synke til langt under dagens nivå, fra ca. 650 til under 250 om 20 år. Antall 25-metere, som er bassengtypen det trenes og konkurreres i, vil halveres, fra drøyt 200 til 100 i samme tidsrom. Det er allerede et omfattende problem for svømmeklubber og publikum å få tilstrekkelig tilgang i de anleggene som finnes. Disse medlemmer mener regjeringen må ta et større ansvar for at skolene har tilstrekkelig tilgang på svømmeanlegg, slik at de kan oppfylle kravene som stilles til svømmeundervisning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for bygging og rehabilitering av svømmeanlegg, inklusiv forslag til finansiering blant annet gjennom rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at alle elever når ferdighetsmålene som er satt for svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å la kommuner ruste opp og universelt utforme skoler, barnehager og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020 ved å gjenopprette rentekompenasjonsordningen regjeringen har lagt ned. Disse medlemmer vil utvide ordningen til også å gjelde barnehagebygg, da gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole.

Det vises for øvrig til merknader fra Arbeiderpartiet i Innst. 15 S (2019–2020) fra arbeids- og sosialkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 2,5 mrd. kroner utover regjeringens budsjettforslag, slik at kommunene som skoleeier får større økonomisk mulighet til opprustning av skole- og svømmeanlegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kommunenes økonomiske handlingsrom med over 4,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem mener dessuten at regjeringen må framskaffe en oversikt over behovet for svømmeanlegg for å kunne dekke omfanget av svømmeundervisning i tråd med de kravene som stilles, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme et forslag til en opptrappingsplan som også innbefatter økte bevilgninger gjennom rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker som har svært lavt utdanningsnivå. Komiteen viser til levekårsundersøkelse fra SSB, hvor 66 pst. av de innsatte har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 pst. var i arbeid ved innsettelse (SSB, 2014). Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring til samfunnet. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Post 69 (Ny) Tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen er i gang med å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet, i tråd med komitémerknad i Innst. 12 S (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen vil samle en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO i satsingen «Barn og unge i bevegelse,» og at fysisk aktivitet vil være et tema i det støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles til ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Flertallet er glad for at regjeringen har lagt lærernes metodefrihet til grunn i sitt arbeid med fysisk aktivitet, og vurdert løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren. Flertallet er gjort kjent med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former, og synes det er bra at regjeringen ønsker å bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under lærernes faglige skjønn og ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets vedtak ved behandlingen av Dokument 8:8 S (2017–2018), jf. Innst. 51 S (2017–2018), om fysisk aktivitet i skolen, jf. vedtak 106, 7. desember 2017. Disse medlemmer har påpekt manglende oppfølging av vedtaket ved flere anledninger, blant annet i budsjettbehandlingen for 2019.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen viser til proposisjonen om omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 106 av 7. desember 2017, der regjeringen henviser til den generelle ordningen for videreutdanning, utvikling av apper og spill som skal motivere og stimulere elever til fysisk aktivitet i fritiden, samt henvisning til at de nye læreplanene skal legge til rette for å nå målet om én times fysisk aktivitet daglig i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå er enig med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. Granavolden-erklæringen, om behovet for mer fysisk aktivitet i skolen, men disse medlemmer mener oppfølgingen som er skissert i proposisjonen, er mangelfull og lite målrettet.

Disse medlemmer viser til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Disse medlemmer er opptatt av at fysisk aktivitet er viktig både for god helse, trivsel og god læring, både på kort og lang sikt. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, er viktig i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og uhelse i befolkningen, og skolen er en av de få arenaene der vi kan treffe alle barn. Det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og framtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 30 mill. kroner til innfasing av én time fysisk aktivitet hver dag i 1.–10. trinn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 69 i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 50 mill. kroner for økt fysisk aktivitet i skolen. Dette medlem vil vise til at mange skoler allerede er godt i gang med arbeidet for å øke elevenes fysiske aktivtetsnivå og legge til rette for en mer praktisk og variert skoledag. For at dette arbeidet skal kunne utvikles videre og spres til skoler over hele landet, mener Sosialistisk Venstreparti at tiltaket må følges av statlig finansiering.

Post 74 Prosjekttilskudd

Komiteen vil peke på den mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker at prosjekter som bidrar til å styrke grunnleggende egenskaper og/eller arbeidet mot mobbing, skal prioriteres i behandlingen av søknader om prosjekttilskudd. Komiteen vil i denne forbindelse trekke fram det gode arbeidet organisasjonen MOT gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen. MOT er et helsefremmende og forebyggende program i skolen som jobber systematisk, langsiktig og på tvers av sektorer, og kan vise til gode forskningsresultater med å skape gode og trygge læringsmiljø.

Komiteen ønsker å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av skolenes antimobbearbeid. Komiteen mener skolen må være en trygg arena hvor barn og unge kan finne rom til å være seg selv, fordi mange vokser opp i familier og miljøer med mindre aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Komiteen vil understreke viktigheten av lærerens kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold for å møte den enkelte elev, legge opp til en inkluderende undervisning og kunne håndtere identitetsbasert mobbing. Komiteen vil understreke at kunnskap er det viktigste verktøyet vi har i kampen mot mobbing og trakassering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Komiteen er kjent med at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold gjennom kompetansemiljøet Rosa kompetanse i en årrekke har utført omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og for de ansatte på enkeltskoler og i barnehager. Dette prosjektet får svært positive tilbakemeldinger.

Komiteen er kjent med at Rosa kompetanse har stor pågang fra skoler og barnehager som etterspør kunnskap og inviterer organisasjonen til å holde kurs for de ansatte. Dette viser at behovet for denne kompetansen er stort, både i skolen og barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg det gode arbeidet som utføres i regi av flere frivillige organisasjoner, herunder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som har stor pågang fra skoler og barnehager over hele landet som har behov for innspill til undervisningen og støtte i arbeidet med å håndtere LHBT-relatert mobbing. Disse medlemmer merker seg at deres opplegg med Rosa kompetanse og Rosa kompetanse barnehage er godt mottatt og et tilbud som skoler og barnehager vil ha nytte av i årene framover. Av den grunn mener disse medlemmer at tilskuddet til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold bør flyttes over fra prosjektbevilgning over post 74 til fast grunntilskudd over post 75, slik at det blir en forutsigbarhet som understøtter videre utvikling.

Komiteen medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å omprioritere 2,5 mill. kroner fra post 74 til post 75 i budsjettet for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner i varig tilskudd til organisasjonen FRIs prosjekter «Rosa kompetanse skole» og «Rosa kompetanse barnehage».

Post 75 Grunntilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å overføre 1 mill. kroner fra kap. 220 post 21 og 0,9 mill. kroner fra kap. 257 post 70 til denne posten. Av disse foreslås det å bevilge 0,5 mill. kroner til Krafttak for sang. Flertallet mener at det er viktig å styrke sangkultur og sangglede i Norge.

Videre foreslår flertallet å bevilge 1,4 mill. kroner til First Scandinavia. Flertallet viser til den store realfagssatsingen til regjeringen som har økt bevilgningen til First Scandinavia som blant annet følger opp etableringen av Newton-rom i kommune-Norge. Newton-rommene bidrar til å inspirere og rekruttere barn og ungdom til realfagene, og de siste års satsinger har bidratt til mange nyetablerte Newton-rom i hele Norge.

Flertallet er tilfreds med å se de positive resultatene av denne målrettede realfagssatsingen, og vil styrke First Scandinavias økonomiske handlingsrom slik at de bedre kan følge opp og understøtte det gode arbeidet som gjøres gjennom de mange nyetablerte Newton-rommene. Dette innebærer en økt budsjettramme på 3,4 mill. kroner for 2020, og dette er i tråd med de økonomiske rammene som stiftelsen First Scandinavia har meldt behov for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at regjeringens forslag til bevilgning for 2020 i realiteten innebærer et kutt i bevilgningen til organisasjoner som arbeider for kultur og estetiske fag i skolen, ved at grunntilskuddene til kunst- og kulturarbeid i opplæringen ikke er foreslått prisjustert. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 700 000 kroner til Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfagene i skolen og Samarbeidsrådet for estetiske fag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under post 74 og forslag om å omprioritere 2,5 mill. kroner til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fra post 74 til post 75 i budsjettet for 2020.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen merker seg at tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen blant annet innebærer arbeid med kompetanse- og profesjonsutvikling, skolemiljø, digitalisering og nye læreplaner, og at kvalitetsvurderingssystemet blir finansiert av denne posten.

Tidlig innsats

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens omfattende satsing på arbeidet med tidlig innsats. Den 8. november 2019 lanserte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner en ny stortingsmelding, Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Flertallet mener at tidlig innsats skal gjelde alle barn, og at alle barn og elever har rett på tilpasset opplæring. Dette skal sikres gjennom en rekke tiltak regjeringen nå har lagt frem i stortingsmeldingen. Flertallet viser til stortingsmeldingens mål om at skolen skal tilpasses elevene – ikke motsatt. Alle barn fortjener en god skole, og alle barn skal oppleve læring, mestring, lek og personlig utvikling. Flertallet viser til at det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende for å mestre andre fag i skolen. For elever som har litt utfordringer i disse fagene er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe. Derfor skal regjeringen vurdere å utvide plikten til intensivopplæring i 1.–4. klasse til å gjelde flere trinn. Flertallet vil understreke at alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har ansvar for å følge opp og tilrettelegge for alle barn, har ikke kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den opplæringen de trenger. Derfor foreslår regjeringen å flytte kompetansen inn i klasserommene ved å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist slik at alle skoler skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at det er over ti år siden regjeringen Stoltenberg introduserte begrepet tidlig innsats, men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring, gjennom å gi kommunene mulighet til å ansette 500 flere lærere i 2019.

Disse medlemmer viser til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti, og ansette flere spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Disse medlemmer mener at alle elever skal få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 104 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien fra skoleåret som starter høsten 2020, det tilsvarer 250 mill. kroner for et helt skoleår.

