1. Rammeområde 12 - olje og energi

1.1 Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2007-2008)

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

1.2 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  99 146 402 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

1.2.2 Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets hovedprioriteringer

Energinasjonen Noreg

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og frå Senterpartiet, Erling Sande, viser til at Noreg er ein energinasjon med stor produksjon av rein vasskraft og med rikelig tilgang på olje og gass. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Mange bedrifter og arbeidsplassar er knytte til produksjon og foredling av norske energiressursar. Fleirtalet sitt mål er å legge til rette for å utvikle nye lønnsame verksemder basert på utnytting av våre energiressursar.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa har klare målsettingar om å betre kraftbalansen gjennom energieffektivisering og utbygging av ny miljøvenleg energiforsyning, samt delta i utviklinga av meir industriell bruk av naturgass. Fleirtalet ser dette som viktige områder for å etablere langsiktige og føreseielege rammeløyve for industriutvikling.

I mange tiår har vasskrafta skaffa oss den energien Noreg har hatt bruk for. Fleirtalet meiner nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet meiner ein skal vere sjølvforsynt med elektrisk straum i eit normalår samt arbeide aktivt for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser til at Regjeringa sin energipolitikk bygger på at miljømåla vil bestemme produksjonsmuligheitene, og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten i energiforbruket.

Klima

Verda står ovanfor store utfordringar knytt til dei menneskeskapte klimaendringane. Fleirtalet er oppteken av at den framtidige energiproduksjonen ikkje må medverke til ytterlegare forverring av klimaet. Verdas samla CO2-utslepp er allereie for høge, og må av den grunn reduseras kraftig. Regjeringa sin kraftige satsing både på ny fornybar energi samt utbygging av framtidige fossile energikjelder med CO2-handtering er derfor etter fleirtalet si meining særs framtidsretta.

Fleirtalet meiner den kunnskap og kompetanse som energisektoren innehar må nyttast til å utvikle ny teknologi samt å finne løysingar som reduserar utsleppa av klimagassar. Fleirtalet ser det derfor som positivt at eit slikt samarbeid vert vektlagt i tida framover.

Satsing på CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi

Fleirtalet vil peike på Regjeringa sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar, auke bruken av naturgass innanlands til energi- og industriføremål. Fleirtalet meiner at Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande i miljøvennleg bruk av gass.

Fleirtalet er derfor tilfreds med at det i budsjettet vert føreslått å løyve 370 mill. kroner til arbeidet med transport og lagringsløysingar for CO2.

Fleirtalet er tilfreds med avtala Regjeringa har inngått om CO2-handtering på Mongstad. Fleirtalet meiner løysinga på Mongstad er teknologisk spanande i tillegg til at det vert kraftproduksjon i ein region med stort behov for ny energi. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa føreslår å løyve 400 mill. kroner til vidare arbeid med testsenter for CO2-fangst på Mongstad.

I tillegg har gasskraftverket på Kårstø i Rogaland nyleg vorte starta opp. Dette er eit gasskraftverk der CO2-handtering i høve til NVE sin rapport av 2006 skal vere på plass i løpet av 2011/12. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa føreslår å løyve 165 mill. kroner til forprosjektering, planlegging og førebuing av fullskala CO2-fangst på Kårstø.

Fleirtalet merkar seg, og er tilfreds med, at regjeringa løyver til saman 1 125 mill. kroner til CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi. Regjeringa fylgjer opp det gode arbeidet som er starta opp på dette feltet. Fleirtalet ser det som viktig at det vert etablert infrastruktur for transport av gass til innanlands formål slik det er omtalt i Soria Moria. I samband med dette vises det til at arbeidet med Skanled, som er leia av Gassco, er nær realiseringsfasen då det er tiltenkt ein investeringsavgjerd i 2009. Fleirtalet er av den meining at ein realisering av prosjektet vil ha fleire viktige dimensjonar. Skanledprosjektet opnar opp for industrielle, energi- og klimamessige perspektiv det vil være viktig å få realisert. Fleirtalet vil derfor be Regjeringa fylgje prosjektet nøye.

Ressursutnytting

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal være et føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ein internasjonal næring og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må òg i framtida få tilgang til interessante leiteareal. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel som representerar store verdiar for Noreg. Utnytting av desse vil vere med å dekke noko av verdas aukande behov for olje og gass.

Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg til høge prisar på olje og gass har gjort det lønnsamt å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Det må i framtida leggast til rette for at petroleumsverksemda skal få mest mogleg ressursar ut av kvart felt.

Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa løyver 50 mill. kroner ekstra til å styrke myndigheitsapparata som ein fylgje av StatoilHydro-fusjonen. Dette er i tråd med Stortinget sine signal ved handsaminga av fusjonen. Desse auka løyvingane vil etter fleirtalet si meining styrke moglegheitene for å drive ein effektiv ressursforvaltning samt ivaretaking av staten sine interesser knytt til petroleumssektoren.

Ny fornybar energi

Fleirtalet understrekar at Noreg har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og bølgjekraft. Fleirtalet merkar seg Regjeringa si ytterlegare styrking av Enova si verksemd. Opprettinga av eit grunnfond på 10 mrd. kroner i fjorårets budsjett, samt varsel om ytterlegare 20 mrd. kroner i åra som står framfor oss er ei historisk satsing. Avkastninga av dette fondet vil meir enn tredoble satsinga på ny fornybar energi. Fleirtalet meiner ei satsing på ny fornybar energi, fornybar varme og energieffektivisering mellom anna gjennom Enova SF er ein framtidsretta politikk som vil vere med å betre kraftbalansen. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Enova neste år kan disponere totalt 1 450 mill. kroner. Dette er nesten ein dobling frå året før.

Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikjelder, kan Noreg få eit variert og miljøvenleg energisystem. Fleirtalet er tilfreds med Regjeringa si satsing på energiomlegging.

Fleirtalet har merka seg at Enova ligger godt an til å klare målet om 12 TWh/år i 2010 samanlikna med 2001.

Framtidig satsing på offshore havvindmøller har etter fleirtalet si meining eit stort utviklingspotensial. Fleirtalet er derfor særs tilfreds med at Regjeringa gjennom Enova har gitt StatoilHydro AS tilsagn om stønad på 59 mill. kroner til eit flytande offshore vindkraft-konsept, "Hywind", som er planlagd lokalisert utanfor Karmøy i Rogaland fylke. Fleirtalet ser dette som eit fyrste steg av Regjeringa si varsla satsing på offshore vindkraft.

Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne teknologiar må vere ein del av denne satsinga.

Forsyning

Fleirtalet viser til utfordringa knytt til forsyningssituasjonen i Midt-Noreg og har merka seg at Regjeringa arbeider med ulike tiltak for å trygge kraftbalansen i området. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa no arbeider med ytterlegare tiltak for å kome denne utfordringa i møte.

Fleirtalet viser til at kraftsystemet er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen. Behovet for ein meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon, meir effektiv energibruk, tilrettelegging av miljøvenlege varmeløysingar, oppvarming og framleis utbetring og utbygging av overføringsnettet. Fleirtalet vil understreke viktigheita av at flaskehalsane i overføringsnettet vert fjerna og at elektrisitetsnettet vert utbetra for å ta imot ny fornybar elektrisitetsproduksjon. I tillegg må ein betre import- og eksportkapasiteten i overføringsnettet.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa arbeider med å evaluere dagens energilov, der mellom anna lova si innverknad på kraftbalansen, straumprisane og strukturen i kraftbransjen vert gjennomgått, med sikte på endringar som kan sikre betre utnytting og bruk av eksisterande produksjon, samt ny kraftproduksjon.

Fleirtalet vil peike på behovet for langsiktige og forutsigbare kraftvilkår for den kraftforedlande industrien, og er tilfreds med at Regjeringa arbeider med ulike løysingar som kan sikre denne industrien langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler i framtida.

Fellesskapet sine ressursar

Fleirtalet er svært tilfreds med at Regjeringa har sikra det breie offentlege eigarskapet til vasskraftressursane. Produksjon og distribusjon av energi frå vasskraft skal i størst mogleg grad vere offentlig eigd.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa ytterligare styrkar det offentlege eigarskapet ved innføringa av den provisoriske anordninga 10. august 2007. Den provisoriske anordninga om offentleg eigarskap vert fylgt opp med ein proposisjon til Stortinget. Fleirtalet er særs tilfreds med at det breie offentlige eigarskapet òg i framtida vert sikra gjennom dette arbeidet.

Tovegskommunikasjon

Fleirtalet merkar seg at Regjeringa tar sikte på ei innføring av nye straummålarsystem (tovegskommunikasjon) hjå alle straumforbrukarar. Denne målsettinga er etter fleirtalet si meining viktig for å kunne få ei meir korrekt avrekning av straumforbruket hjå kvar enkelt. I tillegg vil det kunne vere med å auke merksemda kring eige forbruk, samt at det vil kunne gje auka muligheiter til å få tilpassa kontraktar i kraftmarknaden for forbrukarane.

Kunnskap og kompetanse

Norsk sokkel er ein utviklingsarena for avansert teknologi og tilgangen på kompetanse er nøkkelen til at norsk petroleumsverksemd framleis skal vere leiande. For å sikre vidareutvikling av norsk petroleumsverksemd er behovet for høgt kvalifiserte medarbeidarar og ei styrking av teknologifaga i dei ulike undervisningsinstitusjonane nødvendig.

Ein sterk satsing på kompetanse- og teknologiutvikling vil vere ein viktig del av ei framtidsretta norsk petroleumsverksemd, så vel som ein framtidsretta miljøpolitikk. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningssystemet er naudsynt for å auke interessa for realfaga blant ungdom i åra som kjem og for å vidareutvikle petroleumssektoren og for å styrke interessa for og kunnskapen om klima og miljø. Eit slikt samarbeid må i tillegg til å auke interessa for realfag blant ungdom, synleggjere sektoren sitt faktiske behov slik at ein kan få eit større samsvar mellom utdanningstilbod og næringa sine behov.

Fleirtalet er derfor tilfreds med at det totalt vert løyva 1 550 mill. kroner til forsking og utvikling, og til utvikling av CO2-handteringsteknologi over OED sine budsjett.

Olje for utvikling

Fleirtalet er nøgd med Regjeringa si satsing på "Olje for utvikling"-programmet, der Noreg gjer fagleg bistand til ei rekkje utviklingsland som er rike på petroleumsressursar. Fleirtalet vil påpeike at våre erfaringar frå norsk oljeforvaltning vert gjort tilgjengelege. Dette i håp om å bidra til ei forvaltning av ressursane som vil gje meir pengar i statskassa og bidra til sosial utjamning og redusert fattigdom, samtidig som omsynet til miljøet blir ivaretatt. Viktige prinsipp er openheit, miljøomsyn og at naturressursane tilhører folket. Den totale norske offisielle utviklingshjelpen vil i 2008 bli 22,3 mrd. kroner, som er ein auke på 1,54 mrd. kroner i forhold til 2007. Satsinga på klima og miljø vil få brorparten av auken (480 mill. kroner), som vil bety at Regjeringas innsats på klima og miljø i utviklingssamarbeidet har auka med 930 mill. kroner sidan 2006.

Nordområda

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste i forhold miljøvennleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap. Noreg må delta i utviklinga av petroleumsverksemda i nord i samspel med Russland. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom norske og russiske styresmakter.

Etter fleirtalet si meining vil ein offensiv nordområdestrategi vere med å gje norsk petroleumsindustri eit betre utgangspunkt for å engasjere seg i andre land. Gjennom Intsok er det eit mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot internasjonal verksemd.

Fleirtalet viser òg til handsaminga av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der stortingsfleirtalet, i tråd med planen, sa at ein skulle kome attende med ein oppdatering av forvaltningsplanen i 2010.

I åra fram til 2010 meiner fleirtalet det er viktig å få kartlagt forholda for sjøfugl, botnforhold og få utført seismiske undersøkingar som gjev oss kunnskap nok til ein oppdatering av forvaltningsplanen i 2010. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa innanfor OED sitt budsjett føreslår å løyve 140 mill. kroner til kunnskapsinnhenting og geologisk kartlegging i Nordland VII og Troms II. Desse undersøkingane vil vere eit viktig bidrag for å sikre eit godt grunnlag ved oppdateringa av forvaltningsplanen.

1.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer mener det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming til både energi- og petroleumsområdet.

Disse medlemmer er imidlertid dypt bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har utvik­let seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Disse medlemmer er positive til å øke bruken av nye fornybare energikilder for å skape en mer robust og fleksibel energiproduksjon. Utvikling av ny alternativ energiproduksjon basert på bioenergi, solenergi, vindkraft, bølgekraft, avfall etc. er et viktig bidrag til energiforsyningen og har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er en god strategi å tilrettelegge for prøvedrift med alternative energikilder som alternativ til vannkraft, men er imidlertid noe avventende med storstilt implementering av nye teknologier inntil de viser seg å være robuste og lønnsomme. Norges ensidige avhengighet av vannkraft er en utfordring i år med svikt i tilsiget. På grunn av de store årlige variasjonene som kan oppstå i vannkraftsystemet med produksjonssvingninger fra 90 til 150 TWh er det derfor ønskelig å skape en mer fleksibel og stabil forsyningssikkerhet i Norge basert på flere ulike energikilder.

Disse medlemmer mener at det i utformingen av energipolitikken i tilstrekkelig grad må legges vekt på at natur og miljø ikke utsettes for skadelig forurensing og uhensiktsmessige belastninger.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og disse medlemmer stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom økte skatter for vannkraftprosjekter og for eksempel gjennom vern av Vefsna.

Disse medlemmer mener at det årlig går store mengder vannenergi til spille, og at staten burde stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små- mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Disse medlemmer mener konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer konstaterer at støtteordningen Regjeringen har skissert er en dårlig erstatning til det grønne sertifikatmarkedet Regjeringen ikke ville innføre. Disse medlemmer viser til de mange energi- og miljøaktører som påpeker at Regjeringen ikke vil oppnå sine egne målsetninger innen fornybar energi med de tiltakene den nå innfører. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Konsekvensen vil være at langt færre kraftprosjekter vil bli igangsatt.

Disse medlemmer mener Regjeringens løsning med byråkratiske avgjørelser hos Enova ikke er holdbar. Det var nettopp denne ordningen Stortinget ville bort fra gjennom å innføre grønne sertifikater. Nå blir det mer av politiske favoritt-teknologier, som ikke tar hensyn til lønnsomhet og realisme. Resultatet er mindre fornybar energi totalt, og dyrere teknologiske løsninger generelt.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, indu­striutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer er positive til arbeidet med utvikling av teknologi for CO2-rensing, men disse medlemmer vil også understreke at dette arbeidet bør organiseres slik at prosjektene på Kårstø og Mongstad, og andre steder, ses i sammenheng, slik at man utvikler teknologi og tester ut i pilotanlegg, før man bygger fullskala renseanlegg.

Disse medlemmer mener hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og at det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleums-sektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer er positive til den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro, men mener det er beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkelen og mangfoldet i leverandørindustrien.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Disse medlemmer vil understreke at teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet forøvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

1.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, viser til at Norge fra naturens side er rikt utrustet med miljøvennlige energiressurser. Norge har dessuten utviklet betydelig kunnskap innenfor energiproduksjon. Det er et mål for disse medlemmer at Norge skal ha en sikker og fleksibel energiforsyning, og være en ledende miljøvennlig energinasjon i Europa.

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og -forbruk er globalt sett den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har i sitt referansescenario anslått at verdens energietterspørsel vil dobles frem mot 2030, og at fossilt brensel vil dekke om lag 80 pst. av det globale energibehovet i 2030. Det kan bety at utslippene av CO2 vil øke med 14 milliarder tonn sammenlignet med 2004. Dette er ikke bærekraftig. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine økende energibehov i årene fremover, og kan løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi, så vel som CO2-håndtering av fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering for fossile energikilder er viktige elementer for å løse klimautfordringene. Disse medlemmer har merket seg at på begge disse viktige forskningsområdene har Regjeringen ikke foreslått budsjettøkning i 2007. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslår å øke bevilgningen til forskningsprogrammene RENERGI (nye fornybare energikilder) og Climit (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 25 mill. kroner hver. Denne økningen i energiforskningen kommer i tillegg til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en kraftig økning i satsingen på kunnskap, forskning og utvikling som vil komme også energi- og miljøforskningen til gode.

Disse medlemmer viser til at Norge har et stort potensial for produksjon av fornybar energi. Men disse medlemmer konstaterer også at støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige til å utløse mange nye prosjekter. Disse medlemmer viser blant annet til at 9 av 10 vindkraft-prosjekter har blitt lagt til side etter at regjeringen Stoltenberg II vinteren 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked, og i stedet foreslo en av Europas dårligste støtteordninger for ny fornybar energi. Disse medlemmer vil ha en betydelig bedre støtteordning, og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til fornybar energi med 100 mill. kroner, samt å styrke Grunnfondet for fornybar energi med 10 mrd. kroner i økt fondskapital.

Disse medlemmer peker på at tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for norsk industri og verdiskaping. Disse medlemmer peker på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft i deler av landet er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en sikker kraftforsyning i alle deler av landet er et område som må prioriteres høyt i 2008. Det må legges til rette for en effektiv utnyttelse av våre vannkraftressurser, satsing på nye, fornybare energikilder, utnyttelse av våre gassressurser på en miljøvennlig måte til innenlands kraftproduksjon og et sikkert og robust overføringsnett både innenlands og til utlandet.

Disse medlemmer vil legge til rette for at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg II dessverre ikke har et like offensivt ambisjonsnivå som regjeringen Bondevik II hadde, og har holdt slike bevilgninger omtrent uendret i de to siste statsbudsjettene. Disse medlemmer vil videreføre den sterke økningen i petroleumsrettet forskning og utvikling fra regjeringen Bondevik II, og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en økt satsing på petroleumsrettet forskning med 50 mill kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008). For å nå målsettingene om blant annet mer fornybar energiproduksjon, økt forsyningssikkerhet og en offensiv satsing på forskning og utvikling, mener disse medlemmer at den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 12 Olje og energi er for liten. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 12.

På rammeområde 12 foreslår disse medlemmer følgende endringer:

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

1.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på  99 144,2 mill. kroner for rammeområde 12, som er en økning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil spesielt øke innsatsen innen energiomlegging og forskning på ny fornybar energi

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-85 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Mennesker i utviklingsland er de som blir hardest rammet av klimaendringer, til tross for at størstedelen av utslippene har funnet sted i industrilandene. Som et rikt industriland med et historisk ansvar for den økende konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, må Norge ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet. Dette medlem mener Norge skal gå i front og redusere egne utslipp dramatisk samtidig som vi bidrar til å begrense og redusere utslipp av klimagasser i utviklingsland. Det er også viktig å øke fokuset på klimatilpasningstiltak som blant annet flomsikring i Norge, og ikke minst i spesielt flomutsatte områder og øygrupper i Asia.

Dette medlem vil peke på at økt satsing på ny fornybar energi er en forutsetning for å greie å redusere utslippene av klimagasser globalt. Norge har enorme naturgitte forutsetninger for produksjon av utslippsfri og fornybar energi, et potensial som vi plikter å utnytte til erstatning for produksjon og import av forurensende fossil energi fra kontinentet. Det er derfor nødvendig med en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert på grunn av dårlige rammebetingelser. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem, og det er derfor ønskelig at Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering samtidig som støttesatsene økes betydelig. Dette medlem vil foreslå å øke Grunnfondet til 30 mrd. kroner i 2008, og ytterligere til 40 mrd. kroner i 2009. Dette medlem vil også foreslå en økt bevilgning på 2 mill. kroner til konsesjonsbehandling i NVE.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke bevilgningene til energiforskningen, spesielt forskning på ny fornybar energi. Det bør satses på forskningsområder der Norge allerede har et fortrinn men hvor manglende finansielle ressurser gjør det vanskelig å opprettholde eller utvikle vår posisjon, herunder offshore vindkraft, bølgekraft, bioenergi, saltkraft med mer. Disse områdene stemmer overens med Lavutslippsutvalgets teknologipakke og Nasjonal handlingsplan for klimaforskning. Det bør være et mål at energiforskning skal ligge på samme nivå som petroleumsforskningen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til RENERGI med 100 mill. kroner, totalt 200 mill. kroner, og foreslår et mindre kutt på PETROMAKS og DEMO 2000.

Dette medlem er svært overrasket over at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt opp til skatteskjerpelser overfor vannkraftbransjen som i praksis vil føre til kraftig reduserte investeringer i fornybar energi og en verdioverføring på 15 mrd. kroner fra kommunene til staten. Skatteskjerpelsene bidrar til å gjøre hvert fjerde småkraftprosjekt ulønnsomt, noe som i verste fall vil føre til at energiproduksjon tilsvarende 3-5 TWh aldri blir realisert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor partiet foreslår å reversere alle forslag til endringer i skatteregimet for småkraftverk, med unntak av grunnrentesatsen.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forhold. Spesielt er det viktig å få kartlagt miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem mener det skal føres en restriktiv oljepolitikk på norsk sokkel, og er spesielt opptatt av at det skal opprettes petroleumsfrie soner utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem mener på denne bakgrunn det er forsvarlig å gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår å redusere bevilgningene til seismiske undersøkelser i disse hav-områdene med 70 mill. kroner.

1.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 12 settes til kr 30 058 298 000, som er en økning på kr 182 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattige land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå.

Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det haster med å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen skal benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

Dette medlem vil vise til at Venstre i Venstres alternative statsbudsjett foreslår en betydelig satsing på klima- og miljø:

Venstres alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. 1 (2007-2008)

Energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke satsingen på tilskudd til energisparing i husholdningene med 50 mill. kroner, og øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner. Regjeringen har lovet satsing på fornybare energikilder.

Dette medlem vil påpeke at Regjeringens ordning for støtte til fornybar energiproduksjon ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem foreslår derfor å gjenoppta arbeidet med et felles svensk-norsk sertifikatmarked, og at støttenivåene økes til et nivå som utløser produksjon i påvente av en eventuell enighet med Sverige.

Dette medlem stiller seg uforstående til Regjeringens forslag til skatteskjerpelse i kraftverksbeskatningen for småkraftverk, ved at nedre grense for grunnrenteskatt senkes. Dette betyr at en rekke småkraftprosjekter vil få negativ nåverdi med de avkastningskrav som er i næringen. De foreslåtte skatteskjerpelser svekker satsingen innen fornybar energi, svekker kraftbalansen, og bidrar dermed til økte klimagassutslipp. Regjeringen har lovet å satse på fornybare energikilder. Å innføre kraftige skatteskjerpelser for småkraftverk er stikk i strid med dette målet. Potensialet for småkraft er stort, også gjennom en skånsom utbygging. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett Budsjett-innst. S. I (2007-2008) hvor Venstre foreslår å beholde dagens grense for grunnrenteskatt for småkraftverk.

Dette medlem vil påpeke at den manglende innsatsen innen forskning og utvikling er en betydelig svakhet i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i Norge. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å opprette en egen ordning med investeringstøtte til pilotanlegg innen fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner og styrke forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke betydningen av videre drift ved Norsk oljemuseum. Dette medlem vil vise til at museet i dag drives med lav andel statlige tilskudd i forhold til andre museer. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 2 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk oljemuseum.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 140 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre styrker forsk­ningsinnsatsen med totalt 170 mill. kroner i sitt alternative budsjett og vrir innsatsen fra forskning innen olje og gass og over på fornybare energikilder. Dette medlem foreslår å styrke forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet med 200 mill. kroner og redusere bevilgningen til PETROMAKS- og DEMO2000-programmene med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

1.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

1.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2008-2008).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 162,748 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Dette er en økning på 6,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

Det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner i driftsstøtte til Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i 2008, som er en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Komiteen viser til at som en følge av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet er bevilgningen på post 1 Driftsutgifter for 2008 foreslått økt med i overkant av 4 mill. kroner. Dette vil omfatte økt bemanning og kompetanseheving.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke betydningene av videre drift ved Norsk Oljemuseum. Disse medlemmer vil vise til at museet i dag drives med lav andel statlige tilskudd i forhold til andre museer det er naturlig å sammenligne museet med. Norsk Oljemuseum bruker i dag av egenkapitalen for å sikre drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 2 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk Oljemuseum.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 445,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 46,1 pst. i forhold til 2007. Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 250,2 mill. kroner i 2008, som er en økning på 121,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Herunder budsjetteres Undersøkelser med 210 mill. kroner for 2008, en økning på 120 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Økningen knytter seg til geologisk kartlegging i området Nordland VII og Troms II, samt kartlegging av kontinentalsokkelen utenfor den norske delen av Antarktis.

