(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 748
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 123 112 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 33 136 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 6 500 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 445 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 190 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 250 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 462 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 290 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 57 500 000 |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag, kan overføres | 79 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan overføres | 30 000 000 |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 690 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 29 500 000 |
| 50 | Overføring til
Energifondet | 631 000 000 |
| 74 | Naturgass, kan
overføres | 30 000 000 |
1830 | | Forskning | 468 300
000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres | 20 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 438 500 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak, kan overføres | 9 800 000 |
1831 | | Miljøvennlig
gassteknologi | 81 800
000 |
| 50 | Overføring til
fond for CLIMIT | 81 800 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 22 350
000 |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | 22 350 000 |
1833 | | CO2-håndtering | 995 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 935 000 000 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova
SF | 60 000 000 |
1870 | | Petoro
AS | 242 000
000 |
| 70 | Administrasjon | 242 000 000 |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 26 300
000 000 |
| 30 | Investeringer | 25 100 000 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 1 200 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 6 000
000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -47
000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 40
200 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5
500 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1
300 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1
000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1
000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 29
876 298 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4800 | | Olje-
og energidepartementet | 2 800
000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 000 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 800 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 56 200
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 9 500 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 36 500 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 200 000 |
4820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 107 100
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 38 600 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 45 500 000 |
| 40 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag | 23 000 000 |
4825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 431 000
000 |
| 80 | Fondsavkastning | 431 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 130 000
000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 130 000 000 |
4831 | | Miljøvennlig
gassteknologi | 91 800
000 |
| 80 | Fondsavkastning | 91 800 000 |
4860 | | Statnett
SF | 1 800
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 1 800 000 |
|
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 128 200
000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 104 800 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 159
300 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -29
100 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2
000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -16
800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -6
600 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 16 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 6 600 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | 2 000
000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 1 000 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 129
022 700 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 12 | -99 146
402 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og
energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Ved Stortingets vedtak
27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde
12 fastsatt til kr 99 146 402 000,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
og frå Senterpartiet, Erling Sande, viser til at Noreg
er ein energinasjon med stor produksjon av rein vasskraft og med
rikelig tilgang på olje og gass. Noreg skal vere ein miljøvenleg
energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg
teknologi.
Mange bedrifter og arbeidsplassar er knytte
til produksjon og foredling av norske energiressursar. Fleirtalet sitt
mål er å legge til rette for å utvikle
nye lønnsame verksemder basert på utnytting av
våre energiressursar.
Fleirtalet er tilfreds med at
Regjeringa har klare målsettingar om å betre kraftbalansen
gjennom energieffektivisering og utbygging av ny miljøvenleg
energiforsyning, samt delta i utviklinga av meir industriell bruk
av naturgass. Fleirtalet ser dette som viktige områder
for å etablere langsiktige og føreseielege rammeløyve
for industriutvikling.
I mange tiår har vasskrafta skaffa
oss den energien Noreg har hatt bruk for. Fleirtalet meiner
nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande
energiproduksjon. Fleirtalet meiner ein skal vere
sjølvforsynt med elektrisk straum i eit normalår
samt arbeide aktivt for å auke produksjonen av ny fornybar
energi. Fleirtalet viser til at Regjeringa sin energipolitikk bygger
på at miljømåla vil bestemme produksjonsmuligheitene,
og at det er nødvendig å føre ein aktiv
politikk for å minske veksten i energiforbruket.
Verda står ovanfor store utfordringar
knytt til dei menneskeskapte klimaendringane. Fleirtalet er oppteken
av at den framtidige energiproduksjonen ikkje må medverke
til ytterlegare forverring av klimaet. Verdas samla CO2-utslepp er allereie for høge,
og må av den grunn reduseras kraftig. Regjeringa sin kraftige
satsing både på ny fornybar energi samt utbygging av
framtidige fossile energikjelder med CO2-handtering
er derfor etter fleirtalet si meining særs
framtidsretta.
Fleirtalet meiner den kunnskap
og kompetanse som energisektoren innehar må nyttast til å utvikle
ny teknologi samt å finne løysingar som reduserar utsleppa
av klimagassar. Fleirtalet ser det derfor som positivt
at eit slikt samarbeid vert vektlagt i tida framover.
Fleirtalet vil peike på Regjeringa
sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar,
auke bruken av naturgass innanlands til energi- og industriføremål. Fleirtalet meiner
at Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande
i miljøvennleg bruk av gass.
Fleirtalet er derfor tilfreds
med at det i budsjettet vert føreslått å løyve
370 mill. kroner til arbeidet med transport og lagringsløysingar
for CO2.
Fleirtalet er tilfreds med avtala
Regjeringa har inngått om CO2-handtering
på Mongstad. Fleirtalet meiner løysinga
på Mongstad er teknologisk spanande i tillegg til at det
vert kraftproduksjon i ein region med stort behov for ny energi. Fleirtalet er
derfor tilfreds med at Regjeringa føreslår å løyve
400 mill. kroner til vidare arbeid med testsenter for CO2-fangst på Mongstad.
I tillegg har gasskraftverket på Kårstø i
Rogaland nyleg vorte starta opp. Dette er eit gasskraftverk der CO2-handtering i høve til NVE sin
rapport av 2006 skal vere på plass i løpet av
2011/12. Fleirtalet er derfor tilfreds med
at Regjeringa føreslår å løyve
165 mill. kroner til forprosjektering, planlegging og førebuing av
fullskala CO2-fangst på Kårstø.
Fleirtalet merkar seg, og er
tilfreds med, at regjeringa løyver til saman 1 125
mill. kroner til CO2-handtering og miljøvenleg
gassteknologi. Regjeringa fylgjer opp det gode arbeidet som er starta
opp på dette feltet. Fleirtalet ser det
som viktig at det vert etablert infrastruktur for transport av gass
til innanlands formål slik det er omtalt i Soria Moria.
I samband med dette vises det til at arbeidet med Skanled, som er
leia av Gassco, er nær realiseringsfasen då det
er tiltenkt ein investeringsavgjerd i 2009. Fleirtalet er
av den meining at ein realisering av prosjektet vil ha fleire viktige dimensjonar.
Skanledprosjektet opnar opp for industrielle, energi- og klimamessige
perspektiv det vil være viktig å få realisert. Fleirtalet vil
derfor be Regjeringa fylgje prosjektet nøye.
Fleirtalet vil peike på at
Noreg skal være et føregangsland i utvikling av
miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa
for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda
er ein internasjonal næring og verksemda i Noreg vert påverka
av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner
det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter
olje og gass, og oljeindustrien må òg i framtida
få tilgang til interessante leiteareal. Det er framleis
store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel
som representerar store verdiar for Noreg. Utnytting av desse vil
vere med å dekke noko av verdas aukande behov for olje
og gass.
Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg
til høge prisar på olje og gass har gjort det
lønnsamt å auke utvinningsgraden i eksisterande
felt. Det må i framtida leggast til rette for at petroleumsverksemda
skal få mest mogleg ressursar ut av kvart felt.
Fleirtalet har òg merka
seg at Regjeringa løyver 50 mill. kroner ekstra til å styrke
myndigheitsapparata som ein fylgje av StatoilHydro-fusjonen. Dette
er i tråd med Stortinget sine signal ved handsaminga av
fusjonen. Desse auka løyvingane vil etter fleirtalet si meining
styrke moglegheitene for å drive ein effektiv ressursforvaltning
samt ivaretaking av staten sine interesser knytt til petroleumssektoren.
Fleirtalet understrekar at Noreg
har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder som til
dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi,
sol og bølgjekraft. Fleirtalet merkar seg
Regjeringa si ytterlegare styrking av Enova si verksemd. Opprettinga av
eit grunnfond på 10 mrd. kroner i fjorårets budsjett, samt
varsel om ytterlegare 20 mrd. kroner i åra som står framfor
oss er ei historisk satsing. Avkastninga av dette fondet vil meir
enn tredoble satsinga på ny fornybar energi. Fleirtalet meiner
ei satsing på ny fornybar energi, fornybar varme og energieffektivisering
mellom anna gjennom Enova SF er ein framtidsretta politikk som vil
vere med å betre kraftbalansen. Fleirtalet er
derfor tilfreds med at Enova neste år kan disponere totalt
1 450 mill. kroner. Dette er nesten ein dobling frå året
før.
Gjennom satsing på energieffektivisering
og nye fornybare energikjelder, kan Noreg få eit variert
og miljøvenleg energisystem. Fleirtalet er
tilfreds med Regjeringa si satsing på energiomlegging.
Fleirtalet har merka seg at Enova
ligger godt an til å klare målet om 12 TWh/år
i 2010 samanlikna med 2001.
Framtidig satsing på offshore havvindmøller
har etter fleirtalet si meining eit stort utviklingspotensial. Fleirtalet er
derfor særs tilfreds med at Regjeringa gjennom Enova har
gitt StatoilHydro AS tilsagn om stønad på 59 mill.
kroner til eit flytande offshore vindkraft-konsept, "Hywind", som
er planlagd lokalisert utanfor Karmøy i Rogaland fylke. Fleirtalet ser dette
som eit fyrste steg av Regjeringa si varsla satsing på offshore
vindkraft.
Ei styrka satsing på infrastruktur
for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging,
vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige
bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne
teknologiar må vere ein del av denne satsinga.
Fleirtalet viser til utfordringa
knytt til forsyningssituasjonen i Midt-Noreg og har merka seg at
Regjeringa arbeider med ulike tiltak for å trygge kraftbalansen
i området. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
no arbeider med ytterlegare tiltak for å kome denne utfordringa
i møte.
Fleirtalet viser til at kraftsystemet
er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen. Behovet
for ein meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon,
meir effektiv energibruk, tilrettelegging av miljøvenlege
varmeløysingar, oppvarming og framleis utbetring og utbygging
av overføringsnettet. Fleirtalet vil understreke
viktigheita av at flaskehalsane i overføringsnettet vert
fjerna og at elektrisitetsnettet vert utbetra for å ta
imot ny fornybar elektrisitetsproduksjon. I tillegg må ein
betre import- og eksportkapasiteten i overføringsnettet.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
arbeider med å evaluere dagens energilov, der mellom anna
lova si innverknad på kraftbalansen, straumprisane og strukturen
i kraftbransjen vert gjennomgått, med sikte på endringar
som kan sikre betre utnytting og bruk av eksisterande produksjon,
samt ny kraftproduksjon.
Fleirtalet vil peike på behovet
for langsiktige og forutsigbare kraftvilkår for den kraftforedlande
industrien, og er tilfreds med at Regjeringa arbeider med ulike
løysingar som kan sikre denne industrien langsiktige og
konkurransedyktige kraftavtaler i framtida.
Fleirtalet er svært
tilfreds med at Regjeringa har sikra det breie offentlege eigarskapet
til vasskraftressursane. Produksjon og distribusjon av energi frå vasskraft
skal i størst mogleg grad vere offentlig eigd.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
ytterligare styrkar det offentlege eigarskapet ved innføringa
av den provisoriske anordninga 10. august 2007. Den provisoriske
anordninga om offentleg eigarskap vert fylgt opp med ein proposisjon
til Stortinget. Fleirtalet er særs tilfreds
med at det breie offentlige eigarskapet òg i framtida vert
sikra gjennom dette arbeidet.
Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
tar sikte på ei innføring av nye straummålarsystem
(tovegskommunikasjon) hjå alle straumforbrukarar. Denne
målsettinga er etter fleirtalet si meining
viktig for å kunne få ei meir korrekt avrekning
av straumforbruket hjå kvar enkelt. I tillegg vil det kunne
vere med å auke merksemda kring eige forbruk, samt at det
vil kunne gje auka muligheiter til å få tilpassa
kontraktar i kraftmarknaden for forbrukarane.
Norsk sokkel er ein utviklingsarena for avansert
teknologi og tilgangen på kompetanse er nøkkelen
til at norsk petroleumsverksemd framleis skal vere leiande. For å sikre
vidareutvikling av norsk petroleumsverksemd er behovet for høgt
kvalifiserte medarbeidarar og ei styrking av teknologifaga i dei
ulike undervisningsinstitusjonane nødvendig.
Ein sterk satsing på kompetanse- og
teknologiutvikling vil vere ein viktig del av ei framtidsretta norsk petroleumsverksemd,
så vel som ein framtidsretta miljøpolitikk. Samarbeid
mellom næringsliv og utdanningssystemet er naudsynt for å auke
interessa for realfaga blant ungdom i åra som kjem og for å vidareutvikle
petroleumssektoren og for å styrke interessa for og kunnskapen
om klima og miljø. Eit slikt samarbeid må i tillegg
til å auke interessa for realfag blant ungdom, synleggjere
sektoren sitt faktiske behov slik at ein kan få eit større
samsvar mellom utdanningstilbod og næringa sine behov.
Fleirtalet er derfor tilfreds
med at det totalt vert løyva 1 550 mill. kroner
til forsking og utvikling, og til utvikling av CO2-handteringsteknologi
over OED sine budsjett.
Fleirtalet er nøgd med
Regjeringa si satsing på "Olje for utvikling"-programmet,
der Noreg gjer fagleg bistand til ei rekkje utviklingsland som er
rike på petroleumsressursar. Fleirtalet vil
påpeike at våre erfaringar frå norsk
oljeforvaltning vert gjort tilgjengelege. Dette i håp om å bidra
til ei forvaltning av ressursane som vil gje meir pengar i statskassa
og bidra til sosial utjamning og redusert fattigdom, samtidig som
omsynet til miljøet blir ivaretatt. Viktige prinsipp er
openheit, miljøomsyn og at naturressursane tilhører
folket. Den totale norske offisielle utviklingshjelpen vil i 2008 bli
22,3 mrd. kroner, som er ein auke på 1,54 mrd. kroner i
forhold til 2007. Satsinga på klima og miljø vil
få brorparten av auken (480 mill. kroner), som vil bety
at Regjeringas innsats på klima og miljø i utviklingssamarbeidet
har auka med 930 mill. kroner sidan 2006.
Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd
i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste i forhold
miljøvennleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.
Noreg må delta i utviklinga av petroleumsverksemda i nord
i samspel med Russland. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem,
og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda
og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige
forsvarlige rammer. Dette må etter fleirtalet si
meining sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom norske og
russiske styresmakter.
Etter fleirtalet si meining vil
ein offensiv nordområdestrategi vere med å gje
norsk petroleumsindustri eit betre utgangspunkt for å engasjere
seg i andre land. Gjennom Intsok er det eit mål å styrke
det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot
internasjonal verksemd.
Fleirtalet viser òg
til handsaminga av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan
av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, der stortingsfleirtalet, i tråd med planen,
sa at ein skulle kome attende med ein oppdatering av forvaltningsplanen
i 2010.
I åra fram til 2010 meiner fleirtalet det
er viktig å få kartlagt forholda for sjøfugl,
botnforhold og få utført seismiske undersøkingar
som gjev oss kunnskap nok til ein oppdatering av forvaltningsplanen
i 2010. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa
innanfor OED sitt budsjett føreslår å løyve
140 mill. kroner til kunnskapsinnhenting og geologisk kartlegging
i Nordland VII og Troms II. Desse undersøkingane vil vere
eit viktig bidrag for å sikre eit godt grunnlag ved oppdateringa
av forvaltningsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse
medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre
kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk
olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling,
høy verdiskaping og god levestandard. Dette bør
komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom
sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer mener
det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming
til både energi- og petroleumsområdet.
Disse medlemmer er imidlertid
dypt bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd
i Norge og Norden, med tilhørende høye priser,
har utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner
om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre
enorme energiressurser.
Disse medlemmer er positive til å øke
bruken av nye fornybare energikilder for å skape en mer
robust og fleksibel energiproduksjon. Utvikling av ny alternativ energiproduksjon
basert på bioenergi, solenergi, vindkraft, bølgekraft,
avfall etc. er et viktig bidrag til energiforsyningen og har også et
stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
en god strategi å tilrettelegge for prøvedrift
med alternative energikilder som alternativ til vannkraft, men er
imidlertid noe avventende med storstilt implementering av nye teknologier
inntil de viser seg å være robuste og lønnsomme. Norges
ensidige avhengighet av vannkraft er en utfordring i år
med svikt i tilsiget. På grunn av de store årlige variasjonene
som kan oppstå i vannkraftsystemet med produksjonssvingninger
fra 90 til 150 TWh er det derfor ønskelig å skape
en mer fleksibel og stabil forsyningssikkerhet i Norge basert på flere
ulike energikilder.
Disse medlemmer mener at det
i utformingen av energipolitikken i tilstrekkelig grad må legges
vekt på at natur og miljø ikke utsettes for skadelig
forurensing og uhensiktsmessige belastninger.
Det er viktig å stimulere til mest
mulig fornuftig bruk av energi, og disse medlemmer stiller
seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan
spare energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak
ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme
og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling
av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes
til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig
bruk av vannkraftpotensialet, gjennom økte skatter for
vannkraftprosjekter og for eksempel gjennom vern av Vefsna.
Disse medlemmer mener at det årlig
går store mengder vannenergi til spille, og at staten burde
stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av
små- mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet
som i stor grad kommer distriktene til nytte. Disse medlemmer mener
konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk
sommel ikke er til hinder for utbyggingen.