Evaluering av seksårsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Kunnskapsdepartementet våren 2018 ga oppdrag til Kunnskapssenter for utdanning om å utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de minste barna i skolen, og rapporten «De yngste barna i skolen: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø». En forskningskartlegging ble levert i oktober 2018. Læreplangruppene har brukt dette grunnlaget i arbeidet med nye læreplaner innenfor fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i mai 2018 sluttet seg til forslag fremsatt av henholdsvis Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om en evaluering av seksårsreformen, jf. vedtak nr. 809, 31. mai 2018. Bakgrunnen for forslagene var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen for 2020 viser til den såkalte kunnskapsinnhentingen som er foretatt, og videre skriver at stortingsvedtaket vil være oppfylt når de nye læreplanene trer i kraft fra høsten 2020. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig for å oppfylle Stortingets vedtak. Stortingets intensjon var en egen evaluering av seksårsreformen. Å hevde at dette oppfylles gjennom læreplanene, er ikke tilstrekkelig, og det er ikke i tråd med det som lå til grunn for Stortingets vedtak om en evaluering av reformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette blir spesielt problematisk når regjeringen i de nye læreplanene for grunnskolen forsterker bruken av kompetansemål for de yngste elevene ved å utvide fag som det skal settes kompetansemål i etter 2. trinn.

Spesialundervisning

Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 25 mill. kroner til posten fra kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem, post 1 Driftsutgifter. Komiteen viser til proposisjonen og omtalen av at endringer for Statped er et tema i stortingsmeldingen om tidlig innsats, som ble lagt frem i november 2019.

Komiteen viser til at om lag 50 pst. av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen, har en assistent, og mange barn i barnehagen møter voksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet vi at kompetanse hos lærere er helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling. Det ventes for lenge før tiltakene iverksettes. Komiteen viser til at andelen barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er størst på ungdomstrinnet. Dette er ikke i samsvar med prinsippet om tidlig innsats. For mange barn og unge vil dette innebære at kunnskapshullene og nederlagene er så massive at denne spesialundervisningen ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte.

Komiteen viser til at de faglige og kognitive forventningene til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er lave. Dette innebærer ofte at aktivitet hos barn og unge er viktigere enn utvikling og læring. Læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er ikke tilfredsstillende og står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. Komiteen mener det er et paradoks at ansatte med spesialpedagogisk kompetanse skriver sakkyndige vurderinger mens barn og unge ofte møter assistenter uten pedagogisk utdanning. Det er langt flere barn og unge i barnehage og skole med behov for særskilt tilrettelegging enn de som mottar hjelp i form av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Det finnes ca. 15–25 pst. av barn og unge som har så store utfordringer at de trenger en form for tilrettelegging i barnehage og skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen har fremmet flere titalls konkrete forslag i stortingsmeldingen om tidlig innsats. Flertallet merker seg at regjeringen foreslår å presisere i loven at PP-tjenesten skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats, tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisningen i skolen, og igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner. Flertallet vil understreke at stortingsmeldingen følger opp den kraftige satsingen regjeringen har hatt på tidlig innsats de siste seks årene. Flertallet vil blant annet trekke frem satsingen på flere kvalifiserte lærere i skolen, og innføring av videreutdanning innen spesialpedagogikk. Flertallet er glad for at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Tall for skoleåret 2018–2019 fra Utdanningsdirektoratet viser at regjeringens politikk virker, og at det har blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014–2015.

Flertallet mener at elever med lese- og skrivevansker må avdekkes tidlig i skoleløpet, og få tilpasset oppfølging av lærere med riktig kompetanse. Flertallet synes derfor det er uheldig at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og at de foreslår å kutte i lærerspesialistordningen.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti håpet at regjeringen skulle gjøre noe med dette da de lanserte en etterlengtet stortingsmelding om spesialundervisning, Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Disse medlemmer mener imidlertid at meldingen til Stortinget inneholder skuffende få konkrete tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 55 mill. kroner til spesialundervisning. Disse midlene er satt av til å erstatte assistentbruken med fagpersoner med riktig kompetanse og å sikre at lærere, skoleledere og støttesystemet tilegner seg den nødvendige kompetansen for å møte behovene til de elevene som strever. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått at regjeringens kutt på 25 mill. kroner til Statped reverseres. Dette medlem mener at det ikke er forsvarlig å bygge ned fagmiljøet på feltet før de nye kompetansesentrene i kommunene er oppe og står.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteen merker seg at det ble brukt 28 mill. kroner til arbeidet med fagfornyelsen i 2018 over denne posten og at det i budsjettforslaget for 2020 er foreslått 170 mill. kroner til å dekke skoleeiernes utgifter til innkjøp av nye læremidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringen har tatt initiativ til, og skal gjennomføre, den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Flertallet mener Kunnskapsløftet var en viktig reform for norsk skole, og økte trykket på grunnleggende ferdigheter. Norske elever leser bedre, regner bedre og flere fullfører videregående opplæring enn før Kunnskapsløftet ble innført. Samtidig er dagens læreplaner svært omfangsrike, og det er for svak sammenheng i og mellom fagene. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har stått i front for å ruste skolens innhold for fremtiden, og sikre at elevene lærer temaer som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Flertallet synes det er bra at læreplanene legger opp til mer læring gjennom lek for de yngste barna, og at regjeringen vil gi skolene og lærerne mer rom for faglig fordypning.

Flertallet mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i skole-Norge, og mener derfor det er riktig av regjeringen å foreslå en betydelig bevilgning på 170 mill. kroner til innkjøp av nye læremidler. Flertallet merker at regjeringen også foreslår å bevilge om lag 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Flertallet mener det er en viktig støtte til lærere, skoler, kommuner og fylkeskommuner som trenger hjelp til å innføre det nye læreplanverket. Flertallet viser til at arbeidet med fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess, og at mange skoler allerede har begynt å planlegge hvordan de kan jobbe med de tverrfaglige temaene. Flertallet er glad for at regjeringen har utarbeidet kompetansepakker, ressurser og veiledninger som skal støtte oppunder det viktige arbeidet til lærere, skoler og skoleeiere de neste årene.

Flertallet viser til at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse er i skolealder. Flertallet viser til fagfornyelsen og behovet for nye læreverk, og forventer at regjeringen i det videre arbeidet har fokus på å imøtekomme denne elevgruppen i utviklingen av nye både digitale og analoge lærebøker.

Flertallet viser til at det særlig i 2020, året hvor den store fagfornyelsen starter opp ute i skole-Norge, er nødvendig med gode støttetjenester og ressurser nasjonalt for å følge opp kommuner, skoler og hele utdanningssektoren på en god måte. Flertallet vil blant annet trekke frem at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet og arbeider med utvikling av ressurser og støttemateriell slik at det helt ut til den enkelte lærer ute i klasserommene skal finnes gode verktøy som sikrer en best mulig oppfølging og innføring av fagfornyelsen i skolehverdagen. Dette er ressurser som vil bidra til mindre ekstraarbeid ute i skole-Norge ved innføringen av de nye læreplanene, understøtter tid til god oppfølging i de mange profesjonsfellesskap ute på skolene, samt forenkler skoleledere og kommunens oppgaver som skoleeiere i denne kritiske implementeringsfasen. Flertallet merker seg at blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne svært viktige reformperioden kutter i rammene til både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, noe som ville rammet gjennomføringen av fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at fagene gjennom fagfornyelsen skal bli mer praktiske og utforskende. I presentasjonen av de nye læreplanen ble det vektlagt at det skal bli mer læring gjennom lek for de yngste barna. Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen har snudd i synet på læring, og at de nå vil vektlegge lek, kreativitet og nysgjerrighet i elevens læringsprosess. Dette er noe disse medlemmer har savnet i flere år, og er i tråd med det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalgets anbefalinger. Ludvigsen-utvalget fremhevet betydningen av dybdelæring, at elevene skal fordype seg i enkelte av fagene, i et av sine viktigste råd til politikerne. Dette innebærer at elevene går fra å bruke sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. I tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ønsker disse medlemmer at elevene skal kunne forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- og kunnskapsområdene. Disse medlemmer mener det nye læreplanverket langt på vei tar inn over seg disse anbefalingene. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at fagfornyelsen vil kreve at læreren jobber tettere sammen med eleven. Tydelige beskrivelser av forventet progresjon gir lærerne hjelp til å følge opp elevenes læring over tid.

Disse medlemmer mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i skole-Norge, og er derfor kritisk til at regjeringen igangsetter en så omfattende endring uten å følge opp med tilstrekkelige ressurser. Allerede høsten 2020 skal de fleste klassetrinn ta i bruk nye læreplaner, og regjeringen har ikke prioritert tilstrekkelige midler til innkjøp av nye lærebøker, utvikling av nye digitale læremidler og tid til kompetanseutvikling. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke prioriterer dette, og frykter at manglende ressurser vil føre til at en ikke ser den ønskede endringen i klasserom fra høsten 2020.

Disse medlemmer viser til at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse er i skolealder. Det er avgjørende at disse barna har briller som gjør at de får mulighet til læring, lek og utfoldelse. Disse medlemmer viser til at regjeringens kuttpolitikk nok en gang rammer familier med barn. Innstrammingene i ordningen med barnebriller vil føre til store innsparinger på bekostning av barnefamiliers økonomi. Disse medlemmer er særlig bekymret over hvilke konsekvenser kuttene vil ha for barn som lever i familier med lavinntekt. Disse medlemmer viser til Norges forpliktelser overfor barnekonvensjonen og FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge er forpliktet til å realisere at alle barn har lik rett til utdanning, og det er et politisk ansvar å legge til rette for at alle barn får like muligheter i utdanningssystemet vårt. Derfor mener disse medlemmer at det er alvorlig at regjeringens forslag til brillekutt vil ramme mange familier. Fagmiljøene advarer mot at disse kuttene vil kunne føre til at barn som i dag får briller, ikke vil få det med regjeringens kutt.

Disse medlemmer viser til henholdsvis Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjetter, som alle inneholder forslag om å øke kap. 2661 post 75 med 122 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i ordningen med barnebriller.

Profesjonelle fellesskap med høy kompetanse på alle skoler

Komiteen viser til at det er den enkelte skoleeier og skoleleder som har ansvaret for skoleutvikling og kvalitetsarbeidet ved den enkelte skole. Utvikling av profesjonsfaglige fellesskap, der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis, er sentralt i dette arbeidet.

