Til Stortinget

Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2 og 3

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006) og 15. november 2005.

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster - rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2006 kan:

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

V

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

VI

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 46 479 546 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og fra Senterpartiet, Erling Sande, vil understreke at menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på familien, barn, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre.

Flertallet viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barns og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, ­utvikle kritisk sans og selvtillit.

Flertallet vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og læringsvilkår for barn.

Flertallet mener at barns rettigheter skal sikres og styrkes, og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp. Flertallet er glad for at det skal legges til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

Flertallet vil arbeide for at barn med psykisk syke og rusmisbrukende foreldre får oppfølging og hjelp. Funksjonshemmedes barn skal sikres like rettigheter som funksjonsfriske. Flertallet vil også satse spesielt på å gi barn som utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte.

Flertallet viser til målet om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet vil at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet. Flertallet mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.

Flertallet viser til at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde en begrenset kontantstøtteordning for 1- og 2-åringer.

Flertallet vil sikre alle barn gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner, blant annet gjennom fortsatt satsing på samlivstiltak og foreldreveiledning. Flertallet støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å videreføre tilskuddet til samlivstiltak på samme nivå som i 2005. Flertallet vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Barnevernet skal styrkes og videreutvikles slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. Flertallet mener det må satses ytterligere på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp.

Flertallet vil understreke at samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må ­utvikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.

Flertallet vil peke på at det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for, må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern. Flertallet mener barnevernet i større grad må gå i dialog med barn og unge. Barn skal høres i barnevernssaker i tråd med det de har krav på etter FNs barnekonvensjon.

Flertallet vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.

Flertallet vil føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling. Selv om norske kvinner og menn formelt sett har de samme rettigheter, er det langt igjen før vi har skapt reelt like muligheter. Flertallet vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling, og arbeide for likestilling gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv.

Flertallet vil understreke at arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil flertallet sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling.

Flertallet synes det er positivt ar Regjeringen legger frem et særskilt likestillingsvedlegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006), som i år tar for seg fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon.

Flertallet vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

Flertallet vil motvirke kommersielt press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer for kommersiell påvirkning av barn og unge bør prioriteres, f.eks. når det gjelder seksualisert reklame rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot elektroniske medier som Internett og mobiltelefon. Videre er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.

Flertallet vil styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Videre har flertallet merket seg departementets arbeid med revisjon av markedsføringsloven og pakkereiseloven.

Flertallet vil styrke forbrukerinnflytelsen på matområdet, med særlig vekt på barn, unge og sammenhengen mellom kosthold og helse. Forbrukerne har krav på helsemessig trygg mat og et tilbud preget av kvalitet og mangfold. Videre bør forbrukerne sikres bedre informasjon om innholdet i matvarer.

Flertallet vil legge vekt på å bevisstgjøre og informere forbrukerne om sammenhengene mellom forbruk og miljø, og om "etiske" aspekter ved forbruket. Det er viktig både å videreutvikle de offisielle miljømerkeordningene, og å bidra til standarder og informasjonsordninger for rettferdig handel (fair trade) og for bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar (social responsibility).

Flertallet vil fremme norske forbrukerinteresser overfor EU og OECD. Fra norsk side vil en fortsatt legge vekt på å arbeide gjennom EFTA-kanalen og videreutvikle den gode kontakten med EU-kommisjonen. Det etablerte forvaltningssamarbeidet mellom de nordiske land om forbrukerspørsmål er av stor verdi, og må videreføres i nye former når det formelle samarbeidet under Nordisk Ministerråd på dette området avvikles som følge av den planlagte reduksjon i antallet ministerråd fra og med 2006.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II har sikret barna gode omsorgsvilkår gjennom økt kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. I denne perioden har 24 660 flere barn fått barnehageplass. Budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II legger opp til full barnehagedekning i løpet av 2006. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har satt fokus på kvalitet i barnehagen gjennom den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget i vår, samtidig som budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer 50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak i barnehagen.

Disse medlemmer vil peke på at over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre per uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli i år, og forslaget fra regjeringen Bondevik II om en ytterligere økning til 6 uker fra 1. juli 2006.

Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med regjeringen Bondevik IIs offensive satsing på samlivskurs som ville gitt alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset "Godt samliv" i løpet av 2006.

Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov.

Disse medlemmer synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Disse medlemmer er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner pr. barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23 pst. Disse medlemmer er svært tilfreds med at adopsjonsstøtten har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer vil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått en omfattende reform, og regjeringen Bondevik II har satt i gang et landsomfattende for­sknings- og utviklingsarbeid for å styrke barnevernet ytterligere og skape et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Disse medlemmer mener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Disse medlemmer mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale- og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II har styrket innsatsen for barn og unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn" er foreslått økt til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge med spesielle behov.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet og gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer vil peke på at i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes av begrepet. Økning i pappaperm, flere kvinner i styreverv og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer er enige i regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner. Disse medlemmer mener dette også ville gitt barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som ville kommet barn og unge over hele landet til gode.

