9.2 Komiteens merknader
Komiteen er enige i at politiske
avgjørelser om mediestøtten bør være basert på en samlet og overordnet
vurdering som ligger fast over flere år.
Komiteen mener tiden er inne
for en gjennomgang av de begrepene som benyttes for å kategorisere avisene.
I en digital verden og i en situasjon med endringer i kommunestrukturen
kan det stilles spørsmål ved hva som for eksempel er lokale nummer
2-aviser, riksspredde nummer 2-dagsaviser og nasjonale ukesmedier.
Dette vil det være naturlig at Mediestøtterådet vurderer når det
er etablert.
Komiteen merker seg at regjeringen
for perioden 2020–2022 vil videreføre nivået på den direkte mediestøtten,
justert for pris- og lønnsvekst, men også beskrivelsen om usikkerhet
rundt medieøkonomien de nærmeste årene og ønsket om å endre innretningen
på støtten. Komiteen støtter
derfor forslaget om å bruke deler av innsparingen man oppnår ved
å legge ned NRKs lisenskontor til å lette omstillingen av mediestøtteordningen
i en overgangsperiode. Komiteen merker
seg at regjeringen vil komme tilbake til disse endringene i budsjettproposisjonen
for 2020.
Komiteen vil anbefale at de
økonomiske støtteordningene til lokalkringkasterne også sees på
ved vurderinger av dagens ordninger.
Komiteen viser til at med
Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk for fremtiden,
blir språk som kulturbarrierer løftet opp som et gjennomgående tema
i kulturpolitikken. I meldingen blir også kvaliteten det er å ha
to norske skriftkulturer lagt til grunn for fremtiden. Nynorsk er
under press fra både bokmål og engelsk, og komiteen viser til at kulturmeldingen
slår fast at
«[d]et er behov
for ein overordna og aktiv språkpolitikk som balanserer maktforholda
mellom ulike språklege hegemoni. I nokon grad kan ein overordna strategi
gjelde all språka generelt, i andre samanhengar er det viktig å
målrette tiltak overfor kvart enkelt språk».
Komiteen legger til grunn
at aviser som er redigert på nynorsk, ikke kommer dårligere ut av
den nye mediestøtteordningen enn de gjør i dag. Dette er avgjørende
for at både nynorsk og bokmål kan være samfunnsbærende språk i Norge.