7.2 Komiteens merknader
Komiteen ser at departementet
har gått gjennom mange av forslagene fremmet av Mediemangfoldsutvalget.
Samtidig vises det til flere innspill på komiteens høringsmøte 6. mai
2019, der flere instanser tok opp behovet for en fremtidig «beredskapsplan»
eller «verktøykasse» for å raskt kunne iverksette tiltak ved fremtidige
utfordrende endringer for mediebransjen. Tiltak som er løftet frem,
er for eksempel midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften
med ulike avgrensninger og ordninger rettet inn mot større lokalaviser
og regionale nyhetsmedier. Komiteen vil med bakgrunn
i dette oppfordre regjeringen til å starte et arbeid i tråd med
disse innspillene.
Komiteen er tilfreds med at
regjeringen vil sende på høring et forslag om å gjøre tilskuddsordningene
for samiske aviser plattformnøytral.
Komiteen deler bekymringen
for distribusjon av aviser i deler av Finnmark sett i lys av endringene
i postloven. Allikevel støtter komiteen vurderingene i meldingen
om at en vurdering av distribusjonstilskuddet ikke bør gjøres før
man ser hvordan en endret frekvens i postombæringen virker inn på
media.
Komiteen mener at man i dette
arbeidet må se på avgrensning av mulige tiltak for å sikre at eventuelle
virkemidler blir treffsikre. Dette kan innbefatte øvre grenser for
overskudd, ulike tidsavgrensninger, hvilke kategorier medier og
avgrensning med tanke på journalistiske årsverk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 utvider
momsfritaket for elektroniske tidsskrifter og bøker fra og med 1. juli 2019.
Forslaget innebærer en konkurransevridning mellom elektroniske publikasjoner
som ikke oppdateres fortløpende, og elektroniske utgaver som oppdateres
fortløpende. Disse
medlemmer mener dette er en lite fremtidsrettet løsning og
viser til at flere aktører i bransjen har skissert alternative løsninger
for avgrensning av momsfritaket.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme
forslag om en bedre og mer framtidsrettet ordning for momsfritak
for elektroniske tidsskrifter.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at regjeringen vil klargjøre reglene for nullmoms
for nettidsskrifter og viser til følgende merknad i Revidert nasjonalbudsjett
for 2019:
«Flertallet viser
til Granavold-erklæringen der det heter at nullmoms for nettidsskrifter
skal ‘ivareta utviklingen av det digitale mediesamfunnet gjennom
å tilrettelegge for elektroniske utgaver som ikke må være helt identiske
med den trykte utgaven’, og er en oppfølging av regjeringens omtale
i Prop. 86 LS (2017–2018) og Prop. 1 LS (2018–2019). Dette er viktig
for å sikre innovasjon og for å hindre konkurransevridning mellom
tilbydere av elektroniske og trykte tidsskrifter. Det bør imidlertid
gjøres enkelte justeringer i gjeldende kriterier for trykte tidsskrifter
for å tilpasse fritaket til digital publisering. Flertallet ber
regjeringen om å bruke tiden frem til 1. juli 2019 på å utforme
og vedta forskriften slik at ovennevnte ivaretas i størst mulig
grad.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Mediemangfoldsutvalget
presenterte en rekke forslag til tiltak for å sikre mediebransjen
bedre kår i en krevende periode. Denne krevende perioden har ettertrykkelig
blitt påpekt av høringsinstansene, som belyser de store utfordringene
mediebransjen har med annonsesvikt (Facebook, Google osv.), digitalisering,
å få leserne over til digitale plattformer, et stadig press på de
redaktørstyrte medienes rolle som en troverdig fjerde statsmakt grunnet
fremveksten av alternative medier som «fake news», «deep fakes»,
m.m. Hovedbotemiddelet til Mediemangfoldsutvalget var å få på plass
et tidsavgrenset fritak fra arbeidsgiveravgift. Under komiteens
muntlige høring ble fritak fra arbeidsgiveravgift, samt muligheten
til å se på andre verktøy som skattefritak for avisabonnement for
lavinntektsfamilier, løftet frem av mange.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremhever at Senterpartiet er positiv til
å innføre et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift. Det vil
være hensiktsmessig å utrede ulike modeller for et tidsavgrenset, treffsikkert
og effektivt fritak for å avhjelpe mediebransjen i omstillingsfasen.
Eksempelvis kan fritaket gjelde kun redaksjonelle stillinger/funksjoner.
Regjeringen bør også utrede andre tiltak slik at «verktøykassen», som
mediebransjen etterspør, er rustet til å håndtere fremtidige utfordringer
som vil komme.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller for tidsavgrenset fritak fra
arbeidsgiveravgift for mediebransjen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike tiltak som skal inngå i myndighetenes
«verktøykasse» for å styrke mediebransjen i møte med fremtidige
utfordringer.»
Komiteen viser
til merknader om FM-konsesjoner for lokalradio under kapittel 11.2.