Disse medlemmer konstaterer at
støtteordningen Regjeringen har skissert er en dårlig
erstatning til det grønne sertifikatmarkedet Regjeringen
ikke ville innføre. Disse medlemmer viser
til de mange energi- og miljøaktører som påpeker
at Regjeringen ikke vil oppnå sine egne målsetninger
innen fornybar energi med de tiltakene den nå innfører. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp sine
løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre
enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste
områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Konsekvensen
vil være at langt færre kraftprosjekter vil bli
igangsatt.
Disse medlemmer mener Regjeringens
løsning med byråkratiske avgjørelser
hos Enova ikke er holdbar. Det var nettopp denne ordningen Stortinget
ville bort fra gjennom å innføre grønne
sertifikater. Nå blir det mer av politiske favoritt-teknologier,
som ikke tar hensyn til lønnsomhet og realisme. Resultatet
er mindre fornybar energi totalt, og dyrere teknologiske løsninger
generelt.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling
og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging
av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår
på linje med EU. Disse medlemmer er positive
til arbeidet med utvikling av teknologi for CO2-rensing,
men disse medlemmer vil også understreke
at dette arbeidet bør organiseres slik at prosjektene på Kårstø og
Mongstad, og andre steder, ses i sammenheng, slik at man utvikler
teknologi og tester ut i pilotanlegg, før man bygger fullskala
renseanlegg.
Disse medlemmer mener hovedinfrastrukturen for
gass bør være et myndighetsansvar, og at det bør opprettes
et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering
i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er
svært viktig for norsk økonomi. Næringen
står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar
til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning.
Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom
man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk
sokkel. Det er nødvendig at petroleums-sektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer er positive til
den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro, men
mener det er beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en
"vent og se"-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør
tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling,
konkurranse på sokkelen og mangfoldet i leverandørindustrien.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre
nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker
levetiden på feltene og får en høyest
mulig utvinningsgrad.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer
i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens
"Forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige,
prospektive arealer. Disse medlemmer vil understreke
at teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen
i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet forøvrig. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et
energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger
innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets
prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge
inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader.
Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Tabellen viser Fremskrittspartiets
primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Kap. | Post | Merknad | Endring
(1000 kr) |
1800 | 1 | Det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse. | -7 000 |
1800 | 21 | Departementet bør
i større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp
gjennom flere tiår. | -3 000 |
1810 | 1 | Det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse. I tillegg burde NOx-avgiften
innføres på en langt bedre måte og i
tettere dialog med industrien.
Dette ville bidratt til lavere kostnader for direktoratet. | -7 000 |
1810 | 21 | Kartleggingen av nordområdene
følges ikke tilstrekkelig opp i tråd med Stortingets forutsetninger,
derfor økes bevilgningen med 9 mill. kroner mer til formålet.
I tillegg omdisponeres 1 mill. kroner innenfor rammen, og kuttet
forutsetter redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet
utenfor Norges grenser. | +9 000 |
1820 | 1 | Det foreslås en
reduksjon, og forutsetter at behandling av småkraftsaker
delegeres til berørte kommuner. | -6 000 |
1820 | 21 | Det forutsettes redusert
aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser. | -2 000 |
1820 | 73 | Inntil det er foretatt
en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter
FrP dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør
ligge på 40 mill. kroner. | +10 000 |
1825 | 21 | Regjeringen legger opp
til et for høyt ambisjonsnivå. | -4 000 |
1825 | 50 | Ingenting tyder på at
det er behov for økt bevilgning, siden bransjen signaliserer
at man ikke vil søke støtte med dagens satser.
FrP foreslår i stedet å gjennomgå støttesystemet
til fornybar energi, samt øke fornybarfondet med 10 mrd.
kroner for 2008. | -200 000 |
1825 | 74 | Det er et enormt potensial
for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge
forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.
Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler
for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass.
Viser for øvrig til tidligere Dok:8-forslag fra FrP om
statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger
for naturgass, samt forslag om å tilføre
5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen
av gassmeldingen. | +10 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen for kap.
1830 post 50 | -10 900 |
1830 | 23 | Fremskrittspartiet mener
Norge bør utforske mulighetene for å utnytte thorium
som energiråstoff | +10 000 |
1830 | 50 | Fremskrittspartiet ønsker å ta
finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige
statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen
fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag
for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter.
FrP ønsker å opprette et forskningsfond på 10
mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal finansiere relevante
og fornuftige forskningsprosjekter. | -332 100 |
1830 | 70 | Se begrunnelsen for kap.
1830 post 50 | -6 400 |
1833 | 21 | På Kårstø bør
det bygges pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg.
Bevilgningen til fullskala rensing kuttes. I tillegg kuttes halvparten
bevilgningene til infrastruktur for CO2,
hvor satsingen rundt Mongstad opprettholdes. | -350 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, viser til at Norge fra naturens
side er rikt utrustet med miljøvennlige energiressurser.
Norge har dessuten utviklet betydelig kunnskap innenfor energiproduksjon.
Det er et mål for disse medlemmer at Norge
skal ha en sikker og fleksibel energiforsyning, og være
en ledende miljøvennlig energinasjon i Europa.
Disse medlemmer tar de globale
klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og -forbruk
er globalt sett den viktigste kilden til utslipp av klimagasser.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har i sitt referansescenario
anslått at verdens energietterspørsel vil dobles
frem mot 2030, og at fossilt brensel vil dekke om lag 80 pst. av
det globale energibehovet i 2030. Det kan bety at utslippene av
CO2 vil øke med 14 milliarder tonn
sammenlignet med 2004. Dette er ikke bærekraftig. Skal
vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene,
samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får
dekket sine økende energibehov i årene fremover,
og kan løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig
med en kraftig satsing på fornybar energi, så vel
som CO2-håndtering av fossile
energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen
må møtes med tiltak både nasjonalt og
internasjonalt.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering for
fossile energikilder er viktige elementer for å løse klimautfordringene. Disse
medlemmer har merket seg at på begge disse viktige
forskningsområdene har Regjeringen ikke foreslått
budsjettøkning i 2007. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslår å øke
bevilgningen til forskningsprogrammene RENERGI (nye fornybare energikilder)
og Climit (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 25 mill.
kroner hver. Denne økningen i energiforskningen kommer
i tillegg til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår
en kraftig økning i satsingen på kunnskap, forskning
og utvikling som vil komme også energi- og miljøforskningen
til gode.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et stort potensial for produksjon av fornybar energi.
Men disse medlemmer konstaterer også at
støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige
til å utløse mange nye prosjekter. Disse
medlemmer viser blant annet til at 9 av 10 vindkraft-prosjekter
har blitt lagt til side etter at regjeringen Stoltenberg II vinteren
2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt
sertifikatmarked, og i stedet foreslo en av Europas dårligste
støtteordninger for ny fornybar energi. Disse medlemmer vil
ha en betydelig bedre støtteordning, og viser til at Høyre
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke
bevilgningene til fornybar energi med 100 mill. kroner, samt å styrke
Grunnfondet for fornybar energi med 10 mrd. kroner i økt
fondskapital.
Disse medlemmer peker på at
tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft er avgjørende
for norsk industri og verdiskaping. Disse medlemmer peker
på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft
i deler av landet er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener
at en sikker kraftforsyning i alle deler av landet er et område
som må prioriteres høyt i 2008. Det må legges
til rette for en effektiv utnyttelse av våre vannkraftressurser,
satsing på nye, fornybare energikilder, utnyttelse av våre
gassressurser på en miljøvennlig måte
til innenlands kraftproduksjon og et sikkert og robust overføringsnett
både innenlands og til utlandet.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt
område for verdiskaping og investeringer for norske og
utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke
produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert
felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder.
Skal man oppnå dette på en bærekraftig
måte er det nødvendig å satse offensivt
på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser
til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene
over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca.
100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner i
statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke
de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600
mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse
medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Stoltenberg II dessverre ikke har et like offensivt
ambisjonsnivå som regjeringen Bondevik II hadde, og har holdt
slike bevilgninger omtrent uendret i de to siste statsbudsjettene. Disse
medlemmer vil videreføre den sterke økningen
i petroleumsrettet forskning og utvikling fra regjeringen Bondevik
II, og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår en økt satsing på petroleumsrettet
forskning med 50 mill kroner.
Disse medlemmer viser til Høyres
helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
For å nå målsettingene om blant annet
mer fornybar energiproduksjon, økt forsyningssikkerhet
og en offensiv satsing på forskning og utvikling, mener disse
medlemmer at den vedtatte budsjettrammen for rammeområde
12 Olje og energi er for liten. Disse medlemmer har
derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ
uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 12.
På rammeområde 12 foreslår disse
medlemmer følgende endringer:
Tabellen viser Høyres
primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens
forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Kap. | Post | Navn | Merknad | Endring
(1000 kr) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet
- driftsutgifter | | -5 000 |
1800 | 21 | Olje- og energidepartementet
- Spesielle
driftsutgifter | | -5 000 |
1825 | 50 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon, overføring til Energifondet | | +100 000 |
1825 | 95 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | Økt kapitaltilskudd | +10 000 000 |
1830 | 50 | Energiforskning - Norges
forskningsråd | Av dette: 50 mill. kr til
petroleumsrettet forskning, 25 mill. kr til RENERGI, 25 mill. kr
til Climit | +100 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto
ramme på 99 144,2 mill. kroner for rammeområde
12, som er en økning på 2 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Dette medlem vil spesielt øke
innsatsen innen energiomlegging og forskning på ny fornybar
energi
De globale klimaendringene er vår tids
største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått
fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres
med 50-85 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de
verste konsekvensene av global oppvarming. Mennesker i utviklingsland
er de som blir hardest rammet av klimaendringer, til tross for at
størstedelen av utslippene har funnet sted i industrilandene.
Som et rikt industriland med et historisk ansvar for den økende
konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, må Norge
ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner
i Norge og utlandet. Dette medlem mener Norge skal
gå i front og redusere egne utslipp dramatisk samtidig
som vi bidrar til å begrense og redusere utslipp av klimagasser
i utviklingsland. Det er også viktig å øke
fokuset på klimatilpasningstiltak som blant annet flomsikring
i Norge, og ikke minst i spesielt flomutsatte områder og øygrupper
i Asia.
Dette medlem vil peke på at økt
satsing på ny fornybar energi er en forutsetning for å greie å redusere utslippene
av klimagasser globalt. Norge har enorme naturgitte forutsetninger
for produksjon av utslippsfri og fornybar energi, et potensial som
vi plikter å utnytte til erstatning for produksjon og import
av forurensende fossil energi fra kontinentet. Det er derfor nødvendig med
en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen
legger opp til. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft
stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert
på grunn av dårlige rammebetingelser. Det er viktig å realisere
nye prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for kraft
i framtida. Dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater
kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon
raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem, og det er derfor ønskelig
at Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om etablering
av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid
støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare
energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig
ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen
på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
samtidig som støttesatsene økes betydelig. Dette
medlem vil foreslå å øke Grunnfondet
til 30 mrd. kroner i 2008, og ytterligere til 40 mrd. kroner i 2009. Dette
medlem vil også foreslå en økt
bevilgning på 2 mill. kroner til konsesjonsbehandling i
NVE.
Dette medlem mener det er nødvendig å øke bevilgningene
til energiforskningen, spesielt forskning på ny fornybar
energi. Det bør satses på forskningsområder
der Norge allerede har et fortrinn men hvor manglende finansielle
ressurser gjør det vanskelig å opprettholde eller
utvikle vår posisjon, herunder offshore vindkraft, bølgekraft,
bioenergi, saltkraft med mer. Disse områdene stemmer overens
med Lavutslippsutvalgets teknologipakke og Nasjonal handlingsplan
for klimaforskning. Det bør være et mål
at energiforskning skal ligge på samme nivå som
petroleumsforskningen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke
bevilgningen til RENERGI med 100 mill. kroner, totalt 200 mill. kroner,
og foreslår et mindre kutt på PETROMAKS og DEMO
2000.
Dette medlem er svært
overrasket over at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt opp
til skatteskjerpelser overfor vannkraftbransjen som i praksis vil
føre til kraftig reduserte investeringer i fornybar energi
og en verdioverføring på 15 mrd. kroner fra kommunene til
staten. Skatteskjerpelsene bidrar til å gjøre
hvert fjerde småkraftprosjekt ulønnsomt, noe som
i verste fall vil føre til at energiproduksjon tilsvarende
3-5 TWh aldri blir realisert. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor partiet foreslår å reversere
alle forslag til endringer i skatteregimet for småkraftverk,
med unntak av grunnrentesatsen.
Dette medlem vil også foreslå å øke
tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette
vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i distrikts-Norge
med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil
i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.
I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene
er det viktig å få kartlagt miljøressursene
og de geologiske forhold. Spesielt er det viktig å få kartlagt
miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette
medlem mener det skal føres en restriktiv oljepolitikk
på norsk sokkel, og er spesielt opptatt av at det skal
opprettes petroleumsfrie soner utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette
medlem mener på denne bakgrunn det er forsvarlig å gå saktere
fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området,
og foreslår å redusere bevilgningene til seismiske
undersøkelser i disse hav-områdene med 70 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår at rammeområde 12 settes til
kr 30 058 298 000, som er en økning
på kr 182 000 000 i forhold
til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til
et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land tar en lederrolle i
arbeidet med å vise fattige land at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå.
Dette medlem mener Norge har
store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk
ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere
utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen
av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta
i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige
teknologier for framtiden. Som et ledd i en slik politikk synes dette
medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre
arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at det haster med å få på plass
de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen skal
benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering
ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.
Dette medlem vil vise til at
Venstre i Venstres alternative statsbudsjett foreslår en
betydelig satsing på klima- og miljø:
Venstres alternative statsbudsjett
i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. 1 (2007-2008)
Kap. | Post | Formål | Beløp (mill. kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 2 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 2 |
1810 | | Oljedirektoratet | -140 |
| 21 | Seismikk i sårbare
havområder | -140 |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 150 |
| 60 | Investeringsstøtte
til pilotanlegg fornybar energi | 100 |
| 65 | Tilskudd til energisparing
i husholdningene | 50 |
1830 | | Forskning | 170 |
| 50 | Norges forskningsråd,
RENERGI | 200 |
| 50 | Norges forskningsråd,
Petromaks/Demo2000 | -30 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 182 |
Energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre
kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
satsingen på tilskudd til energisparing i husholdningene
med 50 mill. kroner, og øke kapitalen i grunnfondet for
fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner. Regjeringen
har lovet satsing på fornybare energikilder.
Dette medlem vil påpeke
at Regjeringens ordning for støtte til fornybar energiproduksjon
ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse
mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette
medlem foreslår derfor å gjenoppta arbeidet
med et felles svensk-norsk sertifikatmarked, og at støttenivåene økes
til et nivå som utløser produksjon i påvente
av en eventuell enighet med Sverige.
Dette medlem stiller seg uforstående
til Regjeringens forslag til skatteskjerpelse i kraftverksbeskatningen
for småkraftverk, ved at nedre grense for grunnrenteskatt
senkes. Dette betyr at en rekke småkraftprosjekter vil
få negativ nåverdi med de avkastningskrav som
er i næringen. De foreslåtte skatteskjerpelser
svekker satsingen innen fornybar energi, svekker kraftbalansen,
og bidrar dermed til økte klimagassutslipp. Regjeringen
har lovet å satse på fornybare energikilder. Å innføre
kraftige skatteskjerpelser for småkraftverk er stikk i
strid med dette målet. Potensialet for småkraft
er stort, også gjennom en skånsom utbygging. Dette
medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) hvor Venstre foreslår å beholde
dagens grense for grunnrenteskatt for småkraftverk.
Dette medlem vil påpeke
at den manglende innsatsen innen forskning og utvikling er en betydelig svakhet
i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett
en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar
energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte
til slike prosjekter i Norge. Dette medlem vil vise
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å opprette
en egen ordning med investeringstøtte til pilotanlegg innen
fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft
og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner og styrke
forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet
med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke
betydningen av videre drift ved Norsk oljemuseum. Dette medlem vil
vise til at museet i dag drives med lav andel statlige tilskudd i
forhold til andre museer. Dette medlem vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge
2 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk oljemuseum.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og
en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen.
Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette
medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i
forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav
vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel
må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet.
Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie
soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom
strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.
