10.1 Kap. 2410, kap. 5310 og kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til at Lånekassen er ett av de viktigste verktøyene for å utjevne sosiale forskjeller i Norge. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for spesialisert kompetanse vil øke.

Komiteen er tilfreds med rapporten fra 2018, som viser at Lånekassen i stor grad har nådd opp til kravene som ble satt om å tilby kundene brukervennlige, raske og korrekte tjenester. I tillegg er det positivt at arbeidet med digitalisering er kommet så langt. Komiteen vil også trekke fram trenden med at færre kunder har problemer med å tilbakebetale lånet, som fortsatte i 2018.

Komiteen støtter for øvrig Kunnskapsdepartementets overordnede mål for Lånekassen i 2020, knyttet til brukervennlige, raske og korrekte tjenester, effektiv og sikker forvaltning av utdanningsstøtteordningene og at Lånekassen skal bidra til å utvikle utdanningsstøtteordningene.

Konverteringsordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener bedre studiekvalitet og tettere oppfølging er avgjørende for gjennomføringsgraden i høyere utdanning, og støtter ikke regjeringens innstramming i konverteringsordningen for studielån. Disse medlemmer mener regjeringens forventning om at den strengere konverteringsordningen skal øke gjennomføringen i høyere utdanning, bygger på i beste fall usikkert grunnlag. Disse medlemmer anser det hensiktsmessig å evaluere konsekvensene av innstrammingen som ble innført for statsbudsjettet 2019.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens innføring av tre endringer i utdanningsstøtteordningen i Prop. 1 S (2019–2020) har gått parallelt med høringen på NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling, der blant annet disse forslagene var på høring. Disse medlemmer mener det trengs tiltak for å bidra til livslang læring, men vil også understreke verdien av at høringsinnspill blir lyttet til.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen budsjetterte med et mindreforbruk på 256,4 mill. kroner for 2019-budsjettet som følge av endring av konverteringsordningen for omgjøring av lån til stipend for studieåret 2019–2020. For budsjettåret 2020 foreslår departementet å redusere posten med 5,5 mill. kroner som følge av at Lånekassen har fullført IKT-utviklingsarbeidet i forbindelse med omleggingen av konverteringsordningen. Disse medlemmer mener endringer for økt gjennomføring av studier burde vært lagt fram som en egen sak for Stortinget, og at konsekvensene for endringer av konverteringsordningen burde vært gjort bedre greie for.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget knyttet til studenters gjennomføring av studier, og i framlegget gjøre greie for vurderinger og konsekvenser av endret konverteringsordning ved omgjøring av lån til stipend for studenter.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om endringer av ordninger under lånekassen som skal stimulere til livslang læring, og presentere kostnad og nytte disse forslagene vil ha.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag om konverteringsordning som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2019. Arbeiderpartiet reagerte på at dette omfattende forslaget ble vedtatt uten tilstrekkelig forutgående utredning av konsekvenser for enkeltgrupper, livslang læring eller arbeidslivets behov for kompetanse. Studentorganisasjonene eller andre berørte organisasjoner var ikke involvert i prosessen. Arbeiderpartiet støttet ikke innstrammingen i konverteringsordningen, fordi den straffer alle som ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis, og vil fungere som disinsentiv for etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om ordningen vil øke gjennomføringen. Arbeiderpartiet foreslo i alternativt budsjett for 2019 å tilbakeføre konverteringsordningen for studielån i sin helhet, med 256 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Arbeiderpartiet ikke lenger foreslår å reversere konverteringsordningen i 2020, og har valgt å ikke bevilge penger til en slik reversering i sitt alternative budsjett. Flertallet mener det er bra at flere ser behovet for at norske studenter fullfører påbegynte utdanningsløp.

