Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 Eksportgarantier mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond og kap. 5999 statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

Komiteen viser til at etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr.3 (2005-2006). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 15. november 2005, sak nr. 4.

2. Temaer under finansdeparte­mentet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2006

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2006. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2006, er følgende:

• – oppfølging av pensjonsreformen

• – arbeidet med Statens petroleumsfond

• – arbeidet med ny merverdiavgiftslov

• – vurdering av reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer

• – arbeidet med ny lov om toll og vareførsel

• – oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

• – gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

• – innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.2 Miljø- og ressursspørsmål

2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.3 Likestilling

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006)

I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1a.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Tilsagnsordninger

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det gjort rede for til­sagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V i kapittel 11 Komiteens tilråding.

2.5 Andre fullmakter

2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

2.6 Oppfølging av anmodningsvedtak

2.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2006.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), Innst. O. nr. 1 (2005-2006) og under kapittel 2.1 i denne innstillingen.

3. Rammeområde 21 eksportgarantier

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til  399 900 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag

Tabell 3.2 Post 24 Driftsresultat

GIEKs garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter. Dette gjelder også den nye garantiordningen for byggelån til skip. GIEK mottar refusjoner for de ordninger som forvaltes for andre. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring AS (GK) inngår i posten. GIEK har en kostnadsfordelingsavtale med GK. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet.

Rammen for administrasjonsbudsjett for 2006 er ført opp med 44,5 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som budsjettet for 2005.

Tabell 3.3 Trekkfullmakter

For gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. Det foreslås derfor at trekkfullmakten knyttet til denne ordningen avvikles.

For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 26 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Utestående ansvar utgjorde ca. 80 mill. kroner pr. 30. juni 2005. Det er derfor ikke lenger et behov for en trekkfullmakt på 75 mill. kroner, og den foreslås således redusert til 30 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.

For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.

Garantifullmakter

Alminnelig ordning

Samlet garantiramme for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2006, jf. forslag til vedtak IX, 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til ut­viklingsland (U-landsordningen)

Samlet garantiramme for U-landsordningen foreslås videreført innenfor en øvre ramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2006, men likevel slik at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Garantiordning for byggelån til skip ble opprettet med virkning fra og med 2005. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2006, jf. Forslag til vedtak IX, 4 i proposisjonen.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 og vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener GIEKs garantiordning bør styrkes. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering på grunn av manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt til å dekke både kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

Disse medlemmer mener man bør vurdere om det kan være et større forhold mellom fond og ramme, f.eks. 1:7. Faktiske tap er angivelig lave, og dette kan gjøres ved en økonomisk vurdering basert på historiske data. I Sverige er forholdet 1:12. Rammen er 12 mrd. kroner og fondet er følgelig på 1 mrd. kroner.

En garantiordning medfører i større grad en bærekraftig utvikling i landene det investeres i enn tidsbegrenset bistand medfører, samtidig som det også bedrer konkurransedyktigheten til norske bedrifter. Norske bedrifter er per i dag disfavorisert i forhold til svenske bedrifter som har en større ramme. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot forslaget til vedtak II.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data."

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Rammeområde 22 finansadministrasjon

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til 28 132 528 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer ved behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et annet, helhetlig forslag til budsjett for 2006 enn Regjeringen. Disse medlemmer mener at det alternative budsjettforslaget til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en bedre innretning enn budsjettet Regjeringen har fått vedtatt for 2006. Regjeringens budsjett stimulerer verdiskapingsevnen i økonomien mindre enn forslaget fra regjeringen Bondevik II, bl.a. fordi Regjeringen kutter i de foreslåtte bevilgningene til forskning og innovasjon og foreslår at arbeidsinntekt, arbeidsplasser skapt av selvstendig næringsdrivende og norsk kapital skal beskattes hardere.

