Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

Innhold

Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 Eksportgarantier mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond og kap. 5999 statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

Komiteen viser til at etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr.3 (2005-2006). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 15. november 2005, sak nr. 4.

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2006. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2006, er følgende:

  • – oppfølging av pensjonsreformen

  • – arbeidet med Statens petroleumsfond

  • – arbeidet med ny merverdiavgiftslov

  • – vurdering av reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer

  • – arbeidet med ny lov om toll og vareførsel

  • – oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

  • – gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

  • – innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Komiteen tar dette til orientering.

I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteen tar dette til orientering.

I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1a.

Komiteen tar dette til orientering.

I proposisjonens kapittel 5 er det gjort rede for til­sagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo.

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V i kapittel 11 Komiteens tilråding.

I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.

Komiteen viser til merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

I proposisjonens kapittel 7 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2006.

Komiteen tar dette til orientering og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), Innst. O. nr. 1 (2005-2006) og under kapittel 2.1 i denne innstillingen.

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

Kap.

Post

Formål:

St. prp. nr. 1 med Tl. nr. 1

Utgifter i hele kroner

2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

0

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-44 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

44 500 000

Sum utgifter rammeområde 21

0

Inntekter i hele kroner

5460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

399 900 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

336 200 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

63 700 000

Sum inntekter rammeområde 21

399 900 000

Netto rammeområde 21

-399 900 000

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til  399 900 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Tabell 3.2 Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

24.1

Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-39 178

-43 000

-44 500

24.2

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

39 178

43 000

44 500

Sum post 24

0

0

0

GIEKs garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter. Dette gjelder også den nye garantiordningen for byggelån til skip. GIEK mottar refusjoner for de ordninger som forvaltes for andre. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring AS (GK) inngår i posten. GIEK har en kostnadsfordelingsavtale med GK. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet.

Rammen for administrasjonsbudsjett for 2006 er ført opp med 44,5 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som budsjettet for 2005.

Tabell 3.3 Trekkfullmakter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

96

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/ Baltikum-ordning

0

10 000

0

97

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum- ordning

0

75 000

30 000

98

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

200 000

200 000

For gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. Det foreslås derfor at trekkfullmakten knyttet til denne ordningen avvikles.

For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 26 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Utestående ansvar utgjorde ca. 80 mill. kroner pr. 30. juni 2005. Det er derfor ikke lenger et behov for en trekkfullmakt på 75 mill. kroner, og den foreslås således redusert til 30 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.

For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.

Samlet garantiramme for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2006, jf. forslag til vedtak IX, 2 i proposisjonen.

Samlet garantiramme for U-landsordningen foreslås videreført innenfor en øvre ramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2006, men likevel slik at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip ble opprettet med virkning fra og med 2005. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2006, jf. Forslag til vedtak IX, 4 i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 og vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener GIEKs garantiordning bør styrkes. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering på grunn av manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt til å dekke både kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

Disse medlemmer mener man bør vurdere om det kan være et større forhold mellom fond og ramme, f.eks. 1:7. Faktiske tap er angivelig lave, og dette kan gjøres ved en økonomisk vurdering basert på historiske data. I Sverige er forholdet 1:12. Rammen er 12 mrd. kroner og fondet er følgelig på 1 mrd. kroner.

En garantiordning medfører i større grad en bærekraftig utvikling i landene det investeres i enn tidsbegrenset bistand medfører, samtidig som det også bedrer konkurransedyktigheten til norske bedrifter. Norske bedrifter er per i dag disfavorisert i forhold til svenske bedrifter som har en større ramme. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot forslaget til vedtak II.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data."

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

50

Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen

7 754

5 000

70

Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikum- ordning

88 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

276 000

304 600

336 200

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

47 000

72 900

63 700

Sum kap. 5460

418 754

381 500

399 900

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

Kap.

Post

Formål

St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1

Utgifter i hele kroner

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

275 565 000

1

Driftsutgifter

235 465 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 400 000

70

Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

11 700 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

165 200 000

1

Driftsutgifter

165 200 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1 110 900 000

1

Driftsutgifter

1 009 700 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

101 200 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 836 000 000

1

Driftsutgifter

3 340 800 000

21

Spesielle driftsutgifter

107 000 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

227 700 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 500 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

505 300 000

1

Driftsutgifter

368 700 000

21

Spesielle driftsutgifter

127 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 300 000

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

15 100 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 100 000

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

200 100 000

1

Driftsutgifter

200 100 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

10 585 000 000

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

9 670 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

915 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

221 400 000

1

Driftsutgifter

221 400 000

1637

EU-opplysning

2 000 000

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m.

