Post 21 Særskilte driftsutgifter
Komiteen merker seg at tiltak
for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen blant annet innebærer
arbeid med kompetanse- og profesjonsutvikling, skolemiljø, digitalisering
og nye læreplaner, og at kvalitetsvurderingssystemet blir finansiert
av denne posten.
Tidlig innsats
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens omfattende satsing på arbeidet med tidlig
innsats. Den 8. november 2019 lanserte kunnskaps- og integreringsminister
Jan Tore Sanner en ny stortingsmelding, Meld. St. 6 (2019–2020)
Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage,
skole og SFO. Flertallet mener
at tidlig innsats skal gjelde alle barn, og at alle barn og elever
har rett på tilpasset opplæring. Dette skal sikres gjennom en rekke
tiltak regjeringen nå har lagt frem i stortingsmeldingen. Flertallet viser
til stortingsmeldingens mål om at skolen skal tilpasses elevene
– ikke motsatt. Alle barn fortjener en god skole, og alle barn skal
oppleve læring, mestring, lek og personlig utvikling. Flertallet viser
til at det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende
for å mestre andre fag i skolen. For elever som har litt utfordringer
i disse fagene er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial
kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe.
Derfor skal regjeringen vurdere å utvide plikten til intensivopplæring
i 1.–4. klasse til å gjelde flere trinn. Flertallet vil understreke
at alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har
ansvar for å følge opp og tilrettelegge for alle barn, har ikke
kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den
opplæringen de trenger. Derfor foreslår regjeringen å flytte kompetansen
inn i klasserommene ved å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist
slik at alle skoler skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas
behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
fremheve at det er over ti år siden regjeringen Stoltenberg introduserte
begrepet tidlig innsats, men målet om tilpasset opplæring for hver
enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til
å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter
med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til
å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage, og viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å gi
elevene bedre grunnlag for læring og mestring, gjennom å gi kommunene
mulighet til å ansette 500 flere lærere i 2019.
Disse medlemmer viser til
at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første
skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre
andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store
kunnskapshull – og bidrar til frafall, og disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet derfor vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti,
og ansette flere spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et
sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Disse medlemmer mener at
alle elever skal få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen,
og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt
av 104 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien
fra skoleåret som starter høsten 2020, det tilsvarer 250 mill. kroner
for et helt skoleår.
Evaluering av seksårsreformen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Kunnskapsdepartementet våren 2018 ga oppdrag til Kunnskapssenter
for utdanning om å utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på
de minste barna i skolen, og rapporten «De yngste barna i skolen:
lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø». En forskningskartlegging
ble levert i oktober 2018. Læreplangruppene har brukt dette grunnlaget i
arbeidet med nye læreplaner innenfor fagfornyelsen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget i mai 2018 sluttet seg til forslag fremsatt av
henholdsvis Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om en evaluering
av seksårsreformen, jf. vedtak nr. 809, 31. mai 2018. Bakgrunnen
for forslagene var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin,
lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen
etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer har merket seg at departementet
i budsjettproposisjonen for 2020 viser til den såkalte kunnskapsinnhentingen
som er foretatt, og videre skriver at stortingsvedtaket vil være
oppfylt når de nye læreplanene trer i kraft fra høsten 2020. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig
for å oppfylle Stortingets vedtak. Stortingets intensjon var en
egen evaluering av seksårsreformen. Å hevde at dette oppfylles gjennom
læreplanene, er ikke tilstrekkelig, og det er ikke i tråd med det
som lå til grunn for Stortingets vedtak om en evaluering av reformen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette blir
spesielt problematisk når regjeringen i de nye læreplanene for grunnskolen
forsterker bruken av kompetansemål for de yngste elevene ved å utvide
fag som det skal settes kompetansemål i etter 2. trinn.
Spesialundervisning
Komiteen merker seg at det
er foreslått å flytte 25 mill. kroner til posten fra kap. 230 Statlig
spesialpedagogisk støttesystem, post 1 Driftsutgifter. Komiteen viser
til proposisjonen og omtalen av at endringer for Statped er et tema
i stortingsmeldingen om tidlig innsats, som ble lagt frem i november
2019.
Komiteen viser til at om
lag 50 pst. av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen,
har en assistent, og mange barn i barnehagen møter voksne med lite
formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet vi at kompetanse
hos lærere er helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling.
Det ventes for lenge før tiltakene iverksettes. Komiteen viser til at andelen barn
og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning,
er størst på ungdomstrinnet. Dette er ikke i samsvar med prinsippet
om tidlig innsats. For mange barn og unge vil dette innebære at
kunnskapshullene og nederlagene er så massive at denne spesialundervisningen
ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte.
Komiteen viser til at de
faglige og kognitive forventningene til barn og unge som mottar
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er lave. Dette innebærer
ofte at aktivitet hos barn og unge er viktigere enn utvikling og
læring. Læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk
hjelp og spesialundervisning, er ikke tilfredsstillende og står
ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. Komiteen mener det
er et paradoks at ansatte med spesialpedagogisk kompetanse skriver
sakkyndige vurderinger mens barn og unge ofte møter assistenter
uten pedagogisk utdanning. Det er langt flere barn og unge i barnehage
og skole med behov for særskilt tilrettelegging enn de som mottar
hjelp i form av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp.
Det finnes ca. 15–25 pst. av barn og unge som har så store utfordringer
at de trenger en form for tilrettelegging i barnehage og skole.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at regjeringen har fremmet flere titalls konkrete forslag
i stortingsmeldingen om tidlig innsats. Flertallet merker seg at
regjeringen foreslår å presisere i loven at PP-tjenesten skal arbeide
forebyggende og med tidlig innsats, tydeliggjøre og stramme inn
regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp
i barnehagen og spesialundervisningen i skolen, og igangsette en
varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid
med KS, for kommuner og fylkeskommuner. Flertallet vil understreke
at stortingsmeldingen følger opp den kraftige satsingen regjeringen
har hatt på tidlig innsats de siste seks årene. Flertallet vil blant annet
trekke frem satsingen på flere kvalifiserte lærere i skolen, og
innføring av videreutdanning innen spesialpedagogikk. Flertallet er
glad for at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt
de siste ti årene. Tall for skoleåret 2018–2019 fra Utdanningsdirektoratet
viser at regjeringens politikk virker, og at det har blitt 3 129
flere lærerårsverk siden skoleåret 2014–2015.
Flertallet mener at elever
med lese- og skrivevansker må avdekkes tidlig i skoleløpet, og få
tilpasset oppfølging av lærere med riktig kompetanse. Flertallet synes
derfor det er uheldig at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
stemte imot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging
til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4.
klasse, og at de foreslår å kutte i lærerspesialistordningen.
Komiteen medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti håpet
at regjeringen skulle gjøre noe med dette da de lanserte en etterlengtet
stortingsmelding om spesialundervisning, Meld. St. 6 (2019–2020)
Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage,
skole og SFO. Disse
medlemmer mener imidlertid at meldingen til Stortinget inneholder
skuffende få konkrete tiltak.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, der det er satt av 55 mill. kroner til spesialundervisning.
Disse midlene er satt av til å erstatte assistentbruken med fagpersoner
med riktig kompetanse og å sikre at lærere, skoleledere og støttesystemet tilegner
seg den nødvendige kompetansen for å møte behovene til de elevene
som strever. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor
det er foreslått at regjeringens kutt på 25 mill. kroner til Statped
reverseres. Dette
medlem mener at det ikke er forsvarlig å bygge ned fagmiljøet
på feltet før de nye kompetansesentrene i kommunene er oppe og står.
Fornyelse av innholdet i skolen
Komiteen merker seg at det
ble brukt 28 mill. kroner til arbeidet med fagfornyelsen i 2018
over denne posten og at det i budsjettforslaget for 2020 er foreslått 170
mill. kroner til å dekke skoleeiernes utgifter til innkjøp av nye
læremidler.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er glad for at regjeringen har tatt initiativ til, og skal gjennomføre,
den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i
2006. Flertallet mener
Kunnskapsløftet var en viktig reform for norsk skole, og økte trykket
på grunnleggende ferdigheter. Norske elever leser bedre, regner
bedre og flere fullfører videregående opplæring enn før Kunnskapsløftet
ble innført. Samtidig er dagens læreplaner svært omfangsrike, og
det er for svak sammenheng i og mellom fagene. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen har stått i front for å ruste skolens innhold
for fremtiden, og sikre at elevene lærer temaer som god digital
dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Flertallet synes det er bra
at læreplanene legger opp til mer læring gjennom lek for de yngste
barna, og at regjeringen vil gi skolene og lærerne mer rom for faglig
fordypning.