Komiteen er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en svært viktig rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i energispørsmål. Komiteen har merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres i forbindelse med søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser. Komiteen har merket seg at det har vært en nær fordobling av antall utvinningstillatelser de siste ti år, mange nye aktører og sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.

Komiteen har videre merket seg at utfordringene til norsk kontinentalsokkel nå i hovedsak er knyttet til å påvise mer av de uoppdagede petroleumsressursene og å øke utvinningen av olje og gass for felt som er i drift. Komiteen har merket seg at for å øke oljeutvinningen har OD satt som mål at oljereservene skal økes med 5 mrd. fat ekstra i perioden 2008-2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er positive til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn med hensyn til støttefunksjoner og lignende.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) "Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom tre prosesser. Det gjelder kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforholdene (MAREANO) og av geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet.

Komiteen mener at det er avgjørende dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsplan i 2010, at innsamlingen skjer i mellomliggende periode.

Komiteen viser til at når det gjelder seismikkinnsamling, har Oljedirektoratet anslått totalkostnaden for hele kartleggingsarbeidet frem til 2010 til om lag 420 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at innsamling av seismikk i Nordland VII og Troms II forventes å gi en bedre forståelse av ressursgrunnlaget i området.

Komiteen viser til at med forslaget til bevilgning til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2008 - med 140 mill. kroner, i tillegg til bevilgingen i statsbudsjettet for 2007 på 70 mill. kroner, er halvparten av de nødvendige bevilgninger gjort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forventer derfor at dette følges opp i kommende budsjetter, slik at det nødvendige kartleggingsarbeidet er gjennomført før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010.

Disse medlemmer viser til disse partienes merknad under kap. 1410 i rammeområde 13, der disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil sørge for at en eventuell underbudsjettering til MAREANO ikke vil være til hinder for en fullstendig evaluering av petroleumsstoppen i Nordland V, VI og Troms II, våren 2010.

Komiteen har registrert at økningen i aktiviteten vi har hatt de siste årene - kombinert med økt fokus på nordområdepolitikk - allerede har skapt ny optimisme i den nordlige landsdelen. Komiteen mener det er et betydelig potensial for flere ti-år med petroleumsvirksomhet på norsk og russisk side. Derfor er det etter komiteens oppfatning viktig at Norge må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år.

Komiteen viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessig utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsnæring som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i Barentshavet.

Komiteen har merket seg at StatoilHydro er valgt som samarbeidspartner for det russiske gasselskapet Gazprom ved utbyggingen av det store russiske Sjtokman-feltet, og peker på at dette kan gi store nye muligheter for norsk petroleumsnæring. Samtidig utgjør også dette store utfordringer bl.a. på miljøsiden, som må følges nøye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener sammenslåingen av Statoils og Hydros petroleumsvirksomhet vil ha betydelig industrielt perspektiv både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet vil understreke viktigheten av at myndighetene følger utviklingen i det sammenslåtte selskapet.

Flertallet vil understreke at også Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre Norge til et foregangsland i miljøspørsmål. Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de skaper størst mulig verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning. Flertallet mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være ledende i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Oljedirektoratet - i samspill med andre faginstanser - har en sentral rolle i dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen bevilger 50 mill. kroner ekstra til å styrke myndighetsapparatet som en følge av StatoilHydro-fusjonen. Dette er i tråd med Stortingets signaler ved behandlingen av fusjonen.

Dette flertallet er opptatt av at sammenslåingen av Statoil og Hydro skaper nye utfordringer for forvaltningsmyndighetene ved at man selv i større grad må hente frem alternative vurderinger. Dette flertallet viser til St.prp. nr. 60 (2007-2007) om sammenslåingen av Statoil og Hydro, hvor Regjeringen varsler en styrking av myndighetsapparatet, og er tilfreds med at budsjettet legger opp til en betydelig økning av Oljedirektoratet, Petoro og Olje- og energidepartementet.

Dette flertallet viser til Innst. S. nr. 225 (2005-2006) om en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, der det slås fast at forvaltningen av områdene skal være kunnskapsbasert. Dette flertallet er tilfreds med at prosessen med innsamling, prosessering og tolking av seismikk i områdene Nordland VII og Troms II videreføres etter planen. Dette sikrer at det vil foreligge betydelig med ny geologisk informasjon til revideringen av forvaltningsplanen i 2010. Det legges ikke opp til et salg av seismiske data fra Nordland VII og Troms II før revisjonen av forvaltningsplanen er foretatt i 2010. Dette flertallet minner om at det fortsatt mangler kunnskap innenfor mange områder, og vil understreke at miljøprogrammene også må følges opp som forutsatt, for at en forsvarlig revisjon av forvaltningsplanen skal kunne gjennomføres.

Dette flertallet vil peke på at vi i sårbare områder trenger mer kunnskap og kartlegging før det fattes endelige beslutninger om framtidig næringsvirksomhet i disse områdene. Dette flertallet understreker at det må gås forsiktig fram i særlig sårbare områder Dette gjelder områder fra Lofoten til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten av Finnmark, Iskanten, Polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard.

Dette flertallet legger stor vekt på at framtidig petroleumsvirksomhet i nord må komme landsdelen til gode gjennom blant annet oppdrag som sikrer industri- og næringsutvikling på land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet gir nye utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet og for Oljedirektoratet. Det sammenslåtte selskapet har en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel. Det sammenslåtte selskapet vil:

• – Være operatør for 80 pst. av dagens produksjon på sokkelen.

• – Disponere over 1/3 av de gjenværende ressurser på sokkelen.

• – Samen med SDØE vil det stå for en andel på om lag 2/3 av de gjenværende ressursene.

• – Være operatør for omlag 70 pst. av de gjenværende påviste ressursene.

I forhold til mangfold og konkurranse på sokkelen representerer fusjonen etter disse medlemmers mening betydelige utfordringer.

Det er særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom de to selskapene blir borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø - som kan føre til redusert leteaktivitet og færre funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere tilgang til letearealer for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.

Disse medlemmer viser til at sammenslåingen mellom Statoils og Hydros petroleumsvirksomhet fører til at et sentralt alternativt utredningsmiljø forsvinner. Myndighetenes tilgang på viktig informasjon om virksomheten reduseres. Sammenslåingen fører til at dynamikken mellom Statoil og Hydro forsvinner, noe som fører til at ODs rolle som oppfølger og pådriver blir mer krevende.

Disse medlemmer viser til at gjennom fusjonen har man mistet en god og fruktbar konkurranse mellom to norske selskaper i utviklingen av norsk sokkel. For å kompensere for denne tapte konkurransen mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke myndighetenes kompetanse for å styre utviklingen. Dette gir behov for økte ressurser til OD i forhold til tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kartlegging av de uåpnede områdene i nordområdene, men frykter at arbeidet med revidering av forvaltningsplanen i 2010 vil bli forsinket som følge av små bevilgninger totalt for perioden.

Disse medlemmer viser til at OD har anslått bevilgningsbehovet til 420 mill. kroner, og at de rødgrønne partiene påpeker at arbeidet må gjøres tidlig i perioden.

Disse medlemmer viser til at for at man skal kunne gjøre et reelt revideringsarbeid, mener Oljeindustriens landsforening, OLF, at seismikken bør være innsamlet og analysert i 2008 for å sikre en forsvarlig fremdrift frem til 2010. Det er ikke mulig med Regjeringens fremdrift. Konsekvensen vil være at det blir et unødvendig høyt press på prosessen i sluttfasen, med tilhørende fare for å redusere kvaliteten på arbeidet.

Disse medlemmer mener også det er ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges frem.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 225 (2005-2006), hvor stortingsflertallet vedtok ikke å tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdiene i områdene.

Dette medlem mener at Norge som stor olje- og gassprodusent må ta inn over seg erkjennelsen av at utslipp av klimagasser fra forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til global oppvarming og dokumenterte klimaendringer. Med dette som bakgrunn bør Norge i fremtiden føre en restriktiv oljepolitikk på norsk kontinentalsokkel. Dette medlem mener at det skal etableres en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor man foreslår å redusere bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter, undersøkelser, med mer med 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner, der hvor miljøet er mest sårbart, og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene.

Dette medlem vil påpeke at det er en kraftig ubalanse i Regjeringens opplegg med full satsing på oljeleting i sårbare havområder, mens det satses for lite på bevilgning til kartlegging av miljøverdier. Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningen til seismiske undersøkelser med 140 mill. kroner.

Dette medlem vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningen til kartlegging av miljøverdier i havområdene med 10 mill. kroner over kap. 1410 post 21.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 2,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 99,2 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at i 2007 ble post 2 Ymse inntekter ved Stortingets vedtak økt med 700 mill. kroner, og videre ble ny post 70 Garantiprovisjon Gassco bevilget med 0,91 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 56,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 3,6 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 462,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,5 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at NVE har fire hovedmål for sin virksomhet. Komiteen vil fremheve NVEs betydning på en rekke viktige områder - som blant annet konsekvenser av klimaendringer, hensynet til miljø- og energiproduksjon samt overvåking og sikringstiltak langs vassdragene.

Komiteen vil peke på viktigheten av NVEs rolle for en helhetlig og god forvaltning av vannkraftressursene og energimarkedet. Komiteen vil videre peke på at NVE har en særskilt rolle for å påse og legge til rette for en optimal og trygg energiforsyning. Komiteen viser til at samfunnet og samfunnets funksjoner i stadig økende grad blir mer avhengig av en sikker og pålitelig tilgang på elektrisk kraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har vært opptatt av å sikre et sterkt offentlig eierskap knyttet til energisektoren. Flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen har sikret en videreføring av det brede og offentlige eierskapet som historisk har preget vannkraft-ressursene og produksjonsanleggene.

Komiteen mener det i tiden fremover er behov for å rette et større fokus mot beredskap og tilpasning til lokale konsekvenser av klimaendringene, herunder flomsikringstiltak.

Komiteen vil peke på at linjenett og produksjonskapasitet i større grad må tilpasses samfunnets behov for forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som overordnet viktig å legge til rette for økt kraftproduksjon i Norge. I løpet av de siste 10-15 årene har den innenlandske kraftbalansen blitt betydelig svekket, forbruket av elektrisk energi har økt sterkt, mens utbyggingen av ny kapasitet for å møte forbruksveksten har vært for liten.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt finnes et betydelig potensial for økt vannkraftproduksjon i Norge - ikke minst basert på i økende grad å utnytte småskala vannkraftproduksjon. Interessen for å realisere småkraftverk over hele landet har vært svært stor de siste årene, men manglende saksbehandlingskapasitet i NVE har ført til inntil flere års ventetid for mange utbyggere. Den lange saksbehandlingstiden er uholdbar, og effektive avbøtende tiltak må iverksettes straks.

Disse medlemmer vil derfor overføre ansvaret for å gi konsesjon for mikro-, mini- og småkraftverk på inntil 3 MW i sin helhet til kommunene, for å korte ned saksbehandlingstiden samt å øke det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å overføre konsesjonsmyndigheten for utbygging av småskala kraftproduksjon begrenset oppad til 3 MW til kommunene."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor forholdet knyttet til å få bredere, herunder skattemessige incentiver, for økt utbygging av miljøvennlig energi, er omtalt på følgende måte:

"Flertallet ber Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Spesielt ber flertallet om å få tilbakemelding på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig fornuftig opprusting, fornying og bygging av anlegg for fornybar kraft."

Flertallet slutter seg til dette, og imøteser en slik sak som omfatter incentiver for økt utbygging av miljøvennlig energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om å redusere nedre grense for å betale grunnrenteskatt ned til 1 500 kVA. På samme måte som fremtredende stortingsrepresentanter fra bl.a. Senterpartiet uttalte da budsjettet ble fremlagt, så mener også disse medlemmer at Regjeringens forslag vil hindre tilgangen av fornybar energi gjennom å redusere incitamentene for etablering, utvidelser og lønnsom drift av småkraftverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det gjennom Stortingets høring om forslaget til statsbudsjett for 2008, har kommet tydelig fram at Regjeringens forslag til endringer i skattlegging av vannkraftverk har sterkt uheldige sider for småkraftverk, og som gjør at produksjon av vannkraft i mange tilfeller blir ulønnsom. Disse medlemmer er derfor imot å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt fra 5 500 kVA til 1 500 kVA, slik Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer har merket seg at bl.a. lederen i Stortingets næringskomité har som mål for partiet og Regjeringen å legge til rette for småkraftverk og minikraftverk over hele landet, og at man da må ha en skattepolitikk som legger til rette for det. En slik politikk vil få helhjertet støtte fra disse medlemmer, men i påvente av at slike uttalelser får gjennomslag i Regjeringens politikk gjennom langdryge vurderinger, vil disse medlemmer gå inn for en ordning i grunnskatteberegningen hvor all produksjon gjøres skattepliktig for grunnrenteskatt, men med et minstefradrag tilsvarende en installert effekt på 5 500 kVA. Disse medlemmer viser her til Fremskrittspartiets forslag om endringer i beskatningen av kraftverk i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

Disse medlemmer viser for øvrig til partienes alternative budsjettforslag.

Konsesjonsbehandlingstid

Komiteen viser til at økt elektrisitetsproduksjon er et viktig forhold for å bedre forsyningssikkerheten i hele landet. Komiteen har tidligere påpekt det forhold at nye konsesjoner har hatt lang behandlingstid grunnet vesentlig flere søknader de senere år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen datert 6. november 2007, uttaler følgende:

"NVEs budsjett er i 2008 styrket med 5 mill. kroner som knytter seg til arbeid med forsyningssikkerhet. Disse midlene skal blant annet benyttes til å styrke NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet og til å styrke NVEs arbeid med kraftsystemanalyser som fremmer en hensiktsmessig utvikling av nett og produksjon. I proposisjonsteksten er det presisert at konsesjonsbehandling av prosjekter som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner, skal tildeles størst andel av de tilgjengelige ressurser. Det innebærer at NVE skal gi førsteprioritet til kraftledninger i sentral- og regionalnettet, dernest prioriteres vannkraft og fjernvarmeanlegg."

Flertallet slutter seg til statsrådens vurdering og prioritering. Flertallet vil allikevel peke på at saksbehandlingstiden snarest mulig må reduseres av betydning blant annet for å sikre realiseringen av ny kraftproduksjon i hele landet. Flertallet anmoder derfor Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak for å redusere behandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den vanskelige kraftbalansen, hvor faren for kraftkrise er stor enkelte steder. Disse medlemmer mener det er et paradoks at det samtidig er en voksende kø hos NVE for bygging av ulike kraftverk, og spesielt en opphopning av søknader om bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstiden hos NVE forsinker på en uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon i Norge. Det er derfor behov for å redusere saksbehandlingstiden hos NVE. Dette kan gjøres ved å styrke arbeidskapasiteten, men også ved å gjøre politiske endringer i systemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil overlate konsesjonsmyndigheten for små vannkraftverk under 3 MW installert kapasitet til kommunene, for å korte ned saksbehandlingstiden, samt å få til en så rask som mulig utbygging av sårt tiltrengt ny produksjonskapasitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:4 (2006-2007).

Disse medlemmer mener også det er viktig å fjerne politiske hindringer og uklarheter, som kompliserer og vanskeliggjør konsesjonsarbeidet.

Disse medlemmer mener intern uenighet i Regjeringen om politiske veivalg, gjør at rammebetingelser blir ulne og utforutsigbare. Dette ser man meget tydelig innenfor gasskraftkonsesjoner, hvor det er umulig å forutsi hvilke krav en utbygger vil møte. Høstens situasjon for tildeling av CO2-kvoter til Kårstø illustrerer dette. Denne situasjonen medfører at det kan være meget vanskelig for NVE å drive effektiv konsesjonsbehandling, når det er usikkerhet rundt hvilke rammevilkår som faktisk ligger til grunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at den norske kraftforsyningen er anstrengt, og at vi i tørrår kan oppleve en vanskelig forsyningssituasjon. Det er derfor viktig raskt å få på plass ny kraftproduksjon. Disse medlemmer har merket seg at den lange saksbehandlingstiden hos NVE er en alvorlig flaskehals når det gjelder å få på plass ny kraftproduksjon. Særlig for små vannkraftutbygginger oppleves en behandlingstid på et år eller mer som urimelig lang.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt opp til en nettoøkning på om lag 17,8 mill. kroner til driftsutgifter i NVE i 2008 i forhold til saldert budsjett for 2007, og at 5 mill. kroner av denne økningen, utover pris- og lønnsjustering, knytter seg til arbeid med forsyningssikkerhet og konsesjonsbehandling.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 foreslo å styrke NVE med 10 mill. kroner for å styrke saksbehandlingskapasiteten, slik at vi kunne få en merkbar reduksjon i behandlingstiden for nye konsesjonssøknader, særlig for små kraftverk. Hadde disse medlemmer fått flertall for dette forslaget, ville saksbehandlingstiden for nye konsesjoner for kraftutbygging i dag vært lavere.

Disse medlemmer mener videre at konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk under 1 MW) bør overlates til den enkelte kommune. Det kan gi en enklere konsesjonsbehandling, og dermed kortere behandlingstid, for mikro- og minikraftverk, samtidig som det blir frigjort ressurser i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten for de øvrige konsesjonssøknader.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å få ned saksbehandlingstiden for nye konsesjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår en styrking av kap. 1820 post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner. Budsjettøkningen skal gå til å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE for behandling av konsesjonssøknader innen ny fornybar energi.

Kabling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fremføring av store høyspentlinjer kan medføre konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle utrykk.

Flertallet er derfor tilfreds med at statsråden i brev til komiteen 26. november 2007 har redegjort for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i forbindelse med bygging av store høyspentlinjer. Flertallet støtter videre at de forslag som statsråden har varslet i brevet til komiteen vurderes videre.

Flertallet er opptatt av å bedre forsyningssikkerheten i hele landet - blant annet gjennom å få til bedre kraftutveksling mellom ulike deler av landet. Flertallet anser det arbeidet som nå utføres som viktig for å dempe konfliktnivået i kommende konsesjonssaker for linjeutbygging. Flertallet imøteser derfor Regjeringens arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en strammere kraftbalanse har ført til økt behov for kraftoverføring mellom ulike deler av landet, så vel som mellom Norge og utlandet. Økt utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft innenlands og i overføringene til utlandet er helt nødvendig for å sikre et godt fungerende kraftmarked og en sikker kraftforsyning i årene fremover.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at planer om bygging av nye kraftlinjer skaper konflikter i forhold til lokalbefolkningen mange steder i landet, blant annet på Sunnmøre, i Sogn og Fjordane, langs Hardangerfjorden og i Setesdalen. Her er det planlagt kraftlinjer gjennom verdifulle - ofte vernede - naturlandskap, blant annet i nærheten av Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som begge er innlemmet i FNs eksklusive verdensarvliste. Norges fjordlandskap har dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe som skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Det reageres mot bygging av mange store master gjennom naturskjønne områder som er populære for både tilreisende og lokalbefolkningen.

Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å komme frem til en god strategi som kan forene behovet for en sikker kraftforsyning med å ta vare på verdifulle naturverdier, og som har bred forankring i befolkningen i de berørte områdene. Viktige avveininger her er trasévalg, kabel under jorden eller på sjøbunnen fremfor kraftlinjer i høyspentmaster over bakken, og valg av lokalisering av kraftproduksjon som kan begrense behovet for kraftoverføring mellom ulike deler av landet.

Disse medlemmer mener at behovet for kraftlinjer mellom ulike landsdeler hadde blitt redusert dersom flere prosjekter for lokal kraftproduksjon hadde blitt realisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at ett eller flere gasskraftverk i Midt-Norge ville ha redusert behovet for kraftlinjer til denne regionen fra andre deler av landet. Lokal produksjon av fornybar energi, slik som småskala vannkraft eller vindkraft, kunne ha redusert behovet for nye kraftlinjer. Dessverre har Regjeringen hittil ikke maktet å løse ubalansen i kraftforsyningen i Midt-Norge, de har stanset planene om et moderne gasskraftverk på Tjeldbergodden, og de har lagt frem en av Europas dårligste støtteordninger for fornybar energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer Regjeringens offensive retorikk rundt kraftkabling. Samtidig erindrer disse medlemmer at de rødgrønne partier så sent som i juni 2007 stemte mot et forslag fra opposisjonen om en revidering av eksisterende regelverk for kabling (Innst. S. nr. 278 (2006-2007)).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:9 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, der det foreslås å be Regjeringen, senest i vårsesjonen 2008, om å fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger, samt alternative løsninger med kabling/sjøkabel i spesielt utsatte områder.

Uprioritert overføring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av at bioenergi fases inn i oppvarmingsmarkedet. Flertallet har merket seg at inntil 4 TWh elektrisk oppvarming har lav nettleie fordi forbruket inngår i ordningen med utkoblbart forbruk. Dette kan fortrenge bioenergi.

Flertallet viser videre til at Regjeringen nå gjennomgår ordningen med utkoblbart forbruk, og det vil vurderes alternative ordninger som tar hensyn til behovet for energiomlegging og fleksibilitet i overføringsnettet og kraftmarkedet.

Flertallet viser videre til at Regjeringen i arbeidet er opptatt av energiomlegging og satsing på fornybar energi. Flertallet anmoder derfor Regjeringen om en styrking av vilkårene for bioenergi i det norske energisystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positiv til satsing på bioenergi, men mener retorikken rundt "utkoblbart forbruk" illustrerer behovet for en helhetlig tilnærming i energipolitikk. I alt for mange tilfeller står uttalelser og tiltak i direkte motstrid med hverandre. Disse medlemmer viser i så måte til at den rødgrønne regjeringen en rekke ganger har påpekt at billig kraft til industrien kan sikres gjennom lavere strømpris til de industribedrifter som vil koble ut el-forbruk i tider med vanskelig kraftforsyning.

Forsyningssikkerhet i elektrisitetsnettet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) tilsynsrapport fra 2006, hvor det blant annet står:

"For nettselskapene er det derimot en utfordring å opprettholde standarden på de elektriske anleggene da det viser seg at økt fokus på økonomiske resultater har gitt mindre ressurser til vedlikehold."

Flertallet viser til at det er viktig at nettvirksomheten utøves på en sikker og forsvarlig måte, og mener at det er viktig å følge forhold som innvirker på investeringer i nettet og forsyningssikkerhet, slik DSBs rapport påpeker. Flertallet viser spesielt til nettets økende alder og dennes innvirkning på forsyningssikkerheten.

Flertallet mener man bør se på elektrisitetsnettets betydning for en effektiv kraftutveksling mellom de ulike landsdelene.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen hvor det står at Regjeringen blant annet vil "gjennomgå re­gelverket for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet".

Flertallet er kjent med at Regjeringen er i gang med en gjennomgang av regelverket i forbindelse med evaluering av energiloven, hvor man blant annet ser på samfunnets behov for en optimal og sikker distribusjon av elektrisk kraft i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som stimulerer til økte investeringer i et mer robust overføringsnett slik at leveringssikkerheten for elektrisk energi økes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er opptatt av at strømkundene må sikres lavest mulig nettleie, samtidig som krav til sikkerhet og stabilitet i strømforsyningen opprettholdes. Det betyr blant annet at nettselskapenes driftskostnader må holdes så lave som mulig innenfor kravene til sikkerhet og stabilitet. Dette kan innebære at det bør skje endringer i nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for en strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskaper. Nettselskapene er monopolister innenfor sine områder. Enhver monopolsituasjon er som oftest uheldig sett fra forbrukerens side, selv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapene.