18 122 038 000

1

Driftsutgifter

22 400 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

18 099 638 000

Sum utgifter rammeområde 22

35 038 603 000

Inntekter i hele kroner

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

12 700 000

2

Diverse refusjoner

1 000 000

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

11 700 000

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

165 200 000

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

165 200 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

241 100 000

1

Ekspedisjonsgebyr

8 000 000

2

Andre inntekter

2 100 000

3

Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

230 000 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

85 200 000

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

35 000 000

2

Andre inntekter

26 700 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

22 700 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

800 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

134 300 000

1

Salgsinntekter

500 000

2

Oppdragsinntekter

127 300 000

4

Tvangsmulkt

6 500 000

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

16 400 000

1

Økonomitjenester

16 400 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

1 453 000 000

2

Refusjoner

28 000 000

81

Bøter, inndragninger

1 120 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

55 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

125 000 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

125 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

435 701 000

30

Avskrivninger

435 701 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

61 609 000

80

Renter av statens faste kapital

61 609 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4 300 700 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

1 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

676 300 000

83

Av alminnelige fordringer

50 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

3 483 400 000

88

Av utlån under opptrekk

90 000 000

5606

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 545)

165 000

80

Renter

165 000

Sum inntekter rammeområde 22

6 906 075 000

Netto rammeområde 22

28 132 528 000

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til 28 132 528 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer ved behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et annet, helhetlig forslag til budsjett for 2006 enn Regjeringen. Disse medlemmer mener at det alternative budsjettforslaget til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en bedre innretning enn budsjettet Regjeringen har fått vedtatt for 2006. Regjeringens budsjett stimulerer verdiskapingsevnen i økonomien mindre enn forslaget fra regjeringen Bondevik II, bl.a. fordi Regjeringen kutter i de foreslåtte bevilgningene til forskning og innovasjon og foreslår at arbeidsinntekt, arbeidsplasser skapt av selvstendig næringsdrivende og norsk kapital skal beskattes hardere.

Disse medlemmer viser til at reduserte anslagsestimater for utgiftene i regelbundne ordninger økte handlingsrommet med 1,2 mrd. kroner fra regjeringen Bondevik II fremmet sitt budsjettforslag til Regjeringen kom med sin tilleggsproposisjon. Dette økte handlingsrommet har disse medlemmer brukt til å styrke vekstfremmende bevilgninger ytterligere, slik som styrket satsing på FoU og utdanning, og på andre prioriterte områder. Disse medlemmer benytter også det økte handlingsrommet til å redusere bruken av oljepenger noe. Sammen med en innretning av det alternative budsjettet som øker verdiskapingsevnen relativt sett og som har halvparten av veksten i de underliggende utgifter i statsbudsjettet enn i Regjeringens budsjett, vil budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gi mindre press i økonomien, og derved mindre press på renten, enn Regjeringens vedtatte budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har reversert regjeringen Bondevik IIs forslag om nettoføring av moms og selskapsbeskatningen i kommunene. Disse tekniske nullsum-endringene får virkning på rammene. Reverseringen av nettoføring av moms alene slår ut med nesten 5 mrd. kroner spredd over alle de forskjellige rammene. Disse medlemmer viser til at disse tekniske nullsum-endringene gjør det utfordrende å sammenligne forslaget til rammer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre opp mot Regjeringens budsjett.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer derfor ikke å fremme forslag i denne budsjettinnstilling på ramme 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der disse medlemmer fremmet et helhetlig forslag til budsjett, med en langt mer fornuftig innretning, som disse medlemmer mener vil føre til en bedre vekst i norsk økonomi, samt skape bedre grunnlag for verdiskaping og bedre norsk næringslivs konkurransedyktighet. Budsjettforslaget begrenser offentlig forbruk og reduserer skattetrykket på en rekke områder.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

223 894

225 770

235 465

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 376

32 000

28 400

50

Overføring fra Finansmarkedsfondet

82

70

Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

9 778

11 719

11 700

95

Finansmarkedsfond

5 553

Sum kap. 1600

264 683

269 489

275 565

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 21 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 26 790 000 kroner. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av forutsetningene for etableringen av Senter, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader i Finansdepartementets drift.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

144 994

153 600

165 200

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

870

700

Sum kap. 1602

145 864

154 300

165 200

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 16 060 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynets eget virksomhetsområde som blant annet inkluderer effektivt ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, bør resultere i reduserte driftskostnader også for tilsynet. Disse medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

985 152

991 600

1 009 700

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

1 487

2 300

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

63 156

70 000

101 200

Sum kap. 1610

1 049 795

1 063 900

1 110 900

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 206 020 000 kroner. Fordelt på rasjonalingsgevinster (106 020 000 kroner) og virksomhetsavvikling (100 000 000 kroner). Disse medlemmer viser til en undersøkelse foretatt av advokatfirmaet KPMG som viser store samfunnsmessige besparelser ved å fjerne importmerverdiavgiften. Besparelsene vil fordeles mellom offentlig administrasjon og de næringsdrivende, hvor toll- og avgiftsetatens driftsgevinst vil utgjøre 100 000 000 kroner.