Disse medlemmer viser til at reduserte anslagsestimater for utgiftene i regelbundne ordninger økte handlingsrommet med 1,2 mrd. kroner fra regjeringen Bondevik II fremmet sitt budsjettforslag til Regjeringen kom med sin tilleggsproposisjon. Dette økte handlingsrommet har disse medlemmer brukt til å styrke vekstfremmende bevilgninger ytterligere, slik som styrket satsing på FoU og utdanning, og på andre prioriterte områder. Disse medlemmer benytter også det økte handlingsrommet til å redusere bruken av oljepenger noe. Sammen med en innretning av det alternative budsjettet som øker verdiskapingsevnen relativt sett og som har halvparten av veksten i de underliggende utgifter i statsbudsjettet enn i Regjeringens budsjett, vil budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gi mindre press i økonomien, og derved mindre press på renten, enn Regjeringens vedtatte budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har reversert regjeringen Bondevik IIs forslag om nettoføring av moms og selskapsbeskatningen i kommunene. Disse tekniske nullsum-endringene får virkning på rammene. Reverseringen av nettoføring av moms alene slår ut med nesten 5 mrd. kroner spredd over alle de forskjellige rammene. Disse medlemmer viser til at disse tekniske nullsum-endringene gjør det utfordrende å sammenligne forslaget til rammer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre opp mot Regjeringens budsjett.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer derfor ikke å fremme forslag i denne budsjettinnstilling på ramme 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der disse medlemmer fremmet et helhetlig forslag til budsjett, med en langt mer fornuftig innretning, som disse medlemmer mener vil føre til en bedre vekst i norsk økonomi, samt skape bedre grunnlag for verdiskaping og bedre norsk næringslivs konkurransedyktighet. Budsjettforslaget begrenser offentlig forbruk og reduserer skattetrykket på en rekke områder.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 21 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 26 790 000 kroner. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av forutsetningene for etableringen av Senter, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader i Finansdepartementets drift.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 16 060 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynets eget virksomhetsområde som blant annet inkluderer effektivt ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, bør resultere i reduserte driftskostnader også for tilsynet. Disse medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 206 020 000 kroner. Fordelt på rasjonalingsgevinster (106 020 000 kroner) og virksomhetsavvikling (100 000 000 kroner). Disse medlemmer viser til en undersøkelse foretatt av advokatfirmaet KPMG som viser store samfunnsmessige besparelser ved å fjerne importmerverdiavgiften. Besparelsene vil fordeles mellom offentlig administrasjon og de næringsdrivende, hvor toll- og avgiftsetatens driftsgevinst vil utgjøre 100 000 000 kroner.

Disse medlemmer minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i fjor viste betydelige svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater. Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2006 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet derfor ikke ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av Toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 371 190 000 kroner. Disse medlemmer viser til at etaten i økende grad benytter elektronisk kommunikasjon med sine brukere, noe som åpenbart gir etaten mindre arbeidsbelastning, og bør reflekteres i lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser også til at flere av skattedirektoratets oppgaver er blitt overført til nyetablerte Senter for statlig økonomistyring (SSØ), uten at dette har gitt utslag i reduserte driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor arveavgiften forutsettes redusert, noe som vil innebære færre arbeidsoppgaver og lavere driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1620 post 1 er redusert med 50 100 000 kroner. Disse medlemmer mener at flere driftsbesparende tiltak kan gjennomføres. Større bruk av elektronisk kommunikasjon, gjenbruk av eksisterende informasjon og ikke minst en mer kritisk analyse av behovet for hver enkelt statistisk data, bør bidra til reduserte driftsutgifter.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1630 post 1 er redusert med 5 000 000 kroner. Disse medlemmer mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å bedre økonomistyringen i statlige etater. Disse medlemmer påpeker imidlertid at statlige anskaffelsesprosjekter over 500 mill. kroner er politiske beslutninger. Det må derfor være Regjeringens politikk som må være styrende for hvilke prosjekter som skal prioriteres og hvilke prosjektkonsepter som velges. Tverrdepartemental koordinering på embetsmannsnivå bidrar ofte til å sementere løsninger, og fratar politikerne muligheten til å foreta reelle valg.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 13 250 000 kroner. Disse medlemmer mener at slike rasjonaliseringsgevinster kan tas ut gjennom økt effektivisering, og ved at enkelte av de nye foreslåtte arbeidsoppgaver fortsatt driftfinansieres av oppdragsgiver (i.e. Statens Lånekasse for Utdanning).

