2.1 Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2007-2008)

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

2.2 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 miljø

2.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 055 313 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008).

2.2.2 Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Ann-Kristin Engstad, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen og fra Senterpartiet, Erling Sande, er tilfreds med de store miljøsatsingene i statsbudsjettet for 2008. Flertallet vil særlig peke på bevilgningene til CO2-håndtering, den økte satsingen på jernbane, videreføring av omleggingen til mer miljøvennlige avgifter og opptrappingen innenfor miljørettet utviklingssamarbeid som tunge miljøsatsinger i statsbudsjettet.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. FN klimapanels 4. hovedrapport som ble lagt fram i år, viser med all tydelighet at klimaendringene allerede er i gang og at konsekvensene vil bli dramatiske dersom vi ikke gjennomfører kraftige kutt i utslippet av klimagasser. Flertallet viser til Regjeringens målsetting om å unngå global oppvarming på mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel må reduksjonen i de globale utslippene starte i perioden 2000-2015 dersom dette målet skal nås. Flertallet vil påpeke at vi allerede har nådd midten av denne perioden og at utslippene fortsatt øker i både rike og fattige land. I perioden 1990-1999 økte de globale utslippene med 1,3 pst. pr. år, i perioden 2000-2006 økte de globale utslippene med mer enn 3 pst. pr. år. Dersom togradersmålet skal nås, haster det med å få gjennomført utslippskutt. Flertallet vil peke på at stans i hogst av regnskog er et av tiltakene som vil kunne gi rask reduksjon i utslipp. Avskoging står for rundt 20 pst. av de globale utslippene.

En avtale som etterfølger Kyoto-avtalene, er avgjørende for global reduksjon av klimagasser. Flertallet vil understreke at det er viktig at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med sine egne utslipp dersom man skal få fattige land til å påta seg utslippsforpliktelser i en ny avtale. Reduksjon av de norske utslippene av klimagasser er også viktig for at vi skal opprettholde vår troverdighet i de internasjonale klimaforhandlingene.

Flertallet har registrert at Lavutslippsutvalget har lagt fram en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50-80 pst. innen 2050. Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten viser at store utslippsreduskjoner kan gjennomføres uten at dette får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid.

CO2-håndtering

Flertallet viser til at Regjeringen i klimameldingen peker på CO2-håndtering som et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av 935 mill. kroner til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad i 2008. Flertallet vil understreke at man med denne bevilgningen muliggjør å følge den tidsplanen som er lagt for rensing av gasskraftverket på Kårstø så raskt som mulig. Flertallet mener det er riktig av Norge å ha som ambisjon å bli verdensledende på fangst, deponering og verdikjeder knyttet til CO2. Flertallet mener videre at det er klokt av Regjeringen å prioritere tiltak som kan videreutvikle teknologien og redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2, slik at teknologien kan bli tatt i bruk i stor skala internasjonalt.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en sterk økning i bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det foreslås bevilget 690,5 mill. kroner til formålet i 2008, en økning på 644 mill. kroner. Av dette foreslås 631 mill. kroner bevilget til Enova. I tillegg blir Enovas virksomhet finansiert fra et påslag på nettariffen på 1 øre pr. kWh, noe som i 2008 forventes å gi en inntekt på om lag 820 mill. kroner, inklusive renteinntekter. Flertallet viser til at satsing på ny fornybar energi også er et av tiltakene i Regjeringens forslag til klimamelding.

Miljøavgifter og kvoter for reduserte ­klimautslipp

Flertallet støtter Regjeringens forslag til videreført bruk av miljøavgifter for å redusere utslippene av klimagasser. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på innenriksfly, og å øke grunnavgiften på fyringsolje til et nivå som tilsvarer elavgiften. Fra 1. januar 2008 vil Norge slutte seg til EUs kvotesystem. Kvotesystemet og CO2-avgifter vil til sammen dekke over 70 pst. av de norske klimagassutslippene.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 505 mill. kroner til kjøp av klimakvoter. Dette vil redusere de globale utslippene av klimagasser med vel tre millioner tonn. Utslippsreduksjonene vil skje i utviklingsland, som på denne måten også får overført teknologi og kapital. Regjeringen foreslår dessuten en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 3,6 mrd. kroner.

Miljøavgifter for reduserte utslipp av sur ­nedbør

Flertallet vil peke på at Norge har store utfordringer knyttet til oppfølging av sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NOx). Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har ligget på knapt 200 000 tonn. Sammenliknet med utslippsframskrivingene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med i størrelsesorden 20 pst. Flertallet vil understreke at så store utslippsreduksjoner er nødvendig å gjennomføre.

Flertallet viser til at problemet knyttet til forsuring av vann og vassdrag og overgjødsling forårsaket av nitrogenforurensning fortsatt er stort i Norge. Sur nedbør har ført til at 25 stedegne laksebestander har forsvunnet. I dag kalkes 22 vassdrag for å berge laksebestandene. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør, spesielt på Sørlandet.

Flertallet viser til at for å redusere utslippene av miljøskadelige NOx-utslipp vil Regjeringen videreføre NOx-avgiften i 2008 samtidig som den inviterer næringen til drøftinger om en avtale. Den vil også øke tilskuddet til NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten med 25 mill. kroner. Flertallet viser til at Regjeringen også legger opp til å miljødifferensiere årsavgiften for biler slik at dieseldrevne kjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en høyere årsavgift enn bensindrevne kjøretøy og andre dieseldrevne kjøretøy. Det foreslås også å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter for å redusere avgiftsforskjellene til bensin. For å få skiftet ut de eldste, mest forurensende dieselkjøretøyene foreslås også en midlertidig forhøyet vrakpant på 5 000 kroner for disse.

Kollektivtrafikk

Flertallet peker på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. I byer og bynære områder er det derfor viktig å prioritere kollektivtrafikken slik at den blir et reelt reisealternativ for folk. Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet understreker at gjennomføringstakten i Nasjonal Transportplan må følges.

Flertallet er tilfreds med at budsjettforslaget fra Regjeringen representerer en samlet økning av bevilgningene til kollektivtransport på 460 mill. kroner. Budsjettet for 2007 medførte en økning i jernbaneinvesteringene på mer enn 50 pst., noe som var et historisk løft. Jernbanens budsjett foreslås styrket med ytterligere 6 pst. i 2008 og flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er riktig å prioritere belønningsordningen i storbyområdene og tilskudd til demonstrasjonsprosjekt for bedre kollektivtransport i distriktene. De statlige insentivmidlene for kollektivtransport i de største byene er økt til 161,7 mill. kroner. Flertallet støtter en opptrapping av bevilgningene til forskning og utvikling innenfor miljøvennlige drivstoff og transportteknologi. Videre er flertallet fornøyd med Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til gang- og sykkelveier med 280 mill. kroner eller 90 pst. i 2008.

Miljøbistand

Flertallet er fornøyd med økningen til miljørettet utviklingsarbeid i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til miljørettet utviklingssamarbeid med 475 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner er klimarettet utviklingssamarbeid.

Satsingen gjør det mulig å følge opp handlingsplanen for miljørettet bistand. Handlingsplanen varsler økt satsing på utviklingsarbeid knyttet til å ta vare på biologisk mangfold for eksempel i regnskog, vannforvaltning, men også miljørettet utviklingssamarbeid om å få ned utslipp av miljøgifter og klimagasser.

Naturvern og friluftsliv

Flertallet viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak for å lykkes.

Flertallet har registrert at det over Miljøverndepartementets budsjett er foreslått 250 mill. kroner til nye tiltak i 2008, hovedsakelig innen naturvern, friluftsliv og kulturminner. Det skal brukes 45 mill. kroner mer i 2008 til bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder og friluftsområder. Flertallet viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen. Fjellreven er kritisk truet. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til arbeid for å redde fjellreven med 1 mill. kroner.

Flertallet registrerer at Artsdatabanken har lagt frem den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Flertallet er tilfreds med at bevilgningene til Artsdatabanken foreslås økt med 7 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Flertallet vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter er viktig i denne sammenhengen. Flertallet foreslår å øke bevilgningene til dette arbeidet med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at forskningsstasjonen på Ims, som eies og drives av NINA, er en sentral forskningsstasjon for nasjonal og internasjonal forskning på villlaks. Arbeidet ved Ims har gitt bidrag både til Norges forvaltning av villaks og til den internasjonale forvaltningen av laks i Nord-Atlanteren. Flertallet foreslår å opprette en ny post kap. 1410, post 73, Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene. For 2008-budsjettet vil posten få en ramme på 3 mill. kroner som vil bli øremerket Ims. Posten opprettes for å sikre at miljøinstituttene har tilstrekkelig infrastruktur for å opprettholde og igangsette kunnskapshenting som er nødvendig for miljøforvaltningen.

Flertallet viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos. Disse medlemmer foreslår å øke kap. 1427 post 76 med 900 000 kroner øremerket tilskudd til stiftelsens virksomhet i 2008.

Flertallet har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Flertallet er tilfreds med at det foreslås å øke bevilgningene til Genøk med 4,7 mill. kroner, og at dette var en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.

Flertallet registrerer at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått økt med 25,7 mill. kroner i 2008. Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager blir fulgt opp.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke SFTs driftsbudsjett med 3,7 mill. kroner for å styrke SFTs arbeid med olje- og gassvirksomheten, og kompetanseoppbygging på energifeltet. Flertallet registrerer videre at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Olje- og energidepartementet, Oljedirekto-ratet og Petoro med til sammen 50 mill. kroner, samt ytterligere 12 mill. kroner til Petroleumstilsynet. Bakgrunnen for denne økningen er blant annet fusjonen mellom Statoil og Hydro, og bortfall av konkurranse mellom de to tidligere selskapene må kompenseres med at myndighetene i større grad selv må framskaffe alternative vurderinger.

Flertallet vil påpeke at fusjonen også vil få betydning for SFT. Det er SFT som regulerer olje- og gassindustrien mht. krav for å redusere utslipp til luft og vann. De to tidligere selskapene hadde ulike mål og strategier for å redusere sine utslipp. Denne konkurransen var en drivkraft for miljøforbedringer som nå har falt bort.