Flertallet mener det er viktig
at fagfornyelsen implementeres på en god måte i skole-Norge, og
mener derfor det er riktig av regjeringen å foreslå en betydelig bevilgning
på 170 mill. kroner til innkjøp av nye læremidler. Flertallet merker at regjeringen
også foreslår å bevilge om lag 230 mill. kroner til desentralisert
ordning for kompetanseutvikling. Flertallet mener det er en
viktig støtte til lærere, skoler, kommuner og fylkeskommuner som
trenger hjelp til å innføre det nye læreplanverket. Flertallet viser
til at arbeidet med fagfornyelsen har vært en åpen og involverende
prosess, og at mange skoler allerede har begynt å planlegge hvordan de
kan jobbe med de tverrfaglige temaene. Flertallet er glad for at
regjeringen har utarbeidet kompetansepakker, ressurser og veiledninger
som skal støtte oppunder det viktige arbeidet til lærere, skoler
og skoleeiere de neste årene.
Flertallet viser til at det
er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse er i
skolealder. Flertallet viser
til fagfornyelsen og behovet for nye læreverk, og forventer at regjeringen
i det videre arbeidet har fokus på å imøtekomme denne elevgruppen
i utviklingen av nye både digitale og analoge lærebøker.
Flertallet viser til at det
særlig i 2020, året hvor den store fagfornyelsen starter opp ute
i skole-Norge, er nødvendig med gode støttetjenester og ressurser
nasjonalt for å følge opp kommuner, skoler og hele utdanningssektoren
på en god måte. Flertallet vil
blant annet trekke frem at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet
og arbeider med utvikling av ressurser og støttemateriell slik at
det helt ut til den enkelte lærer ute i klasserommene skal finnes
gode verktøy som sikrer en best mulig oppfølging og innføring av
fagfornyelsen i skolehverdagen. Dette er ressurser som vil bidra
til mindre ekstraarbeid ute i skole-Norge ved innføringen av de nye
læreplanene, understøtter tid til god oppfølging i de mange profesjonsfellesskap
ute på skolene, samt forenkler skoleledere og kommunens oppgaver
som skoleeiere i denne kritiske implementeringsfasen. Flertallet merker
seg at blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne svært
viktige reformperioden kutter i rammene til både Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet, noe som ville rammet gjennomføringen
av fagfornyelsen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at fagene gjennom fagfornyelsen skal bli mer praktiske og utforskende.
I presentasjonen av de nye læreplanen ble det vektlagt at det skal
bli mer læring gjennom lek for de yngste barna. Disse medlemmer mener det
er bra at regjeringen har snudd i synet på læring, og at de nå vil
vektlegge lek, kreativitet og nysgjerrighet i elevens læringsprosess. Dette
er noe disse
medlemmer har savnet i flere år, og er i tråd med det regjeringsoppnevnte
Ludvigsen-utvalgets anbefalinger. Ludvigsen-utvalget fremhevet betydningen
av dybdelæring, at elevene skal fordype seg i enkelte av fagene,
i et av sine viktigste råd til politikerne. Dette innebærer at elevene
går fra å bruke sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere
over egen læring til å konstruere en varig forståelse. I tråd med
Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ønsker disse medlemmer at elevene
skal kunne forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av
fag- og kunnskapsområdene. Disse medlemmer mener det
nye læreplanverket langt på vei tar inn over seg disse anbefalingene. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at fagfornyelsen vil kreve at læreren jobber tettere
sammen med eleven. Tydelige beskrivelser av forventet progresjon
gir lærerne hjelp til å følge opp elevenes læring over tid.
Disse medlemmer mener det
er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i skole-Norge, og
er derfor kritisk til at regjeringen igangsetter en så omfattende
endring uten å følge opp med tilstrekkelige ressurser. Allerede
høsten 2020 skal de fleste klassetrinn ta i bruk nye læreplaner,
og regjeringen har ikke prioritert tilstrekkelige midler til innkjøp
av nye lærebøker, utvikling av nye digitale læremidler og tid til
kompetanseutvikling. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke prioriterer
dette, og frykter at manglende ressurser vil føre til at en ikke
ser den ønskede endringen i klasserom fra høsten 2020.
Disse medlemmer viser til
at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse
er i skolealder. Det er avgjørende at disse barna har briller som
gjør at de får mulighet til læring, lek og utfoldelse. Disse medlemmer viser
til at regjeringens kuttpolitikk nok en gang rammer familier med
barn. Innstrammingene i ordningen med barnebriller vil føre til
store innsparinger på bekostning av barnefamiliers økonomi. Disse medlemmer er
særlig bekymret over hvilke konsekvenser kuttene vil ha for barn
som lever i familier med lavinntekt. Disse medlemmer viser til
Norges forpliktelser overfor barnekonvensjonen og FN-konvensjonen
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge er forpliktet til
å realisere at alle barn har lik rett til utdanning, og det er et
politisk ansvar å legge til rette for at alle barn får like muligheter
i utdanningssystemet vårt. Derfor mener disse medlemmer at det er
alvorlig at regjeringens forslag til brillekutt vil ramme mange
familier. Fagmiljøene advarer mot at disse kuttene vil kunne føre
til at barn som i dag får briller, ikke vil få det med regjeringens
kutt.
Disse medlemmer viser til
henholdsvis Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjetter, som alle inneholder forslag om å øke kap. 2661
post 75 med 122 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i
ordningen med barnebriller.
Profesjonelle fellesskap med høy
kompetanse
på alle skoler
Komiteen viser til at det
er den enkelte skoleeier og skoleleder som har ansvaret for skoleutvikling
og kvalitetsarbeidet ved den enkelte skole. Utvikling av profesjonsfaglige
fellesskap, der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over
felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis, er sentralt
i dette arbeidet.
Komiteen vil fremheve at
særlig fagfornyelsen, skolemiljø og digitalisering pekte seg ut
blant tema i Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i 2018,
og mener dette også vil være sentrale områder fremover for kvalitetsutviklingen
lokalt i forbindelse med implementering av fagfornyelsen.
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
for
grunnopplæringen
Komiteen merker seg at regjeringen
vil følge opp anmodningsvedtak nr. 886, stortingssesjonen 2017–2018,
om en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i sammenheng med
fagfornyelsen etter at læreplanene er ferdig fornyet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er sterkt kritiske til innretningen av det
nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og viser til forslag og merknader
i tidligere behandlede saker med krav om endring av systemet. Disse medlemmer viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere
bevilgningen på post 21 til lærerspesialistordningen, nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem og arbeidet med videreutvikling av skolebidragsindikatorene
med til sammen 130 mill. kroner. Senterpartiet mener disse midlene
kommer bedre til nytte ved å styrke andre kompetansetiltak og kvalitetsutviklingstiltak
i budsjettet, og viser til disse medlemmers øvrige merknader
i innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et bredt politisk flertall støttet innføring av et
helhetlig system for kvalitetsvurdering i 2003, og formålet var
å forbedre opplæringen gjennom å gi nasjonale og lokale skolemyndigheter
tilgang til informasjon om elevenes læringsutbytte, gjennomføring
og læringsmiljø. Før innføring av kvalitetsvurderingssystemet var
det liten grad av systematikk i kommunens og statens vurdering av
kvaliteten på opplæringen. Resultatet var at det var for tilfeldig
hva slags kvalitet på opplæringen norske elever fikk. Flertallet mener
kunnskap om elevenes faglige utbytte og læringsmiljø er svært viktig
for å diskutere hvilke nasjonale og lokale strategier og tiltak
som kan bidra til at elevene lærer mer. Flertallet mener dette også
er viktig for å sikre at alle barn får den hjelpen de trenger, så tidlig
som mulig, og for å sørge for at alle – uavhengig av bakgrunn og
bosted – får den støtte de trenger til å lære å lese, skrive og
regne.