Dette medlem vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte
bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare
havområder med 140 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
styrker forskningsinnsatsen med totalt 170 mill. kroner
i sitt alternative budsjett og vrir innsatsen fra forskning innen
olje og gass og over på fornybare energikilder. Dette medlem foreslår å styrke
forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet med
200 mill. kroner og redusere bevilgningen til PETROMAKS- og DEMO2000-programmene
med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Tabellen viser partienes
avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Tall
i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen
kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 123 112 | 123 112 (0) | 116 112 (-7
000) | 118 112 (-5
000) | 123 112 (0) | 123 112 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 136 | 33 136 (0) | 30 136 (-3
000) | 28 136 (-5
000) | 33 136 (0) | 33 136 (0) |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 8 500 (+2
000) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 200 | 190 200 (0) | 183 200 (-7
000) | 190 200 (0) | 190 200 (0) | 190 200 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 250 200 | 250 200 (0) | 259 200 (+9
000) | 250 200 (0) | 180 200 (-70
000) | 110 200 (-140
000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 290 700 | 290 700 (0) | 284 700 (-6
000) | 290 700 (0) | 292 700 (+2
000) | 290 700 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 500 | 57 500 (0) | 55 500 (-2
000) | 57 500 (0) | 57 500 (0) | 57 500 (0) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av
overføringstariffer | 30 000 | 30 000 (0) | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 500 | 29 500 (0) | 25 500 (-4
000) | 29 500 (0) | 29 500 (0) | 29 500 (0) |
| 50 | Overføring til
Energifondet | 631 000 | 631 000 (0) | 431 000 (-200
000) | 731 000 (+100
000) | 631 000 (0) | 631 000 (0) |
| 60 | Investeringsstøtte
til pilotanlegg fornybar energi | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
| 70 | Tilskudd til energisparing
i husholdningene | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 (0) | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
1830 | | Forskning | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling | 20 000 | 20 000 (0) | 9 100 (-10
900) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 23 | (NY POST) Øremerket thorium-forskning | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 438 500 | 438 500 (0) | 106 400 (-332
100) | 538 500 (+100
000) | 508 500 (+70
000) | 608 500 (+170
000) |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak | 9 800 | 9 800 (0) | 3 400 (-6
400) | 9 800 (0) | 9 800 (0) | 9 800 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 935 000 | 935 000 (0) | 585 000 (-350 000) | 935 000 (0) | 925 000 (-10 000) | 935 000 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 12 | 29
876 298 | 29
876 298 (0) | 28
986 898 (-889 400) | 30
066 298 (+190
000) | 29
878 298 (+2
000) | 30
058 298 (+182
000) |
Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 12 | 129
022 700 | 129
022 700 (0) | 129
022 700 (0) | 129
022 700 (0) | 129
022 700 (0) | 129
022 700 (0) |
| | Sum
netto
rammeområde 12 | -99
146 402 | -99
146 402 (0) | -100
035 802 (-889 400) | -98
956 402 (+190
000) | -99
144 402 (+2
000) | -98
964 402 (+182
000) |
| | Sum rammeområde
12 - rammevedtak | 0 | 0 | -889
400 | 190 000 | 2 000 | 182 000 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2008-2008).
Det foreslås bevilget 162,748 mill.
kroner på dette kapitlet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Dette er en økning på 6,7 pst. i forhold til saldert
budsjett 2007.
Det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner
i driftsstøtte til Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum
i 2008, som er en økning på 0,5 mill. kroner i
forhold til saldert budsjett 2007.
Komiteen viser til
at som en følge av sammenslåingen av Statoil og
Hydros petroleumsvirksomhet er bevilgningen på post 1 Driftsutgifter
for 2008 foreslått økt med i overkant av 4 mill.
kroner. Dette vil omfatte økt bemanning og kompetanseheving.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke betydningene
av videre drift ved Norsk Oljemuseum. Disse medlemmer vil
vise til at museet i dag drives med lav andel statlige tilskudd
i forhold til andre museer det er naturlig å sammenligne
museet med. Norsk Oljemuseum bruker i dag av egenkapitalen for å sikre
drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge
2 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk Oljemuseum.
Det foreslås bevilget 445,400 mill.
kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning
på 46,1 pst. i forhold til 2007. Post 21 Spesielle driftsutgifter
foreslås bevilget med 250,2 mill. kroner i 2008, som er
en økning på 121,5 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett for 2007. Herunder budsjetteres Undersøkelser med
210 mill. kroner for 2008, en økning på 120 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2007. Økningen knytter seg
til geologisk kartlegging i området Nordland VII og Troms
II, samt kartlegging av kontinentalsokkelen utenfor den norske delen
av Antarktis.
Komiteen er kjent
med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje-
og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en
svært viktig rolle som rådgivende organ for Olje-
og energidepartementet i energispørsmål. Komiteen har
merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres
i forbindelse med søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser. Komiteen har
merket seg at det har vært en nær fordobling av
antall utvinningstillatelser de siste ti år, mange nye
aktører og sammenslåingen av Statoil og Hydros
petroleumsvirksomhet.
Komiteen har videre merket seg
at utfordringene til norsk kontinentalsokkel nå i hovedsak
er knyttet til å påvise mer av de uoppdagede petroleumsressursene og å øke
utvinningen av olje og gass for felt som er i drift. Komiteen har
merket seg at for å øke oljeutvinningen har OD
satt som mål at oljereservene skal økes med 5
mrd. fat ekstra i perioden 2008-2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er
positive til at større deler av norske områder
i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen.
En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn med
hensyn til støttefunksjoner og lignende.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) "Helhetlig forvaltningsplan
for det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten". Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake
til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene
Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået
i mellomtiden skal styrkes gjennom tre prosesser. Det gjelder kartlegging
av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforholdene (MAREANO) og av
geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet.
Komiteen mener at det er avgjørende
dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsplan i 2010, at
innsamlingen skjer i mellomliggende periode.
Komiteen viser til at når
det gjelder seismikkinnsamling, har Oljedirektoratet anslått
totalkostnaden for hele kartleggingsarbeidet frem til 2010 til om
lag 420 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at innsamling
av seismikk i Nordland VII og Troms II forventes å gi en bedre
forståelse av ressursgrunnlaget i området.
Komiteen viser til at med forslaget
til bevilgning til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2008 - med
140 mill. kroner, i tillegg til bevilgingen i statsbudsjettet for 2007
på 70 mill. kroner, er halvparten av de nødvendige
bevilgninger gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forventer derfor at dette følges opp
i kommende budsjetter, slik at det nødvendige kartleggingsarbeidet
er gjennomført før oppdateringen av forvaltningsplanen
i 2010.
Disse medlemmer viser til disse
partienes merknad under kap. 1410 i rammeområde 13, der
disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil sørge
for at en eventuell underbudsjettering til MAREANO ikke vil være
til hinder for en fullstendig evaluering av petroleumsstoppen i
Nordland V, VI og Troms II, våren 2010.
Komiteen har registrert
at økningen i aktiviteten vi har hatt de siste årene
- kombinert med økt fokus på nordområdepolitikk
- allerede har skapt ny optimisme i den nordlige landsdelen. Komiteen mener
det er et betydelig potensial for flere ti-år med petroleumsvirksomhet
på norsk og russisk side. Derfor er det etter komiteens oppfatning
viktig at Norge må posisjonere seg for å bli en
viktig aktør i området i kommende år.
Komiteen viser til at Norge har
gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring
innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse
miljømessig utfordrende og sårbare områder. Norsk
petroleumsnæring som er utviklet i Nordsjøen og
i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning
gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne
betjene petroleumsaktiviteter i Barentshavet.
Komiteen har merket seg at StatoilHydro
er valgt som samarbeidspartner for det russiske gasselskapet Gazprom
ved utbyggingen av det store russiske Sjtokman-feltet, og peker
på at dette kan gi store nye muligheter for norsk petroleumsnæring.
Samtidig utgjør også dette store utfordringer
bl.a. på miljøsiden, som må følges
nøye.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener sammenslåingen
av Statoils og Hydros petroleumsvirksomhet vil ha betydelig industrielt
perspektiv både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet vil
understreke viktigheten av at myndighetene følger utviklingen
i det sammenslåtte selskapet.
Flertallet vil understreke at
også Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre
Norge til et foregangsland i miljøspørsmål.
Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser
slik at de skaper størst mulig verdier for samfunnet gjennom
en forsvarlig ressursforvaltning. Flertallet mener
petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være
ledende i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.
Oljedirektoratet - i samspill med andre faginstanser - har en sentral rolle
i dette arbeidet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen bevilger 50 mill. kroner ekstra til å styrke
myndighetsapparatet som en følge av StatoilHydro-fusjonen.
Dette er i tråd med Stortingets signaler ved behandlingen
av fusjonen.
Dette flertallet er opptatt av
at sammenslåingen av Statoil og Hydro skaper nye utfordringer
for forvaltningsmyndighetene ved at man selv i større grad
må hente frem alternative vurderinger. Dette flertallet viser
til St.prp. nr. 60 (2007-2007) om sammenslåingen av Statoil
og Hydro, hvor Regjeringen varsler en styrking av myndighetsapparatet,
og er tilfreds med at budsjettet legger opp til en betydelig økning
av Oljedirektoratet, Petoro og Olje- og energidepartementet.
Dette flertallet viser til Innst.
S. nr. 225 (2005-2006) om en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
og områdene utenfor Lofoten, der det slås fast
at forvaltningen av områdene skal være kunnskapsbasert. Dette
flertallet er tilfreds med at prosessen med innsamling,
prosessering og tolking av seismikk i områdene Nordland
VII og Troms II videreføres etter planen. Dette sikrer
at det vil foreligge betydelig med ny geologisk informasjon til
revideringen av forvaltningsplanen i 2010. Det legges ikke opp til
et salg av seismiske data fra Nordland VII og Troms II før
revisjonen av forvaltningsplanen er foretatt i 2010. Dette flertallet minner
om at det fortsatt mangler kunnskap innenfor mange områder,
og vil understreke at miljøprogrammene også må følges
opp som forutsatt, for at en forsvarlig revisjon av forvaltningsplanen
skal kunne gjennomføres.
Dette flertallet vil peke på at
vi i sårbare områder trenger mer kunnskap og kartlegging
før det fattes endelige beslutninger om framtidig næringsvirksomhet i
disse områdene. Dette flertallet understreker
at det må gås forsiktig fram i særlig
sårbare områder Dette gjelder områder
fra Lofoten til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten
av Finnmark, Iskanten, Polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya
og resten av Svalbard.
Dette flertallet legger stor
vekt på at framtidig petroleumsvirksomhet i nord må komme
landsdelen til gode gjennom blant annet oppdrag som sikrer industri- og
næringsutvikling på land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
fusjonen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet gir nye utfordringer
for norsk petroleumsvirksomhet og for Oljedirektoratet. Det sammenslåtte
selskapet har en svært dominerende posisjon på norsk
kontinentalsokkel. Det sammenslåtte selskapet vil:
– Være
operatør for 80 pst. av dagens produksjon på sokkelen.
– Disponere over 1/3
av de gjenværende ressurser på sokkelen.
– Samen med SDØE vil
det stå for en andel på om lag 2/3 av
de gjenværende ressursene.
– Være operatør
for omlag 70 pst. av de gjenværende påviste ressursene.
I forhold til mangfold og konkurranse på sokkelen representerer
fusjonen etter disse medlemmers mening betydelige
utfordringer.
Det er særlig knyttet til virkningene
av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene,
redusert kreativitet når kappestriden mellom de to selskapene blir
borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø -
som kan føre til redusert leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til letearealer for mindre selskaper, og at de offentlige
kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor
færre valgmuligheter.
Disse medlemmer viser til at
sammenslåingen mellom Statoils og Hydros petroleumsvirksomhet fører
til at et sentralt alternativt utredningsmiljø forsvinner.
Myndighetenes tilgang på viktig informasjon om virksomheten
reduseres. Sammenslåingen fører til at dynamikken
mellom Statoil og Hydro forsvinner, noe som fører til at
ODs rolle som oppfølger og pådriver blir mer krevende.
Disse medlemmer viser til at
gjennom fusjonen har man mistet en god og fruktbar konkurranse mellom to
norske selskaper i utviklingen av norsk sokkel. For å kompensere
for denne tapte konkurransen mener disse medlemmer at
det er nødvendig å styrke myndighetenes kompetanse
for å styre utviklingen. Dette gir behov for økte
ressurser til OD i forhold til tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
til kartlegging av de uåpnede områdene i nordområdene,
men frykter at arbeidet med revidering av forvaltningsplanen i 2010
vil bli forsinket som følge av små bevilgninger
totalt for perioden.
Disse medlemmer viser til at
OD har anslått bevilgningsbehovet til 420 mill. kroner,
og at de rødgrønne partiene påpeker at
arbeidet må gjøres tidlig i perioden.
Disse medlemmer viser til at
for at man skal kunne gjøre et reelt revideringsarbeid,
mener Oljeindustriens landsforening, OLF, at seismikken bør
være innsamlet og analysert i 2008 for å sikre
en forsvarlig fremdrift frem til 2010. Det er ikke mulig med Regjeringens
fremdrift. Konsekvensen vil være at det blir et unødvendig
høyt press på prosessen i sluttfasen, med tilhørende
fare for å redusere kvaliteten på arbeidet.
Disse medlemmer mener også det
er ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for
oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges
frem.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006),
jf. Innst. S. nr. 225 (2005-2006), hvor stortingsflertallet vedtok
ikke å tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder
i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn
av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdiene
i områdene.
Dette medlem mener at Norge som
stor olje- og gassprodusent må ta inn over seg erkjennelsen
av at utslipp av klimagasser fra forbrenning av fossil energi er
hovedårsaken til global oppvarming og dokumenterte klimaendringer.
Med dette som bakgrunn bør Norge i fremtiden føre
en restriktiv oljepolitikk på norsk kontinentalsokkel. Dette
medlem mener at det skal etableres en petroleumsfri sone
utenfor Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor man foreslår å redusere bevilgningen
over post 21 Spesielle driftsutgifter, undersøkelser, med
mer med 70 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å føre
en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom
aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner, der
hvor miljøet er mest sårbart, og gjennom strenge
miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet
er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. I forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225
(2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate
petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel
på kunnskap om økosystemet og miljøverdier
i områdene.
Dette medlem vil påpeke
at det er en kraftig ubalanse i Regjeringens opplegg med full satsing
på oljeleting i sårbare havområder, mens
det satses for lite på bevilgning til kartlegging av miljøverdier. Dette medlem vil
derfor vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre
foreslår å kutte bevilgningen til seismiske undersøkelser
med 140 mill. kroner.
Dette medlem vil også vise
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
bevilgningen til kartlegging av miljøverdier i havområdene
med 10 mill. kroner over kap. 1410 post 21.
Det budsjetteres med 2,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 99,2 pst. i forhold til
2007.
Komiteen viser til
at i 2007 ble post 2 Ymse inntekter ved Stortingets vedtak økt
med 700 mill. kroner, og videre ble ny post 70 Garantiprovisjon
Gassco bevilget med 0,91 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007)
og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).
Det budsjetteres med 56,2 mill. kroner på dette
kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 3,6 pst. i forhold til
2007.
Det foreslås bevilget 462,2 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,5
pst. i forhold til 2007.
Komiteen viser til
at NVE har fire hovedmål for sin virksomhet. Komiteen vil
fremheve NVEs betydning på en rekke viktige områder
- som blant annet konsekvenser av klimaendringer, hensynet til miljø-
og energiproduksjon samt overvåking og sikringstiltak langs
vassdragene.
Komiteen vil peke på viktigheten
av NVEs rolle for en helhetlig og god forvaltning av vannkraftressursene
og energimarkedet. Komiteen vil videre peke på at
NVE har en særskilt rolle for å påse
og legge til rette for en optimal og trygg energiforsyning. Komiteen viser
til at samfunnet og samfunnets funksjoner i stadig økende
grad blir mer avhengig av en sikker og pålitelig tilgang
på elektrisk kraft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har vært opptatt av å sikre et sterkt offentlig
eierskap knyttet til energisektoren. Flertallet er
derfor svært tilfreds med at Regjeringen har sikret en
videreføring av det brede og offentlige eierskapet som
historisk har preget vannkraft-ressursene og produksjonsanleggene.
Komiteen mener det
i tiden fremover er behov for å rette et større
fokus mot beredskap og tilpasning til lokale konsekvenser av klimaendringene,
herunder flomsikringstiltak.
Komiteen vil peke på at
linjenett og produksjonskapasitet i større grad må tilpasses
samfunnets behov for forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som overordnet viktig å legge til rette for økt
kraftproduksjon i Norge. I løpet av de siste 10-15 årene
har den innenlandske kraftbalansen blitt betydelig svekket, forbruket
av elektrisk energi har økt sterkt, mens utbyggingen av
ny kapasitet for å møte forbruksveksten har vært
for liten.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt finnes et betydelig potensial for økt vannkraftproduksjon
i Norge - ikke minst basert på i økende grad å utnytte småskala
vannkraftproduksjon. Interessen for å realisere småkraftverk
over hele landet har vært svært stor de siste årene,
men manglende saksbehandlingskapasitet i NVE har ført til
inntil flere års ventetid for mange utbyggere. Den lange
saksbehandlingstiden er uholdbar, og effektive avbøtende
tiltak må iverksettes straks.
Disse medlemmer vil derfor overføre
ansvaret for å gi konsesjon for mikro-, mini- og småkraftverk
på inntil 3 MW i sin helhet til kommunene, for å korte
ned saksbehandlingstiden samt å øke det kommunale
selvstyret.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å overføre konsesjonsmyndigheten for
utbygging av småskala kraftproduksjon begrenset oppad til
3 MW til kommunene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. O. nr. 1 (2007-2008) hvor forholdet knyttet til å få bredere,
herunder skattemessige incentiver, for økt utbygging av miljøvennlig
energi, er omtalt på følgende måte:
"Flertallet ber Regjeringen om å legge fram
en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig
utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Spesielt ber flertallet om å få tilbakemelding
på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig
fornuftig opprusting, fornying og bygging av anlegg for fornybar
kraft."