Flertallet mener ressurssituasjonen i SFT må vurderes med tanke på behov for videreutvikling av ny miljøteknologi, kompetanseutvikling og utredninger som grunnlag for å fase inn ny teknologi og utvikle nye krav og standarder til beste for miljøet.

Flertallet viser også til klimautfordringen der SFT har en nøkkelrolle. SFT er myndighetsutøver etter forurensningsloven og klimakvoteloven, men har også en viktig funksjon som rådgiver overfor Miljøverndepartementet og pådriver overfor andre sektormyndigheter.

Flertallet viser til at det i stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet registrerer at det er foreslått å øke bevilgningene til seismikk med 70 mill. kroner samtidig som den samlede bevilgningen til registrering av bunnforhold gjennom MAREANO videreføres med 32,6 mill. kroner. Flertallet viser til at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert forvaltningsplan kan legges frem i 2010.

Flertallet er tilfreds med den kraftige styrkingen med 105 mill. kroner til fiskerihavnene. Regjeringen foreslår også en styrking av oljevernberedskapen med 25 mill. kroner i budsjettforslaget. Dette kommer i tillegg til den økte satsingen på oljevernberedskap gjennom reetableringen av hoveddepot Fedje i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Frivillig miljøvernarbeid

Flertallet viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner foreslås økt med 5,3 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2008. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

2.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter.

Grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• – Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT)

• – Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utford­ringer må løses globalt.

• – Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• – Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Det er også et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden. Disse medlemmer vil jobbe for at vårt industrialiserte samfunn skal bevege seg mot stadig mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Miljøutfordringer kan imøtekommes uten at det går på bekostning av materiell velferd eller tjenesteproduksjon. Historien viser at nye arbeids- og produksjonsmetoder ofte er både billigere og mer miljøvennlige. Disse medlemmer vil peke på at mange slike forbedringer skjer uten statlig innblanding. I noen tilfeller må derimot sentrale myndigheter bidra til implementeringen for å ivareta miljøet. Når staten gjennom lovverk og skattesystem ønsker å oppnå miljøforbedringer, så må dette skje i samarbeid med berørte parter og med et helhetlig bilde av situasjonen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til særnorske miljøregler, avgifter og forbud. Slike er kun symbolpolitikk og sterkt ødeleggende for norsk næringslivs konkurranseevne og medfører tap av norske arbeidsplasser. Dersom norsk industri skal være forbilde, må norsk industri faktisk eksistere. Det er viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut, men det må stilles krav om at industrien bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem. Staten har et ansvar for høyere utdanning og forskning som grunnlag for miljøinnovasjon, slik at bedre miljøteknologi kan utvikles.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv har vist at de tar miljøansvar, og reagerer på den stadige mistenkeliggjøringen av industriens miljøarbeid. For noen år siden truet store utslipp av svovel fra norsk industri norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene. At tiltakene nytter, ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer mener bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Regjeringens NOx-avgift er det nyeste eksempelet på dette. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn, øremerkes til konkrete miljøformål. Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fiskedød i deler av Sør-Norge.

Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold og mener alle trusselfaktorene mot v­illaksen fortjener politiske fokus. Det er imidlertid bare lakseparasitten Gyrodactylus Salaris som har potensial til å signifikant redusere antallet sterke gytebestander av norsk villaks. Disse medlemmer vil derfor kraftig øke satsingen på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. En forutsetning for å kunne nå målet om en endelig ferdigstillelse av utryddelsen av Gyrodactylus Salaris i hele landet i løpet av 2015, er etablering av laksesperre i elva Driva på Nordmøre. Disse medlemmer mener det bør være en målsetting å kunne fullføre gyrobekjempelsen i 2015 og går inn for at denne sperren kan bygges i 2008. Regjeringen legger stor vekt på forskningsresultatene fra NINAs lakseforskningsstasjon på Ims i Rogaland i sin forvaltning av norsk villaks. Disse medlemmer vil derfor sikre videre drift på stasjonen.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur. Disse medlemmer ønsker å sikre flest mulig nordmenn god tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. Disse medlemmer viser til at kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, og da må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer og ved samarbeid med grunneierne. Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor etter disse medlemmers mening opprettholdes.

Disse medlemmer støtter ambisjonen om å stoppe reduksjonen i artsmangfoldet innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er eneste vei å gå. Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Ofte er en vernekvalitet oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er da ingen logikk i at de grunneierne som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på sin eiendom, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne.

Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig, for eksempel der man finner sjeldne og truede planter. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern.

Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slikt vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven, og aller helst være basert på frivillig vern. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført en "Levende skog"-standard, og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer viser i forbindelse med klimaarbeidet til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8:97 (2006-2007) fremsatt av stortingsrepresentantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen om Kyoto-tiltak. Fokuset i klima- og miljøpolitikken må være å få mest mulig miljø for pengene som brukes, ikke at utslippsreduksjoner på globale utfordringer skjer innen visse geografiske områder. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelssystem.

Disse medlemmer er spesielt kritiske til at Regjeringen nekter ny industri etablert etter måleperioden for innføring av kvotehandleregimet å delta i kvotehandelsregimet på like vilkår som etablert industri. Industrien i Norge har blitt mest miljøvennlig i verden basert på vannkraft og implementering av ny teknologi, men også fordi gammel industri er lagt ned og erstattet av ny, mer moderne og mindre forurensende industri. Generelt vil disse medlemmer peke på at det er direkte miljøfiendtlig å ikke legge til rette for at norsk industri får gode rammevilkår ettersom norsk industri er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende industri i de land som potensielt overtar produksjonen i et globalt marked.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. 1 (2007-2008).

2.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, mener at forvaltningen av naturen er en forpliktelse vi har overfor neste generasjon. Disse medlemmer vil sikre at fremtidige generasjoner får gode muligheter til naturopplevelser og godt miljø. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate verden til neste generasjon i minst like god stand som man selv fikk den overlatt fra den forrige.

Disse medlemmer mener at et godt miljøvern er summen av alle enkeltmenneskers handlinger. Disse medlemmer vil at det skal være mulig for den enkelte å velge mer miljøvennlige løsninger og vil legge til rette for et miljømessig ansvarlig forbruk. Disse medlemmer slutter seg til føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale for opprydding.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treff­sikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene. Der hvor det offentlige griper inn med vernevedtak, må grunneierne sikres full erstatning for redusert bruksverdi. Disse medlemmer mener at markedsbaserte virkemiddel i større grad kan tas i bruk for å oppnå forbedringer på miljøområdet. Disse medlemmer peker på at internasjonal kvotehandel er et nødvendig markedsøkonomisk og kostnadseffektivt tiltak for å få ned utslippene av klimagasser, men at vi også må redusere klimagassutslippene gjennom tiltak nasjonalt.

Disse medlemmer vil peke på at trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen verden står overfor ved inngangen til det 21. århundret. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Regjeringen tar på alvor de store klimaendringer vi står overfor. Disse medlemmer mener at Regjeringen i betydelig grad må øke ambisjonsnivået i klimapolitikken, både nasjonalt gjennom et politisk forlik om en mer ambisiøs klimapolitikk enn den Regjeringen la opp til i sin klimamelding, og internasjonalt gjennom større grad av initiativ i forhandlingene som skal føre frem til andre internasjonale forpliktelsesperiode når det gjelder utslipp av klimagasser etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012.

Disse medlemmer peker på at bevaring av biologisk mangfold er en annen alvorlig miljøutfordring verden står overfor. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget har vedtatt en ambisjon om å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010. Skal man verne utrydningstruede arter, må man verne områdene disse artene lever i.

Disse medlemmer viser til at nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter, lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener at det derfor er nødvendig å styrke vern av skog, da det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge. Disse medlemmer er derfor uenig i at Regjeringen i stasbudsjettet legger opp til reduserte bevilgninger til skogvern, og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til nytt skogvern med 20 mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på frivillig vern av skog, for å redusere konfliktnivået med grunneiere og lokalsamfunn ved vern av skog.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsordenen som stadig blir viktigere. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til å ta vare på våre kulturminner med 3 mill. kroner, samt å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. nr. I (2006-2007). For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor bl.a. forskning og utvikling, ligger budsjettforslaget fra disse medlemmer noe lavere enn den vedtatte rammen for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 13.

På rammeområde 13 foreslår disse medlemmer følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008):

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008).

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader under de respektive kapitler.

2.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, slutter seg til Regjeringens forslag om en nettoramme på 3 055,3 mill. kroner i rammeområde 13. Dette medlem vil imidlertid foreslå omprioriteringer innenfor rammeområdet som gir økte bevilgninger til viktige områder som skogvern, vern av biologisk mangfold, kulturminnevern, miljøovervåking og klimainformasjon.

Dette medlem ønsker å fremheve at Kristelig Folkepartis miljøpolitikk er forankret i forvaltertanken, som pålegger oss å forvalte skaperverket i tråd med naturens tåleevne. Hver generasjon har et ansvar for å forvalte naturen til beste for sine etterkommere, og på en måte som gjør at vi leverer jorda videre til neste generasjon i minst like god stand som da vi selv overtok den. Miljøvernpolitikken skal basere på følgende hovedprinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser betaler.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-85 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Dette medlem mener Norge skal gå i front og redusere egne utslipp dramatisk samtidig som vi bidrar til å begrense og redusere utslipp av klimagasser i utviklingsland.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor vi øker innsatsen innenfor kollektivtrafikken i storbyene og forserer opplegget for grønn skatteveksling i forhold til Regjeringens forslag. Grønne avgifter bidrar til å fremme miljø- og klimavennlig atferd. Kristelig Folkeparti foreslår blant annet å øke CO2-avgiften på innenlands flytrafikk, samt øke el- og drivstoffavgiftene og avgiftene på nye biler med høyt CO2-utslipp.

Dette medlem mener det er behov for å øke innsatsen innen kulturminnevernet. Bevaring av kulturminner er viktig for forståelsen av den historien vi alle er en del av. Kulturminnefondets visjon er å være den viktigste offentlige medfinansierer av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i privat eie. Dette medlem vil med dette som bakgrunn foreslå en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2008 ikke satt av penger til Kulturminnefondet.