Disse medlemmer minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i fjor viste betydelige svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater. Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2006 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet derfor ikke ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av Toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

3 295 576

3 247 000

3 340 800

21

Spesielle driftsutgifter

93 714

87 100

107 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

123 974

151 300

227 700

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

107 814

110 500

160 500

Sum kap. 1618

3 621 078

3 595 900

3 836 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 371 190 000 kroner. Disse medlemmer viser til at etaten i økende grad benytter elektronisk kommunikasjon med sine brukere, noe som åpenbart gir etaten mindre arbeidsbelastning, og bør reflekteres i lavere driftsutgifter. Disse medlemmer viser også til at flere av skattedirektoratets oppgaver er blitt overført til nyetablerte Senter for statlig økonomistyring (SSØ), uten at dette har gitt utslag i reduserte driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor arveavgiften forutsettes redusert, noe som vil innebære færre arbeidsoppgaver og lavere driftsutgifter for skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

371 113

363 100

368 700

21

Spesielle driftsutgifter

129 343

113 700

127 300

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

3 040

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 893

10 100

9 300

Sum kap. 1620

508 389

486 900

505 300

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1620 post 1 er redusert med 50 100 000 kroner. Disse medlemmer mener at flere driftsbesparende tiltak kan gjennomføres. Større bruk av elektronisk kommunikasjon, gjenbruk av eksisterende informasjon og ikke minst en mer kritisk analyse av behovet for hver enkelt statistisk data, bør bidra til reduserte driftsutgifter.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14 431

13 700

15 100

Sum kap. 1630

14 431

13 700

15 100

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1630 post 1 er redusert med 5 000 000 kroner. Disse medlemmer mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å bedre økonomistyringen i statlige etater. Disse medlemmer påpeker imidlertid at statlige anskaffelsesprosjekter over 500 mill. kroner er politiske beslutninger. Det må derfor være Regjeringens politikk som må være styrende for hvilke prosjekter som skal prioriteres og hvilke prosjektkonsepter som velges. Tverrdepartemental koordinering på embetsmannsnivå bidrar ofte til å sementere løsninger, og fratar politikerne muligheten til å foreta reelle valg.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

173 348

183 000

200 100

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 149

24 200

Sum kap. 1631

190 497

207 200

200 100

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 621 079

1 776 431

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning,overslagsbevilgning

6 435 180

9 730 000

9 670 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

134 680

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

416 365

390 000

915 000

Sum kap. 1632

8 607 304

11 896 431

10 585 000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

188 457

171 700

221 400

Sum kap. 1634

188 457

171 700

221 400

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 13 250 000 kroner. Disse medlemmer mener at slike rasjonaliseringsgevinster kan tas ut gjennom økt effektivisering, og ved at enkelte av de nye foreslåtte arbeidsoppgaver fortsatt driftfinansieres av oppdragsgiver (i.e. Statens Lånekasse for Utdanning).

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

2 000

2 000

Sum kap. 1637

2 000

2 000

2 000

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. Bevilgningen foreslås videreført i 2006 med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det understrekes at en vil stimulere til økt kunnskap og debatt om EU-relaterte spørsmål i Norge. I tråd med dette foreslår flertallet at bevilgningen på kap. 1637 post 70 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Driftsutgifter

14 836

17 000

22 400

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

2 539

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

16 784 407

16 084 585

18 099 638

Sum kap. 1650

16 801 782

16 101 585

18 122 038

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1650 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 2 200 000 kroner. Disse medlemmer registrerer at driftsbudsjettet innenfor dette området har økt med nær 60 pst. på to år, og forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt.

Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 5.4 der disse medlemmer øker kap. 286 post 95 med 25 mrd. kroner og til sine merknader under punkt 5.6 der disse medlemmer foreslår midler til et nytt fond for olje- og energiforskning med en bevilgning på 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 post 90. Dette vil, gitt en rentesats på 3,75 pst., medføre at bevilgningen på post 89 foreslås økt med 1 312,5 mill. kroner i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000

Sum kap. 1670

10 000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Diverse inntekter

6

2

Diverse refusjoner

1 076

1 000

1 000

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

3 579

18

Refusjon av sykepenger

1 810

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

9 948

11 719

11 700

Sum kap. 4600

16 419

12 719

12 700

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

126 651

154 300

165 200

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

704

18

Refusjon av sykepenger

623

Sum kap. 4602

127 978

154 300

165 200

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Ekspedisjonsgebyr

9 228

9 600

8 000

2

Andre inntekter

4 548

2 000

2 100

3

Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer

944

900

1 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

7 565

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

230

400

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

227 996

206 800

230 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

82

300

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

229

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

8 399

18

Refusjon av sykepenger

19 438

Sum kap. 4610

278 659

220 000

241 100

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

28 876

22 000

35 000

2

Andre inntekter

40 489

25 900

26 700

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 045

5

Gebyr for utleggsforretninger

18 228

9 500

22 700

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

999

1 200

800

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

3 057

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

37 898

17

Refusjon lærlinger

170

18

Refusjon av sykepenger

72 201

Sum kap. 4618

202 963

58 600

85 200

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Salgsinntekter

1 759

2 000

1 000

2

Oppdragsinntekter

131 583

113 700

127 300

4

Tvangsmulkt

7 368

6 500

6 500

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

301

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

5 676

18

Refusjon av sykepenger

6 326

Sum kap. 4620

153 013

122 200

134 800

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

1

Økonomitjenester

12 780

13 000

16 400

2

Andre inntekter

13 347

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

80

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 269

18

Refusjon av sykepenger

1 854

Sum kap. 4631

29 330

13 000

16 400

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

2

Refusjoner

30 567

17 700

28 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

366

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 768

18

Refusjon av sykepenger

3 890

81

Bøter, inndragninger

969 760

1 050 000

1 070 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

60 725

55 000

55 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

133 144

110 000

125 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

133 953

115 000

125 000

Sum kap. 4634

1 334 173

1 347 700

1 403 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bøtenivået for trafikkbøter ble kraftig økt fra 2004 til 2005. Disse medlemmer viser til at trafikkforseelser straffes uforholdsmessig hardt i forhold til andre lovbrudd. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere nivået til 2004-nivå i tråd med disse medlemmers alternative budsjettforslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

91

Alminnelige fordringer

4 732

10 369

11 322

95

Avdrag på lån til Jugoslavia

3 200

Sum kap. 5341

4 732

13 569

11 322

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftens brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 61,6 mill. kroner i 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

662

1 000

1 000

82

Av innenlandske verdipapirer

-375 286

675 000

676 300

83

Av alminnelige fordringer

58 840

100 000

50 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 267 376

1 750 140

3 483 400

88

Av utlån under opptrekk

72 542

128 000

90 000

Sum kap. 5605

2 024 134

2 654 140

4 300 700

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2006, som gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til sine merknader i kapittel 4.2 i denne innstilling, og den begrunnelse som der gis for at disse medlemmer på ramme 22 ikke fremmer egne forslag i denne budsjettinnstilling.

Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22. Bare kapitler og poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i parentes

Kap.

Post

Formål

St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1

A, SV, Sp

Utgifter (i hele tusen kroner)

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

275 565

275 065

(-500)

21

Spesielle driftsutgifter

28 400

27 900

(-500)

1637

EU-opplysning

2 000

4 000

(+2 000)

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

4 000

(+2 000)

1650

Statsgjeld, renter m.m.

18 122 038

18 120 538

(-1 500)

1

Driftsutgifter

22 400

20 900

(-1 500)

Sum utgifter

35 038 603

35 038 603

(0)

Inntekter (i hele tusen kroner)

Sum inntekter

6 906 075

6 906 075

(0)

Sum netto

28 132 528

28 132 528

(0)

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 24. november 2005 for rammeområde 22. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Kap.

Post

Formål

St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1

Utgifter i hele kroner

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

360 000

90

Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

360 000

161

Næringsutvikling

341 250 000

95

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

341 250 000

286

Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

14 000 000 000

95

Fondskapital

14 000 000 000

685

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

5 000 000

90

Etableringslån

5 000 000

732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

2 865 000 000

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

2 750 000 000

91

Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

115 000 000

1432

Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

400 000 000

90

Fondskapital

400 000 000

1544

Boliglån til statsansatte

200 000 000

90

Lån, overslagsbevilgning

200 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

328 243 000

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

328 243 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

16 910 320 000

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

16 910 320 000

2412

Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

11 596 000 000

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

11 596 000 000

2421

Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

30 150 000 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging

30 150 000 000

2426

SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

100 000 000

90

Lån, overslagsbevilgning

50 000 000

95

Egenkapital

50 000 000

Sum utgifter

76 896 173 000

Inntekter i hele kroner

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101)

