Søk

Innhold

6. Mål for den direkte mediestøtten

6.1 Sammendrag

Med eit mediestøtteråd på plass vil Stortinget og regjeringa fastsetje overordna, politiske mål og føringar for kva støtteordningar ein skal ha, og korleis tilskotsordningane under den direkte mediestøtta skal innrettast.

I kapittelet vurderer departementet måla for tilskotsordningane under den direkte mediestøtta, med utgangspunkt i forslaget til Mediemangfaldsutvalet. Regjeringa konkluderer med at dagens mål for mediestøtta skal vidareførast og supplerast med fire overordna mål. For det første skal mediestøtta leggje til rette for lokale medium i heile landet og unngå kvite flekkar geografisk ved å sørgje for omfordeling til små, lokale aviser. Målet vil i praksis innebere omfordeling av støtte frå dei media som mottek mest støtte i dag til små lokalavisar. For det andre skal støtta leggje til rette for samfunnsviktig og undersøkjande journalistikk og redusere tematiske kvite flekkar. For det tredje skal støtta bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen. For det fjerde skal støtta sikre at mediestøttesystemet i minst mogleg grad gir insentiv til uheldige tilpassingar. Desse måla skal liggje til grunn for arbeidet til Mediestøtterådet. Fram til Mediestøtterådet er etablert vil departementet setje i verk ei omlegging av mediestøtta i tråd med desse måla.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at målet må være at mediestøtten skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, informasjonsfrihet og for god nyhetsproduksjon over hele landet. Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon, utvikling og nyskaping. I tillegg må det være et mål at mediestøtten er forutsigbar, ubyråkratisk og har størst mulig avstand til myndighetene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at med et mediestøtteråd på plass vil Stortinget og regjeringen fastsette de overordnede, politiske mål og føringer for hvilke støtteordninger man skal ha, og hvordan støtteordningene under den direkte mediestøtten skal innrettes.

Flertallet viser til at meldingen peker på at dagens system kan kritiseres for at det ikke legges til rette for en helhetlig og overordnet analyse av den fremtidige utviklingen i markedet og vurderinger av hvor midlene gir best avkastning i form av økt mediemangfold. Det kan derfor være behov for å se formålene i sammenheng og vurdere hva som fremmer mangfoldet og den offentlige samtalen i et mer langsiktig perspektiv. Flertallet merker seg at meldingen ikke er konkret på dette, men at en omlegging av pressestøtten vil være en prosess som mediestøtterådet vil vurdere nærmere i dialog med bransjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er uenige i regjeringens forslag om å fryse den direkte mediestøtten på dagens realnivå. Disse medlemmer mener dette må være grunnplanken i støtten, men at det er for lite fleksibelt å fryse nivået. Omfanget av støtten må justeres i takt med konsekvensene av framtidige utviklingstrekk, særlig hvis vi får en utvikling hvor verdien av den indirekte mediestøtten går ned på grunn av reduserte brukerinntekter i mediebedriftene. Vi har også sett hvordan annonseinntektene kan forandres drastisk på svært kort tid.

Komiteen vil peke på at Mediemangfoldsutvalget viste til at lokalmedia fyller en viktig rolle for mediemangfoldet. Utvalget pekte på at den journalistiske dekningen blir svakere jo mindre befolkningsgrunnlaget er. Videre skrev utvalget at dersom en lokalavis blir lagt ned i en kommune med få eller ingen andre lokale alternativ, vil det være mer prekært enn dersom et av mange riksdekkende nyhetsmedier faller bort.

Komiteen mener at lokalavisen har en viktig rolle. En lokalavis skal bidra til å gjøre også småsteder og lokalsamfunn til bedre plasser å leve, bo og virke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter styrking av lokalavisenes økonomi. Den direkte mediestøtten utgjør en liten andel av den samlede mediestøtten, og en økning av støtten til lokalavisene bør finansieres med økte bevilgninger. Disse medlemmer er derfor uenige i å finansiere dette med svekkelse av rammebetingelsene for de nasjonale meningsbærende avisene. Disse medlemmer støtter en satsing på lokalaviser, men mener denne satsingen må skje med friske midler, ikke gjennom omfordeling som vil svekke andre deler av mediemangfoldet.

