2.1 Sammendrag

Kapittelet i meldinga beskriv marknaden for nyheits- og aktualitetsmedium og dei teknologiske endringane og endringane i brukarvanar som har påverka mediemarknaden i dag. Kapittelet gir ei oversikt over aktørane i marknaden og beskriv situasjonen for avisene, marknaden for brukarbetaling og den generelle kostnadsutviklinga. Kapittelet beskriv òg utviklinga i talet på journalistar og kva trykkje- og distribusjonskostnader betyr for at ein skal kunne halde fram med å gi ut papiravisene.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg beskrivelsen av utviklingen i mediemarkedet. På få år har mediemarkedet og medievanene endret seg dramatisk. Mangfoldet av radio- og tv-kanaler, strømmetjenester, nettaviser og sosiale medier har økt kraftig. Det er positivt at innbyggerne får et stadig bredere tilbud. Samtidig har andelen som leser papiraviser gått ned. Dette gir utslag i våre medievaner som meldingen beskriver godt. Endringene bekreftes også av Statistisk sentralbyrås siste Norsk mediebarometer 2018.

Komiteen merker seg at fra 2017 ble all rikssendt radio heldigital. NRKs DAB-nett har i dag en befolkningsdekning på 99,7 pst., mens de kommersielle kanalene har en befolkningsdekning på 92,8 pst. Begge nettene har en høyere dekningsgrad enn hva som er satt i kravene fra staten. Et tredje DAB-nett for lokalradio er under utbygging.

Komiteen ser med bekymring på endringene i annonsemarkedet. Annonseinntektene for tv faller noe, for radio faller inntektene mer og for avisene ser vi en stor svikt i annonseinntektene. Tradisjonelt har dette vært den viktigste inntektskilden for nyhets og aktualitetsmedia. Samtidig ser vi en stor økning i annonsering på internett, og konkurransen fra aktører som Facebook og Google bekymrer store deler av bransjen.

Komiteen anerkjenner at dette er en internasjonal problemstilling, men er av den oppfatning at regjeringen aktivt må jobbe for å sikre en endring i regelverk og rammevilkår for de internasjonale aktørene som opererer på internett.

Komiteen merker seg at brukerbetaling de siste årene har blitt stadig viktigere samtidig som annonsemarkedet har vært nedadgående. Det plattformnøytrale momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier som ble innført i 2016, har vært et viktig tiltak for å sikre økte inntekter gjennom brukerbetaling. Det er også gledelig å se at det har bidratt til at andelen digitale abonnenter er økende. Komiteen er allikevel bekymret for at store grupper i samfunnet ikke ser seg i stand til, eller ønsker, å betale for tilgang til nyheter. Dette kan på sikt gi oss nye nyhetsblindsoner i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at sett i lys av tilgangen til «nyheter» via sosiale medier, blogger og gjennom algoritmer, bør denne problemstillingen sees nærmere på.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enige med bransjen i at nye medievaner i befolkningen også er en utfordring for å sikre redaktørstyrte nyheter til hele befolkningen. Allerede i dag, men ikke minst i et fremtidsbilde, vil kampen om annonser, brukerbetaling og befolkningens tid hardne til. I dette bildet blir det viktigere enn noen gang å ha en mediepolitikk som sikrer tilgangen til et nyhetsmangfold for alle.

Komiteen viser til at mediesektoren nå gjennomgår enorme endringer, store utviklingstrekk som slår inn samtidig. Digitaliseringen gjør at informasjonsflommen er mye større enn før. Det innebærer store fordeler gjennom at alle kan delta, ytre seg og dele, og at man kan få tak i enormt mye informasjon gjennom noen tastetrykk. Det gjør at produsert innhold i prinsippet blir et kollektivt gode, en ekstra bruker medfører ingen ekstrakostnad. Men det gjør det også vanskeligere å finne fram i informasjonsflommen, og påvirker tillitsforholdene i mediesektoren. I en digital tid er det derfor viktig med redaktørstyrte kvalitetsorienterte medier med høy tillit i befolkningen.

