Søk

Innhold

9. Styringssignal for mediestøtten

9.1 Sammendrag

Mediestøtta er viktig for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet. Nyheitsmedia som mediestøtta er til for, har samfunnsverdi – for demokratisk meiningsdanning, for kontroll av maktutøving og for språk, kultur og identitet. Den direkte mediestøtta er i 2019 på 362 mill. kroner.

Omsynet til den uavhengige stillinga til media tilseier at mediepolitiske verkemiddel bør vurderast i samanheng og i eit meir langsiktig perspektiv enn i dag. Politiske avgjerder om mediestøtta bør vere baserte på ei samla og overordna vurdering som ligg fast over fleire år. Eit sterkare heilskapsperspektiv vil kunne fremje balansen mellom nasjonale og lokale medium, mellom kommersielle og offentleg finansierte medium og mellom etablerte og nye medium. Derfor vil regjeringa føreslå at Stortinget fastset fireårige styringssignal for dei økonomiske rammene til hovudformåla for mediestøtte, det vil seie både til NRK og til direkte mediestøtte.

I kapittelet legg regjeringa frem eit styringssignal for den økonomiske ramma for den direkte mediestøtta. Den direkte mediestøtta for åra 2020 til 2022 skal oppjusterast kvart år i takt med lønns- og prisveksten.

Dei media som er omfatta av ordningane for mediestøtte, har dei siste åra gjennomført ein kraftig effektivisering av drifta, som følgje av endringar i marknaden. Det bør derfor ikkje stillast noko ytterlegare effektiviseringskrav for den direkte mediestøtta. Den direkte mediestøtta vil dermed få same styringssignal som NRK, men utan kravet til effektivisering.

Uvissa rundt medieøkonomien dei næraste åra og behovet for å endra innretninga av mediestøtta tilseier at den økonomiske ramma i ein periode bør aukast. Ved overgangen til ny finansieringsmodell for NRK vil dei økonomiske rammene til NRK bli reduserte tilsvarande kostnadsreduksjonen. Departementet legg opp til at delar av denne innsparinga i ein overgangsperiode blir tilført mediestøtta for å lette omstillingane i mediestøtteordningane. I tråd med måla for mediestøtta vil auken i mediestøtta bli brukt til å gi meir av tilskotet til lokalavisene.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen er enige i at politiske avgjørelser om mediestøtten bør være basert på en samlet og overordnet vurdering som ligger fast over flere år.

Komiteen mener tiden er inne for en gjennomgang av de begrepene som benyttes for å kategorisere avisene. I en digital verden og i en situasjon med endringer i kommunestrukturen kan det stilles spørsmål ved hva som for eksempel er lokale nummer 2-aviser, riksspredde nummer 2-dagsaviser og nasjonale ukesmedier. Dette vil det være naturlig at Mediestøtterådet vurderer når det er etablert.

Komiteen merker seg at regjeringen for perioden 2020–2022 vil videreføre nivået på den direkte mediestøtten, justert for pris- og lønnsvekst, men også beskrivelsen om usikkerhet rundt medieøkonomien de nærmeste årene og ønsket om å endre innretningen på støtten. Komiteen støtter derfor forslaget om å bruke deler av innsparingen man oppnår ved å legge ned NRKs lisenskontor til å lette omstillingen av mediestøtteordningen i en overgangsperiode. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til disse endringene i budsjettproposisjonen for 2020.

Komiteen vil anbefale at de økonomiske støtteordningene til lokalkringkasterne også sees på ved vurderinger av dagens ordninger.

Komiteen viser til at med Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk for fremtiden, blir språk som kulturbarrierer løftet opp som et gjennomgående tema i kulturpolitikken. I meldingen blir også kvaliteten det er å ha to norske skriftkulturer lagt til grunn for fremtiden. Nynorsk er under press fra både bokmål og engelsk, og komiteen viser til at kulturmeldingen slår fast at

«[d]et er behov for ein overordna og aktiv språkpolitikk som balanserer maktforholda mellom ulike språklege hegemoni. I nokon grad kan ein overordna strategi gjelde all språka generelt, i andre samanhengar er det viktig å målrette tiltak overfor kvart enkelt språk».

Komiteen legger til grunn at aviser som er redigert på nynorsk, ikke kommer dårligere ut av den nye mediestøtteordningen enn de gjør i dag. Dette er avgjørende for at både nynorsk og bokmål kan være samfunnsbærende språk i Norge.

Forrige kapittel
Neste kapittel