1. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, erkjenner at det vil være viktig
å finne gode alternativer til bruk av fossile ressurser for at vi
skal nå våre klimamål. Komiteen mener at å erstatte fossil plast
med plast fremstilt av biologisk materiale kan være med på å bidra
til å redusere klimagassutslipp, men vil understreke at vi må være sikre
på at dette skjer på en god måte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at et forslag om å endre grunnavgiften
på drikkevareemballasje til en miljøavgift på materialbruk som graderes
etter innholdet av fossil plast, samt forslaget om en generell miljøavgift
på fossil plast med avgiftsfritak for fornybar bioplast og resirkulert
plast, ble tatt opp i behandlingen i 2015-budsjettet. I budsjettvedtaket
ba Stortinget regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt
CO2-innhold, og samtidig unnta
bioplast fra avgiften. Regjeringen ble videre bedt om å vurdere
om en slik avgift kunne erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.
Flertallet har merket seg at
dette forslaget ble vurdert i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter og
avgifter og toll 2016, hvor følgende fremgår:
«Regjeringen støtter
i utgangspunktet endringer i avgiftsopplegget som kan gi positive
miljøeffekter. Viktige forutsetninger er imidlertid at endringene blant
annet vil virke etter sitt formål, er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket,
lar seg kontrollere og ikke har store administrative kostnader verken
for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. Regjeringen mener
at disse forutsetningene ikke er til stede og har derfor konkludert
med at det ikke bør innføres et avgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasje basert
på bioplast eller på annen plast.»
Flertallet viser
til at finanskomiteens flertall sluttet seg til regjeringens forslag,
og flertallet kan
ikke se at det har tilkommet nye momenter som skulle tilsi at dette
nå bør endres.
Flertallet mener det vil være
svært vanskelig å innføre en avgift på alle kjemikalier fra fossilt råstoff
og øvrig materialbruk som ikke er omfattet av CO2-avgift i dag. Flertallet viser
i den sammenheng til at Finansdepartementet har gjort en slik vurdering
og ikke funnet dette hensiktsmessig.
Flertallet har merket seg at
det ikke finnes en fullstendig oversikt over kjemiske stoffer og
stoffblandinger som helt eller delvis er basert på fossilt råstoff,
som forslagsstillerne ønsker avgift på. Flertallet mener derfor en
avgift som angitt i forslaget vil kunne bryte med grunnleggende
prinsipper for utforming av særavgifter, som innebærer klare avgrensninger
som er mulig å kontrollere for avgiftsmyndighetene, ikke har vesentlige
administrative/økonomiske konsekvenser verken for de avgiftspliktige
eller myndighetene, og vil kunne være uforenelig med Norges internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Flertallet ser at en slik avgift
kommer til å bli svært omfattende, og måtte omfatte både kjemiske stoffer
og stoffblandinger med fossilt spor til anvendelser som i dag helt
eller delvis er fritatt for CO2-avgift,
eller som inngår i ethvert produkt, enten produktet er framstilt
i Norge eller er importert. Omfanget av avgiftssubjekter, kontrollutfordringer
og de administrative kostnadene for næringslivet og staten vil også
bli betydelige.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er positive til avgifter
som er med på å redusere CO2-utslippene
fra ulike sektorer. En avgift på plast med fossilt opphav kan være
en slik mulighet.
Dette flertallet foreslår:
«Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme tilbake
til Stortinget med vurderinger om hvordan en avgift på plast med fossilt
opphav kan utformes, og hvordan avgrensningsproblematikken kan løses.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at vi i dag mangler
en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale
samlet sett, og vi mangler god nok kunnskap om hva som vil være
den beste fordelingen av disse bioressursene. Disse medlemmer mener det er
viktig at bioressursene brukes på områder der det gir størst klima-
og miljøeffekter så lenge de er begrenset. Disse medlemmer viser til at
kunnskapsgrunnlaget om dette per i dag ikke er godt nok, og at det
er viktig å sikre at økt produksjon av bioplast ikke gir negative
effekter på klimaet. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig med økt kunnskap om
alle miljøeffekter over livsløpet til bioplasten.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at produksjon og forbrenning av
fossil plast fører årlig til store klimautslipp. Den globale produksjonen
av plast var i 2012 nær 300 millioner tonn, hvorav omtrent 20 prosent
i Europa. Forbruket av plast er ca. 100 kg i året per innbygger i
Norge. Det største anvendelsesområdet for bruk av plast i Norge
og Europa er knyttet til emballasje. I Norge er det rundt 500 000
tonn plastavfall årlig. Om lag 1/3 av dette kommer fra plastemballasje.
Disse medlemmer viser til at
totalt tilsvarer klimagassutslippene fra produksjon og bruk av fossil plast
nesten 5 prosent av de globale klimagassutslippene fra fossil energi
og omtrent like store utslipp som all flytrafikk.
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke er noen politisk initierte virkemidler for bruk av
fornybare råstoff for materialer som plast. Det er en stor svakhet
ved miljøvirkemiddelbruken som etter disse medlemmers syn bør rettes
opp.