Komiteen viser videre til at fremveksten av sosiale medier og et utall tilbud på nettet endrer forbruksmønstrene. Digitaliseringen medfører endring i forretningsmodeller og betalingsstrømmer. Fallende grensekostnad og økt nytte av flere brukere gjør at de største aktørene får enorme fordeler mot de mindre. Den internasjonale konkurransen fører til store utfordringer, blant annet ved at internasjonale aktører tar større andel av annonsemarkedet i Norge. Det øker faren for markedskonsentrasjon og manglende mangfold og konkurranse. Digitaliseringene gjør det også mer krevende å ivareta opphavsrettigheter.

På den bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke det internasjonale arbeidet, blant annet overfor EU, mot spredning av opphavsrettslig beskyttede verk på internett uten godkjenning og eventuelle vederlag.»

Komiteen mener at større muligheter for aktørene til å samle informasjon om brukerne fører til endringer, en utvikling som kan forsterke seg kraftig i årene som kommer. Gjennom analyse av hva en bruker interesserer seg for, kan innhold og annonser skreddersys for den enkelte. Det kan føre til at hver enkelt bruker lettere finner relevant stoff, men kan også føre til at man bare får bekreftet egne oppfatninger, såkalt ekkokammer, og at det informasjons- og debattfellesskapet som et godt samfunn er avhengig av, svekkes. Innsamlingen av persondata medfører store personvernutfordringer.

Digitale plattformer medfører større fare for manipulering og spredning av falske nyheter og hatpropaganda. Innhold som skaper følelser, særlig sinne, spres fortere og kan skape store bevegelser. Skadelig innhold kan spres lettere, kriminelle miljøer og terrorvirksomhet kan bruke nettet til kommunikasjon. Samtidig som det kan være lettere å bryte informasjonsmonopoler og legge større begrensninger på ytringsfriheten i autoritære og totalitære regimer, gir ny teknologi også større muligheter til overvåkning og kontroll.

Komiteen mener de enorme endringene stiller store krav til et samfunns overordnede politikk for ytringsfrihet, tilgang på informasjon, samfunnsdebatt og strategier for et opplyst og deltakende demokrati. Det overordnede målet kan ikke bare være at alle har tilgang på et mangfold av medier av god kvalitet, men at folk kan nyttiggjøre seg mediene på en god måte, delta i samfunnsdebatt og demokrati og at den samlede politikken bidrar til en opplyst og informert befolkning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at i Norge går utviklingen på mange områder i gal retning. Selv om økonomien i mange mediebedrifter for tiden er god, går antall journalistårsverk kraftig ned. Mediebedriftene taper annonsepenger til plattformer som Facebook og Google og andre som ikke har noen egenproduksjon av innhold. Disse medlemmer mener at Norge må ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å sikre at de globale medieaktørene betaler skatter og avgifter i de landene de opererer i. Dette vil bidra både til likeverdige konkurranseforhold i mediebransjen og til et styrket inntektsgrunnlag for de offentlige mediestøtteordningene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke arbeidet for å sikre at de globale medieaktørene betaler skatter og avgifter i de landene de opererer i.»

Disse medlemmer mener at presseetikken og kvalitetsjournalistikk utfordres av høyere tempo, hardere konkurranse fra sosiale medier, klikkanalyser og annonsepress. Vi ser også et generasjonsgap i beherskelse av digitale medier som gjør at en del føler seg ekskludert fra det digitale informasjonssamfunnet.

Alle de raske endringene medfører behov for en jevnlig gjennomgang av tilstanden for ytringsfrihet, debatt og medier i Norge.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om pressefrihetens vilkår i Norge.»