Disse medlemmer mener at det kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold utført av nettselskapene ut på anbud. Dette for å få inn et element av konkurranse på pris og kvalitet i drift og vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde, som forbrukerne vil være tjent med på sikt - både ved at man får lavere nettleie samt at en god leveringssikkerhet oppnås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til at Regjeringen i forbindelse med implementeringen av EUs Energidirektiv II i norsk lov valgte å legge seg på EUs minimumsløsning, hva gjaldt krav om selskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten (nettleie) og konkurranseutsatt virksomhet (produksjon og distribusjon av elektrisk kraft) for selskaper med mer enn 100 000 nettkunder, og dermed reverserte regjeringen Bondevik IIs forslag om å kreve et slikt selskapsmessig skille for alle selskaper med mer enn 20 000, evt. 10 000 nettkunder. Det blir derfor ingen krav om endring i forhold til dagens skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet på dette området. Dette innebærer at man ikke kan garantere at det ikke i fremtiden kan forekomme skadelig kryssubsidiering mellom disse to virksomhetene på strømkundenes bekostning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fortsatt varsles om kraftkrise i Midt-Norge. Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringen nå reduserer fokus på kraftutbygging i området, etter å ha fått på plass to mobile gasskraftverk i regionen. Disse medlemmer understreker at det er av høyeste betydning for både næringsliv og befolkning å ha forutsigbar og stabil energiforsyning. Disse medlemmer peker på at befolkningen generelt har tillit til at myndighetene er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder kraftforsyning, og at det er svært uheldig hvis man skulle oppleve situasjoner med for eksempel rasjonering. Disse medlemmer viser til at det i fjor ble innført eget prisområde for Midt-Norge, og at det vil være svært uheldig hvis prisforskjellene mellom prisområdene blir markante.

Disse medlemmer viser til Statnetts ansvar for forsyningssikkerheten. Det er viktig at Statnett gis handlingsrom til å møte de utfordringer man ser i kraftnettet. Samtidig viser Statnetts milliard-investering i mobile gasskraftverk i Midt Norge, at politisk handlingslammelse i kraftsektoren er kostbart og lite miljøvennlig for det norske samfunn. Disse medlemmer vil understreke at man ikke er imot etablering av de mobile gasskraftverkene når krisesituasjonen først oppstår, men mener pengene burde vært brukt langt mer fornuftig for å få langsiktige løsninger på plass og forhindret dagens situasjon fra å utvikle seg.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen stadig snakker om en handlingsplan for Midt-Norge, men at det - bortsett fra på et par punkter - ikke er fremlagt noe slikt fra Regjeringens side.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme sak om å bruke el-avgiftssystemet til å kompensere eventuell økning i strømpris i Midt-Norge som følge av eget prisområde."

Elektrifisering av sokkelen

Komiteen har merket seg debatten omkring elektrifisering av sokkelen. Komiteen ser det som positivt på mulighetene for å elektrifisere deler av sokkelen, og spesielt med tanke på igangsetting av nye felt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil likevel peke på det faktum at elektrifisering av sokkelen, selv med en framtidig utbygging av havvindmøller, må sees i sammenheng med den til enhver tid gjeldende kapasitet i den landbaserte kraftproduksjonen, samt elektrisitetsnettets kapasitet og omfang. Flertallet ser frem til rapporten om elektrifisering av sokkelen, som Oljedirektoratet m.fl. vil legge frem i januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener arbeidet med elektrifisering av sokkelen må intensiveres for å få ned utslippene av klimagasser. I utgangspunktet bør alle nye installasjoner elektrifiseres. Det haster også må få på plass en ordning for elektrifisering av eksisterende installasjoner. Elektrifisering må også sees i sammenheng med satsingen innen fornybar energi, da kraft til sokkelen må dekkes inn på bærekraftig måte. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens politikk ikke bidrar til på utløse fornybar produksjon av betydning, og vil særlig peke på at skatteskjerpelsene innenfor små kraftverk vil redusere lønnsomheten innen denne typen fornybar energiproduksjon.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til partienes forslag over kap. 1825 - om å gjenoppta arbeidet med et grønt sertifikatmarked og øke støttesatsene for fornybar energiproduksjon i påvente av et slikt marked.

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det er avsatt 30 mill. kroner til utjamning av nettariffer, og mener at ordningen er et målrettet og konkret tiltak for å harmonisere nettleiekostnadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at Regjeringen fortsatt kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon.

Disse medlemmer mener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for en gjennomgang av nettstrukturen for elektrisitet og regleverket for nettleie. Det er store energigevinster å hente gjennom investeringer i ledningsnettet for å redusere nettapet og bedre forsynings-sikkerheten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et mål å utjevne nettleien for strøm over hele landet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår å øke bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, noe som i stor grad vil løse utfordringen med utjevning av nettleien.

Gassrør

Komiteen vil peke på det arbeidet som Gassco utfører for å etablere en hensiktsmessig infrastruktur for transport av gass. Gassco leder nå et arbeid for en gruppe interessenter, Skanled - med sikte på å realisere en infrastruktur for transport av gass til blant annet Grenland og Sør-Sverige. Komiteen vil peke på at Gasscos arbeid så langt har resultert i at det er tegnet intensjonsavtaler både om eie- og transportforhold, som tilsier at prosjektet er kommersielt lønnsomt og gjennomførbart.

Komiteen har merket seg at det er lagt opp til en tidsprosess hvor det er tiltenkt en investeringsbeslutning høsten 2009. Komiteen imøteser en slik investeringsbeslutning.

Komiteen ser det som særdeles positivt at det nå er tegnet intensjonsavtaler som tilsvarer god utnyttelse av rørets kapasitet. Komiteen vil understreke betydningen av at dette gir et godt grunnlag for industriell utnyttelse av gassressursene, ved at det nå arbeides for å få bygget et separasjonsanlegg i tilknytningen til industrien i Grenland.

Komiteen vil understreke den industrielle betydningen av at et slik separasjonsalegg realiseres.

Komiteen har merket seg at det vurderes et større CO2-prosjekt knyttet til punkt-utslipp fra industrien i Grenland, og ser positivt på dette.

Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 270 av 15. mars 2005, knyttet til realisering av gassrør til Grenland. Skanled er et betydelig industrielt prosjekt som vil gi store ringvirkninger knyttet til eksisterende industri, nyetablering og verdiskaping. Komiteen mener det er meget viktig at nødvendige grep blir tatt for at investeringsbeslutningen kan tas i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i 2005 utgjorde utslipp fra landbasert industri ca. 28 pst. av de totale klimagassutslippene. Siden 1990 har den landbaserte industrien kuttet sine utslipp med 16 pst. Disse medlemmer viser videre til at det i de industrielle miljøene i Grenland og Sverige er igangsatt et prosjekt der en ønsker å kartlegge omfanget av punktutslipp fra industrien langs og i området av selve Skanled-traseen. De foreløpige konklusjonene viser at det er betydelige CO2-mengder langs denne traseen. Hvis prosjektet blir så suksessfylt som det kan se ut til, mener disse medlemmer dette er et viktig prosjekt, både miljømessig og industrielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005) fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., der et flertall i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mente at staten må bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport og innenlands bruk av gass. Dette flertallet foreslo følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad."

Disse medlemmer ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for et gassrør til Grenland er at det kommer på plass et separasjonsanlegg for gassen i Grenland. Finansieringen av et slikt separasjonsanlegg forutsetter en statlig garanti. Disse medlemmer mener at dette må komme på plass i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til et gassrør til Grenland i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.

Disse medlemmer mener staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side. Disse medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og mener bevilgningene må økes.

Disse medlemmer mener dette bør skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko - og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer registrerer at prosjektet Gassrør til Grenland ser ut til å ha fått på plass investorer til gassrøret og kjøpere av gass, men at det gjenstår flere uavklarte forhold rundt prosjektet, og mener derfor at det nå er på tide at staten viser et større engasjement for at prosjektet skal bli realisert.

Disse medlemmer viser til at det må på plass en del avklaringer fra svenske myndigheter for kjøp og bruk av naturgass i Sverige, og mener Regjeringen sterkt kan bidra til at dette skjer så raskt som mulig. Disse medlemmer mener også at staten bør bidra med statlig garanti til et seperasjonsanlegg i forbindelse med gassrøret til Grenland hvis det ikke forefinnes private investorer som vil foreta denne investeringen på egen hånd.

Disse medlemmer viser også til tidligere represenantforslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon - om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap.

Hjemfall

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet tilsier at nasjonal selvråderett og eierskap til energiressursene er svært viktig. Disse medlemmer vil avvente Regjeringens forslag til endringer i hjemfallsordningen, før man konkluderer endelig i denne vanskelige saken - som hjemfallsordningen er for Norge. Disse medlemmer legger imidlertid sterk vekt på at en ny hjemfallsordning må fjerne forskjellsbehandling mellom offentlig eide og privat eide vannkraftverk.

Disse medlemmer kan ikke se at daværende energiminister Odd Roger Enoksen tilfredsstillende avklarte situasjonen rundt Norges hjemfallsrett sommeren 2007, og registrerer at Regjeringen fortsatt er i strid med ESA når det gjelder norsk lovverk for vannkraftsektoren. Disse medlemmer mener det skaper unødvendig usikkerhet for bransjen at rammevilkårene ikke avklares. Disse medlemmer forventer et raskt og grundig arbeid fra Regjeringens side i forhold til hjemfallsordningen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre kraftressursene for fellesskapet. Disse medlemmer vil understreke at det i spørsmålet om hjemfallssaken fremdeles gjenstår viktige avklaringer i forhold til norsk lov og EØS-avtalen før et endelig opplegg kan tre i kraft.

Energilov

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å sikre at regler og forskrifter er så oppdatert som mulig - det gjelder også energiloven.

Disse medlemmer minner samtidig om at energiloven ble evaluert så sent som våren 2005, etter vedtak fra daværende opposisjonspartier. Disse medlemmer minner om at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hadde en eneste merknad til regjeringen Bondevik IIs evaluering. Disse medlemmer mener det overstadige fokus på å evaluere energiloven er en avledningsmanøver i forhold til de energiutfordringene landet faktisk står overfor. Det er i all hovedsak politiske vedtak som har hindret kraftutbygging, ikke svakheter i energiloven. Disse medlemmer mener Regjeringen snart må tidsfeste når en slik evaluering skal foreligge.

Kraftbalanse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økt kraftproduksjon og god forsyningssikkerhet er en av de viktigste oppgavene det norske samfunnet stilles overfor i fremtiden.

Disse medlemmer mener forholdene må legges til rette slik at Norge fortsatt skal forbli en energistormakt. Energisektoren skal være en viktig del av norsk næringsliv, og bidra med tilstrekkelig miljøvennlig kraftproduksjon til priser som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig internasjonalt. En riktig og miljøvennlig utnyttelse av landets store energiressurser vil skape grunnlag for teknologiutvikling, bidra til høy sysselsetting og skape grunnlag for en god levestandard for folk flest.

Disse medlemmer er skuffet over at den nåværende regjeringen har manglet den nødvendige handlekraft og helhetstenkning. Disse medlemmer viser til at daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen våren 2006 lovte at han tidlig på høsten 2006 ville legge frem en tiltaksplan for løse kraftutfordringene i Midt-Norge. Denne planen er fortsatt ikke presentert. Disse medlemmer viser videre til uklare rammebetingelser for kull- og gasskraftprosjekter utenom Mongstad.

Disse medlemmer mener det er et åpenbart behov for en ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.

Disse medlemmer vil prioritere arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske kraftbalansen og forsyningssikkerheten på en miljøvennlig måte.

Disse medlemmer merket seg med tilfredshet at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen raskt etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, varslet at han hadde som målsetting igjen å bringe balanse mellom forbruk og produksjon her i landet av elektrisk kraft. Disse medlemmer har registrert at Odd Roger Enoksen gikk av som olje- og energiminister i september 2007 uten at denne målsettingen var realisert. Dette skyldes at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter i praktisk politikk, men tvert imot har gjort en rekke beslutninger som svekker kraftforsyningen her i landet.

Disse medlemmer viser her for det første til at Regjeringen krever CO2-rensing på alle nye gasskraftverk her i landet, utover de som allerede var gitt konsesjon og utslippstillatelse av de foregående regjeringer - på Kårstø, på Kollsnes, på Skogn og ved ilandføringsanlegget for gassen fra Snøhvit-feltet på Melkøya, uten at Regjeringen vil garantere at staten vil finansiere merkostnadene ved CO2-rensing. Fangst, transport og deponering av CO2 er svært kostbart. Fortjenestemarginene ved konvensjonelle gasskraftverk er allerede marginale, gitt dagens gasspris og strømpris. Krav om CO2 -rensing uten at staten tar merkostnadene knyttet til dette, vil derfor gjøre det svært tvilsomt om noen utbygger vil bygge gasskraftverk.

For det andre viser disse medlemmer til at Regjeringen i februar 2006 brøt forhandlingene med Sverige om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. I stedet la Regjeringen frem en av Europas dårligste støtteordninger for fornybar elektrisitet. Som følge av dette ble en rekke prosjekter for mer vindkraft og småskala vannkraft lagt i skuffen. Dette er prosjekter som kunne ha gitt et verdifullt tilskudd til kraftproduksjonen i en anstrengt forsyningssituasjon.

For det tredje har disse medlemmer merket seg den lange saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon for ny kraftutbygging, og at Regjeringen har gjort for lite for å få ned saksbehandlingstiden.

For det fjerde har disse medlemmer merket seg at Regjeringen vil verne Vefsna-vassdraget i Nordland mot vassdragsutbygging. Disse medlemmer viser til at Statkraft og Helgelandskraft sitt prosjekt "Muligheter Helgeland" kunne gi om lag 1,5 TWh ny miljøvennlig og fornybar kraft, men at dette med Regjeringens vernevedtak ikke kan realiseres.

Disse medlemmer har merket seg at den daværende olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at den daværende statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer.

Disse medlemmer merker seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skulle bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

Disse medlemmer har videre merket seg de tidligere løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skulle etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skulle intensivere arbeidet med energisparing, og at den skulle få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mente at det var enorme muligheter på alle disse områdene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå har sittet i mer enn halvparten av denne stortingsperioden, og at lite har skjedd for å innfri disse løftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det store underskuddet i den innenlandske kraftbalansen som har utviklet seg under ulike regjeringer avslører manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte landets store energiressurser optimalt.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk energi - selv i et normalår for nedbør. Dette er en uholdbar situasjon som krever umiddelbar kraftpolitisk handling. Den norske kraftbalansen er blitt dramatisk svekket siden 1990. Norge har gått fra å være en nettoeksportør av strøm frem til midten av nittitallet til å bli nettoimportør av strøm. Disse medlemmer mener det er et åpenbart behov for en ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.

Disse medlemmer vil prioritere arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske kraftbalansen og forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det å legge til rette for ny produksjonskapasitet i Norge er den beste måten å styrke den innenlandske kraftbalansen på.

Disse medlemmer avviser at Norge for fremtiden skal være avhengig av å nettoimportere elektrisk energi, og vil arbeide sterkt for at Norge skal bli en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi i fremtiden.

Industrikraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på behovet for langsiktige og forutsigbare kraftvilkår for den kraftforedlende industrien, og er tilfreds med at Regjeringen arbeider med ulike løsninger som kan sikre denne industrien langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsminister Stoltenberg i valgkampen 2005 lovet at en ny sosialistisk regjering ville tilby industrien kraft til under markedspris. Dette var sågar hans hovedsak på energikonferansen i Haugesund 9. august 2005.

Disse medlemmer er da forundret over hans svar i Stortingets spørretime 23. mai i år, da han sier:

"Jeg lovte ikke billig kraft til industrien." "Jeg tror først vi skal dvele litt ved begrepet billigere kraft, for jeg tror at noe av uklarheten oppstår ved at man legger ulike ting i begrepet. Hvis man med billigere kraft mener at staten skal gå inn og subsidiere kraft, pålegge Statkraft å selge kraft til under markedsvilkår, da er det i strid med EØS-regelverket, og det er helt umulig."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Dagens usikre situasjon vitner om at de rødgrønne partiene svartmalte arbeidet med industrikraftkontrakter som ble utført av regjeringen Bondevik II. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter, hvor de rødgrønne partiene blant annet skriver:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

På bakgrunn av de merknader har disse medlemmer forventet at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket.

Disse medlemmer har merket seg at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005, før stortingsvalget 2005, lovte følgende:

"Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenneing frå dei europeiske kontrollorgana i EØS og ESA."

Videre viser disse medlemmer til at statsministeren uttalte følgende til Ringerike Blad 27. august 2005:

"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter igjen, slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og gode kontrakter."

Disse medlemmer merket seg videre at dagens olje- og energiminister Åslaug Haga før stortingsvalget i 2005 lovte at kraftintensiv industri skulle få billigere strøm enn forbrukere flest.

Disse medlemmer har videre merket seg at representanter fra Regjeringen og regjeringspartiene lovte at Stortinget vil bli forelagt forslag til et slikt industrikraftmarked innen utgangen av 2006.

Disse medlemmer viser til at dagens regjeringspartier lovte at det ville legge frem et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet", som dagens regjeringspartier har vist skal finnes i lovverket, jf. Innst. S. nr. 213 (2004-2005).

Disse medlemmer har merket seg at til tross for sine tidligere løfter, sa Regjeringen i St.prp. nr. 66 (2006-2007) at:

"Regjeringen erkjenner at det innenfor EØS-avtalen i dag er svært vanskelig å innføre særnorske ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning."

Videre har disse medlemmer merket seg at det i møte mellom olje- og energiminister Åslaug Haga og ESA i november 2007 ble fastslått at myndighetsbestemte kraftkontrakter som ligger under markedspris, er å anse som subsidier og ikke kan godtas av ESA.

Disse medlemmer konstaterer at med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens rødgrønne regjeringspartier fra valgkampen høsten 2005 brutt.

Disse medlemmer vil peke på at det er den generelle mangelen på kraft som er hovedproblemet for norsk industri. Dersom industrien skal sikres tilgang på tilstrekkelig og rimelig kraft, må den totale kraftbalansen styrkes vesentlig i Norge.

Toveiskommunikasjon

Komiteen er opptatt av å øke oppmerksomheten omkring bruken av elektrisitet. Komiteen er derfor av den formening at toveiskommunikasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå økt oppmerksomhet. Komiteen er kjent med at det nå er utviklet målesystemer som er langt rimeligere enn tidligere, samtidig som at man i løpet av en tiårsperiode står overfor en omfattende utskifting av eventuelle eksisterende målere.

Komiteen viser til at NVE på oppdrag fra OED har analysert mulighetene for økt bruk av ny teknologi som fører til økt effektivitet og bedre avregningsgrunnlag i kraftmarkedet, inkludert toveiskommunikasjon. Ifølge NVEs analyse vil det fra et samfunnsøkonomisk synspunkt være riktig å sette i gang installering av moderne måler- og kommunikasjonsutstyr hos alle strømforbrukere. En passende tidshorisont for utbygging kan ifølge NVE være innen 2013. OED har gitt sin støtte til NVEs anbefaling.

Komiteen mener at det er viktig å utvikle et mer effektivt sluttbrukermarked. Innføring av toveiskommunikasjon til alle landets strømbrukere vil minske sårbarheten ved at hver enkelt forbruker får større oversikt og kontroll med strømforbruket sitt, på samme tid som at toveiskommunikasjon gir mulighet for økt styring og dermed bedre mulighet for energisparing.

Komiteen viser til at toveiskommunikasjon er det mest moderne og effektive virkemiddel strømforbrukerne, nettselskapene og myndighetene har til rådighet i en anstrengt kraftsituasjon. Fordelen med en slik moderne målerpark vil være:

• a) Individuelt riktig og lettere forståelig strømregning for forbrukeren i henhold til faktisk målt forbruk.

• b) Fortløpende oppdatering på eget forbruk og pris på strøm.

• c) Økt bevissthet rundt eget energiforbruk, som igjen gir bedre mulighet til styring av eget forbruk og dermed bedre mulighet for energisparing.

• d) Bedre mulighet for iverksetting av nødvendige effektive energi- og effektbesparende tiltak fra NVEs side.

• e) Kundene vil kunne få tilbud om en rekke nye produkter og tjenester, som for eksempel spotpris time for time med mulighet for individuell brukertilpasning.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 107,1 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 14,5 pst. i forhold til 2007.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 6,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 20 pst. i forhold til budsjettet for 2007.

Komiteen viser til at NVE Anlegg sine driftsinntekter knytter seg til salg av forbyggingstenester til NVE og eksterne aktørar. Det er eit mål at NVE-anlegg skal gå i driftsmessig balanse.

Komiteen viser vidare til at det er budsjettert med ei auke på 1 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 690,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2008.

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner. Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431 mill. kroner i 2008, jf. kap. 4825 post 80.

Tilsagnsfullmakten på post 50 Energifondet på 400 mill. kroner, som ble foreslått for 2007, foreslås videreført for 2008, jf. vedtak V.

Komiteen vil understreke potensialet Norge har for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol-, bølge- og tidevasskraft, mini- og microkraftverk, og den store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering har for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er dessuten sentrale virkemidler for å sikre bedre balanse i energimarkedet i en situasjon med kraftunderskudd i et normalår.

Komiteen er kjent med at bruk av fjordvarme noen steder kan gi vesentlig energibesparelse, og viser i den forbindelse til fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Komiteen mener det er grunn til å se om denne type fjordvarmeløsninger også kan ha positiv effekt på andre tettsteder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har økt målet for årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 12 TWh innen 2010 til 30 TWh innen 2016.

Flertallet viser til at opprettelsen av energifondet innebærer en betydelig økt satsing på fornybar energi. Opprettelsen av grunnfondet i 2007, fører i år til en markant økning i Enova SFs inntekter. Avkastningen av fondet anslås å øke til mer enn 900 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner i 2009. I tillegg videreføres påslaget på nettariffen på 1 øre/kWh, som er ventet å gi en inntekt på 740 mill. kroner i 2008.

Flertallet er svært tilfreds med den betydelige økningen Regjeringen foretar på denne programkategorien. En samlet bevilgning på 1 451 mill. kroner er nær en fordobling siden regnskapet i 2006.

Flertallet har merket seg at evalueringen av Enova konkluderer med at Enova forvalter sine inntekter på en effektiv måte, og at en stabil finansiering blir vurdert som viktig.

Flertallet slutter seg til Regjeringens budsjettfremlegg, og støtter visjonen om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) om å legge frem tiltak for å stimulere til oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk samt forslag om å vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt. Disse medlemmer merker seg at forslagene ikke fikk støtte, til tross for stadig krav om satsing på fornybar energi.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fremmet av Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og opposisjonen for øvrig ønsket et annet og bedre støttesystem for fornybar energi enn det Regjeringen har innført. Disse medlemmer viser til at de fleste fornybarprosjekt er skrinlagt som følge av Regjeringens valgte støtteordning. Basert på tilbakemeldingene fra bransjen mener disse medlemmer at det ikke er behov for en ekstrabevilgning på 200 mill. kroner, men at man i stedet bør bruke 2008 til å forbedre systemet og støttenivået. Disse medlemmer vil i stedet fremskynde fondsoppbyggingen ved å øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner for 2008. Det vil gi et større forutsigbart bidrag til fornybar energi for 2009 enn Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å reversere skatteøkningen på småkraft.