Flertallet stiller seg derfor
uforstående til Senterpartiets kritikk av nasjonale prøver og påstander
om hva som regjeringen ivrer etter å bruke dem til. Flertallet mener
verken skolebidragsindikatorer eller nasjonale prøver er en fasit. Flertallet mener
nasjonale prøver og skolebidragsindikatorer er et av flere verktøy som
skoleeier, skoleleder og lærere kan bruke til å analysere og gi
bedre tilpasset undervisning til elever som trenger bedre støtte. Flertallet merker
seg at det er en sammenheng mellom elever som havner på det laveste nivået
på nasjonale prøver og elever som ikke fullfører videregående opplæring,
og mener det er viktig at alle elever som henger etter, får god
oppfølging tidlig i skolen. Flertallet viser til at det
har blitt utviklet analyseverktøy for å bidra til at både lærere,
skoleledere og skoleeiere kan følge opp resultatene på en god måte
og gi bedre hjelp til elever som sliter faglig eller sosialt. Flertallet viser
til Lærerrolleutvalget, som blant annet skriver at kvalitetsvurderingssystemet
i første omgang ble oppfattet som et system for å kontrollere hva
lærerne og skolene gjorde, men at verktøyene i systemet over tid
har blitt et viktig hjelpemiddel for lærerne i undervisning og utvikling
i skolen (Dahl, 2016).
Flertallet mener det er uheldig
at Senterpartiet ønsker å frata skoleeier informasjon om læringsmiljø, læringsutbytte
og gjennomføring i styring av skolene og som grunnlag for kvalitetsutvikling.
Lærere
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og
trivsel i skolen, er en god lærer. Flertallet mener at å satse
på læreren er ett av de viktigste politiske grepene som kan tas
for å sikre barnas sosiale mobilitet, frihet og muligheter i livet. Flertallet er
opptatt av å heve lærernes status, og få flere med riktig kompetanse
til å jobbe i skolen lenger. Derfor er flertallet glad for at regjeringen
har innført en femårig lærerutdanning, og satt tydeligere kompetansekrav til
søkerne. Det har hatt effekt, og flertallet viser til at andel
kvalifiserte førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene og
lektorutdanning til sammen har økt fra 70 pst. i 2016 til 74 pst.
i 2019, og at dette er historisk høyt. Flertallet viser til at hver
tiende søker til høyere utdanning ønsket å bli lærer.
Flertallet viser til viktigheten
av tiltak som bidrar til at færre med lærerutdanning forsvinner
ut til andre yrker, og at god veiledning den første tiden i arbeid
kan bidra til at flere blir i skolen. Flertallet viser til at regjeringen
gjennom Granavolden-plattformen har forpliktet seg til å følge opp
de nasjonale rammene for en mentorordning for nyutdannede lærere.
I tillegg vil flertallet peke
på regjeringens satsing på å gi lærerne flere karriereveier og muligheter
til å spesialisere seg. Lærerspesialistordningen som også inkluderer
en større satsing på begynnerspesialister er i så måte et viktig
tiltak for å få til dette og støtte oppunder den faglige utviklingen
og en økt satsing på tidlig innsats i skolene, og flertallet viser til stortingsmeldingen
om tidlig innsats, hvor dette er et sentralt satsingsområde. Evalueringen
av de to første årene med ordningen viser at både lærerne og rektorene
er positive. Flertallet merker seg
at Arbeiderpartiet likevel i sitt alternative statsbudsjett foreslår
å kutte 160 av 200 mill. kroner som regjeringen har foreslått å
bevilge til ordningen, og at Senterpartiet ønsker å halvere regjeringens
foreslåtte bevilgning. Flertallet er bekymret for
de potensielle konsekvensene av disse forslagene, at det vil svekke
arbeidet med tidlig innsats, samt at det kan gi lærerne færre grunner
til å bli i yrket og skolene dårligere tilgang til kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen.
Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere
har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste
i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i
2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning
på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir
undervist av personer som ikke er utdannet lærer. I videregående
opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske
kompetansen. Disse medlemmer er
derfor kritiske til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering
av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har
bidratt til å forsterke lærermangelen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet ser med bekymring at norsk skole går mot
en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen
er for lav. Disse
medlemmer mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige
lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide
mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en
nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig
rettet mot menn. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,
som foreslår 3 000 nye studieplasser blant annet rettet mot lærerutdanningene,
og som vil bedre oppfølgingen av lærerstudentene, og innføre en
forsøksordning med utvidet praksis. Disse medlemmer vil også
innføre en tillitsreform i skolen, og viser til representantforslaget
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
om dette i Dokument 8:194 S (2017–2018) jf. Innst. 378 S (2017–2018). Når
lærerne får mer tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben,
tror disse medlemmer flere
vil bli lærere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte
lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står
overfor i de kommende årene, og viser til Senterpartiets forslag
i Dokument 8:115 S (2017–2018), jf. Innst. 243 S (2017–2018) om
rekruttering av lærere. Svært mange kommuner rapporterer om vansker
med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for
undervisning, med det resultatet at andelen elever som undervises
av personer uten godkjent lærerutdanning, har økt de senere årene.
Situasjonen er vanskelig i hele landet, men er spesielt utfordrende
i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.
Disse medlemmer viser til
at underdekning på kvalifiserte lærere ikke er en ny problemstilling.
I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger
som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet
er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i
matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav
for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet»
mange tusen erfarne lærere. I tillegg fører innføringen av masterutdanning
til forskyvning av ferdigutdannede, slik at det i 2021 ikke vil
bli uteksaminert nye lærere. I sum forsterker regjeringens politikk
en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag
fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst.
158 S (2018–2019), med forslag til 13 tiltak til en nasjonal satsing
for flere lærere. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås det 80 mill. kroner til en rekrutteringspakke for flere
lærere i hele grunnopplæringen, 25 mill. kroner for å styrke spesialpedagogikken
i skolen og 30 mill. kroner for å utdanne og rekruttere flere lærere
med spesialpedagogisk kompetanse. Økt lærertetthet vil gi lærerne
mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte.
En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått,
vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven
test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen,
den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb,
med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at
de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse
tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.
Videre vil dette medlem vise
til at Stortinget på initiativ fra Sosialistisk Venstreparti vedtok
en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere, slik at alle nyutdannede
lærere skulle få et likeverdig og godt tilbud. De første årene i
yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der
mange lærere faller fra. Sosialistisk Venstreparti har foreslått
at veiledningsordningen bør forskriftsfestes, og har dessuten i
sitt alternative statsbudsjett foreslått bevilget 60 mill. kroner
for å frigi tid til veiledning og samarbeid mellom mentor og den nyutdannede
ikke bare i grunnskolen, men også i barnehage og videregående opplæring. Dette medlem mener
ordningen med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen
innretning, slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde
for.
Lærernorm
Komiteen mener at en kompetent
lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller
viktigste for både læring og trivsel i skolen. Høyere lærertetthet kan
gi mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen
og kan gi flere den hjelpen og oppfølgingen de har behov for dersom
lærerne har riktig kompetanse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har fullfinansiert innføringen av en norm
for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole
i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole
i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer
at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på
skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs,
og flertallet vil
at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere
tilgang på denne ressursen. Flertallet viser til at lærertettheten
har økt de to siste årene, etter å ha vært relativt stabil i årene
før. Flertallet viser
til tall fra Utdanningsdirektoratet og videre til at det i skoleåret 2018/19
er færre elever per lærer i grunnskolen enn på noe annet tidspunkt
de siste ti årene.
IKT i skolen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener skolen har et ansvar for å ruste elevene for å fungere i et
samfunn hvor digital kompetanse er avgjørende for å lykkes. Barna
må utdannes for den fremtiden de skal møte, og da er kunnskap om
hvordan teknologi fungerer, og hvordan man kan bruke den på en trygg
og konstruktiv måte, avgjørende.
Flertallet viser til regjeringens
digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen, som varer til 2021, Framtid,
fornying og digitalisering, hvor det slås fast at «Digitale ferdigheter
er like grunnleggende som lesing, skriving, regning og muntlige
ferdigheter, og inngår i det vi omtaler som kompetanser for det
21. hundreåret». Flertallet støtter
dette synet, og er glad for at de nye læreplanene i fagfornyelsen
skal bidra ytterligere til å styrke elevenes digitale kompetanse.
I de nye læreplanene tar digitale ferdigheter større plass, og elevene
skal lære om både digital dømmekraft, kildekritikk, informasjonssikkerhet
og programmering.