Disse medlemmer mener det er svært skuffende at den fremlagte mediemeldingen ikke går inn i de store utviklingstrekkene og drøfter hva som skal til for å sikre en god og mangfoldig mediesektor i framtiden. I stedet for å legge fram en skikkelig analyse av hvilke mål som er viktig å nå, analyse av de store endringene og overordnede strategier for å møte dem, fremlegger meldingen noen mindre endringer i den eksisterende mediepolitikken. Dette på tross av at mediemeldingen er kraftig forsinket, hvor det hadde vært fullt mulig for statsråden å bruke den store ekspertisen både i eget departement og utenfor til å fremlegge en ordentlig mediemelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en helt annen og grundigere gjennomgang av mediesektoren og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny og grundigere mediemelding, med en solid gjennomgang av overordnede mål, viktige utviklingstrekk og trender, og en langsiktig strategi for en sterk, god og mangfoldig mediesektor og en opplyst og deltakende befolkning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at meldingen foreslår en fremtidsrettet mediestøtteordning som skaper en mediepolitikk for en ny tid hvor mangfold, armlengdes avstand og uavhengighet er grunnleggende prinsipper. Flertallet viser også til at regjeringen allerede har gjort mye for å tilpasse mediestøtten til de raske endringene, blant annet gjennom å gjøre produksjonstilskuddet plattformnøytralt, utvide momsfritaket og opprette et eget innovasjonstilskudd.

Flertallet peker på at det viktigste og fremste grepet meldingen foreslår, er en modernisering av mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer. Ved å samle mediestøtten og innføre et nytt system med faste økonomiske rammer for henholdsvis NRK og den direkte mediestøtten, legges det til rette for mer forutsigbarhet, og mulighet for innovasjon, samtidig som prinsippet om armlengdes avstand styrkes. Flertallet viser til at den nye mediestøtteordningen vil kunne fremme balansen mellom nasjonale og lokale medier, mellom kommersielle og offentlig finansierte og mellom etablerte og nye, og vil dermed kunne bidra til et godt og bredt mediemangfold.

Flertallet mener at de redaktørstyrte journalistiske mediene har en avgjørende funksjon for å bevare den høye tilliten vi har i Norge, og at dette ikke er noe vi kan ta for gitt. Derfor er flertallet fornøyde med at dette er et viktig prinsipp i meldingen, og at den foreslår flere grep for å gi media økonomiske forutsetninger for å produsere et mangfold av journalistikk over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at meldingen inneholder få nye løsninger. Meldingen burde for eksempel drøftet nye mulige forretningsmodeller for tilgjengeliggjøring av stoff fra de redaktørstyrte ansvarlige mediene, for eksempel med felles abonnementsordninger med nye systemer for kanalisering av den offentlige støtten.

Disse medlemmer mener at meldingen også burde sett på vilkårene for gravende og granskende journalistikk, ikke minst hvordan også lokalmedier og mindre redaksjoner i landet kan drive slik journalistikk. I dag skjer dette fortrinnsvis i store nasjonale medier. Ønsket om og viljen til å jobbe mer undersøkende er stor i mange redaksjoner, men det skorter på ressurser og kompetanse. Etter startskuddet for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen ved siste årsskifte har syv større og omfattende graveprosjekter blitt publisert i lokal- og regionalmedier, hjulpet fram av SUJO. Disse medlemmer ser at det er et behov for kompetanse på dette helt sentrale journalistiske fagområdet i lokal- og regionalmedier. Disse medlemmer mener slik kompetanse kunne blitt styrket gjennom etablering av et samarbeid om både arbeidsmetoder og finansering. Redaksjoner med gode undersøkende prosjekter kunne få tett oppfølging til å utvikle den saken, samtidig som journalister og redaktører lærer metodikk og verktøy for videre jobbing med undersøkende prosjekter. Ingen slike perspektiver berøres i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har vurdert om den framlagte meldingen burde vært sendt tilbake i påvente av en ordentlig mediemelding. Disse medlemmer ser det likevel som nødvendig å ta stilling til de foreslåtte endringene i støttesystemene nå, slik at mediesektoren får avklaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at mediebransjen er i en krevende situasjon og opplever store omveltninger på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Det er krevende med omfattende digitaliserings- og automatiseringsprosesser, med utviklingen av nye forretningsmodeller og med store inntektstap særlig til internasjonale aktører som Facebook og Google. Nyhetsmedienes integritet og posisjon som demokratibærer er i tillegg under press etter framveksten av «fake news» og alternative medier.