Dette medlem mener videre at det er behov for å øke bevilgningene til nytt skogvern med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 104,48 mill. kroner. Skogvernet er helt avgjørende for å greie å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 slik Stortinget har vedtatt. I Regjeringens budsjettforslag er bevilgningene til skogvern (barskog) redusert med 18 mill. kroner i forhold til inneværende år.

Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til at neste generasjon skal få oppleve ren natur med like stort mangfold som vi har i dag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til Artsdatabanken økes med 7 mill. kroner.

Dette medlem mener videre det er behov for økt innsats på områder som bevaring av fjellrev og miljøovervåking og miljødata. Det foreslås også å øke bevilgningen til klimainformasjonskampanjen (Klimaløftet) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Klimaløftet skal bidra til å skape forståelse, engasjement og lyst til å være med på et større klimaløft i befolkningen, og slik bidra til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

2.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 372 313 000 under rammeområde 13, som er 317 000 000 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden, og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser. Til tross for at Regjeringen har forsøkt å fremstille sin egen satsing innenfor klima- og miljøområdet som ambisiøs, inneholder ikke Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 de nødvendige bevilgningene. Dette medlem er skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområde 13, som i prinsippet kun har bidratt til oppretting av kuttene over Miljøverndepartementet i fjor.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative statsbudsjett over rammeområde 13 (jf. tabellen under), hvor Venstre foreslår en total økning på 317 mill. kroner:

Venstres alternative statsbudsjett over rammeområde 13: Påplusninger i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke kapitalen i kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er nødvendig med en kraftig opptrapping av satsingen innen klima- og miljøområdet. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Venstres alternative statsbudsjett inneholder et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og vil vise til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak med totalt 1771,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 1454,2 mill. kroner over andre rammeområder. Vedlagt følger tabell:

Venstres forslag til miljø- og klimatiltak over andre rammeområder enn rammeområde 13. Påplusninger utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2007)

Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

2.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 436,142 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 11,3 pst. i forhold til 2007.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Det er avgjørende for et levende demokrati å ha ressurssterke organisasjoner for å forsvare interesser det i utgangspunktet ikke er knyttet økonomiske inntekter til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den foreslåtte økning på kap. 1410 ny post 73. Dette medlem foreslår at inndekningen tas på kap. 1400 post 1. Dette medlem foreslår at post 1 Driftsutgifter reduseres med 3 mill. kroner, kap. 1400 bevilges med 169,813 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke støtten til miljø- og kulturvernorganisasjonene med 2 mill. kroner over en ny post 82, som også skal omfatte organisasjoner som ikke er inkludert over post 70.

Norsk Skogmuseum

Komiteen har merket seg at Norsk Skogmuseum er et av Norges 10 best besøkte museer, og et museum med en meget høy andel egenfinansiering. Komiteen har merket seg at museet har ambisiøse planer om en aktivitetsøkning. Komiteen vil understreke betydningen av et godt informasjonsarbeid knyttet til verdien av det biologiske mangfoldet, og ber departementet merke seg det arbeidet som gjøres ved Norsk Skogmuseum nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det med beskjedne økninger i driftsmidler vil være vanskelig for museet å finansiere en styrking av utstillingskapasiteten sin knyttet til skogens og utmarkas mangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til Norsk Skogmuseum innenfor den totale bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter.

UNESCO-senter

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall i komiteen viste til merknadene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner", jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005), og hvor UNESCO-senteret ble omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør som arbeider med bevaring av verdens natur- og kulturarv i den fattige verden, og bidrar til at utviklingslandenes natur- og kulturarv får det vern disse fortjener.

Komiteen understreker viktigheten av UNESCO-senterets arbeid, og ber departementet følge det videre arbeidet nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at basisbevilgningen til UNESCO-senteret har ligget fast siden 2003, noe som innebærer en betydelig og reell nedgang i budsjettet. Senteret har samtidig fremskaffet om lag 16 mill. kroner ekstra til viktige prosjekter i den fattigste del av verden fra eksterne kilder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at senterets basisbevilgning avspeiler den betydning Norge legger i denne internasjonale innsatsen for oppfølging av Verdensarv-konvensjonen, og at senteret gis grunnlag for forsvarlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senteret i årene fremover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn en bevilgning til den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) over kap. 1400 post 79 på 4,5 mill. kroner, som eventuelt vil innebære en økning på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen kan skje over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Norsk Kulturarv

Komiteen har merket seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.

Komiteen viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid for fem år siden i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. - Altså vanlige demokratiske prinsipper. Og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) ba Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Disse medlemmer ønsker at Norsk Kulturarv kommer inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Inndekningen kan skje over kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk.

Røros kirke og Lofotkatedralen

Komiteen viser til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov for midler til Røros kirke. Det er derfor positivt at Regjeringen har funnet 3 mill. kroner til dette arbeidet. Situasjonen ved Røros kirke er så alvorlig at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes inn strakstiltak.

Komiteen viser videre til at det er et stort behov for vedlikeholdsarbeid ved Lofotkatedralen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Miljøverndepartementet ta et ansvar for at disse to viktige nasjonale kulturminnene får den nødvendige opprustning, og ønsker å bevilge 4 mill. kroner til hver, innenfor kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter, til vedlikeholds- og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, som er utover bevilgningene over Riksantikvarens budsjettkapittel.

Klima

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene har fremmet 61 konkrete krav til en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk i Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge må være en pådriver i arbeidet for en mer ambisiøs og mer omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå.

Disse medlemmer vil peke på at de rike landene må ta en vesentlig høyere andel av utslippsreduksjonene, fordi veien ut av fattigdom for utviklingslandene forutsetter økt bruk av energi. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og bidrar til å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst med vekst i klimagassutslippene. Norge må sammen med andre rike land ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn.

Disse medlemmer ser frem til å komme til enighet med regjeringspartiene om en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk for Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:97 (2006-2007) om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet. Fremskrittspartiets forslag består av over 30 konkrete tiltak som vil sørge for et bedre miljø, bedre energiforsyning og bedre infrastruktur, samtidig som man reduserer globale CO2-utslipp. Forslaget skisserer ulike nasjonale og internasjonale tiltak, samt peker ut gode, norske forskningsprosjekt. Et viktig prinsipp er at tiltak gjennomføres der de gir størst, langsiktig nytte. Disse medlemmer viser til at dette også legger til rette for omfattende forskningsprosjekt, mer miljøvennlig energiproduksjon og bedre infrastruktur. Det er viktig å unngå at Kyoto-avtalen oppfylles ved å "eksportere" norske utslipp til andre land.

Klimaløftet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å satse på formidling av informasjon om klimaendringer til befolkningen, og bidra til økt kunnskap om hva vi som enkeltmennesker kan bidra med for å redusere utslippene av klimagasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til klimainformasjonskampanjen (Klimaløftet) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Klimaløftet skal bidra til å skape forståelse, engasjement og lyst til å være med på et større klimaløft i befolkningen, og slik bidra til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 388,518 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 7,3 pst. i forhold til 2007.

Komiteen er opptatt av en omfattende miljøovervåking som kan gi grunnlag for mest mulig korrekt informasjon om miljøstatus. Endringer i natur- og miljøtilstand skjer vanligvis over et langt tidsintervall, og det er stort sett gjennom gode overvåkingsprogram at en på en troverdig og systematisk måte kan dokumentere endringer som måtte skje.

Komiteen viser til at god dokumentasjon og pålitelig statistikk er et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om tiltak. Internasjonalt er de mange delrapportene, samt den nylig fremlagte "synteserapporten" fra FNs klimapanel, blitt særdeles viktige for den nødvendige oppmerksomhet som både lokale og globale miljøspørsmål har fått. ACIA-rapporten som ble fremlagt av Arktisk Råd, har fått stor betydning for debatten om klimaendringene i de arktiske områdene. Stern-rapporten satte en kostnad på klimaendringer. Siste rapport fra UN Environment Programme knytter klimaendringene til utfordringene vi står overfor sett i et utviklingsperspektiv.

Komiteen viser til at det i budsjettet gjennom bevilgningsnivået blir signalisert økt satsing bl.a. på kystovervåkingsprogrammet, spesielt hva gjelder tap av tareskog og viktige årsaksforhold til dette. En merker seg også styrket satsing på forskning for å forhindre ytterligere tap av biologisk mangfold, på overvåking av farlige kjemikalier, på bestandsovervåking av rovdyr m.m.

Komiteen merker seg også en viss økning i satsingen på forskning på klima og en økt satsing på forsk­ning i forhold til Barentshavet.

Komiteen har merket seg en betydelig økning i satsinga på GenØk i arbeidet med å bygge opp GenØk til et nasjonalt kompetansesenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det settes av 9,7 mill. kroner til overvåking og bestandsdata for rovvilt. Rovviltovervåkingen utgjør dermed den største kostnadsmessige enkeltbolken innen overvåkingen på naturforvaltningsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har lagt merke til at flere av høringsinstansene har pekt på at bevilgningsnivået til MAREANO-prosjektet ikke er tilfredsstillende i forhold til å være ferdigstilt i tide til den planlagte evalueringen av "Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen" våren 2010. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen vil sørge for at den progresjonen Regjeringen har lagt til grunn for sine vedtak under sakens behandling, står ved lag, og at en eventuell underbudsjettering ikke vil være til hinder for en fullstendig evaluering av petroleumsstoppen i Nordland V, VI og Troms II, våren 2010.

Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forskningsinstitusjonene i størst mulig grad må være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten over Miljøverndepartementets budsjett, over Utdanningsdepartementets budsjett eller andre kilder. Disse medlemmer er også skeptiske til at det er svært stor forskjell mellom andelen grunnfinansiering mellom de forskjellige instituttene, og peker på at dette ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), ble vedtatt å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag, vil disse medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) ble det vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Tilstrekkelig kartlegging av det biologiske mangfoldet er en hovedforutsetning for å lykkes i dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1410 post 21 Miljøovervåking og miljødata med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Budsjettøkningen skal gå til økt overvåking og kartlegging innenfor biologisk mangfold, spesielt truede arter som fjellreven.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til Miljøovervåkning og miljødata over SEAPOP-programmet med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Zeppelin-observatoriet

Komiteen vil påpeke viktigheten av norsk forsk­ning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftfor­urensning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 269 (2006-2007), der Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en oppgradering av laboratoriet på Zeppelin-fjellet i Ny-Ålesund, og sørge for at observatoriet snarest mulig bevilges midler slik at potensialet ved laboratoriet fullt ut kan utnyttes. Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke ser nødvendigheten av dette i statsbudsjettet for 2008, og ber om at Regjeringen i budsjettet for 2009 legger opp til et bevilgningsnivå som gjør at Zeppelin-observatoriet kan benyttes fullt ut.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 4 mill. kroner - med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Forskningsstasjonen på Ims

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at forskningsstasjonen på Ims, som eies og drives av NINA, er en sentral forskningsstasjon for nasjonal og internasjonal forskning på villaks. Arbeidet ved Ims har gitt bidrag både til Norges forvaltning av villaks og til den internasjonale forvaltningen av laks i Nord-Atlanteren.

Flertallet foreslår å opprette en ny post under kap. 1410, post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene. For 2008-budsjettet vil posten få en ramme på 3 mill. kroner, som vil bli øremerket Ims. Posten opprettes for å sikre at miljøinstituttene har tilstrekkelig infrastruktur for å opprettholde og igangsette kunnskapshenting som er nødvendig for miljøforvaltningen.

Flertallet foreslår at ny post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene bevilges med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 32 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 183 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, sluttet seg til at forvaltningen av villaksen i fremtiden skal være kunnskapsbasert.

Disse medlemmer viser til at forskningen som gjøres på NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland, er kilde til den kunnskapen som utgjør hjørnesteinen i grunnlaget for norsk villaksforvaltning, og at Ims er helt unik i verden. Disse medlemmer er derfor fornøyde med at flertallet støtter disse medlemmers ønske om å bevare villaksforskningsstasjonen på Ims, til tross for at Regjeringen i sitt budsjettfremlegg ikke gjorde det.

Disse medlemmer peker på at det særlig er viktig i norsk sammenheng at fasilitetene og den tilknyttede fagkompetansen kan bidra til mer kunnskap om hvordan kraftproduksjon kan tilpasses i regulerte lakseførende vassdrag.

Disse medlemmer peker på at fasilitetene på Ims gjorde at årsaken til den dramatiske reduksjonen i laksebestanden i øvre deler av Altaelva etter regulering ble funnet. På bakgrunn av denne kunnskapen kunne presise tiltak gjennomføres, noe som har gjort at bestanden er på vei opp igjen samtidig som kraftproduksjonen har økt. En videreføring av "Mer laks og mer kraft"-prosjektet er avhengig av fortsatt drift av infrastrukturen på forskningslaboratoriet på Ims.

Disse medlemmer vil også vise til at forskningsinstitusjoner under andre departementer får opptil 60 pst. av sine driftsutgifter dekket over statsbudsjettet, mens Ims kun har en dekning på 11 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i tillegg til flertallsforslag over - om å bevilge 3 mill. kroner til ny post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene, og som forutsettes øremerket til forskningsstasjonen på Ims.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til partienes alternative statsbudsjett hvor de foreslår 3 mill. kroner til sikring av drift til forskningsstasjonen på Ims.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner for dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende som i saldert budsjett for 2007.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 76,442 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske og tilsvarer inntektene på kap. 4425 i tiltakspostene. Komiteen legger vekt på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen legger opp til. Komiteen er tilfreds med at det fra og med budsjettåret 2008 vil være mulig å søke om midler til vilttiltak på nettet, og ser frem til at denne ordningen også vil bli innført for fisketiltak fra og med 2009.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske styrker allmennhetens forståelse for naturens bærekraft og sårbarhet. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemma skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette.

Flertallet er opptatt av at det gjennomføres drøftinger med den lokale fiske- og viltforvaltning samt ulike interesseorganisasjoner om hvordan fondsmidlene skal benyttes.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 76,442 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2007.

Komiteen viser til at inntektene i kapitlet stammer fra Viltfondet, som er finansiert av Jegeravgiften, og som er hjemlet i "Viltloven" § 40 og fra Statens Fiskefond gjennom fiskeravgift hjemlet i "Lov om laksefisk og innlandsfisk" § 30. Komiteen peker på at disse øremerkede avgiftene bidrar til en forutsigbar finansiering av vilt- og fisketiltak i kap. 1425.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 129,109 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 9,6 pst. i forhold til 2007. Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder er redusert pga. et engangsbeløp i 2007 og inntekter ved salg av boligdelen til Huk-eiendommen på Bygdøy i 2007. Friluftsformål dekkes ikke lenger under kap. 1426, det er i stedet omdisponert midler til ny post Tiltak i friluftsområder under kap. 1427.

Komiteen viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Komiteen mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid til de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statsskogs fjell­tjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Komiteen mener det er viktig at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Komiteen viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Komiteen mener det er nødvendig at Regjeringen på nytt går igjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Komiteen avventer en orientering om dette så snart som mulig.

Komiteen legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med den foreslåtte økningen på budsjettet med 4,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Flertallet viser til at Statens naturoppsyn (SNO) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fikk økt kapasitet til å bistå lokale fellingslag ved skadefelling under beitesesongen, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette har resultert i at SNO har bygget opp sin kompetanse og kapasitet på hundeekvipasjer som kan benyttes i forbindelse med slik bistand, særlig knyttet til situasjoner med bjørn involvert.

Flertallet viser til at i budsjettforslaget for 2008 er omdisponering på 2 mill. kroner fra kap. 1427 post 73 til kap. 1426 post 1 foreslått gjort varig. I tillegg ble det for 2007 stilt midler til rådighet for rovviltnemndene for kunnskapsoppbygging hos lokale fellingslag. Dette har resultert i kursing av lokale fellingslag i flere fylker. Flertallet forventer at økt opplæring av jegerne i fellingslagene, kombinert med økt kapasitet til bistand fra SNO, vil bidra til en mer effektiv skadefelling i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking, og at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling - spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer viser videre til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen, må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Disse medlemmer legger stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes innenfor rammen. Sommeren 2007s mange mislykkete bjørnejakter er etter disse medlemmers syn en klar indikator på at mange lokale jaktlag kan ha behov for kursing i søk etter og jakt på bjørn og bistand til jaktledelse under jakten. Disse medlemmer peker på at SNOs hi-uttak av jerv også må tilføres de nødvendige midler, slik at bestandsmålet for jerv ikke overoppfylles år etter år.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 2,261 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 92 pst. i forhold til 2007, jf. kap. 1426.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 660,520 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 14,2 pst. i forhold til 2007. Post 31 Tiltak i friluftsområder er ny, bevilgede midler her er bl.a. overført fra kap. 1426 post 31.

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av biologisk mangfold og naturtyper i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold til å nå dette ambisiøse målet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at bevilgningene til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder er øket med 30,5 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, og at tempoet i skogvernet opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Bevaring av truede arter

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Komiteen er glad for at Artsdatabanken over Kunnskapsdepartementets budsjett økes med 7 mill. kroner i 2008.

Komiteen har merket seg at Artsdatabanken har lagt frem en ny rødliste over truede arter i Norge, og at det også er lagt frem en svarteliste over fremmede arter som truer norsk naturmangfold. Dette arbeidet er en forutsetning for å kunne ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Vi har i dag for dårlig kunnskap om mangfoldet av arter og naturtyper til å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning av dette mangfoldet. For eksempel er bare 18 500 arter godt nok kjent til å bli vurdert på rødlista, 40 000 arter er kjent mens Artsdatabanken indikerer at det kan finnes så mye som 60 000 arter i Norge.

Komiteen er kjent med det svenske artsprosjektet, og vil be Regjeringen vurdere å etablere et tilsvarende norsk samarbeidsprosjekt. Et norsk artsprosjekt vil i stor grad involvere Artsdatabanken og de naturhistoriske museene, og dermed også Kunnskapsdepartementet.

Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av rødlisten. Komiteen registrerer at det hittil bare har blitt utarbeidet handlingsplaner for 4 truede arter i Norge, og at ingen nye handlingsplaner er blitt publisert hittil i 2007. Komiteen har registrert at Sverige har laget handlingsplaner for bevaring av over 50 av sine truede arter, og har som mål å lage 210 handlingsplaner for 500 arter innen 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at bevilgningene til handlingsplaner for utvalgte truede arter økes med 0,5 mill. kroner i 2008.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 er nødvendig at dette arbeidet prioriteres bl.a. gjennom kartlegging og overvåking. Arbeidet må være koordinert og styrt på en måte som gjør at det kommer klart frem hvordan utviklingen er innen de ulike sektorene og næringene. Dette flertallet er opptatt av at det føres en politikk som gjør at vi stanser tap av biologisk mangfold innen 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber derfor Regjeringen om å komme med en sak til Stortinget om dette våren 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak våren 2008 om arbeidet med å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, slik Stortinget tidligere har vedtatt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det har eksistert et samarbeid mellom den norske Artsdatabanken og det svenske Naturvårdsverket, men at dette samarbeidet er tonet ned eller kansellert. Disse medlemmer er opptatt av et bredest mulig samarbeid om forskning, kunnskapsformidling og forvaltning av truede dyrearter mellom Norge og Sverige, og mener at et samarbeid om rødlistene i disse to landene er en viktig del av et slikt samarbeid.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det svenske artsprosjektet, og at den norske Artsdatabanken ikke kan delta i samarbeidet grunnet mang­lende økonomiske ressurser. Både den svenske og den norske Artsdatabanken ønsker et slikt samarbeid. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 2,5 mill. kroner til et samarbeid med den svenske artsdatabanken over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen har registrert at det er avdekket at "fjellrev" på Hardangervidda var farmrev eller krysninger mellom farmrev og fjellrev.

Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes. Det pågår i dag to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på et nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev, og imøteser den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for å trappe opp arbeidet med handlingsplaner for truede arter.

Flertallet er gjort kjent med at prosjektet på Oppdal nå har lyktes i å avle frem valper i fangenskap, og at en videre oppfølging i forbindelse med utsetting av disse vil kreve økte ressurser. Flertallet vil også understreke betydningen av myndighetenes samarbeid med frivillige organisasjoner i arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke frem Prosjekt Fjellrev som et godt eksempel på dette.