Disse medlemmer vil øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner, og viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å øke støtten til ny fornybar energi med 100 mill. kroner, samt å styrke Grunnfondet for ny fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i økt fondskapital.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er grunnleggende galt at Norge de siste årene har gått fra nullutslipp i elektrisitetsproduksjonen til de store utslippene av klimagasser vi nå får som følge av oppstarten av gasskraftverk uten rensing. Fremtidens energiløsninger er fornybare, ikke fossile. For å utløse vesentlig ny produksjon av ny fornybar energi er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering samtidig som støttesatsene økes betydelig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår en avsetning over post 95 til Grunnfondet med 20 mrd. kroner i 2008, totalt 30 mrd. kroner, og en ytterligere økning av fondet til 40 mrd. kroner i 2009. Økningen i fondskapitalen vil medføre en kraftig økning i overføringene til Energifondet, noe som igjen vil bidra til betydelig økt støtte til utbygging av ny fornybar energi i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke overføringene til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i 2008. Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til tiltak for elektrisitetssparing i husholdningen med 50 mill. kroner over post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Olje- og energidepartementets presentasjon av støtteordning for fornybar elektrisitet 5. oktober 2006, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas rammer skal brukes til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 skal brukes til økt satsing på bio- og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. Eventuelle økte utgifter til feed-in-ordningen skal dekkes gjennom merfinansiering. Flertallet støtter en slik prioritering, og ber om at den nedfelles i en ny avtale med Enova.

Flertallet har merket seg at energieffektivisering i sluttbrukermarkedet blir et sentralt område i arbeidet med evaluering av energiloven, og imøteser økt satsing på energieffektivisering gjennom den nye avtalen som skal inngås med Enova SF.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at Enova har ansvaret for støtte til produksjon av bioenergi og annen fornybar varmeproduksjon, og imøteser en ny støtteordning for infrastruktur for fjernvarme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare energikilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial, landet har et av Europas største uutnyttede potensial for bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge ut.

Disse medlemmer er svært positive til å utløse mer kraftproduksjon i Norge basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon utløses av markedet, men allikevel representerer et system basert på såkalte grønne sertifikater en svært viktig strategi for å nå målet om økt kraftproduksjon i Norge de neste årene.

Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens tafatte, famlende og lite målrettede strategi når det gjelder å legge til rette for økte investeringer i fornybar energiproduksjon de nærmeste årene i Norge.

Disse medlemmer registrerer Regjeringens forslag til satsing på fornybar energi. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.

Disse medlemmer mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge i dag. Det er derfor nødvendig at Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.

Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge er det landet i Europa med størst potensiale for utbygging av ny fornybar energi, og vi er også et av de landene som har størst kompetanse på dette området - med bakgrunn i de store vannkraftutbyggingene i forrige århundre. Disse medlemmer er bekymret for at Norge er i ferd med gi fra oss det forspranget vi historisk har hatt når gjelder kompetanse, forskning og utvikling av ny fornybar energi. Bølgekraft alene har et like stort energipotensial som vannkraft i Norge. Vindkraftressursene er store på land, og nærmest ubegrenset offshore.

Disse medlemmer ber Regjeringen revurdere de foreslåtte skatteskjerpelsene for småkraftverk som i realiteten vil gjøre hvert fjerde småkraftprosjekt ulønnsomt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge pga. sine naturgitte forutsetninger har stor tilgang på utslippsfri elektrisitet, noe som har ført til at vi bruker mye mer strøm enn det gjøres ellers i verden. Vi har derfor et stort potensial for energieffektivisering. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen igangsette et arbeid med en studie for å fastslå det nasjonale og sektorvise potensialet for energieffektivisering. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet med energieffektivisering vil være et viktig bidrag for en mer målrettet klimapolitikk. På basis av en slik potensialstudie må det settes klare politiske mål for arbeidet med energieffektivisering i Norge. Det er naturlig at et slikt arbeid gjøres i nært samarbeid med relevante organisasjoner fra næringslivet.

Disse medlemmer mener økt satsing er avgjørende for å løse de alvorlige klimautfordringene vi står overfor. Norge har et ansvar for å ta en lederrolle med å utvikle et samfunn med lave klimagassutslipp.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens opplegg til støtte for fornybar el-produksjon representerer et markant tilbakeskritt i forhold til en støtteordning basert på et el-sertifikatmarked, som regjeringen Bondevik II jobbet for.

Disse medlemmer mener det ved gjentatte anledninger er blitt bekreftet at Regjeringens opplegg ikke er tilstrekkelig til å utløse de nødvendige investeringer i økt fornybar produksjon i Norge, som kan gjøre det mulig å nå de konkrete mål Regjeringen har satt seg for økt fornybar energiproduksjon.

Disse medlemmer har merket seg at nær 9 av 10 vindmølleprosjekter er varslet lagt på is fordi Regjeringens støtteordning er for dårlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at da Regjeringen vraket det felles svensk-norske el-sertifikatmarkedet, så uttalte olje- og energiministeren ved flere anledninger at han ville komme tilbake til Stortinget med forslag til et alternativt støttesystem for fornybar energi, - som " skulle være minst like godt " som el-sertifikatordningen for grønn energi.

Disse medlemmer kan ikke se at den foreslåtte ordningen er i stand til å gi de samme økonomiske incitamenter til økte investeringer i produksjon av ny fornybar energi i Norge, som det en el-sertifikatordning ville ha gitt. Støttesatsene er for lave til å generere investeringsvirksomhet av noe omfang, og finansieringsmodellen legger sterke begrensninger på hvor raskt ny produksjon kan etableres.

Disse medlemmer mener at det var uheldig at Regjeringen valgte å legge til side planene om et felles norsk-svensk el-sertifikatmarked. Dette førte til at en rekke prosjekter for økt produksjon av fornybar elektrisitet, særlig innen vindkraft og småskala vannkraft, ble lagt til side. Disse medlemmer peker på det uheldige i at rammebetingelsene for kraftutbygging nærmest over natten ble endret så dramatisk som det Regjeringens beslutning innebar, stikk i strid med det Stortinget tidligere hadde gitt sin tilslutning til, og det regjeringspartiene tidligere hadde uttalt.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen snarest gjenoppta forhandlingene med Sverige om å etablere en felles ordning med grønne sertifikater. Norge må være pådriver for et felles nordisk marked for grønne sertifikater."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at Sverige har gått videre med en ordning med grønne sertifikater, og at det også i andre nordiske land diskuteres en slik ordning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en feed-in-ordning kan være et alternativ i påvente av et sertifikatmarked. Dette forutsetter imidlertid at støttenivåene heves.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre støttenivå til fornybar elektrisitetsproduksjon - med minimum 8 øre/kWh for vannkraft under 3 MW, 20 øre/kWh for vindkraft, og 40 øre/kWh for bio-el og umodne teknologier."

Disse medlemmer viser til at Lavutslippsutvalget blant annet anbefaler en overgang til økt bruk av bioenergi til oppvarming. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning med støtte til produksjon av varme fra bioenergi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en støtteordning for produksjon av varme fra bioenergi i større kjeler og anlegg."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nå er gode tider i norsk næringsliv, og at det da er viktig å stimulere til nye investeringer som særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn miljøgevinster og bidra til energieffektiviseringsforbedringer.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d når investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir påviste miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer. Forslaget skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200 mill. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der disse medlemmer foreslår å øke avskrivningssatsen for hele saldogruppe d til 25 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det haster å trappe opp arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering. Norge kan hente ut store potensialer både innen ny produksjon og sparing, som vil gi betydelig bedre miljø og også bedre kraftbalanse i tørrår. Disse medlemmer mener Regjeringens satsing innenfor området er altfor svak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens "hvileskjær" innen forskningen. Disse medlemmer vil understreke at ny teknologi og videreutvikling av eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn, jf. Lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18.

Disse medlemmer vil påpeke at den manglende innsatsen innen forskning og utvikling er en betydelig svakhet i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å opprette en egen ordning med investeringsstøtte til pilotanlegg innen fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner og styrke forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over post 50 Norges forskningsråd, RENERGI-programmet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 33 (2006-2007) hvor Regjeringen innførte en tilskuddsordning til elektrisitetssparing i husholdningene. Disse medlemmer mener det var uheldig at regjeringspartiene kun ville gi støtte til tiltak med høye engangsutgifter, slik som pelletskaminer og de dyreste varmepumpene. Disse medlemmer mener at rimeligere løsninger slik som rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper, burde vært inkludert i ordningen. En utvidet ordning vil gi større effekt til omlegging av energibruken, og flere ville hatt økonomisk mulighet til å benytte seg av den.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at vi i Norge for ensidig benytter elektrisitet til oppvarming, og at husholdninger på denne bakgrunn opplever at strømregningen blir svært høy i perioder med høye priser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener primært at slike støtteordninger bør være teknologinøytrale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til å legge til rette for en mer fleksibel bruk av oppvarmingskilder i private hjem, og viser til forslag i Dokument nr. 8:97 (2006-2007) om å innføre 1/2 merverdiavgift på miljøvennlige varmekilder til husholdninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår 50 mill. kroner i tilskudd til elektrisitetssparing i husholdningene, og at rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper skal omfattes av ordningen.

Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431 mill. kroner i 2008, jf. kap. 1825.

Komiteen viser til at påslaget på nettariffen med 1 øre/kwh gir inntekter på om lag 740 mill. kroner. Komiteen viser til at det er uhensiktsmessige variasjoner om hvem som innenfor den kraftintensive industrien er omfattet av påslaget. Variasjonen fremkommer ut i fra hvilket nivå man tar ut elektrisitet på. Komiteen er av den formening at all kraftintensiv industri skal behandles likeverdig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, anmoder derfor Regjeringen om at øvrig kraft­intensiv industri, som i dag betaler påslaget, fritas for denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke fondskapitalen i Grunnfoldet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i 2008.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 130,0 mill. kroner for 2008, som er en reduksjon på 15,9 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 468,3 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 0,3 pst. i forhold til 2007.

Komiteen har registrert den spennende industrielle utviklingen som har skjedd innenfor solindustrien i Norge - med etablering av flere fabrikkanlegg og bedrifter som er ledende på PV-teknologi internasjonalt. Komiteen vil også fremheve det store potensialet som er påvist innenfor utbygging av havvindmøller i Norge. Komiteen vil understreke at skal Norge være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden, må også myndighetene i større grad satse på forsk­ning på feltet - CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi) og RENERGI (Fremtidens rene energisystem) må se norsk innovasjon og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det foreslås bevilget 438,5 mill. kroner til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett i 2008, en videreføring av saldert budsjett 2007. I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett, vil om lag 149 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, som disponeres av Forskningsrådet, bli brukt til forskning med relevans for OED.

Flertallet har merket seg at økningen til RENERGI er på 700 000 kroner - til forskning og utvikling av ny fornybar energi. Det meste av Olje- og energidepartementets bevilgninger til forskning og utvikling kanaliseres til Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, strategisk forskning og brukerstyrt forskning og teknologiutvikling. Midler går også til demonstrasjonsprosjekter innenfor petroleumssektoren og miljøvennlig gasskraftteknologi.

Flertallet vil peke på at støtte til brukerstyrt forsk­ning og teknologiutvikling og demonstrasjon av ny teknologi stimulerer til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet og til positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Støtten til prosjekter skal utløse og forsterke næringslivets egen satsing på forskning og utvikling, og forutsetter forpliktende medvirkning fra brukerne. Olje- og energidepartementets midler til brukerstyrt FoU og demonstrasjonsprosjekter blir i hovedsak kanalisert til programmene PETROMAKS, RENERGI, Demo 2000 og CLIMIT.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for en betydelig økning i energiforskningen, spesielt forskning på ny fornybar energi. Norge har et enormt potensiale for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer. Dette forplikter til økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til Lavutslippsutvalgets innstilling, som anbefaler en satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Teknologipakken har hovedvekt på teknologier knyttet til kraft- og varmeproduksjon fra fornybare kilder. Disse medlemmer mener det bør være et mål å heve bevilgningene til forskning på ny fornybar energi til samme nivå som petroleumsforskningen.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av ny teknologi er avgjørende viktig i forhold til de globale klimautfordringer verden står overfor. Havmøller kan være en av løsningene i møte med klimaendringene, og representerer dessuten en mulighet for Norge til å kunne forbli en energinasjon nå som vi er over toppen hva oljeproduksjon angår. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringsmedlemmer og representanter for regjeringspartiene har understreket viktigheten av satsing på bl.a. havmøller.

På denne bakgrunn finner disse medlemmer det underlig at prosjektet "Ren energi til ren industri" i regi av NTNU, Noriss, Norsk Industri og Industri energi ikke engang er nevnt av Regjeringen. Dette er et prosjekt som vil utrede en nasjonal strategi på vindkraft til havs, der norsk industri er med. Prosjektgruppen ser for seg en energiproduksjon tilsvarende norsk vannkraft i dag. Vindkraften er utslippsfri og vil på sikt sikre rimelig energi til ny, ren industribygging innen områder som silisiumproduksjon til solceller. Dette representerer også en mulighet til å komme på banen i det hurtigvoksende markedet for vindkraftteknologi.

Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved at man forkaster et slikt initiativ og ikke i langt større grad sørger for ressurser og uavhengighet for forskningsmiljøer som evner å utvikle denne typen prosjekter for bærekraftig omlegging i stor skala.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens "hvileskjær" innen forskningen. Disse medlemmer vil understreke at ny teknologi og videreutvikling av eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn, jf. Lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18. Disse medlemmer vil påpeke at den manglende innsatsen innen forskningen blant annet er en betydelig svakhet i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at også nye fornybare energikilder og teknologi for CO2-håndtering vil spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning. Dette er områder hvor Norge bør være ledende i utviklingen av ny teknologi. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke forskningsprogrammene RENERGI (Fremtidens rene energisystem) og CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 25 mill. kroner hver - til sammen 50 mill. kroner - utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår en økning i bevilgningen over post 50 Norges forskningsråd til RENERGI-programmet med 100 mill. kroner, totalt 200 mill i 2008, samtidig som det foreslås et mindre kutt på 30 mill. kroner til PETROMAKS og DEMO 2000.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprette en egen ordning med investeringstøtte til pilotanlegg innen fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft og tide­vannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner over kap. 1825 ny post 60.

Petroleumsforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Flertallet viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at den samlede bevilgningen til petroleumsforskning gjennom Forskningsrådet er på om lag 400 mill. kroner i 2008, og at den samlede bevilgningen til energiforsk­ning gjennom Forskningsrådet anslås å bli om lag 180,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge kan dele de erfaringer som nå gjøres ved boring i Barentshavet, og at norsk miljøvennlig teknologi skal være attraktiv og konkurransedyktig spesielt for olje- og gassprodusenter i nordområdene.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning, men konstaterer at bevilgningene for 2008 dessverre forblir hovedsakelig uendret fra 2007 på drøye 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra i underkant av 100 mill. kroner da den overtok til i underkant av 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer må dessverre konstatere at det ut fra budsjettforslaget ikke virker som regjeringen Stoltenberg II deler den ambisiøse målsettingen til regjeringen Bondevik II - om et nivå på de årlige bevilgninger til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode, og i stedet har valgt å holde seg på om lag samme nivå som i 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at vi ikke må ta et "hvileskjær" for petroleumsforskningen i 2008, men i stedet fortsette å styrke denne i tråd med målsettingen om et nivå på 600 mill. kroner i offentlige bevilgninger innen utløpet av perioden 2005-2009. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene til petroleumsforsk­ning med 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Petroleumsforskningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond.

Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning enn gjennom ordinær budsjettbehandling, der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforsk­ning. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Thorium

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Norges forekomster av thorium, og det potensial som ligger i thorium som energiressurs. Disse medlemmer mener at både i et nasjonalt, men ikke minst i et internasjonalt energiperspektiv, er det viktig å se videre på utviklingen av utslippsfrie energikilder. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det settes av 10 mill. kroner til videre thoriumforskning i 2008.

Disse medlemmer viser for øvrig til at lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri tror kjernekraft vil være en del av løsningen for en klode i klimakrise. Som energirådgiver for Indias regjering har han fått gjennom en betydelig satsing på nettopp kjernekraft i årene fremover. Disse medlemmer ser frem til Thoriumutvalgets rapport, som bør resultere i en sak for Stortinget om dette temaet.

Komiteens medlem fra Venstre mener thorium er et dårlig svar på de energi- og klimautfordringene vi står overfor. Mye tyder på at thorium brukt som brensel i kjernereaktorer i liten grad skiller seg fra tradisjonelle uranbaserte kjernekraftverk. Dette medlem vil også vise til at en samlet miljøbevegelse har tatt sterk avstand fra bruk av thoriumkraftverk i norsk energiforsyning.

Dette medlem deler disse organisasjonenes synspunkter på at bruken av uran og thorium som brensel medfører betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer og negative samfunnsmessige endringer, og at det er uinteressant å ta disse i bruk i et land som Norge som har enorme muligheter til å videre­utvikle fornybare energikilder.

Dette medlem vil peke på faren for atomulykker, produksjon av atomavfall som må lagres i tusenvis av år og faren for at spaltbart materiale kan komme i gale hender, er et dårlig alternativ i arbeidet mot klimaendringene. Dette medlem vil peke på at bruk av kjernekraft krever betydelige sikkerhetstiltak og kan undergrave åpenhet og demokrati - verdier som er helt avgjørende for å kunne løse miljøproblemene generelt og klimautfordringen spesielt.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 81,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2008.

Det anslås å gi en avkastning på 91,800 mill. kroner fra fondet for miljøvennlig gassteknologi. Av dette settes av 10,0 mill. kroner til administrasjon av nystiftede statsforetak Gassnova SF under kap. 1833 post 70 Administrasjon, Gassnova SF, jamfør vedtak i St.prp. nr. 1 (2005-2006), som sier at Gassnovas administrative utgifter skal dekkes av fondsavkastningen. Dette tilsvarer ordningen som er valgt for Enovas forvaltning av Energifondet. Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO2), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer.

Komiteen viser til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 64 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteen registrerer at med bakgrunn i at Gassnova omdannes til statsforetak, gjøres postbenevnelsen på post 50 om til Overføring til fond for CLIMIT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Norge har rike gassforekomster som vil gi nasjonen store inntekter i mange år. Regjeringens målsetting er at Norge skal være verdensledende i miljøvennlig bruk av gass, og at den industrielle utnyttelsen av våre gassressurser skal skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.

Flertallet er tilfreds med denne styrkingen av kunnskap og løsninger for CO2-fangst og lagring av CO2.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på det arbeidet som nå gjøres for å begrense utslippene av CO2, og Regjeringens satsing på å etablere CO2-rensing på Kårstø.

Dette flertallet viser til kap. 1833 hvor det for 2008 foreslås bevilget 935,0 mill. kroner til videre arbeid med realisering av fangstanlegg på Kårstø, samt arbeidet med kjeder for CO2. Dette er en økning på 135,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007, og er tidenes største satsing på dette området, og er et ledd i Regjeringens prioritering for å utvikle ny kunnskap og ny teknologi for verdiskaping med CO2-rensing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1833 CO2-rensing, og for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende beløp som for saldert budsjett 2007.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 22,35 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Endringen knytter seg til INTSOK og en utvidelse av prosjektmidlene til å inkludere fornybar energi.

Komiteen merker seg at OED i samarbeid med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet viderefører satsingen på petroleumsforvaltning og godt styresett i forhold til utvik­lingsland, og at dette skjer ved deltakelse både fra INTSOK og Petrad.

Komiteen viser til at INTSOKs formål er å styrke det langsiktige grunnlaget for internasjonal petroleumsvirksomhet.

Komiteen understreker viktigheten av dette arbeidet - også i den nye utviklingen i samarbeidet med Russland i Barentshavsregionen, bl.a. for å tilrettelegge forholdene for teknologiutvikling og teknologisamarbeid i arktiske strøk der en nå har petroleumsaktivitet. Dette kan være avgjørende for en forsvarlig håndtering av miljøutfordringene i disse sårbare områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er både viktig og riktig å utvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten. Gjennom stiftelsen INTSOK er det et mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i vår petroleumsindustri – ved også å være rettet mot internasjonal virksomhet. Gjennom ulike samarbeidstiltak mellom medlemsbedriftene i INTSOK kan norsk olje- og gassteknologi få gjennomslag i internasjonale markeder. Dette er ikke minst nyttig for mindre bedrifter som kan ha glede av det nettverket som bygges opp.

Disse medlemmer har merket seg at den internasjonale omsetningen øker år for år og nå ligger på ca. 50 mrd. kroner. Det kan også være god miljøpolitikk å få gjennomslag for norsk miljøvennlig teknologi i internasjonal petroleumsvirksomhet. Utfordringene på miljøområdet er store i nordområdene og Barentshavet. I denne sammenheng er det selvsagt viktig med framtidige samarbeidsprosjekter med Russland.

Disse medlemmer viser til at petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervåking og oljevernberedskap. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomhet i nord i samarbeid med Russland.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 995,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 38,2 pst. i forhold til budsjettet for 2007.

Komiteen viser til at det er lagt opp til ei auke på 275 mill. kroner på dette området, og at det for budsjettåret 2008 totalt er sett av 995 mill. kroner under kap. 1833 CO2-handtering. Av desse er 935 mill. kroner tenkt nytta til Regjeringa sine prosjekt knytt til fangst og lagring av CO2 på Kårstø og Mongstad.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til dei utsleppsmåla som Noreg har forplikta seg til gjennom Kyotoavtala og dei ambisiøse måla Regjeringa har varsla i høve til ytterlegare utsleppskutt. Det synes klart for fleirtalet at dei alvorlege klimautfordringane som kloden står foran i åra som kjem, gjer det naudsynt å foreta store kutt i utsleppa av CO2. Handtering av CO2 frå Kårstø og Mongstad vil etter fleirtalet sitt syn ikkje berre vere sentrale verkemiddel for å nå norske mål om utsleppsreduksjonar, men teknologien vil også kunne vere eit svært viktig bidrag til å redusere utsleppa globalt. På dette området meiner fleirtalet at Noreg som ein stor produsent av fossil energi har eit stort ansvar.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med at Noregs tilknyting til EU gjennom EØS-avtalen gjer at statleg medverknad også til prosjekt som vedkjem CO2 fangst og lagring, må harmonisere med EU sitt konkurranseregelverk. Dette fleirtalet er vidare kjend med at denne type investeringar og prosjekt er pilotprosjekt, og at regelverket på denne type prosjekt førebels er til drøfting i EU. Dette fleirtalet er kjent med at notifisering av desse prosjekta er omfattande prosessar, og er i likskap med Regjeringa opptekne av at den statlege medverknaden i prosjekta med fangst og lagring av CO2 på Mongstad og Kårstø vert godkjende så snart som råd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det lenge har vært kjent at ESA kunne ha innvendinger mot Mongstad. Disse medlemmer konstaterer at dette i stor grad har vært feid under teppet, og temaet ble knapt berørt da Stortinget behandlet saken om CO2-rensing på Mongstad. Det vises også til utenriksministerens nylige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker 6. november 2007, hvor han sa at "… staten vurderer også å notifisere prosjektet for fullskala fangstanlegg på Kårstø". Disse medlemmer mener dette er lovlig sent, tatt i betraktning at Regjeringen har jobbet for dette i over 2 år.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiet og Høyres merknader i innstillingen om Mongstad, jf. Innst. S. nr. 205 (2006-2007):

"Disse medlemmer har merket seg oppslag i Aftenposten 8. mars 2007 om at avtalen mellom Regjeringen og Statoil om CO2-rensing ved det planlagte gasskraftverket på Mongstad kan bli stanset av ESA fordi den kan være i strid med EUs statsstøtteregelverk, som også omfatter Norge gjennom EØS-avtalen. Aftenposten viser til at EU-kommisjonen har satt foten ned for statsstøtte til et CO2-håndteringsprosjekt i Nederland. Dette prosjektet var planlagt med 40 prosent statsstøtte, altså et mindre omfang for statlig støtte enn det Regjeringen legger opp til for renseanlegget på Mongstad.

Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen tok opp denne problemstillingen med olje- og energiministeren i brev datert 16. april 2007, med spørsmål om hva resultatet av dialogen Regjeringen har hatt med ESA på dette området har vært, og om statsråden kunne forsikre om at ESA vil godta statsstøtte til CO2-rensing på Mongstad. Disse medlemmer viser videre til svarbrev til komiteen fra statsråden, datert 24. april 2007. Disse medlemmer konstaterer ut fra dette brevet at statsråden ikke har vært i stand til å gi noe svar på disse spørsmålene, utover å bekrefte at Regjeringen har vært i dialog med ESA og at tilstrekkelige avklaringer må være på plass dersom det skal fattes en investeringsbeslutning om fullskala rensing på Mongstad innen 2012.

Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at det fortsatt er uklarheter knyttet til ESAs godkjenning av Regjeringens planer om håndtering av CO2 på Mongstad, slik de er presentert i St.prp. nr. 49 (2006-2007). Disse medlemmer konstaterer at det er uklarhet både om ESA vil godta statsstøtte til teknologiselskapet som skal eie og drive pilotanlegg for CO2 -fangst fra 2010, og om ESA vil godta statsstøtte til fullskala CO2-håndtering på Mongstad fra 2014."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer er positive til CO2-renseprosjektet på Mongstad, men mener derimot at Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø er grov sløsing med skattebetalernes midler. Trolig vil prosjektet ha verdens høyeste kostnader for CO2-rensing.

Disse medlemmer viser til daværende energiminister Odd Roger Enoksens uttalelse i Stortingets spørretime 17. oktober 2006, om at teknologien som utvikles på Kårstø, ikke i særlig grad vil kunne brukes på andre gasskraftprosjekter. Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer mener Kårstø-bevilgningen bør kanaliseres inn mot forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å kutte hele bevilgningen på 165 mill. kroner. Disse medlemmer halverer følgelig også bevilgningene til infrastruktur for CO2 fra Kårstø, men opprettholder satsingen rundt Mongstad.

Disse medlemmer er også bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. I tillegg bidrar store variasjoner i kvotepriser for CO2-utslipp til en betydelig usikkerhetsfaktor for bedrifters kostnader. Disse medlemmer er bekymret over usikkerheten som CO2-kvoteprisene representerer. Vedvarende høye, særnorske CO2-kostnader for norsk næringsliv kan medføre at flere industriselskaper over tid flytter til land utenfor kvotesystemet. Dette er svært uheldig både for Norge og for miljøet.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen i klimakvoteloven innfører et strengere kvoteregime enn for resten av EU, og viser spesielt til at Regjeringen ikke legger opp til vederlagsfrie kvoter for ny og utvidet industri, slik det gjøres i EU.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utvikling av en teknologi for håndtering av CO2-utslipp er riktig og fremtidsrettet. Disse medlemmer viser til prognosene for utviklingen i verdens energibruk, bl.a. fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA), som viser at verdens energibruk vil vokse kraftig, særlig i store mellominntektsland som Kina, India og Brasil. Ifølge IEA vil samtidig de fossile energikildene kull, olje og gass også de kommende tiårene være de viktigste kildene for å dekke verdens energibehov. Verden står samtidig overfor alvorlige klimautfordringer som gjør at vi må begrense utslippene av klimagasser. Det er derfor helt nødvendig å utvikle en teknologi som kan håndtere klimagassutslippene fra fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget - NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at også alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.

Disse medlemmer mener at disse rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene, jf. Stern-rapporten som anbefaler de mest kostnadseffektive tiltak for raske reduksjoner av CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder det konkrete prosjektet for CO2-rensing fra gasskraftverket på Kårstø, er det stor usikkerhet både mht. fremdriftsplan og kostnader ved dette prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen hadde som målsetting at fullskala rensing av CO2-utslipp fra gasskraftverket på Kårstø skal stå klart i løpet av 2009. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har måttet utsette denne målsettingen til tidligst 2011/2012, som følge av at NVE vinteren 2006/2007 kom med en rapport som påviste betydelige utfordringer ved dette prosjektet. Disse medlemmer ber Regjeringen holde Stortinget løpende oppdatert når det gjelder fremdrift og kostnader for fullskala CO2-rensing på Kårstø.

Disse medlemmer mener at det er viktig å ut­vikle alternative teknologier gjennom pilotanlegg for at den mest moderne og kostnadseffektive teknologien kan bli valgt ved fullskala rensing. Disse medlemmer mener at valg av teknologi for fullskala CO2-håndtering må bygge på erfaringene med ulike teknologier fra pilotanlegg. Disse medlemmer mener derfor at det snarest bør bygges et pilotanlegg for CO2-håndtering på Kårstø, der alternative teknologier til dem som utvikles i pilotanlegget på Mongstad kan prøves og utvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til bygging av et pilotanlegg for utprøving av teknologier for CO2-håndtering på Kårstø, med en kapasitet på minimum 100 000 tonn CO2 pr. år, og fremme en investeringsbeslutning for Stortinget i løpet av 2008. Pilotanlegget forutsettes å være ferdig innen utløpet av 2009. Pilot­anlegget forutsettes å ikke forsinke fremdriften med fullskala CO2-håndtering fra gasskraftverket på Kårstø."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det gjenstår å se om Regjeringens opplegg for teknologiutvikling svarer til forventningene om en "månelanding", slik Regjeringen ved gjentatte anledninger har uttalt. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det haster med å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen til CO2-håndtering skal benyttes i forhold til fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Som et ledd i en slik politikk synes disse medlemmer derfor det er positivt at man tilbakeførte kuttet innen CO2-håndtering fra Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår å redusere bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner knyttet til innleie av ekstern juridisk bistand.

CO2-fangst på Kårstø og Mongstad

Komiteen viser til at avtalen som staten og Statoil inngjekk om handtering av CO2 på Mongstad hausten 2006, er eit viktig steg vidare for å framskaffe teknologiar som kan redusere utsleppa av CO2. Komiteen viser til at avtalen skal verke fram mot investeringsavgjerda for etableringa av eit testsenter i 2008.

Komiteen ser fram til at Regjeringa kjem attende til Stortinget med denne investeringsavgjerda, slik det vert varsla i budsjettet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med Regjeringa sitt mål om at nye konsesjonar til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Fleirtalet har registrert Regjeringa sin målsetnad om å etablere eit fullskala CO2 fangstanlegg på Kårstø så raskt som mogleg, og at ein forsvarleg og ambisiøs tidsplan kan gje oppstart i 2011/2012. Fleirtalet registrerer vidare at dette føreset ei avgjerd om investering i 2009, med stortingshandsaminga same år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at energiminister Åslaug Haga i Stortingets spørretime 21. november 2007 stadfestet at nye gasskraftverk skal ha ferdigstilt CO2-rensing ved oppstart. Disse medlemmer konstaterer at en slik tilnærming vil hindre bygging av gasskraftverk i Midt-Norge de nærmeste tiårene. Dette er kritisk for kraftsituasjonen, hvor Regjeringen flere ganger har understreket at det haster med løsninger, og mange har forventet at Regjeringen vil fremskynde bygging av gasskraftverk.

Disse medlemmer konstaterer også at energiministerens fortolkning av at "gasskraftverk skal basere seg på CO2-rensing" er illevarslende vedrørende tildeling av CO2-kvoter til Kårstø. CO2-kvotereserven for gasskraftverk er avsatt til anlegg basert på CO2-rensing, noe Kårstø-gasskraftverket ikke vil tilfredsstille når det skal forstås slik at renseanlegget skal stå ferdig ved oppstart.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. O. nr. 100 (2006-2007) om lov om endringer i klimakvoteloven, hvor det ble vedtatt å sette av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling til nye gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og til høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon. Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forurenser betaler-prinsippet skal ligge til grunn for Norges miljø- og klimapolitikk. Ved å sette en pris på utslipp av klimagasser skal det gjøres mer lønnsomt å rense. Forutsetningene om at gasskraftverket på Kårstø skulle renses innen 2009 er allerede brutt, og oppstartdatoen for renseanlegget er skjøvet ut i en uviss fremtid. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Kårstø-anlegget, som årlig vil slippe ut 1,2 millioner tonn CO2, ikke skal tildeles vederlagsfrie kvoter.

Disse medlemmer er glad for at det i budsjettproposisjonen så klart slås fast at: "Regjeringens politikk er at alle nye gasskraftverk skal ha CO2-håndtering (…)"

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen med dette strammer opp formuleringen fra Soria Moria-erklæringen - om at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-håndtering.

Transport og lagring av CO2 frå Kårstø og Mongstad

Komiteen viser til avtalen gjort mellom Statoil og Staten om handtering av CO2. Denne uttrykkjer at det er staten som har ansvaret for ei transport- og lagringsløysing for CO2 frå fangstanlegget på Mongstad, og at staten skal ha etablert denne løysinga når testanlegget står ferdig.

Komiteen registrerer at staten også må ha tilstrekkeleg grunnlag til å vurdere eventuelle transport- og lagringsløysingar for Kårstø.

Komiteen tek til vitande at Gassnova, Gassco, NVE og OD er bedne om å vurdere moglege transport- og lagringsløysingar for CO2 frå fullskala fangstanlegg på Kårstø og Mongstad, og at Gassco på vegne av staten har fått i oppdrag å fylgje opp arbeidet med å etablere transport- og lagringsløysing for CO2 frå testsenteret på Mongstad fram til investeringsavgjerda for senteret. Komiteen ser fram til at Regjeringa kjem attende til Stortinget med investeringsavgjerd knytt til transport- og lagringsløysing, slik det vert varsla i budsjettet.

Ny Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Komiteen peikar på at Gassnova SF vart skipa 3. juli 2007 og at statsføretaket har som formål å forvalte statens interesser knytt til CO2-handtering og å gjennomføre dei prosjekt som føretaksmøtet avgjer. Gassnova skal vidare rådgje OED i spørsmål som vedkjem CO2-handtering. Komiteen tek til vitande at det vert lagt opp til eit administrasjonsbudsjett for Gassnova på 60 mill. kroner for budsjettåret, og at 10 mill. kroner av desse knyter seg til administrasjon av CLIMIT-programmet.

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 242,0 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2008, som er en økning på 9 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

Komiteen peikar på at Petoro si oppgåve er å maksimere verdien av staten sine eigardelar på sokkelen. Gjennom ivaretaking av SDØE skal Petoro sikre effektiv og lønsam utbygging og drift, samt sikre tryggleik for menneske og miljø.

Komiteen viser til auken på kapitlet, og peikar på at dette har samanheng med ei styrking av selskapet som fylgje av samanslåinga av Statoil og Hydros petroleumsverksemd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fusjonen mellom Statoil og Hydro er en omfattende endring i norsk petroleumspolitikk. Dette får konsekvenser for en rekke områder, og det vil utløse behov for en gjennomtenkning av sentrale virkemidler og en bevisst konkurransepolitikk for å sikre fellesskapets verdier. Dette gjelder både forvaltningen av petroleumsressursene, men også rammevilkårene for andre oljeselskaper og leverandørindustrien.

Disse medlemmer viser til at et kompensatorisk forhold som kan balansere opp dominansen av én stor operatør, er en styrking av Petoro. Disse medlemmer vil understreke at bruken av disse kompensatoriske forhold må være effektiv. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning kreve at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere det nødvendige mangfoldet og motvekt til det sammenslåtte StatoilHydro som dominerende operatør.

Disse medlemmer vil vise til at Petoro AS har fått som oppgave å forvalte statens eierandeler gjennom SDØE og optimalisere utnyttelsen av ressursene. Disse medlemmer mener at det som følge av fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet er nødvendig å styrke Petoro AS for å kunne gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre eget arbeid knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) foreslo å fjerne taket på antall stillinger i Petoro. Disse medlemmer var enige i dette. I tillegg mener disse medlemmer det er nødvendig å gi Petoro AS økte ressurser for å kunne øke bemanningen og gjøre mer arbeid selv, spesielt på det tekniske og kommersielle området. Disse medlemmer mener det er behov for å gi Petoro AS større fleksibilitet for å møte utfordringene.

Disse medlemmer viser for øvrig til partienes alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det kan være et godt alternativ å la Petoro få ansvar for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro få disponere tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro er en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt utvinning. Videre er Petoro unntatt årlige budsjettsalderinger, som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 26 300,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 34,2 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2008 til 104 800 mill. kroner, en reduksjon på 17 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007 og en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2007. Anslaget for 2008 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 pr. fat.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet uendret fra 2007 til 2008.

Komiteen merker seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli 25 100 mill. kroner for 2008, en økning på 6 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4860 Statnett SF

Det budsjetteres med 1,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 35,7 pst. i forhold til 2007. På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie pr. lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett SF i 2008 til 1,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at Statnett SF er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftmarkedet. Statnett SF er pålagt å sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid, og å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i det sentrale overføringsnettet. Statnett SF er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Komiteen ønsker å trekke fram Statnett SF i forbindelse med en eventuell utbygging av overføringsanlegg for havvindmøller. For en slik satsing vil det være nødvendig å se nettsituasjonen på land og offshore i sammenheng.

Komiteen viser til at Enova har gitt støtte til å ut­vikle teknologi på havvindmøller og at Statnett har tatt initiativ til en konseptstudie, noe som kan gjøre Norge til et "grønt hjørne" i Europa.

Komiteen er kjent med at det arbeides med flere energirelaterte prosjekter i Nordsjøen som ikke er samordnet, men som kan ha stor betydning for den videre utvikling. Komiteen mener en samordning vil være nødvendig for å unngå feilinvesteringer og uønskede løsninger i et langsiktig perspektiv.

Komiteen ønsker å se en potensiell utbygging av et offshore kraftnett i sammenheng med det landbaserte kraftnettet. En erfaren systemansvarlig for kraftmarkedet vil ha en fordel i en slik oppgave. Komiteen ber Regjeringen vurdere Statnett SF som mulig systemansvarlig for en fremtidig utbygging av offshore.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 9 (2006-2007) der et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ."er kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe situasjonen i Midt-Norge". Disse medlemmer kjenner ikke til at Regjeringen ennå har lagt frem en slik plan.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å få på plass ny miljøvennlig energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen. Midlertidige løsninger for å dekke kraftbehovet i regionen kan bli nødvendige, men vil ikke være noen varig eller bærekraftig løsning for landsdelen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kraftsituasjonen i Midt-Norge er krevende, og regionen trenger derfor bærekraftige løsninger for framtida. Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for at Midt-Norge bør bli en modell for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressurser som finnes i landsdelen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Midt-Norge bør gjøres til et forsøksområde eller geografisk satsingsområde for utvikling av bærekraftige energiløsninger.

Tiltak som kan inkluderes i en slik forsøksregion, kan være:

• – Egne, regionale støtteordninger til prosjekter som ikke faller inn under andre støtteordninger eller som ikke utløses ved hjelp av statlige støtteordninger.

• – Regionale støtteordninger til rentbrennende vedovner.

• – Tiltak for å stimulere til økt bruk av bioenergi til oppvarming i store bygninger.

• – Utvikle ulike anlegg for biokraft.

• – Støtte til teknologiutvikling innen vindkraft, herunder store demonstrasjonsanlegg.

• – Installere toveiskommunikasjon mellom forbruker og strømleverandør for å stimulere til sparing.

• – Offentlig oppkjøp og utvikling av teknologi, herunder umodne teknologier.

• – Utvikling av energitjenester eller tredjepartsfinansiering.

• – Nye boliger må planlegges med tanke på fleksible energiløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 128 200,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 10,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Anslaget for 2008 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 pr. fat.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 2,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008.

2. Rammeområde 13 - miljø

2.1 Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2007-2008)

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

2.2 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 miljø

2.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 055 313 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008).

2.2.2 Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Ann-Kristin Engstad, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen og fra Senterpartiet, Erling Sande, er tilfreds med de store miljøsatsingene i statsbudsjettet for 2008. Flertallet vil særlig peke på bevilgningene til CO2-håndtering, den økte satsingen på jernbane, videreføring av omleggingen til mer miljøvennlige avgifter og opptrappingen innenfor miljørettet utviklingssamarbeid som tunge miljøsatsinger i statsbudsjettet.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. FN klimapanels 4. hovedrapport som ble lagt fram i år, viser med all tydelighet at klimaendringene allerede er i gang og at konsekvensene vil bli dramatiske dersom vi ikke gjennomfører kraftige kutt i utslippet av klimagasser. Flertallet viser til Regjeringens målsetting om å unngå global oppvarming på mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel må reduksjonen i de globale utslippene starte i perioden 2000-2015 dersom dette målet skal nås. Flertallet vil påpeke at vi allerede har nådd midten av denne perioden og at utslippene fortsatt øker i både rike og fattige land. I perioden 1990-1999 økte de globale utslippene med 1,3 pst. pr. år, i perioden 2000-2006 økte de globale utslippene med mer enn 3 pst. pr. år. Dersom togradersmålet skal nås, haster det med å få gjennomført utslippskutt. Flertallet vil peke på at stans i hogst av regnskog er et av tiltakene som vil kunne gi rask reduksjon i utslipp. Avskoging står for rundt 20 pst. av de globale utslippene.

En avtale som etterfølger Kyoto-avtalene, er avgjørende for global reduksjon av klimagasser. Flertallet vil understreke at det er viktig at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med sine egne utslipp dersom man skal få fattige land til å påta seg utslippsforpliktelser i en ny avtale. Reduksjon av de norske utslippene av klimagasser er også viktig for at vi skal opprettholde vår troverdighet i de internasjonale klimaforhandlingene.

Flertallet har registrert at Lavutslippsutvalget har lagt fram en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50-80 pst. innen 2050. Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten viser at store utslippsreduskjoner kan gjennomføres uten at dette får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid.

CO2-håndtering

Flertallet viser til at Regjeringen i klimameldingen peker på CO2-håndtering som et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av 935 mill. kroner til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad i 2008. Flertallet vil understreke at man med denne bevilgningen muliggjør å følge den tidsplanen som er lagt for rensing av gasskraftverket på Kårstø så raskt som mulig. Flertallet mener det er riktig av Norge å ha som ambisjon å bli verdensledende på fangst, deponering og verdikjeder knyttet til CO2. Flertallet mener videre at det er klokt av Regjeringen å prioritere tiltak som kan videreutvikle teknologien og redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2, slik at teknologien kan bli tatt i bruk i stor skala internasjonalt.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en sterk økning i bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det foreslås bevilget 690,5 mill. kroner til formålet i 2008, en økning på 644 mill. kroner. Av dette foreslås 631 mill. kroner bevilget til Enova. I tillegg blir Enovas virksomhet finansiert fra et påslag på nettariffen på 1 øre pr. kWh, noe som i 2008 forventes å gi en inntekt på om lag 820 mill. kroner, inklusive renteinntekter. Flertallet viser til at satsing på ny fornybar energi også er et av tiltakene i Regjeringens forslag til klimamelding.

Miljøavgifter og kvoter for reduserte ­klimautslipp

Flertallet støtter Regjeringens forslag til videreført bruk av miljøavgifter for å redusere utslippene av klimagasser. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på innenriksfly, og å øke grunnavgiften på fyringsolje til et nivå som tilsvarer elavgiften. Fra 1. januar 2008 vil Norge slutte seg til EUs kvotesystem. Kvotesystemet og CO2-avgifter vil til sammen dekke over 70 pst. av de norske klimagassutslippene.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 505 mill. kroner til kjøp av klimakvoter. Dette vil redusere de globale utslippene av klimagasser med vel tre millioner tonn. Utslippsreduksjonene vil skje i utviklingsland, som på denne måten også får overført teknologi og kapital. Regjeringen foreslår dessuten en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 3,6 mrd. kroner.

Miljøavgifter for reduserte utslipp av sur ­nedbør

Flertallet vil peke på at Norge har store utfordringer knyttet til oppfølging av sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NOx). Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har ligget på knapt 200 000 tonn. Sammenliknet med utslippsframskrivingene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med i størrelsesorden 20 pst. Flertallet vil understreke at så store utslippsreduksjoner er nødvendig å gjennomføre.

Flertallet viser til at problemet knyttet til forsuring av vann og vassdrag og overgjødsling forårsaket av nitrogenforurensning fortsatt er stort i Norge. Sur nedbør har ført til at 25 stedegne laksebestander har forsvunnet. I dag kalkes 22 vassdrag for å berge laksebestandene. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør, spesielt på Sørlandet.

Flertallet viser til at for å redusere utslippene av miljøskadelige NOx-utslipp vil Regjeringen videreføre NOx-avgiften i 2008 samtidig som den inviterer næringen til drøftinger om en avtale. Den vil også øke tilskuddet til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten med 25 mill. kroner. Flertallet viser til at Regjeringen også legger opp til å miljødifferensiere årsavgiften for biler slik at dieseldrevne kjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en høyere årsavgift enn bensindrevne kjøretøy og andre dieseldrevne kjøretøy. Det foreslås også å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter for å redusere avgiftsforskjellene til bensin. For å få skiftet ut de eldste, mest forurensende dieselkjøretøyene foreslås også en midlertidig forhøyet vrakpant på 5 000 kroner for disse.

Kollektivtrafikk

Flertallet peker på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. I byer og bynære områder er det derfor viktig å prioritere kollektivtrafikken slik at den blir et reelt reisealternativ for folk. Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet understreker at gjennomføringstakten i Nasjonal Transportplan må følges.

Flertallet er tilfreds med at budsjettforslaget fra Regjeringen representerer en samlet økning av bevilgningene til kollektivtransport på 460 mill. kroner. Budsjettet for 2007 medførte en økning i jernbaneinvesteringene på mer enn 50 pst., noe som var et historisk løft. Jernbanens budsjett foreslås styrket med ytterligere 6 pst. i 2008 og flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er riktig å prioritere belønningsordningen i storbyområdene og tilskudd til demonstrasjonsprosjekt for bedre kollektivtransport i distriktene. De statlige insentivmidlene for kollektivtransport i de største byene er økt til 161,7 mill. kroner. Flertallet støtter en opptrapping av bevilgningene til forskning og utvikling innenfor miljøvennlige drivstoff og transportteknologi. Videre er flertallet fornøyd med Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til gang- og sykkelveier med 280 mill. kroner eller 90 pst. i 2008.

Miljøbistand

Flertallet er fornøyd med økningen til miljørettet utviklingsarbeid i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til miljørettet utviklingssamarbeid med 475 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner er klimarettet utviklingssamarbeid.

Satsingen gjør det mulig å følge opp handlingsplanen for miljørettet bistand. Handlingsplanen varsler økt satsing på utviklingsarbeid knyttet til å ta vare på biologisk mangfold for eksempel i regnskog, vannforvaltning, men også miljørettet utviklingssamarbeid om å få ned utslipp av miljøgifter og klimagasser.

Naturvern og friluftsliv

Flertallet viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak for å lykkes.

Flertallet har registrert at det over Miljøverndepartementets budsjett er foreslått 250 mill. kroner til nye tiltak i 2008, hovedsakelig innen naturvern, friluftsliv og kulturminner. Det skal brukes 45 mill. kroner mer i 2008 til bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder og friluftsområder. Flertallet viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen. Fjellreven er kritisk truet. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til arbeid for å redde fjellreven med 1 mill. kroner.

Flertallet registrerer at Artsdatabanken har lagt frem den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Flertallet er tilfreds med at bevilgningene til Artsdatabanken foreslås økt med 7 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Flertallet vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter er viktig i denne sammenhengen. Flertallet foreslår å øke bevilgningene til dette arbeidet med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at forskningsstasjonen på Ims, som eies og drives av NINA, er en sentral forskningsstasjon for nasjonal og internasjonal forskning på villlaks. Arbeidet ved Ims har gitt bidrag både til Norges forvaltning av villaks og til den internasjonale forvaltningen av laks i Nord-Atlanteren. Flertallet foreslår å opprette en ny post kap. 1410, post 73, Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene. For 2008-budsjettet vil posten få en ramme på 3 mill. kroner som vil bli øremerket Ims. Posten opprettes for å sikre at miljøinstituttene har tilstrekkelig infrastruktur for å opprettholde og igangsette kunnskapshenting som er nødvendig for miljøforvaltningen.