Flertallet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at borgerne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i medielandskapet. Norske, seriøse nyhetsmedier må derfor sikres gode kår, slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle, til det beste for den offentlige samtalen og demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at den frie redaktørstyrte pressen er en grunnstein i demokratiet vårt. I Norge scorer vi høyt på pressefrihetsindeks og har et stort mediemangfold, men disse medlemmer peker på at vi ikke kan ta dette for gitt. Mange steder er pressens frihet under angrep, og også i Norge er falske nyheter, hat og hets samt utfordringen fra de store multinasjonale teknologiselskapene trusler mot den frie pressen. Derfor mener disse medlemmer at framtidens mediepolitikk må rigges med langt større ambisjoner og sterkere virkemidler enn denne stortingsmeldingen foreslår.

Komiteen viser til at det er et økende problem at store sosiale medier som ikke er redaktørstyrt, som blant annet Facebook, ikke evner å stoppe spredning av hets, trusler og skadelig innhold. Samtidig har tjenester som Facebook en svært restriktiv politikk som de evner å håndheve på andre områder, som nakenhet, annonsørinnhold og lignende.

Komiteen er bekymret for at vi har store globale aktører som setter premisser for ytringsklimaet, samtidig som folk er avhengig av de samme plattformene for å kunne delta i den offentlige samtalen. Mange stemmer hindres fra å delta i det offentlige ordskiftet fordi de møtes av hets og trusler, spesielt rammes unge, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn.

Komiteen merker seg at ytringsklima, deltakelse i offentlig samtale og globale aktørers mulighet for å styre samtalen ikke er omtalt i det hele tatt i mediemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge må være en aktiv pådriver for å utvikle systemer for å sikre at hets, trusler og skadelig innhold blir fjernet, og der prosessen er sikret etter klare kriterier og er gjennomsiktig og åpen slik at aktører som får fjernet innhold eller bedt om å endre innhold, får en klar begrunnelse og kan klage på vedtaket. Disse medlemmer mener at vi ikke lenger bør godta en situasjon der bildet av «napalm-jenta» fra Vietnamkrigen blir fjernet, mens grov hets og trusler blir tillatt. Det er tydelig at disse tjenestene har ressursene og teknologien som trengs, da er det nødvendig med en dialog om aktørenes ansvar.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å vurdere de ikke-redaktørstyrte sosiale mediene og tiltak for å bedre ytringsklimaet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en dialog med ikke-redaktørstyrte sosiale medier om å bedre ytringsklimaet, moderering av hets, trusler og skadelig innhold, samt sikre åpenhet rundt modereringen som foregår.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at statsministeren holdt tale ved den offisielle åpningen av aksjonen «Rusken på nett» på Youngstorget i mai 2019, hvor formålet med aksjonen er å «rydde opp i søppelet i kommentarfeltene på Internett». Statsministeren uttalte bl.a. følgende:

«Hatefulle ytringer på nett gjør Norge til et dårligere sted å vokse opp i, og det begrenser ytringsfriheten. Vi kan ikke akseptere at vår politiske debatt skal stilne fordi folk ikke kan oppføre seg på nettet.»

Flertallet understreker at arbeidet mot hatefulle ytringer står høyt på regjeringens agenda. I november 2016 samlet for første gang en norsk regjering innsatsen mot hatefulle ytringer i en egen strategi. I strategien finnes viktige tiltak rettet mot politiets innsats, en økt innsats på forskning og flere møteplasser. I tillegg finnes tiltak for barn og unge, og tiltak i arbeidslivet og i mediesektoren. Flertallet viser videre til at regjeringen har lansert en ny nettportal mot hatefulle ytringer – hatytringer.no – som gir råd og veiledning om alt fra hva hatefulle ytringer er, hvordan håndtere hatytringer, hvor man kan henvende seg dersom man opplever å bli utsatt for hatefulle ytringer, til hvordan diskutere på nett uten «å miste hodet».