Post 1 Apanasje

Sammendrag

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Regjeringen foreslår at det bevilges 11,466 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag til budsjett for Det kongelige hus for 2017 og merker seg at apanasjen kap. 1 post 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen samt kap. 2 post 1 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen skal dekke kongefamiliens personlige utgifter, inklusive utgifter knyttet til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Budsjettforslaget er for kap. 1 post 1 på 11,466 mill. kroner. Komiteen gir sin tilslutning til dette.

Post 50 Det kongelige hoff

Sammendrag

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, herunder dekning av lønnsmidler for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M. Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens private eiendommer. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre vedlikeholdsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø Kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Regjeringen foreslår at det bevilges 195,259 mill. kroner for 2017. I avtale om statsbudsjettet for 2017 som ble inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 3. desember 2016, foreslås det en reduksjon på bevilgningen under kap. 1 post 50 på 575 000 kroner.

Etter en omorganisering er H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab blitt inkludert i Det kongelige hoff. Bevilgningen på kap. 2 post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab foreslås derfor overført til denne budsjettposten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kap. 1 post 50 Det kongelige hoff for 2017 også skal omfatte H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab. Bevilgninger på kap. 2 post 50 overføres derfor til kap. 1 post 50. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 195,259 mill. kroner for 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,3 pst.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre økte prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,3 pst.

Disse medlemmer er uenige i dette forslaget og viser til sine alternative statsbudsjetter og partienes merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst.

Dette medlem er uenig i dette forslaget og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Komiteen viser til at det lenge var et ønske om å skape mer oversiktlige pengestrømmer, og klarere ansvarsforhold mellom staten og kongehuset. Derfor nedsatte regjeringen Utvalget for statens kongelige eiendommer (Slottsutvalget) i 1998. Målene var å skape en mer ryddig og åpen forvaltning. Forslagene som utvalget leverte i 2001, innebar at overføring til Det kongelige hoff og de kongeliges apanasjer skulle bevilges hver for seg. De kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen. Fra 2002 til og med 2016 har det stått i statsbudsjettene at apanasjen skal dekke utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer. Lønnsutgifter for arbeider på de kongeliges private eiendommer er omfattet av begrepet drift i Slottsutvalgets arbeid. Apanasjer skal dermed også dekke lønnskostnadene for arbeidet. Kort oppsummert skal kongefamiliens apanasje dekke de private eiendommene og statens bevilgninger til Det kongelige hoff dekke statens eiendommer.

Komiteen viser til at det i årets budsjettforslag under kap. 1 post 50 Det kongelige hoff heter:

«… dekning av lønnsmidler for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M. Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens private eiendommer.»

Komiteen viser til Slottsutvalgets intensjon om mer ryddighet og åpenhet i forvaltningen av private eiendommer som Stortinget sluttet seg til, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001–2002) og St.prp. nr. 1 (2001–2002) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Dette førte til at overføring til Det kongelige hoff og apanasjene skulle bevilges hver for seg. Komiteen mener det er viktig å holde på dette skillet i formål mellom bevilgninger til hoffet og bevilgninger til apanasje. Når de private kongelige eiendommene brukes til arrangementer som er knyttet til de kongeliges offisielle oppgaver, er det utgifter som belastes Det kongelige hoff. Dette bør det rapporteres om i årsberetningen for Det kongelige hoff i etterkant.

Komiteen ber om at det i årsrapporten for Det kongelige hoff rapporteres mer utførlig om bruken av midler til vedlikehold over post 50. Komiteen mener at det så langt som mulig bør utvises åpenhet i tråd med offentleglova om dette. Komiteen konstaterer samtidig at lovgiver har tatt det standpunkt at offentleglova ikke gjelder for Det kongelige hoff.

Komiteen legger til grunn at dersom departementet vil at lønnsmidler for ansatte ved Det kongelige hoff skal kunne brukes til å utføre drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på kongefamiliens private eiendommer, kan dette gjøres på to prinsipielt forskjellige måter:

1. Utgifter til forvaltning, drift inkl. lønn, vedlikehold og eventuell utvikling av kongefamiliens private eiendommer rapporteres i årsberetningen for Det kongelige hoff.

2. Apanasjen økes slik at kongefamilien kan betale for forvaltning, drift inkl. lønn, vedlikehold og eventuell utvikling av private eiendommer til Det kongelige hoff.

Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget i neste års budsjett dersom en ønsker å endre premissene for bruk av penger over kap. 1 post 50 Det kongelige hoff.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Sammendrag

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de kongelige eiendommene. Prosjektet ble første gang omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det kongelige hoff har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre anbefalte sikringstiltak på eiendommene. Det tas sikte på å legge frem forslag til kostnadsramme i revidert nasjonalbudsjett for 2017. For 2017 foreslår regjeringen 31,901 mill. kroner til prosjektering og etablering av diverse sikkerhetstiltak. I avtale om statsbudsjettet for 2017 som ble inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 3. desember 2016, foreslås det en reduksjon på bevilgningen under kap. 1 post 51 på 60 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,3 pst.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre økte prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,3 pst.

Disse medlemmer er uenige i dette forslaget og viser til sine alternative statsbudsjetter og partienes merknader til Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst.

Dette medlem er uenig i dette forslaget og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Post 1 Apanasje

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Regjeringen foreslår at det bevilges 9,543 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag til budsjett for Det kongelige hus for 2017 og merker seg at apanasjen kap. 1 post 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt kap. 2 post 1 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen skal dekke kongefamiliens personlige utgifter, inklusive utgifter knyttet til diverse offisielle oppdrag, og til drift vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Budsjettforslaget er for kap. 2 post 1 på 9,543 mill. kroner. Komiteen gir sin tilslutning til dette.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

Sammendrag

Etter en omorganisering er H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab inkludert i Det kongelige hoff. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten overføres til kap. 1 post 50 Det kongelige hoff.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og gir sin tilslutning til dette.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Videre omfatter posten utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv og vedlikehold og drift av bygningene og tjenesteboligene til Stortinget er også med i denne posten. Regjeringen foreslår at utgiftene på denne posten reduseres med 11,3 mill. kroner, tilsvarende 1,2 pst., fra 2016 til 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter utgifter til granskingskommisjon som skal granske brannen på fergen MS «Scandinavian Star» i 1990. Kommisjonen avslutter sitt arbeid i 2017. Regjeringen foreslår at det bevilges 15 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at Stortingets vedtak 12. mai 2015 om å opprette en uavhengig granskingskommisjon hadde til hensikt å vurdere om de faktiske forholdene som i tidligere behandlinger av Scandinavian Star-saken ble lagt til grunn, gir et fullstendig bilde av hva som skjedde. Kommisjonen skal også vurdere hvordan myndighetene fulgte opp saken og tok vare på de overlevende og pårørende. Komiteen slutter seg til at det bevilges 15 mill. kroner til dette viktige arbeidet.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Poster omfatter kjøp av teknisk utstyr, fornying og videreutvikling av Stortingets IKT-system, kjøp av kunst, ombyggingsarbeid og større vedlikeholdsarbeid i Stortinget. Vedlegg 1 til Prop. 1 S (2016–2017) fra Finansdepartementet gir utfyllende kommentarer til rehabiliteringen av Prinsens gate 26, etablering av en ny innkjøringstunell til stortingsgarasjen og bygging av et nytt post- og varemottak under Wessels plass. Det fremgår av vedlegget at det under arbeidet med budsjettet for 2017 er utarbeidet nye kostnadsrammer for prosjektet, og at det er behov for å øke kostnadsrammen til inntil 1 800 mill. kroner (2016-priser). Regjeringen foreslår at det bevilges 514 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de initiativene presidentskapet tok allerede i 2011 med sikte på å utrede behovet for oppussing og rehabilitering av Stortingets bygg. Etter en større byggeteknisk utredning i 2011 ble det klart at både stortingsbygningen, Prinsens gate 26 og tilbygget mot Akersgata hadde behov for omfattende oppgradering og rehabilitering. Administrasjonens forslag til plan for rehabilitering ble presentert for presidentskapet i dets møte 7. april 2011. Prosjektet i april 2011 omfattet kun en renovering av Prinsens gate 26. Nytt post- og varemottak ble inkludert i prosjektet i januar 2013.

Komiteen viser til at 22. juli-terroren avdekket behov for en ny gjennomgang av sikkerhetsbehovet, også for Stortinget. Våren 2012 ble det igangsatt et omfattende arbeid med en risikovurdering av hele Stortingets bygningsmasse. Det ble etablert en sikkerhetsgruppe med deltakere fra Stortingets administrasjon, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Oslo politidistrikt (OPD), Statsbygg, Forsvarsbygg og Departementenes servicesenter (DSS). Sikkerhetsgruppen leverte sin endelige rapport 2. april 2013 med en rekke anbefalte tiltak.