Komiteen deler bekymringen for hvite flekker, men vil understreke at dette gjelder både geografiske blindsoner og journalistiske- og tematiske blindsoner. Komiteen deler derfor målet om at mediestøtten skal legge til rette for lokale medier i hele landet for å unngå geografiske hvite flekker, og tilrettelegging for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk for å redusere de tematiske hvite flekkene. Også intensjonene om at mediestøtten skal bidra til innovasjon og utvikling deles av komiteen.

Komiteen anerkjenner at de nasjonale nisjeavisene har store krav til journalistisk kompetanse, har en mer kostandskrevende distribusjon og i mange tilfeller mangler et naturlig annonsemarked. Samtidig har disse avisene et stort ansvar for å redusere de tematiske blindsonene. Det er viktig at dette hensyntas når man vurderer den direkte mediestøtten.

Komiteen merker seg at NRK får i oppdrag å styrke den journalistiske dekningen i geografiske blindsoner. I den sammenhengen vil det også være naturlig å trekke frem NTB som er viktig for å sikre mediemangfoldet i hele landet og gjennom mange av landets redaksjoner.

Komiteen vil understreke betydningen av kompetanse for hele mediebransjen. I hovedsak vil gravende og undersøkende journalistisk kompetanse være viktig å fremheve, men også digital kompetanse og kompetanse knyttet til omstillingen i bransjen.

Komiteen merker seg at samfunnskritisk og undersøkende journalistikk i liten grad drives av lokalmedier og mindre redaksjoner i landet. Slik journalistikk drives i dag fortrinnsvis i større nasjonale medier. Ønsket om og viljen til å jobbe mer undersøkende er stor i mange redaksjoner, men det skorter ofte på ressurser og kompetanse. Komiteen ser at det er et stort behov for kompetanse på dette helt sentrale journalistiske fagområdet i lokal- og regionalmedier. En kompetansepott bør vurderes for å få til denne satsingen sammen med bransjen. Både Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk vil her være viktige ressursmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen i meldingen ikke signaliserer at det vil komme friske midler eller nye økonomiske tiltak. Disse medlemmer viser til at behovet er ettertrykkelig dokumentert av Mediemangfoldsutvalget, og hvor det ble manet til at man måtte få på plass flere tiltak og støtteordninger. Regjeringen lytter ikke til dette og foreslår heller å omfordele produksjonsstøtten til de minste lokalavisene på bekostning av de litt større lokalavisene, regionalaviser, nr. 2-aviser, og riksspredte meningsbærende aviser som Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Dagsavisen. Regjeringens forslag vil for de fleste av disse avisene ha stor negativ betydning. Dette forsterkes ytterligere dramatisk i kombinasjon med forslaget fra regjeringen til ny postlov. Modellen som opprinnelig er foreslått, vil ramme 75 000 abonnenter som ikke lenger vil få dagsavisene sine daglig. Det er de riksspredte meningsbærende avisene og de store regionale lokalavisene forslaget rammer hardt.

Disse medlemmer er selvsagt glad for at de mindre lokalavisene får et løft, og er enig i at lokalavisene må styrkes for å unngå hvite flekker. Dog må ikke dette skje ved å skape nye hvite flekker. Disse medlemmer viser til at deres respektive partier de siste årene har prioritert økning av mediestøtte/produksjonsstøtte i sine alternative statsbudsjett. Disse medlemmer presiserer at det nå er nødvendig å øke rammene til mediestøtten/produksjonsstøtten i en tidsavgrenset periode slik at avisene får tid til å omstille seg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at produksjonsstøtten ikke omfordeles fra aviser som i dag mottar hoveddelen av produksjonsstøtten, til fordel for de små lokalavisene, men at det opprettes en egen støtteordning for de små lokalavisene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at deler av innsparingen ved nedleggelsen av lisenskontoret i Mo i Rana i en overgangsperiode skal benyttes til å styrke produksjonsstøtten. Videre viser flertallet til at regjeringen har avsatt midler til digitalisering i forbindelse med endringene i postloven.

