Søk

Innhold

10. Forskning under Nærings- og fiskeridepartementet

Under programkategorien 17.20 Forskning og innovasjon behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd, herunder bl.a. tilskudd til marin forskning, samt kapitlene for Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy og NIFES.

Øvrige kapitler under programkategorien behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S (2016–2017). Skattefunn-ordningen behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S (2016–2017).

Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 298 700 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og et mer diversifisert næringsliv.

Komiteen understreker at investeringer i forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre norsk næringsliv. Komiteen understreker betydningen av å stimulere hele bredden av næringslivet til å forske mer og mener det er viktig å prioritere tiltak som gjør at forskningen kan omsettes til næringsutvikling og verdiskaping.

Komiteen mener norsk næringsliv har store muligheter for å lykkes, også i en situasjon hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Å lykkes med forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende. Komiteen merker seg at utviklingen i næringslivets forskningsinnsats er meget positiv. Ifølge statistikk fra SSB steg investeringene i faste priser med 10 pst. fra 2014 til 2015.

Komiteen viser til at nedgangen innen olje- og gassnæringen både har ført til høy arbeidsledighet i fylkene på Sør- og Vestlandet og til stor reduksjon av nasjonal verdiskaping og eksport. Det vil være god kapasitet og vilje til omstilling og fornyelse i næringslivet de kommende år. Bedriftene har imidlertid behov for langsiktig samhandling med FoU-miljøer for å sikre en bærekraftig transformasjon og fortsatt høy verdiskaping. Komiteen er oppmerksom på de alvorlige utfordringene for arbeids- og næringslivet på Sør- og Vestlandet og ser behovet for langsiktig omstilling og fornying av næringslivet i disse fylkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å styrke bevilgningene til BIA-programmet med 10 mill. kroner og bevilgningene til næringsrettet forskning med 10 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at dette samlet sett er et sterkt forskningsbudsjett, noe som ble forsterket etter budsjettavtalen. Med en nominell vekst på 5,7 pst. og en realvekst på vel 3 pst. leverer regjeringen og samarbeidspartiene nok en gang en betydelig vekst i FoU-bevilgningene. Ifølge NIFU har FoU-bevilgningenes andel av det totale statsbudsjettet økt hvert eneste år siden regjeringsskiftet og ligger nå høyere enn noen gang tidligere.

Flertallet merker seg at vekstmålet om at den offentlige andelen av FoU-bevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP, allerede er oppfylt. Selv om BNP-anslaget er redusert, går det likevel klart frem at regjeringen fortsetter å prioritere investeringer i forskning når man ser hvor mye FoU-bevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet utgjør.

Flertallet er tilfreds med en realvekst på vel 3 pst. og merker seg at det har vært sterk vekst i forskningsbevilgningene de siste årene, og at langtidsplanen har vært fulgt opp hvert år. I 2017 følges langtidsplanen opp med 580 mill. kroner, og med dette er bevilgningene til langtidsplanens opptrappinger og langsiktige prioriteringer styrket med totalt 2,2 mrd. kroner i perioden 2015–2017. Regjeringen og samarbeidspartiene styrker fem av de seks langsiktige prioriteringene 2017.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringens prioriteringer de siste par årene har lagt stor vekt på omstillingsbehovene for Sør- og Vestlandet, og ber regjeringen fortsette med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslo en bevilging på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet etter modell av forskningsentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslo en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningsentre for landbasert bioøkonomi etter modell av forskningsentre for miljøvennlig energi (FME).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 ble foreslått å styrke den næringsrettede forskningen med 50 mill. kroner, i tillegg til satsing på spesifikke programmer og endringer i skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem viser videre til at det i denne sammenheng ble foreslått å etablere 50 nye nærings-ph.d.-er fra høsten 2017 og å bevilge 10 mill. kroner til det formålet. Dette medlem er dessuten opptatt av å støtte opp om eksisterende forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet og viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å opprettholde rammen for bevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020 og derfor bevilge hhv. 18 mill. kroner og 2 mill. kroner til dette.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 947 200 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet for forskning på henholdsvis lakselus med 6,5 mill. kroner og for bestandsforskning med 2 mill. kroner.

Komiteen viser til debatten om politisk styring av forskning den senere tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil i den forbindelse understreke at den akademiske friheten ligger til grunn for all forskning. Det er avgjørende for forskning av høy kvalitet og en opplyst samfunnsdebatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at all forskning skal være utført av uavhengige forskningsmiljøer og være basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier. Disse medlemmer viser til at den akademiske friheten også skal gjelde forskningsinstitutter. En konsekvens av dette er at man fra politisk hold kan styre hvilke temaer en fra politisk hold ønsker forskning på, men ikke hvordan forskningen skal foregå eller hvilke resultater som skal komme ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Havforskningsinstituttets arbeid med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en fornuftig langsiktig beskatning av de viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning. Disse medlemmer viser derfor til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til ressursforskning med 10 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at havforskning er et av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Dette er også viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg mener dette medlem at det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen 20 mill. kroner til disse formålene.

Norwegian Blue Forest Network (post 1)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner. Flertallet vil vise til at dette nettverket er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA og arbeider for å bevare og styrke kunnskapen om blå skog som mangrove, tare, havsenger og saltmarsker. Flertallet peker på at dette er en viktig del av satsingen på klima, miljø og miljøvennlig energi.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Det foreslås en bevilgning på kr 1 290 800 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Kap. 927 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 172 100 000 under kapitlet for Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES).

Komiteen viser til proposisjonen.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Det foreslås en bevilgning på kr 158 600 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens omtale av Veterinærinstituttet, hvor det står:

«I 2017 skal instituttet prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig berekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.»

Flertallet vil understreke at Veterinærinstituttets faglige arbeid skal ta utgangspunkt i uavhengig forskning. Dette er fundamentalt for tilliten til at beslutninger hviler på best mulig faglig grunn. Instituttet står derfor fritt til også å prioritere forskning som ikke understøtter målene i Meld. St. 16 (2014–2015) dersom en finner faglige grunner til dette, innenfor rammene av instituttets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på at det er Stortingets behandling av stortingsmeldingen gjennom Innst. 361 S (2014–2015) som er det demokratisk forankrede styringsdokumentet for regjeringens arbeid med norsk lakse- og ørretoppdrett.

Forrige kapittel
Neste kapittel