Flertallet slutter seg til dette,
og imøteser en slik sak som omfatter incentiver for økt
utbygging av miljøvennlig energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens forslag om å redusere nedre grense for å betale
grunnrenteskatt ned til 1 500 kVA. På samme måte
som fremtredende stortingsrepresentanter fra bl.a. Senterpartiet
uttalte da budsjettet ble fremlagt, så mener også disse
medlemmer at Regjeringens forslag vil hindre tilgangen av
fornybar energi gjennom å redusere incitamentene for etablering,
utvidelser og lønnsom drift av småkraftverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det gjennom Stortingets
høring om forslaget til statsbudsjett for 2008, har kommet
tydelig fram at Regjeringens forslag til endringer i skattlegging
av vannkraftverk har sterkt uheldige sider for småkraftverk,
og som gjør at produksjon av vannkraft i mange tilfeller
blir ulønnsom. Disse medlemmer er derfor
imot å senke den nedre grensen for betaling av grunnrenteskatt
fra 5 500 kVA til 1 500 kVA, slik Regjeringen
foreslår.
Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. lederen i Stortingets næringskomité har
som mål for partiet og Regjeringen å legge til
rette for småkraftverk og minikraftverk over hele landet,
og at man da må ha en skattepolitikk som legger til rette
for det. En slik politikk vil få helhjertet støtte
fra disse medlemmer, men i påvente av at
slike uttalelser får gjennomslag i Regjeringens politikk
gjennom langdryge vurderinger, vil disse medlemmer gå inn
for en ordning i grunnskatteberegningen hvor all produksjon gjøres skattepliktig
for grunnrenteskatt, men med et minstefradrag tilsvarende en installert
effekt på 5 500 kVA. Disse medlemmer viser
her til Fremskrittspartiets forslag om endringer i beskatningen
av kraftverk i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Disse medlemmer viser for øvrig
til partienes alternative budsjettforslag.
Komiteen viser til at økt
elektrisitetsproduksjon er et viktig forhold for å bedre
forsyningssikkerheten i hele landet. Komiteen har
tidligere påpekt det forhold at nye konsesjoner har hatt
lang behandlingstid grunnet vesentlig flere søknader de
senere år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen datert 6. november 2007, uttaler
følgende:
"NVEs budsjett er i 2008 styrket med 5 mill. kroner som
knytter seg til arbeid med forsyningssikkerhet. Disse midlene skal
blant annet benyttes til å styrke NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet
og til å styrke NVEs arbeid med kraftsystemanalyser som
fremmer en hensiktsmessig utvikling av nett og produksjon. I proposisjonsteksten
er det presisert at konsesjonsbehandling av prosjekter som kan bidra
til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte
regioner, skal tildeles størst andel av de tilgjengelige
ressurser. Det innebærer at NVE skal gi førsteprioritet
til kraftledninger i sentral- og regionalnettet, dernest prioriteres
vannkraft og fjernvarmeanlegg."
Flertallet slutter seg til statsrådens
vurdering og prioritering. Flertallet vil allikevel
peke på at saksbehandlingstiden snarest mulig må reduseres
av betydning blant annet for å sikre realiseringen av ny
kraftproduksjon i hele landet. Flertallet anmoder
derfor Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak for å redusere
behandlingstiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til den vanskelige kraftbalansen,
hvor faren for kraftkrise er stor enkelte steder. Disse medlemmer mener
det er et paradoks at det samtidig er en voksende kø hos
NVE for bygging av ulike kraftverk, og spesielt en opphopning av
søknader om bygging av mikro-, mini- og småkraftverk.
Den lange behandlingstiden hos NVE forsinker på en uheldig
måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon i Norge.
Det er derfor behov for å redusere saksbehandlingstiden
hos NVE. Dette kan gjøres ved å styrke arbeidskapasiteten,
men også ved å gjøre politiske endringer
i systemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
overlate konsesjonsmyndigheten for små vannkraftverk under
3 MW installert kapasitet til kommunene, for å korte ned
saksbehandlingstiden, samt å få til en så rask
som mulig utbygging av sårt tiltrengt ny produksjonskapasitet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. 8:4 (2006-2007).
Disse medlemmer mener også det
er viktig å fjerne politiske hindringer og uklarheter,
som kompliserer og vanskeliggjør konsesjonsarbeidet.
Disse medlemmer mener intern
uenighet i Regjeringen om politiske veivalg, gjør at rammebetingelser
blir ulne og utforutsigbare. Dette ser man meget tydelig innenfor
gasskraftkonsesjoner, hvor det er umulig å forutsi hvilke
krav en utbygger vil møte. Høstens situasjon for
tildeling av CO2-kvoter til Kårstø illustrerer
dette. Denne situasjonen medfører at det kan være
meget vanskelig for NVE å drive effektiv konsesjonsbehandling,
når det er usikkerhet rundt hvilke rammevilkår
som faktisk ligger til grunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at den norske kraftforsyningen er anstrengt, og at vi
i tørrår kan oppleve en vanskelig forsyningssituasjon. Det
er derfor viktig raskt å få på plass
ny kraftproduksjon. Disse medlemmer har merket seg
at den lange saksbehandlingstiden hos NVE er en alvorlig flaskehals
når det gjelder å få på plass
ny kraftproduksjon. Særlig for små vannkraftutbygginger
oppleves en behandlingstid på et år eller mer
som urimelig lang.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt opp til en nettoøkning
på om lag 17,8 mill. kroner til driftsutgifter i NVE i
2008 i forhold til saldert budsjett for 2007, og at 5 mill. kroner
av denne økningen, utover pris- og lønnsjustering, knytter
seg til arbeid med forsyningssikkerhet og konsesjonsbehandling.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 foreslo å styrke
NVE med 10 mill. kroner for å styrke saksbehandlingskapasiteten,
slik at vi kunne få en merkbar reduksjon i behandlingstiden
for nye konsesjonssøknader, særlig for små kraftverk.
Hadde disse medlemmer fått flertall for dette
forslaget, ville saksbehandlingstiden for nye konsesjoner for kraftutbygging
i dag vært lavere.
Disse medlemmer mener videre
at konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk under
1 MW) bør overlates til den enkelte kommune. Det kan gi
en enklere konsesjonsbehandling, og dermed kortere behandlingstid,
for mikro- og minikraftverk, samtidig som det blir frigjort ressurser
i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten for de øvrige
konsesjonssøknader.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet
for alle kraftverk opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er opptatt av å få ned saksbehandlingstiden
for nye konsesjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor man foreslår en styrking av kap.
1820 post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner. Budsjettøkningen
skal gå til å styrke saksbehandlingskapasiteten
i NVE for behandling av konsesjonssøknader innen ny fornybar
energi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fremføring av store høyspentlinjer
kan medføre konflikt i forhold til miljø, estetikk
og visuelle utrykk.
Flertallet er derfor tilfreds
med at statsråden i brev til komiteen 26. november 2007
har redegjort for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal
ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
i forbindelse med bygging av store høyspentlinjer. Flertallet støtter
videre at de forslag som statsråden har varslet i brevet
til komiteen vurderes videre.
Flertallet er opptatt av å bedre
forsyningssikkerheten i hele landet - blant annet gjennom å få til
bedre kraftutveksling mellom ulike deler av landet. Flertallet anser
det arbeidet som nå utføres som viktig for å dempe
konfliktnivået i kommende konsesjonssaker for linjeutbygging. Flertallet imøteser
derfor Regjeringens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at en strammere kraftbalanse har ført til økt
behov for kraftoverføring mellom ulike deler av landet,
så vel som mellom Norge og utlandet. Økt utbygging
av overføringsnettet for elektrisk kraft innenlands og
i overføringene til utlandet er helt nødvendig
for å sikre et godt fungerende kraftmarked og en sikker
kraftforsyning i årene fremover.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at planer om bygging av nye kraftlinjer skaper konflikter i
forhold til lokalbefolkningen mange steder i landet, blant annet
på Sunnmøre, i Sogn og Fjordane, langs Hardangerfjorden
og i Setesdalen. Her er det planlagt kraftlinjer gjennom verdifulle
- ofte vernede - naturlandskap, blant annet i nærheten
av Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som begge
er innlemmet i FNs eksklusive verdensarvliste. Norges fjordlandskap
har dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe
som skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Det reageres mot
bygging av mange store master gjennom naturskjønne områder
som er populære for både tilreisende og lokalbefolkningen.
Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å komme frem til en god strategi som kan
forene behovet for en sikker kraftforsyning med å ta vare
på verdifulle naturverdier, og som har bred forankring
i befolkningen i de berørte områdene. Viktige
avveininger her er trasévalg, kabel under jorden eller
på sjøbunnen fremfor kraftlinjer i høyspentmaster
over bakken, og valg av lokalisering av kraftproduksjon som kan begrense
behovet for kraftoverføring mellom ulike deler av landet.
Disse medlemmer mener at behovet
for kraftlinjer mellom ulike landsdeler hadde blitt redusert dersom
flere prosjekter for lokal kraftproduksjon hadde blitt realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at ett eller flere gasskraftverk
i Midt-Norge ville ha redusert behovet for kraftlinjer til denne
regionen fra andre deler av landet. Lokal produksjon av fornybar
energi, slik som småskala vannkraft eller vindkraft, kunne
ha redusert behovet for nye kraftlinjer. Dessverre har Regjeringen hittil
ikke maktet å løse ubalansen i kraftforsyningen
i Midt-Norge, de har stanset planene om et moderne gasskraftverk
på Tjeldbergodden, og de har lagt frem en av Europas dårligste
støtteordninger for fornybar energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
Regjeringens offensive retorikk rundt kraftkabling. Samtidig erindrer disse
medlemmer at de rødgrønne partier så sent
som i juni 2007 stemte mot et forslag fra opposisjonen om en revidering
av eksisterende regelverk for kabling (Innst. S. nr. 278 (2006-2007)).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:9 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Erna
Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Torbjørn
Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, der det foreslås å be
Regjeringen, senest i vårsesjonen 2008, om å fremme
egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal kraftproduksjon
for å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger,
samt alternative løsninger med kabling/sjøkabel
i spesielt utsatte områder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er opptatt av at bioenergi fases inn i oppvarmingsmarkedet. Flertallet har
merket seg at inntil 4 TWh elektrisk oppvarming har lav nettleie
fordi forbruket inngår i ordningen med utkoblbart forbruk.
Dette kan fortrenge bioenergi.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen nå gjennomgår ordningen med utkoblbart
forbruk, og det vil vurderes alternative ordninger som tar hensyn
til behovet for energiomlegging og fleksibilitet i overføringsnettet
og kraftmarkedet.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen i arbeidet er opptatt av energiomlegging og satsing
på fornybar energi. Flertallet anmoder derfor
Regjeringen om en styrking av vilkårene for bioenergi i
det norske energisystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positiv til satsing på bioenergi, men mener retorikken
rundt "utkoblbart forbruk" illustrerer behovet for en helhetlig
tilnærming i energipolitikk. I alt for mange tilfeller
står uttalelser og tiltak i direkte motstrid med hverandre. Disse
medlemmer viser i så måte til at den rødgrønne
regjeringen en rekke ganger har påpekt at billig kraft
til industrien kan sikres gjennom lavere strømpris til
de industribedrifter som vil koble ut el-forbruk i tider med vanskelig
kraftforsyning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB)
tilsynsrapport fra 2006, hvor det blant annet står:
"For nettselskapene er det derimot en utfordring å opprettholde
standarden på de elektriske anleggene da det viser seg
at økt fokus på økonomiske resultater
har gitt mindre ressurser til vedlikehold."
Flertallet viser til at det er
viktig at nettvirksomheten utøves på en sikker
og forsvarlig måte, og mener at det er viktig å følge
forhold som innvirker på investeringer i nettet og forsyningssikkerhet,
slik DSBs rapport påpeker. Flertallet viser
spesielt til nettets økende alder og dennes innvirkning
på forsyningssikkerheten.
Flertallet mener man bør
se på elektrisitetsnettets betydning for en effektiv kraftutveksling
mellom de ulike landsdelene.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
hvor det står at Regjeringen blant annet vil "gjennomgå regelverket
for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing
og forsyningssikkerhet".
Flertallet er kjent med at Regjeringen
er i gang med en gjennomgang av regelverket i forbindelse med evaluering
av energiloven, hvor man blant annet ser på samfunnets
behov for en optimal og sikker distribusjon av elektrisk kraft i
hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som stimulerer til økte investeringer i et mer
robust overføringsnett slik at leveringssikkerheten for
elektrisk energi økes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er opptatt av at strømkundene
må sikres lavest mulig nettleie, samtidig som krav til
sikkerhet og stabilitet i strømforsyningen opprettholdes.
Det betyr blant annet at nettselskapenes driftskostnader må holdes
så lave som mulig innenfor kravene til sikkerhet og stabilitet.
Dette kan innebære at det bør skje endringer i
nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er behov for en strukturrasjonalisering
og effektivisering av norske nettselskaper. Nettselskapene er monopolister
innenfor sine områder. Enhver monopolsituasjon er som oftest
uheldig sett fra forbrukerens side, selv om NVE gir inntektsrammer
for nettselskapene.
Disse medlemmer mener at det
kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold
utført av nettselskapene ut på anbud. Dette for å få inn
et element av konkurranse på pris og kvalitet i drift og
vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes
en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde, som
forbrukerne vil være tjent med på sikt - både
ved at man får lavere nettleie samt at en god leveringssikkerhet
oppnås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til at Regjeringen
i forbindelse med implementeringen av EUs Energidirektiv II i norsk
lov valgte å legge seg på EUs minimumsløsning,
hva gjaldt krav om selskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten
(nettleie) og konkurranseutsatt virksomhet (produksjon og distribusjon
av elektrisk kraft) for selskaper med mer enn 100 000 nettkunder,
og dermed reverserte regjeringen Bondevik IIs forslag om å kreve
et slikt selskapsmessig skille for alle selskaper med mer enn 20 000,
evt. 10 000 nettkunder. Det blir derfor ingen krav om endring
i forhold til dagens skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt
virksomhet på dette området. Dette innebærer
at man ikke kan garantere at det ikke i fremtiden kan forekomme
skadelig kryssubsidiering mellom disse to virksomhetene på strømkundenes
bekostning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fortsatt varsles om kraftkrise i Midt-Norge. Disse
medlemmer er bekymret for at Regjeringen nå reduserer
fokus på kraftutbygging i området, etter å ha
fått på plass to mobile gasskraftverk i regionen. Disse
medlemmer understreker at det er av høyeste betydning
for både næringsliv og befolkning å ha
forutsigbar og stabil energiforsyning. Disse medlemmer peker
på at befolkningen generelt har tillit til at myndighetene
er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder kraftforsyning,
og at det er svært uheldig hvis man skulle oppleve situasjoner
med for eksempel rasjonering. Disse medlemmer viser
til at det i fjor ble innført eget prisområde
for Midt-Norge, og at det vil være svært uheldig
hvis prisforskjellene mellom prisområdene blir markante.
Disse medlemmer viser til Statnetts
ansvar for forsyningssikkerheten. Det er viktig at Statnett gis handlingsrom
til å møte de utfordringer man ser i kraftnettet.
Samtidig viser Statnetts milliard-investering i mobile gasskraftverk
i Midt Norge, at politisk handlingslammelse i kraftsektoren er kostbart
og lite miljøvennlig for det norske samfunn. Disse
medlemmer vil understreke at man ikke er imot etablering
av de mobile gasskraftverkene når krisesituasjonen først oppstår,
men mener pengene burde vært brukt langt mer fornuftig
for å få langsiktige løsninger på plass
og forhindret dagens situasjon fra å utvikle seg.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen stadig snakker om en handlingsplan for Midt-Norge, men
at det - bortsett fra på et par punkter - ikke er fremlagt
noe slikt fra Regjeringens side.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme sak om å bruke el-avgiftssystemet til å kompensere
eventuell økning i strømpris i Midt-Norge som
følge av eget prisområde."
Komiteen har merket seg debatten
omkring elektrifisering av sokkelen. Komiteen ser
det som positivt på mulighetene for å elektrifisere
deler av sokkelen, og spesielt med tanke på igangsetting
av nye felt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
likevel peke på det faktum at elektrifisering av sokkelen,
selv med en framtidig utbygging av havvindmøller, må sees
i sammenheng med den til enhver tid gjeldende kapasitet i den landbaserte
kraftproduksjonen, samt elektrisitetsnettets kapasitet og omfang. Flertallet ser
frem til rapporten om elektrifisering av sokkelen, som Oljedirektoratet
m.fl. vil legge frem i januar 2008.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener arbeidet med elektrifisering av sokkelen
må intensiveres for å få ned utslippene
av klimagasser. I utgangspunktet bør alle nye installasjoner
elektrifiseres. Det haster også må få på plass
en ordning for elektrifisering av eksisterende installasjoner. Elektrifisering
må også sees i sammenheng med satsingen innen
fornybar energi, da kraft til sokkelen må dekkes inn på bærekraftig
måte. Disse medlemmer vil understreke at
Regjeringens politikk ikke bidrar til på utløse
fornybar produksjon av betydning, og vil særlig peke på at
skatteskjerpelsene innenfor små kraftverk vil redusere
lønnsomheten innen denne typen fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til partienes forslag over kap. 1825 - om å gjenoppta arbeidet
med et grønt sertifikatmarked og øke støttesatsene
for fornybar energiproduksjon i påvente av et slikt marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det er avsatt 30 mill. kroner til utjamning av nettariffer, og
mener at ordningen er et målrettet og konkret tiltak for å harmonisere
nettleiekostnadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over at Regjeringen fortsatt kun foreslår 30
mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens
regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt
i opposisjon.
Disse medlemmer mener det er
riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge
disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet,
men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner
til formålet. Disse medlemmer vil samtidig
presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff
i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv
drift og vedlikehold av strømnettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for en
gjennomgang av nettstrukturen for elektrisitet og regleverket for
nettleie. Det er store energigevinster å hente gjennom
investeringer i ledningsnettet for å redusere nettapet
og bedre forsynings-sikkerheten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er et mål å utjevne
nettleien for strøm over hele landet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår å øke
bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer
med 10 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en
utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy
nettleie, noe som i stor grad vil løse utfordringen med
utjevning av nettleien.
Komiteen vil peke på det
arbeidet som Gassco utfører for å etablere en
hensiktsmessig infrastruktur for transport av gass. Gassco leder
nå et arbeid for en gruppe interessenter, Skanled - med
sikte på å realisere en infrastruktur for transport
av gass til blant annet Grenland og Sør-Sverige. Komiteen vil
peke på at Gasscos arbeid så langt har resultert
i at det er tegnet intensjonsavtaler både om eie- og transportforhold, som
tilsier at prosjektet er kommersielt lønnsomt og gjennomførbart.
Komiteen har merket seg at det
er lagt opp til en tidsprosess hvor det er tiltenkt en investeringsbeslutning
høsten 2009. Komiteen imøteser
en slik investeringsbeslutning.
Komiteen ser det som særdeles
positivt at det nå er tegnet intensjonsavtaler som tilsvarer
god utnyttelse av rørets kapasitet. Komiteen vil
understreke betydningen av at dette gir et godt grunnlag for industriell
utnyttelse av gassressursene, ved at det nå arbeides for å få bygget
et separasjonsanlegg i tilknytningen til industrien i Grenland.
Komiteen vil understreke den
industrielle betydningen av at et slik separasjonsalegg realiseres.
Komiteen har merket seg at det
vurderes et større CO2-prosjekt knyttet til punkt-utslipp
fra industrien i Grenland, og ser positivt på dette.
Komiteen viser til Stortingets
anmodningsvedtak nr. 270 av 15. mars 2005, knyttet til
realisering av gassrør til Grenland. Skanled er et betydelig
industrielt prosjekt som vil gi store ringvirkninger knyttet til
eksisterende industri, nyetablering og verdiskaping. Komiteen mener
det er meget viktig at nødvendige grep blir tatt for at
investeringsbeslutningen kan tas i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i 2005 utgjorde
utslipp fra landbasert industri ca. 28 pst. av de totale klimagassutslippene.
Siden 1990 har den landbaserte industrien kuttet sine utslipp med
16 pst. Disse medlemmer viser videre til at det i
de industrielle miljøene i Grenland og Sverige er igangsatt
et prosjekt der en ønsker å kartlegge omfanget
av punktutslipp fra industrien langs og i området av selve
Skanled-traseen. De foreløpige konklusjonene viser at det
er betydelige CO2-mengder langs denne
traseen. Hvis prosjektet blir så suksessfylt som det kan
se ut til, mener disse medlemmer dette er et viktig
prosjekt, både miljømessig og industrielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005)
fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda for
miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., der et flertall
i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mente at staten
må bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport
og innenlands bruk av gass. Dette flertallet foreslo følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet
statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn
i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag
med sikte på å realisere rørløsninger
for transport av gass. En statlig støtte til rør
inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn
til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse
av rørdiameter for hovedrøret for å gi
plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene
kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs
kysten, for eksempel Mongstad."
Disse medlemmer ber Regjeringen
melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer viser til at
en forutsetning for et gassrør til Grenland er at det kommer
på plass et separasjonsanlegg for gassen i Grenland. Finansieringen
av et slikt separasjonsanlegg forutsetter en statlig garanti. Disse
medlemmer mener at dette må komme på plass
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
statlig garanti for finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning
til et gassrør til Grenland i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår
som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge
forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens
naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk
av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer mener staten
må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen
av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle
blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme
måte bør myndighetene bidra til realisering av
naturgassledninger til norsk fastland.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås
bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet
fra sentrale myndigheters side. Disse medlemmer vil også ta
i bruk økonomiske virkemidler for å støtte
byggingen av infrastruktur for naturgass, og mener bevilgningene
må økes.
Disse medlemmer mener dette bør
skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar
et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten
opprette et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer
og/eller store gasskjøpere, for å sikre bygging
av rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg
for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen
på kapital og redusere risiko - og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse
medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees
opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer registrerer at
prosjektet Gassrør til Grenland ser ut til å ha
fått på plass investorer til gassrøret
og kjøpere av gass, men at det gjenstår flere
uavklarte forhold rundt prosjektet, og mener derfor at det nå er
på tide at staten viser et større engasjement
for at prosjektet skal bli realisert.
Disse medlemmer viser til at
det må på plass en del avklaringer fra svenske
myndigheter for kjøp og bruk av naturgass i Sverige, og
mener Regjeringen sterkt kan bidra til at dette skjer så raskt
som mulig. Disse medlemmer mener også at
staten bør bidra med statlig garanti til et seperasjonsanlegg
i forbindelse med gassrøret til Grenland hvis det ikke
forefinnes private investorer som vil foreta denne investeringen
på egen hånd.
Disse medlemmer viser også til
tidligere represenantforslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar
for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag
om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap
ved behandlingen av gassmeldingen. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets
forslag i opposisjon - om å opprette og bevilge egenkapital
til et statlig infrastrukturselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at både forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet tilsier
at nasjonal selvråderett og eierskap til energiressursene
er svært viktig. Disse medlemmer vil avvente
Regjeringens forslag til endringer i hjemfallsordningen, før
man konkluderer endelig i denne vanskelige saken - som hjemfallsordningen
er for Norge. Disse medlemmer legger imidlertid sterk
vekt på at en ny hjemfallsordning må fjerne forskjellsbehandling
mellom offentlig eide og privat eide vannkraftverk.
Disse medlemmer kan ikke se at
daværende energiminister Odd Roger Enoksen tilfredsstillende avklarte
situasjonen rundt Norges hjemfallsrett sommeren 2007, og registrerer
at Regjeringen fortsatt er i strid med ESA når det gjelder
norsk lovverk for vannkraftsektoren. Disse medlemmer mener
det skaper unødvendig usikkerhet for bransjen at rammevilkårene
ikke avklares. Disse medlemmer forventer et raskt
og grundig arbeid fra Regjeringens side i forhold til hjemfallsordningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er opptatt av å sikre kraftressursene
for fellesskapet. Disse medlemmer vil understreke
at det i spørsmålet om hjemfallssaken fremdeles
gjenstår viktige avklaringer i forhold til norsk lov og
EØS-avtalen før et endelig opplegg kan tre i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å sikre at regler
og forskrifter er så oppdatert som mulig - det gjelder
også energiloven.
Disse medlemmer minner samtidig
om at energiloven ble evaluert så sent som våren
2005, etter vedtak fra daværende opposisjonspartier. Disse
medlemmer minner om at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet
hadde en eneste merknad til regjeringen Bondevik IIs evaluering. Disse
medlemmer mener det overstadige fokus på å evaluere
energiloven er en avledningsmanøver i forhold til de energiutfordringene
landet faktisk står overfor. Det er i all hovedsak politiske
vedtak som har hindret kraftutbygging, ikke svakheter i energiloven. Disse
medlemmer mener Regjeringen snart må tidsfeste
når en slik evaluering skal foreligge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener økt kraftproduksjon og god
forsyningssikkerhet er en av de viktigste oppgavene det norske samfunnet
stilles overfor i fremtiden.
Disse medlemmer mener forholdene
må legges til rette slik at Norge fortsatt skal forbli
en energistormakt. Energisektoren skal være en viktig del
av norsk næringsliv, og bidra med tilstrekkelig miljøvennlig kraftproduksjon
til priser som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig
internasjonalt. En riktig og miljøvennlig utnyttelse av
landets store energiressurser vil skape grunnlag for teknologiutvikling,
bidra til høy sysselsetting og skape grunnlag for en god
levestandard for folk flest.
Disse medlemmer er skuffet over
at den nåværende regjeringen har manglet den nødvendige
handlekraft og helhetstenkning. Disse medlemmer viser til
at daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
våren 2006 lovte at han tidlig på høsten
2006 ville legge frem en tiltaksplan for løse kraftutfordringene
i Midt-Norge. Denne planen er fortsatt ikke presentert. Disse
medlemmer viser videre til uklare rammebetingelser for kull-
og gasskraftprosjekter utenom Mongstad.
Disse medlemmer mener det er
et åpenbart behov for en ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.
Disse medlemmer vil prioritere
arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske
kraftbalansen og forsyningssikkerheten på en miljøvennlig måte.
Disse medlemmer merket seg med
tilfredshet at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen raskt etter at
regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, varslet at han hadde
som målsetting igjen å bringe balanse mellom forbruk
og produksjon her i landet av elektrisk kraft. Disse medlemmer har
registrert at Odd Roger Enoksen gikk av som olje- og energiminister
i september 2007 uten at denne målsettingen var realisert.
Dette skyldes at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter
i praktisk politikk, men tvert imot har gjort en rekke beslutninger
som svekker kraftforsyningen her i landet.
Disse medlemmer viser her for
det første til at Regjeringen krever CO2-rensing
på alle nye gasskraftverk her i landet, utover de som allerede
var gitt konsesjon og utslippstillatelse av de foregående
regjeringer - på Kårstø, på Kollsnes,
på Skogn og ved ilandføringsanlegget for gassen
fra Snøhvit-feltet på Melkøya, uten at
Regjeringen vil garantere at staten vil finansiere merkostnadene
ved CO2-rensing. Fangst, transport og deponering
av CO2 er svært kostbart. Fortjenestemarginene
ved konvensjonelle gasskraftverk er allerede marginale, gitt dagens
gasspris og strømpris. Krav om CO2 -rensing
uten at staten tar merkostnadene knyttet til dette, vil derfor gjøre
det svært tvilsomt om noen utbygger vil bygge gasskraftverk.
For det andre viser disse medlemmer til
at Regjeringen i februar 2006 brøt forhandlingene med Sverige
om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked.
I stedet la Regjeringen frem en av Europas dårligste støtteordninger
for fornybar elektrisitet. Som følge av dette ble en rekke
prosjekter for mer vindkraft og småskala vannkraft lagt
i skuffen. Dette er prosjekter som kunne ha gitt et verdifullt tilskudd
til kraftproduksjonen i en anstrengt forsyningssituasjon.
For det tredje har disse medlemmer merket
seg den lange saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon
for ny kraftutbygging, og at Regjeringen har gjort for lite for å få ned
saksbehandlingstiden.
For det fjerde har disse medlemmer merket
seg at Regjeringen vil verne Vefsna-vassdraget i Nordland mot vassdragsutbygging. Disse
medlemmer viser til at Statkraft og Helgelandskraft sitt
prosjekt "Muligheter Helgeland" kunne gi om lag 1,5 TWh ny miljøvennlig
og fornybar kraft, men at dette med Regjeringens vernevedtak ikke
kan realiseres.
Disse medlemmer har merket seg
at den daværende olje- og energiministeren i Stortinget
25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge
Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av
virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk
kraft, og at den daværende statsråden lovet at
denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke
kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer.
Disse medlemmer merker seg videre
at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde
opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige
regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig
utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen
skulle bygge gasskraftverk som både gir nødvendig
kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som
bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.
Disse medlemmer har videre merket
seg de tidligere løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skulle
etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at
vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skulle
intensivere arbeidet med energisparing, og at den skulle få på plass
et system som gjør at vi får en offensiv satsing
på bioenergi og vannbårne system. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mente at
det var enorme muligheter på alle disse områdene. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen nå har sittet
i mer enn halvparten av denne stortingsperioden, og at lite har
skjedd for å innfri disse løftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det store underskuddet i den innenlandske kraftbalansen som har
utviklet seg under ulike regjeringer avslører manglende
politisk vilje og handlekraft til å utnytte landets store
energiressurser optimalt.
Disse medlemmer viser til at
Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk energi - selv i et
normalår for nedbør. Dette er en uholdbar situasjon
som krever umiddelbar kraftpolitisk handling. Den norske kraftbalansen
er blitt dramatisk svekket siden 1990. Norge har gått fra å være
en nettoeksportør av strøm frem til midten av
nittitallet til å bli nettoimportør av strøm. Disse
medlemmer mener det er et åpenbart behov for en
ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.
Disse medlemmer vil prioritere
arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske
kraftbalansen og forsyningssikkerheten.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det å legge til rette for ny produksjonskapasitet i
Norge er den beste måten å styrke den innenlandske
kraftbalansen på.
Disse medlemmer avviser at Norge
for fremtiden skal være avhengig av å nettoimportere
elektrisk energi, og vil arbeide sterkt for at Norge skal bli en betydelig
nettoeksportør av elektrisk energi i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på behovet for langsiktige og forutsigbare kraftvilkår
for den kraftforedlende industrien, og er tilfreds med at Regjeringen arbeider
med ulike løsninger som kan sikre denne industrien langsiktige
og konkurransedyktige kraftavtaler i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at statsminister Stoltenberg i valgkampen 2005 lovet at en ny sosialistisk
regjering ville tilby industrien kraft til under markedspris. Dette
var sågar hans hovedsak på energikonferansen i
Haugesund 9. august 2005.
Disse medlemmer er da forundret
over hans svar i Stortingets spørretime 23. mai
i år, da han sier:
"Jeg lovte ikke billig kraft til industrien." "Jeg
tror først vi skal dvele litt ved begrepet billigere kraft,
for jeg tror at noe av uklarheten oppstår ved at man legger ulike
ting i begrepet. Hvis man med billigere kraft mener at staten skal
gå inn og subsidiere kraft, pålegge Statkraft å selge
kraft til under markedsvilkår, da er det i strid med EØS-regelverket,
og det er helt umulig."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som
utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som
finnes i lovverket. Dagens usikre situasjon vitner om at de rødgrønne
partiene svartmalte arbeidet med industrikraftkontrakter som ble
utført av regjeringen Bondevik II. Det vises til merknader
fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om
kraftkontrakter, hvor de rødgrønne partiene blant annet
skriver:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger
som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene
til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og
politisk handlingsrom."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at EU ønsker økt statlig støtte når
det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer
ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling
og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og
mer fungerende energi."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer
av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette
statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet
til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."
På bakgrunn av de merknader har disse
medlemmer forventet at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt
forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske
og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket.
Disse medlemmer har merket seg
at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005,
før stortingsvalget 2005, lovte følgende:
"Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien
el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med
ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald
er mogeleg å etablera i Norge med godkjenneing frå dei
europeiske kontrollorgana i EØS og ESA."
Videre viser disse medlemmer til
at statsministeren uttalte følgende til Ringerike Blad
27. august 2005:
"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter igjen,
slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og
gode kontrakter."
Disse medlemmer merket seg videre
at dagens olje- og energiminister Åslaug Haga før
stortingsvalget i 2005 lovte at kraftintensiv industri skulle få billigere strøm
enn forbrukere flest.
Disse medlemmer har videre merket
seg at representanter fra Regjeringen og regjeringspartiene lovte
at Stortinget vil bli forelagt forslag til et slikt industrikraftmarked
innen utgangen av 2006.
Disse medlemmer viser til at
dagens regjeringspartier lovte at det ville legge frem et eget industrikraftregime
som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet",
som dagens regjeringspartier har vist skal finnes i lovverket, jf.
Innst. S. nr. 213 (2004-2005).
Disse medlemmer har merket seg
at til tross for sine tidligere løfter, sa Regjeringen
i St.prp. nr. 66 (2006-2007) at:
"Regjeringen erkjenner at det innenfor EØS-avtalen i
dag er svært vanskelig å innføre særnorske
ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning."
Videre har disse medlemmer merket
seg at det i møte mellom olje- og energiminister Åslaug
Haga og ESA i november 2007 ble fastslått at myndighetsbestemte
kraftkontrakter som ligger under markedspris, er å anse
som subsidier og ikke kan godtas av ESA.
Disse medlemmer konstaterer at
med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens
rødgrønne regjeringspartier fra valgkampen høsten
2005 brutt.
Disse medlemmer vil peke på at
det er den generelle mangelen på kraft som er hovedproblemet for
norsk industri. Dersom industrien skal sikres tilgang på tilstrekkelig
og rimelig kraft, må den totale kraftbalansen styrkes vesentlig
i Norge.
Komiteen er opptatt av å øke
oppmerksomheten omkring bruken av elektrisitet. Komiteen er
derfor av den formening at toveiskommunikasjon er et viktig virkemiddel
for å oppnå økt oppmerksomhet. Komiteen er
kjent med at det nå er utviklet målesystemer som
er langt rimeligere enn tidligere, samtidig som at man i løpet
av en tiårsperiode står overfor en omfattende
utskifting av eventuelle eksisterende målere.