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. Bevilgningen foreslås videreført i 2006 med 2 mill. kroner.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det understrekes at en vil stimulere til økt kunnskap og debatt om EU-relaterte spørsmål i Norge. I tråd med dette foreslår flertallet at bevilgningen på kap. 1637 post 70 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1650 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 2 200 000 kroner. Disse medlemmer registrerer at driftsbudsjettet innenfor dette området har økt med nær 60 pst. på to år, og forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt.

Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 5.4 der disse medlemmer øker kap. 286 post 95 med 25 mrd. kroner og til sine merknader under punkt 5.6 der disse medlemmer foreslår midler til et nytt fond for olje- og energiforskning med en bevilgning på 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 post 90. Dette vil, gitt en rentesats på 3,75 pst., medføre at bevilgningen på post 89 foreslås økt med 1 312,5 mill. kroner i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

4.14 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bøtenivået for trafikkbøter ble kraftig økt fra 2004 til 2005. Disse medlemmer viser til at trafikkforseelser straffes uforholdsmessig hardt i forhold til andre lovbrudd. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere nivået til 2004-nivå i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

4.22 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

4.22.1 Sammendrag

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftens brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 61,6 mill. kroner i 2006.

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.25.1 Sammendrag

4.25.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

4.26 Forslag til vedtak

Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22. Bare kapitler og poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i parentes

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 24. november 2005 for rammeområde 22. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

For 2006 foreslås bevilget 485 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95). Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill. kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og 110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren, fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner til grunnfondskapital.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Fondet vart styrkt med 1 mrd. kroner i 2004, og med 3,2 mrd. kroner i 2005. Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 39 mrd. kroner frå 1. januar 2006. Kapitalauken skal nyttast til å følgje opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005), jf. nærmare omtale i del III kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen 2006-2010. Samla kapital i fondet blir etter dette 75 mrd. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere kapitalinnskuddet i Fondet for forsk­ning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen kutter i bevilgningsforslaget for Fondet for forskning og nyskaping i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Konsekvensen av dette er at de øremerkede bevilgningene til forskning, ifølge Forskningsrådet, i 2007 vil være 900 mill. kroner lavere enn med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer viser til at dette er en av flere endringer fra Regjeringen som bidrar til å redusere verdiskapingsevnen i Norge, og derved det fremtidige grunnlaget for velferd. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006, og viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et romertallsforslag hvor man bad Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 om å komme tilbake med forslag for å sikre en bevilgning i Fondet for forskning og nyskaping på 75 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene også ved denne anledning gikk imot å sikre forskningen 900 mill. kroner ekstra øremerket i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår at økningen skal reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for.

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

Post 90 Forskudd på rammetilskudd til kommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.6 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

Post 90 Forskudd på rammetilskudd til fylkes­kommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.7 Kap. 685 Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

Post 90 Etableringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen har etter drøftelser med Sametinget og Finnmark fylkesting tatt sikte på at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen, skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006. Det tas sikte på at Finnmarkseiendommens styre vil være etablert 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog.

I Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) punkt 8.2.1 heter det:

"Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendommen skal være selvfinansierende, men for å sikre likviditet fra første dag bør det gis et statlig etableringslån. Lånets størrelse og nærmere vilkår (rentesats, tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme tilbake til etter at proposisjonen er behandlet i Stortinget. Lånet må bevilges over statsbudsjettet."

Stortinget hadde ikke merknader til denne framgangsmåten da loven ble behandlet.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det i 2006 gis en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen.

Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å drøfte ulike praktiske og økonomiske problemstillinger som etableringen av Finnmarkseindommen reiser med Finnmarkseiendommens styre tidlig i 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) og går derfor imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak og post 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås at post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak bevilges med 2,75 mrd. kroner i 2006.