Flertallet viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos. Disse medlemmer foreslår å øke kap. 1427 post 76 med 900 000 kroner øremerket tilskudd til stiftelsens virksomhet i 2008.

Flertallet har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Flertallet er tilfreds med at det foreslås å øke bevilgningene til Genøk med 4,7 mill. kroner, og at dette var en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.

Flertallet registrerer at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått økt med 25,7 mill. kroner i 2008. Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager blir fulgt opp.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke SFTs driftsbudsjett med 3,7 mill. kroner for å styrke SFTs arbeid med olje- og gassvirksomheten, og kompetanseoppbygging på energifeltet. Flertallet registrerer videre at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Olje- og energidepartementet, Oljedirekto-ratet og Petoro med til sammen 50 mill. kroner, samt ytterligere 12 mill. kroner til Petroleumstilsynet. Bakgrunnen for denne økningen er blant annet fusjonen mellom Statoil og Hydro, og bortfall av konkurranse mellom de to tidligere selskapene må kompenseres med at myndighetene i større grad selv må framskaffe alternative vurderinger.

Flertallet vil påpeke at fusjonen også vil få betydning for SFT. Det er SFT som regulerer olje- og gassindustrien mht. krav for å redusere utslipp til luft og vann. De to tidligere selskapene hadde ulike mål og strategier for å redusere sine utslipp. Denne konkurransen var en drivkraft for miljøforbedringer som nå har falt bort.

Flertallet mener ressurssituasjonen i SFT må vurderes med tanke på behov for videreutvikling av ny miljøteknologi, kompetanseutvikling og utredninger som grunnlag for å fase inn ny teknologi og utvikle nye krav og standarder til beste for miljøet.

Flertallet viser også til klimautfordringen der SFT har en nøkkelrolle. SFT er myndighetsutøver etter forurensningsloven og klimakvoteloven, men har også en viktig funksjon som rådgiver overfor Miljøverndepartementet og pådriver overfor andre sektormyndigheter.

Flertallet viser til at det i stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet registrerer at det er foreslått å øke bevilgningene til seismikk med 70 mill. kroner samtidig som den samlede bevilgningen til registrering av bunnforhold gjennom MAREANO videreføres med 32,6 mill. kroner. Flertallet viser til at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert forvaltningsplan kan legges frem i 2010.

Flertallet er tilfreds med den kraftige styrkingen med 105 mill. kroner til fiskerihavnene. Regjeringen foreslår også en styrking av oljevernberedskapen med 25 mill. kroner i budsjettforslaget. Dette kommer i tillegg til den økte satsingen på oljevernberedskap gjennom reetableringen av hoveddepot Fedje i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Frivillig miljøvernarbeid

Flertallet viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner foreslås økt med 5,3 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2008. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

2.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter.

Grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• – Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT)

• – Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utford­ringer må løses globalt.

• – Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• – Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Det er også et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden. Disse medlemmer vil jobbe for at vårt industrialiserte samfunn skal bevege seg mot stadig mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Miljøutfordringer kan imøtekommes uten at det går på bekostning av materiell velferd eller tjenesteproduksjon. Historien viser at nye arbeids- og produksjonsmetoder ofte er både billigere og mer miljøvennlige. Disse medlemmer vil peke på at mange slike forbedringer skjer uten statlig innblanding. I noen tilfeller må derimot sentrale myndigheter bidra til implementeringen for å ivareta miljøet. Når staten gjennom lovverk og skattesystem ønsker å oppnå miljøforbedringer, så må dette skje i samarbeid med berørte parter og med et helhetlig bilde av situasjonen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til særnorske miljøregler, avgifter og forbud. Slike er kun symbolpolitikk og sterkt ødeleggende for norsk næringslivs konkurranseevne og medfører tap av norske arbeidsplasser. Dersom norsk industri skal være forbilde, må norsk industri faktisk eksistere. Det er viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut, men det må stilles krav om at industrien bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem. Staten har et ansvar for høyere utdanning og forskning som grunnlag for miljøinnovasjon, slik at bedre miljøteknologi kan utvikles.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv har vist at de tar miljøansvar, og reagerer på den stadige mistenkeliggjøringen av industriens miljøarbeid. For noen år siden truet store utslipp av svovel fra norsk industri norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene. At tiltakene nytter, ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer mener bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Regjeringens NOx-avgift er det nyeste eksempelet på dette. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn, øremerkes til konkrete miljøformål. Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fiskedød i deler av Sør-Norge.

Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold og mener alle trusselfaktorene mot v­illaksen fortjener politiske fokus. Det er imidlertid bare lakseparasitten Gyrodactylus Salaris som har potensial til å signifikant redusere antallet sterke gytebestander av norsk villaks. Disse medlemmer vil derfor kraftig øke satsingen på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. En forutsetning for å kunne nå målet om en endelig ferdigstillelse av utryddelsen av Gyrodactylus Salaris i hele landet i løpet av 2015, er etablering av laksesperre i elva Driva på Nordmøre. Disse medlemmer mener det bør være en målsetting å kunne fullføre gyrobekjempelsen i 2015 og går inn for at denne sperren kan bygges i 2008. Regjeringen legger stor vekt på forskningsresultatene fra NINAs lakseforskningsstasjon på Ims i Rogaland i sin forvaltning av norsk villaks. Disse medlemmer vil derfor sikre videre drift på stasjonen.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur. Disse medlemmer ønsker å sikre flest mulig nordmenn god tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. Disse medlemmer viser til at kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, og da må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer og ved samarbeid med grunneierne. Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor etter disse medlemmers mening opprettholdes.

Disse medlemmer støtter ambisjonen om å stoppe reduksjonen i artsmangfoldet innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er eneste vei å gå. Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Ofte er en vernekvalitet oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er da ingen logikk i at de grunneierne som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på sin eiendom, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne.

Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig, for eksempel der man finner sjeldne og truede planter. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern.

Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slikt vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven, og aller helst være basert på frivillig vern. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført en "Levende skog"-standard, og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer viser i forbindelse med klimaarbeidet til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8:97 (2006-2007) fremsatt av stortingsrepresentantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen om Kyoto-tiltak. Fokuset i klima- og miljøpolitikken må være å få mest mulig miljø for pengene som brukes, ikke at utslippsreduksjoner på globale utfordringer skjer innen visse geografiske områder. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelssystem.

Disse medlemmer er spesielt kritiske til at Regjeringen nekter ny industri etablert etter måleperioden for innføring av kvotehandleregimet å delta i kvotehandelsregimet på like vilkår som etablert industri. Industrien i Norge har blitt mest miljøvennlig i verden basert på vannkraft og implementering av ny teknologi, men også fordi gammel industri er lagt ned og erstattet av ny, mer moderne og mindre forurensende industri. Generelt vil disse medlemmer peke på at det er direkte miljøfiendtlig å ikke legge til rette for at norsk industri får gode rammevilkår ettersom norsk industri er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende industri i de land som potensielt overtar produksjonen i et globalt marked.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. 1 (2007-2008).

2.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, mener at forvaltningen av naturen er en forpliktelse vi har overfor neste generasjon. Disse medlemmer vil sikre at fremtidige generasjoner får gode muligheter til naturopplevelser og godt miljø. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate verden til neste generasjon i minst like god stand som man selv fikk den overlatt fra den forrige.

Disse medlemmer mener at et godt miljøvern er summen av alle enkeltmenneskers handlinger. Disse medlemmer vil at det skal være mulig for den enkelte å velge mer miljøvennlige løsninger og vil legge til rette for et miljømessig ansvarlig forbruk. Disse medlemmer slutter seg til føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale for opprydding.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treff­sikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene. Der hvor det offentlige griper inn med vernevedtak, må grunneierne sikres full erstatning for redusert bruksverdi. Disse medlemmer mener at markedsbaserte virkemiddel i større grad kan tas i bruk for å oppnå forbedringer på miljøområdet. Disse medlemmer peker på at internasjonal kvotehandel er et nødvendig markedsøkonomisk og kostnadseffektivt tiltak for å få ned utslippene av klimagasser, men at vi også må redusere klimagassutslippene gjennom tiltak nasjonalt.

Disse medlemmer vil peke på at trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen verden står overfor ved inngangen til det 21. århundret. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Regjeringen tar på alvor de store klimaendringer vi står overfor. Disse medlemmer mener at Regjeringen i betydelig grad må øke ambisjonsnivået i klimapolitikken, både nasjonalt gjennom et politisk forlik om en mer ambisiøs klimapolitikk enn den Regjeringen la opp til i sin klimamelding, og internasjonalt gjennom større grad av initiativ i forhandlingene som skal føre frem til andre internasjonale forpliktelsesperiode når det gjelder utslipp av klimagasser etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012.

Disse medlemmer peker på at bevaring av biologisk mangfold er en annen alvorlig miljøutfordring verden står overfor. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget har vedtatt en ambisjon om å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010. Skal man verne utrydningstruede arter, må man verne områdene disse artene lever i.

Disse medlemmer viser til at nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter, lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener at det derfor er nødvendig å styrke vern av skog, da det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge. Disse medlemmer er derfor uenig i at Regjeringen i stasbudsjettet legger opp til reduserte bevilgninger til skogvern, og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til nytt skogvern med 20 mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på frivillig vern av skog, for å redusere konfliktnivået med grunneiere og lokalsamfunn ved vern av skog.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsordenen som stadig blir viktigere. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til å ta vare på våre kulturminner med 3 mill. kroner, samt å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. nr. I (2006-2007). For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor bl.a. forskning og utvikling, ligger budsjettforslaget fra disse medlemmer noe lavere enn den vedtatte rammen for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 13.

På rammeområde 13 foreslår disse medlemmer følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008):

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader under de respektive kapitler.

2.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, slutter seg til Regjeringens forslag om en nettoramme på 3 055,3 mill. kroner i rammeområde 13. Dette medlem vil imidlertid foreslå omprioriteringer innenfor rammeområdet som gir økte bevilgninger til viktige områder som skogvern, vern av biologisk mangfold, kulturminnevern, miljøovervåking og klimainformasjon.

Dette medlem ønsker å fremheve at Kristelig Folkepartis miljøpolitikk er forankret i forvaltertanken, som pålegger oss å forvalte skaperverket i tråd med naturens tåleevne. Hver generasjon har et ansvar for å forvalte naturen til beste for sine etterkommere, og på en måte som gjør at vi leverer jorda videre til neste generasjon i minst like god stand som da vi selv overtok den. Miljøvernpolitikken skal basere på følgende hovedprinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser betaler.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-85 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Dette medlem mener Norge skal gå i front og redusere egne utslipp dramatisk samtidig som vi bidrar til å begrense og redusere utslipp av klimagasser i utviklingsland.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor vi øker innsatsen innenfor kollektivtrafikken i storbyene og forserer opplegget for grønn skatteveksling i forhold til Regjeringens forslag. Grønne avgifter bidrar til å fremme miljø- og klimavennlig atferd. Kristelig Folkeparti foreslår blant annet å øke CO2-avgiften på innenlands flytrafikk, samt øke el- og drivstoffavgiftene og avgiftene på nye biler med høyt CO2-utslipp.

Dette medlem mener det er behov for å øke innsatsen innen kulturminnevernet. Bevaring av kulturminner er viktig for forståelsen av den historien vi alle er en del av. Kulturminnefondets visjon er å være den viktigste offentlige medfinansierer av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i privat eie. Dette medlem vil med dette som bakgrunn foreslå en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2008 ikke satt av penger til Kulturminnefondet.

Dette medlem mener videre at det er behov for å øke bevilgningene til nytt skogvern med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 104,48 mill. kroner. Skogvernet er helt avgjørende for å greie å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 slik Stortinget har vedtatt. I Regjeringens budsjettforslag er bevilgningene til skogvern (barskog) redusert med 18 mill. kroner i forhold til inneværende år.

Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til at neste generasjon skal få oppleve ren natur med like stort mangfold som vi har i dag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til Artsdatabanken økes med 7 mill. kroner.

Dette medlem mener videre det er behov for økt innsats på områder som bevaring av fjellrev og miljøovervåking og miljødata. Det foreslås også å øke bevilgningen til klimainformasjonskampanjen (Klimaløftet) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Klimaløftet skal bidra til å skape forståelse, engasjement og lyst til å være med på et større klimaløft i befolkningen, og slik bidra til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

2.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 372 313 000 under rammeområde 13, som er 317 000 000 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden, og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser. Til tross for at Regjeringen har forsøkt å fremstille sin egen satsing innenfor klima- og miljøområdet som ambisiøs, inneholder ikke Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 de nødvendige bevilgningene. Dette medlem er skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområde 13, som i prinsippet kun har bidratt til oppretting av kuttene over Miljøverndepartementet i fjor.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative statsbudsjett over rammeområde 13 (jf. tabellen under), hvor Venstre foreslår en total økning på 317 mill. kroner:

Venstres alternative statsbudsjett over rammeområde 13: Påplusninger i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke kapitalen i kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er nødvendig med en kraftig opptrapping av satsingen innen klima- og miljøområdet. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Venstres alternative statsbudsjett inneholder et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og vil vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak med totalt 1771,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 1454,2 mill. kroner over andre rammeområder. Vedlagt følger tabell:

Venstres forslag til miljø- og klimatiltak over andre rammeområder enn rammeområde 13. Påplusninger utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2007)

Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

2.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 436,142 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 11,3 pst. i forhold til 2007.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Det er avgjørende for et levende demokrati å ha ressurssterke organisasjoner for å forsvare interesser det i utgangspunktet ikke er knyttet økonomiske inntekter til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den foreslåtte økning på kap. 1410 ny post 73. Dette medlem foreslår at inndekningen tas på kap. 1400 post 1. Dette medlem foreslår at post 1 Driftsutgifter reduseres med 3 mill. kroner, kap. 1400 bevilges med 169,813 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke støtten til miljø- og kulturvernorganisasjonene med 2 mill. kroner over en ny post 82, som også skal omfatte organisasjoner som ikke er inkludert over post 70.

Norsk Skogmuseum

Komiteen har merket seg at Norsk Skogmuseum er et av Norges 10 best besøkte museer, og et museum med en meget høy andel egenfinansiering. Komiteen har merket seg at museet har ambisiøse planer om en aktivitetsøkning. Komiteen vil understreke betydningen av et godt informasjonsarbeid knyttet til verdien av det biologiske mangfoldet, og ber departementet merke seg det arbeidet som gjøres ved Norsk Skogmuseum nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det med beskjedne økninger i driftsmidler vil være vanskelig for museet å finansiere en styrking av utstillingskapasiteten sin knyttet til skogens og utmarkas mangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til Norsk Skogmuseum innenfor den totale bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter.

UNESCO-senter

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall i komiteen viste til merknadene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner", jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005), og hvor UNESCO-senteret ble omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør som arbeider med bevaring av verdens natur- og kulturarv i den fattige verden, og bidrar til at utviklingslandenes natur- og kulturarv får det vern disse fortjener.

Komiteen understreker viktigheten av UNESCO-senterets arbeid, og ber departementet følge det videre arbeidet nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at basisbevilgningen til UNESCO-senteret har ligget fast siden 2003, noe som innebærer en betydelig og reell nedgang i budsjettet. Senteret har samtidig fremskaffet om lag 16 mill. kroner ekstra til viktige prosjekter i den fattigste del av verden fra eksterne kilder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at senterets basisbevilgning avspeiler den betydning Norge legger i denne internasjonale innsatsen for oppfølging av Verdensarv-konvensjonen, og at senteret gis grunnlag for forsvarlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senteret i årene fremover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn en bevilgning til den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) over kap. 1400 post 79 på 4,5 mill. kroner, som eventuelt vil innebære en økning på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen kan skje over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Norsk Kulturarv

Komiteen har merket seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.

Komiteen viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid for fem år siden i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. - Altså vanlige demokratiske prinsipper. Og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) ba Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Disse medlemmer ønsker at Norsk Kulturarv kommer inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Inndekningen kan skje over kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk.

Røros kirke og Lofotkatedralen

Komiteen viser til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov for midler til Røros kirke. Det er derfor positivt at Regjeringen har funnet 3 mill. kroner til dette arbeidet. Situasjonen ved Røros kirke er så alvorlig at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes inn strakstiltak.

Komiteen viser videre til at det er et stort behov for vedlikeholdsarbeid ved Lofotkatedralen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Miljøverndepartementet ta et ansvar for at disse to viktige nasjonale kulturminnene får den nødvendige opprustning, og ønsker å bevilge 4 mill. kroner til hver, innenfor kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter, til vedlikeholds- og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, som er utover bevilgningene over Riksantikvarens budsjettkapittel.

Klima

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene har fremmet 61 konkrete krav til en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk i Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge må være en pådriver i arbeidet for en mer ambisiøs og mer omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå.

Disse medlemmer vil peke på at de rike landene må ta en vesentlig høyere andel av utslippsreduksjonene, fordi veien ut av fattigdom for utviklingslandene forutsetter økt bruk av energi. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og bidrar til å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst med vekst i klimagassutslippene. Norge må sammen med andre rike land ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn.

Disse medlemmer ser frem til å komme til enighet med regjeringspartiene om en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk for Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:97 (2006-2007) om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet. Fremskrittspartiets forslag består av over 30 konkrete tiltak som vil sørge for et bedre miljø, bedre energiforsyning og bedre infrastruktur, samtidig som man reduserer globale CO2-utslipp. Forslaget skisserer ulike nasjonale og internasjonale tiltak, samt peker ut gode, norske forskningsprosjekt. Et viktig prinsipp er at tiltak gjennomføres der de gir størst, langsiktig nytte. Disse medlemmer viser til at dette også legger til rette for omfattende forskningsprosjekt, mer miljøvennlig energiproduksjon og bedre infrastruktur. Det er viktig å unngå at Kyoto-avtalen oppfylles ved å "eksportere" norske utslipp til andre land.

Klimaløftet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å satse på formidling av informasjon om klimaendringer til befolkningen, og bidra til økt kunnskap om hva vi som enkeltmennesker kan bidra med for å redusere utslippene av klimagasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til klimainformasjonskampanjen (Klimaløftet) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Klimaløftet skal bidra til å skape forståelse, engasjement og lyst til å være med på et større klimaløft i befolkningen, og slik bidra til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 388,518 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 7,3 pst. i forhold til 2007.

Komiteen er opptatt av en omfattende miljøovervåking som kan gi grunnlag for mest mulig korrekt informasjon om miljøstatus. Endringer i natur- og miljøtilstand skjer vanligvis over et langt tidsintervall, og det er stort sett gjennom gode overvåkingsprogram at en på en troverdig og systematisk måte kan dokumentere endringer som måtte skje.

Komiteen viser til at god dokumentasjon og pålitelig statistikk er et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om tiltak. Internasjonalt er de mange delrapportene, samt den nylig fremlagte "synteserapporten" fra FNs klimapanel, blitt særdeles viktige for den nødvendige oppmerksomhet som både lokale og globale miljøspørsmål har fått. ACIA-rapporten som ble fremlagt av Arktisk Råd, har fått stor betydning for debatten om klimaendringene i de arktiske områdene. Stern-rapporten satte en kostnad på klimaendringer. Siste rapport fra UN Environment Programme knytter klimaendringene til utfordringene vi står overfor sett i et utviklingsperspektiv.

Komiteen viser til at det i budsjettet gjennom bevilgningsnivået blir signalisert økt satsing bl.a. på kystovervåkingsprogrammet, spesielt hva gjelder tap av tareskog og viktige årsaksforhold til dette. En merker seg også styrket satsing på forskning for å forhindre ytterligere tap av biologisk mangfold, på overvåking av farlige kjemikalier, på bestandsovervåking av rovdyr m.m.

Komiteen merker seg også en viss økning i satsingen på forskning på klima og en økt satsing på forsk­ning i forhold til Barentshavet.

Komiteen har merket seg en betydelig økning i satsinga på GenØk i arbeidet med å bygge opp GenØk til et nasjonalt kompetansesenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det settes av 9,7 mill. kroner til overvåking og bestandsdata for rovvilt. Rovviltovervåkingen utgjør dermed den største kostnadsmessige enkeltbolken innen overvåkingen på naturforvaltningsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har lagt merke til at flere av høringsinstansene har pekt på at bevilgningsnivået til MAREANO-prosjektet ikke er tilfredsstillende i forhold til å være ferdigstilt i tide til den planlagte evalueringen av "Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen" våren 2010. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen vil sørge for at den progresjonen Regjeringen har lagt til grunn for sine vedtak under sakens behandling, står ved lag, og at en eventuell underbudsjettering ikke vil være til hinder for en fullstendig evaluering av petroleumsstoppen i Nordland V, VI og Troms II, våren 2010.

Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forskningsinstitusjonene i størst mulig grad må være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten over Miljøverndepartementets budsjett, over Utdanningsdepartementets budsjett eller andre kilder. Disse medlemmer er også skeptiske til at det er svært stor forskjell mellom andelen grunnfinansiering mellom de forskjellige instituttene, og peker på at dette ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), ble vedtatt å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag, vil disse medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) ble det vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Tilstrekkelig kartlegging av det biologiske mangfoldet er en hovedforutsetning for å lykkes i dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 post 21 Miljøovervåking og miljødata med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Budsjettøkningen skal gå til økt overvåking og kartlegging innenfor biologisk mangfold, spesielt truede arter som fjellreven.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til Miljøovervåkning og miljødata over SEAPOP-programmet med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Zeppelin-observatoriet

Komiteen vil påpeke viktigheten av norsk forsk­ning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftfor­urensning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 269 (2006-2007), der Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en oppgradering av laboratoriet på Zeppelin-fjellet i Ny-Ålesund, og sørge for at observatoriet snarest mulig bevilges midler slik at potensialet ved laboratoriet fullt ut kan utnyttes. Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke ser nødvendigheten av dette i statsbudsjettet for 2008, og ber om at Regjeringen i budsjettet for 2009 legger opp til et bevilgningsnivå som gjør at Zeppelin-observatoriet kan benyttes fullt ut.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 4 mill. kroner - med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Forskningsstasjonen på Ims

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at forskningsstasjonen på Ims, som eies og drives av NINA, er en sentral forskningsstasjon for nasjonal og internasjonal forskning på villaks. Arbeidet ved Ims har gitt bidrag både til Norges forvaltning av villaks og til den internasjonale forvaltningen av laks i Nord-Atlanteren.

Flertallet foreslår å opprette en ny post under kap. 1410, post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene. For 2008-budsjettet vil posten få en ramme på 3 mill. kroner, som vil bli øremerket Ims. Posten opprettes for å sikre at miljøinstituttene har tilstrekkelig infrastruktur for å opprettholde og igangsette kunnskapshenting som er nødvendig for miljøforvaltningen.

Flertallet foreslår at ny post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene bevilges med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 32 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 183 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, sluttet seg til at forvaltningen av villaksen i fremtiden skal være kunnskapsbasert.

Disse medlemmer viser til at forskningen som gjøres på NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland, er kilde til den kunnskapen som utgjør hjørnesteinen i grunnlaget for norsk villaksforvaltning, og at Ims er helt unik i verden. Disse medlemmer er derfor fornøyde med at flertallet støtter disse medlemmers ønske om å bevare villaksforskningsstasjonen på Ims, til tross for at Regjeringen i sitt budsjettfremlegg ikke gjorde det.

Disse medlemmer peker på at det særlig er viktig i norsk sammenheng at fasilitetene og den tilknyttede fagkompetansen kan bidra til mer kunnskap om hvordan kraftproduksjon kan tilpasses i regulerte lakseførende vassdrag.