318 000

90

Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

318 000

3732

Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

160 000 000

90

Avdrag på investeringslån

160 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

10 000 000

96

Salg av aksjer

10 000 000

3961

Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609)

425 000 000

91

Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

425 000 000

4312

Oslo Lufthavn AS

389 000 000

90

Avdrag på lån

389 000 000

4720

Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

5 133 000

90

Lån til boligformål

5 133 000

4860

Statnett SF

400 200 000

90

Avdrag

400 200 000

5310

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

13 001 000 000

90

Avdrag og renter

8 067 000 000

91

Tap og avskrivninger

581 000 000

93

Omgjøring av studielån til stipend

4 353 000 000

5312

Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

9 685 000 000

90

Avdrag

9 685 000 000

5322

Statens miljøfond, avdrag

13 200 000

91

Innbetaling av avdrag

13 200 000

5325

Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

30 300 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

30 300 000 000

5326

SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

50 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

50 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

11 322 000

91

Alminnelige fordringer

11 322 000

5999

Statslånemidler

22 446 000 000

90

Lån

22 446 000 000

Sum inntekter

76 896 173 000

Netto

0

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under kapittel 11 Komiteens tilråding.

For 2006 foreslås bevilget 485 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95). Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill. kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og 110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren, fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner til grunnfondskapital.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Fondet vart styrkt med 1 mrd. kroner i 2004, og med 3,2 mrd. kroner i 2005. Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 39 mrd. kroner frå 1. januar 2006. Kapitalauken skal nyttast til å følgje opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005), jf. nærmare omtale i del III kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen 2006-2010. Samla kapital i fondet blir etter dette 75 mrd. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere kapitalinnskuddet i Fondet for forsk­ning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

286

Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

95

Fondskapital

39 000 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen kutter i bevilgningsforslaget for Fondet for forskning og nyskaping i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Konsekvensen av dette er at de øremerkede bevilgningene til forskning, ifølge Forskningsrådet, i 2007 vil være 900 mill. kroner lavere enn med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer viser til at dette er en av flere endringer fra Regjeringen som bidrar til å redusere verdiskapingsevnen i Norge, og derved det fremtidige grunnlaget for velferd. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006, og viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet et romertallsforslag hvor man bad Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 om å komme tilbake med forslag for å sikre en bevilgning i Fondet for forskning og nyskaping på 75 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene også ved denne anledning gikk imot å sikre forskningen 900 mill. kroner ekstra øremerket i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår at økningen skal reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for.

I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2007.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2007.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Regjeringen har etter drøftelser med Sametinget og Finnmark fylkesting tatt sikte på at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen, skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006. Det tas sikte på at Finnmarkseiendommens styre vil være etablert 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog.

I Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) punkt 8.2.1 heter det:

"Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendommen skal være selvfinansierende, men for å sikre likviditet fra første dag bør det gis et statlig etableringslån. Lånets størrelse og nærmere vilkår (rentesats, tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme tilbake til etter at proposisjonen er behandlet i Stortinget. Lånet må bevilges over statsbudsjettet."

Stortinget hadde ikke merknader til denne framgangsmåten da loven ble behandlet.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det i 2006 gis en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen.

Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å drøfte ulike praktiske og økonomiske problemstillinger som etableringen av Finnmarkseindommen reiser med Finnmarkseiendommens styre tidlig i 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) og går derfor imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

685

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

90

Etableringslån

0"

Det foreslås at post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak bevilges med 2,75 mrd. kroner i 2006.

Det foreslås videre at post 91 Opprekksrenter, overslagsbevilgning, bevilges med 115,0 mill. kroner til for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en rekke prosjekter under de regionale helseforetakene som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under realisering. Behovet for investeringsmidler er med andre ord påtrengende. I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringen kun skal kunne foretas gjennom denne statlige låneordningen, er det desto viktigere at en er trygg på at det finnes tilstrekkelig kapital under denne posten slik at foretakenes behov for lån kan dekkes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

90

Lån til investerings­formål i helseforetak

3 250 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

967

Investeringsselskap, Argentum (NY POST)

90

Egenkapitaltilskudd

1 800 000 000"

Det er foreslått å auke løyvinga til kulturminnefondet med 400 mill. kroner i 2006. Fondskapitalen blir på i alt 800 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte, utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond.