Komiteen vil fremheve at særlig fagfornyelsen, skolemiljø og digitalisering pekte seg ut blant tema i Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i 2018, og mener dette også vil være sentrale områder fremover for kvalitetsutviklingen lokalt i forbindelse med implementering av fagfornyelsen.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opp anmodningsvedtak nr. 886, stortingssesjonen 2017–2018, om en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i sammenheng med fagfornyelsen etter at læreplanene er ferdig fornyet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er sterkt kritiske til innretningen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og viser til forslag og merknader i tidligere behandlede saker med krav om endring av systemet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen på post 21 til lærerspesialistordningen, nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og arbeidet med videreutvikling av skolebidragsindikatorene med til sammen 130 mill. kroner. Senterpartiet mener disse midlene kommer bedre til nytte ved å styrke andre kompetansetiltak og kvalitetsutviklingstiltak i budsjettet, og viser til disse medlemmers øvrige merknader i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et bredt politisk flertall støttet innføring av et helhetlig system for kvalitetsvurdering i 2003, og formålet var å forbedre opplæringen gjennom å gi nasjonale og lokale skolemyndigheter tilgang til informasjon om elevenes læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø. Før innføring av kvalitetsvurderingssystemet var det liten grad av systematikk i kommunens og statens vurdering av kvaliteten på opplæringen. Resultatet var at det var for tilfeldig hva slags kvalitet på opplæringen norske elever fikk. Flertallet mener kunnskap om elevenes faglige utbytte og læringsmiljø er svært viktig for å diskutere hvilke nasjonale og lokale strategier og tiltak som kan bidra til at elevene lærer mer. Flertallet mener dette også er viktig for å sikre at alle barn får den hjelpen de trenger, så tidlig som mulig, og for å sørge for at alle – uavhengig av bakgrunn og bosted – får den støtte de trenger til å lære å lese, skrive og regne.

Flertallet stiller seg derfor uforstående til Senterpartiets kritikk av nasjonale prøver og påstander om hva som regjeringen ivrer etter å bruke dem til. Flertallet mener verken skolebidragsindikatorer eller nasjonale prøver er en fasit. Flertallet mener nasjonale prøver og skolebidragsindikatorer er et av flere verktøy som skoleeier, skoleleder og lærere kan bruke til å analysere og gi bedre tilpasset undervisning til elever som trenger bedre støtte. Flertallet merker seg at det er en sammenheng mellom elever som havner på det laveste nivået på nasjonale prøver og elever som ikke fullfører videregående opplæring, og mener det er viktig at alle elever som henger etter, får god oppfølging tidlig i skolen. Flertallet viser til at det har blitt utviklet analyseverktøy for å bidra til at både lærere, skoleledere og skoleeiere kan følge opp resultatene på en god måte og gi bedre hjelp til elever som sliter faglig eller sosialt. Flertallet viser til Lærerrolleutvalget, som blant annet skriver at kvalitetsvurderingssystemet i første omgang ble oppfattet som et system for å kontrollere hva lærerne og skolene gjorde, men at verktøyene i systemet over tid har blitt et viktig hjelpemiddel for lærerne i undervisning og utvikling i skolen (Dahl, 2016).

Flertallet mener det er uheldig at Senterpartiet ønsker å frata skoleeier informasjon om læringsmiljø, læringsutbytte og gjennomføring i styring av skolene og som grunnlag for kvalitetsutvikling.

Lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel i skolen, er en god lærer. Flertallet mener at å satse på læreren er ett av de viktigste politiske grepene som kan tas for å sikre barnas sosiale mobilitet, frihet og muligheter i livet. Flertallet er opptatt av å heve lærernes status, og få flere med riktig kompetanse til å jobbe i skolen lenger. Derfor er flertallet glad for at regjeringen har innført en femårig lærerutdanning, og satt tydeligere kompetansekrav til søkerne. Det har hatt effekt, og flertallet viser til at andel kvalifiserte førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning til sammen har økt fra 70 pst. i 2016 til 74 pst. i 2019, og at dette er historisk høyt. Flertallet viser til at hver tiende søker til høyere utdanning ønsket å bli lærer.

Flertallet viser til viktigheten av tiltak som bidrar til at færre med lærerutdanning forsvinner ut til andre yrker, og at god veiledning den første tiden i arbeid kan bidra til at flere blir i skolen. Flertallet viser til at regjeringen gjennom Granavolden-plattformen har forpliktet seg til å følge opp de nasjonale rammene for en mentorordning for nyutdannede lærere. I tillegg vil flertallet peke på regjeringens satsing på å gi lærerne flere karriereveier og muligheter til å spesialisere seg. Lærerspesialistordningen som også inkluderer en større satsing på begynnerspesialister er i så måte et viktig tiltak for å få til dette og støtte oppunder den faglige utviklingen og en økt satsing på tidlig innsats i skolene, og flertallet viser til stortingsmeldingen om tidlig innsats, hvor dette er et sentralt satsingsområde. Evalueringen av de to første årene med ordningen viser at både lærerne og rektorene er positive. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet likevel i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kutte 160 av 200 mill. kroner som regjeringen har foreslått å bevilge til ordningen, og at Senterpartiet ønsker å halvere regjeringens foreslåtte bevilgning. Flertallet er bekymret for de potensielle konsekvensene av disse forslagene, at det vil svekke arbeidet med tidlig innsats, samt at det kan gi lærerne færre grunner til å bli i yrket og skolene dårligere tilgang til kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i 2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. I videregående opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske kompetansen. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har bidratt til å forsterke lærermangelen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med bekymring at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. Disse medlemmer mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot menn. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår 3 000 nye studieplasser blant annet rettet mot lærerutdanningene, og som vil bedre oppfølgingen av lærerstudentene, og innføre en forsøksordning med utvidet praksis. Disse medlemmer vil også innføre en tillitsreform i skolen, og viser til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om dette i Dokument 8:194 S (2017–2018) jf. Innst. 378 S (2017–2018). Når lærerne får mer tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor i de kommende årene, og viser til Senterpartiets forslag i Dokument 8:115 S (2017–2018), jf. Innst. 243 S (2017–2018) om rekruttering av lærere. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning, med det resultatet at andelen elever som undervises av personer uten godkjent lærerutdanning, har økt de senere årene. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Disse medlemmer viser til at underdekning på kvalifiserte lærere ikke er en ny problemstilling. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede, slik at det i 2021 ikke vil bli uteksaminert nye lærere. I sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst. 158 S (2018–2019), med forslag til 13 tiltak til en nasjonal satsing for flere lærere. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det 80 mill. kroner til en rekrutteringspakke for flere lærere i hele grunnopplæringen, 25 mill. kroner for å styrke spesialpedagogikken i skolen og 30 mill. kroner for å utdanne og rekruttere flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Økt lærertetthet vil gi lærerne mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte. En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått, vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen, den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb, med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.

Videre vil dette medlem vise til at Stortinget på initiativ fra Sosialistisk Venstreparti vedtok en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere, slik at alle nyutdannede lærere skulle få et likeverdig og godt tilbud. De første årene i yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der mange lærere faller fra. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at veiledningsordningen bør forskriftsfestes, og har dessuten i sitt alternative statsbudsjett foreslått bevilget 60 mill. kroner for å frigi tid til veiledning og samarbeid mellom mentor og den nyutdannede ikke bare i grunnskolen, men også i barnehage og videregående opplæring. Dette medlem mener ordningen med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen innretning, slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde for.

Lærernorm

Komiteen mener at en kompetent lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Høyere lærertetthet kan gi mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og kan gi flere den hjelpen og oppfølgingen de har behov for dersom lærerne har riktig kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har fullfinansiert innføringen av en norm for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og flertallet vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen. Flertallet viser til at lærertettheten har økt de to siste årene, etter å ha vært relativt stabil i årene før. Flertallet viser til tall fra Utdanningsdirektoratet og videre til at det i skoleåret 2018/19 er færre elever per lærer i grunnskolen enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene.

IKT i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener skolen har et ansvar for å ruste elevene for å fungere i et samfunn hvor digital kompetanse er avgjørende for å lykkes. Barna må utdannes for den fremtiden de skal møte, og da er kunnskap om hvordan teknologi fungerer, og hvordan man kan bruke den på en trygg og konstruktiv måte, avgjørende.

Flertallet viser til regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen, som varer til 2021, Framtid, fornying og digitalisering, hvor det slås fast at «Digitale ferdigheter er like grunnleggende som lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter, og inngår i det vi omtaler som kompetanser for det 21. hundreåret». Flertallet støtter dette synet, og er glad for at de nye læreplanene i fagfornyelsen skal bidra ytterligere til å styrke elevenes digitale kompetanse. I de nye læreplanene tar digitale ferdigheter større plass, og elevene skal lære om både digital dømmekraft, kildekritikk, informasjonssikkerhet og programmering.

Flertallet vil også løfte frem at regjeringen har gjort valgfag i programmering på ungdomstrinnet til et permanent tilbud fra 2019. Flertallet viser til at det høsten 2017 ble satt i gang et forsøk med programmering og modellering i videregående opplæring. Flertallet peker på at det teknologiske samfunnet også er et informasjonssamfunn, og at elevene i tillegg til å bruke teknologien, må kunne navigere i og sortere informasjonen som er tilgjengelig på internett. Det er flertallets syn at opplæring i disse ferdighetene er godt ivaretatt i de nye læreplanene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester, og at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at norsk skole trenger et teknologiløft, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er avsatt 50 mill. kroner til dette, inkludert en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

Digitale læremidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at gode teknologiske verktøy i skolen er viktig, men at det som er viktigst for elevenes læring, er lærerens kompetanse. Denne kompetansen er for ujevnt fordelt i skole-Norge i dag, så flertallet er glad for at regjeringen de siste årene har tilbudt lærere videreutdanning i blant annet profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering. Flertallet viser også til at det er mulig å ta lærerspesialistutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse, og at disse lærerspesialistene vil være viktige når det kommer til å heve den digitale kompetansen i hele det faglige fellesskapet ved skolene. Den allmenne digitale kompetansen blant lærere skal også heves. Flertallet viser til Granavolden-plattformen, som slår fast at regjeringen vil «sikre at lærerutdanning og videreutdanning for lærere integrerer digital kompetanse i alle fag».