Komiteen viser til at NVE på oppdrag
fra OED har analysert mulighetene for økt bruk av ny teknologi
som fører til økt effektivitet og bedre avregningsgrunnlag
i kraftmarkedet, inkludert toveiskommunikasjon. Ifølge NVEs
analyse vil det fra et samfunnsøkonomisk synspunkt være
riktig å sette i gang installering av moderne måler-
og kommunikasjonsutstyr hos alle strømforbrukere. En passende
tidshorisont for utbygging kan ifølge NVE være
innen 2013. OED har gitt sin støtte til NVEs anbefaling.
Komiteen mener at det er viktig å utvikle
et mer effektivt sluttbrukermarked. Innføring av toveiskommunikasjon
til alle landets strømbrukere vil minske sårbarheten
ved at hver enkelt forbruker får større oversikt
og kontroll med strømforbruket sitt, på samme
tid som at toveiskommunikasjon gir mulighet for økt styring
og dermed bedre mulighet for energisparing.
Komiteen viser til at toveiskommunikasjon
er det mest moderne og effektive virkemiddel strømforbrukerne,
nettselskapene og myndighetene har til rådighet i en anstrengt
kraftsituasjon. Fordelen med en slik moderne målerpark
vil være:
a) Individuelt
riktig og lettere forståelig strømregning for
forbrukeren i henhold til faktisk målt forbruk.
b) Fortløpende oppdatering på eget
forbruk og pris på strøm.
c) Økt bevissthet rundt eget energiforbruk,
som igjen gir bedre mulighet til styring av eget forbruk og dermed
bedre mulighet for energisparing.
d) Bedre mulighet for iverksetting av nødvendige effektive
energi- og effektbesparende tiltak fra NVEs side.
e) Kundene vil kunne få tilbud
om en rekke nye produkter og tjenester, som for eksempel spotpris
time for time med mulighet for individuell brukertilpasning.
Det budsjetteres med 107,1 mill. kroner på dette kapitlet
for 2008, som er en økning på 14,5 pst. i forhold
til 2007.
Det foreslås bevilget 6,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 20
pst. i forhold til budsjettet for 2007.
Komiteen viser til
at NVE Anlegg sine driftsinntekter knytter seg til salg av forbyggingstenester
til NVE og eksterne aktørar. Det er eit mål at
NVE-anlegg skal gå i driftsmessig balanse.
Komiteen viser vidare til at
det er budsjettert med ei auke på 1 mill. kroner på post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 690,5 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008.
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10
mrd. kroner. Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431
mill. kroner i 2008, jf. kap. 4825 post 80.
Tilsagnsfullmakten på post 50 Energifondet
på 400 mill. kroner, som ble foreslått for 2007,
foreslås videreført for 2008, jf. vedtak V.
Komiteen vil understreke
potensialet Norge har for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol-,
bølge- og tidevasskraft, mini- og microkraftverk, og den
store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
har for å nå våre klimapolitiske mål.
Energiomlegging og energieffektivisering er dessuten sentrale virkemidler
for å sikre bedre balanse i energimarkedet i en situasjon
med kraftunderskudd i et normalår.
Komiteen er kjent med at bruk
av fjordvarme noen steder kan gi vesentlig energibesparelse, og
viser i den forbindelse til fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid
i Sogn og Fjordane. Komiteen mener det er grunn til å se
om denne type fjordvarmeløsninger også kan ha positiv
effekt på andre tettsteder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har økt målet for årlig
fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 12 TWh
innen 2010 til 30 TWh innen 2016.
Flertallet viser til at opprettelsen
av energifondet innebærer en betydelig økt satsing
på fornybar energi. Opprettelsen av grunnfondet i 2007,
fører i år til en markant økning i Enova
SFs inntekter. Avkastningen av fondet anslås å øke
til mer enn 900 mill. kroner når fondskapitalen kommer
opp i 20 mrd. kroner i 2009. I tillegg videreføres påslaget
på nettariffen på 1 øre/kWh,
som er ventet å gi en inntekt på 740 mill. kroner i
2008.
Flertallet er svært
tilfreds med den betydelige økningen Regjeringen foretar
på denne programkategorien. En samlet bevilgning på 1 451
mill. kroner er nær en fordobling siden regnskapet i 2006.
Flertallet har merket seg at
evalueringen av Enova konkluderer med at Enova forvalter sine inntekter
på en effektiv måte, og at en stabil finansiering
blir vurdert som viktig.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
budsjettfremlegg, og støtter visjonen om at Norge skal
være en miljøvennlig energinasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I
(2007-2008) om å legge frem tiltak for å stimulere
til oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk samt
forslag om å vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger
på nytt. Disse medlemmer merker seg at forslagene
ikke fikk støtte, til tross for stadig krav om satsing
på fornybar energi.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fremmet av Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet og opposisjonen for øvrig ønsket
et annet og bedre støttesystem for fornybar energi enn
det Regjeringen har innført. Disse medlemmer viser
til at de fleste fornybarprosjekt er skrinlagt som følge
av Regjeringens valgte støtteordning. Basert på tilbakemeldingene
fra bransjen mener disse medlemmer at det ikke er behov
for en ekstrabevilgning på 200 mill. kroner, men at man
i stedet bør bruke 2008 til å forbedre systemet og
støttenivået. Disse medlemmer vil
i stedet fremskynde fondsoppbyggingen ved å øke
fondskapitalen med 10 mrd. kroner for 2008. Det vil gi et større forutsigbart
bidrag til fornybar energi for 2009 enn Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
i finansinnstillingen om å reversere skatteøkningen
på småkraft.
Disse medlemmer vil øke
fondskapitalen med 10 mrd. kroner, og viser for øvrig til
merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å øke
støtten til ny fornybar energi med 100 mill. kroner, samt å styrke
Grunnfondet for ny fornybar energi og energieffektivisering med
10 mrd. kroner i økt fondskapital.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er grunnleggende galt at Norge de siste årene
har gått fra nullutslipp i elektrisitetsproduksjonen til
de store utslippene av klimagasser vi nå får som
følge av oppstarten av gasskraftverk uten rensing. Fremtidens
energiløsninger er fornybare, ikke fossile. For å utløse
vesentlig ny produksjon av ny fornybar energi er det nødvendig å øke kapitalavsetningen
på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
samtidig som støttesatsene økes betydelig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor man foreslår en avsetning over post 95 til Grunnfondet
med 20 mrd. kroner i 2008, totalt 30 mrd. kroner, og en ytterligere økning
av fondet til 40 mrd. kroner i 2009. Økningen i fondskapitalen
vil medføre en kraftig økning i overføringene
til Energifondet, noe som igjen vil bidra til betydelig økt
støtte til utbygging av ny fornybar energi i Norge.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
overføringene til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
med 10 mrd. kroner i 2008. Dette medlem vil også vise
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke
bevilgningen til tiltak for elektrisitetssparing i husholdningen
med 50 mill. kroner over post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til Olje- og energidepartementets presentasjon av støtteordning
for fornybar elektrisitet 5. oktober 2006, da det ble slått
fast at 1/3 av Enovas rammer skal brukes til støtte
til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 skal brukes
til økt satsing på bio- og fjernvarme, energisparing
og energieffektivitet. Eventuelle økte utgifter til feed-in-ordningen
skal dekkes gjennom merfinansiering. Flertallet støtter en
slik prioritering, og ber om at den nedfelles i en ny avtale med
Enova.
Flertallet har merket seg at
energieffektivisering i sluttbrukermarkedet blir et sentralt område
i arbeidet med evaluering av energiloven, og imøteser økt
satsing på energieffektivisering gjennom den nye avtalen
som skal inngås med Enova SF.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at Enova har ansvaret for støtte til produksjon
av bioenergi og annen fornybar varmeproduksjon, og imøteser
en ny støtteordning for infrastruktur for fjernvarme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norge har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare
energikilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial,
landet har et av Europas største uutnyttede potensial for
bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver
vi kan bygge ut.
Disse medlemmer er svært
positive til å utløse mer kraftproduksjon i Norge
basert på fornybare energikilder.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon
utløses av markedet, men allikevel representerer et system basert
på såkalte grønne sertifikater en svært
viktig strategi for å nå målet om økt
kraftproduksjon i Norge de neste årene.
Disse medlemmer er sterkt kritisk
til Regjeringens tafatte, famlende og lite målrettede strategi
når det gjelder å legge til rette for økte
investeringer i fornybar energiproduksjon de nærmeste årene
i Norge.
Disse medlemmer registrerer Regjeringens
forslag til satsing på fornybar energi. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme
en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne
sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens
satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener
en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke
fremfor en byråkratisk støtteordning. Når
Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør
fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt
opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp
styrkes.
Disse medlemmer mener en ordning
med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse
ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer
dynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge i dag. Det er
derfor nødvendig at Regjeringen gjenopptar forhandlingene
med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente
av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene
for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt sterkere satsing på ny fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge er det landet i Europa med
størst potensiale for utbygging av ny fornybar energi,
og vi er også et av de landene som har størst kompetanse
på dette området - med bakgrunn i de store vannkraftutbyggingene
i forrige århundre. Disse medlemmer er bekymret
for at Norge er i ferd med gi fra oss det forspranget vi historisk
har hatt når gjelder kompetanse, forskning og utvikling
av ny fornybar energi. Bølgekraft alene har et like stort
energipotensial som vannkraft i Norge. Vindkraftressursene er store
på land, og nærmest ubegrenset offshore.
Disse medlemmer ber Regjeringen
revurdere de foreslåtte skatteskjerpelsene for småkraftverk
som i realiteten vil gjøre hvert fjerde småkraftprosjekt
ulønnsomt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge pga.
sine naturgitte forutsetninger har stor tilgang på utslippsfri
elektrisitet, noe som har ført til at vi bruker mye mer
strøm enn det gjøres ellers i verden. Vi har derfor
et stort potensial for energieffektivisering. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen igangsette et arbeid med en studie for å fastslå det
nasjonale og sektorvise potensialet for energieffektivisering. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet med energieffektivisering
vil være et viktig bidrag for en mer målrettet
klimapolitikk. På basis av en slik potensialstudie må det
settes klare politiske mål for arbeidet med energieffektivisering
i Norge. Det er naturlig at et slikt arbeid gjøres i nært
samarbeid med relevante organisasjoner fra næringslivet.
Disse medlemmer mener økt
satsing er avgjørende for å løse de alvorlige
klimautfordringene vi står overfor. Norge har et ansvar
for å ta en lederrolle med å utvikle et samfunn
med lave klimagassutslipp.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Regjeringens opplegg til støtte for fornybar el-produksjon
representerer et markant tilbakeskritt i forhold til en støtteordning
basert på et el-sertifikatmarked, som regjeringen Bondevik
II jobbet for.
Disse medlemmer mener det ved
gjentatte anledninger er blitt bekreftet at Regjeringens opplegg ikke
er tilstrekkelig til å utløse de nødvendige
investeringer i økt fornybar produksjon i Norge, som kan
gjøre det mulig å nå de konkrete mål
Regjeringen har satt seg for økt fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer har merket seg
at nær 9 av 10 vindmølleprosjekter er varslet
lagt på is fordi Regjeringens støtteordning er
for dårlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at da Regjeringen vraket det felles svensk-norske el-sertifikatmarkedet,
så uttalte olje- og energiministeren ved flere anledninger
at han ville komme tilbake til Stortinget med forslag til et alternativt
støttesystem for fornybar energi, - som " skulle være
minst like godt " som el-sertifikatordningen for grønn
energi.
Disse medlemmer kan ikke se at
den foreslåtte ordningen er i stand til å gi de
samme økonomiske incitamenter til økte investeringer
i produksjon av ny fornybar energi i Norge, som det en el-sertifikatordning ville
ha gitt. Støttesatsene er for lave til å generere investeringsvirksomhet
av noe omfang, og finansieringsmodellen legger sterke begrensninger
på hvor raskt ny produksjon kan etableres.
Disse medlemmer mener at det
var uheldig at Regjeringen valgte å legge til side planene
om et felles norsk-svensk el-sertifikatmarked. Dette førte
til at en rekke prosjekter for økt produksjon av fornybar
elektrisitet, særlig innen vindkraft og småskala
vannkraft, ble lagt til side. Disse medlemmer peker
på det uheldige i at rammebetingelsene for kraftutbygging
nærmest over natten ble endret så dramatisk som
det Regjeringens beslutning innebar, stikk i strid med det Stortinget
tidligere hadde gitt sin tilslutning til, og det regjeringspartiene
tidligere hadde uttalt.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
gjenoppta forhandlingene med Sverige om å etablere en felles
ordning med grønne sertifikater. Norge må være
pådriver for et felles nordisk marked for grønne
sertifikater."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at Sverige
har gått videre med en ordning med grønne sertifikater,
og at det også i andre nordiske land diskuteres en slik
ordning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at en feed-in-ordning kan være et alternativ i påvente
av et sertifikatmarked. Dette forutsetter imidlertid at støttenivåene
heves.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
støttenivå til fornybar elektrisitetsproduksjon
- med minimum 8 øre/kWh for vannkraft under 3
MW, 20 øre/kWh for vindkraft, og 40 øre/kWh
for bio-el og umodne teknologier."
Disse medlemmer viser til at
Lavutslippsutvalget blant annet anbefaler en overgang til økt
bruk av bioenergi til oppvarming. Disse medlemmer mener
det bør innføres en ordning med støtte
til produksjon av varme fra bioenergi.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en støtteordning for produksjon av varme fra bioenergi
i større kjeler og anlegg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det nå er gode tider i norsk næringsliv, og
at det da er viktig å stimulere til nye investeringer som
særlig kan bidra til å gi bedrifter og samfunn
miljøgevinster og bidra til energieffektiviseringsforbedringer.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2008 utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
til en forbedret avskrivningsordning for saldogruppe d
når investeringer innenfor denne avskrivningsgruppen gir
påviste miljøeffekter og energieffektiviseringsforbedringer.
Forslaget skal ha en ramme innenfor et skatteproveny på 200
mill. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der disse medlemmer foreslår å øke
avskrivningssatsen for hele saldogruppe d til 25 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det haster å trappe
opp arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering. Norge
kan hente ut store potensialer både innen ny produksjon
og sparing, som vil gi betydelig bedre miljø og også bedre
kraftbalanse i tørrår. Disse medlemmer mener
Regjeringens satsing innenfor området er altfor svak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg Regjeringens "hvileskjær" innen forskningen. Disse
medlemmer vil understreke at ny teknologi og videreutvikling
av eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes
i arbeidet med å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn,
jf. Lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18.
Disse medlemmer vil påpeke
at den manglende innsatsen innen forskning og utvikling er en betydelig svakhet
i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett
en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar
energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte
til slike prosjekter i Norge.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å opprette
en egen ordning med investeringsstøtte til pilotanlegg
innen fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft
og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner og styrke
forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over post 50 Norges
forskningsråd, RENERGI-programmet med 200 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Innst. S. nr. 33 (2006-2007) hvor Regjeringen innførte
en tilskuddsordning til elektrisitetssparing i husholdningene. Disse
medlemmer mener det var uheldig at regjeringspartiene kun
ville gi støtte til tiltak med høye engangsutgifter,
slik som pelletskaminer og de dyreste varmepumpene. Disse medlemmer mener
at rimeligere løsninger slik som rentbrennende vedovner
og luft-til-luft-varmepumper, burde vært inkludert i ordningen.
En utvidet ordning vil gi større effekt til omlegging av
energibruken, og flere ville hatt økonomisk mulighet til å benytte
seg av den.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at vi i
Norge for ensidig benytter elektrisitet til oppvarming, og at husholdninger
på denne bakgrunn opplever at strømregningen blir
svært høy i perioder med høye priser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener primært at slike støtteordninger
bør være teknologinøytrale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til å legge til rette for en mer fleksibel bruk
av oppvarmingskilder i private hjem, og viser til forslag i Dokument
nr. 8:97 (2006-2007) om å innføre 1/2
merverdiavgift på miljøvennlige varmekilder til
husholdninger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår
50 mill. kroner i tilskudd til elektrisitetssparing i husholdningene,
og at rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper skal omfattes
av ordningen.
Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling
på 431 mill. kroner i 2008, jf. kap. 1825.
Komiteen viser til
at påslaget på nettariffen med 1 øre/kwh
gir inntekter på om lag 740 mill. kroner. Komiteen viser
til at det er uhensiktsmessige variasjoner om hvem som innenfor
den kraftintensive industrien er omfattet av påslaget.
Variasjonen fremkommer ut i fra hvilket nivå man tar ut
elektrisitet på. Komiteen er av den formening
at all kraftintensiv industri skal behandles likeverdig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, anmoder derfor Regjeringen om
at øvrig kraftintensiv industri, som i dag betaler
påslaget, fritas for denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke
fondskapitalen i Grunnfoldet for fornybar energi og energieffektivisering
med 10 mrd. kroner i 2008.
Det foreslås et uttak på i
alt 130,0 mill. kroner for 2008, som er en reduksjon på 15,9
pst. i forhold til 2007.
Det foreslås bevilget 468,3 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 0,3
pst. i forhold til 2007.
Komiteen har registrert
den spennende industrielle utviklingen som har skjedd innenfor solindustrien i
Norge - med etablering av flere fabrikkanlegg og bedrifter som er
ledende på PV-teknologi internasjonalt. Komiteen vil
også fremheve det store potensialet som er påvist
innenfor utbygging av havvindmøller i Norge. Komiteen vil
understreke at skal Norge være et attraktivt land for høyteknologibedrifter
i framtiden, må også myndighetene i større
grad satse på forskning på feltet -
CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi) og RENERGI (Fremtidens
rene energisystem) må se norsk innovasjon og teknologiutvikling
i et internasjonalt perspektiv.