Det foreslås videre at post 91 Opprekksrenter, overslagsbevilgning, bevilges med 115,0 mill. kroner til for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en rekke prosjekter under de regionale helseforetakene som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under realisering. Behovet for investeringsmidler er med andre ord påtrengende. I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringen kun skal kunne foretas gjennom denne statlige låneordningen, er det desto viktigere at en er trygg på at det finnes tilstrekkelig kapital under denne posten slik at foretakenes behov for lån kan dekkes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.9 Kap. 967 Investeringsselskap Argentum

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Miljøverndepartementet

Det er foreslått å auke løyvinga til kulturminnefondet med 400 mill. kroner i 2006. Fondskapitalen blir på i alt 800 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Moderniseringsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte, utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond.

Anslaget for 2005 ble redusert fra 1,2 mrd. kroner til 500 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett som følge av en lavere låneetterspørsel enn forventet. Anslaget for 2006 settes på grunnlag av oppdaterte prognoser fra Statens Pensjonskasse til 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, ­overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2006 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte eldre statsobligasjoner, til 328 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner og langsiktige kontolån er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil det ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, ­overslagsløyving

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Utdannings- og forskningsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå s taten for å dekkje utgifter til alle låneordningar. Ordninga med ekstra lån til studentar som tek eit sommarsemester, blir foreslått ført vidare i 2006, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag til romertallsvedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2410 post 90.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine alternative budsjetter, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 2412 Den norske stats husbank ­ (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov til utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Husbankens lånevirksomhet må sees i sammenheng med resultatområde 7 bolig, bomiljø og bygg. Utbetalingene av nye lån for 2004 kom på 9 480 mill. kroner. Dette er en nedgang på om lag 1 350 mill. kroner fra 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak et større frafall fra tilsagn til utbetaling enn tidligere. Flere låntakere enn tidligere har valgt en annen finansieringskilde enn Husbanken etter at tilsagnet var mottatt. Det generelt lave rentenivået i markedet gjorde at låntakerne i mange tilfeller oppnådde gunstige låneavtaler i andre kredittinstitusjoner.

Regjeringen foreslår en låneramme på 13,5 mrd. kroner i 2006. 0,5 mrd. kroner av rammen er øremerket ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Dette er en videreføring av lånerammen for 2005 og er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet. Videre skal Husbanken også innføre tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid. Dette vil gi låntakerne større valgfrihet enn i dag til å finne låneordninger tilpasset den enkeltes økonomiske situasjon, og vil kunne dempe husholdningenes renterisiko.

Husbankens nye grunnlån er målrettet mot personer som skal etablere seg i egen bolig for første gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til miljø og universell utforming og mot boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån til å bygge boliger (på grunn av lav pantesikkerhet). Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, til utbedring av bolig, til ombygging av andre bygg til boliger og til kjøp av brukte utleieboliger.

Husbanken skal supplere andre deler av kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Långivingen skal i større grad rettes inn mot målene i boligmeldingen. Regjeringen vil i denne sammenheng videreføre prioriteringen av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser vil være prioritert også i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2006 inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,15 mrd. kroner for 2006. Av dette er ca. 24,2 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen, 5,35 mrd. kroner til risikolåneordningen og 600 mill. kroner for distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90, jf. nedenfor.

Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2006 er på inntil 750 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet kun anledning til å foreta opplåning i statskassen. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet av en 3-årsperiode. Kapitaltilførselen skal skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital. Det ble lagt opp til at dette skulle gjøres med 50 mill. kroner pr. år i årene 2005-2007. Samtidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til egenkapital for 2006. Bevilgningen motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån fra SIVA SF under kap. 5326, post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2491 (ny) Innskuddskapital i Statnett SF

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statnett SF har store forestående investeringer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke Statnett SFs egenkapital med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.18 Kap. 2492 (ny) Fond for olje- og energi­forskning

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 Fond for olje- og energiforskning post 90 Fondskapital. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.19 Kap. 2493 (ny) Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin omtale i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner under nytt kap. 2493 Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass, ny post 90 til et statlig selskap for infrastruktur for gass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.20 Kap. 3101 Utenriksstasjonene, (jf. kap. 100 og 101)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Utenriksdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.21 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2004 ble det innbetalt 60,4 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler. For 2005 forventes det innbetaling av avdrag på lån på om lag 144 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 160,0 mill. kroner over denne posten for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.

