Søk

Innhold

8. Fireårig styringssignal for NRK

8.1 Sammendrag

Ved behandlinga av Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK, slutta Stortinget seg til at det skulle innførast eit fireårig styringssignal for NRK sine økonomiske rammer frå og med budsjettproposisjonen 2019. Stortinget slutta seg også til at departementet skulle vurdere om det er behov for endringar i allmennkringkastingsoppdraget, og korleis NRK sitt tilbod påverkar kommersielle medium og det totale medietilbodet til publikum.

I meldinga vert det peika på at NRK skal oppfylle eit særskilt samfunnsoppdrag, som inneber å tilby både innhald som famnar det breie laget av befolkninga, og innhald som det ikkje er rom for i andre medium. NRK skal korrigere svikt i marknaden gjennom å mellom anna tilby innhald som marknaden elles ikkje produserer. Samstundes er NRK del av ein global mediemarknad der norsk innhald er utsett for langt større konkurranse enn tidlegare. Det vil derfor bli meir krevjande for NRK å oppretthalde rolla som ein felles arena som gir betre kommunikasjon og auka gjensidig respekt og forståing i samfunnet.

I kapittelet legg regjeringa fram eit styringssignal for NRK. NRK si økonomiske ramme i perioden 2020 til 2022 og behovet for å gjere endringar i allmennkringkastingsoppdraget til NRK vert vurdert.

Global konkurranse, teknologisk utvikling og endra medievanar tilseier at det er viktig å bevare konkurransekrafta til NRK. I denne samanhengen er det viktig at NRK har gode nok økonomiske rammer til å kunne oppfylle oppdraget sitt. Regjeringa legg derfor til grunn at NRK sine inntekter dei nærmaste åra i utgangspunktet bør følgje pris- og lønnsveksten.

Den økonomiske ramma for åra 2020 til 2022 skal oppjusterast kvart år i takt med pris- og lønnsveksten, minus eit effektiviseringskrav på 0,5 pst. Effektiviseringskravet er det same som regjeringa har stilt som krav til andre statlege verksemder.

NRK-plakaten skal endrast ved at ein tek inn eit punkt om at NRK skal ha eit særleg ansvar for å dekkje tematiske og geografiske blindsoner. NRK må vere bevisst på rolla si, og ansvaret NRK har for å dekkje tematiske og geografiske blindsoner, må balanserast mot det sjølvstendige ansvaret for å bidra til det norske mediemangfaldet regionalt og nasjonalt.

NRK bør vidare vere tilbakehaldne med å sitere for mykje frå saker som kommersielle medieaktørar har publisert bak betalingsmur, for å sikre at incentivet og meirverdiar ved å oppsøkje den originale kjelda oppretthaldast. NRK bør òg ha ein konsekvent og raus krediteringpraksis. Selskapet bør vidare aktivt søkje å samarbeide med andre medieaktørar der det er naturleg, til dømes i samband med valdekning.

Vurdering av eit profesjonelt kringkastingskor i NRK

I vedtak nr. 77 (2018–2019) ber Stortinget «regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå». Departementet viser til at eit pålegg om å drifte eit profesjonelt kor vil ha konsekvensar for NRKs økonomiske handlingsrom, og vil truleg innebere at NRK i mindre grad vil bruke andre kor. Det er derfor ein risiko for at eit profesjonelt kringkastingskor i regi av NRK vil kunne svekkje breidda og mangfaldet av kor som i dag blir formidla til publikum av NRK. På dette grunnlaget konkluderer departementet med at det ikkje bør opprettast eit profesjonelt kringkastingskor i tilknyting til NRK.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettproposisjonen for 2019 der departementet orienterte Stortinget om at vurderingen av styringssignal for NRK ville bli gjort i denne meldingen. Dette var viktig for å kunne se vurderingene i sammenheng med de andre økonomiske virkemidlene på mediefeltet. Resultatet er at styringssignaler til NRK tidligst kan innføres fra budsjettåret 2020. Komiteen registrerer derfor at styringssignaler i første omgang skal fastsettes frem til 2022, og deretter blir fastsatt for fire år om gangen.

Komiteen ønsker å fremheve forutsigbarhet som ligger i at regjeringen vil justere NRKs økonomiske ramme årlig i takt med pris- og lønnsveksten, minus et effektiviseringskrav på 0,5 pst. Komiteen merker seg også at overgangen til ny finansieringsordning vil skje med utgangspunkt i et anslag for NRKs inntekter fra kringkastingsavgiften i 2019.

Komiteen har forståelse for at det er uunngåelig at NRKs tilbud påvirker handlingsrommet til de kommersielle aktørene i det samme markedet. I den sammenheng er det viktig å vise til NRKs rolle som allmennkringkaster og NRK-plakaten som gir politiske føringer for hva NRK skal satse på.