Komiteen viser til at det den 28. november 2012 ble utlyst en tilbudskonkurranse om prosjekteringsoppdraget for byggeprosjektet. Multiconsult innga tilbud og fikk oppdraget sammen med Link Arkitektur AS. Henholdsvis den 8. og 13. mars 2013 ble det inngått avtale mellom partene (prosjekteringsavtalen).

I januar 2013 ble det, før sikkerhetsgruppen leverte sin endelige rapport, vedtatt å inkludere et nytt post- og varemottak i prosjektet for rehabilitering av Prinsens gate 26. Det ble utredet ulike alternative løsninger for tilkomst til post- og varemottaket. Da presidentskapet i sitt møte 10. januar 2013 vedtok å inkludere et nytt post- og varemottak i forprosjektet for rehabilitering av Prinsens gate 26, var det ikke avklart hvor den nye garasjenedkjøringen skulle legges. Alternativet med nedkjøring fra Rådhusgaten ble presentert som en mulighet for presidentskapet første gang i møte 5. desember 2013. Forprosjekt for innkjøringstunnelen ble utarbeidet vinteren/våren 2014. Forprosjektet ble fremlagt for presidentskapets godkjennelse 8. mai 2014 og 15. mai 2014. Kontrakt om entreprisen med entreprenør KF Entreprenør AS for innkjøringstunnelen ble inngått i juni 2015.

Komiteen vil på prinsipielt grunnlag uttrykke forståelse for at det ble arbeidet med planer om rehabilitering av Prinsens gate 26, vurdering av nytt post- og varemottak og ny innkjøring. Premissene for arbeidet med sikkerhet knyttet til Stortingets bygninger endret seg vesentlig etter 22. juli 2011, og sikkerhetshensyn utløste en rekke sikringstiltak i og rundt Stortingsbygningen.

Komiteen viser til at sikkerhet mot anslag ikke var et fremtredende hensyn bak rehabiliteringen av P 26, men at nytt post- og varemottak derimot var et tiltak som ble begrunnet ut fra slike hensyn.

Høsten 2013 ble konkurransegrunnlaget for entreprisen utarbeidet. Tilbud på arbeidene ble mottatt våren 2014.

I mai 2014 ble en kostnadsramme på 1 137 mill. kroner (2014-priser) for Prinsens gate 26, post- og varemottaket og innkjøringstunnelen godkjent. På dette grunnlaget ble det inngått kontrakt 5. juni 2014 med entreprenør Veidekke Entreprenør AS for Prinsens gate 26 og post- og varemottak. Stortinget v/presidentskapet startet byggearbeidene sommeren 2014.

Komiteen har festet seg ved det faktum at de beregnede kostnadene for prosjektet var nær fordoblet fra mai 2013 til mai 2014, uten at det av det fremlagte materialet fremgår om dette ble gjenstand for nærmere vurdering av prosjektet, eller hvorvidt det skulle informeres videre til Stortinget som bevilgende myndighet.

Komiteen viser til at det også siden mai 2014 har kommet store avvik i kostnadene. I juni 2015 ble det vedtatt å arbeide etter en ny kostnadsramme for prosjektet på 1 442 mill. kroner (2015-priser). Denne kostnadsrammen ble lagt frem i budsjettproposisjonen for 2016.

Komiteen viser videre til at det under arbeidet med budsjettet for 2017 er utarbeidet nye kostnadsrammer for prosjektet, jf. vedlegg 1 til Prop. 1 S (2016–2017) FIN, der det fremgår at det er behov for å øke kostnadsrammen til inntil 1 800 mill. kroner (2016-priser).

Komiteen har etter anmodning til presidentskapet fått oversendt kopi av «Krav om erstatning og søksmålsvarsel, jf. tvisteloven § 5-2», som den 4. oktober 2016 ble sendt til Multiconsult ASA.

Komiteen har også fått overlevert bilagene i saken. Søksmålsvarselet med bilag er på anmodning fra presidentskapet behandlet konfidensielt av komiteens medlemmer, jf. regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter § 1 første ledd, jf. offentleglova § 18.