Anslaget for 2005 ble redusert fra 1,2 mrd. kroner til 500 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett som følge av en lavere låneetterspørsel enn forventet. Anslaget for 2006 settes på grunnlag av oppdaterte prognoser fra Statens Pensjonskasse til 200 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2006 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte eldre statsobligasjoner, til 328 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner og langsiktige kontolån er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil det ikke bli regnet som avdrag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå s taten for å dekkje utgifter til alle låneordningar. Ordninga med ekstra lån til studentar som tek eit sommarsemester, blir foreslått ført vidare i 2006, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag til romertallsvedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2410 post 90.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine alternative budsjetter, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

16 890 320 000"

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov til utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Husbankens lånevirksomhet må sees i sammenheng med resultatområde 7 bolig, bomiljø og bygg. Utbetalingene av nye lån for 2004 kom på 9 480 mill. kroner. Dette er en nedgang på om lag 1 350 mill. kroner fra 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak et større frafall fra tilsagn til utbetaling enn tidligere. Flere låntakere enn tidligere har valgt en annen finansieringskilde enn Husbanken etter at tilsagnet var mottatt. Det generelt lave rentenivået i markedet gjorde at låntakerne i mange tilfeller oppnådde gunstige låneavtaler i andre kredittinstitusjoner.

Regjeringen foreslår en låneramme på 13,5 mrd. kroner i 2006. 0,5 mrd. kroner av rammen er øremerket ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Dette er en videreføring av lånerammen for 2005 og er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet. Videre skal Husbanken også innføre tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid. Dette vil gi låntakerne større valgfrihet enn i dag til å finne låneordninger tilpasset den enkeltes økonomiske situasjon, og vil kunne dempe husholdningenes renterisiko.

Husbankens nye grunnlån er målrettet mot personer som skal etablere seg i egen bolig for første gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til miljø og universell utforming og mot boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån til å bygge boliger (på grunn av lav pantesikkerhet). Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, til utbedring av bolig, til ombygging av andre bygg til boliger og til kjøp av brukte utleieboliger.

Husbanken skal supplere andre deler av kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Långivingen skal i større grad rettes inn mot målene i boligmeldingen. Regjeringen vil i denne sammenheng videreføre prioriteringen av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser vil være prioritert også i 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2006 inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,15 mrd. kroner for 2006. Av dette er ca. 24,2 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen, 5,35 mrd. kroner til risikolåneordningen og 600 mill. kroner for distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90, jf. nedenfor.

Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2006 er på inntil 750 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet kun anledning til å foreta opplåning i statskassen. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet av en 3-årsperiode. Kapitaltilførselen skal skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital. Det ble lagt opp til at dette skulle gjøres med 50 mill. kroner pr. år i årene 2005-2007. Samtidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til egenkapital for 2006. Bevilgningen motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån fra SIVA SF under kap. 5326, post 90.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statnett SF har store forestående investeringer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke Statnett SFs egenkapital med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

2491

Innskuddskapital i Statnett SF

90

Egenkapitalinnskudd, Statnett

2 000 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 Fond for olje- og energiforskning post 90 Fondskapital. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

2492

Opprettelse av fond, forskning innen olje og energi

95

Fondskapital

10 000 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin omtale i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner under nytt kap. 2493 Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass, ny post 90 til et statlig selskap for infrastruktur for gass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

2493

Egenkapital til statlig selskap for infrastruktur for gass

90

Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass

5 000 000 000"

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner i 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2004 ble det innbetalt 60,4 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler. For 2005 forventes det innbetaling av avdrag på lån på om lag 144 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 160,0 mill. kroner over denne posten for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.

Som for 2005 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2006 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at regjeringen Bondevik II fremmet forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst, redusere statens eierandel i Flytoget AS ned til 0 pst. og redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst. Disse forslag ble reversert av Regjeringen ved fremleggelse av tilleggsproposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:

  • – redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.

  • – redusere statens eierandel i Fly_toget AS ned til 0 pst.

  • – redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst."

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2006 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette vil være siste avdrag i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil dermed være fullt nedbetalt.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I forbindelse med etableringen av Avinor AS ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 tar OSL sikte på å betale to avdrag på til sammen 388,8 mill. kroner. I henhold til gjeldende låneavtale har selskapet anledning til å foreta slike innbetalinger. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Korrigert for priskompensasjon videreføres post 90 uendret i 2006 sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner i avdrag fra Statnett SF i 2006. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil da i sin helhet være nedbetalt.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Framlegget til løyving på 8 067 mill. kroner under post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.

Framlegget til løyving på 581 mill. kroner under post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74.