Komiteen viser til at NRK-plakaten sist ble revidert da Stortinget behandlet Meld. St. 15 (2016–2017). Komiteen er derfor enig i at det ikke er behov for å gå gjennom NRK-plakaten i sin fulle bredde nå, men støtter forslaget om at NRK-plakaten utvides med et punkt om at NRK skal ha et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner, der det er tydelig at andre medier ikke kan eller vil dekke det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at NRKs rolle og oppgave er like viktig som før. Selv om medietilbudet er mye større enn tidligere, er behovet for troverdig og kvalitetssikret innhold viktigere enn noen gang. Det store medietilbudet gjør at folk enkelt kan velge bort NRK. Samtidig har folk behov for medier som de stoler på. NRKs tillit og kvalitet er derfor viktigere enn noen gang for at NRK skal beholde sin rolle og gi det tilbudet folk har behov for. Det betyr blant annet at dersom NRK velger å gå inn i en konkurranse med andre medier om «klikkjournalistikk» og tabloidoppslag, risikerer de å undergrave hele fundamentet for NRKs posisjon.

NRK betyr mye for å gi befolkningen et tilbud som andre medier ikke dekker. Annonsørene retter seg inn mot bestemte aldersgrupper, derfor vil reklamefinansierte medier bare i begrenset grad gi et tilbud til barn og eldre. NRK dekker hele landet og skal også dekke geografiske områder med begrenset medietilbud, eller innholdsområder som ellers ikke ville fått mediedekning. Disse medlemmer støtter forslaget om at NRK skal ha et viktig ansvar for å dekke ulike blindsoner i mediedekningen i Norge.

Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at NRK opprettholder sin virksomhet i hele landet. Det er under planlegging et nytt NRK-senter i Oslo. Disse medlemmer er i utgangspunktet positive til dette, men mener det ikke må føre til en sentralisering av NRKs virksomhet. Tvert imot bør distriktssatsingen over hele landet styrkes og de regionale sentraene utvikles. Også NRKs nasjonale oppgaver kan ivaretas over hele landet, slik medvirkningen i etableringen av Media City Bergen og NRKs hovedbase i Trondheim er eksempler på. Disse medlemmer mener Media City Bergen kunne være et viktig og nyttig sted for NRKs langsiktige utviklingsarbeid.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper, med tilstedeværelse over hele landet. NRKs allmennkringkastingsoppdrag må sikres gjennom sterke distriktsredaksjoner med tilstedeværelse i alle fylker.

Komiteen merker seg Medietilsynets vurdering av NRKs bidrag til mediemangfoldet, men også at ikke alle medieaktørene deler deres konklusjoner. Departementet konkluderer med at det ikke er aktuelt å legge restriksjoner på NRKs muligheter til å tilby sitt innhold på nett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i dette, men viser også til departements vurderinger om at NRK bør være tilbakeholdne med å sitere for mye fra saker som kommersielle medieaktører har publisert bak betalingsmur. Videre vises det til at NRK skal ha en raus krediteringspraksis.

Komiteen viser til at Stortinget parallelt med mediemeldingen behandler endringer i kringkastingsloven (Prop. 58 L (2018–2019)). Endringene som foreslås der, innebærer krav til NRK med tanke på tegnspråk, lydtekst og synstolking, i tillegg til mer omfattende krav til teksting. For de kommersielle kringkasterne på TV er det foreslått tilsvarende krav når dette er teknisk og praktisk mulig.

Komiteen viser også til høringsinnspill fra Norges Blindeforbund. Der viser de til en statusmåling gjennomført i 2018 av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) av 278 virksomheter, der 25 av disse var medienettsider. Difi konkluderte med at manglende universell utforming av nettsider skaper digitale barrierer. Kun 14 pst. av medienettsidene som ble testet, var i samsvar med krav til kontrast, og kun på 27 pst. av nettsidene var det mulig å nå alt innhold ved tastaturbetjening. Flertallet mener at disse utfordringene må tas på alvor for å sikre tilgang til nyhetsmangfoldet for alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for en utvikling hvor flere store idrettsarrangementer blir formidlet på dyre betalingsplattformer. Regjeringen Stoltenberg listeførte en rekke arrangementer som skal gå på åpne plattformer, og håndhevingen og videreutviklingen av denne listen er helt nødvendig. De store felles begivenhetene skal være for alle, ikke bare for de få.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå listen over store begivenheter av nasjonal betydning som skal være åpent tilgjengelig, for å se om medieutviklingen tilsier at flere slike arrangementer, som for eksempel verdenscupen i ski, bør inkluderes på denne listen.»

Forrige kapittel
Neste kapittel