Flertallet vil også løfte
frem at regjeringen har gjort valgfag i programmering på ungdomstrinnet
til et permanent tilbud fra 2019. Flertallet viser til at det høsten
2017 ble satt i gang et forsøk med programmering og modellering
i videregående opplæring. Flertallet peker på at det
teknologiske samfunnet også er et informasjonssamfunn, og at elevene
i tillegg til å bruke teknologien, må kunne navigere i og sortere
informasjonen som er tilgjengelig på internett. Det er flertallets syn
at opplæring i disse ferdighetene er godt ivaretatt i de nye læreplanene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir
en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal
lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det
må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke,
men også skape digitalt innhold og digitale tjenester, og at alle
elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter
at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere
får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk
av digitale læremidler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at norsk skole trenger et teknologiløft, og
viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er
avsatt 50 mill. kroner til dette, inkludert en ny ordning for utvikling
og innkjøp av digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.
Digitale læremidler
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at gode teknologiske verktøy i skolen er viktig, men
at det som er viktigst for elevenes læring, er lærerens kompetanse.
Denne kompetansen er for ujevnt fordelt i skole-Norge i dag, så flertallet er
glad for at regjeringen de siste årene har tilbudt lærere videreutdanning
i blant annet profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering. Flertallet viser
også til at det er mulig å ta lærerspesialistutdanning i profesjonsfaglig
digital kompetanse, og at disse lærerspesialistene vil være viktige
når det kommer til å heve den digitale kompetansen i hele det faglige
fellesskapet ved skolene. Den allmenne digitale kompetansen blant
lærere skal også heves. Flertallet viser til Granavolden-plattformen,
som slår fast at regjeringen vil «sikre at lærerutdanning og videreutdanning
for lærere integrerer digital kompetanse i alle fag».
Flertallet viser videre til
at gode digitale verktøy er viktig for at skolen skal være relevant
og for å kunne gi elevene best mulig tilpasset undervisning, slik
at de lærer mest mulig. Flertallet viser til regjeringens
satsing på dette i Granavolden-plattformen, hvor det står at regjeringen
vil «gi skolen et digitalt løft gjennom mer kunnskap om og bruk
av digitale læremidler og vekt på utvikling av teknologiforståelse,
digital dømmekraft og skaperkraft» og «legge til rette for et åpent
og tilgjengelig digitalt læremiddelmarked for elever, lærere, skoleeiere og
læremiddelprodusenter, som stimulerer til mangfold og utvikling
av smarte digitale læremidler».
Flertallet viser til at det
er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, mange av disse er i
skolealder. Flertallet viser
til fagfornyelsen og behovet for nye læreverk, og forventer at regjeringen
i det videre arbeidet har fokus på å imøtegå denne elevgruppen i
utviklingen av både analoge og digitale læremidler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er
helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet, og for å sikre
at skolen ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Disse medlemmer ønsker
derfor å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler
som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og
som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked. Disse medlemmer vil
trekke frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning
som fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning
for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger
ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen
om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem
som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform
som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det er
et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge.
Disse medlemmer er bekymret
for at digitaliseringen i skolen går for sent, og at forskjellene
på hva ulike kommuner tilbyr elevene, får fortsette å vokse. Disse medlemmer er
skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak
bedre, og ber igjen regjeringen utrede en fondsmodell for digitale
læremidler.
Skolebibliotek
Komiteen vil understreke
at skolebibliotekene og bibliotekarenes fagkompetanse har en viktig
funksjon i elevenes læringsarbeid, når det gjelder tilgang på litteratur,
formidlingskompetanse osv. Komiteen viser til at rik
tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement. Skolebibliotekene
kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige
og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna
skal få nødvendig oppfølging og kan støtte opp under elevenes læring
ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Komiteen viser
til at det er svært store forskjeller i landets skolebibliotek.
De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren
er aktivt involvert i alt arbeid på skolen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det også finnes skolebibliotek som i praksis er ubemannet,
og som har svært små innkjøpsbudsjetter. Kravet til rapportering
om eget skolebibliotek er svakt, og rapporteringen foregår på en
måte som gjør at det er ingen som har en fullgod oversikt over tilstanden
i norske skolebibliotek. Disse medlemmer mener regjeringen
må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer,
og blant annet se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene
og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek.
Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille
en rolle i samarbeid med bibliotekene.
Disse medlemmer viser til
at i forskrift til opplæringsloven heter det:
«Skolen skal ha
skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom
samarbeid med andre bibliotek.»
Denne formuleringen
stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket,
noe som fører til store forskjeller. Disse medlemmer registrerer
at forskriften heller ikke stiller krav til hvordan samarbeidet
med andre bibliotek skal være. Det finnes flere gode eksempler på
kombinasjonsbibliotek der biblioteket som er på skolens område,
fungerer både som skolebibliotek og som folkebibliotek. Dette er
en modell som bør vurderes utviklet flere steder. For å sørge for
at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har disse
partiene foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om
skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole.
Videre bør rapportering om skolebibliotek flyttes fra Nasjonalbiblioteket
og innlemmes i grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at regjeringen har lagt frem Nasjonal Bibliotekstrategi
2020–2023, og et av tiltakene er at ansvaret for å hente inn statistikk
om skolebibliotek skal overføres fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett har foreslått å sette av 30 mill. kroner til
langsiktige prosjekter for bibliotekene, og 20 mill. kroner til
et nasjonalt biblioteksløft under Kulturdepartementets budsjett.
En mobbefri skole
Komiteen vil vise til at
en inkluderende fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives,
trenger flere kvalifiserte lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som
for eksempel miljøarbeidere som kan se og følge opp hvert enkelt
barn, og har tid og mulighet til å styrke elevfellesskapet gjennom
trivselsfremmende tiltak. Elevene og elevrådet må trekkes aktivt
med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse over sin skolehverdag. Dette
fokuset blir spesielt viktig når fagfornyelsen innføres høsten 2020,
hvor det blir spesielt viktig at elevene får reell medvirkning i
undervisningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er svært opptatt av at alle barn får en god og trygg skole- og barnehagehverdag,
og mener det må være nulltoleranse for mobbing i skolen. Flertallet er
glad for at det nye lovverket som ble innført i 2017 understreker
dette, og at regjeringen har fulgt opp med betydelige midler til
kompetanseheving og innføring av mobbeombud i alle fylker. Flertallet merker seg
at innsatsen mot mobbing er mer enn tredoblet siden 2016, og at
regjeringen foreslår i 2020 å videreføre det viktige arbeidet med
å heve kompetansen i norsk skole og barnehage til å forebygge, avdekke
og håndtere mobbing. Flertallet viser
til at foreløpig evaluering av den nye mobbeloven tyder på at endringene
ser ut til å virke i tråd med intensjonen, og at aktivitetsplikten gjør
at flere elever blir tatt på alvor. Flertallet er glad for at
kampen mot mobbing er et av regjeringens viktigste satsingsområder.
Trygge rammer og et godt læringsmiljø er avgjørende for barns psykiske
helse, læring og trivsel.
Flertallet viser videre til
at regjeringen har varslet et strengere og tydeligere regelverk
for psykososialt barnehagemiljø.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets
anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært
for få. Disse
medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som
trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse
og anti-mobbetiltak. Mobbing går ut over barns livsglede, helse
og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige
helseproblemer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås et kompetanseløft for alle ansatte i
skolen, å ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer
og å innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing
og vold for alle kommuner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås over en halv mrd. kroner
for å sikre skolene flere lærere, spesialpedagoger og skolehelsesøstre,
samt forslag som skal skape en mer praktisk og variert skoledag,
med mer kreativitet, fysisk aktivitet og skolemat. Dette medlem vil videre understreke
at arbeid for et inkluderende og godt skolemiljø må prioriteres
av lokale utdanningsmyndigheter og skolens ledelse, slik at dette
gjennomsyrer alt arbeid i skolen og ikke blir gjenstand for skippertak
i ny og ne. Dette
medlem mener at systematisk og langsiktig arbeid med skolemiljø
har positiv effekt, og at det er nødvendig at nasjonale myndigheter
stiller ressurser og kompetanse til rådighet for å veilede og støtte
skoler og skoleeiere i deres arbeid for en inkluderende fellesskole. Dette medlem vil
derfor understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres
og videreutvikles videre.
Skolemat og frukt
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning
for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke
i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon
og energinivå. Flertallet vil
vise til den nevnte rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», som
også viser at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen. Flertallet mener
at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til
å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for
barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og
riktig.