Framlegget til løyving på 4 353 mill. kroner under post 93 omfattar innbetaling frå Konverteringsfondet til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 685 mill. kroner i 2006. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 3 631 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 33 mill. kroner og rentestøtte på 21 mill. kroner. Ekstraordinære innbetalinger er anslått til 6 000 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 13,2 mill. kroner for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,4 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om lag 5,4 og 0,5 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2006 foreslås 50 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen konvertert til egenkapital, jf. omtale under kap. 2426 post 90. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 50 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Budsjettforslaget for 2006 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på vel 11,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,4 mrd. kroner i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån

47 426 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån

51 721 000 000"

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

For privat rekvirert tollbehandling og når tollforretning utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. Ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt har etaten hittil ikke fått dekket de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører. Det er ikke ønskelig at slike tjenester, som er en del av etatens service overfor næringslivet, skal gå på bekostning av andre, prioriterte oppgaver. Det foreslås derfor gitt en ny fullmakt slik at kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Statistisk sentralbyrå har en eksternt finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget), i tillegg til statsoppdraget. Oppdragsvirksomheten er fullt ut inntektsfinansiert og er spesifisert under utgiftskap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og under inntektskap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

Markedsoppdragets størrelse er noe usikkert på det tidspunkt budsjetteringen foretas. Mange oppdrag går over flere år. Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges i staten. På denne bakgrunn foreslås det at Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Plikten til å innhente Stortingets samtykke når det er behov for å pådra forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6 i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2005) Om bevilgningsreglementet. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak V.1 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2006 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak V.2 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak V.3 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.3 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., foreslås videreført i 2006 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 24,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2006, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Tabell 8.1. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet. (i 1 000 kroner)

Kap.

Formål

St.prp. nr. 1 Tl. nr. 1 (2005-2006)

Tilrådning

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

144 100 000

144 100 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

192 500 000

192 500 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

3 600 000

3 600 000

+

5685

Aksjer i Statoil ASA

8 139 000

8 139 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

20 400 000

20 400 000

Sum

2800

Statens petroleumsfond

327 939 000

327 939 000

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og tar til etterretning at det foreslås å bevilge 327 939,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2004. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Tabell 8.2. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

Formål

St.prp. nr. 1 Tl. nr. 1 (2005-2006)

Tilrådning

Kap. 2800 Statens petroleumsfond

327 939 000

327 939 000

+

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond, jf. St.prp. nr. 1 Tl. nr. 1(2005-2006) og Budsjett-innst. S. I (2005-2006)

-257 144 000

-257 144 000

Sum

kap. 5800 Statens petroleumsfond

70 795 000

70 795 000

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under kap. 8.1 over og viser videre til at Stortinget 24. november 2005 fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Summen av de vedtatte rammene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond ble på 257 144,0 mill. kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 70 795,0 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 70 795,0 mill. kroner, jf. tabell 8.2. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen viser til forslag I under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteen viser til merknader og forslag til vedtak i Innst. S. nr. 40 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 8 (2005-2006) Om fullmakt til å ta opp statslån mv.

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Kap.

Post

Formål

Kroner

286

Fondet for forsk­ning og nyskaping (jf. kap. 3286)

95

Fondskapital

39 000 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

16 890 320 000

Forslag 2

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:

  • – redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.

  • – redusere statens eierandel i Fly-toget AS ned til 0 pst.

  • – redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån

47 426 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Kap.

Post

Formål

Kroner

685

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

90

Etableringslån

0

732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

3 250 000 000

967

(NY)

Investeringsselskap, Argentum

1 800 000 000

90

Egenkapitaltilskudd

1 800 000 000

2491

(NY)

Innskuddskapital i Statnett SF

90

Egenkapitalinnskudd, Statnett

2 000 000 000

2492

(NY)

Opprettelse av fond, forskning innen olje og energi

95

Fondskapital

10 000 000 000

2493

(NY)

Egenkapital til statlig selskap for infrastruktur for gass

90

Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass

5 000 000 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

51 721 000 000

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data.

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier mv.)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-44 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

44 500 000

0

Totale utgifter

0

Inntekter

5460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

336 200 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

63 700 000

Totale inntekter

399 900 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi:

  • 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garanti­virksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

  • 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

  • 3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

235 465 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

27 900 000

70

Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

11 700 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

165 200 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

1 009 700 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

101 200 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 340 800 000

21

Spesielle driftsutgifter

107 000 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

227 700 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 500 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

368 700 000

21

Spesielle driftsutgifter

127 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 300 000

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 100 000

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

1

Driftsutgifter

200 100 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

9 670 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

915 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

221 400 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

4 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m.