Disse medlemmer peker på at fasilitetene på Ims gjorde at årsaken til den dramatiske reduksjonen i laksebestanden i øvre deler av Altaelva etter regulering ble funnet. På bakgrunn av denne kunnskapen kunne presise tiltak gjennomføres, noe som har gjort at bestanden er på vei opp igjen samtidig som kraftproduksjonen har økt. En videreføring av "Mer laks og mer kraft"-prosjektet er avhengig av fortsatt drift av infrastrukturen på forskningslaboratoriet på Ims.

Disse medlemmer vil også vise til at forskningsinstitusjoner under andre departementer får opptil 60 pst. av sine driftsutgifter dekket over statsbudsjettet, mens Ims kun har en dekning på 11 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i tillegg til flertallsforslag over - om å bevilge 3 mill. kroner til ny post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene, og som forutsettes øremerket til forskningsstasjonen på Ims.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til partienes alternative statsbudsjett hvor de foreslår 3 mill. kroner til sikring av drift til forskningsstasjonen på Ims.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner for dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende som i saldert budsjett for 2007.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 76,442 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske og tilsvarer inntektene på kap. 4425 i tiltakspostene. Komiteen legger vekt på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen legger opp til. Komiteen er tilfreds med at det fra og med budsjettåret 2008 vil være mulig å søke om midler til vilttiltak på nettet, og ser frem til at denne ordningen også vil bli innført for fisketiltak fra og med 2009.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske styrker allmennhetens forståelse for naturens bærekraft og sårbarhet. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemma skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette.

Flertallet er opptatt av at det gjennomføres drøftinger med den lokale fiske- og viltforvaltning samt ulike interesseorganisasjoner om hvordan fondsmidlene skal benyttes.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 76,442 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at inntektene i kapitlet stammer fra Viltfondet, som er finansiert av Jegeravgiften, og som er hjemlet i "Viltloven" § 40 og fra Statens Fiskefond gjennom fiskeravgift hjemlet i "Lov om laksefisk og innlandsfisk" § 30. Komiteen peker på at disse øremerkede avgiftene bidrar til en forutsigbar finansiering av vilt- og fisketiltak i kap. 1425.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 129,109 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 9,6 pst. i forhold til 2007. Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder er redusert pga. et engangsbeløp i 2007 og inntekter ved salg av boligdelen til Huk-eiendommen på Bygdøy i 2007. Friluftsformål dekkes ikke lenger under kap. 1426, det er i stedet omdisponert midler til ny post Tiltak i friluftsområder under kap. 1427.

Komiteen viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Komiteen mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid til de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statsskogs fjell­tjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Komiteen mener det er viktig at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Komiteen viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Komiteen mener det er nødvendig at Regjeringen på nytt går igjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Komiteen avventer en orientering om dette så snart som mulig.

Komiteen legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med den foreslåtte økningen på budsjettet med 4,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Flertallet viser til at Statens naturoppsyn (SNO) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fikk økt kapasitet til å bistå lokale fellingslag ved skadefelling under beitesesongen, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette har resultert i at SNO har bygget opp sin kompetanse og kapasitet på hundeekvipasjer som kan benyttes i forbindelse med slik bistand, særlig knyttet til situasjoner med bjørn involvert.

Flertallet viser til at i budsjettforslaget for 2008 er omdisponering på 2 mill. kroner fra kap. 1427 post 73 til kap. 1426 post 1 foreslått gjort varig. I tillegg ble det for 2007 stilt midler til rådighet for rovviltnemndene for kunnskapsoppbygging hos lokale fellingslag. Dette har resultert i kursing av lokale fellingslag i flere fylker. Flertallet forventer at økt opplæring av jegerne i fellingslagene, kombinert med økt kapasitet til bistand fra SNO, vil bidra til en mer effektiv skadefelling i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking, og at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling - spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer viser videre til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen, må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Disse medlemmer legger stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes innenfor rammen. Sommeren 2007s mange mislykkete bjørnejakter er etter disse medlemmers syn en klar indikator på at mange lokale jaktlag kan ha behov for kursing i søk etter og jakt på bjørn og bistand til jaktledelse under jakten. Disse medlemmer peker på at SNOs hi-uttak av jerv også må tilføres de nødvendige midler, slik at bestandsmålet for jerv ikke overoppfylles år etter år.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 2,261 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 92 pst. i forhold til 2007, jf. kap. 1426.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 660,520 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 14,2 pst. i forhold til 2007. Post 31 Tiltak i friluftsområder er ny, bevilgede midler her er bl.a. overført fra kap. 1426 post 31.

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av biologisk mangfold og naturtyper i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold til å nå dette ambisiøse målet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at bevilgningene til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder er øket med 30,5 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, og at tempoet i skogvernet opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Bevaring av truede arter

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Komiteen er glad for at Artsdatabanken over Kunnskapsdepartementets budsjett økes med 7 mill. kroner i 2008.

Komiteen har merket seg at Artsdatabanken har lagt frem en ny rødliste over truede arter i Norge, og at det også er lagt frem en svarteliste over fremmede arter som truer norsk naturmangfold. Dette arbeidet er en forutsetning for å kunne ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Vi har i dag for dårlig kunnskap om mangfoldet av arter og naturtyper til å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning av dette mangfoldet. For eksempel er bare 18 500 arter godt nok kjent til å bli vurdert på rødlista, 40 000 arter er kjent mens Artsdatabanken indikerer at det kan finnes så mye som 60 000 arter i Norge.

Komiteen er kjent med det svenske artsprosjektet, og vil be Regjeringen vurdere å etablere et tilsvarende norsk samarbeidsprosjekt. Et norsk artsprosjekt vil i stor grad involvere Artsdatabanken og de naturhistoriske museene, og dermed også Kunnskapsdepartementet.

Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av rødlisten. Komiteen registrerer at det hittil bare har blitt utarbeidet handlingsplaner for 4 truede arter i Norge, og at ingen nye handlingsplaner er blitt publisert hittil i 2007. Komiteen har registrert at Sverige har laget handlingsplaner for bevaring av over 50 av sine truede arter, og har som mål å lage 210 handlingsplaner for 500 arter innen 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at bevilgningene til handlingsplaner for utvalgte truede arter økes med 0,5 mill. kroner i 2008.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 er nødvendig at dette arbeidet prioriteres bl.a. gjennom kartlegging og overvåking. Arbeidet må være koordinert og styrt på en måte som gjør at det kommer klart frem hvordan utviklingen er innen de ulike sektorene og næringene. Dette flertallet er opptatt av at det føres en politikk som gjør at vi stanser tap av biologisk mangfold innen 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber derfor Regjeringen om å komme med en sak til Stortinget om dette våren 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak våren 2008 om arbeidet med å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, slik Stortinget tidligere har vedtatt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det har eksistert et samarbeid mellom den norske Artsdatabanken og det svenske Naturvårdsverket, men at dette samarbeidet er tonet ned eller kansellert. Disse medlemmer er opptatt av et bredest mulig samarbeid om forskning, kunnskapsformidling og forvaltning av truede dyrearter mellom Norge og Sverige, og mener at et samarbeid om rødlistene i disse to landene er en viktig del av et slikt samarbeid.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det svenske artsprosjektet, og at den norske Artsdatabanken ikke kan delta i samarbeidet grunnet mang­lende økonomiske ressurser. Både den svenske og den norske Artsdatabanken ønsker et slikt samarbeid. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 2,5 mill. kroner til et samarbeid med den svenske artsdatabanken over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen har registrert at det er avdekket at "fjellrev" på Hardangervidda var farmrev eller krysninger mellom farmrev og fjellrev.

Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes. Det pågår i dag to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på et nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev, og imøteser den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for å trappe opp arbeidet med handlingsplaner for truede arter.

Flertallet er gjort kjent med at prosjektet på Oppdal nå har lyktes i å avle frem valper i fangenskap, og at en videre oppfølging i forbindelse med utsetting av disse vil kreve økte ressurser. Flertallet vil også understreke betydningen av myndighetenes samarbeid med frivillige organisasjoner i arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke frem Prosjekt Fjellrev som et godt eksempel på dette.

Flertallet viser til behovet for å styrke arbeidet med å bevare fjellreven. Flertallet foreslår å øke bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 mill. kroner til arbeidet med å bevare fjellreven. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner til utarbeidelse av handlingsplaner for truede arter. Flertallet foreslår at post 21 Spesielle driftsutgifter økes med i alt 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at post 21 bevilges med i alt 115,442 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge i dag har to fjellrevprosjekter, NINAs avlsstasjon i Oppdal, og prosjektet i Finmark, hvor en leter opp hi og tar ut rødrev. Begge prosjektene er viktig å videreføre, da forskning kombinert med en aktiv forvaltning kan berge fjellreven i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økt bevilgning til bevaring av fjellrev med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en orientering om status for fjellreven og de to ovenfor nevnte prosjektene.

Villrein

Komiteen viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem med bestander av villrein, og villreinen er en norsk ansvarsart.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det er foreslått å bevilge 8,2 mill. kroner til drift av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene har nøkkelfunksjoner for bevaring av villreinen og dens leveområder i framtida.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen viser til at pr. 1. september 2007 er 37 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført, og at ytterligere 8 områder er planlagt vernet i løpet av 2008. Komiteen vil samtidig vise til at det fortsatt er et stort etterslep i arbeidet med oppsyn og skjøtsel av verneområdene. Bare tre av nasjonalparkene har godkjente forvaltningsplaner, og 500 av våre mindre verneområder mangler forvaltningsplaner.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005-2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet. Komiteen mener det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning og skjøtsel av vernede områder. Komiteen understreker at forholdene må følges nøye opp, og det må iverksettes tiltak som gjør at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteen er kjent med den store gjengroingen som foregår i hele landet. Dette er et stort problem også i UNESCOs verdensarvområder, Vega på Helgelandskysten og områdene Nærøyfjorden i Geiranger. Komiteen har merket seg at verdensarvområdene skal evalueres av en internasjonal komité i 2011og 2012. Utfordringer knyttet til å ta vare på og drive skjøtsel i verdensarvområder må være løst i god tid før denne evalueringen.

Komiteen vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene. Komiteen har også registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping. I denne sammenheng er komiteen opptatt av at arbeidet som skjer med skjøtsel og forvaltning av verneområdene, skal bidra til å utvikle verneområdene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping.

Komiteen imøteser en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av norske verneområder, og understreker betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres som forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at bevilgningen til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder er foreslått økt med 27 mill. kroner.

Flertallet er glad for at det bevilges 7,6 mill. kroner til skjøtsel og forvaltning av disse verdensarvområdene med viktige naturverdier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning av disse områdene. Disse medlemmer mener også det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene. Disse medlemmer mener en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder, og disse medlemmer understreker derfor betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført - i og med at 14 nasjonalparksenter er e­tablert. Disse medlemmer har registrert at rundt flere nasjonalparker og tematiske verneområder er det ønsker og behov om informasjonssentre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og store områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bl.a. er foreslått en økning i tilskuddet til nasjonalparksentrene med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Bevaring av villaks

Komiteen vil understreke at parasitten gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet, og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser til at en tredel av bestandene fortsatt er truet, og at 45 bestander har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettingen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.

Dagens bekjempelsesstrategi for gyro baserer seg på en kombinasjon av bygging av fiskesperrer og kjemisk behandling. Komiteen er kjent med at bygging av sperrer har en sentral plassering i denne strategien og øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Komiteen vil spesielt understreke behovet for at man kommer i gang med etablering av en sperre i Driva.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er foreslått å øke bevilgningen til bevaring av villaksen med 18,3 mill. kroner, og at dette er et signal om at Regjeringen tar bekjempelse av gyro alvorlig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til stortingsvedtaket om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som ble gjort våren 2007, for å sikre de viktigste bestandene bedre vern.

Dette flertallet viser til at etter hvert som vassdrag friskmeldes for gyro, og bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Dette flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte til bekjempelse av gyro, må det være en målsetting at minst 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Flertallet foreslår å øke kap. 1427 post 76 med kr 900 000 øremerket tilskudd til stiftelsens virksomhet i 2008. Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentra bevilges med i alt 6,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg en utbredt bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.

Disse medlemmer viser til at Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårsperiode. Dette nivået forutsetter imidlertid ikke bruk av aluminium. Bruk av aluminium fordyrer gyrobekjempelse betraktelig. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningsnivået ikke kan sies å være tilfredsstillende for å oppnå målet om utryddelse av gyro i løpet av kommende tiårsperiode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan bekjempelsen av Gyrodactylus Salaris som trussel mot norske villaksstammer er tenkt gjennomført. En slik plan bør inneholde både metodevalg, budsjettmessige konsekvenser og prioritering av smitteområder."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Driva vil bli den siste elva i Norge som kan ferdigbehandles for gyrodactylus salaris. På grunn av det kalde vannet øverst i de lakseførende delene av vassdraget og medførende sen smoltifisering, vil en sperre måtte stå i mellom seks og åtte år før kjemisk behandling igangsettes. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at en sperre i Driva blir bygget i 2008 slik at ferdigstillelse av bekjempelsen kan fullføres i 2016.

Disse medlemmer er glad for den økte satsingen på lakseparasitten gyro, men viser til Direktoratet for naturforvaltnings egen handlingsplan for bekjempelse av gyro som tar utgangspunkt i rotenon som hovedbekjempelsesmiddel. Når det fra politisk hold har blitt gitt føringer for å gå over til aluminium, har man lagt til grunn at kostnadene ville bli doblet. Disse medlemmer viser til at det er mye som kan tyde på at kostnadsnivået er mer enn fire til fem ganger så høyt ved bruk av aluminium som ved bruk av rotenon. Videre viser disse medlemmer til at bruk av aluminium som hovedbekjempelsesmiddel ikke har lyktes en eneste gang. Dette henger ikke bare sammen med fem-års karenstid, som statsråden skriver i et svarbrev til komiteen. Både i Batnfjordselva og Lærdalselva har det i den senere tid blitt påvist re-infisering etter aluminiumsbehandling. Disse medlemmer peker på at aluminiumsbehandling mot gyrodactylus salaris er et interessant forsøksprosjekt og forskningen på dette virkemidlet med fordel kan videreføres, men at man også bør vurdere å benytte den tradisjonelle fullskala rotenon-behandlingen som man har lyktes med i en rekke elver tidligere.

Disse medlemmer viser til at etablering av parasitten Gyrodactylus Salaris i norske elver er forårsaket av staten etter utsetting av infisert smolt fra statens forskningsstasjon på Sunndalsøra. At flertallet ønsker å pålegge grunneiere begrensninger på sine grunneierrettigheter og inntektsmuligheter, som mange steder allerede i mange tiår har hatt enorme inntektstap på grunn av gyro, er etter disse medlemmer noe av et paradoks.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten er øket med 40 mill. kroner for å finansiere bygging av sperre i Driva i 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Friluftsliv

Komiteen vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Komiteen vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Komiteen registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at midlene til tilrettelegging og drift av offentlig sikrede friluftsområder økes markert i forslag til statsbudsjett for 2008.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Flertallet har merket seg at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at skjærgårdstjenesten er en vellykket modell for å drive renovasjon og skjøtsel i de mest brukte friluftsområdene. Økte statlige midler gir grunnlag for spleiselag der det utvik­les tilsvarende ordninger for landfaste områder av regional og nasjonal betydning. Det er viktig at de statlige midlene til friluftslivsformål kommer flest mulig brukergrupper til gode, med særlig vekt på barn og ungdom og med et folkehelseperspektiv. Disse medlemmer mener dette tilsier vektlegging av by- og tettstedsnære og landfaste områder og tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre synes det er positivt at Regjeringen foreslår å øke satsingen på tilrettelegging, drift og skjøtsel av arealer, men vil også påpeke at det er et misforhold mellom denne innsatsen og innsatsen innen konkrete tiltak innen aktiviteter.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette tilsvarer knapt 1,5 pst. av skogarealet i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått opprettholdt på 89,9 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 71,4 mill. kroner videreføres. Flertallet registrerer at bevilgningene i hovedsak skal brukes til kjøp av skogområder som er verna, vederlag for ordninger som er under vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke andre utgifter som er knyttet til gjennomføring av skogvernet, frivillig vern, videreføring av verneprosesser for skog på statsgrunn og naturfaglig registrering i prioriterte skogtyper.

Flertallet viser til sine merknader under kap. 1410 ny post 73 og kap. 1427 postene 21 og 76. Her er det foreslått at kap. 1410 post 73 økes med 3 mill. kroner, som øremerkes Ims, kap. 1427 post 21 økes med 3 mill. kroner til bevaring av truede dyrearter, fjellreven, og kap. 1427 post 76 økes med 900 000 kroner til Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø.

Flertallet foreslår en inndekning i forhold til forslagene om økninger på de nevnte kapitler og poster - og foreslår å redusere kap. 1427 post 35 Skogvern med 6,9 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1427 post 35 bevilges med i alt 82,981 mill. kroner, post 21 bevilges med 115,442 mill. kroner og post 76 bevilges med 6,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ambisjonen om å stoppe tapet av artsmangfold innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er den riktige veien å gå for fremtiden.

Disse medlemmer peker på at av de mange arter som har sitt biotop tilknyttet skogen er en stor del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som blir skjøttet, medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner.

Disse medlemmer vil peke på at en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er da ingen logikk i at de grunneierne som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på sin eiendom, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført "Levende skog"-standard, og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte deler av landet på i de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.

Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer ønsker å basere alt vern av produktive skogsområder på frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener vern av skog må styrkes, da det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge.

Disse medlemmer peker samtidig på at det i forbindelse med økt vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet. Disse medlemmer viser til at frivillig vern var en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern under regjeringen Bondevik II. Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn og berørte grunneiere minimeres.

Disse medlemmer ønsker å redusere konfliktene knyttet til vern, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet opprettholdes. Disse medlemmer vil derfor videreføre konfliktreduserende tiltak, øke bruken av statens skoger til vern og fortsette arbeidet med frivillig vern og anvendelse av fleksible makeskifteordninger. Disse medlemmer mener at frivillig vern må være en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet.

Disse medlemmer mener at skal man videreføre arbeidet med frivillig vern av skog, er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler til å kompensere grunneiere som stiller sin eiendom til disposisjon for frivillig vern av skog. Disse medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen legger opp til en reell reduksjon i bevilgningene til skogvern. En slik reduksjon kan føre til at det viktige arbeidet med frivillig vern av skog stanser opp.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen sier at den vil

"øke barskogvernet slik at det frivillige mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbasert vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt".

Disse medlemmer slutter seg til denne formuleringen i Regjeringens politiske plattform, men registrerer at Regjeringen heller ikke på dette området innfrir sine egne løfter i Soria Moria-erklæringen i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2008 har redusert bevilgningene til skogvern med 18 mill. kroner i forhold til inneværende år. Utfasing av bevilgninger til barskogvern over post 33 er ikke utliknet med tilsvarende økning i bevilgningene til nytt skogvern. Skogvernet er helt avgjørende for å greie å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, slik Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 - om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010 - ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Regjeringens forslag til kutt i skogvernet bidrar ikke til å nå dette målet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene, på toppen av det allerede foreslåtte kuttet i Regjeringens budsjettforslag, reduserer bevilgningene til nytt skogvern med ytterligere 6,9 mill. kroner. Dette vil ytterligere svekke arbeidet med økt frivillig vern av skog, og redusere mulighetene for å nå Stortingets målsetting om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningen til å dekke statens bidrag til nytt skogvern med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår å øke bevilgningene over post 35 Statlige tileigningar, nytt skogvern med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til skogvernet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for naturforskning ble 25 sted­egne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør. Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, stiller seg positivt til at det foreslås å videreføre bevilgningene på 88 mill. kroner til kalking også i 2008. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de positive effekter kalking har hatt. Ringvirkningene og verdien av fisket er stort, og bidrar til en oppblomstring i de bygder som omfattes av kalkingsvirksomheten. Rundt 15 pst. av all laks som fanges i Norge, kommer fra vassdrag som er restaurert gjennom kalking.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å øke denne posten. Særlig i Sør-Norge er behovet for kalking fortsatt stort, og det står fortsatt et betydelig antall elver i kø for å bli behandlet.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen viderefører bevilgninger til kalking i 2008, men mener det fortsatt er behov for ytterligere styrking, og bevilger på denne bakgrunn ytterligere 7 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen ikke legger opp til å øke bevilgningene til kalking i statsbudsjettet for 2008, men kun videreføre den samme nominelle bevilgning som for 2007. Dette til tross for at det er behov for økte midler til kalking for å avbøte skader fra sur nedbør og å reetab­lere laksebestander.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking og lokale fiskeformål.

Rovdyr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til erstatning for tap av beitedyr med 20 mill. kroner, og bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak er økt med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målet med bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak er å forebygge rovviltskader på husdyrhold og tamreindrift gjennom å finansiere forebyggende tiltak og medvirke til å dempe konflikter knyttet til rovdyr i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en ny og mer restriktiv rovdyrpolitikk og mener at med dette ville behovet for erstatning vært lavere. En halvering av tap er ikke usannsynlig. Disse medlemmer mener at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak knapt vil hjelpe på de utfordringene vi har i forhold til rovvilt. Disse medlemmer mener løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk, slik at behovet for utbetalinger blir mindre.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk, slik den fremkommer i rovdyrforliket fra 2004, verken er ønskelig eller gjennomførbar.

Disse medlemmer viser til at dersom bestandene av jerv og gaupe holdes på bestandsmålet - og ikke over det, kan disse målene muligens være forsvarlige. Disse medlemmer mener imidlertid at det blir stadig tydeligere at bestandsmålene for ulv og bjørn i det vedtatte forliket er så høye at de ikke er forenlig verken med opprettholdelse av utmarksbeite eller livskvaliteten til utmarksbefolkningen.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringens utkast til ny dyrevernlov, sett i sammenheng med høye og økende rovdyrbestander, dramatisk vil forverre situasjonen for dem som driver med utmarksbeitende besetninger. Disse medlemmer mener også at berørte lokalsamfunn i langt større grad skal ha forvaltningsansvar for rovdyrpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2004 vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket ble inngått. Videre mener disse medlemmer at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man vil unngå at belastningen knyttet til forvaltning av ulv blir konsentrert om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovdyrforvaltningen i de berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.

Våtmarksområder

Komiteen viser til det arbeidet som er gjort i Verdal kommune og Bodø kommune i forhold til de to Ramsarprosjektene Ørin i Verdal og Ramsalten på Kjerringøy i Bodø.

Komiteen viser til at Norge ratifiserte den internasjonale våtmarkskonvensjonen i 1974, og at vi i dag har 37 norske våtmarker.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 15,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 9,1 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 355,146 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 13 pst. i forhold til 2007. Post 1 Driftsutgifter er øket bl.a. for å dekke høyt prioriterte tiltak for å sikre eiere av fredede kulturminner bedre rammevilkår.

Kulturminner og kulturmiljø

Komiteen viser til at virkemidler og innsats skal rettes mot nasjonalt viktige kulturminner. Spesielt viktige satsingsområder er kystkultur og verdensarvområder. Det er viktig å sikre et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer samt å synliggjøre dette på en enda bedre måte.

Komiteen vil fremheve at det er viktig å sikre og stimulere frivillige til innsats for å bevare kulturhistoriske verdier.

Komiteen viser til at kulturminnedatabasen utgjør en verdifull kilde til informasjon om kulturminneverdier.

Komiteen viser til at det er viktig at staten skal dekke en større del av de ekstrautgiftene som påløper i forbindelse med istandsetting av freda kulturminner og spesielle kulturmiljø.

Komiteen ser det som en svært sentral oppgave å sikre alle kulturminner best mulig mot brann og brannskader, og mener det er behov for en aktiv innsats på dette feltet.

Komiteen mener det er viktig med gode brann­sikringstiltak for våre 28 stavkirker. For 2008 er det satt av 1 mill. kroner ekstra. Bevilgningene på denne posten går blant annet til å oppgradere sikringsanleggene og til en ekstra sikring for utvalgte tette trehusmiljø.

Komiteen viser til at Utstein kloster i Rogaland har høy nasjonal verdi og status både kirkelig, kulturelt og historisk. Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Dette kulturminnet er gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom arbeidet til Stiftelsen Utstein kloster. Stiftelsen har løpende istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vektlegge betydningen av statlig støtte til viktige vedlikeholdsoppgaver ved Utstein kloster.

Komiteen er fornøyd med at staten nå skal dekke en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravinger i forbindelse med mindre private tiltak. Dette går til dekning av utgifter som følge av pålegg om særlige granskinger av automatisk fredede kulturminner.

Komiteen mener også det er riktig at staten dekker en større del av fredede bygninger og anlegg der private er eiere. Målet med dette er å følge opp de statlige forpliktelsene i § 15a i kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Disse medlemmer mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bevaring av kulturminner.

Komiteens medlem fra Venstre kan ikke se at departementet har avsatt tilstrekkelige prosjektmidler til kulturminneåret 2009, noe dette medlem finner svært underlig. Dette medlem mener at departementet bør engasjere seg aktivt i denne markeringen, fremfor å bare bevilge midler over for eksempel Riksantikvarens budsjettkapittel. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 4 mill. kroner for å forsterke forberedelsene til markeringsåret utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Tekniske og industrielle kulturminner

Komiteen mener det er viktig å sikre tekniske og industrielle kulturminner og stanse ytterligere forfall av disse.

Komiteen ser fram til at det nå skal inngås et samarbeid med myndighetene og eierne av de tekniske kulturminnene for om mulig å lage en strategi for å fullføre arbeidet med å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene.

Komiteen imøteser dette samarbeidet så snart som mulig.

Fartøyvern

Komiteen er av den oppfatning at fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturarv. Det er viktig å bevare og vedlikeholde et representativt utvalg av fartøy som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.

Komiteen ser fram til at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Komiteen mener fartøyvern genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunnene langs kysten, og at det derfor er viktig med tilskuddsordninger der det til nå er inngått avtale med eierne om vern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at postene som omhandler kystkultur og fartøyvernsentrene ikke har fått noen økning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 72.7 ble foreslått økt med 2 mill. kroner og post 72.4 økt med 3 mill. kroner.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,845 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1432 Norsk Kulturminnefond

Det foreslås bevilget 43,680 mill. kroner på dette kapitlet for 2008.

Beløpet på kapitlet svarer til den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk kulturminnefond. Avkastningen øker med 24,6 pst. i forhold til 2007. Dette som følge av at fondskapitalen økte med 200 mill. kroner i 2007.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 1000 mill. kroner. Regjeringen har ikke foreslått å øke fondskapitalen i 2008. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil presisere at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kultur­historiske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

Komiteen er kjent med Riksantikvarens behovs­analyse, som viser at det er nødvendig med en betydelig styrking av de statlige tilskuddsmidler for å sikre et forsvarlig vedlikehold og en god etterleving av kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har forventninger om at departementet orienterer Stortinget om hvordan Riksantikvarens behovsanalyse vil bli fulgt opp på en egnet måte, enten gjennom en egen sak eller i neste års statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det ikke er foreslått økning av fondskapitalen i Kulturminnefondet.

Flertallet er kjent med Stortingets forutsetninger ved behandlingen av Kulturminnemeldingen - at fondskapitalen skulle trappes opp til 1,4 mrd. kroner i inneværende stortingsperiode.

Flertallet mener det derfor er viktig å slå fast at fondskapitalen må økes med 400 mill. kroner i kommende budsjettprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004-2005).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at fondskapitalen i 2007 er på 1 mrd. kroner, og at Regjeringen ikke foreslår noen økning av fondskapitalen i budsjettet for 2008. Fondet har mottatt 565 søknader på til sammen 192 mill. kroner i 2007. Fondet har hittil i år innvilget 92 søknader på til sammen 15 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår en avsetning under post 90 på 200 mill. kroner for 2008.

Dette medlem er opptatt av at viktige kulturminner i større grad blir sikret og bevart for fremtiden. På en rekke områder må det erkjennes et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden som medfører forfall, og i verste fall tap av gamle kulturskatter. Mange av disse har hatt stor betydning for folks hverdag og for samfunnsutviklingen i forhold til sysselsetting, verdiskaping og industriell vekst i mange lokalsamfunn og regioner. Dette medlem mener derfor at private og offentlige eiere må settes bedre i stand til å ivareta sine kulturminner.

Dette medlem vil i denne anledning peke spesielt på de to kanalanleggene Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Begge representerer viktige arkitektoniske mesterverk som er blant de ypperste i Europa. Ved siden av å være attraktive turistmål, er de av stor historisk betydning som transportårer og bidragsytere til utviklingen av samfunnet rundt. Kanalene er også viktige i forhold til vassdragsregulering og flomsikring. Telemarkskanalen er eiet av Telemark fylkeskommune i samarbeid med 6 kanalkommuner, mens Haldenkanalen eies av Østfold fylkeskommune, 4 kanalkommuner og noen private aktører. Denne eierstrukturen utgjør hovedbasisen for finansiering supplert med inntekter fra et sesongbetont reiseliv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å tilføre Norsk Kulturminnefond 200 mill. kroner.

Kap. 4432 Norsk Kulturminnefond

Det budsjetteres med 43,680 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 24,6 pst. i forhold til 2007. Post 85 omfatter avkastningen fra Norsk Kulturminnefond.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 619,490 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2007. Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ble opphevet 1. januar 2007, som følge av at det ble innført produsentansvar for kjøretøy.

Statens forurensingstilsyn og Produktregisteret skal slås sammen fra 1. januar 2008, jf. kap. 1444.

Komiteen vil understreke de viktige oppgaver og ansvar som SFT har for å medvirke til reduksjon i klimautslipp, reduksjon i spredning av helse- og miljøfarlige stoffer, økobasert hav og vannforvaltning, reduksjon av utslipp fra avfall og å få fram god og pålitelig miljøinformasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at budsjettet for SFTs ansvarsområde har fått en økning fra tidligere. En registrerer at det legges opp til en forsterket oppfølging av EUs nye kjemikalieregelverk (REACH) og økt satsing på arbeidet med helhetlige planer for havforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig at EUs kjemikalieregelverk, REACH, implementeres i norsk lovgivning så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 180 (2006-2007) om St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid der en enstemmig komité uttalte følgende:

"Komiteen er kjent med at EU 18. desember 2006 vedtok det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals). Denne forordningen vil også bli bindende for Norge ved en inkludering i EØS-avtalen.

Komiteen mener at det er viktig med et felles europeisk regelverk på kjemikalieområdet, og at REACH vil være et viktig virkemiddel for å sikre kunnskap om kjemikalier som markedsføres i Europa for å kunne beskytte oss mot helse- og miljøskadelige kjemikalier. REACH gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene de markedsfører er trygge nok. Dette mener komiteen er et viktig prinsipp, som også er i tråd med prinsippene for norsk miljøpolitikk.

Komiteen er kjent med at REACH vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge omfattende endringer både i regelverk, i industrien og hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er REACH i en global sammenheng svært ambisiøst.

Komiteen imøteser implementering av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig. Det er ønskelig at eventuelle behov for særskilte unntak gjennom tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen avklares raskt. Komiteen mener det er viktig at norsk næringsliv står overfor det samme regelverk som i EU. Komiteen har merket seg at industrien fremholder at en sen norsk implementering av direktivet vil medføre en svekkelse av norsk eksportindustris konkurranseposisjon i forhold til konkurrerende industri innen EU."

Disse medlemmer har registrert at det i flere områder er uenighet mellom ulike organisasjoner om kostnadene og potensialet innenfor ulike klimatiltak. Det er nødvendig for beslutningstakere å ha et godt grunnlag å fatte vedtak på innenfor klimaområdet. Disse medlemmer vil legge vekt på betydningen av et godt og til enhver tid oppdatert faglig grunnlag for tiltakskostnadene, potensialet og gjennomførbarheten av ulike klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet og Innst. S. nr. 243 (2006-2007), herunder komiteens samlede merknad om sammenslåingens konsekvenser for SFTs myndighetsrolle:

"Komiteen er bekymret for at dette (sammenslåingen) kan bremse fortsatte forbedringer innenfor miljøområdet. For å motvirke dette, mener komiteen det er viktig at SFT selv har tilstrekkelig kapasitet til å være en pådriver for utvikling av ny og bedre teknologi og løsninger, følger med på utviklingen av nye miljøteknologier, samt påser at slik teknologi blir tatt i bruk for å redusere utslippene til sjø og luft. Komiteen mener det derfor må vurderes å styrke SFT i fremtiden."

Disse medlemmer mener Regjeringens foreslåtte styrking av SFTs budsjett til dette formålet i 2008 er relativt beskjeden i forhold til de utfordringer tilsynet her står overfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til de store oppgavene Statens forurensningstilsyn har i forhold til å kontrollere miljøskadelige utslipp. Dette medlem vil derfor styrke SFTs mulighet til å gjennomføre kontroller, samtidig som tilsynet også bør styrkes for å kunne påse at regelverket knyttet til miljø- og helseskadelige kjemikalier blir overholdt. Derfor foreslår dette medlem i Venstres alternative budsjett å øke satsingen med 4 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke SFTs arbeid med klimatiltaksanalyser med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Forurenset grunn. Oppryddingstiltak

Komiteen understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Komiteen gir også sin støtte til forsterkede tiltak for å involvere det lokale nivået i klimaarbeidet.

Komiteen viser til at post 39 Oppryddingstiltak bl.a. dekker opprydding av Vansjø, Jærvassdraget og andre vannforekomster med sammensatte miljøproblem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk for­urensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp.

Disse medlemmer vil vise til at Jærvassdragene er klassifisert som "sterkt forurenset" eller "forurenset". Disse medlemmer vil åpne for at midlene over posten skal kunne benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Jærvassdragene, herunder tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp til vassdrag. Morsa er drikkevannskilde for 60 000 mennesker, og det er således særdeles viktig å ha nok ressurser og kompetanse til dette viktige vassdraget. I 2008 vil det bli gjennomført en evaluering av tiltaksgjennomføringen innen spredte avløp og jordbruket i Morsa. Denne vil danne grunnlaget for en revidering av Handlingsplan for Morsa og innspill til forvaltningsplan for Vannregion Glomma med flere vassdrag.

Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner."

Disse medlemmer viser til at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. For at kommende generasjoner skal få tilgang til et godt bomiljø, rene drikkevannskilder og gode naturopplevelser, må hensynet til miljøet være avgjørende for hvordan vi forvalter jordressursene. Disse medlemmer vil be Regjeringen bidra til en forsterket innsats for å endre deler av jordbruksdriften i sterkt forurensede vassdrag. Disse medlemmer mener videre det er viktig at vi styrker overvåkningen av tilførsler av næringsstoffer, partikler og miljøgifter, samt tilstanden og utviklingen i innsjøer og elver. Det kan nevnes at danske innsjøer har grundig helårsovervåkning av kjemiske, fysiske og biologiske forhold fra 20-30 år bakover.

Som en følge av innføringen av Vanndirektivet er det etter disse medlemmers syn viktig at bevilgningene til overvåkning og ulike tiltak for å forbedre vannkvaliteten er tilstrekkelige. Disse medlemmer ber derfor departementet komme tilbake til Stortinget med en orientering om innføringen av Vanndirektivet i Revidert nasjonalbudsjett 2008, der en både gir en statusgjennomgang, og belyser de økonomiske sidene av innføringen av direktivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at landets største innsjø, Mjøsa, er utsatt for betydelig forurensning fra miljøgifter. Dette har ført til at Mattilsynet har gitt kostholdsråd i forhold til fisk fra Mjøsa og Vorma på grunn av høye verdier av PCB, bromerte flammehemmere og dioksiner. Den bromerte flammehemmeren det er funnet mest av i fisk i Mjøsa (penta-BDE) er den farligste varianten i denne gruppen stoffer. Det er derfor spesielt bekymringsfullt at konsentrasjonene er på høyde med nivåene av PCB som tidligere er målt i fisk i Mjøsa. Nivåene i Mjøsa er spesielt høye sammenlignet med målinger som er foretatt andre steder, som f.eks. Femunden, Randsfjorden og Oslofjorden, og forskerne sier at det derfor sannsynligvis skyldes lokale forurensninger.

Disse medlemmer peker på at store innsjøer som Mjøsa i tillegg er særlig følsomme for slike for­urensninger fordi det i slike innsjøer er mange ledd i næringskjeden. Fiskespisende rovfisk som storørret er derfor særlig utsatt for oppkonsentrering av miljøgifter som bromerte flammehemmere. Miljøgifter som bromerte flammehemmere har, i likhet med PCB, den egenskap at de brytes sakte ned i naturen og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har funnet sted.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny "mjøsaksjon" i form av en egen handlingsplan for opprydding i Mjøsa. En slik handlingsplan må inneholde en tidsplan for opprydding og fjerning av for­urensede sedimenter i Mjøsa, kartlegging av bevilgningsbehov og en ansvarsfordeling hvor ansvaret for avfallshåndtering og andre tiltak for å unngå fremtidige utslipp til Mjøsa må gå tydelig frem. Prinsippet må være at forurenser skal betale for rensing. Disse medlemmer viser her til Dokument nr. 8:109 (2006-2007) og Innst. S. nr. 26 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Vrakpant

Komiteen merker seg med tilfredshet at vrakpanten for de mest forurensende dieselkjøretøyene blir økt til 5 000 kroner. Dette er viktig for å få disse bort fra veiene våre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Regjeringen har utvidet ordningen med vrakpant. Disse medlemmer vil allikevel understreke at ordningen både av miljøhensyn og av trafikksikkerhetsmessige årsaker bør utvides. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet styrket denne posten med 333 680 000 kroner, som er departementets antatte kostnad for en vrakpantordning som omfatter alle biler.

Disse medlemmer mener det er et viktig miljøtiltak å få fornyet den norske bilparken, slik at de eldste bilene med de største utslippene, kan byttes ut til fordel for mer moderne, rentgående biler.

Disse medlemmer mener at alle biler i den norske bilparken burde være omfattet av vrakpantordningen, og viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 la til grunn at bensinbiler sto for høyere utslipp av CO2, slik at dieselbiler burde favoriseres når nye bilavgifter skulle implementeres.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor også nybilavgiftene blir redusert, noe som også ville medføre en miljøvennlig fornyelse av bilparken.

Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen fra departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen, hvor man anslår at en utvidet vrakpantordning med vrakpant på 5 000 kroner også for bensinbiler og nyere dieselbiler, vil ha en merkostnad på 333 680 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre 5 000 kroner i vrakpant for alle biler."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke vrakpanten for de mest forurensende dieselkjøretøyene til 5 000 kroner. Regjeringen anslår at ordningen vil omfatte inntil 30 000 biler. Med bakgrunn i opplysninger fra blant annet Opplysningsrådet for veitrafikken er det grunn til å tro at antallet biler som omfattes av ordningen, er langt lavere, kanskje så lavt som 5 000 biler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å redusere avsetningen på post 50 Utbetaling av pant for bilvrak med 22 mill. kroner.

Støy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon heter følgende:

"Stortinget har vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999."

Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er riktig. Stortinget har vedtatt å redusere støyplagene med 25 pst. i forhold til 1999-nivået innen 2010. Disse medlemmer vil påpeke at flertallsregjeringen i sin Soria Moria-erklæring har sluttet seg til dette målet, og har lovet å utarbeide en handlingsplan for å innfri det. Disse medlemmer imøteser en slik handlingsplan.

Disse medlemmer viser til at støy er et problem for mange, og at det derfor er viktig med en aktiv politikk på dette området. Stortinget har tidligere vedtatt at støyplagene skal reduseres med 25 pst. innen 2010.

Disse medlemmer beklager å måtte konstatere at total mangel på handlekraft i kampen mot støyplager fra både nåværende og tidligere regjeringer har gjort at det i dag neppe kan anses som realistisk å nå de tidligere vedtatte støymål. Disse medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen nærmest forsøker å feie dette under teppet uten en skikkelig debatt i Stortinget om støyforurensning og fremtidige målsettinger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om konsekvenser av og tiltak mot støyforurensning i løpet av 2008."

Tilskudd til klimakommuner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at FNs klimapanel har slått fast at vi allerede i dag ser klimaendringene, at de er et resultat av menneskelig aktivitet, at endringene kan føre til store negative konsekvenser og at det haster med å få utslippene ned. En rekke studier viser dessuten at det vil være langt rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte de negative konsekvensene i fremtiden. - Rapporten "Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.

Flertallet mener at alle kommuner bør ha sin egen klimaplan med oversikt over hvor store utslipp man har og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Målet er reduserte utslipp av klimagasser gjennom en funksjonell arealplanlegging, gode transportløsninger, miljøvennlig avfallshåndtering og effektiv energibruk.

Flertallet vil ha tette og funksjonelle byer og tettsteder som kan sikre miljøvennlig transport, effektive kollektivløsninger og bevaring av grøntområder. Nye bolig- og næringsområder bør lokaliseres langs eksisterende transportkorridorer, og ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor den eksisterende byggesonen, ved omforming og fortetting, fremfor utbygging på grønne arealer. Flertallet mener at nye boliger og virksomheter som gir mange reisende, primært lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for kollektivtransport.

Flertallet vil ha et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem som gir bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Flertallet vil videre ha en miljøvennlig kommunal bilpark, og at en større andel av kommunens bilpark og busser skal bruke miljøvennlig drivstoff.

Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk, og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Dette medlem foreslår økte tilskudd til klimakommuner, som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv, kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging er eks­empler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.

Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre klimatiltak nasjonalt. Dette åpner også for nye spennende teknologiske muligheter og kan gi grunnlag for nye bedrifter og et fremtidsorientert næringsliv. Nasjonale tiltak er både god klimapolitikk og god næringspolitikk. For å markedsføre og spre gode løsninger og teknologi er det ingenting som er bedre enn å ha fullskala demonstrasjonsprosjekter som utstillingsvindu. Klimakommunene skal derfor fungere som "klimaøyer", hvor løsninger prøves ut, videreutvikles og vises frem. På denne måten kan næringsliv få en dynamisk arena for utprøving og markedsføring av teknologi og løsninger.

Dette medlem mener støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:

• – Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre

• – Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge.

• – Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet.

• – Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.

• – Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 200 mill. kroner i tilskudd til klimakommuner over en ny post 70.

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 26,561 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 56,7 pst. i forhold til 2007. Reduksjonen skyldes bortfall av inntekter som følge av produsentansvar for bilvrak.

Kap. 1444 Produktregisteret

Statens forurensningstilsyn og Produktregisteret skal slås sammen fra 1. jan. 2008, jf. kap. 1441. Budsjettet på kap. 1444 er flyttet til kap. 1441 post 1.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 2,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende saldert budsjett for 2007.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet av Ballastvannkonvensjonen, som er et internasjonalt forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip.

Komiteen deler Regjeringens bekymring for spredning av fremmede arter til områder disse naturlig ikke hører hjemme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 for 2008.

Flertallet viser til at Miljøverndepartementet er i dialog med interesserte næringsorganisasjoner med sikte på å etablere en miljøavtale i forhold til NOx-utslipp.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen, der en slik miljøavtale omtales nærmere.

Komiteen viser til at det er viktig å ha framdrift i dette arbeidet der intensjonen må være å få på plass en slik avtale snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte en egen avgift på NOx, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Disse medlemmer er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften - med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt, og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at deler av norsk industri og næringsliv, blant annet innenlands skipsfart, gjennom NOx-avgift er påført tyngende merkostnader og dermed svekket konkurranseevne uten at avgiften vil bidra til miljøforbedringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett 2008, vil Høyre på nytt vurdere å gi fritak videre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Komitens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008. Det vil bli etablert et nytt direktorat under Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra 1. jan. 2008, som vil ha miljøbevisste offentlige innkjøp som hovedarbeidsområde innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde.

Komiteen er positiv til planene om å etablere et nytt direktorat under Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for det nye direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet skal ha ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være en selvfølge. Disse medlemmer ser ikke hvordan mer byråkrati, flere byråkrater og et nytt direktorat skal være nødvendig for å oppnå miljøbevissthet hos andre byråkrater. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å stryke denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 371,353 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2007.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget mange steder ikke er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever.

Komiteen er fornøyd med at hele kysten i løpet av 2008 vil bli dekt med elektroniske sjøkart tilpasset satellittbasert navigasjon. Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle data. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen - grunnere enn 20 meter - ikke er sjømålt. Slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering, som for eksempel i en oljevernaksjon.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging høyt, også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteen viser til at sjøtrafikken rundt Svalbard har økt kraftig, og at den i havområdene rundt Svalbard og spesielt nord for øygruppen er svært mangelfullt kartlagt. Komiteen peker på at disse forholdene sammen med mørke og drivis kan øke faren for et alvorlig uhell i området. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet bekrefter at det også i 2008 blir foretatt tokt til Svalbard med måling i kystnære områder/randsone.

Komiteen er svært tilfreds med at arbeidet med å dekke hele norskekysten med elektroniske sjøkart vil bli fullført i løpet av første halvår 2008. Komiteen imøteser økt fokus på landkartlegging og eiendomsinformasjon i tiden fremover, og er opptatt av at Statens kartverk gjennom matrikkelprosjektet vil få en sentral rolle når den nye loven om eiendomsregistrering trer i kraft.

Komiteen ser positivt på at satsingen på Norge digitalt videreføres. Komiteen har også merket seg ansvaret Statens kartverk har fått for å lede en internasjonal elektronisk karttjeneste for å styrke tryggheten til sjøs, blant annet gjennom Primar Stavanger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette. Flertallet viser til at budsjettet er økt med 14,2 mill. kroner fra saldert budsjett i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende saldert budsjett for 2007.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data. Komiteen viser til at Statens kartverk i 2008 står overfor store utfordringer med overtakelsen av rollen som sentral matrikkelstyresmakt.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 169,422 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 2,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Komiteen har merket seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, faglig og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltningen og faglig rådgiver for miljødirektoratene og Sysselmannen i polarspørsmål.

Komiteen peker på at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgaver i arbeidet med gjennomføringen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet - og ikke minst i å påse at miljøforvaltningen er aktivt til stede i Arktisk. Budsjettene til NP er stramme og bør i større grad i fremtiden reflektere de store utfordringene direktoratet står overfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at klimaendringene krever nøye overvåking, et arbeid som Norsk Polarinstitutt bl.a. utfører i Arktis.

Flertallet vil understreke viktigheten av at instituttet driver et effektivt og godt informasjonsarbeid, noe som igjen kan danne grunnlag både for forståelsen av klimafaktorer og for politiske myndigheters handling nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet understreker at instituttets polarforsk­ning er viktig også i politisk henseende i tillegg til de åpenbare faglige årsakene. Vi må som nasjon gå foran og vise hvor viktig det er at vi setter inn ressurser på å bevare de polare områder som mest mulig upåvirkede områder i verden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard, samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis. Disse medlemmer mener dette ikke er en ideell situasjon, og vil peke på at en slik praksis heller ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004-2005) "Med vilje til forskning", hvor det ble lagt til grunn at forsk­ning og forvaltning i størst mulig grad burde skilles institusjonelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 38,270 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 8,5 mill kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 57,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Komiteen viser til at fondets midler skal nyttes til tilskudd til tiltak som har som formål å verne om miljøet på Svalbard - bl.a. gjennom undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, herunder årsaker til miljøpåvirkning og dessuten tilskudd til skjøtsel. Dette fondet er meget nyttig for å legge et godt grunnlag for å ta vare på Svalbards sårbare natur, den særpregede villmarksnaturen og ivaretakelse av kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 8,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er økning på 57,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

3. Forslag fra mindretall

Rammeområde 13

(Miljø)

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: