Kristelig Folkeparti
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet
på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske
kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt
menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for
hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende
generasjoner.
Dette medlem vil styrke barn
og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene,
barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende
og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen
med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener
at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i
barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon
og et godt samfunn å leve i.
Grunnopplæringen
Dette medlem mener at en
lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller
viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være
for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til
hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle
den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er
særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn
ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og
det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet.
Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats.
Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull
tettes idet de oppstår.
Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag
for midler til 700 nye lærerstillinger på 1.–4. trinn. I budsjettet for
2016 sikret Kristelig Folkeparti en ytterligere opptrapping med
mer enn 1 000 ekstra lærerstillinger til de yngste elevene. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig
Folkeparti foreslo å fullføre satsingen på lærertetthet og la inn
460 mill. kroner for å videreføre fjorårets satsing på 1.–4. trinn
over et helt år. Videre foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 194 mill.
kroner ekstra til flere lærere i 5.–10. trinn.
Dette medlem viser til at
disse bevilgningene til sammen vil fullfinansiere innføringen av
en norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt pr. lærer på hver
skole i 1.–4. trinn, og maks 24 elever i snitt pr. lærer på hver
skole i 5.–10 trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer
at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på
skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs,
og Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor i landet de bor,
skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.
Dette medlem understreker
at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god
skole. I dag slutter én av tre lærere i løpet av de fem første årene
i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel
er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning
fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning
vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne
til å lykkes. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere.
Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt
tilsvarende en 20 pst. stilling til gjennomføring av veiledningen.
Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 230 mill. kroner for oppstart
av en slik ordning fra høsten 2017.
Dette medlem mener det er
svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og
unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot
barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er.
Regjeringens bevilgninger over kommunerammen har ikke gitt skolehelsetjenesten
det nødvendige løftet. Det er altfor mange barn og unge som møter
en lukket dør. Dette medlem mener
at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det
ble satt av 401,3 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at
altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli
mobbet. Dette
medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra
alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, der det ble foreslått 7 mill. kroner ekstra til Barneombudets
arbeid med å gi veiledning til foreldre og barn i mobbesaker. I
tillegg foreslo Kristelig Folkeparti at tilskuddet til frivillige
organisasjoners arbeid med mobbing økes med 5 mill. kroner, og det
ble videre foreslått 3 mill. kroner til Blå Kors’ chattetjeneste
«Snakk om mobbing», og å styrke samisk arbeid mot mobbing med 1 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å styrke samisk læreplanarbeid med 3 mill. kroner
Dette medlem viser til at
mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse,
slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie
og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for
disse skolene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor
kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke
unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen
for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det
ble foreslått å styrke dette arbeidet med 0,8 mill. kroner i 2017.
Dette medlem viser til at
frafall i videregående skole er et alvorlig problem. Mange skoler
og skoleeiere har gode ideer om hva som kan gjøres for å hindre
frafall og heve gjennomføringsgraden, men mangler midler til å sette
ideene ut i livet. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker å støtte lokale initiativ og
prøve ut gode ideer, og foreslo derfor i sitt alternative budsjett
å opprette en egen frafallspott på 10 mill. kroner som kommuner
kan søke til om midler til lokale prosjekter som skal motvirke at
elever dropper ut av videregående skole.
Dette medlem viser til at
det er rundt 2 500 barn med hørselshemminger i skolen i dag. Det
er viktig med oppfølging og tilrettelegging for at en hørselshemmet
elev skal fungere godt i skolen. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke
Statpeds elevkurs for hørselshemmede elever med 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har lagt opp til å
kutte støtten til Globalskolen og Norskskolen som tilbyr nettbasert
undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE. Dermed risikerer 1 600
norske elever som oppholder seg utenlands, å miste et verdifullt
tilbud som fungerer godt. Selv om de kanskje har et godt skoletilbud der
de bor, så er gode norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunnet
viktig. Det vil ha stor betydning når barna en gang skal flytte
tilbake til hjemlandet og fortsette skolegangen her. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å bevilge 12 mill. kroner for å videreføre tilskuddet til disse
skolene.
Utdanning under
voksenopplæringsloven
Dette medlem mener kompetanse
er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle
hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette medlem ønsker
å ha et bredt folkehøyskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 3
mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene elleve måneders
studiestøtte i likhet med andre studier. Kristelig Folkeparti foreslo
videre å gi en engangsbevilgning til folkehøyskolenes bærekraftprosjekt
samt å styrke folkehøyskolenes integreringstiltak for asylsøkere
med 0,5 mill. kroner.
Dette medlem mener frivillighet
er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning
for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke tilskuddet til studieforbundene med 10 mill. kroner.
Høyere utdanning
Dette medlem viser til at
universitets- og høgskolesektoren går gjennom en omlegging av finansieringssystemet
som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid.
Dessverre kommer noen institusjoner, som for eksempel Høgskolen
i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder
og den nye Høgskolen på Vestlandet, skjevt ut fra start og får en
vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å forlenge innføringen av det nye systemet fra 2 år til 3 år og styrke
sektoren gjennom å kompensere de institusjonene som taper i overgangsfasen.
Kristelig Folkeparti satte av 67 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
114,6 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser. Det er en riktig
og viktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten har vokst i
deler av landet, og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort.
Dette medlem viser til at
NLA Høgskolen er Norges eneste private lærerutdanning, og til at
Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å gi institusjonen anledning
til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen i forbindelse
med budsjettet for 2016. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge
3 mill. kroner for å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten
2017.
Dette medlem merker seg at
regjeringen vil ta midler fra private høyskoler for å etablere en
tilsynsordning for disse skolene. Dette medlem mener det ikke
er gode grunner for at de private skolene skal betale for departementets
utgifter i forbindelse med tilsyn, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 10
mill. kroner for å finansiere et slikt tilsyn.
Dette medlem viser videre
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger i private
institusjoner, 4 mill. kroner til driftstilskudd for Musikkteaterhøyskolen
og 2 mill. kroner til oppstart av en pianostemmerutdanning ved Norges
musikkhøgskole. Norge har pr. i dag ingen utdanning for pianostemmere.
Trossamfunn
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at
fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke for første gang siden reformasjonen
et eget rettssubjekt og overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for
vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene
til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver
som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste. For
å sikre at Den norske kirke kan være til stede over hele landet
og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke,
foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke driftstilskuddet
til Den norske kirke med 76 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Den norske kirke som et eget rettssubjekt vil være avhengig av en
forsvarlig egenkapital, som gjør den i stand til å handtere framtidig
økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag er langt fra nok
til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
å bevilge tre ganger så mye som regjeringen, og gi Den norske kirke
en egenkapital på 300 mill. kroner. I tillegg vil Kristelig Folkeparti
sikre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med en investeringsramme
på 1 mrd. kroner. Dette
medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
foreslo å styrke partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger i Den
norske kirke med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller
kortere perioder, og Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig,
kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken
i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet,
blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske barn
som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et
helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud til norske barn
og deres familier i Spania, som Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
foreslo å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til i 2017.