Disse medlemmer peker på at
drikkevare er den eneste (plast)emballasjebruken som har avgifter i
dag med både en spesifikk miljøavgift og en grunnavgift. Miljøavgiften
er gradert etter returgrad, hvor returandel må være minst 25 prosent
for å få redusert avgift, og hvor 95 prosent gir bortfall av avgift.
Miljøavgiftens startpunkt er på 5,59 kroner/enhet for glass og metall,
3,37 kroner/enhet for plast og 1,38 kroner/enhet for kartong og
papp.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne viser til at totalt utgjør klimagassutslippene fra
produksjon og bruk av plast globalt rundt 1,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter og ca. 2,5 millioner
tonn i Norge. Ifølge European Bioplastics kan om lag 85 prosent
av all plast teknisk sett erstattes med biobasert plast.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje
til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart
råstoff. Avgiften må innrettes slik at den ikke virker konkurransevridende
mellom produsenter eller ulike fornybare/resirkulerte materialer.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram konkrete forslag til virkemidler for
å oppnå målet om at alle råvarer og materialer gjenvinnes, og at
all materialbruk skal være fra fornybare og resirkulerte råstoff
innen 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Venstre viser til at grunnavgiften er på
1,15 kroner/enhet og gjelder for emballasje som ikke kan gjenbrukes
i sin opprinnelige form. Omtrent alle plastflaskene har nå byttet
over til gjenbruksemballasje, slik at avgiften i dagens form har
utspilt sin rolle. Avgiftene på drikkevareemballasje er miljømessig
begrunnet, men mangler insitament for å bruke resirkulert og fornybar
materiale. Grunnavgiften slik den framstår i dag, bærer også mer
preg av å være en fiskal avgift enn en miljøavgift. Dette understøttes
av NOU 2015:15 Sett pris på miljøet, hvor utvalget skriver:
«Utvalget betrakter
grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer som en fiskal
avgift. Det er utenfor mandatet å foreslå endringer i avgiften.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at plastemballasje er underlagt en bransjeavtale om resirkulering
som ble inngått i 1994 og oppdatert i 2003. Avtalenes formål er
å redusere miljøproblemene forårsaket av brukt emballasje. For plastemballasje
er målene at minst 30 prosent skal materialgjenvinnes. Alle bedrifter som
sender emballasje ut på markedet, har ansvar for at denne emballasjen
gjenvinnes. Kostnadene ved innsamling dekkes av vederlagssats som
per nå i Grønt Punkt er 1,15 kroner/kg plast, men som fra 1. mai
2016 differensieres mer og øker til 1,38 kroner/kg plast for drikkevareemballasje.
Dette gjøres for bedre enn tidligere å speile faktiske kostnader knyttet
til innsamling og gjenvinning av emballasjen som i stor grad kildesorteres
i husholdningene. Det er ingen insitament for bruk av resirkulert
eller fornybart råstoff i bransjeavtalen eller Grønt Punkt-ordningen
i dag.
Disse medlemmer viser til at
bransjen har etablert velfungerende pantesystemer og gjør felles innrapportering
til miljømyndighetene som grunnlag for beregning av miljøavgiften.
Materialselskapet Infinitum håndhever kontrollen av plastflasker
for pant og fastsettelse av innsamlingsgrad for miljøavgiften i
dag. Dokumentasjon av andel fossil/fossilfri plast kan enkelt benytte
samme etablerte kontroll- og dokumentasjonsrutiner ved at produsentene
må dokumentere dette for flaskene som inngår i pantesystemet til
Infinitum.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til å få til forsterkede bransjeavtaler
om resirkulering, med betydelig økt mål om gjenvinning og bruk av
resirkulert og fornybart råstoff som et nytt mål i avtalene.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
et skifte fra fossilt til fornybart råstoff for plast vil gi en
stor reduksjon av klimagassutslippene. Forskjellen på klimagassutslipp
mellom biobasert og fossilbasert PolyEtylen (PE), som er en vanlig
plasttype i bl.a. emballasje, er hele 4 kg per CO2-ekvivalent/kg eller tilsvarende
ca. 75 prosent reduksjon. Økt bruk av resirkulert plast vil ha tilsvarende
eller bedre miljøeffekt. To viktige fornybare plasttyper (PE og
PET) har i dag etylen fra bioetanol som grunnlag. LCA for biodrivstoff
viser besparelse og klimanytte på over 80 prosent for bioetanol
fra sukkerrør.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at myndighetene
har en aktiv klimapolitikk for økt bruk av biodrivstoff, inklusive
bioetanol. Denne politikken har blitt forsterket i statsbudsjettavtalene
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i både
2015 og 2016. Det gjelder både innblandingspåbud og avgiftsreduksjoner
for det miljøvennlige alternativet. Tilsvarende miljøfordel bør
på plass for fornybar plast.
Komiteens medlemmer
fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå å innføre en generell miljøavgift på materialbruk
som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff på en
likeverdig måte mellom ulike fornybare/resirkulerte materialer.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en tilsvarende
avgift på alle kjemikalier fra fossilt råstoff og øvrig materialbruk
som ikke er omfattet av CO2-avgift
i dag.»