Flertallet viser også til
de nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til
å øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging
fra 2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert
skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare
var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 38 pst. for mellomtrinnet
(5.–7. trinn). Flertallet mener
skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til
at flere elever spiser skolemat hver dag.
Flertallet viser videre til
at det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal
følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden.
Dette kan være fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre
og elever om betydning av å ta med matpakker med sunt innhold, til
å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi. Mange
skoler og kommuner har allerede slike ordninger og har høstet positive
erfaringer med det, og flertallet stiller seg positiv
til lokale initiativ på dette området.
Flertallet vil påpeke at
en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen
i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter,
behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør
innenfor rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil
en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader
som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen. Flertallet er opptatt
av at det viktigste for elevenes læring og mestring prioriteres
først, og at kommuner får mulighet til å prioritere lokalt. Flertallet viser
til at flere kommuner og skoler har større utfordringer med elever
som sliter i grunnleggende ferdigheter og få som fullfører videregående
opplæring enn andelen som ikke har med medbrakt matpakke hjemmefra.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener
at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt
grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt
og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener
en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke
for både barna og foreldrene, og for skolen. Sunn skolemat i magen
gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og
mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får
et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til
at Folkehelseinstituttet nevner det som en av de mest åpenbare tiltakene
for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Disse medlemmer vil vise
til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser
har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner
og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon
for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat
i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at regjeringen
Solberg fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført
av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler,
samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014.
To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er
krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, som foreslår å starte innføring av skolemat for 150 av
landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets
fylker fra høsten 2020. Ordningen skal være et spleiselag mellom
stat og kommune/fylke, der staten tar 50 pst. av regningen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett
med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder
rom for 127 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på
alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten
2020.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 390 mill. kroner
over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på 8.–10. trinn.
Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og
ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid
i løpet av dagen. Dette
medlem er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for
å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er
det ingen tvil om at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting
og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige
verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere
i livet. Dette
medlem er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og
fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene
i morgen. Dette
medlem mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som et av ytterst
få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I
Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland
Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede. Dette medlem mener
det nå er på tide at også vi også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti
vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det skal
ikke tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til
de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk
aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert
at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt
trivsel for alle.
Skolefritidsordning
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har gjennomført forsøk med gratis skolefritidsordning/aktivitetsskole
(SFO/AKS) som ledd i områdesatsing i utvalgte byer rundt om i landet. Flertallet viser
videre til at regjeringen foreslår å bevilge 58 mill. kroner for
å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn
fra og med høsten 2020, og 21 mill. kroner til gratis SFO for elever
på 5.–7. trinn med særskilte behov. Flertallet viser til at regjeringen
nylig har lagt frem stortingsmeldingen om tidlig innsats og hvor
satsinger og innholdet i SFO også er en del av stortingsmeldingen.
Her pekes på hvordan SFO kan bidra til en god oppvekst, sosial utjevning
og også inngå som en del av arbeidet med tidlig innsats. Flertallet registrerer
at Arbeiderpartiet er kritisk til regjeringens reduksjon til rapportering
for utdanningssektoren, hvor blant annet et punkt om kartlegging
av ansatte i SFO er tatt ut. Flertallet merker seg at
det er lettere å være positiv til å redusere det totale trykket
av rapporterings- og dokumentasjonskrav enn å fremme konkrete forslag
til hvilke rapporteringer som bør fjernes. Flertallet vil trekke frem
at SFO/AKS varierer i innretning og innhold rundt om i landet og
at kommunene har ulike satsinger for å bidra til et godt tilbud
basert på lokale behov og tilgang på ulik kompetanse. Flertallet har
tillit til at kommunene innenfor disse rammene vil følge opp med
satsing på kvalitet og innhold i SFO-tilbudet lokalt, uavhengig
av nasjonale rapporteringskrav.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det i dag er 100 000 barn
som ikke deltar i skolefritidsordning eller aktivitetsskole. Rapporten
«Lek og ikke-pedagogikk for alle – nasjonal evaluering av SFO» fra
2018 viser at mange familier velger bort SFO fordi prisen er for
høy. For barna er konsekvensen at de ikke får delta i leken, læringen
og fellesskapet etter skoletid, og mange av disse barna er blant dem
som kunne hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet har mål om gratis SFO-tilbud for de yngste
elevene og vil begynne innføringen av gratis SFO etter skoletid
for 1.-klassingene med 5 timer gratis i uka fra høsten 2020, og
at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bevilge
273 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer viser til
at de ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren også
i SFO og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
å bevilge 30 mill. kroner til å styrke kvaliteten i SFO med bedre
innhold og flere kvalifiserte ansatte.
Videre har disse medlemmer merket
seg at regjeringen avsluttet den eneste jevnlige nasjonale kartleggingen
av SFO-ansattes kompetanse etter skoleåret 2014/2015. Disse medlemmer er
kritiske til at regjeringen har fjernet en viktig kilde til informasjon
om kompetanse og kvalitet i skolefritidsordninger, og ikke lenger
kan svare på spørsmål om utviklingen i SFO-ansattes kompetanse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens bekymring
for at mange familier med lav inntekt opplever foreldrebetalingen
som en barriere mot å bruke SFO. Sosialistisk Venstreparti mener
imidlertid ikke at inntektsgradert foreldrebetaling er en god løsning. Dette medlem vil vise
til at det rød-grønne byrådet med sin satsing på gratis kjernetid
i Oslo kommune har økt deltakelsen betydelig og gitt mange flere
barn muligheter til å delta i det sosiale fellesskapet. Dette medlem vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der
det foreslås bevilget 50 mill. kroner til å styrke kvaliteten og deltakelsen
på SFO/AKS i hele landet. En skolefritidsordning med god kvalitet
og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte til skolens læringsarbeid
og barnas språklige og sosiale utvikling. Dette er en god start
på veien til en heldagsskole for alle. På sikt mener dette medlem at
kvaliteten og et likeverdig tilbud best kan ivaretas ved å utvide
skoledagen for elever på barnetrinnet. Når en overfører tid fra
skolefritidsordingen til skoletiden, vil skoledagen kunne gjøres
mer praktisk og variert med mer fysisk aktivitet og inneholde et
kunst- og kulturtilbud som er gratis for alle. Når en overfører tid
fra skolefritidsordningen til skoletiden, vil alle elever også kunne
gjøre lekser på skolen med hjelp fra kvalifiserte lærere og ha fri
når de kommer hjem. Dette medlem mener
at Sosialistisk Venstrepartis plan for en heldagsskole vil sikre
elevene en mer helhetlig skoledag som støtter opp under skolens
brede kunnskapssyn, og som gir mer tid til lek, fysisk aktivitet,
familie og fritid.
Skolehelsetjeneste
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at en viktig tjeneste for barn og unge er helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. I perioden 2013–2020 har regjeringen bevilget
over 1,3 mrd. kroner til denne tjenesten. Det har vært en betydelig
årsverksutvikling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten etter
2013, ifølge tall fra SSB. Fra 2013 til 2017 økte antall årsverk
med nesten 1 000 (975 årsverk). På grunn av et tidsseriebrudd i
SSB-tallene er ikke periodene 2013–2017 og 2017–2018 helt sammenlignbare.
I perioden 2013–2017 økte antall helsesykepleiere med 544 årsverk.
Fra 2017 til 2018 økte de med 125 årsverk. For å gi bedre informasjon
om blant annet rusmidler vil flertallet at informasjon
om betydningen av levevaner for psykisk helse skal inkluderes på
ung.no.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at forskning og undersøkelser viser at stress og psykiske
helseplager øker hos ungdom, og at testpress og målstyring i skolen
er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det
bør innføres en tillitsreform i skolen, som skal redusere antall
tester og fjerne målstyring basert på konkurranse og rangering.
Disse medlemmer mener det
er behov for å forebygge psykiske helseplager blant barn og ungdom, og
at innretningen av skolen er viktig i så måte. Men det er også behov
for å gi et bedre tilbud til helsetjenesten rettet mot elever og
studenter, både bedre tilgjengeligheten og kapasiteten i skolehelsetjenesten,
og også bedre tilbudet til de elevene som har psykiske lidelser.
Med regjeringens sykehuspolitikk har psykisk helsevern ikke fått
den nødvendige satsingen, og sengekapasiteten bygges stadig ned.