Komiteen vil peke på at
Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av
ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon,
og at dette kan bli en viktig eksportvare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det foreslås bevilget 438,5 mill.
kroner til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets
budsjett i 2008, en videreføring av saldert budsjett 2007.
I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett, vil om lag 149 mill. kroner
av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, som disponeres
av Forskningsrådet, bli brukt til forskning med relevans
for OED.
Flertallet har merket seg at økningen
til RENERGI er på 700 000 kroner - til forskning
og utvikling av ny fornybar energi. Det meste av Olje- og energidepartementets
bevilgninger til forskning og utvikling kanaliseres til Norges forskningsråd.
Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende
forskning, strategisk forskning og brukerstyrt forskning og teknologiutvikling.
Midler går også til demonstrasjonsprosjekter innenfor
petroleumssektoren og miljøvennlig gasskraftteknologi.
Flertallet vil peke på at
støtte til brukerstyrt forskning og teknologiutvikling
og demonstrasjon av ny teknologi stimulerer til økt verdiskaping
og konkurransekraft i næringslivet og til positive økonomiske
ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Støtten
til prosjekter skal utløse og forsterke næringslivets
egen satsing på forskning og utvikling, og forutsetter
forpliktende medvirkning fra brukerne. Olje- og energidepartementets
midler til brukerstyrt FoU og demonstrasjonsprosjekter blir i hovedsak
kanalisert til programmene PETROMAKS, RENERGI, Demo 2000 og CLIMIT.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er behov for en betydelig økning i energiforskningen, spesielt
forskning på ny fornybar energi. Norge har et enormt potensiale
for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som
vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer. Dette forplikter
til økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi.
Disse medlemmer viser til Lavutslippsutvalgets innstilling,
som anbefaler en satsing på utvikling av klimavennlige
teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets
teknologipakke. Teknologipakken har hovedvekt på teknologier
knyttet til kraft- og varmeproduksjon fra fornybare kilder. Disse medlemmer mener
det bør være et mål å heve bevilgningene
til forskning på ny fornybar energi til samme nivå som
petroleumsforskningen.
Disse medlemmer vil understreke
at utvikling av ny teknologi er avgjørende viktig i forhold
til de globale klimautfordringer verden står overfor. Havmøller kan
være en av løsningene i møte med klimaendringene,
og representerer dessuten en mulighet for Norge til å kunne
forbli en energinasjon nå som vi er over toppen hva oljeproduksjon
angår. Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringsmedlemmer og representanter for regjeringspartiene
har understreket viktigheten av satsing på bl.a. havmøller.
På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det underlig at prosjektet "Ren energi til ren
industri" i regi av NTNU, Noriss, Norsk Industri og Industri energi ikke
engang er nevnt av Regjeringen. Dette er et prosjekt som vil utrede
en nasjonal strategi på vindkraft til havs, der norsk industri
er med. Prosjektgruppen ser for seg en energiproduksjon tilsvarende
norsk vannkraft i dag. Vindkraften er utslippsfri og vil på sikt
sikre rimelig energi til ny, ren industribygging innen områder som
silisiumproduksjon til solceller. Dette representerer også en
mulighet til å komme på banen i det hurtigvoksende
markedet for vindkraftteknologi.
Disse medlemmer stiller spørsmålstegn
ved at man forkaster et slikt initiativ og ikke i langt større
grad sørger for ressurser og uavhengighet for forskningsmiljøer
som evner å utvikle denne typen prosjekter for bærekraftig
omlegging i stor skala.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens "hvileskjær" innen forskningen. Disse
medlemmer vil understreke at ny teknologi og videreutvikling av
eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes
i arbeidet med å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn,
jf. Lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18. Disse
medlemmer vil påpeke at den manglende innsatsen
innen forskningen blant annet er en betydelig svakhet i Regjeringens
politikk innen klimaområdet. Vi har sett en rekke eksempler
på at pilotprosjekter innen fornybar energi flytter til
utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at også nye fornybare energikilder og teknologi
for CO2-håndtering vil spille
en viktig rolle i fremtidens energiforsyning. Dette er områder
hvor Norge bør være ledende i utviklingen av ny
teknologi. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke
forskningsprogrammene RENERGI (Fremtidens rene energisystem) og
CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 25 mill. kroner
hver - til sammen 50 mill. kroner - utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor man foreslår en økning i bevilgningen over post
50 Norges forskningsråd til RENERGI-programmet med 100
mill. kroner, totalt 200 mill i 2008, samtidig som det foreslås
et mindre kutt på 30 mill. kroner til PETROMAKS og DEMO
2000.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke
forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet
med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil også vise
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprette
en egen ordning med investeringstøtte til pilotanlegg innen
fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft
og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner
over kap. 1825 ny post 60.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at forskning
og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet
og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en
konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk
olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen
til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt
vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget
for at næringen skal være konkurransedyktig i
et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det
internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt
forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med
sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Flertallet viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er
en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at den samlede bevilgningen til petroleumsforskning
gjennom Forskningsrådet er på om lag 400 mill.
kroner i 2008, og at den samlede bevilgningen til energiforskning
gjennom Forskningsrådet anslås å bli
om lag 180,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at staten bør bidra med betydelige
forskningsmidler til næringen, siden størstedelen
av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt
utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles
mye for statens inntektsside, noe også staten må investere
i for å fremme.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge kan dele de erfaringer som nå gjøres
ved boring i Barentshavet, og at norsk miljøvennlig teknologi
skal være attraktiv og konkurransedyktig spesielt for olje-
og gassprodusenter i nordområdene.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge
for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at
vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.
Disse medlemmer vil berømme
industrien for å være en pådriver for
petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent
med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra
med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning,
men konstaterer at bevilgningene for 2008 dessverre forblir hovedsakelig uendret
fra 2007 på drøye 400 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning
fra i underkant av 100 mill. kroner da den overtok til i underkant
av 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste
budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen
på petroleumsforskning med 100 mill. kroner for hvert år. Disse
medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje-
og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et
mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes
til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode.
Dette er en målsetting disse medlemmer deler.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning
og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen
på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet
i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de
gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at det ut fra budsjettforslaget ikke virker som regjeringen Stoltenberg
II deler den ambisiøse målsettingen til regjeringen
Bondevik II - om et nivå på de årlige bevilgninger
til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet
av inneværende stortingsperiode, og i stedet har valgt å holde
seg på om lag samme nivå som i 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at vi ikke må ta et "hvileskjær" for petroleumsforskningen
i 2008, men i stedet fortsette å styrke denne i tråd med
målsettingen om et nivå på 600 mill.
kroner i offentlige bevilgninger innen utløpet av perioden 2005-2009. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag
der det er foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene
til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i sitt alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til
orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning
ut av de årlige statsbudsjett, og heller finansiere forskningen
med avkastningen fra fond.
Disse medlemmer mener at forutsigbarhet
og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av
forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning enn
gjennom ordinær budsjettbehandling, der midler til forskning
må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen
for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse
medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes
et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av
dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for
et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre
teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse
medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre
at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og
at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig
inntekts ervervelse for staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Norges forekomster av thorium, og det potensial som ligger i
thorium som energiressurs. Disse medlemmer mener
at både i et nasjonalt, men ikke minst i et internasjonalt
energiperspektiv, er det viktig å se videre på utviklingen
av utslippsfrie energikilder. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det settes av
10 mill. kroner til videre thoriumforskning i 2008.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri tror kjernekraft vil
være en del av løsningen for en klode i klimakrise. Som
energirådgiver for Indias regjering har han fått gjennom
en betydelig satsing på nettopp kjernekraft i årene
fremover. Disse medlemmer ser frem til Thoriumutvalgets
rapport, som bør resultere i en sak for Stortinget om dette
temaet.
Komiteens medlem fra Venstre mener
thorium er et dårlig svar på de energi- og klimautfordringene
vi står overfor. Mye tyder på at thorium brukt
som brensel i kjernereaktorer i liten grad skiller seg fra tradisjonelle
uranbaserte kjernekraftverk. Dette medlem vil også vise
til at en samlet miljøbevegelse har tatt sterk avstand
fra bruk av thoriumkraftverk i norsk energiforsyning.
Dette medlem deler disse organisasjonenes
synspunkter på at bruken av uran og thorium som brensel medfører
betydelige miljø- og avfallsproblemer, sikkerhetsproblemer
og negative samfunnsmessige endringer, og at det er uinteressant å ta
disse i bruk i et land som Norge som har enorme muligheter til å videreutvikle
fornybare energikilder.
Dette medlem vil peke på faren
for atomulykker, produksjon av atomavfall som må lagres
i tusenvis av år og faren for at spaltbart materiale kan
komme i gale hender, er et dårlig alternativ i arbeidet
mot klimaendringene. Dette medlem vil peke på at
bruk av kjernekraft krever betydelige sikkerhetstiltak og kan undergrave åpenhet
og demokrati - verdier som er helt avgjørende for å kunne
løse miljøproblemene generelt og klimautfordringen
spesielt.
Det budsjetteres med 81,800 mill. kroner på dette kapitlet
for 2008.
Det anslås å gi en avkastning
på 91,800 mill. kroner fra fondet for miljøvennlig
gassteknologi. Av dette settes av 10,0 mill. kroner til administrasjon
av nystiftede statsforetak Gassnova SF under kap. 1833 post 70 Administrasjon,
Gassnova SF, jamfør vedtak i St.prp. nr. 1 (2005-2006),
som sier at Gassnovas administrative utgifter skal dekkes av fondsavkastningen.
Dette tilsvarer ordningen som er valgt for Enovas forvaltning av
Energifondet. Gassnova SF har som formål å forvalte
statens interesser knyttet til CO2-håndtering
(teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO2), og å gjennomføre
de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer.
Komiteen viser til
at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet
1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 64 (2003-2004) og Innst.
S. nr. 250 (2003-2004).
Komiteen registrerer at med bakgrunn
i at Gassnova omdannes til statsforetak, gjøres postbenevnelsen
på post 50 om til Overføring til fond for CLIMIT.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Norge har rike gassforekomster
som vil gi nasjonen store inntekter i mange år. Regjeringens målsetting
er at Norge skal være verdensledende i miljøvennlig
bruk av gass, og at den industrielle utnyttelsen av våre
gassressurser skal skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.
Flertallet er tilfreds med denne
styrkingen av kunnskap og løsninger for CO2-fangst
og lagring av CO2.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på det arbeidet som nå gjøres
for å begrense utslippene av CO2,
og Regjeringens satsing på å etablere CO2-rensing på Kårstø.
Dette flertallet viser til kap.
1833 hvor det for 2008 foreslås bevilget 935,0 mill. kroner
til videre arbeid med realisering av fangstanlegg på Kårstø,
samt arbeidet med kjeder for CO2. Dette
er en økning på 135,0 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett for 2007, og er tidenes største satsing
på dette området, og er et ledd i Regjeringens
prioritering for å utvikle ny kunnskap og ny teknologi
for verdiskaping med CO2-rensing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 1833 CO2-rensing,
og for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 91,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2008, som er tilsvarende beløp som for saldert budsjett
2007.
Det foreslås bevilget 22,35 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 7,2
pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Endringen knytter seg
til INTSOK og en utvidelse av prosjektmidlene til å inkludere
fornybar energi.
Komiteen merker seg
at OED i samarbeid med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet
og Miljøverndepartementet viderefører satsingen
på petroleumsforvaltning og godt styresett i forhold til
utviklingsland, og at dette skjer ved deltakelse både
fra INTSOK og Petrad.
Komiteen viser til at INTSOKs
formål er å styrke det langsiktige grunnlaget
for internasjonal petroleumsvirksomhet.
Komiteen understreker viktigheten
av dette arbeidet - også i den nye utviklingen i samarbeidet
med Russland i Barentshavsregionen, bl.a. for å tilrettelegge
forholdene for teknologiutvikling og teknologisamarbeid i arktiske
strøk der en nå har petroleumsaktivitet. Dette
kan være avgjørende for en forsvarlig håndtering
av miljøutfordringene i disse sårbare områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er både viktig og riktig å utvikle internasjonaliseringen
av petroleumsvirksomheten. Gjennom stiftelsen INTSOK er det et mål å styrke
det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i vår
petroleumsindustri – ved også å være
rettet mot internasjonal virksomhet. Gjennom ulike samarbeidstiltak
mellom medlemsbedriftene i INTSOK kan norsk olje- og gassteknologi
få gjennomslag i internasjonale markeder. Dette er ikke
minst nyttig for mindre bedrifter som kan ha glede av det nettverket
som bygges opp.
Disse medlemmer har merket seg
at den internasjonale omsetningen øker år for år
og nå ligger på ca. 50 mrd. kroner. Det kan også være
god miljøpolitikk å få gjennomslag for
norsk miljøvennlig teknologi i internasjonal petroleumsvirksomhet.
Utfordringene på miljøområdet er store
i nordområdene og Barentshavet. I denne sammenheng er det
selvsagt viktig med framtidige samarbeidsprosjekter med Russland.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være
verdens fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervåking
og oljevernberedskap. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomhet
i nord i samarbeid med Russland.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 995,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 38,2
pst. i forhold til budsjettet for 2007.
Komiteen viser til
at det er lagt opp til ei auke på 275 mill. kroner på dette
området, og at det for budsjettåret 2008 totalt
er sett av 995 mill. kroner under kap. 1833 CO2-handtering.
Av desse er 935 mill. kroner tenkt nytta til Regjeringa sine prosjekt
knytt til fangst og lagring av CO2 på Kårstø og
Mongstad.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til dei utsleppsmåla
som Noreg har forplikta seg til gjennom Kyotoavtala og dei ambisiøse
måla Regjeringa har varsla i høve til ytterlegare utsleppskutt.
Det synes klart for fleirtalet at dei alvorlege klimautfordringane
som kloden står foran i åra som kjem, gjer det
naudsynt å foreta store kutt i utsleppa av CO2. Handtering av CO2 frå Kårstø og Mongstad
vil etter fleirtalet sitt syn ikkje berre vere sentrale
verkemiddel for å nå norske mål om utsleppsreduksjonar,
men teknologien vil også kunne vere eit svært
viktig bidrag til å redusere utsleppa globalt. På dette
området meiner fleirtalet at Noreg som ein stor
produsent av fossil energi har eit stort ansvar.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjend med at Noregs tilknyting til EU gjennom EØS-avtalen
gjer at statleg medverknad også til prosjekt som vedkjem
CO2 fangst og lagring, må harmonisere
med EU sitt konkurranseregelverk. Dette fleirtalet er
vidare kjend med at denne type investeringar og prosjekt er pilotprosjekt,
og at regelverket på denne type prosjekt førebels
er til drøfting i EU. Dette fleirtalet er
kjent med at notifisering av desse prosjekta er omfattande prosessar,
og er i likskap med Regjeringa opptekne av at den statlege medverknaden
i prosjekta med fangst og lagring av CO2 på Mongstad
og Kårstø vert godkjende så snart som
råd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det lenge har vært kjent at ESA kunne ha innvendinger
mot Mongstad. Disse medlemmer konstaterer at dette
i stor grad har vært feid under teppet, og temaet ble knapt
berørt da Stortinget behandlet saken om CO2-rensing
på Mongstad. Det vises også til utenriksministerens
nylige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker
6. november 2007, hvor han sa at "… staten vurderer
også å notifisere prosjektet for fullskala fangstanlegg
på Kårstø". Disse medlemmer mener
dette er lovlig sent, tatt i betraktning at Regjeringen har jobbet
for dette i over 2 år.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiet og Høyres merknader i innstillingen
om Mongstad, jf. Innst. S. nr. 205 (2006-2007):
"Disse medlemmer har merket seg oppslag i Aftenposten
8. mars 2007 om at avtalen mellom Regjeringen og Statoil om CO2-rensing
ved det planlagte gasskraftverket på Mongstad kan bli stanset
av ESA fordi den kan være i strid med EUs statsstøtteregelverk,
som også omfatter Norge gjennom EØS-avtalen. Aftenposten
viser til at EU-kommisjonen har satt foten ned for statsstøtte
til et CO2-håndteringsprosjekt i Nederland. Dette prosjektet
var planlagt med 40 prosent statsstøtte, altså et
mindre omfang for statlig støtte enn det Regjeringen legger
opp til for renseanlegget på Mongstad.
Disse
medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen tok opp
denne problemstillingen med olje- og energiministeren i brev datert
16. april 2007, med spørsmål om hva resultatet
av dialogen Regjeringen har hatt med ESA på dette området
har vært, og om statsråden kunne forsikre om at
ESA vil godta statsstøtte til CO2-rensing på Mongstad.
Disse medlemmer viser videre til svarbrev til komiteen fra statsråden, datert
24. april 2007. Disse medlemmer konstaterer ut fra dette
brevet at statsråden ikke har vært i stand til å gi
noe svar på disse spørsmålene, utover å bekrefte
at Regjeringen har vært i dialog med ESA og at tilstrekkelige
avklaringer må være på plass dersom det
skal fattes en investeringsbeslutning om fullskala rensing på Mongstad
innen 2012.