Opptrapping til elleve måneder med studiestøtte

Komiteen viser til at innfasingen av elleve måneders studiestøtte foreslås å fullføres i 2020, slik at studentene kan få støtte for hele juni måned. Dette vil være det fjerde året med innfasing av ordningen, som har vært utvidet med én uke av gangen. At studentene fra neste år vil få støtte for alle månedene de studerer, er viktig for å sikre alle like muligheter til å ta og fullføre høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at studentene med innføringen av elleve måneders studiestøtte har fått en realøkning i studiestøtten på 11 020 kroner siden 2017, og at støtten har økt med 14 600 kroner utover prisjustering siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013. Før dette stod studentenes kjøpekraft i praksis stille i mange år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen finansierer opptrappingen til elleve måneders studiestøtte ved å redusere andre former for studiestøtte, med konverteringsordningen som et viktig eksempel. Disse medlemmer viser til Kunnskapsdepartementets utregning i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, som viste at de samlede kuttene i støtteordninger oversteg kostnaden ved å innføre elleve måneders studiestøtte. Disse medlemmer mener det er misvisende å konkludere med at studentene har fått en realøkning i studiestøtten.

Tilleggslån til personer over 30 år og studenter og elever med barn

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å innføre tilbud om et tilleggslån for personer over 30 år som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning eller videregående opplæring. For høyere utdanning og fagskoleutdanning vil lånet kunne være på opptil 100 000 kroner per undervisningsår, mens det for videregående opplæring vil kunne være opptil 50 000 kroner per undervisningsår. Forslaget skal også gjelde for alle studenter og elever over 18 år som forsørger barn under 16 år, med unntak av dem som tar grunnskoleopplæring for voksne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette vil gjøre det enklere for personer som vil studere eller gå på skole i voksen alder, eller mens de har barn, og støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen med dette gir voksne som vil bygge kompetanse, økonomisk eneansvar for å oppnå det. Disse medlemmer mener at fellesskapet må ta et større ansvar for at folk skal få utvikle kompetansen de trenger for å stå i jobb. Disse medlemmer mener at det framtidige kompetansebehovet vil være stort, og at muligheten til å ta utdanning ikke må være bestemt av arbeidsgiver eller inntektsnivå. Det vil øke forskjellene mellom folk og svekke næringslivet. Disse medlemmer understreker at ansvaret for kompetansebygging må tas av arbeidsgivere og staten, sammen med den enkelte arbeidstaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 1 mrd. kroner for økt kompetanse i befolkningen, både for de som er i jobb og de som vil i jobb.

Rett til støtte uavhengig av studiebelastning

Komiteen viser til forslaget om at alle som tar deltidsutdanning skal kunne få støtte, selv om studiebelastningen er mindre enn 50 pst. Dette vil gjøre Lånekassen mer fleksibel og bedre tilpasset enkeltpersoners og samfunnets behov for ulike typer kompetansepåfyll i årene som kommer.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å tildele studiestøtte i samsvar med den faktiske studiebelastningen, i stedet for dagens trinnbaserte system. Komiteen mener dette vil være en rettferdig løsning, bedre tilpasset den enkelte student.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om mer fleksible studieløp og mer fleksibel studiestøtte i Stortinget i Dokument 8:234 S (2018–2019), jf. Innst. 77 S (2018–2019). For disse medlemmer er det et mål for utdannings- og kompetansepolitikken å sikre alle tilgang og muligheter til å skaffe seg en utdanning, og til å utvikle sin kompetanse for å kunne bidra i samfunnet. Disse medlemmer understreker at det fortsatt gjenstår unødvendige barrierer både i støtteordningene og når det gjelder muligheten for mer tilpassede studieløp.

Høyere aldersgrense for redusert lån, og tilbakebetaling av lån

Komiteen støtter forslaget om å heve aldersgrensen for når en søker kan få redusert lånestøtte fra 45 til 50 år, og for når lån skal være tilbakebetalt fra 65 til 70 år. Dette er i tråd med ønsket om å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flere, hele livet, samtidig som det tar hensyn til at flere lever lenger.

Bostipend

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen, både i de foregående budsjettbehandlingene i forrige periode og i denne perioden, gradvis svekker stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner, herunder forslaget i finansinnstillingen om å øke bostipendet med 2 000 kroner per elev fra høsten 2020 med til sammen 24 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Utstyrsstipendordning i videregående opplæring