Verst går dette ut over barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske
sentre (DPS), som flere steder i landet opplever kutt i sine budsjetter. Regjeringen
har fremmet en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse
som etter disse
medlemmers mening ikke er finansiert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at samfunnet må ta på større alvor
at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør
dem syke, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett,
som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning,
styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten
skal være tilgjengelig for alle elever hver dag, ha kompetanse på
psykisk helse og også være tilgjengelig digitalt for ungdommen.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet samlet foreslår å sette av 125 mill. kroner til
utvikling av skolehelsetjenesten, hvorav 100 mill. kroner til flere
helsesykepleiere og 25 mill. kroner til en digital ungdomshelsesatsing,
herunder e-helsesøstre, og for å styrke kompetansen på vold og overgrep
blant ansatte i skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett
for 2020 med forslag om både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene
og behandlingstilbud på sykehus generelt og økt støtte til psykisk
helsetilbud til studenter spesielt. I Senterpartiets alternative
budsjettforslag inngår også forslag om flere studieplasser for å
øke rekruttering av helsesykepleiere.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse vise til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øremerke 250 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten
i grunnskolen og 80 mill. kroner utover regjeringens forslag til
en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.
Seksualitetsundervisning
Komiteen mener det er på
høy tid å fornye seksualitetsundervisningen i skolen og barnehagen,
slik at barn og ungdom lærer mer om grensesetting, seksualitet,
relasjoner og følelser, og at de ansatte gis mer kompetanse om kjønns-
og seksualitetsmangfold, normer og ulike familieformer. Komiteen merker
seg at regjeringen mener at temaet skal dekkes gjennom flere fag
i fagfornyelsen.
Komiteen viser videre til
merknader under kap. 225 post 74 og 75.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner
for å styrke seksualundervisningen i skolen. Dette medlem vil videre vise
til Dokument 8:75 S (2017–2018), jf. Innst. 208 S (2017–2018), der
representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet tolv forslag til
tiltak mot seksuell trakassering, og der flere av tiltakene handlet
om å styrke skolens arbeid for å forebygge og redusere seksuell
trakassering, blant annet gjennom å øke elevenes og lærernes kompetanse
og bevissthet.
Utstyr i ungdomsskolen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
ha en skole som er mindre stillesittende og teoretisk, og som har
mer praktisk undervisning, og viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås å innføre den praktiske skolesekken og
et utstyrsløft på ungdomstrinnet, slik at alle elever får prøve
seg i praktiske ferdigheter, lære mer om fagarbeid og får en mer
praktisk undervisning. Det settes av 50 mill. kroner spesielt til
et utstyrsløft i ungdomskolen, for å øke motivasjonen og rekrutteringen
av fagarbeidere, og disse medlemmer vil
opprette en ny søkbar ordning der kommuner får 50 pst. av kostnader
dekket for å kjøpe inn nytt utstyr til skoleverksted, som utstyr
til sløydsal, makerspace og 3D-printere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er nødvendig å anerkjenne de praktiske fagene
og elevenes ferdigheter og kunnskap i praktiske fag høyere enn i
dag. For å gjøre undervisningen motiverende og relevant mener disse medlemmer det er
nødvendig med tilgang på spesialrom og oppdatert utstyr for å styrke
undervisningen i praktiske og estetiske fag både i barneskolen og
ungdomsskolen.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å styrke
kommunenes økonomi med 2,5 mrd. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag.
Styrke de praktiske og estetiske
fagene i skolen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
situasjonen til de praktiske og estetiske fagene i skolen. I dag
har to av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, ingen
faglig fordypning i faget. Kun en av fem kunst- og håndverklærere
har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer, og
nesten halvparten har ingen fordypning i faget. Disse medlemmer mener at
et viktig bidrag for å motvirke dette vil være å benytte kompetansen
til kommunenes kulturskolelærere. Det finnes over 4 000 kulturskolelærere
rundt om i de norske kommunene. Disse medlemmer mener at
disse lærerne kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke
andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, samt
at læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom
grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og i kunst og håndverk.
Disse medlemmer mener den
praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og skolen
må vektlegge kunst og håndverksfaglig og kulturell kompetanse som
et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans, nysgjerrige
kreativitet og for bedre å kunne møte kompetansebehovene i framtidens
samfunns- og arbeidsliv, jf. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger (NOU 2015:8).
For å lykkes med dette mener disse medlemmer at skolemyndigheter,
skoleeiere, skoleledelse og lærere må ha et bevisst ønske om og
en vilje til også å satse på kunst- og kulturfag i opplæringen.
Men disse målene kan ikke nås uten at læreren besitter den nødvendige
kompetanse i både selve fagene og i den relevante didaktikken og
pedagogikken. I dag er det for mange lærere uten, eller med for
lav, kompetanse i skoleverket. Bare én av fire musikklærere har
kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. Én av fem
lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng. Disse medlemmer mener
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har en viktig
rolle i å bidra til økt kvalitet, engasjement og interesse innenfor
fagområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehage og skole, og
i samarbeid med Nord universitet bidra til kompetanseutvikling innenfor
kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for å øke senterets
kapasitet i dette viktige arbeidet har Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgningen til senteret
med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at lærerutdanningene allerede har lagt vekt på å tilby
pedagogisk kompetanse som er relevant for kulturskolen. Dette bidrar
også til at de ferdige kandidatene kan tilsettes i stillinger som
er delt mellom grunnopplæringen og kulturskolen. Flertallet vil videre vise
til at regjeringen i tillegg vil kartlegge om det er behov for ytterligere
tiltak for å rekruttere flere ansatte i kulturskolen til å ta PPU.
Fag- og yrkesopplæring tilpasset
behovene i arbeids- og næringslivet
Komiteen viser til at Norge
vil ha stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner
i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen
av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer» fra NIFU/NHO
melder at 6 av 10 bedrifter trenger flere fagarbeidere. Bare innen
bygg og anlegg vil Norge mangle 30 000 fagarbeidere innen 2030 ifølge
tall fra SSB. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til
rette for at flere kan utdanne seg innen yrkesfagene.
Komiteen merker seg at søkertallene
til yrkesfag i videregående opplæring høsten 2019 følger opp rekordåret
2018, og at det fortsatt er om lag like mange søkere til yrkesfag
som studieforberedende fag. Komiteen merker seg at 5,2
mill. kroner gikk til yrkesfagenes år i 2018. Komiteen mener regjeringen
må bidra til at skoleeiere får formidlet læreplasser og sikret høyere gjennomføring.
Å sikre kvalifiserte lærlinger mener komiteen henger sammen med
å sikre kvalifiserte yrkesfaglærere. Oppdatert kunnskap hos rådgivere
om lærerhospitering er ett virkemiddel. Komiteen vil trekke fram
at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring poengterte et
økende behov for fagarbeidere, og en manglende sammenheng mellom
antall lærlingplasser og behovet i arbeidslivet. Komiteen mener kostnadskrevende
fag må få kompensert for utgifter til utstyr og læringsarenaer slik
at lærlingene har kompetansen som trengs som ferdig utdannede fagarbeidere
i arbeidslivet.
Komiteen vil peke på at fleksible
utdanningsløp med vekslingsmodell der opplæringen skjer både i skole
og bedrift gjennom hele utdanningsprogrammet er et viktig tilbud
for elever som blir motivert av praktiske utfordringer. Sammenhengen
mellom teori og praksis må være tydelig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til yrkesfagløftet. Yrkesfagene har over flere år vært
et prioritert område for regjeringen, og i budsjettet for 2020 foreslår
regjeringen blant annet 25 mill. kroner i utstyrsstipend og opprettelse
av 100 nye studieplasser på fagskolene. Videre viser f l e r t a l l e t til budsjettenigheten
der det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner til bedre utstyr
på yrkesfaglinjene i videregående skole. Flertallet vil understreke
at de videregående skolene er fylkeskommunenes ansvar, men at regjeringen
som et ledd i yrkesfagsatsingen tilfører ekstra statlige midler
til teknisk utstyr på yrkesfaglinjene.
Flertallet viser til regjeringens
store satsing på yrkesfagene. Mesterbrev er like viktig som en mastergrad,
og Norge har et stort behov for flere med fag- og yrkesutdanning. Flertallet registrerer
at det for andre år på rad er flere som søker seg til yrkesfag enn
til studiespesialisering. Det er fortsatt behov for at enda flere
søker seg til yrkesfag, og det er derfor svært positivt at det er
innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som
valgfag i ungdomsskolen høsten 2019 for å gi flere elever mulighet
til yrkesretting tidligere.
