Søk

Innhold

3. Komitémerknader under Kunnskapsdepartementet

Under Kunnskapsdepartementet behandles i denne innstillingen alle forslag fra regjeringen, unntatt programkategori 7.30 Barnehager, som blir behandlet i Innst. 14 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Når det gjelder budsjettposter som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre og til regjeringserklæringen, som slår fast at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Flertallet vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at forslaget til statsbudsjett og budsjettforliket 3. desember 2016 sørger for en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Flertallet viser til at budsjettet styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. I budsjettforliket økes bevilgningene til flere lærere på 1.–4. trinn. Satsingen på videreutdanning av lærere fortsetter. Siden oktober 2013 er antall lærere som årlig får tilbud om videreutdanning, tredoblet. Flertallet vil understreke at den foreslåtte styrkingen av bevilgningene vil bidra til at enda flere lærere og skoleledere kan få et tilbud om videreutdanning.

Flertallet viser til at Yrkesfaglærerløftet styrkes med ytterliggere 30 mill. kroner. I budsjettforliket 3. desember 2016 økes lærlingtilskuddet med 2 500 kroner utover regjeringens forslag til økning. Totalt har lærlingtilskuddet økt med kr 20 000 i løpet av regjeringsperioden. Videre peker flertallet på realfagsstrategien som et viktig arbeid for å styrke norske elevers realfagsferdigheter.

Videre viser flertallet til at regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. I årets budsjett foreslås 170 nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Med dette budsjettet vil 542 rekrutteringsstillinger være finansiert, 42 flere enn de 500 som var målet i opptrappingsplanen. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger til forskning og utvikling utgjør i overkant av 1 pst. av BNP i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en offensiv og allsidig satsing på utdanning er avgjørende for å skape et samfunn med muligheter for alle, arbeid til alle og velferd for alle. Å ha kunnskaper og ferdigheter som verdsettes i arbeidslivet, er inngangsporten for å lykkes med flere av Arbeiderpartiets målsettinger både når det kommer til verdiskaping, likestilling, integrering og sosial utjevning. Disse medlemmer mener at en god grunnopplæring er viktig, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det satses på tidlig innsats i skolen, flere lærere, yrkesfag og økt innsats mot mobbing. Disse medlemmer mener at høyere utdanning og forskning er avgjørende for å sikre velferd og vekst i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer kunnskap, forskning og kompetanse for læring gjennom hele livet i forslaget til alternativt budsjett.

Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. Flertallet viser til at dette medfører endringer på flere kapitler og poster på kirke-, utdannings- og forskningskomiteens rammeområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at forliket kom så sent, og mener dette gjør det vanskelig å overskue de reelle konsekvensene av både kutt og nye satsinger.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalene som ble framforhandlet mellom regjeringspartiene og støttepartiene, har en inndekningsside som har konsekvenser for en lang rekke utdanningsformål, da avtalen innebærer generelt et kutt i deler av offentlig sektor på 0,8 pst. for 2017. Blant annet har regjeringen gjennom tre år foreslått et «effektiviseringskutt» på 0,5 pst. i universitets- og høyskolesektoren, utført som et flatt «ostehøvelkutt» og begrunnet som «effektivisering av byråkratiet». Dette kuttet har også blitt økt som et resultat av forhandlingene med samarbeidspartiene. Disse medlemmer viser til at grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler som en følge av dette kuttet, til neste år reduseres med 251 mill. kroner, ifølge beregninger gjort av Forskerforbundet. Til sammen har universitets- og høyskolesektoren fått akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 mill. kroner i regjeringsperioden.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av slike flate kutt, særlig når det skjer så raskt før finansdebatten, er vanskelige å få den totale oversikt over. Disse medlemmer mener det i alle tilfelle er liten tvil om at det er en klar fare for at denne type innsparinger, flatt fordelt over så mange år, kan gå ut over kvaliteten på tjenestene, for eksempel studiekvaliteten, oppfølgingen av studentene og FoU-arbeidet. Disse medlemmer er av den grunn kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

Forrige kapittel
Neste kapittel