1

Driftsutgifter

20 900 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

18 099 638 000

Totale utgifter

35 038 603 000

Inntekter

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

2

Diverse refusjoner

1 000 000

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

11 700 000

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

165 200 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

8 000 000

2

Andre inntekter

2 100 000

3

Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

230 000 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

35 000 000

2

Andre inntekter

26 700 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

22 700 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

800 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

500 000

2

Oppdragsinntekter

127 300 000

4

Tvangsmulkt

6 500 000

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

1

Økonomitjenester

16 400 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

28 000 000

81

Bøter, inndragninger

1 120 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

55 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

125 000 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

125 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

30

Avskrivninger

435 701 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

80

Renter av statens faste kapital

61 609 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

1 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

676 300 000

83

Av alminnelige fordringer

50 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

3 483 400 000

88

Av utlån under opptrekk

90 000 000

5606

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 545)

80

Renter

165 000

Totale inntekter

6 906 075 000

II

Merinntektsfullmakter

  • 1. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1600 post 1

kap. 4600 post 2

kap. 1610 post 1

kap. 4610 post 1

kap. 1618 post 1

kap. 4618 post 2

kap. 1631 post 1

kap. 4631 postene 1 og 2

kap. 1634 post 1

kap. 4634 post 2

  • 2. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT- prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

IV

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

  • 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

V

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2006 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 24,7 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

50

Overføring til fondet

327 939 000 000

Totale utgifter

327 939 000 000

Inntekter

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

50

Overføring fra fondet

70 795 000 000

Totale inntekter

70 795 000 000

II

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

90

Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

360 000

161

Næringsutvikling

95

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

341 250 000

286

Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

95

Fondskapital

14 000 000 000

685

Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

90

Etableringslån

5 000 000

732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

2 750 000 000

91

Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

115 000 000

1432

Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

90

Fondskapital

400 000 000

1544

Boliglån til statsansatte

90

Lån, overslagsbevilgning

200 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

328 243 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

16 910 320 000

2412

Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

11 596 000 000

2421

Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

30 150 000 000

2426

SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

90

Lån, overslagsbevilgning

50 000 000

95

Egenkapital

50 000 000

Totale utgifter

76 896 173 000

Inntekter

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101)

90

Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

318 000

3732

Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

90

Avdrag på investeringslån

160 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

96

Salg av aksjer

10 000 000

3961

Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609)

91

Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

425 000 000

4312

Oslo Lufthavn AS

90

Avdrag på lån

389 000 000

4720

Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

90

Lån til boligformål

5 133 000

4860

Statnett SF

90

Avdrag

400 200 000

5310

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

90

Avdrag og renter

8 067 000 000

91

Tap og avskrivninger

581 000 000

93

Omgjøring av studielån til stipend

4 353 000 000

5312

Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

9 685 000 000

5322

Statens miljøfond, avdrag

91

Innbetaling av avdrag

13 200 000

5325

Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

90

Avdrag på utestående fordringer

30 300 000 000

5326

SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

90

Avdrag på utestående fordringer

50 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

91

Alminnelige fordringer

11 322 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

22 446 000 000

Totale inntekter

76 896 173 000

II

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetilskudd for 2007 til kommuner.

  • 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetilskudd for 2007 til fylkeskommuner.

IV

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:

  • 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 30 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti- Instituttet for Eksportkreditt post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.

  • 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke overstige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti- Instituttet for Eksportkreditt post 98 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantiordning.

V

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2005

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

leder og ordfører for kap. 2800, 5800 og 5999

Marianne Aasen Agdestein

ordf. for kap. 101, 161, 286, 685, 732, 934, 1322, 1432, 1544, 1651, 2410, 2412, 2421, 2426, 2427, 3101, 3571, 3732, 3950, 3961, 4312, 4720, 4725, 4860, 5310, 5312, 5322, 5325, 5326 og 5341

Magnar Lund Bergo

ordf. for kap. 1610, 1618, 4610 og 4618

Peter Skovholt Gitmark

ordf. for kap. 1602 og 4602

Kari Henriksen

ordf. for kap. 2460 og 5460

Heikki Holmås

ordf. for kap. 1600 og 4600

Ulf Leirstein

ordf. for kap. 1650, 1651 og 5341

Per Olaf Lundteigen

ordf. for kap. 1632 og 1633

Lars Sponheim

ordf. for kap. 1620, 1634, 1637, 4620, 4634 og 5606

Hans Olav Syversen

ordf. for kap. 1630, 1631 og 4631

Christian Tybring-Gjedde

ordf. for kap. 5491, 5603, 5605