Flertallet er positiv til
at regjeringen fortsetter å satse tungt på yrkesfagene, fortsetter
yrkesfagløftet i samarbeid med skoleeierne og partene i næringslivet, og
at regjeringen jobber helhetlig med utvikling av yrkesfagene og
høyere yrkesfaglig utdanning. Flertallet viser til Granavolden-plattformen
og regjeringens ambisjon om at yrkesfagene skal bli mindre teoritunge
og mer praktisk rettet, og bedre tilpasset arbeidslivets behov. Flertallet ser
frem til den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trer i kraft
i 2020, med blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting
av fellesfagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
utfordringer knyttet til frafall i videregående opplæring og særlig
yrkesfag fortsatt er for høyt, og at regjeringen må støtte initiativ
for å tilby yrkesfagelever læringsstøtte for å fullføre sitt utdanningsprogram.
Avslutning av FYR-prosjektet og tilskudd til permitterte og oppsagte
lærlinger og lærekandidater, i tillegg til tiltak for oppfølging
av ungdom utenfor opplæring og arbeid som ble avsluttet i 2019,
bør etter disse
medlemmers vurdering bli fulgt opp for å sikre at yrkesfagelever
opplever relevant opplæring, og at unge som faller fra, ikke mister
all oppfølging.
Disse medlemmer vil følge
satsingen på nasjonalt lærlingtorg for enklere formidling av læreplasser, og
mener fylkeskommunene må involveres. Disse medlemmer viser til
proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningen til arbeid
med rekruttering av lærebedrifter i fylkene fra 20 mill. kroner
i 2019 til 12,5 mill. kroner i 2020, som følge av at det blir færre
fylkeskommuner.
Disse medlemmer merker seg
at yrkesfaglærerløftet har gitt særlig effekt innen helse- og oppvekstfag og
elektrofag, og mener regjeringen må sørge for at yrkesfaglærere
innen flere utdanningsprogram får hospitering og tilbud om etter-
og videreutdanning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås et løft for yrkesfagene med en yrkesfagmilliard
i denne stortingsperioden og til sammen 250 mill. kroner mer enn
regjeringen foreslår for 2020. Disse medlemmer viser til
SSBs analyser, som anslår at Norge kan komme til å mangle 90 000
fagarbeidere i 2035, som kan svekke konkurransekraften til næringslivet
og kvalitet og kapasitet i våre felles velferdstjenester. Disse medlemmer er
bekymret for utviklingen på flere yrkesfag, og vil trekke fram at
det over tid har vært en nedgang i antall søkere og elevtall på
teknisk og industriell produksjon. Dette er et av fagene bedriftene
i NHOs kompetansebarometer trekker fram at de særlig vil trenger
flere fagfolk med i framtiden. Disse medlemmer mener også
den gledelige økningen i søking til helse- og oppvekstfag må følges opp
med flere skoleplasser og læreplasser, slik at Norge kan unngå den
store mangelen på helsefagarbeidere med yrkesfagutdanning som SSB
anslår.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet vil ha en nasjonal læreplassgaranti for alle
kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at det hvert
år er 7 000–8 000 søkere som blir stående i kø uten å få læreplass
til å fullføre utdanningen sin. En nasjonal læreplassgaranti må
utarbeides sammen med partene i arbeidslivet, og gjennom å lære
av erfaringene til de mange lokale prosjektene som er igangsatt. Disse medlemmer vil
særlig peke på Nordland fylkeskommune, som høsten 2019 startet arbeidet
med å innføre en læreplassgaranti som skal gjelde alle lærefag og
hele fylket. Disse
medlemmer mener første steg mot en nasjonal læreplassgaranti
er å etablere og hente erfaringer fra flere store forsøk med læreplassgaranti,
og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås
å bevilge 50 mill. kroner for at flere fylker, kommuner og skoler
prøver ut læreplassgaranti.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet som del av yrkesfagsatsingen i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på
yrkesfaglige programmer, 45 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet
med 2 000 kroner per lærling, 20 mill. kroner til å innføre tilskudd
til bedrifter som gir yrkesfagelever praksis under opplæringstiden
i skole og 20 mill. kroner til stipend for å få flere dyktige fagarbeidere
til å utdanne seg videre til yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener en
god yrkesfagopplæring må begynne før videregående, og vil derfor
gi elevene mer praktisk læring fra første år i grunnskolen. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til at skolene skal få
bygge skoleverksteder, ruste opp sløydsaler og lage nye typer praktiske
læringsarenaer. Satsingen er rettet mot ungdomsskolene, og er foreslått
som et spleiselag mellom stat og kommune.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i en årrekke
har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne
praktisk kunnskap og kompetanse, og har foreslått en rekke tiltak,
både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten
i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon
for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig
å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen
arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall
i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag, som foreslår et reelt
løft for yrkesfagene med en helhetlig yrkesfagspakke på til sammen
300 mill. kroner, og viser til merknader som omhandler de ulike
elementene i denne innstillingen.
Disse medlemmer savner en
mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak
for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning
for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt
flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter,
for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som
deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende
yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen
har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen
over post 22, øremerket tilskudd til hospitering for yrkesfaglærere,
med 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frafallet i
videregående skole fremdeles er altfor høyt, og særlig for gutter
på yrkesfag. Dette
medlem mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall
og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige
om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke
viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene
får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle
elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.
Det er bekymringsfullt at 15 pst. av dem som underviser i videregående
opplæring, mangler pedagogisk utdanning. Sosialistisk Venstreparti
har derfor fremmet forslag for Stortinget om en nasjonal satsing for
å rekruttere flere lærere samt innføre en nasjonal norm for økt
lærertetthet med maksimalt 12 elever per lærer på de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene. Dette medlem vil understreke
viktigheten av å utvikle en god og attraktiv yrkesfaglærerutdanning
som er tilpasset sektorens særegenhet og behov.
Dette medlem etterlyser en
mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak
for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning
for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt
flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter,
for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som
deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.
Dette medlem vil i den forbindelse
vise til det viktige arbeidet for å utvikle og drifte en desentralisert yrkesfaglærerutdanning
som gjøres ved OsloMet, og mener et senter for etter- og videreutdanning
av yrkesfaglærere og instruktører ved Universitetet i Agder vil være
viktig i så måte.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det utover regjeringens budsjettforslag
foreslås bevilget 100 mill. kroner til fylkeskommunenes arbeid med
å styrke gjennomføringen på yrkesfag.
Utstyr i yrkesfag
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til Granavolden-erklæringen, der det slås fast at regjeringen
vil «Utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret
utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene, og øke utstyrsstipendet for
de dyrere yrkesfaglige studieretningene». Flertallet vil be regjeringen
vurdere ulike tiltak for innkjøp av teknisk utstyr på yrkesfaglinjene,
og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Flertallet vil
trekke frem gaveforsterkningsordning som en av ordningene som bør
vurderes. En gaveforsterkningsordning vil medføre at næringslivet
i enda større grad investerer i oppdatert utstyr til skolene.
Flertallet viser til budsjettenigheten,
der det er foreslått å øke bevilgningen til kjøp av utstyr i yrkesopplæringen
på videregående skole med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at på flere utdanningssteder må
yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør
opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre
gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer mener det
er et stort behov for å bedre økonomien i fylkeskommunene, slik
at skoler med yrkesfag kan investere i oppdatert og mer tilgjengelig
utstyr, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien
de vil møte i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende
yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen
har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke rammeoverføringen
til fylkeskommunene, herunder en satsing på 63 mill. kroner til
utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at opplæringstilbudet
i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene svekkes ved at utstyrsparken
er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler
den virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke
får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det utover regjeringens
budsjettforslag foreslås bevilget 280 mill. kroner for en satsing
på yrkesfag med blant annet utstyrsstipend, opprustning av utstyrsparken
og tiltak for økt gjennomføring.
Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen
ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det
påløper skolene å drive vekslingsmodeller som følge av parallelle
kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer mener at
dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen
som alternativ til hovedmodellen, og er bekymret for at dette er
en medvirkende årsak til at relativt få elever og lærlinger får
denne muligheten. Disse
medlemmer mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere
tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdommene på den måten får
delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra
de begynner på Vg1 – og får økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett
med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill.
kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen
foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 7 mill.
kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til at flere skoler
og fylkeskommuner tar i bruk vekslingsmodeller i fagopplæringen.
Lærlingplasser
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at det er viktig at yrkesfagelever har tilgang til
en lærlingplass etter endt videregående opplæring. Rekordmange elever
får nå lærlingplass og flere fullfører og består en yrkesfaglig
utdanning, men det er fremdeles for mange som ikke får læreplass.
De skjerpede kravene om bruk av lærlinger overfor bedrifter som
vil vinne offentlige anbud, regjeringens strategi for å øke antall
lærlinger i offentlig sektor, merking av lærebedrifter, fornyelsen
av samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet og økningen av lærlingtilskuddet
med reelt 25 000 kroner, har gitt resultater. Flertallet mener at det likevel
må settes inn flere tiltak for at flere skal få lærlingplass, og
viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår et nasjonalt lærlingtorg
som skal gjøre det enklere for elevene å få seg lærlingplass.
Flertallet viser til at tilskuddsordningen
til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater
med særskilte behov skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger,
praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov muligheten
til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Tilskuddet skal
bidra til å finansiere kostnader til ekstra personell til lærlinger/lærekandidater
med særskilte behov, og til lærlinger/lærekandidater med kort botid
i landet som har svake ferdigheter i norsk. Flertallet viser til at i
intensjonen med tilskuddsordningen er at personene i målgruppen
skal få et bedre grunnlag for å delta i det ordinære arbeidslivet.
I 2019 er det bevilget 62,9 mill. kroner til formålet. Flertallet merker
seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å avvikle
tilskuddsordningen og innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Fra 2020 vil midlene bli fordelt til fylkeskommunene som en del
av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet. Bruken av tilskuddet
varierer betydelig mellom fylkeskommunene. Det er likevel rimelig
å anta at målgruppen for ordningen er relativt jevnt fordelt i landet.
Det er også vanskelig å skille mellom de ekstraressursene som tilskuddet
skal dekke, og spesialundervisning som fylkeskommunen har ansvar for
å finansiere. En evalueringsrapport (NIFU 2018:8) finner at tilskuddet
blant annet har blitt brukt til å finansiere spesialundervisning
til lærekandidater. Prinsippet om rammestyring tilsier at midlene
bør innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd. Flertallet mener at innlemmingen
må ses i sammenheng med regionreformen, der fylkeskommunen gis en
mer aktiv kompetansepolitisk rolle i sin region.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020, Prop. 113 S
(2018–2019), varslet at tilskuddsordningen for lærlinger, praksisbrevkandidater
og lærekandidater med særskilte behov skal avvikles i 2020, og at
midlene skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil
understreke at elever med særskilte behov møter de største utfordringene
med å få læreplass, og at det derfor er stort behov for tilskuddsordninger
som gir arbeidsplasser rom for god tilrettelegging. Disse medlemmer er
bekymret for at avviklingen av tilskuddsordningen kan bety større
forskjeller, færre tilrettelagte læreplasser og dårligere tilrettelegging,
og viser til merknaden fra disse medlemmer i Innst. 405
S (2018–2019).
Disse medlemmer mener tilskuddsordningen for
lærlinger praksiskandidater og lærekandidater med særskilte behov
er viktig, og at ordningen bør styrkes fremfor å avvikles. I 2017
var det tre ganger så mange søkere til ordningen som i 2009, likevel
har ikke regjeringen styrket ordningen tilsvarende. Konsekvensen
er at tilskuddet bedriftene har mottatt per lærling, lærekandidat
eller praksiskandidat med særskilte behov har blitt lavere. I Prop.
1 S (2018–2019) slo regjeringen fast at ordningen skulle videreføres
og var en viktig prioritering for regjeringen, men at den måtte
gjøres mer treffsikker. På dette tidspunkt forelå evalueringen fra
NIFU. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke er lagt fram ny informasjon som forklarer hvorfor
regjeringen nå går inn for å avvikle tilskuddsordningen de inntil
nylig mente var svært viktig. Disse medlemmer mener ordningen
bør styrkes, ikke avvikles.
Disse medlemmer ber regjeringen
holde Stortinget orientert om utviklingen i tilskudd og tilrettelegging
for lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater med særskilte
behov dersom tilskuddsordningen avvikles.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett
med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill.
kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen
foreslått å øke læretilskuddet med 3 000 kroner per lærekontrakt
med til sammen 60 mill. kroner over kap. 572 post 60.
Disse medlemmer viser til
at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de
siste årene, er det behov for å styrke det lokale arbeidet med rekruttering
av lærebedrifter og formidling av lærlinger. Disse medlemmer er kjent
med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling,
men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele
yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten
for flere læreplasser.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende
yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen
har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet
til fylkeskommunene med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60 for
å stimulere til styrket formidling av læreplasser og tiltak for
økt samarbeid mellom skole og lokale bedrifter og virksomheter.
Gjennomføring i videregående opplæring
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er svært positiv til regjeringens satsing på oppfølging av elever
som har falt fra videregående opplæring, og viser til forslaget
i proposisjonen om tiltak rettet mot ungdom mellom 16 og 24 på 10
mill. kroner. Midlene vil fordeles på regionene, og flertallet stiller
seg bak regjeringens forventning om at regionene i tillegg selv
stiller opp med midler for å hjelpe ungdom som har falt fra. Det
er i alles interesse å hjelpe flest mulig tilbake til skolen og
at flest mulig ungdommer fullfører videregående opplæring.
Talentsentre i realfag
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, mener det er viktig at alle elever skal oppleve
at deres læringspotensial verdsettes, og at opplæringen skal tilpasses
evnene og forutsetningene til den enkelte. Selv om elever med stort
læringspotensial i utgangspunktet er godt rustet til å prestere
bra, skjer ikke dette uten at de blir identifisert og anerkjent,
har et trygt læringsmiljø og får utfordringer på sitt nivå. Flertallet vil
trekke frem at regjeringen i 2016 startet en treårig utprøving med
etablering av «Talentsenter i realfag» for elever med stort læringspotensial
ved vitensentrene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. En evaluering
av ordningen (NIFU 2019) konkluderer med at talentsentrene har etablert
et tilbud som er imponerende i kvalitet og omfang, og som inspirerer
og løfter elevene. Flertallet viser
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å videreføre
talentsentrene i realfag som en varig ordning.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten, der det foreslås å flytte 1,3 mill.
kroner fra kap. 257 post 70 til kap. 226 post 21. Videre foreslås
det at ordningen med talentsenter i realfag styrkes med 1,3 mill.
kroner. Målet er en gradvis utvidelse som gir et tilbud til enda
flere elever, og hvor ordningen på sikt i praksis blir nasjonal.
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er glad for at regjeringen foreslår å bruke om lag 230 mill. kroner
til desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Flertallet mener
ordningen er viktig for å sikre at alle kommuner får støtte til
å satse på kompetanseheving innenfor temaer som tilpasset opplæring,
ledelse, vurderingspraksis, lokalt arbeid med læreplaner og digitalisering. Flertallet mener
ordningen vil være viktig for å gjennomføre fagfornyelsen på en
god måte i 2020, og er glad for at regjeringen gir kommunene handlingsrom
til å prioritere kompetanseheving på de områdene de har behov for
lokalt.
Veilederkorpset og oppfølgingsordningen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er glad for at regjeringen har etablert veilederkorpset som et tiltak
innenfor oppfølgingsordningen for kommuner under nedre grense for kvalitet,
og merker seg at totalt 66 kommuner omfattes av denne frivillige
ordningen i dag. Flertallet vet
at andelen som fullfører videregående opplæring, får lave grunnskolepoeng,
opplever mobbing eller lav trivsel, varierer ut fra hvor man bor
i Norge, og hvilken skole man går på. Flertallet mener at alle
barn, uavhengig av hvor de bor i Norge, skal ha rett på likeverdig
opplæring. Flertallet mener
det er for store forskjeller i skolekvalitet mellom skoler og kommuner,
og at det er viktig at kommuner som har større utfordringer over
tid, får støtte og veiledning til å møte deres ulike lokale behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for hvordan økte statlige krav ikke følges opp av økte
bevilgninger til forvalterne og eierne av skolene i kommunene og
fylkene. Disse
medlemmer vil påpeke at behovet for veilederkorps og kritikk
av ulikhet ved skolene har mange og sammensatte årsaker.