Komiteen viser til at kravet gjelder erstatning for det presidentskapet mener er prosjekteringsfeil begått av Multiconsult ASA i forbindelse med at selskapet har hatt i oppdrag å prosjektere og følge opp byggeprosjektet Prinsens gate 26 på vegne av Stortinget. Stortinget som byggherre for prosjektet er etter presidentskapets oppfatning påført betydelig tap som følge av (1) uteglemte poster og beskrivelser i konkurransegrunnlaget for byggeprosjektet, (2) prosjekteringsfeil knyttet til både konkurransegrunnlaget for byggeprosjektet og løpende prosjektering under utførelsen samt (3) forsinkede leveranser, dårlig kvalitetssikring, for lav ressurstilgang og manglende oppfølging fra Multiconsults side under utførelsen.

Komiteen viser for øvrig til brev av 27. oktober 2016 og notat av 17. november 2016 fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen hva gjelder gjennomføringen av prosjektet og problemer knyttet til leveransene, jf. vedlegg 2–3.

Komiteen tar til foreløpig orientering at uenighet om byggeprosjektet kan resultere i en rettslig prosess mellom byggherre (Stortinget ved presidentskapet) og konsulent (Multiconsult ASA).

Komiteen ser meget alvorlig på utviklingen i kostnadsrammene for prosjektet.

Komiteen viser til informasjon i de årlige budsjettproposisjonene vedrørende gjennomføringen av byggeprosjektet og utviklingen i kostnadsrammene. I budsjettproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Prop. 1 S (2013–2014) FIN, opplyses det at det er satt i gang flere større rehabiliteringsprosjekter for bygningsmassen i Akersgata og Prinsens gate 26 i 2012 og at utviklingsplanene til prosjektene strekker seg frem til 2019.

I budsjettproposisjonen for statsbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) FIN, gis det følgende beskrivelse av byggeprosjektet Prinsens gate 26:

«Prosjektet med rehabilitering av Prinsens gate 26 omfatter både rehabilitering av sjølve Prinsens gate 26 og bygging av eit nytt post- og varemottak under Wessels plass med ein tilkomstkulvert frå Rådhusgata. I mai 2013 blei det levert eit forprosjekt for rehabiliteringa av Prinsens gate 26 og nytt post- og varemottak. Parallelt med prosjektering av P26 og post- og varemottak har ein jobba med plassering av innkøyringa til det nye post- og varemottaket. Etter ein lengre prosess med naboar, byantikvar og bymiljøetaten arbeidde ein fram eit alternativ som ein er einige om, med innkøyring frå Rådhusgata. Kostnadsramma for dette er 1,14 mrd. kroner per april 2014.

Prosjektet har forventa byggjestart i juli 2014 og blir gjennomført i samarbeid med bymiljøetaten.»

I budsjettproposisjonen for statsbudsjettet 2016, Prop. 1 S (2015–2016) FIN gis det følgende forklaring på den første økningen i kostnadsrammen:

«I mai skreiv Stortingets administrasjon under kontrakt med entreprenør for å rehabilitere Prinsens gate 26 og etablere nytt post- og varemottak under Wessels plass. Sommaren 2014 starta byggjearbeida knytte til prosjektet. Wessels plass er no byggjeplass, noko som vil prege bybiletet i fleire år framover. Det er gjort tiltak for å pynte området, og det er etablert god dialog og informasjonsflyt med naboane for å prøve å redusere dei ulempene som prosjektet påfører dei.

Nytt post- og varemottak vil stå ferdig samtidig med Prinsens gate 26. I 2014 er det gjort førebuande arbeid knytt til denne delen av prosjektet. Sjølve utgravinga starter i 2015. […] Ombyggingsarbeida i Prinsensgate 26, nytt post- og varemottak og ny underjordisk innkøyringstrasé (kulvert) har ei estimert total kostnadsramme på ca. 1,45 mrd. kroner per 1. januar 2015, og er planlagde ferdigstilt i 2018. «Byggjekostnadsindeks for bustader» til Statistisk sentralbyrå blir lagt til grunn for indeksjustering i perioden 2015–2018. Auken frå Prop. 1 S (2014–2015) er knytt til utfordringar når det gjeld ferdigstilling av arbeidsunderlag frå prosjekterande, uventa forhold i grunnen i tillegg til nødvendig omprosjektering. Fordi det kan trengast avtalar som går utover budsjettåret, ber ein om fullmakt til å inngå slike avtaler innanfor kostnadsramme, jf. framlegg til romartalsvedtak V.1.

Med basis i risikovurderingar blei det i 2015 sett i gang sikringstiltak både utvendig og innvendig. Arbeid med å betre sikringa av eigedommane til Stortinget held fram i 2016. Det er også eit mål å utvikle og styrkje eigen kompetanse innan planlegging, analyse og forvaltning innan sikring.»

Komiteen viser videre til sine merknader i Innst. 10 S (2015–2016) der det fremgår at komiteen vil gå dypere inn i prosjektet uten å avvente neste års rapportering i budsjettet.

Komiteen viser også til at Stortingets president Olemic Thommessen under debatten om saken 11. desember 2015 uttalte:

«Presidentskapet vil selvsagt fortsette å følge dette prosjektet tett og løpende vurdere behov for tiltak som skal sikre effektiv gjennomføring og god kostnadskontroll, og vi vil selvsagt kunne fordype oss nærmere i disse punktene i en annen sammenheng – med hensyn til hva komiteen har etterspurt.»

Komiteen viser for øvrig til brev av 14. desember 2015 fra Stortingets presidentskap til de parlamentariske ledere der det fremgår at presidentskapet ønsker å orientere de parlamentariske ledere nærmere om prosjektet i 2016. Det ble gitt informasjon om prosjektet til de parlamentariske ledere på et særskilt møte om saken 9. februar 2016. Det ble også gitt en orientering til de parlamentariske ledere og kontroll- og konstitusjonskomiteen på et møte som ble avholdt 30. september 2016.

Komiteen viser til vedlegg 1 til Prop. 1 S (2016–2017) FIN hva gjelder bakgrunnen for den siste økningen i kostnadsrammen til inntil 1 800 mill. kroner (2016-priser) der det bl.a. fremgår:

«Hovudårsaka til auken er at det stadig er omfattande manglar i framstillinga som prosjekteringsgruppa utarbeidde før ein inngjekk kontrakt med entreprenøren, og manglar ved leveransane til prosjekteringsgruppa som følgje av det.»

Komiteen ser svært alvorlig på at kostnadsrammen er økt med over 350 mill. kroner siden siste budsjettbehandling uten at komiteen har blitt orientert om dette før siste dag i sesjonen 2015–2016.

Komiteen har som følge av dette sendt flere brev til presidentskapet med spørsmål vedrørende gjennomføringen og oppfølgingen av byggeprosjektet. Komiteens korrespondanse med presidentskapet følger som vedlegg til innstillingen, jf. vedlegg 1–5.

Komiteen viser til brev av 6. desember 2016 fra presidentskapet.

På bakgrunn av ovenstående vil komiteen trekke følgende konklusjon:

Komiteen konstaterer at bevilgningen til Stortinget, kap. 41 byggeprosjektet Prinsensgate 26, har et nytt, estimert sluttresultat som i budsjettet for 2017 er på 1,8 mrd. kroner. Dette er 350 mill. kroner i overskridelse sammenlignet med hva som ble varslet i statsbudsjettet for 2016, 660 mill. kroner over det som ble varslet i statsbudsjettet for 2015 og 1,1 mrd. over forventet kostnad i beslutningsgrunnlaget fra mai 2013. Dette selv om det ved de ulike milepeler forelå kostnadsanslag med innbakte sikkerhetsmarginer.

Komiteen mener Stortinget må ta konsekvensene ved å dekke de forpliktelser som er pådratt Stortinget som byggherre og vil medvirke til et budsjettforslag som kan møte disse forpliktelsene. Det forhindrer ikke at det utenom budsjettbehandlingen fortsatt er sider ved valget av Stortinget i stedet for Statsbygg som byggherre, beslutningsgrunnlaget, gjennomføringen, informasjonsgangen og budsjettfullmaktene under hele saksforløpet som må avklares nærmere.

Komiteen er av den oppfatning at budsjettoverskridelsene er svært beklagelige og at det først og fremst er byggherren selv som har ansvaret. De betydelige avvikene i byggeprosjektet Prinsens gate 26 mv. skyldes alvorlige mangler i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Presidentskapet og administrasjonen utgjør funksjonen som byggherre og er ansvarlig for å informere Stortinget og foreslå de årlige bevilgningene gjennom budsjettproposisjonene.

Komiteen vil understreke at komiteen under fjorårets budsjettbehandling reiste kritikk mot den økte kostnadsrammen som da ble estimert til 1,45 mrd. kroner.

Komiteen var kritisk til utgiftsveksten og mente Stortinget i større grad burde vært holdt orientert om at det kunne komme overskridelser.

Komiteen uttrykte eksplisitt at den fremover måtte holdes orientert om utviklingen i arbeidet med tanke på eventuelle nye overskridelser.

Komiteen konstaterer at så ikke har skjedd. En overskridelse på 350 mill. kroner ble først kommunisert til komiteen som budsjettansvarlig komité, få dager før budsjettet ble lagt frem. Dette finner komiteen kritikkverdig.

Komiteen tar ikke stilling til hva som ligger til grunn for de store overskridelsene på nåværende tidspunkt, men slår fast at det er presidentskapet som har ansvaret for å ta stilling til dette.

Komiteen er på sin side kjent med at Riksrevisjonen foretar en gjennomgang av saken, men vil uavhengig av dette foreslå at Riksrevisjonen setter i gang en særlig undersøkelse av saken i sin fulle bredde.

Komiteen vil ta stilling til bakgrunn for overskridelsene og prosessen først når Riksrevisjonens grundige gjennomgang foreligger.

Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser, jf. lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd første punktum. På bakgrunn av de store avvikene i kostnader i forbindelse med byggeprosjektet fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen om å gjennomgå hele byggeprosjektet Prinsens gate 26 mv.»

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Sammendrag

Posten omfatter tilskudd fra Stortinget til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe er avhengig av representasjonen til partiet på Stortinget. Det blir gitt et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe og et tillegg per stortingsrepresentant. Regjeringen foreslår at det bevilges 183 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Sammendrag

Posten omfatter tilskudd til biblioteket ved Nobelinstituttet. Regjeringen foreslår at det bevilges 1,5 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Sammendrag

Posten omfatter kontingentene til Nordisk råd, OSSE og IPU. Regjeringen foreslår at det bevilges 15,5 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 74 Reisetilskudd til skoler

Sammendrag

Posten omfatter støtte til søkere fra skoler som besøker Stortinget. Regjeringen foreslår at det bevilges 5 mill. kroner på posten for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten går til drift av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Ombudsmannen for Forsvaret og hans administrasjon. Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre rettighetene til personellet i Forsvaret, og medvirke til å effektivisere Forsvaret.

Regjeringen foreslår at det bevilges 7,1 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten går til drift av Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen skal føre kontroll med at det i den offentlige forvaltningen ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger i den offentlige forvaltningen.

Regjeringen foreslår at det bevilges 76,3 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, for 2017.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen skal føre kontroll med at det ikke blir begått feil eller urett mot den enkelte borger av den offentlige forvaltningen. Årlig behandler Sivilombudsmannen ca. 3 000 klager. I tillegg har Sivilombudsmannen funksjon som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur og umenneskelig behandling.

Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten går til midler til drift av EOS-utvalget, som er gitt i oppgave å føre løpende kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene).

Regjeringen foreslår at det bevilges 15 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder midler til drift av nasjonal institusjon for menneskerettigheter, som har som hovedoppgave å fremme og verne om menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettighetsloven og annen lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten ellers. Institusjonen er organisatorisk lagt under Stortinget og er administrativt knyttet til og samlokalisert med Sivilombudsmannen. På kap. 45 post 1 foreslår regjeringen at det bevilges 20,6 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter ble opprettet 1. juli 2015. Formålet med institusjonen er å overvåke og rapportere om menneskerettighetene i Norge og bidra til å styrke gjennomføringen av disse. Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder midler til drift av Riksrevisjonen, som gjennom revisjon, kontroll og veiledning skal bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i overensstemmelse med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Regjeringen foreslår at det bevilges 468,2 mill. kroner for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at Riksrevisjonen gjør et svært viktig arbeid gjennom revisjon, kontroll og rettledning og bidrar til at statens inntekter blir innbetalt som forventet og at statens midler og verdier blir forvaltet på en forsvarlig måte. Komiteen slutter seg til forslaget.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder driften av INTOSAI Development Initiative (IDI). Et mål med IDI er å styrke offentlig revisjon i utviklingsland og gjennom dette bidra til godt styresett, utvikling og kamp mot fattigdom. IDI er organisert som en stiftelse med et styre, sekretariat og en rådgivende komité. Styret i stiftelsen blir ledet av riksrevisor. Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 51 post 75 økes til 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen kommentar og slutter seg til forslaget.