Flertallet viser til behovet for å styrke arbeidet med å bevare fjellreven. Flertallet foreslår å øke bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 mill. kroner til arbeidet med å bevare fjellreven. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner til utarbeidelse av handlingsplaner for truede arter. Flertallet foreslår at post 21 Spesielle driftsutgifter økes med i alt 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at post 21 bevilges med i alt 115,442 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge i dag har to fjellrevprosjekter, NINAs avlsstasjon i Oppdal, og prosjektet i Finmark, hvor en leter opp hi og tar ut rødrev. Begge prosjektene er viktig å videreføre, da forskning kombinert med en aktiv forvaltning kan berge fjellreven i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økt bevilgning til bevaring av fjellrev med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en orientering om status for fjellreven og de to ovenfor nevnte prosjektene.

Villrein

Komiteen viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem med bestander av villrein, og villreinen er en norsk ansvarsart.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det er foreslått å bevilge 8,2 mill. kroner til drift av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene har nøkkelfunksjoner for bevaring av villreinen og dens leveområder i framtida.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen viser til at pr. 1. september 2007 er 37 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført, og at ytterligere 8 områder er planlagt vernet i løpet av 2008. Komiteen vil samtidig vise til at det fortsatt er et stort etterslep i arbeidet med oppsyn og skjøtsel av verneområdene. Bare tre av nasjonalparkene har godkjente forvaltningsplaner, og 500 av våre mindre verneområder mangler forvaltningsplaner.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005-2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet. Komiteen mener det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning og skjøtsel av vernede områder. Komiteen understreker at forholdene må følges nøye opp, og det må iverksettes tiltak som gjør at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteen er kjent med den store gjengroingen som foregår i hele landet. Dette er et stort problem også i UNESCOs verdensarvområder, Vega på Helgelandskysten og områdene Nærøyfjorden i Geiranger. Komiteen har merket seg at verdensarvområdene skal evalueres av en internasjonal komité i 2011og 2012. Utfordringer knyttet til å ta vare på og drive skjøtsel i verdensarvområder må være løst i god tid før denne evalueringen.

Komiteen vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene. Komiteen har også registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping. I denne sammenheng er komiteen opptatt av at arbeidet som skjer med skjøtsel og forvaltning av verneområdene, skal bidra til å utvikle verneområdene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping.

Komiteen imøteser en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av norske verneområder, og understreker betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres som forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at bevilgningen til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder er foreslått økt med 27 mill. kroner.

Flertallet er glad for at det bevilges 7,6 mill. kroner til skjøtsel og forvaltning av disse verdensarvområdene med viktige naturverdier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning av disse områdene. Disse medlemmer mener også det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene. Disse medlemmer mener en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder, og disse medlemmer understreker derfor betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført - i og med at 14 nasjonalparksenter er e­tablert. Disse medlemmer har registrert at rundt flere nasjonalparker og tematiske verneområder er det ønsker og behov om informasjonssentre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og store områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bl.a. er foreslått en økning i tilskuddet til nasjonalparksentrene med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Bevaring av villaks

Komiteen vil understreke at parasitten gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet, og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser til at en tredel av bestandene fortsatt er truet, og at 45 bestander har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettingen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.

Dagens bekjempelsesstrategi for gyro baserer seg på en kombinasjon av bygging av fiskesperrer og kjemisk behandling. Komiteen er kjent med at bygging av sperrer har en sentral plassering i denne strategien og øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Komiteen vil spesielt understreke behovet for at man kommer i gang med etablering av en sperre i Driva.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er foreslått å øke bevilgningen til bevaring av villaksen med 18,3 mill. kroner, og at dette er et signal om at Regjeringen tar bekjempelse av gyro alvorlig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til stortingsvedtaket om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som ble gjort våren 2007, for å sikre de viktigste bestandene bedre vern.

Dette flertallet viser til at etter hvert som vassdrag friskmeldes for gyro, og bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Dette flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte til bekjempelse av gyro, må det være en målsetting at minst 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Flertallet foreslår å øke kap. 1427 post 76 med kr 900 000 øremerket tilskudd til stiftelsens virksomhet i 2008. Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentra bevilges med i alt 6,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg en utbredt bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.

Disse medlemmer viser til at Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårsperiode. Dette nivået forutsetter imidlertid ikke bruk av aluminium. Bruk av aluminium fordyrer gyrobekjempelse betraktelig. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningsnivået ikke kan sies å være tilfredsstillende for å oppnå målet om utryddelse av gyro i løpet av kommende tiårsperiode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan bekjempelsen av Gyrodactylus Salaris som trussel mot norske villaksstammer er tenkt gjennomført. En slik plan bør inneholde både metodevalg, budsjettmessige konsekvenser og prioritering av smitteområder."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Driva vil bli den siste elva i Norge som kan ferdigbehandles for gyrodactylus salaris. På grunn av det kalde vannet øverst i de lakseførende delene av vassdraget og medførende sen smoltifisering, vil en sperre måtte stå i mellom seks og åtte år før kjemisk behandling igangsettes. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at en sperre i Driva blir bygget i 2008 slik at ferdigstillelse av bekjempelsen kan fullføres i 2016.

Disse medlemmer er glad for den økte satsingen på lakseparasitten gyro, men viser til Direktoratet for naturforvaltnings egen handlingsplan for bekjempelse av gyro som tar utgangspunkt i rotenon som hovedbekjempelsesmiddel. Når det fra politisk hold har blitt gitt føringer for å gå over til aluminium, har man lagt til grunn at kostnadene ville bli doblet. Disse medlemmer viser til at det er mye som kan tyde på at kostnadsnivået er mer enn fire til fem ganger så høyt ved bruk av aluminium som ved bruk av rotenon. Videre viser disse medlemmer til at bruk av aluminium som hovedbekjempelsesmiddel ikke har lyktes en eneste gang. Dette henger ikke bare sammen med fem-års karenstid, som statsråden skriver i et svarbrev til komiteen. Både i Batnfjordselva og Lærdalselva har det i den senere tid blitt påvist re-infisering etter aluminiumsbehandling. Disse medlemmer peker på at aluminiumsbehandling mot gyrodactylus salaris er et interessant forsøksprosjekt og forskningen på dette virkemidlet med fordel kan videreføres, men at man også bør vurdere å benytte den tradisjonelle fullskala rotenon-behandlingen som man har lyktes med i en rekke elver tidligere.

Disse medlemmer viser til at etablering av parasitten Gyrodactylus Salaris i norske elver er forårsaket av staten etter utsetting av infisert smolt fra statens forskningsstasjon på Sunndalsøra. At flertallet ønsker å pålegge grunneiere begrensninger på sine grunneierrettigheter og inntektsmuligheter, som mange steder allerede i mange tiår har hatt enorme inntektstap på grunn av gyro, er etter disse medlemmer noe av et paradoks.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten er øket med 40 mill. kroner for å finansiere bygging av sperre i Driva i 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Friluftsliv

Komiteen vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Komiteen vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Komiteen registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at midlene til tilrettelegging og drift av offentlig sikrede friluftsområder økes markert i forslag til statsbudsjett for 2008.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Flertallet har merket seg at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at skjærgårdstjenesten er en vellykket modell for å drive renovasjon og skjøtsel i de mest brukte friluftsområdene. Økte statlige midler gir grunnlag for spleiselag der det utvik­les tilsvarende ordninger for landfaste områder av regional og nasjonal betydning. Det er viktig at de statlige midlene til friluftslivsformål kommer flest mulig brukergrupper til gode, med særlig vekt på barn og ungdom og med et folkehelseperspektiv. Disse medlemmer mener dette tilsier vektlegging av by- og tettstedsnære og landfaste områder og tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre synes det er positivt at Regjeringen foreslår å øke satsingen på tilrettelegging, drift og skjøtsel av arealer, men vil også påpeke at det er et misforhold mellom denne innsatsen og innsatsen innen konkrete tiltak innen aktiviteter.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette tilsvarer knapt 1,5 pst. av skogarealet i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått opprettholdt på 89,9 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 71,4 mill. kroner videreføres. Flertallet registrerer at bevilgningene i hovedsak skal brukes til kjøp av skogområder som er verna, vederlag for ordninger som er under vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke andre utgifter som er knyttet til gjennomføring av skogvernet, frivillig vern, videreføring av verneprosesser for skog på statsgrunn og naturfaglig registrering i prioriterte skogtyper.

Flertallet viser til sine merknader under kap. 1410 ny post 73 og kap. 1427 postene 21 og 76. Her er det foreslått at kap. 1410 post 73 økes med 3 mill. kroner, som øremerkes Ims, kap. 1427 post 21 økes med 3 mill. kroner til bevaring av truede dyrearter, fjellreven, og kap. 1427 post 76 økes med 900 000 kroner til Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø.

Flertallet foreslår en inndekning i forhold til forslagene om økninger på de nevnte kapitler og poster - og foreslår å redusere kap. 1427 post 35 Skogvern med 6,9 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1427 post 35 bevilges med i alt 82,981 mill. kroner, post 21 bevilges med 115,442 mill. kroner og post 76 bevilges med 6,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ambisjonen om å stoppe tapet av artsmangfold innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er den riktige veien å gå for fremtiden.

Disse medlemmer peker på at av de mange arter som har sitt biotop tilknyttet skogen er en stor del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som blir skjøttet, medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner.

Disse medlemmer vil peke på at en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er da ingen logikk i at de grunneierne som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på sin eiendom, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført "Levende skog"-standard, og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte deler av landet på i de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.

Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer ønsker å basere alt vern av produktive skogsområder på frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener vern av skog må styrkes, da det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge.

Disse medlemmer peker samtidig på at det i forbindelse med økt vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet. Disse medlemmer viser til at frivillig vern var en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern under regjeringen Bondevik II. Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn og berørte grunneiere minimeres.