Som for 2005 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2006 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at regjeringen Bondevik II fremmet forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst, redusere statens eierandel i Flytoget AS ned til 0 pst. og redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst. Disse forslag ble reversert av Regjeringen ved fremleggelse av tilleggsproposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:

• – redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.

• – redusere statens eierandel i Fly_toget AS ned til 0 pst.

• – redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst."

5.23 Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2006 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette vil være siste avdrag i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil dermed være fullt nedbetalt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.24 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Samferdselsdepartementet

I forbindelse med etableringen av Avinor AS ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 tar OSL sikte på å betale to avdrag på til sammen 388,8 mill. kroner. I henhold til gjeldende låneavtale har selskapet anledning til å foreta slike innbetalinger. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Forsvarsdepartementet

Korrigert for priskompensasjon videreføres post 90 uendret i 2006 sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4860 Statnett SF

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Olje- og energidepartementet

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner i avdrag fra Statnett SF i 2006. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil da i sin helhet være nedbetalt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Utdannings- og forskningsdepartementet

Framlegget til løyving på 8 067 mill. kroner under post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.

Framlegget til løyving på 581 mill. kroner under post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74.

Framlegget til løyving på 4 353 mill. kroner under post 93 omfattar innbetaling frå Konverteringsfondet til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 685 mill. kroner i 2006. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 3 631 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 33 mill. kroner og rentestøtte på 21 mill. kroner. Ekstraordinære innbetalinger er anslått til 6 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet

Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 13,2 mill. kroner for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,4 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om lag 5,4 og 0,5 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2006 foreslås 50 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen konvertert til egenkapital, jf. omtale under kap. 2426 post 90. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 50 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2006 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på vel 11,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,4 mrd. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.1.1 Merinntektsfullmakter

6.1.1.1 Finansdepartementet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.2 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

For privat rekvirert tollbehandling og når tollforretning utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. Ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt har etaten hittil ikke fått dekket de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører. Det er ikke ønskelig at slike tjenester, som er en del av etatens service overfor næringslivet, skal gå på bekostning av andre, prioriterte oppgaver. Det foreslås derfor gitt en ny fullmakt slik at kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.3 Skatteetaten

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.5 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.6 Statistisk sentralbyrå - overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Statistisk sentralbyrå har en eksternt finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget), i tillegg til statsoppdraget. Oppdragsvirksomheten er fullt ut inntektsfinansiert og er spesifisert under utgiftskap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og under inntektskap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

Markedsoppdragets størrelse er noe usikkert på det tidspunkt budsjetteringen foretas. Mange oppdrag går over flere år. Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges i staten. På denne bakgrunn foreslås det at Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) ­Finansdepartementet

Plikten til å innhente Stortingets samtykke når det er behov for å pådra forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6 i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2005) Om bevilgningsreglementet. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2 Garantifullmakter

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks ­grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak V.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks ­prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak V.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank ­miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak V.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.3 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., foreslås videreført i 2006 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 24,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2006, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 11 Komiteens tilråding.

7. Folketrygdens finansiering

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

8. Statens petroleumsfond

8.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabell 8.1. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet. (i 1 000 kroner)

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og tar til etterretning at det foreslås å bevilge 327 939,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2004. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

8.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Tabell 8.2. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under kap. 8.1 over og viser videre til at Stortinget 24. november 2005 fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Summen av de vedtatte rammene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond ble på 257 144,0 mill. kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 70 795,0 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 70 795,0 mill. kroner, jf. tabell 8.2. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen viser til forslag I under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

Komiteen viser til merknader og forslag til vedtak i Innst. S. nr. 40 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 8 (2005-2006) Om fullmakt til å ta opp statslån mv.

10. Forslag fra mindretall

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Forslag 2

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:

• – redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.

• – redusere statens eierandel i Fly-toget AS ned til 0 pst.

• – redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data.

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier mv.)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi:

• 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garanti­virksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

• 1. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan:

• 2. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT- prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

IV

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

V

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2006 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 24,7 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

II

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: