Søk

Innhold

4. Finansiering av NRK

4.1 Sammendrag

Kapittelet vurderer alternativ for finansieringa av NRK i tråd med innstillinga frå familie- og kulturkomiteen på Stortinget, jf. Innst. 332 S (2016–2017). Regjeringa vil at kringkastingsavgifta skal avviklast frå 1. januar 2020, og at NRK deretter skal finansierast gjennom løyvingar over statsbudsjettet. Inndekning på skattesida skjer i innføringsåret ved å redusere personfrådraget. Den berekna inntekta ved innføringstidspunktet er øyremerkt NRK. Maksimal betaling for NRK per skattytar blir berekna til om lag 1 700 kroner i innføringsåret. Regjeringa meiner at denne løysinga vil vere enkel og ubyråkratisk og vareta sosiale omsyn ved at finansieringa av NRK blir underlagd fordelingseigenskapane i det alminnelege skattesystemet. Samtidig er modellen framtidsretta fordi den er uavhengig av den teknologiske utviklinga.

Modellen, kombinert med faste, langsiktige økonomiske rammer gjennom fireårige styringssignal, vil gje meir føreseielege inntekter og styrkje den uavhengige stillinga til NRK. Det skal etablerast ei ordning som gir NRK kompensasjon for inngåande meirverdiavgift, slik at meirverdiavgifta ikkje gir NRK insentiv til å produsere varer og tenester sjølv (utan avgift) framfor å kjøpe dei frå eksterne (med avgift).

Ein konsekvens av overgangen til ny finansieringsmodell er at Lisensavdelinga i Mo i Rana, med 106 tilsette, leggjast ned. Den økonomiske ramma til NRK vil bli redusert tilsvarande kostnadsreduksjonen for NRK ved overgangen til løyvingsfinansiering. Delar av denne innsparinga skal brukast til å auke aktivitetane ved Nasjonalbiblioteket si verksemd i Mo i Rana. Dette vil gje nye arbeidsplassar i Mo i Rana. Det framhevast i meldinga at det er viktig å ta godt vare på dei tilsette i lisensavdelinga, og at ein vil ha dialog med NRK om korleis dette kan sikrast.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen vise til at Stortinget i 2017 behandlet Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK, og ba regjeringen om å komme tilbake med en ny modell for finansiering av NRK. Stortinget valgte den gang å be om at følgende ble tatt hensyn til i prioritert rekkefølge:

  • «- sikre et legitimt og uavhengig NRK og ett forutsigbart tilskuddsnivå

  • - ivareta en sosial profil i større grad enn lisensordningen gjør i dag

  • - sikre NRK merverdiavgiftsrefusjon som insentiv for å kjøpe tjenester og produksjoner eksternt

  • - være enkel og ubyråkratisk å kreve inn

  • - være robust og fremtidsrettet og ha et langsiktig perspektiv»

Komiteen mener disse kriteriene er like aktuelle i dag. Vi vet at stadig færre ser fjernsyn på tradisjonelle tv-apparater. Samtidig vet vi at 87 pst. benytter NRKs tilbud hver dag på ulike plattformer.

Komiteen merker seg også tallene fra Statisk sentralbyrå i 2018, som viser at rundt 43 pst. av de som bor i private husholdninger, bor alene eller er alene om omsorg for barn. En omlegging til inndekning via skatt og bevilgning til NRK over statsbudsjettet vil bli en god ordning for denne gruppen og for de med lavest inntekt.

Komiteen slutter seg til omleggingen og vil også fremheve at forutsigbarheten vil styrkes gjennom ordningen med faste, økonomiske rammer for NRK gjennom romertallsvedtak for det konkrete styringssignalet for fire år av gangen. Dette vil sikre forutsigbarheten og styrke uavhengigheten.

Flere av instansene som var på komiteens høring 6. mai 2019, var bekymret for prinsippet om armlengdes avstand som følge av omleggingen. Komiteen merker seg at NRK selv uttalte at de lever godt med endringene, men at de ønsker seg en lov som sikrer NRKs uavhengighet.