Disse medlemmer konstaterer på denne
bakgrunn at det fortsatt er uklarheter knyttet til ESAs godkjenning av
Regjeringens planer om håndtering av CO2 på Mongstad,
slik de er presentert i St.prp. nr. 49 (2006-2007). Disse medlemmer
konstaterer at det er uklarhet både om ESA vil godta statsstøtte
til teknologiselskapet som skal eie og drive pilotanlegg for CO2
-fangst fra 2010, og om ESA vil godta statsstøtte til fullskala CO2-håndtering
på Mongstad fra 2014."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing
og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg
rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger
fremfor faglig begrunnede vurderinger.
Disse medlemmer er positive til
CO2-renseprosjektet på Mongstad,
men mener derimot at Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø er grov
sløsing med skattebetalernes midler. Trolig vil prosjektet
ha verdens høyeste kostnader for CO2-rensing.
Disse medlemmer viser til daværende
energiminister Odd Roger Enoksens uttalelse i Stortingets spørretime
17. oktober 2006, om at teknologien som utvikles på Kårstø,
ikke i særlig grad vil kunne brukes på andre gasskraftprosjekter. Disse
medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt
i å få mest mulig miljø for pengene. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt
av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare
effekter.
Disse medlemmer mener Kårstø-bevilgningen bør
kanaliseres inn mot forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter,
og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å kutte
hele bevilgningen på 165 mill. kroner. Disse medlemmer halverer
følgelig også bevilgningene til infrastruktur
for CO2 fra Kårstø,
men opprettholder satsingen rundt Mongstad.
Disse medlemmer er også bekymret
over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader.
I tillegg bidrar store variasjoner i kvotepriser for CO2-utslipp til en betydelig usikkerhetsfaktor
for bedrifters kostnader. Disse medlemmer er bekymret
over usikkerheten som CO2-kvoteprisene
representerer. Vedvarende høye, særnorske CO2-kostnader for norsk næringsliv kan
medføre at flere industriselskaper over tid flytter til land
utenfor kvotesystemet. Dette er svært uheldig både
for Norge og for miljøet.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen i klimakvoteloven innfører
et strengere kvoteregime enn for resten av EU, og viser spesielt
til at Regjeringen ikke legger opp til vederlagsfrie kvoter for
ny og utvidet industri, slik det gjøres i EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utvikling av en
teknologi for håndtering av CO2-utslipp
er riktig og fremtidsrettet. Disse medlemmer viser
til prognosene for utviklingen i verdens energibruk, bl.a. fra Det
Internasjonale Energibyrået (IEA), som viser at verdens
energibruk vil vokse kraftig, særlig i store mellominntektsland
som Kina, India og Brasil. Ifølge IEA vil samtidig de fossile
energikildene kull, olje og gass også de kommende tiårene
være de viktigste kildene for å dekke verdens
energibehov. Verden står samtidig overfor alvorlige klimautfordringer
som gjør at vi må begrense utslippene av klimagasser.
Det er derfor helt nødvendig å utvikle en teknologi
som kan håndtere klimagassutslippene fra fossile energikilder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det
de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid
i regi av både den forrige og den nåværende
regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi.
Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer,
slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat
og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader ved
fullskala CO2-håndtering. Disse
medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget
- NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker
stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg
for CO2 fra gasskraftverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at også alle rapportene peker på at med dagens
teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra
gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer
ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at disse
rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når
det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk.
Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet
til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon
fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor
tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og
utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder,
men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene
før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk
av de samme ressursene, jf. Stern-rapporten som anbefaler de mest
kostnadseffektive tiltak for raske reduksjoner av CO2-utslipp.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder det konkrete prosjektet for CO2-rensing fra gasskraftverket på Kårstø,
er det stor usikkerhet både mht. fremdriftsplan og kostnader
ved dette prosjektet. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen hadde som
målsetting at fullskala rensing av CO2-utslipp
fra gasskraftverket på Kårstø skal stå klart
i løpet av 2009. Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen har måttet utsette denne målsettingen
til tidligst 2011/2012, som følge av at NVE vinteren
2006/2007 kom med en rapport som påviste betydelige
utfordringer ved dette prosjektet. Disse medlemmer ber
Regjeringen holde Stortinget løpende oppdatert når
det gjelder fremdrift og kostnader for fullskala CO2-rensing
på Kårstø.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å utvikle alternative teknologier gjennom
pilotanlegg for at den mest moderne og kostnadseffektive teknologien kan
bli valgt ved fullskala rensing. Disse medlemmer mener
at valg av teknologi for fullskala CO2-håndtering
må bygge på erfaringene med ulike teknologier
fra pilotanlegg. Disse medlemmer mener derfor at
det snarest bør bygges et pilotanlegg for CO2-håndtering på Kårstø,
der alternative teknologier til dem som utvikles i pilotanlegget
på Mongstad kan prøves og utvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til bygging av et pilotanlegg for utprøving av teknologier
for CO2-håndtering på Kårstø,
med en kapasitet på minimum 100 000 tonn CO2 pr. år, og fremme en investeringsbeslutning
for Stortinget i løpet av 2008. Pilotanlegget forutsettes å være
ferdig innen utløpet av 2009. Pilotanlegget forutsettes å ikke
forsinke fremdriften med fullskala CO2-håndtering
fra gasskraftverket på Kårstø."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
gjenstår å se om Regjeringens opplegg for teknologiutvikling
svarer til forventningene om en "månelanding", slik Regjeringen
ved gjentatte anledninger har uttalt. Disse medlemmer vil derfor
påpeke at det haster med å få på plass
de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen til
CO2-håndtering skal benyttes
i forhold til fullskala CO2-håndtering
ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener Norge har store muligheter til å legge
om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og
industrien for å redusere utslippene. Disse medlemmer vil
vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi
mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle
nye klimavennlige teknologier for framtiden. Som et ledd i en slik
politikk synes disse medlemmer derfor det er positivt
at man tilbakeførte kuttet innen CO2-håndtering
fra Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor man foreslår å redusere bevilgningen til
post 21 Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner knyttet til
innleie av ekstern juridisk bistand.
Komiteen viser til at avtalen
som staten og Statoil inngjekk om handtering av CO2 på Mongstad
hausten 2006, er eit viktig steg vidare for å framskaffe
teknologiar som kan redusere utsleppa av CO2. Komiteen viser
til at avtalen skal verke fram mot investeringsavgjerda for etableringa
av eit testsenter i 2008.
Komiteen ser fram til at Regjeringa
kjem attende til Stortinget med denne investeringsavgjerda, slik
det vert varsla i budsjettet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er nøgd med Regjeringa sitt mål om at nye konsesjonar
til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Fleirtalet har
registrert Regjeringa sin målsetnad om å etablere
eit fullskala CO2 fangstanlegg på Kårstø så raskt
som mogleg, og at ein forsvarleg og ambisiøs tidsplan kan
gje oppstart i 2011/2012. Fleirtalet registrerer
vidare at dette føreset ei avgjerd om investering i 2009,
med stortingshandsaminga same år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at energiminister Åslaug Haga i Stortingets
spørretime 21. november 2007 stadfestet at nye
gasskraftverk skal ha ferdigstilt CO2-rensing
ved oppstart. Disse medlemmer konstaterer at en slik tilnærming
vil hindre bygging av gasskraftverk i Midt-Norge de nærmeste
tiårene. Dette er kritisk for kraftsituasjonen, hvor Regjeringen
flere ganger har understreket at det haster med løsninger,
og mange har forventet at Regjeringen vil fremskynde bygging av gasskraftverk.
Disse medlemmer konstaterer også at
energiministerens fortolkning av at "gasskraftverk skal basere seg
på CO2-rensing" er illevarslende
vedrørende tildeling av CO2-kvoter
til Kårstø. CO2-kvotereserven
for gasskraftverk er avsatt til anlegg basert på CO2-rensing, noe Kårstø-gasskraftverket
ikke vil tilfredsstille når det skal forstås slik
at renseanlegget skal stå ferdig ved oppstart.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Innst. O. nr. 100 (2006-2007) om lov
om endringer i klimakvoteloven, hvor det ble vedtatt å sette
av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling til nye gasskraftverk
som skal basere seg på rensing, og til høyeffektive
kraftvarmeverk med konsesjon. Kristelig Folkeparti og Venstre mener
at forurenser betaler-prinsippet skal ligge til grunn for Norges
miljø- og klimapolitikk. Ved å sette en pris på utslipp
av klimagasser skal det gjøres mer lønnsomt å rense.
Forutsetningene om at gasskraftverket på Kårstø skulle
renses innen 2009 er allerede brutt, og oppstartdatoen for renseanlegget
er skjøvet ut i en uviss fremtid. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at Kårstø-anlegget,
som årlig vil slippe ut 1,2 millioner tonn CO2, ikke skal tildeles vederlagsfrie kvoter.
Disse medlemmer er glad for at
det i budsjettproposisjonen så klart slås fast
at: "Regjeringens politikk er at alle nye gasskraftverk skal ha
CO2-håndtering (…)"
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen med dette strammer opp formuleringen fra Soria Moria-erklæringen
- om at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-håndtering.
Komiteen viser til avtalen gjort
mellom Statoil og Staten om handtering av CO2.
Denne uttrykkjer at det er staten som har ansvaret for ei transport-
og lagringsløysing for CO2 frå fangstanlegget
på Mongstad, og at staten skal ha etablert denne løysinga
når testanlegget står ferdig.
Komiteen registrerer at staten
også må ha tilstrekkeleg grunnlag til å vurdere
eventuelle transport- og lagringsløysingar for Kårstø.
Komiteen tek til vitande at Gassnova,
Gassco, NVE og OD er bedne om å vurdere moglege transport- og
lagringsløysingar for CO2 frå fullskala
fangstanlegg på Kårstø og Mongstad, og
at Gassco på vegne av staten har fått i oppdrag å fylgje
opp arbeidet med å etablere transport- og lagringsløysing
for CO2 frå testsenteret på Mongstad
fram til investeringsavgjerda for senteret. Komiteen ser
fram til at Regjeringa kjem attende til Stortinget med investeringsavgjerd
knytt til transport- og lagringsløysing, slik det vert
varsla i budsjettet.
Komiteen peikar på at
Gassnova SF vart skipa 3. juli 2007 og at statsføretaket
har som formål å forvalte statens interesser knytt
til CO2-handtering og å gjennomføre
dei prosjekt som føretaksmøtet avgjer. Gassnova
skal vidare rådgje OED i spørsmål som
vedkjem CO2-handtering. Komiteen tek
til vitande at det vert lagt opp til eit administrasjonsbudsjett
for Gassnova på 60 mill. kroner for budsjettåret,
og at 10 mill. kroner av desse knyter seg til administrasjon av CLIMIT-programmet.
Det budsjetteres med 242,0 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2008, som er en økning på 9
pst. i forhold til saldert budsjett 2007.
Komiteen peikar på at
Petoro si oppgåve er å maksimere verdien av staten
sine eigardelar på sokkelen. Gjennom ivaretaking av SDØE
skal Petoro sikre effektiv og lønsam utbygging og drift,
samt sikre tryggleik for menneske og miljø.
Komiteen viser til auken på kapitlet,
og peikar på at dette har samanheng med ei styrking av
selskapet som fylgje av samanslåinga av Statoil og Hydros
petroleumsverksemd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at fusjonen mellom Statoil og Hydro er en omfattende endring i norsk
petroleumspolitikk. Dette får konsekvenser for en rekke
områder, og det vil utløse behov for en gjennomtenkning
av sentrale virkemidler og en bevisst konkurransepolitikk for å sikre fellesskapets
verdier. Dette gjelder både forvaltningen av petroleumsressursene,
men også rammevilkårene for andre oljeselskaper
og leverandørindustrien.
Disse medlemmer viser til at
et kompensatorisk forhold som kan balansere opp dominansen av én
stor operatør, er en styrking av Petoro. Disse medlemmer vil
understreke at bruken av disse kompensatoriske forhold må være
effektiv. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
kreve at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som
har incentiver og styrke til å representere det nødvendige
mangfoldet og motvekt til det sammenslåtte StatoilHydro
som dominerende operatør.
Disse medlemmer vil vise til
at Petoro AS har fått som oppgave å forvalte statens
eierandeler gjennom SDØE og optimalisere utnyttelsen av
ressursene. Disse medlemmer mener at det som følge
av fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet er
nødvendig å styrke Petoro AS for å kunne gjøre
selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre
operatørens arbeid og gjøre eget arbeid knyttet
til utvalgte strategiske problemstillinger. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) foreslo å fjerne
taket på antall stillinger i Petoro. Disse medlemmer var enige
i dette. I tillegg mener disse medlemmer det er nødvendig å gi
Petoro AS økte ressurser for å kunne øke
bemanningen og gjøre mer arbeid selv, spesielt på det
tekniske og kommersielle området. Disse medlemmer mener
det er behov for å gi Petoro AS større fleksibilitet
for å møte utfordringene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til partienes alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten må ta en større rolle i finansieringen
av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til
at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det kan
være et godt alternativ å la Petoro få ansvar
for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro få disponere
tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro er en
uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt
utvinning. Videre er Petoro unntatt årlige budsjettsalderinger,
som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket
måte.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
fordeler og ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes
bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for
Stortinget."
Det foreslås bevilget 26 300,0
mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning
på 34,2 pst. i forhold til 2007.
Komiteen viser til
at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE
i 2008 til 104 800 mill. kroner, en reduksjon på 17 500
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007 og en økning
på 2 000 mill. kroner i forhold til gjeldende
budsjett for 2007. Anslaget for 2008 er utarbeidet på grunnlag
av en gjennomsnittlig oljepris på kr 360 pr. fat.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår å videreføre alle fullmakter
til Olje- og energidepartementet uendret fra 2007 til 2008.
Komiteen merker seg at SDØEs
andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli
25 100 mill. kroner for 2008, en økning på 6 800
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 1,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 35,7 pst. i forhold til
2007. På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen
og fastsatt garantipremie pr. lån, anslås garantiprovisjonen
for Statnett SF i 2008 til 1,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Statnett SF er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftmarkedet.
Statnett SF er pålagt å sikre balanse mellom produksjon
og forbruk av kraft til enhver tid, og å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer i det sentrale overføringsnettet. Statnett
SF er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.
Komiteen ønsker å trekke
fram Statnett SF i forbindelse med en eventuell utbygging av overføringsanlegg
for havvindmøller. For en slik satsing vil det være nødvendig å se
nettsituasjonen på land og offshore i sammenheng.
Komiteen viser til at Enova har
gitt støtte til å utvikle teknologi
på havvindmøller og at Statnett har tatt initiativ
til en konseptstudie, noe som kan gjøre Norge til et "grønt
hjørne" i Europa.
Komiteen er kjent med at det
arbeides med flere energirelaterte prosjekter i Nordsjøen
som ikke er samordnet, men som kan ha stor betydning for den videre utvikling. Komiteen mener
en samordning vil være nødvendig for å unngå feilinvesteringer
og uønskede løsninger i et langsiktig perspektiv.
Komiteen ønsker å se
en potensiell utbygging av et offshore kraftnett i sammenheng med
det landbaserte kraftnettet. En erfaren systemansvarlig for kraftmarkedet
vil ha en fordel i en slik oppgave. Komiteen ber Regjeringen
vurdere Statnett SF som mulig systemansvarlig for en fremtidig utbygging
av offshore.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Innst. S. nr. 9 (2006-2007) der et flertall i komiteen bestående
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ."er
kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe situasjonen
i Midt-Norge". Disse medlemmer kjenner ikke til at
Regjeringen ennå har lagt frem en slik plan.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å få på plass ny miljøvennlig
energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres
tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen.
Midlertidige løsninger for å dekke kraftbehovet
i regionen kan bli nødvendige, men vil ikke være
noen varig eller bærekraftig løsning for landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at kraftsituasjonen i Midt-Norge er
krevende, og regionen trenger derfor bærekraftige løsninger
for framtida. Disse medlemmer har tidligere tatt
til orde for at Midt-Norge bør bli en modell for utvikling
av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressurser
som finnes i landsdelen. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at Midt-Norge bør gjøres til
et forsøksområde eller geografisk satsingsområde
for utvikling av bærekraftige energiløsninger.
Tiltak som kan inkluderes i en slik forsøksregion,
kan være:
– Egne,
regionale støtteordninger til prosjekter som ikke faller
inn under andre støtteordninger eller som ikke utløses
ved hjelp av statlige støtteordninger.
– Regionale støtteordninger
til rentbrennende vedovner.
– Tiltak for å stimulere
til økt bruk av bioenergi til oppvarming i store bygninger.
– Utvikle ulike anlegg for biokraft.
– Støtte til teknologiutvikling
innen vindkraft, herunder store demonstrasjonsanlegg.
– Installere toveiskommunikasjon
mellom forbruker og strømleverandør for å stimulere
til sparing.
– Offentlig oppkjøp og
utvikling av teknologi, herunder umodne teknologier.
– Utvikling av energitjenester
eller tredjepartsfinansiering.
– Nye boliger må planlegges
med tanke på fleksible energiløsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 128 200,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 10,4
pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Anslaget for 2008 er utarbeidet
på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 360
pr. fat.
Det budsjetteres med 2,0 mill. kroner på dette
kapitlet for 2008.