Komiteen vektlegger at målet må være å sørge for nødvendig infrastruktur til at borgerne kan bruke mediene, og at borgere på tvers av sosioøkonomiske og demografiske skillelinjer og andre variabler må inkluderes. Uten et mangfold av sjangre, ideer og synspunkter er det ikke reell mulighet for bruksmangfold. Komiteen mener et prinsipp bør være at mediestøtten skal motvirke hvite flekker og medieskygger, geografisk og tematisk for å sikre tilstrekkelig mediemangfold og bygge opp under lokaldemokratiet.

Komiteen er videre opptatt av at lokaljournalistikken styrkes på flere plattformer enn de lokalavisene benytter allerede i dag, både for å sikre mediemangfoldet, men også for å sørge for å gi lokalmiljøene flere journalistiske aktører å velge mellom der det er mulig. Det vil derfor være rimelig å se nærmere på hvordan lokalradio og lokal-TV kan styrke sitt tilbud og sin journalistiske profil framover.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan lokalradio og lokal-TV kan få styrket produksjons- og innovasjonsstøtten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at på grunn av sviktende annonseinntekter er mediene under sterkt press. Da Mediemangfoldsutvalget ble lagt frem i 2016, konkluderte de med at krisen i mediene var så stor at det var behov for ekstra tilskudd og støtte til en verdi av 800 mill. kroner. Dette medlem merker seg særlig at pressestøtten er viktig for lokalavisene, nummer 2-aviser for de riksdekkende meningsbærende avisene. I forslaget til melding kommer ikke regjeringen med noen forslag til økning i pressestøtten, eller forslag til nye ordninger, men legger om ordningen slik at lokalavisene får en større andel av pressestøtten. Dette medlem merker seg bekymringene fra nummer 2-avisene og de meningsbærende avisene som vil rammes av dette, særlig fordi de samtidig vil rammes svært hardt av nedlegging av postombæring.

Dette medlem mener pressestøtten burde økes betydelig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjetter der det er satt av en betydelig økning i støtten. Dette medlem mener det bør komme noen nye tilskuddsordninger som premierer journalistisk arbeid, for eksempel gjennom en tilskuddsordning for journalistisk ansatte, som er mulig å få også for nettbaserte aviser. Dette medlem viser til at også denne ordningen må være regelstyrt og gjennomsiktig, og at en slik ordning kan være et alternativ til arbeidsgiverfritak.

Dette medlem viser videre til at mediehusene selv mener den største utfordringen nå er konkurransen med de multinasjonale teknologigigantene med den store annonselekkasjen som følger med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at de ledende dagsavisene siden 2013 har mistet 2,3 mrd. kroner i annonseinntekter, ifølge Medietilsynet. Så store tap av inntekter er alvorlig for redaksjonenes evne til å dekke både bredde og dybde. Frykten er at enkelte områder av samfunnet blir til hvite flekker, unntatt offentlighetens søkelys og oppmerksomhet.

Disse medlemmer viser til at mediestøttemeldingen beskriver denne massive utfordringen godt. Men etter å ha ventet i flere år på at mediemeldingen endelig skulle komme, leverer den likevel ikke tiltak mot annonselekkasjen. Disse medlemmer peker på at samtidig som Google og andre mediegiganter stikker av med store annonseinntekter, så skatter de i praksis ingenting. Google Norge hadde en milliard kroner i inntekter i 2017, men skattet bare 3 mill. kroner. Konkurransevilkårene for norske mediehus er med andre ord lite fordelaktige.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å skattlegge verdiskapingen i Norge fra multinasjonale selskaper med digital inntjeningsplattform, som Google, etter inspirasjon fra Storbritannia, Frankrike og Spania, for å utjevne konkurranseforholdene mellom norske mediehus og tjenester som Google i annonsemarkedet.»

Forrige kapittel
Neste kapittel