Disse medlemmer ønsker å redusere konfliktene knyttet til vern, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet opprettholdes. Disse medlemmer vil derfor videreføre konfliktreduserende tiltak, øke bruken av statens skoger til vern og fortsette arbeidet med frivillig vern og anvendelse av fleksible makeskifteordninger. Disse medlemmer mener at frivillig vern må være en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet.

Disse medlemmer mener at skal man videreføre arbeidet med frivillig vern av skog, er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler til å kompensere grunneiere som stiller sin eiendom til disposisjon for frivillig vern av skog. Disse medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen legger opp til en reell reduksjon i bevilgningene til skogvern. En slik reduksjon kan føre til at det viktige arbeidet med frivillig vern av skog stanser opp.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen sier at den vil

"øke barskogvernet slik at det frivillige mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbasert vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt".

Disse medlemmer slutter seg til denne formuleringen i Regjeringens politiske plattform, men registrerer at Regjeringen heller ikke på dette området innfrir sine egne løfter i Soria Moria-erklæringen i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2008 har redusert bevilgningene til skogvern med 18 mill. kroner i forhold til inneværende år. Utfasing av bevilgninger til barskogvern over post 33 er ikke utliknet med tilsvarende økning i bevilgningene til nytt skogvern. Skogvernet er helt avgjørende for å greie å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, slik Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 - om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010 - ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Regjeringens forslag til kutt i skogvernet bidrar ikke til å nå dette målet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene, på toppen av det allerede foreslåtte kuttet i Regjeringens budsjettforslag, reduserer bevilgningene til nytt skogvern med ytterligere 6,9 mill. kroner. Dette vil ytterligere svekke arbeidet med økt frivillig vern av skog, og redusere mulighetene for å nå Stortingets målsetting om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningen til å dekke statens bidrag til nytt skogvern med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår å øke bevilgningene over post 35 Statlige tileigningar, nytt skogvern med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til skogvernet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for naturforskning ble 25 sted­egne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør. Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, stiller seg positivt til at det foreslås å videreføre bevilgningene på 88 mill. kroner til kalking også i 2008. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de positive effekter kalking har hatt. Ringvirkningene og verdien av fisket er stort, og bidrar til en oppblomstring i de bygder som omfattes av kalkingsvirksomheten. Rundt 15 pst. av all laks som fanges i Norge, kommer fra vassdrag som er restaurert gjennom kalking.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å øke denne posten. Særlig i Sør-Norge er behovet for kalking fortsatt stort, og det står fortsatt et betydelig antall elver i kø for å bli behandlet.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen viderefører bevilgninger til kalking i 2008, men mener det fortsatt er behov for ytterligere styrking, og bevilger på denne bakgrunn ytterligere 7 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen ikke legger opp til å øke bevilgningene til kalking i statsbudsjettet for 2008, men kun videreføre den samme nominelle bevilgning som for 2007. Dette til tross for at det er behov for økte midler til kalking for å avbøte skader fra sur nedbør og å reetab­lere laksebestander.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking og lokale fiskeformål.

Rovdyr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til erstatning for tap av beitedyr med 20 mill. kroner, og bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak er økt med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målet med bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak er å forebygge rovviltskader på husdyrhold og tamreindrift gjennom å finansiere forebyggende tiltak og medvirke til å dempe konflikter knyttet til rovdyr i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en ny og mer restriktiv rovdyrpolitikk og mener at med dette ville behovet for erstatning vært lavere. En halvering av tap er ikke usannsynlig. Disse medlemmer mener at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak knapt vil hjelpe på de utfordringene vi har i forhold til rovvilt. Disse medlemmer mener løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk, slik at behovet for utbetalinger blir mindre.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk, slik den fremkommer i rovdyrforliket fra 2004, verken er ønskelig eller gjennomførbar.

Disse medlemmer viser til at dersom bestandene av jerv og gaupe holdes på bestandsmålet - og ikke over det, kan disse målene muligens være forsvarlige. Disse medlemmer mener imidlertid at det blir stadig tydeligere at bestandsmålene for ulv og bjørn i det vedtatte forliket er så høye at de ikke er forenlig verken med opprettholdelse av utmarksbeite eller livskvaliteten til utmarksbefolkningen.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringens utkast til ny dyrevernlov, sett i sammenheng med høye og økende rovdyrbestander, dramatisk vil forverre situasjonen for dem som driver med utmarksbeitende besetninger. Disse medlemmer mener også at berørte lokalsamfunn i langt større grad skal ha forvaltningsansvar for rovdyrpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2004 vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket ble inngått. Videre mener disse medlemmer at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man vil unngå at belastningen knyttet til forvaltning av ulv blir konsentrert om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovdyrforvaltningen i de berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.

Våtmarksområder

Komiteen viser til det arbeidet som er gjort i Verdal kommune og Bodø kommune i forhold til de to Ramsarprosjektene Ørin i Verdal og Ramsalten på Kjerringøy i Bodø.

Komiteen viser til at Norge ratifiserte den internasjonale våtmarkskonvensjonen i 1974, og at vi i dag har 37 norske våtmarker.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 15,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 9,1 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 355,146 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 13 pst. i forhold til 2007. Post 1 Driftsutgifter er øket bl.a. for å dekke høyt prioriterte tiltak for å sikre eiere av fredede kulturminner bedre rammevilkår.

Kulturminner og kulturmiljø

Komiteen viser til at virkemidler og innsats skal rettes mot nasjonalt viktige kulturminner. Spesielt viktige satsingsområder er kystkultur og verdensarvområder. Det er viktig å sikre et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer samt å synliggjøre dette på en enda bedre måte.

Komiteen vil fremheve at det er viktig å sikre og stimulere frivillige til innsats for å bevare kulturhistoriske verdier.

Komiteen viser til at kulturminnedatabasen utgjør en verdifull kilde til informasjon om kulturminneverdier.

Komiteen viser til at det er viktig at staten skal dekke en større del av de ekstrautgiftene som påløper i forbindelse med istandsetting av freda kulturminner og spesielle kulturmiljø.

Komiteen ser det som en svært sentral oppgave å sikre alle kulturminner best mulig mot brann og brannskader, og mener det er behov for en aktiv innsats på dette feltet.

Komiteen mener det er viktig med gode brann­sikringstiltak for våre 28 stavkirker. For 2008 er det satt av 1 mill. kroner ekstra. Bevilgningene på denne posten går blant annet til å oppgradere sikringsanleggene og til en ekstra sikring for utvalgte tette trehusmiljø.

Komiteen viser til at Utstein kloster i Rogaland har høy nasjonal verdi og status både kirkelig, kulturelt og historisk. Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Dette kulturminnet er gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom arbeidet til Stiftelsen Utstein kloster. Stiftelsen har løpende istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vektlegge betydningen av statlig støtte til viktige vedlikeholdsoppgaver ved Utstein kloster.

Komiteen er fornøyd med at staten nå skal dekke en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravinger i forbindelse med mindre private tiltak. Dette går til dekning av utgifter som følge av pålegg om særlige granskinger av automatisk fredede kulturminner.

Komiteen mener også det er riktig at staten dekker en større del av fredede bygninger og anlegg der private er eiere. Målet med dette er å følge opp de statlige forpliktelsene i § 15a i kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Disse medlemmer mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bevaring av kulturminner.

Komiteens medlem fra Venstre kan ikke se at departementet har avsatt tilstrekkelige prosjektmidler til kulturminneåret 2009, noe dette medlem finner svært underlig. Dette medlem mener at departementet bør engasjere seg aktivt i denne markeringen, fremfor å bare bevilge midler over for eksempel Riksantikvarens budsjettkapittel. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 4 mill. kroner for å forsterke forberedelsene til markeringsåret utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Tekniske og industrielle kulturminner

Komiteen mener det er viktig å sikre tekniske og industrielle kulturminner og stanse ytterligere forfall av disse.

Komiteen ser fram til at det nå skal inngås et samarbeid med myndighetene og eierne av de tekniske kulturminnene for om mulig å lage en strategi for å fullføre arbeidet med å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene.

Komiteen imøteser dette samarbeidet så snart som mulig.

Fartøyvern

Komiteen er av den oppfatning at fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturarv. Det er viktig å bevare og vedlikeholde et representativt utvalg av fartøy som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.

Komiteen ser fram til at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Komiteen mener fartøyvern genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunnene langs kysten, og at det derfor er viktig med tilskuddsordninger der det til nå er inngått avtale med eierne om vern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at postene som omhandler kystkultur og fartøyvernsentrene ikke har fått noen økning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 72.7 ble foreslått økt med 2 mill. kroner og post 72.4 økt med 3 mill. kroner.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,845 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2007.

Kap. 1432 Norsk Kulturminnefond

Det foreslås bevilget 43,680 mill. kroner på dette kapitlet for 2008.

Beløpet på kapitlet svarer til den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk kulturminnefond. Avkastningen øker med 24,6 pst. i forhold til 2007. Dette som følge av at fondskapitalen økte med 200 mill. kroner i 2007.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 1000 mill. kroner. Regjeringen har ikke foreslått å øke fondskapitalen i 2008. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil presisere at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kultur­historiske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

Komiteen er kjent med Riksantikvarens behovs­analyse, som viser at det er nødvendig med en betydelig styrking av de statlige tilskuddsmidler for å sikre et forsvarlig vedlikehold og en god etterleving av kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har forventninger om at departementet orienterer Stortinget om hvordan Riksantikvarens behovsanalyse vil bli fulgt opp på en egnet måte, enten gjennom en egen sak eller i neste års statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det ikke er foreslått økning av fondskapitalen i Kulturminnefondet.

Flertallet er kjent med Stortingets forutsetninger ved behandlingen av Kulturminnemeldingen - at fondskapitalen skulle trappes opp til 1,4 mrd. kroner i inneværende stortingsperiode.

Flertallet mener det derfor er viktig å slå fast at fondskapitalen må økes med 400 mill. kroner i kommende budsjettprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004-2005).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at fondskapitalen i 2007 er på 1 mrd. kroner, og at Regjeringen ikke foreslår noen økning av fondskapitalen i budsjettet for 2008. Fondet har mottatt 565 søknader på til sammen 192 mill. kroner i 2007. Fondet har hittil i år innvilget 92 søknader på til sammen 15 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor man foreslår en avsetning under post 90 på 200 mill. kroner for 2008.

Dette medlem er opptatt av at viktige kulturminner i større grad blir sikret og bevart for fremtiden. På en rekke områder må det erkjennes et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden som medfører forfall, og i verste fall tap av gamle kulturskatter. Mange av disse har hatt stor betydning for folks hverdag og for samfunnsutviklingen i forhold til sysselsetting, verdiskaping og industriell vekst i mange lokalsamfunn og regioner. Dette medlem mener derfor at private og offentlige eiere må settes bedre i stand til å ivareta sine kulturminner.

Dette medlem vil i denne anledning peke spesielt på de to kanalanleggene Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Begge representerer viktige arkitektoniske mesterverk som er blant de ypperste i Europa. Ved siden av å være attraktive turistmål, er de av stor historisk betydning som transportårer og bidragsytere til utviklingen av samfunnet rundt. Kanalene er også viktige i forhold til vassdragsregulering og flomsikring. Telemarkskanalen er eiet av Telemark fylkeskommune i samarbeid med 6 kanalkommuner, mens Haldenkanalen eies av Østfold fylkeskommune, 4 kanalkommuner og noen private aktører. Denne eierstrukturen utgjør hovedbasisen for finansiering supplert med inntekter fra et sesongbetont reiseliv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å tilføre Norsk Kulturminnefond 200 mill. kroner.

Kap. 4432 Norsk Kulturminnefond

Det budsjetteres med 43,680 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 24,6 pst. i forhold til 2007. Post 85 omfatter avkastningen fra Norsk Kulturminnefond.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 619,490 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2007. Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ble opphevet 1. januar 2007, som følge av at det ble innført produsentansvar for kjøretøy.

Statens forurensingstilsyn og Produktregisteret skal slås sammen fra 1. januar 2008, jf. kap. 1444.

Komiteen vil understreke de viktige oppgaver og ansvar som SFT har for å medvirke til reduksjon i klimautslipp, reduksjon i spredning av helse- og miljøfarlige stoffer, økobasert hav og vannforvaltning, reduksjon av utslipp fra avfall og å få fram god og pålitelig miljøinformasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at budsjettet for SFTs ansvarsområde har fått en økning fra tidligere. En registrerer at det legges opp til en forsterket oppfølging av EUs nye kjemikalieregelverk (REACH) og økt satsing på arbeidet med helhetlige planer for havforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig at EUs kjemikalieregelverk, REACH, implementeres i norsk lovgivning så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 180 (2006-2007) om St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid der en enstemmig komité uttalte følgende:

"Komiteen er kjent med at EU 18. desember 2006 vedtok det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals). Denne forordningen vil også bli bindende for Norge ved en inkludering i EØS-avtalen.

Komiteen mener at det er viktig med et felles europeisk regelverk på kjemikalieområdet, og at REACH vil være et viktig virkemiddel for å sikre kunnskap om kjemikalier som markedsføres i Europa for å kunne beskytte oss mot helse- og miljøskadelige kjemikalier. REACH gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene de markedsfører er trygge nok. Dette mener komiteen er et viktig prinsipp, som også er i tråd med prinsippene for norsk miljøpolitikk.

Komiteen er kjent med at REACH vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge omfattende endringer både i regelverk, i industrien og hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er REACH i en global sammenheng svært ambisiøst.

Komiteen imøteser implementering av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig. Det er ønskelig at eventuelle behov for særskilte unntak gjennom tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen avklares raskt. Komiteen mener det er viktig at norsk næringsliv står overfor det samme regelverk som i EU. Komiteen har merket seg at industrien fremholder at en sen norsk implementering av direktivet vil medføre en svekkelse av norsk eksportindustris konkurranseposisjon i forhold til konkurrerende industri innen EU."

Disse medlemmer har registrert at det i flere områder er uenighet mellom ulike organisasjoner om kostnadene og potensialet innenfor ulike klimatiltak. Det er nødvendig for beslutningstakere å ha et godt grunnlag å fatte vedtak på innenfor klimaområdet. Disse medlemmer vil legge vekt på betydningen av et godt og til enhver tid oppdatert faglig grunnlag for tiltakskostnadene, potensialet og gjennomførbarheten av ulike klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet og Innst. S. nr. 243 (2006-2007), herunder komiteens samlede merknad om sammenslåingens konsekvenser for SFTs myndighetsrolle:

"Komiteen er bekymret for at dette (sammenslåingen) kan bremse fortsatte forbedringer innenfor miljøområdet. For å motvirke dette, mener komiteen det er viktig at SFT selv har tilstrekkelig kapasitet til å være en pådriver for utvikling av ny og bedre teknologi og løsninger, følger med på utviklingen av nye miljøteknologier, samt påser at slik teknologi blir tatt i bruk for å redusere utslippene til sjø og luft. Komiteen mener det derfor må vurderes å styrke SFT i fremtiden."

Disse medlemmer mener Regjeringens foreslåtte styrking av SFTs budsjett til dette formålet i 2008 er relativt beskjeden i forhold til de utfordringer tilsynet her står overfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til de store oppgavene Statens forurensningstilsyn har i forhold til å kontrollere miljøskadelige utslipp. Dette medlem vil derfor styrke SFTs mulighet til å gjennomføre kontroller, samtidig som tilsynet også bør styrkes for å kunne påse at regelverket knyttet til miljø- og helseskadelige kjemikalier blir overholdt. Derfor foreslår dette medlem i Venstres alternative budsjett å øke satsingen med 4 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke SFTs arbeid med klimatiltaksanalyser med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Forurenset grunn. Oppryddingstiltak

Komiteen understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Komiteen gir også sin støtte til forsterkede tiltak for å involvere det lokale nivået i klimaarbeidet.

Komiteen viser til at post 39 Oppryddingstiltak bl.a. dekker opprydding av Vansjø, Jærvassdraget og andre vannforekomster med sammensatte miljøproblem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk for­urensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp.

Disse medlemmer vil vise til at Jærvassdragene er klassifisert som "sterkt forurenset" eller "forurenset". Disse medlemmer vil åpne for at midlene over posten skal kunne benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Jærvassdragene, herunder tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp til vassdrag. Morsa er drikkevannskilde for 60 000 mennesker, og det er således særdeles viktig å ha nok ressurser og kompetanse til dette viktige vassdraget. I 2008 vil det bli gjennomført en evaluering av tiltaksgjennomføringen innen spredte avløp og jordbruket i Morsa. Denne vil danne grunnlaget for en revidering av Handlingsplan for Morsa og innspill til forvaltningsplan for Vannregion Glomma med flere vassdrag.

Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner."

Disse medlemmer viser til at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. For at kommende generasjoner skal få tilgang til et godt bomiljø, rene drikkevannskilder og gode naturopplevelser, må hensynet til miljøet være avgjørende for hvordan vi forvalter jordressursene. Disse medlemmer vil be Regjeringen bidra til en forsterket innsats for å endre deler av jordbruksdriften i sterkt forurensede vassdrag. Disse medlemmer mener videre det er viktig at vi styrker overvåkningen av tilførsler av næringsstoffer, partikler og miljøgifter, samt tilstanden og utviklingen i innsjøer og elver. Det kan nevnes at danske innsjøer har grundig helårsovervåkning av kjemiske, fysiske og biologiske forhold fra 20-30 år bakover.

Som en følge av innføringen av Vanndirektivet er det etter disse medlemmers syn viktig at bevilgningene til overvåkning og ulike tiltak for å forbedre vannkvaliteten er tilstrekkelige. Disse medlemmer ber derfor departementet komme tilbake til Stortinget med en orientering om innføringen av Vanndirektivet i Revidert nasjonalbudsjett 2008, der en både gir en statusgjennomgang, og belyser de økonomiske sidene av innføringen av direktivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at landets største innsjø, Mjøsa, er utsatt for betydelig forurensning fra miljøgifter. Dette har ført til at Mattilsynet har gitt kostholdsråd i forhold til fisk fra Mjøsa og Vorma på grunn av høye verdier av PCB, bromerte flammehemmere og dioksiner. Den bromerte flammehemmeren det er funnet mest av i fisk i Mjøsa (penta-BDE) er den farligste varianten i denne gruppen stoffer. Det er derfor spesielt bekymringsfullt at konsentrasjonene er på høyde med nivåene av PCB som tidligere er målt i fisk i Mjøsa. Nivåene i Mjøsa er spesielt høye sammenlignet med målinger som er foretatt andre steder, som f.eks. Femunden, Randsfjorden og Oslofjorden, og forskerne sier at det derfor sannsynligvis skyldes lokale forurensninger.

Disse medlemmer peker på at store innsjøer som Mjøsa i tillegg er særlig følsomme for slike for­urensninger fordi det i slike innsjøer er mange ledd i næringskjeden. Fiskespisende rovfisk som storørret er derfor særlig utsatt for oppkonsentrering av miljøgifter som bromerte flammehemmere. Miljøgifter som bromerte flammehemmere har, i likhet med PCB, den egenskap at de brytes sakte ned i naturen og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har funnet sted.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny "mjøsaksjon" i form av en egen handlingsplan for opprydding i Mjøsa. En slik handlingsplan må inneholde en tidsplan for opprydding og fjerning av for­urensede sedimenter i Mjøsa, kartlegging av bevilgningsbehov og en ansvarsfordeling hvor ansvaret for avfallshåndtering og andre tiltak for å unngå fremtidige utslipp til Mjøsa må gå tydelig frem. Prinsippet må være at forurenser skal betale for rensing. Disse medlemmer viser her til Dokument nr. 8:109 (2006-2007) og Innst. S. nr. 26 (2007-2008).

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Vrakpant

Komiteen merker seg med tilfredshet at vrakpanten for de mest forurensende dieselkjøretøyene blir økt til 5 000 kroner. Dette er viktig for å få disse bort fra veiene våre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Regjeringen har utvidet ordningen med vrakpant. Disse medlemmer vil allikevel understreke at ordningen både av miljøhensyn og av trafikksikkerhetsmessige årsaker bør utvides. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet styrket denne posten med 333 680 000 kroner, som er departementets antatte kostnad for en vrakpantordning som omfatter alle biler.