Flertallet viser videre til at gode digitale verktøy er viktig for at skolen skal være relevant og for å kunne gi elevene best mulig tilpasset undervisning, slik at de lærer mest mulig. Flertallet viser til regjeringens satsing på dette i Granavolden-plattformen, hvor det står at regjeringen vil «gi skolen et digitalt løft gjennom mer kunnskap om og bruk av digitale læremidler og vekt på utvikling av teknologiforståelse, digital dømmekraft og skaperkraft» og «legge til rette for et åpent og tilgjengelig digitalt læremiddelmarked for elever, lærere, skoleeiere og læremiddelprodusenter, som stimulerer til mangfold og utvikling av smarte digitale læremidler».

Flertallet viser til at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse er i skolealder. Flertallet viser til fagfornyelsen og behovet for nye læreverk, og forventer at regjeringen i det videre arbeidet har fokus på å imøtegå denne elevgruppen i utviklingen av både analoge og digitale læremidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet, og for å sikre at skolen ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked. Disse medlemmer vil trekke frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning som fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det er et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge.

Disse medlemmer er bekymret for at digitaliseringen i skolen går for sent, og at forskjellene på hva ulike kommuner tilbyr elevene, får fortsette å vokse. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak bedre, og ber igjen regjeringen utrede en fondsmodell for digitale læremidler.

Skolebibliotek

Komiteen vil understreke at skolebibliotekene og bibliotekarenes fagkompetanse har en viktig funksjon i elevenes læringsarbeid, når det gjelder tilgang på litteratur, formidlingskompetanse osv. Komiteen viser til at rik tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement. Skolebibliotekene kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging og kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Komiteen viser til at det er svært store forskjeller i landets skolebibliotek. De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren er aktivt involvert i alt arbeid på skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det også finnes skolebibliotek som i praksis er ubemannet, og som har svært små innkjøpsbudsjetter. Kravet til rapportering om eget skolebibliotek er svakt, og rapporteringen foregår på en måte som gjør at det er ingen som har en fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek. Disse medlemmer mener regjeringen må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, og blant annet se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle i samarbeid med bibliotekene.

Disse medlemmer viser til at i forskrift til opplæringsloven heter det:

«Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.»

Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. Disse medlemmer registrerer at forskriften heller ikke stiller krav til hvordan samarbeidet med andre bibliotek skal være. Det finnes flere gode eksempler på kombinasjonsbibliotek der biblioteket som er på skolens område, fungerer både som skolebibliotek og som folkebibliotek. Dette er en modell som bør vurderes utviklet flere steder. For å sørge for at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har disse partiene foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole. Videre bør rapportering om skolebibliotek flyttes fra Nasjonalbiblioteket og innlemmes i grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen har lagt frem Nasjonal Bibliotekstrategi 2020–2023, og et av tiltakene er at ansvaret for å hente inn statistikk om skolebibliotek skal overføres fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å sette av 30 mill. kroner til langsiktige prosjekter for bibliotekene, og 20 mill. kroner til et nasjonalt biblioteksløft under Kulturdepartementets budsjett.

En mobbefri skole

Komiteen vil vise til at en inkluderende fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives, trenger flere kvalifiserte lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som for eksempel miljøarbeidere som kan se og følge opp hvert enkelt barn, og har tid og mulighet til å styrke elevfellesskapet gjennom trivselsfremmende tiltak. Elevene og elevrådet må trekkes aktivt med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse over sin skolehverdag. Dette fokuset blir spesielt viktig når fagfornyelsen innføres høsten 2020, hvor det blir spesielt viktig at elevene får reell medvirkning i undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært opptatt av at alle barn får en god og trygg skole- og barnehagehverdag, og mener det må være nulltoleranse for mobbing i skolen. Flertallet er glad for at det nye lovverket som ble innført i 2017 understreker dette, og at regjeringen har fulgt opp med betydelige midler til kompetanseheving og innføring av mobbeombud i alle fylker. Flertallet merker seg at innsatsen mot mobbing er mer enn tredoblet siden 2016, og at regjeringen foreslår i 2020 å videreføre det viktige arbeidet med å heve kompetansen i norsk skole og barnehage til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Flertallet viser til at foreløpig evaluering av den nye mobbeloven tyder på at endringene ser ut til å virke i tråd med intensjonen, og at aktivitetsplikten gjør at flere elever blir tatt på alvor. Flertallet er glad for at kampen mot mobbing er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Trygge rammer og et godt læringsmiljø er avgjørende for barns psykiske helse, læring og trivsel.

Flertallet viser videre til at regjeringen har varslet et strengere og tydeligere regelverk for psykososialt barnehagemiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært for få. Disse medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og anti-mobbetiltak. Mobbing går ut over barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et kompetanseløft for alle ansatte i skolen, å ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og å innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing og vold for alle kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås over en halv mrd. kroner for å sikre skolene flere lærere, spesialpedagoger og skolehelsesøstre, samt forslag som skal skape en mer praktisk og variert skoledag, med mer kreativitet, fysisk aktivitet og skolemat. Dette medlem vil videre understreke at arbeid for et inkluderende og godt skolemiljø må prioriteres av lokale utdanningsmyndigheter og skolens ledelse, slik at dette gjennomsyrer alt arbeid i skolen og ikke blir gjenstand for skippertak i ny og ne. Dette medlem mener at systematisk og langsiktig arbeid med skolemiljø har positiv effekt, og at det er nødvendig at nasjonale myndigheter stiller ressurser og kompetanse til rådighet for å veilede og støtte skoler og skoleeiere i deres arbeid for en inkluderende fellesskole. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres og videreutvikles videre.

Skolemat og frukt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå. Flertallet vil vise til den nevnte rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», som også viser at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen. Flertallet mener at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig.

Flertallet viser også til de nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til å øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging fra 2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 38 pst. for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Flertallet mener skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til at flere elever spiser skolemat hver dag.

Flertallet viser videre til at det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden. Dette kan være fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre og elever om betydning av å ta med matpakker med sunt innhold, til å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi. Mange skoler og kommuner har allerede slike ordninger og har høstet positive erfaringer med det, og flertallet stiller seg positiv til lokale initiativ på dette området.

Flertallet vil påpeke at en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innenfor rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen. Flertallet er opptatt av at det viktigste for elevenes læring og mestring prioriteres først, og at kommuner får mulighet til å prioritere lokalt. Flertallet viser til at flere kommuner og skoler har større utfordringer med elever som sliter i grunnleggende ferdigheter og få som fullfører videregående opplæring enn andelen som ikke har med medbrakt matpakke hjemmefra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke for både barna og foreldrene, og for skolen. Sunn skolemat i magen gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nevner det som en av de mest åpenbare tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Disse medlemmer vil vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at regjeringen Solberg fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler, samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014. To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som foreslår å starte innføring av skolemat for 150 av landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets fylker fra høsten 2020. Ordningen skal være et spleiselag mellom stat og kommune/fylke, der staten tar 50 pst. av regningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder rom for 127 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 390 mill. kroner over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på 8.–10. trinn. Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid i løpet av dagen. Dette medlem er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Dette medlem er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen. Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som et av ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede. Dette medlem mener det nå er på tide at også vi også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det skal ikke tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.

Skolefritidsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har gjennomført forsøk med gratis skolefritidsordning/aktivitetsskole (SFO/AKS) som ledd i områdesatsing i utvalgte byer rundt om i landet. Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår å bevilge 58 mill. kroner for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn fra og med høsten 2020, og 21 mill. kroner til gratis SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov. Flertallet viser til at regjeringen nylig har lagt frem stortingsmeldingen om tidlig innsats og hvor satsinger og innholdet i SFO også er en del av stortingsmeldingen. Her pekes på hvordan SFO kan bidra til en god oppvekst, sosial utjevning og også inngå som en del av arbeidet med tidlig innsats. Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet er kritisk til regjeringens reduksjon til rapportering for utdanningssektoren, hvor blant annet et punkt om kartlegging av ansatte i SFO er tatt ut. Flertallet merker seg at det er lettere å være positiv til å redusere det totale trykket av rapporterings- og dokumentasjonskrav enn å fremme konkrete forslag til hvilke rapporteringer som bør fjernes. Flertallet vil trekke frem at SFO/AKS varierer i innretning og innhold rundt om i landet og at kommunene har ulike satsinger for å bidra til et godt tilbud basert på lokale behov og tilgang på ulik kompetanse. Flertallet har tillit til at kommunene innenfor disse rammene vil følge opp med satsing på kvalitet og innhold i SFO-tilbudet lokalt, uavhengig av nasjonale rapporteringskrav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i dag er 100 000 barn som ikke deltar i skolefritidsordning eller aktivitetsskole. Rapporten «Lek og ikke-pedagogikk for alle – nasjonal evaluering av SFO» fra 2018 viser at mange familier velger bort SFO fordi prisen er for høy. For barna er konsekvensen at de ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet etter skoletid, og mange av disse barna er blant dem som kunne hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har mål om gratis SFO-tilbud for de yngste elevene og vil begynne innføringen av gratis SFO etter skoletid for 1.-klassingene med 5 timer gratis i uka fra høsten 2020, og at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bevilge 273 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer viser til at de ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren også i SFO og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 30 mill. kroner til å styrke kvaliteten i SFO med bedre innhold og flere kvalifiserte ansatte.

Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringen avsluttet den eneste jevnlige nasjonale kartleggingen av SFO-ansattes kompetanse etter skoleåret 2014/2015. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har fjernet en viktig kilde til informasjon om kompetanse og kvalitet i skolefritidsordninger, og ikke lenger kan svare på spørsmål om utviklingen i SFO-ansattes kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens bekymring for at mange familier med lav inntekt opplever foreldrebetalingen som en barriere mot å bruke SFO. Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid ikke at inntektsgradert foreldrebetaling er en god løsning. Dette medlem vil vise til at det rød-grønne byrådet med sin satsing på gratis kjernetid i Oslo kommune har økt deltakelsen betydelig og gitt mange flere barn muligheter til å delta i det sosiale fellesskapet. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 50 mill. kroner til å styrke kvaliteten og deltakelsen på SFO/AKS i hele landet. En skolefritidsordning med god kvalitet og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte til skolens læringsarbeid og barnas språklige og sosiale utvikling. Dette er en god start på veien til en heldagsskole for alle. På sikt mener dette medlem at kvaliteten og et likeverdig tilbud best kan ivaretas ved å utvide skoledagen for elever på barnetrinnet. Når en overfører tid fra skolefritidsordingen til skoletiden, vil skoledagen kunne gjøres mer praktisk og variert med mer fysisk aktivitet og inneholde et kunst- og kulturtilbud som er gratis for alle. Når en overfører tid fra skolefritidsordningen til skoletiden, vil alle elever også kunne gjøre lekser på skolen med hjelp fra kvalifiserte lærere og ha fri når de kommer hjem. Dette medlem mener at Sosialistisk Venstrepartis plan for en heldagsskole vil sikre elevene en mer helhetlig skoledag som støtter opp under skolens brede kunnskapssyn, og som gir mer tid til lek, fysisk aktivitet, familie og fritid.

Skolehelsetjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at en viktig tjeneste for barn og unge er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I perioden 2013–2020 har regjeringen bevilget over 1,3 mrd. kroner til denne tjenesten. Det har vært en betydelig årsverksutvikling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten etter 2013, ifølge tall fra SSB. Fra 2013 til 2017 økte antall årsverk med nesten 1 000 (975 årsverk). På grunn av et tidsseriebrudd i SSB-tallene er ikke periodene 2013–2017 og 2017–2018 helt sammenlignbare. I perioden 2013–2017 økte antall helsesykepleiere med 544 årsverk. Fra 2017 til 2018 økte de med 125 årsverk. For å gi bedre informasjon om blant annet rusmidler vil flertallet at informasjon om betydningen av levevaner for psykisk helse skal inkluderes på ung.no.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning og undersøkelser viser at stress og psykiske helseplager øker hos ungdom, og at testpress og målstyring i skolen er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det bør innføres en tillitsreform i skolen, som skal redusere antall tester og fjerne målstyring basert på konkurranse og rangering.

Disse medlemmer mener det er behov for å forebygge psykiske helseplager blant barn og ungdom, og at innretningen av skolen er viktig i så måte. Men det er også behov for å gi et bedre tilbud til helsetjenesten rettet mot elever og studenter, både bedre tilgjengeligheten og kapasiteten i skolehelsetjenesten, og også bedre tilbudet til de elevene som har psykiske lidelser. Med regjeringens sykehuspolitikk har psykisk helsevern ikke fått den nødvendige satsingen, og sengekapasiteten bygges stadig ned. Verst går dette ut over barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre (DPS), som flere steder i landet opplever kutt i sine budsjetter. Regjeringen har fremmet en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som etter disse medlemmers mening ikke er finansiert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag, ha kompetanse på psykisk helse og også være tilgjengelig digitalt for ungdommen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet samlet foreslår å sette av 125 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten, hvorav 100 mill. kroner til flere helsesykepleiere og 25 mill. kroner til en digital ungdomshelsesatsing, herunder e-helsesøstre, og for å styrke kompetansen på vold og overgrep blant ansatte i skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2020 med forslag om både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene og behandlingstilbud på sykehus generelt og økt støtte til psykisk helsetilbud til studenter spesielt. I Senterpartiets alternative budsjettforslag inngår også forslag om flere studieplasser for å øke rekruttering av helsesykepleiere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øremerke 250 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i grunnskolen og 80 mill. kroner utover regjeringens forslag til en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.

Seksualitetsundervisning

Komiteen mener det er på høy tid å fornye seksualitetsundervisningen i skolen og barnehagen, slik at barn og ungdom lærer mer om grensesetting, seksualitet, relasjoner og følelser, og at de ansatte gis mer kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold, normer og ulike familieformer. Komiteen merker seg at regjeringen mener at temaet skal dekkes gjennom flere fag i fagfornyelsen.

Komiteen viser videre til merknader under kap. 225 post 74 og 75.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner for å styrke seksualundervisningen i skolen. Dette medlem vil videre vise til Dokument 8:75 S (2017–2018), jf. Innst. 208 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet tolv forslag til tiltak mot seksuell trakassering, og der flere av tiltakene handlet om å styrke skolens arbeid for å forebygge og redusere seksuell trakassering, blant annet gjennom å øke elevenes og lærernes kompetanse og bevissthet.

Utstyr i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en skole som er mindre stillesittende og teoretisk, og som har mer praktisk undervisning, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre den praktiske skolesekken og et utstyrsløft på ungdomstrinnet, slik at alle elever får prøve seg i praktiske ferdigheter, lære mer om fagarbeid og får en mer praktisk undervisning. Det settes av 50 mill. kroner spesielt til et utstyrsløft i ungdomskolen, for å øke motivasjonen og rekrutteringen av fagarbeidere, og disse medlemmer vil opprette en ny søkbar ordning der kommuner får 50 pst. av kostnader dekket for å kjøpe inn nytt utstyr til skoleverksted, som utstyr til sløydsal, makerspace og 3D-printere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er nødvendig å anerkjenne de praktiske fagene og elevenes ferdigheter og kunnskap i praktiske fag høyere enn i dag. For å gjøre undervisningen motiverende og relevant mener disse medlemmer det er nødvendig med tilgang på spesialrom og oppdatert utstyr for å styrke undervisningen i praktiske og estetiske fag både i barneskolen og ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å styrke kommunenes økonomi med 2,5 mrd. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag.

Styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for situasjonen til de praktiske og estetiske fagene i skolen. I dag har to av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, ingen faglig fordypning i faget. Kun en av fem kunst- og håndverklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget. Disse medlemmer mener at et viktig bidrag for å motvirke dette vil være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. Det finnes over 4 000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse medlemmer mener at disse lærerne kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, samt at læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og i kunst og håndverk.

Disse medlemmer mener den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og skolen må vektlegge kunst og håndverksfaglig og kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans, nysgjerrige kreativitet og for bedre å kunne møte kompetansebehovene i framtidens samfunns- og arbeidsliv, jf. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger (NOU 2015:8). For å lykkes med dette mener disse medlemmer at skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledelse og lærere må ha et bevisst ønske om og en vilje til også å satse på kunst- og kulturfag i opplæringen. Men disse målene kan ikke nås uten at læreren besitter den nødvendige kompetanse i både selve fagene og i den relevante didaktikken og pedagogikken. I dag er det for mange lærere uten, eller med for lav, kompetanse i skoleverket. Bare én av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. Én av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng. Disse medlemmer mener Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har en viktig rolle i å bidra til økt kvalitet, engasjement og interesse innenfor fagområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehage og skole, og i samarbeid med Nord universitet bidra til kompetanseutvikling innenfor kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for å øke senterets kapasitet i dette viktige arbeidet har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgningen til senteret med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at lærerutdanningene allerede har lagt vekt på å tilby pedagogisk kompetanse som er relevant for kulturskolen. Dette bidrar også til at de ferdige kandidatene kan tilsettes i stillinger som er delt mellom grunnopplæringen og kulturskolen. Flertallet vil videre vise til at regjeringen i tillegg vil kartlegge om det er behov for ytterligere tiltak for å rekruttere flere ansatte i kulturskolen til å ta PPU.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteen viser til at Norge vil ha stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer» fra NIFU/NHO melder at 6 av 10 bedrifter trenger flere fagarbeidere. Bare innen bygg og anlegg vil Norge mangle 30 000 fagarbeidere innen 2030 ifølge tall fra SSB. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til rette for at flere kan utdanne seg innen yrkesfagene.

Komiteen merker seg at søkertallene til yrkesfag i videregående opplæring høsten 2019 følger opp rekordåret 2018, og at det fortsatt er om lag like mange søkere til yrkesfag som studieforberedende fag. Komiteen merker seg at 5,2 mill. kroner gikk til yrkesfagenes år i 2018. Komiteen mener regjeringen må bidra til at skoleeiere får formidlet læreplasser og sikret høyere gjennomføring. Å sikre kvalifiserte lærlinger mener komiteen henger sammen med å sikre kvalifiserte yrkesfaglærere. Oppdatert kunnskap hos rådgivere om lærerhospitering er ett virkemiddel. Komiteen vil trekke fram at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring poengterte et økende behov for fagarbeidere, og en manglende sammenheng mellom antall lærlingplasser og behovet i arbeidslivet. Komiteen mener kostnadskrevende fag må få kompensert for utgifter til utstyr og læringsarenaer slik at lærlingene har kompetansen som trengs som ferdig utdannede fagarbeidere i arbeidslivet.

Komiteen vil peke på at fleksible utdanningsløp med vekslingsmodell der opplæringen skjer både i skole og bedrift gjennom hele utdanningsprogrammet er et viktig tilbud for elever som blir motivert av praktiske utfordringer. Sammenhengen mellom teori og praksis må være tydelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til yrkesfagløftet. Yrkesfagene har over flere år vært et prioritert område for regjeringen, og i budsjettet for 2020 foreslår regjeringen blant annet 25 mill. kroner i utstyrsstipend og opprettelse av 100 nye studieplasser på fagskolene. Videre viser f l e r t a l l e t til budsjettenigheten der det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner til bedre utstyr på yrkesfaglinjene i videregående skole. Flertallet vil understreke at de videregående skolene er fylkeskommunenes ansvar, men at regjeringen som et ledd i yrkesfagsatsingen tilfører ekstra statlige midler til teknisk utstyr på yrkesfaglinjene.

Flertallet viser til regjeringens store satsing på yrkesfagene. Mesterbrev er like viktig som en mastergrad, og Norge har et stort behov for flere med fag- og yrkesutdanning. Flertallet registrerer at det for andre år på rad er flere som søker seg til yrkesfag enn til studiespesialisering. Det er fortsatt behov for at enda flere søker seg til yrkesfag, og det er derfor svært positivt at det er innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen høsten 2019 for å gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere.

Flertallet er positiv til at regjeringen fortsetter å satse tungt på yrkesfagene, fortsetter yrkesfagløftet i samarbeid med skoleeierne og partene i næringslivet, og at regjeringen jobber helhetlig med utvikling av yrkesfagene og høyere yrkesfaglig utdanning. Flertallet viser til Granavolden-plattformen og regjeringens ambisjon om at yrkesfagene skal bli mindre teoritunge og mer praktisk rettet, og bedre tilpasset arbeidslivets behov. Flertallet ser frem til den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trer i kraft i 2020, med blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener utfordringer knyttet til frafall i videregående opplæring og særlig yrkesfag fortsatt er for høyt, og at regjeringen må støtte initiativ for å tilby yrkesfagelever læringsstøtte for å fullføre sitt utdanningsprogram. Avslutning av FYR-prosjektet og tilskudd til permitterte og oppsagte lærlinger og lærekandidater, i tillegg til tiltak for oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid som ble avsluttet i 2019, bør etter disse medlemmers vurdering bli fulgt opp for å sikre at yrkesfagelever opplever relevant opplæring, og at unge som faller fra, ikke mister all oppfølging.

Disse medlemmer vil følge satsingen på nasjonalt lærlingtorg for enklere formidling av læreplasser, og mener fylkeskommunene må involveres. Disse medlemmer viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningen til arbeid med rekruttering av lærebedrifter i fylkene fra 20 mill. kroner i 2019 til 12,5 mill. kroner i 2020, som følge av at det blir færre fylkeskommuner.

Disse medlemmer merker seg at yrkesfaglærerløftet har gitt særlig effekt innen helse- og oppvekstfag og elektrofag, og mener regjeringen må sørge for at yrkesfaglærere innen flere utdanningsprogram får hospitering og tilbud om etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås et løft for yrkesfagene med en yrkesfagmilliard i denne stortingsperioden og til sammen 250 mill. kroner mer enn regjeringen foreslår for 2020. Disse medlemmer viser til SSBs analyser, som anslår at Norge kan komme til å mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, som kan svekke konkurransekraften til næringslivet og kvalitet og kapasitet i våre felles velferdstjenester. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen på flere yrkesfag, og vil trekke fram at det over tid har vært en nedgang i antall søkere og elevtall på teknisk og industriell produksjon. Dette er et av fagene bedriftene i NHOs kompetansebarometer trekker fram at de særlig vil trenger flere fagfolk med i framtiden. Disse medlemmer mener også den gledelige økningen i søking til helse- og oppvekstfag må følges opp med flere skoleplasser og læreplasser, slik at Norge kan unngå den store mangelen på helsefagarbeidere med yrkesfagutdanning som SSB anslår.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at det hvert år er 7 000–8 000 søkere som blir stående i kø uten å få læreplass til å fullføre utdanningen sin. En nasjonal læreplassgaranti må utarbeides sammen med partene i arbeidslivet, og gjennom å lære av erfaringene til de mange lokale prosjektene som er igangsatt. Disse medlemmer vil særlig peke på Nordland fylkeskommune, som høsten 2019 startet arbeidet med å innføre en læreplassgaranti som skal gjelde alle lærefag og hele fylket. Disse medlemmer mener første steg mot en nasjonal læreplassgaranti er å etablere og hente erfaringer fra flere store forsøk med læreplassgaranti, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for at flere fylker, kommuner og skoler prøver ut læreplassgaranti.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet som del av yrkesfagsatsingen i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer, 45 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet med 2 000 kroner per lærling, 20 mill. kroner til å innføre tilskudd til bedrifter som gir yrkesfagelever praksis under opplæringstiden i skole og 20 mill. kroner til stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å utdanne seg videre til yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener en god yrkesfagopplæring må begynne før videregående, og vil derfor gi elevene mer praktisk læring fra første år i grunnskolen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til at skolene skal få bygge skoleverksteder, ruste opp sløydsaler og lage nye typer praktiske læringsarenaer. Satsingen er rettet mot ungdomsskolene, og er foreslått som et spleiselag mellom stat og kommune.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse, og har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, som foreslår et reelt løft for yrkesfagene med en helhetlig yrkesfagspakke på til sammen 300 mill. kroner, og viser til merknader som omhandler de ulike elementene i denne innstillingen.

Disse medlemmer savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter, for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen over post 22, øremerket tilskudd til hospitering for yrkesfaglærere, med 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frafallet i videregående skole fremdeles er altfor høyt, og særlig for gutter på yrkesfag. Dette medlem mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Det er bekymringsfullt at 15 pst. av dem som underviser i videregående opplæring, mangler pedagogisk utdanning. Sosialistisk Venstreparti har derfor fremmet forslag for Stortinget om en nasjonal satsing for å rekruttere flere lærere samt innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet med maksimalt 12 elever per lærer på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette medlem vil understreke viktigheten av å utvikle en god og attraktiv yrkesfaglærerutdanning som er tilpasset sektorens særegenhet og behov.

Dette medlem etterlyser en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter, for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Dette medlem vil i den forbindelse vise til det viktige arbeidet for å utvikle og drifte en desentralisert yrkesfaglærerutdanning som gjøres ved OsloMet, og mener et senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører ved Universitetet i Agder vil være viktig i så måte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det utover regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 100 mill. kroner til fylkeskommunenes arbeid med å styrke gjennomføringen på yrkesfag.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Granavolden-erklæringen, der det slås fast at regjeringen vil «Utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene, og øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene». Flertallet vil be regjeringen vurdere ulike tiltak for innkjøp av teknisk utstyr på yrkesfaglinjene, og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Flertallet vil trekke frem gaveforsterkningsordning som en av ordningene som bør vurderes. En gaveforsterkningsordning vil medføre at næringslivet i enda større grad investerer i oppdatert utstyr til skolene.

Flertallet viser til budsjettenigheten, der det er foreslått å øke bevilgningen til kjøp av utstyr i yrkesopplæringen på videregående skole med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for å bedre økonomien i fylkeskommunene, slik at skoler med yrkesfag kan investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke rammeoverføringen til fylkeskommunene, herunder en satsing på 63 mill. kroner til utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at opplæringstilbudet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene svekkes ved at utstyrsparken er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler den virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det utover regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 280 mill. kroner for en satsing på yrkesfag med blant annet utstyrsstipend, opprustning av utstyrsparken og tiltak for økt gjennomføring.

Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drive vekslingsmodeller som følge av parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer mener at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen, og er bekymret for at dette er en medvirkende årsak til at relativt få elever og lærlinger får denne muligheten. Disse medlemmer mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdommene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra de begynner på Vg1 – og får økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 7 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til at flere skoler og fylkeskommuner tar i bruk vekslingsmodeller i fagopplæringen.

Lærlingplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at det er viktig at yrkesfagelever har tilgang til en lærlingplass etter endt videregående opplæring. Rekordmange elever får nå lærlingplass og flere fullfører og består en yrkesfaglig utdanning, men det er fremdeles for mange som ikke får læreplass. De skjerpede kravene om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud, regjeringens strategi for å øke antall lærlinger i offentlig sektor, merking av lærebedrifter, fornyelsen av samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet og økningen av lærlingtilskuddet med reelt 25 000 kroner, har gitt resultater. Flertallet mener at det likevel må settes inn flere tiltak for at flere skal få lærlingplass, og viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår et nasjonalt lærlingtorg som skal gjøre det enklere for elevene å få seg lærlingplass.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Tilskuddet skal bidra til å finansiere kostnader til ekstra personell til lærlinger/lærekandidater med særskilte behov, og til lærlinger/lærekandidater med kort botid i landet som har svake ferdigheter i norsk. Flertallet viser til at i intensjonen med tilskuddsordningen er at personene i målgruppen skal få et bedre grunnlag for å delta i det ordinære arbeidslivet. I 2019 er det bevilget 62,9 mill. kroner til formålet. Flertallet merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å avvikle tilskuddsordningen og innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fra 2020 vil midlene bli fordelt til fylkeskommunene som en del av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet. Bruken av tilskuddet varierer betydelig mellom fylkeskommunene. Det er likevel rimelig å anta at målgruppen for ordningen er relativt jevnt fordelt i landet. Det er også vanskelig å skille mellom de ekstraressursene som tilskuddet skal dekke, og spesialundervisning som fylkeskommunen har ansvar for å finansiere. En evalueringsrapport (NIFU 2018:8) finner at tilskuddet blant annet har blitt brukt til å finansiere spesialundervisning til lærekandidater. Prinsippet om rammestyring tilsier at midlene bør innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd. Flertallet mener at innlemmingen må ses i sammenheng med regionreformen, der fylkeskommunen gis en mer aktiv kompetansepolitisk rolle i sin region.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020, Prop. 113 S (2018–2019), varslet at tilskuddsordningen for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov skal avvikles i 2020, og at midlene skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil understreke at elever med særskilte behov møter de største utfordringene med å få læreplass, og at det derfor er stort behov for tilskuddsordninger som gir arbeidsplasser rom for god tilrettelegging. Disse medlemmer er bekymret for at avviklingen av tilskuddsordningen kan bety større forskjeller, færre tilrettelagte læreplasser og dårligere tilrettelegging, og viser til merknaden fra disse medlemmer i Innst. 405 S (2018–2019).

Disse medlemmer mener tilskuddsordningen for lærlinger praksiskandidater og lærekandidater med særskilte behov er viktig, og at ordningen bør styrkes fremfor å avvikles. I 2017 var det tre ganger så mange søkere til ordningen som i 2009, likevel har ikke regjeringen styrket ordningen tilsvarende. Konsekvensen er at tilskuddet bedriftene har mottatt per lærling, lærekandidat eller praksiskandidat med særskilte behov har blitt lavere. I Prop. 1 S (2018–2019) slo regjeringen fast at ordningen skulle videreføres og var en viktig prioritering for regjeringen, men at den måtte gjøres mer treffsikker. På dette tidspunkt forelå evalueringen fra NIFU. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er lagt fram ny informasjon som forklarer hvorfor regjeringen nå går inn for å avvikle tilskuddsordningen de inntil nylig mente var svært viktig. Disse medlemmer mener ordningen bør styrkes, ikke avvikles.

Disse medlemmer ber regjeringen holde Stortinget orientert om utviklingen i tilskudd og tilrettelegging for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater med særskilte behov dersom tilskuddsordningen avvikles.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke læretilskuddet med 3 000 kroner per lærekontrakt med til sammen 60 mill. kroner over kap. 572 post 60.

Disse medlemmer viser til at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de siste årene, er det behov for å styrke det lokale arbeidet med rekruttering av lærebedrifter og formidling av lærlinger. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til styrket formidling av læreplasser og tiltak for økt samarbeid mellom skole og lokale bedrifter og virksomheter.

Gjennomføring i videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært positiv til regjeringens satsing på oppfølging av elever som har falt fra videregående opplæring, og viser til forslaget i proposisjonen om tiltak rettet mot ungdom mellom 16 og 24 på 10 mill. kroner. Midlene vil fordeles på regionene, og flertallet stiller seg bak regjeringens forventning om at regionene i tillegg selv stiller opp med midler for å hjelpe ungdom som har falt fra. Det er i alles interesse å hjelpe flest mulig tilbake til skolen og at flest mulig ungdommer fullfører videregående opplæring.

Talentsentre i realfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at alle elever skal oppleve at deres læringspotensial verdsettes, og at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte. Selv om elever med stort læringspotensial i utgangspunktet er godt rustet til å prestere bra, skjer ikke dette uten at de blir identifisert og anerkjent, har et trygt læringsmiljø og får utfordringer på sitt nivå. Flertallet vil trekke frem at regjeringen i 2016 startet en treårig utprøving med etablering av «Talentsenter i realfag» for elever med stort læringspotensial ved vitensentrene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. En evaluering av ordningen (NIFU 2019) konkluderer med at talentsentrene har etablert et tilbud som er imponerende i kvalitet og omfang, og som inspirerer og løfter elevene. Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å videreføre talentsentrene i realfag som en varig ordning.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, der det foreslås å flytte 1,3 mill. kroner fra kap. 257 post 70 til kap. 226 post 21. Videre foreslås det at ordningen med talentsenter i realfag styrkes med 1,3 mill. kroner. Målet er en gradvis utvidelse som gir et tilbud til enda flere elever, og hvor ordningen på sikt i praksis blir nasjonal.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringen foreslår å bruke om lag 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Flertallet mener ordningen er viktig for å sikre at alle kommuner får støtte til å satse på kompetanseheving innenfor temaer som tilpasset opplæring, ledelse, vurderingspraksis, lokalt arbeid med læreplaner og digitalisering. Flertallet mener ordningen vil være viktig for å gjennomføre fagfornyelsen på en god måte i 2020, og er glad for at regjeringen gir kommunene handlingsrom til å prioritere kompetanseheving på de områdene de har behov for lokalt.

Veilederkorpset og oppfølgingsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringen har etablert veilederkorpset som et tiltak innenfor oppfølgingsordningen for kommuner under nedre grense for kvalitet, og merker seg at totalt 66 kommuner omfattes av denne frivillige ordningen i dag. Flertallet vet at andelen som fullfører videregående opplæring, får lave grunnskolepoeng, opplever mobbing eller lav trivsel, varierer ut fra hvor man bor i Norge, og hvilken skole man går på. Flertallet mener at alle barn, uavhengig av hvor de bor i Norge, skal ha rett på likeverdig opplæring. Flertallet mener det er for store forskjeller i skolekvalitet mellom skoler og kommuner, og at det er viktig at kommuner som har større utfordringer over tid, får støtte og veiledning til å møte deres ulike lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for hvordan økte statlige krav ikke følges opp av økte bevilgninger til forvalterne og eierne av skolene i kommunene og fylkene. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for veilederkorps og kritikk av ulikhet ved skolene har mange og sammensatte årsaker.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteen vil understreke at videreutdanning for skoleledere og lærere er viktig for å sikre god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har en ambisjon om at alle elever skal møte en lærer som selv har tatt faget de skal lære bort. Forskning tyder på at lærernes fagkunnskap har positive effekter på elevenes læring. Flertallet viser til at etter at regjeringen innførte kompetansekrav for lærere som skal undervise i matte, norsk og engelsk fra og med 2025, har 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Antall lærere som underviser i fag de ikke har nok fordypning i, er redusert med over 20 pst. siden 2015, og regjeringens satsing legger til rette for at skoleeier skal kunne oppfylle kompetansekravene før 2025. Flertallet viser til en evaluering, der 7 av 10 lærere sier de har endret undervisningen etter å ha deltatt på videreutdanning, og like mange mener at elevene lærer mer. Flertallet merker seg at ni av 10 lærere på Deltakerundersøkelsen i 2019 mener kvaliteten på studiet er god eller svært god, og at responsen er særlig positiv hos lærere i engelsk, lesing og skriving og naturfag. Flertallet er derfor uenig med Sosialistisk Venstreparti som kaller dette for en «uhensiktsmessig videreutdanning». Flertallet mener regjeringens satsing på videreutdanning har vært viktig for å heve statusen til læreryrket, gi lærere mulighet til kompetansepåfyll og ikke minst sikre bedre undervisning til alle elever, uavhengig av hvor de bor i landet.

Flertallet viser til at regjeringen bevilger om lag 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling, og vil understreke at dette er kompetansemidler som kan brukes til innføring av nye læreplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 100 mill. kroner sammenlignet med inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til at underdekning på kvalifiserte lærere ikke er en ny problemstilling, og at disse partier har tatt opp dette og fremmet konkrete forslag gjentatte ganger. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon, blant annet innføringen av kravet om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før dette kravet kom.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 ikke har foreslått kompetansemidler til innføring av nye læreplaner. Disse medlemmer mener det et stort behov for skolebasert utviklingsarbeid før lærerne høsten 2020 skal ta i bruk de nye læreplaner. Dette gjelder kompetanseutvikling for blant annet vurdering og utvikling av profesjonsfellesskap for ny undervisningspraksis i forbindelse med nye kompetansemål og kjerneområdene i fagfornyelsen. Disse medlemmer mener kompetanseheving i forkant av fagfornyelsen er langt viktigere og mer presserende og en bedre ressursutnyttelse enn å presse erfarne lærere til å ta videreutdanning som de strengt tatt ikke trenger. Disse medlemmer mener primært at alle lærere med godkjent lærerutdanning skal beholde undervisningskompetansen i alle fag også etter 2025. Uansett bør kompetansekravene tillempes slik at for eksempel lærere som nærmer seg pensjonsalder, lærere som allerede har 15 eller flere studiepoeng på barnetrinnet og 30 eller flere studiepoeng på ungdomstrinnet, lærere med et visst antall år med undervisningserfaring i faget kan unntas fra kravet om videreutdanning for å tilfredsstille de nye kompetansekravene. En slik tillemping vil gi effekt både med hensyn til rekruttering og når det gjelder å kunne frigjøre betydelige midler til andre viktige kompetansebehov enn norsk, matte, engelsk og til behov i andre fag, samt behov knyttet til fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en satsing på etterutdanning og videreutdanning innen bærekraftig utvikling er nødvendig både fordi bærekraftig utvikling er et sentralt tema i fagfornyelsen, og fordi utviklingen innenfor spørsmål knyttet til bærekraft, og da spesielt klima og miljø, går fort og stiller høye krav til oppdatert kunnskap. Både lærere og lærerutdannere trenger å styrke sin kompetanse, men i første omgang prioriteres å etablere et tilbud til lærere i skolene, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å innrette satsingen på etter- og videreutdanning også mot emner som bærekraft.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan bærekraftig utvikling kan inkorporeres i etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.»

Disse medlemmer vil sikre elevene nok lærere med riktig kompetanse som kan gi alle elever rask intensivoppfølging når de trenger det. Disse medlemmer mener det er nødvendig å også prioritere etter- og videreutdanning for lærere til klasseledelse, bærekraftig utvikling, digital kompetanse og praktiske og estetiske fag, og viser til at Arbeiderpartiet har foreslått dette i sitt alternative budsjett for 2020. Det vil bidra til at lærere får mulighet til kompetanseheving i flere av de sentrale temaene i skolen, bidra til et bredere kompetansebegrep i tråd med fokuset i nye læreplaner og svare på innspill fra flere av de sentrale lærerorganisasjonene. En slik må følges opp i tett dialog med skolens parter, og følges av en fortsatt minst like solid og omfattende etter- og videreutdanningssatsing i årene fremover, slik Arbeiderpartiet tidligere har foreslått i Stortinget. Det vil gi forutsigbarhet for den enkelte lærer, og kompetanse som er bedre tilpasset skolenes behov.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å omprioritere deler av midlene avsatt til videreutdanning i kun noen få teorifag, til lokal skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. For 2020 mener disse medlemmer det er rom for å omprioritere 500 mill. kroner innen post 22 fra videreutdanning begrunnet i nye kompetansekrav og til etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseheving knyttet til fagfornyelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at avskiltede lærere som er kvalifisert til jobb i skolen, blir påtvunget en dyr og uhensiktsmessig videreutdanning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis statsbudsjett, hvor disse kompetansemidlene foreslås å brukes der de trengs best. Her mener dette medlem at man ikke kommer utenom at læreres kompetanse på dysleksi er svært varierende. For eksempel er emner om lese- og skrivevansker valgfag på lærerutdanningen. Det er elever med slike utfordringer i alle klasserom, og da er det et problem at ikke alle lærere vet noe om hvordan disse elevene bør møtes.

Dette medlem viser til Dokument 8:165 S (2018–2019), jf. Innst. 41 S (2018–2019), der representantene fra Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om at alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige. På svært mange felt trengs det et mer systematisk arbeid for å sette alle skoler og alle lærere i stand til å ha kompetanse, metoder, systematikk og ressurser til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige. Likevel finnes det allerede i dag tilstrekkelig kunnskap om hvordan elever med dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker kan sikres like rettigheter og en likeverdig opplæring tilpasset deres behov. Det er på tide at det handles ut ifra dette. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 55 mill. kroner til spesialundervisning. Disse midlene er ment å erstatte assistentbruken med fagpersoner med riktig kompetanse og å sikre at lærere, skoleledere og støttesystemet tilegner seg den nødvendige kompetansen for å møte behovene til de elevene som strever. På denne måten vil kompetanseheving for lærere treffe bedre der behovet er størst. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått bevilget 80 mill. kroner til en tiltakspakke for å rekruttere og beholde flere lærere for å få bukt med den økte lærermangelen. Antallet ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under regjeringen Solberg, og mange av dem som daglig settes til å undervise barna våre, kommer rett fra videregående skole. Og da samtidig avskilte 33 000 dyktige lærere med mange års undervisningskompetanse er etter dette medlems syn uansvarlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:132 S (2016–2017), jf. Innst. 446 S (2016–2017), og anmodningsvedtak nr. 900 og 901, der Stortinget vedtok at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk, og å sikre at alle elever med behov for spesialundervisning har rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har gjort nok for å følge opp disse anmodningsvedtakene. For de barna og ungdommene som har særskilte opplæringsbehov, og som daglig sitter i norske klasserom og ikke får den hjelpen de trenger, haster det å få tiltakene gjennomført.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteen understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning, vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb, og hjelpe lærerne til å lykkes. Komiteen viser til innføringen av veiledningsordning for nyutdannede lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og regjeringens nye satsing på veiledning av nyutdannede lærere i grunnskolen. Flertallet er svært positiv til forslaget om å bevilge 60 mill. kroner, som vil sikre at over 2 000 nyutdannede lærere får tilbud om veiledning. Dette vil gjøre overgangen mellom å være student og å ha ansvar for et klasserom lettere. Flertallet viser til regjeringens satsing på rekruttering av lærere, og ikke minst tiltak for å beholde lærerne i skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 120 mill. kroner, altså det dobbelte av det regjeringen har bevilget til veiledning av nyutdannede lærere. Hverdagen i barnehagen, i grunnskolen og i videregående opplæring krever kompetanse som ikke kan utvikles gjennom utdanning alene. Derfor ønsker dette medlem å utvide ordningen til også å gjelde barnehagelærere og lærere i videregående skole. For den nyutdannede vil særlig den første tiden som lærer være viktig og krevende. Nyutdannede som mottar veiledning, er mer positive i vurderingen av sitt første yrkesår enn de som ikke har fått veiledning. Et tillitsbasert forhold mellom veileder og nyutdannet, avsatt tid til veiledning, jevnlige møter og veileders kompetanse er suksessfaktorer som trekkes frem av både nyutdannede og veiledere. Gjennom kvalifisert veiledning kan den nyutdannede få trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen og møtet med barna og elevene. De får også økt bevissthet om verdien av egen kompetanse. Veiledning vil på denne måten være viktig for å beholde nyutdannede lærere i barnehagen og skolen. Veiledning som involverer både den nyutdannede nytilsatte og kolleger, kan også virke utviklende for profesjonsfellesskapet i barnehage og skole og bidra til bedre trivsel og læring for barn og elever.

Post 62 (Ny) Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteen viser til at det er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen er kjent med at en i Danmark har lang erfaring med såkalte produksjonsskoler som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Komiteen mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring. Komiteen viser til at Hordaland fylkeskommune har slike produksjonsskoler under utprøving.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2020.

Post 65 (Ny) Tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder utstyr i fagopplæringen og i ressurskrevende yrkesfag spesielt. Disse medlemmer mener det er en utfordring for den enkelte skole og den enkelte fylkeskommune å sørge for at disse utdanningsprogrammene har det utstyret som kreves for at utdanningen skal være relevant, og der behovet for investeringer i maskiner og utstyr innebærer et kostnadskrevende løft for fylkeskommunene sammenlignet med andre utdanningsprogram med flere elever. Disse medlemmer viser til anmodningsforslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 og vil på nytt fremme forslag om en toppfinansiering for slike utdanninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen, med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått en ny tilskuddsordning over ny post 65, øremerket tilskudd til utstyr i ressurskrevende yrkesfag, på 15 mill. kroner.

Post 70 Frittstående grunnskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, der det foreslås å øke tilskuddet til frittstående skoler med 1,5 mill. kroner, utover regjeringens forslag. Det økte tilskuddet skal gå til frittstående skolers arbeid med nye læreplaner. Friskolene er omfattet av regelverk som presiserer at de skal ha jevngode læreplaner til de offentlige. Flertallet viser videre til fornyelsen av offentlig læreplaner og følgelig da friskolenes behov for å fornye sine læreplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti viser til proposisjonen og forslaget til økning i bevilgning på 356,4 mill. kroner som er begrunnet i økning i elevtall og nye satser. Disse medlemmer viser til at selv om antallet private skoler er lavt i Norge, så har det vært en relativt sterk økning i antall private skoler og antall elever som går i private skoler de senere årene. Under denne regjeringen har Kunnskapsdepartementet overprøvd Utdanningsdirektoratet i 14 av 23 saker. I 8 av disse 14 sakene har vertskommunene levert innsigelse og begrunnet denne med at etablering av en privatskole i kommunen vil påføre dem økonomiske problemer som vil svekke det kommunale skoletilbudet. Disse medlemmer viser til artikler om denne problemstillingen i Aftenposten nylig, og de juridiske vurderingene fra advokatfirmaet Rauland, som viser at departementets overprøving av direktoratet i flere av disse sakene er svakt begrunnet og i strid med forarbeidene fra da loven ble endret i 2007. Disse medlemmer mener dette understreker kompleksiteten i slike saker, og at hensynet til foreldreretten for noen få ikke kan gå på bekostning av tilbudet til majoriteten av elevene i en kommune. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. 42 S (2019–2020), som nylig ble behandlet i Stortinget.

Post 71 Frittstående videregående skoler

Komiteen viser til at kirkemusikktradisjonen er en viktig del av norsk kulturarv og mener denne må søkes ivaretatt for fremtiden. Komiteen kjenner til St. Paul gymnas sitt initiativ til å drive en studiespesialiserende linje i kirkemusikk, og mener at for å realisere og sikre en fremtid for kirkemusikktradisjonen, bør dette vurderes støttet forutsatt at skolen søker og får godkjent nødvendige driftsendringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at private skoler som tilbyr naturbruk gjennom flere år, påføres reduserte inntekter som følge av at ekstraordinære og strukturelle forhold i det offentlige tilbudet påvirker beregningsgrunnlaget for tilskudd til tilsvarende private skoler. Disse medlemmer mener dette er dramatisk for de skolene som rammes, og det er problematisk og skaper økonomisk uforutsigbarhet som svekker skolenes mulighet til å opprettholde et kvalitativt godt tilbud.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til private skoler som tilbyr naturbruksutdanning med 14 mill. kroner for å kompensere for manglende pris- og lønnsjustering og urimelige svingninger i tilskuddet over flere år.

Post 76 Andre frittstående skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, der det foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner til skoleskipet Gann. Midlene skal gå til hybridisering av skoleskipet.

Post 78 Kompletterende undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Globalskolen gjør et godt arbeid med å tilby kompletterende undervisning for barn som skal flytte ut av Norge, og er særlig viktig for dem som bare skal oppholde seg utenlands en periode. Flertallet mener Globalskolen er en trygghet for familiene som skal flytte, og at den bidrar til å rekruttere familier til utenlandsoppdrag. Når barn kan følge norske læreplaner i en rekke fag selv om de bor i utlandet, betyr at det at Globalskolens tilbud er viktig for å avhjelpe belastningen på det norske skolesystemet når elevene kommer tilbake.

Flertallet viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås overført 1 mill. kroner fra kap. 220 post 21 til kap. 228 post 78, og å bevilge 1 mill. kroner til Globalskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til Globalskolen med 3 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at forslaget ikke er begrunnet i annet enn at regjeringen ønsker å benytte midlene til andre formål. Disse medlemmer viser til at Globalskolens tilbud om kompletterende nettbasert undervisning i de fagene som norske elever i utlandet ikke kan motta på skoler i utlandet, er viktig for at elever som oppholder seg, og går på skole, i utlandet midlertidig skal kunne fullføre norsk grunnopplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre Globalskolen ved å opprettholde en bevilgning på 3 mill. kroner for 2020, slik Arbeiderpartiet har foreslått i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å opprettholde tilskuddet til Globalskolen på 2019-nivå ved å omprioritere 3 mill. kroner fra overslagsbevilgningen på post 73 til post 78.

Post 79 Toppidrett

Komiteen viser til flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019), hvor det pekes på at det er et mål at elever med spesielt talent for idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengige av foresattes økonomi. Det vises i denne merknaden til behovet for en gjennomgang av finansieringen for toppidrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen. Det pekes videre på at skolene får forskjellige tilskudd målt i tilskudd pr. elev og at tilskuddene ikke er sett i sammenheng med kostnaden de enkelte idrettene har, noe som bidrar til ytterligere økonomisk skjevfordeling mellom skolene. Komiteen har også registrert at nye skolers behov for samme tilskudd er en tilsvarende problemstilling og viser til at det nylig ble gitt godkjenning fra Olympiatoppen til NTG i Bodø og Wang Toppidrett i Hamar. Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget vedrørende finansiering av de private toppidrettsgymnasene, og ser frem til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilbud til elever som ønsker å velge toppidrett i videregående skole, i dag både gis på offentlige landslinjer for toppidrett og av andre videregående skoler. Toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd per skole, men skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd per elev. Disse medlemmer mener det er et mål at elever med et spesielt talent for idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengige av foresattes økonomi.

Disse medlemmer viser til at private skoler gir tilbud innen 27 ulike idretter, hvorav 20 ikke har et alternativt tilbud gjennom landslinjetilbudet i den offentlige skolen. Disse medlemmer viser til at toppidrettstilskuddet ikke dekker de reelle kostnadene ved de integrerte toppidrettsskolene. Dette innebærer at elever ved private toppidrettsgymnas må betale en idrettsavgift for å finansiere den idrettsspesifikke treningen og samlinger. Dette kommer i tillegg til de ordinære skolepengene. Disse medlemmer vil gjenta at finansieringsordningen for toppidrett må endres og legge til rette slik at alle elever med et spesielt talent for idrett skal ha en likeverdig mulighet til å ta videregående utdanning med spesialisering innen sin idrett, uten å pålegges en kostnadsulempe sammenlignet med elever som har et tilsvarende tilbud innenfor det offentlige. Disse medlemmer viser for øvrig til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i 2015 fremmet forslag om at Stortinget skulle be regjeringen innføre en særskilt sertifiseringsordning for etablering av nye toppidrettsgymnas etter forhåndsdefinerte kvalitetskrav i tråd med idrettsfaglige anbefalinger, jf. Innst. 344 L (2014–2015).