Komiteen er også fornøyd med at det legges opp til at NRK vil få kompensasjon for inngående merverdiavgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er på høy tid at lisensordningen legges om. Disse medlemmer er likevel skuffet over at de forskjellige ordningene ikke er bedre utredet, og viser til at flere av deltagerne på høring viste til at regjeringens forslag til ordning ikke godt nok ivaretar NRKs uavhengighet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen vurdere ny finansieringsmodell for NRK og registrerer regjeringens forslag om at NRKs inntekter skal kreves inn over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til finansiering over statsbudsjettet er prinsipielt problematisk fordi NRK da blir gjenstand for en budsjettbehandling, noe som svekker institusjonens uavhengige stilling. Disse medlemmer mener en slik finansieringsmodell kan gjøre NRK mer sårbar for politisk motiverte kutt i inntektene og svekkelse av den armlengdes avstanden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at NOU 2017:7 Mediemangfoldsutvalget i sin tid anbefalte husstandsavgift som finansieringsgrunnlag for NRK. Disse medlemmer mener at en løsning med husstandsavgift burde vært utredet, særlig med sikte på å se om en slik modell kan ivareta en god sosial profil. Det er beklagelig at regjeringen ikke har gjennomført en slik utredning, og det stiller Stortinget i en vanskelig situasjon. I mangel på en slik utredning vil disse medlemmer støtte omleggingen til en skattefinansiert ordning. Disse medlemmer er likevel bekymret over hvordan dette vil påvirke NRKs uavhengighet og forutsigbare finansiering. Det er viktig å sikre at NRKs inntekter skjermes mot å bli en brikke i budsjettforhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke NRKs uavhengighet og mener regjeringen må se på tiltak for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre NRK større uavhengighet og økonomisk forutsigbarhet og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Komiteen støtter forslaget om å gi NRK økt forutsigbarhet gjennom å fryse rammen og oppjustere tilskuddet iht. lønns- og prisvekst i en fireårsperiode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette vil gi NRK nødvendig og viktig forutsigbarhet for sin drift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at NRK sikres forutsigbar og tilstrekkelig finansiering av allmennkringkastingsoppdraget, og inntekter til videre utvikling som allmennkringkaster med en sterk regional forankring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag om 4-årig styringssignal er viktig for forutsigbarheten til NRK, men at dette hverken sikrer forutsigbarhet eller uavhengighet godt nok.

Dette medlem viser til at den øremerkede personskatten vil gi den ønskede uavhengighet som NRK og andre etterspør. Det vil gjøre at pengene som innbetales går direkte til kringkastingen, det synliggjøres over skatteseddelen og NRK blir med det direktefinansiert av innbyggerne og beholder en uavhengig status. Dette medlem er enig med de av høringsinstansene som pekte på at denne ordningen dessverre er dårlig utredet fra regjeringens side. Dette medlem viser til at en løsning på utfordringen med at ren, øremerket skattefinansiering er variabel, er å innføre en ordning tilsvarende den i Finland, der den øremerkede personskatten settes inn på et fond, og der utbetalingene til YLE går fra dette fondet, som har mulighet for å spare opp/låne midler dersom det oppstår uforutsigbare endringer i skatteinngangen. Dette medlem viser til at en slik personskatt bør være mer progressiv enn det som er foreslått av regjeringen.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem:

«Stortinget ber regjeringen utrede videre og komme tilbake til Stortinget med sak om øremerket personskattemodell for finansiering av NRK, med økt sosial progresjon, økt uavhengighet og større forutsigbarhet for eksempel gjennom opprettelse av et fond.»

Nedlegging av lisenskontoret i Mo i Rana

Komiteen er tilfreds med at deler av NRKs kostnadsreduksjon, gjennom nedleggingen av lisenskontoret i Mo i Rana, skal benyttes til å utvide virksomheten til Nasjonalbiblioteket samme sted. Komiteen vil allikevel presisere betydningen av tett dialog med NRK for å sikre at de tilsatte ved lisenskontoret blir ivaretatt på en best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at forslaget om ny finansieringsmodell for NRK vil få store konsekvenser for de ansatte ved lisenskontoret og Statens innkrevingssentral i Mo i Rana og for Rana kommune. Disse medlemmer mener det er viktig at det etableres nye arbeidsplasser i Mo i Rana til erstatning for stillingene som blir avviklet ved NRKs lisensavdeling.

Disse medlemmer mener det er positivt at det foreslås å opprette nye offentlige arbeidsplasser for å løse viktige samfunnsoppgaver innenfor kultur- og arkivsektoren, men mener det er behov for større kompensatoriske tiltak for arbeidsplasser i Mo i Rana, slik at omstilling for de ansatte på lisenskontoret og i innkrevingssentralen ivaretas på en god måte. Disse medlemmer legger til grunn at det må etableres ny aktivitet tilsvarende de stillingene som bortfaller, og at det må legges til rette for at overtallige fra NRK får nødvendig kompetanse og så langt som mulig fortrinn til nyopprettede stillinger. Disse medlemmer mener det i tillegg må settes av særskilte midler til omstilling og kompetanseutviklingstiltak for å sikre videre sysselsetting og unngå at noen faller ut av arbeidslivet som et resultat av den foreslåtte omleggingen.

Komiteen viser til at avvikling av NRKs lisensavdelingen bare delvis vil kompenseres av nye stillinger ved Nasjonalbiblioteket. Det er videre usikkert om de nye stillingene treffer kompetanseprofilen til de 106 overtallige som har tung kompetanse på innkreving.

Komiteen har merket seg at det er identifisert muligheter for å tilføre Statens innkrevingssentral nye oppgaver som kan gi mer effektiv og enklere innkreving på vegne av staten. Det er videre muligheter for å styrke Navs fagmiljø i Mo i Rana innenfor elektronisk dokumentinnkreving som vil kunne ta unna et stort etterslep på dette området i staten.

Komiteen ber derfor regjeringen vurdere å legge flere oppgaver knyttet til innkreving eller dokumenthåndtering til Mo i Rana.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge flere oppgaver knyttet til innkreving eller dokumenthåndtering til Mo i Rana, og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.»

Forrige kapittel
Neste kapittel