Disse medlemmer mener det er et viktig miljøtiltak å få fornyet den norske bilparken, slik at de eldste bilene med de største utslippene, kan byttes ut til fordel for mer moderne, rentgående biler.

Disse medlemmer mener at alle biler i den norske bilparken burde være omfattet av vrakpantordningen, og viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 la til grunn at bensinbiler sto for høyere utslipp av CO2, slik at dieselbiler burde favoriseres når nye bilavgifter skulle implementeres.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor også nybilavgiftene blir redusert, noe som også ville medføre en miljøvennlig fornyelse av bilparken.

Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen fra departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen, hvor man anslår at en utvidet vrakpantordning med vrakpant på 5 000 kroner også for bensinbiler og nyere dieselbiler, vil ha en merkostnad på 333 680 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre 5 000 kroner i vrakpant for alle biler."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke vrakpanten for de mest forurensende dieselkjøretøyene til 5 000 kroner. Regjeringen anslår at ordningen vil omfatte inntil 30 000 biler. Med bakgrunn i opplysninger fra blant annet Opplysningsrådet for veitrafikken er det grunn til å tro at antallet biler som omfattes av ordningen, er langt lavere, kanskje så lavt som 5 000 biler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å redusere avsetningen på post 50 Utbetaling av pant for bilvrak med 22 mill. kroner.

Støy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon heter følgende:

"Stortinget har vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999."

Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er riktig. Stortinget har vedtatt å redusere støyplagene med 25 pst. i forhold til 1999-nivået innen 2010. Disse medlemmer vil påpeke at flertallsregjeringen i sin Soria Moria-erklæring har sluttet seg til dette målet, og har lovet å utarbeide en handlingsplan for å innfri det. Disse medlemmer imøteser en slik handlingsplan.

Disse medlemmer viser til at støy er et problem for mange, og at det derfor er viktig med en aktiv politikk på dette området. Stortinget har tidligere vedtatt at støyplagene skal reduseres med 25 pst. innen 2010.

Disse medlemmer beklager å måtte konstatere at total mangel på handlekraft i kampen mot støyplager fra både nåværende og tidligere regjeringer har gjort at det i dag neppe kan anses som realistisk å nå de tidligere vedtatte støymål. Disse medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen nærmest forsøker å feie dette under teppet uten en skikkelig debatt i Stortinget om støyforurensning og fremtidige målsettinger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om konsekvenser av og tiltak mot støyforurensning i løpet av 2008."

Tilskudd til klimakommuner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at FNs klimapanel har slått fast at vi allerede i dag ser klimaendringene, at de er et resultat av menneskelig aktivitet, at endringene kan føre til store negative konsekvenser og at det haster med å få utslippene ned. En rekke studier viser dessuten at det vil være langt rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte de negative konsekvensene i fremtiden. - Rapporten "Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.

Flertallet mener at alle kommuner bør ha sin egen klimaplan med oversikt over hvor store utslipp man har og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Målet er reduserte utslipp av klimagasser gjennom en funksjonell arealplanlegging, gode transportløsninger, miljøvennlig avfallshåndtering og effektiv energibruk.

Flertallet vil ha tette og funksjonelle byer og tettsteder som kan sikre miljøvennlig transport, effektive kollektivløsninger og bevaring av grøntområder. Nye bolig- og næringsområder bør lokaliseres langs eksisterende transportkorridorer, og ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor den eksisterende byggesonen, ved omforming og fortetting, fremfor utbygging på grønne arealer. Flertallet mener at nye boliger og virksomheter som gir mange reisende, primært lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for kollektivtransport.

Flertallet vil ha et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem som gir bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Flertallet vil videre ha en miljøvennlig kommunal bilpark, og at en større andel av kommunens bilpark og busser skal bruke miljøvennlig drivstoff.

Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk, og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Dette medlem foreslår økte tilskudd til klimakommuner, som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv, kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging er eks­empler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.

Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre klimatiltak nasjonalt. Dette åpner også for nye spennende teknologiske muligheter og kan gi grunnlag for nye bedrifter og et fremtidsorientert næringsliv. Nasjonale tiltak er både god klimapolitikk og god næringspolitikk. For å markedsføre og spre gode løsninger og teknologi er det ingenting som er bedre enn å ha fullskala demonstrasjonsprosjekter som utstillingsvindu. Klimakommunene skal derfor fungere som "klimaøyer", hvor løsninger prøves ut, videreutvikles og vises frem. På denne måten kan næringsliv få en dynamisk arena for utprøving og markedsføring av teknologi og løsninger.

Dette medlem mener støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:

• – Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre

• – Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge.

• – Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet.

• – Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.

• – Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 200 mill. kroner i tilskudd til klimakommuner over en ny post 70.

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 26,561 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 56,7 pst. i forhold til 2007. Reduksjonen skyldes bortfall av inntekter som følge av produsentansvar for bilvrak.

Kap. 1444 Produktregisteret

Statens forurensningstilsyn og Produktregisteret skal slås sammen fra 1. jan. 2008, jf. kap. 1441. Budsjettet på kap. 1444 er flyttet til kap. 1441 post 1.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 2,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende saldert budsjett for 2007.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet av Ballastvannkonvensjonen, som er et internasjonalt forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip.

Komiteen deler Regjeringens bekymring for spredning av fremmede arter til områder disse naturlig ikke hører hjemme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 for 2008.

Flertallet viser til at Miljøverndepartementet er i dialog med interesserte næringsorganisasjoner med sikte på å etablere en miljøavtale i forhold til NOx-utslipp.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen, der en slik miljøavtale omtales nærmere.

Komiteen viser til at det er viktig å ha framdrift i dette arbeidet der intensjonen må være å få på plass en slik avtale snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte en egen avgift på NOx, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Disse medlemmer er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften - med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt, og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at deler av norsk industri og næringsliv, blant annet innenlands skipsfart, gjennom NOx-avgift er påført tyngende merkostnader og dermed svekket konkurranseevne uten at avgiften vil bidra til miljøforbedringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett 2008, vil Høyre på nytt vurdere å gi fritak videre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Komitens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008. Det vil bli etablert et nytt direktorat under Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra 1. jan. 2008, som vil ha miljøbevisste offentlige innkjøp som hovedarbeidsområde innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde.

Komiteen er positiv til planene om å etablere et nytt direktorat under Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for det nye direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet skal ha ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være en selvfølge. Disse medlemmer ser ikke hvordan mer byråkrati, flere byråkrater og et nytt direktorat skal være nødvendig for å oppnå miljøbevissthet hos andre byråkrater. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å stryke denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 371,353 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2007.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget mange steder ikke er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever.

Komiteen er fornøyd med at hele kysten i løpet av 2008 vil bli dekt med elektroniske sjøkart tilpasset satellittbasert navigasjon. Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle data. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen - grunnere enn 20 meter - ikke er sjømålt. Slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering, som for eksempel i en oljevernaksjon.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging høyt, også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteen viser til at sjøtrafikken rundt Svalbard har økt kraftig, og at den i havområdene rundt Svalbard og spesielt nord for øygruppen er svært mangelfullt kartlagt. Komiteen peker på at disse forholdene sammen med mørke og drivis kan øke faren for et alvorlig uhell i området. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet bekrefter at det også i 2008 blir foretatt tokt til Svalbard med måling i kystnære områder/randsone.

Komiteen er svært tilfreds med at arbeidet med å dekke hele norskekysten med elektroniske sjøkart vil bli fullført i løpet av første halvår 2008. Komiteen imøteser økt fokus på landkartlegging og eiendomsinformasjon i tiden fremover, og er opptatt av at Statens kartverk gjennom matrikkelprosjektet vil få en sentral rolle når den nye loven om eiendomsregistrering trer i kraft.

Komiteen ser positivt på at satsingen på Norge digitalt videreføres. Komiteen har også merket seg ansvaret Statens kartverk har fått for å lede en internasjonal elektronisk karttjeneste for å styrke tryggheten til sjøs, blant annet gjennom Primar Stavanger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette. Flertallet viser til at budsjettet er økt med 14,2 mill. kroner fra saldert budsjett i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er tilsvarende saldert budsjett for 2007.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data. Komiteen viser til at Statens kartverk i 2008 står overfor store utfordringer med overtakelsen av rollen som sentral matrikkelstyresmakt.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 169,422 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 2,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Komiteen har merket seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, faglig og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltningen og faglig rådgiver for miljødirektoratene og Sysselmannen i polarspørsmål.

Komiteen peker på at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgaver i arbeidet med gjennomføringen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet - og ikke minst i å påse at miljøforvaltningen er aktivt til stede i Arktisk. Budsjettene til NP er stramme og bør i større grad i fremtiden reflektere de store utfordringene direktoratet står overfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at klimaendringene krever nøye overvåking, et arbeid som Norsk Polarinstitutt bl.a. utfører i Arktis.

Flertallet vil understreke viktigheten av at instituttet driver et effektivt og godt informasjonsarbeid, noe som igjen kan danne grunnlag både for forståelsen av klimafaktorer og for politiske myndigheters handling nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet understreker at instituttets polarforsk­ning er viktig også i politisk henseende i tillegg til de åpenbare faglige årsakene. Vi må som nasjon gå foran og vise hvor viktig det er at vi setter inn ressurser på å bevare de polare områder som mest mulig upåvirkede områder i verden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard, samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis. Disse medlemmer mener dette ikke er en ideell situasjon, og vil peke på at en slik praksis heller ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004-2005) "Med vilje til forskning", hvor det ble lagt til grunn at forsk­ning og forvaltning i størst mulig grad burde skilles institusjonelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 38,270 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er en reduksjon på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 8,5 mill kroner på dette kapitlet for 2008, som er en økning på 57,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Komiteen viser til at fondets midler skal nyttes til tilskudd til tiltak som har som formål å verne om miljøet på Svalbard - bl.a. gjennom undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, herunder årsaker til miljøpåvirkning og dessuten tilskudd til skjøtsel. Dette fondet er meget nyttig for å legge et godt grunnlag for å ta vare på Svalbards sårbare natur, den særpregede villmarksnaturen og ivaretakelse av kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 8,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2008, som er økning på 57,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.