Komiteen viser til forslaget om å bedre utstyrsstipendordningen i videregående opplæring, ved at flere yrkesfaglige utdanningsprogram vil gi rett til et høyere stipend enn i dag. Det er et mål at det skal være et rimelig samsvar mellom elevenes utgifter og utstyrsstipendet, og det er viktig at økonomi ikke skal være et hinder for å velge utdanning. Det er behov for flere med yrkesfaglig utdanning i framtida, og det er viktig å legge til rette for at flere velger – og klarer å fullføre – slik utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at regjeringen nå vil gi elevene et mer målrettet utstyrsstipend som i større grad reflekterer kostnadene til utstyr ved de ulike studieretningene, og at det også foreslås å bevilge 25 mill. kroner ekstra til utstyr i yrkesfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at ungdom i videregående opplæring ikke får dekket kostnader knyttet til personlig utstyr og materiell fullt ut i videregående opplæring. Mange studietilbud krever for eksempel at elevene skal ha verneutstyr eller annet kostnadskrevende utstyr for å delta i den praktiske undervisningen. Dagens stipendordning er avhengig av hvilket utdanningsprogram en tar, men stadig flere elever har ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr. Disse medlemmer er bekymret for den negative utviklingen, som gjør at elever blir «utestengt» fra undervisningen på grunn av at de ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr. Disse medlemmer har registrert at regjeringen har bevilget 25 mill. kroner til en opptrapping for utstyrsordningen, men er bekymret for at dette vil være langt fra nok, og kun gjelde enkelte fag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige justeringer i stipendordningen for videregående opplæring, fordi det er viktig at elever ved studieretninger med store egenandeler til verneutstyr eller annet utstyr/materiell som er nødvendig for å følge opplæringen, får dekket dette fullt ut.»

Komiteens medlemmer Senterpartiet viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram. For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellene mellom ulike utdanninger mener disse medlemmer det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner, herunder forslaget i finansinnstillingen om å øke satsene for utstyrsstipend med til sammen 23 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å sette av 1 mrd. kroner over fire år for å sikre flere fagarbeidere. For 2020 betyr dette 250 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner til bedre utstyr i yrkesfagundervisningen.

Studenter som får barn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har laveste fruktbarhet siden 1930-tallet, og mener at det trengs aktiv politikk for å bidra til at nordmenn får barn tidligere i livet. Disse medlemmer mener det trengs mer aktiv tilrettelegging for studentforeldre, i form av tilrettelagte studieløp, permisjonsordninger, økonomiske støtteordninger, studentbarnehagetilbud med mer, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig tiltakspakke for å gjøre det enklere å være student med barn.»

Foreldrestipend til personer i overgangsfase

Komiteen er glad for at regjeringen foreslår å hjelpe dem som til nå har falt mellom to stoler, og fått barn mens de står mellom utdanning og jobb. Til nå har disse ofte verken hatt krav på foreldrestipend eller foreldrepenger, men fra 2020 foreslås det å innføre et eget foreldrestipend på inntil 49 uker for dem som er i overgangsfasen mellom fullførte studier og arbeidslivet. Komiteen støtter innføringen av et slikt stipend, og slik styrke rettighetene til nybakte foreldre i denne fasen.

Forenkling av regler

Komiteen merker seg forslaget om å avvikle regelen om at de særskilte opptakskravene for flere høyere utdanninger i Norge også må oppfylles dersom man søker tilsvarende utdanning i utlandet og ønsker støtte fra Lånekassen, og komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å avvikle særreglene om støttestans ved fravær og studiepermisjon på grunnlag av at de er vanskelige å praktisere, da lærestedene rapporterer på ulike vis.

Tilbakebetaling

Komiteen merker seg forslaget om at studenter som mottar mer støtte enn de har rett til, fra neste år skal slippe å betale tilbake umiddelbart. I stedet skal den uberettigede støtten legges til gjelda til støttemottakeren, og inngå i ordinær betalingsplan. Dette vil gjøre den økonomiske situasjonen til studenter som får utbetalt for mye støtte, enklere og mer forutsigbar. Komiteen viser til at de fleste har bedre økonomi etter fullførte studier, og at det vil være en mindre belastning å tilbakebetale det overskytende beløpet på et senere tidspunkt.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å flytte tidspunktet for rentebelastning av utdanningslån fra 15 dager etter en er ferdig med utdanningen, til første dag etter at låntakeren ikke lenger får støtte.

Nye studieplasser

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å opprette rundt 250 nye studieplasser i høyere utdanning og 100 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, og dermed ønsker å øke bevilgningene til utdanningsstøtte med henholdsvis 3,8 mill. kroner og 1,2 mill. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av å øke antallet studieplasser i takt med arbeidslivets kompetansebehov for framtida.