Disse medlemmer mener vold mot kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har lagt frem en handlingsplan "Vold i nære relasjoner" som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien.

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum justeringen av dette medfører at rammene i budsjetttet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 2. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:

• – 300 mill. kroner til likebehandling av private og offentlige barnehager

• – 273 mill. kroner til kontantstøtte

• – 250 mill. kroner til prisjustering av barnetrygden

• – 225 mill. kroner til innføring av selvstendig opptjeningsrett for alle fedre

• – 15,4 mill. kroner til å øke adopsjonsstøtten til 1 G

• – 150 mill. kroner i skjønnsmidler til barnehagene, hvorav 50 mill. kroner er øremerket inntektsgradert foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt

• – 12,2 mill. kroner til samlivstiltak

• – 12,2 mill. kroner til familievern

• – 7,2 mill. kroner til kompetanseheving i barnehagen og videreføring av verdiprosjektet skal – skal ikke

• – 5 mill. kroner til forskning knyttet til barn og unge med ADHD.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil understreke at det aldri må settes spørsmålstegn ved foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige penger.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som har planlagt en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at valgfrihet er for de rike.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk fokusering på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktige til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer hadde helst sett at det var opprettet et fritt og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern ble foretatt ofte nok.

Disse medlemmer vil foreslå at det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barneverns­institusjoner.

Disse medlemmer viser til at det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og i landet for øvrig har vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

Disse medlemmer vil være noe avventende til tall fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004. Det bør være på sin plass å se på tallene bak, om det er de samme barna som får flere tiltak eller om det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak fra barnevernet. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har behov for tjenesten, betyr det at det blir umulig for fylkesmannen å føre et godt og tilstrekkelig tilsyn med barnevernet.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for storbysatsningen. Storbysatsingen har frem til i år kun omfattet de ti største byene i landet, fra 2006 skal den omfatte de 23 største byene, så selv om posten er økt, betyr det i realiteten at det blir større kamp om ressursene.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen er tilfreds med den sterke satsingen på barnehagesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med reduksjonen i maksimalprisen på kr 500 pr. måned fra 1. januar 2006 for hel plass, som kompenseres gjennom det statlige driftstilskuddet.

Komiteen vil understreke at økte statlige overføringer ikke må redusere kommunenes bidrag og ansvar for sektoren. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil gjennomgå praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Komiteen støtter Regjeringens målsetting om økt forutsigbarhet i den kommunale finansieringen av private barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener statsbudsjettet for 2005-2006 gjenspeiler Regjeringens mål i barnehagepolitikken om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.

Flertallet vil understreke barnehagenes pedagogiske betydning. Barnehageområdet er nå flyttet inn i Kunnskapsdepartementet.

Komiteen vil anta at Regjeringens forslag om redusert foreldrebetaling fra 1. januar 2006 til kr 2 250 pr. måned vil føre til at etterspørselen økes ytterligere, og at en del av kapasitetsveksten fortsatt vil gå til å øke oppholdstiden for dem som allerede går i barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 231, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. I svaret går det fram at Regjeringen ikke har oppjustert anslaget for antall barn i barnehagekø, selv om det er foretatt kutt i kontantstøtten. (Vedlegg)

Disse medlemmer vil understreke at den usikkerheten som er skapt omkring kontantstøtteordningens fremtid i tillegg til det reelle kuttet på 273 mill. kroner med overveiende sannsynlighet vil føre til at flere av dagens kontantstøttemottakere vil stille seg i barnehagekø. Disse medlemmer vil peke på at ved å unnlate å ta hensyn til denne gruppen, vil det ta enda lengre tid å nå full barnehagedekning.

Komiteen merker seg at Regjeringen legger til grunn en kapasitetsvekst som forutsettes å gi plass til 8 000 til 9 000 nye barn i barnehage i 2006, og at det står totalt 16 914 barn på venteliste pr. 20. september 2006. Komiteen ber Regjeringen holde denne utviklingen under nøye oppsyn og vurdere å komme med tiltak for å stimulere til nyetableringer og utbygging av nye barnehageplasser i kommunene.

Komiteen har merket seg at det har kommet flere signaler om at barn med spesielle behov ikke får den nødvendige hjelpen som er lovpålagt. Komiteen ber Regjeringen se på om dette medfører riktighet og eventuelt endre reglene slik at barn med spesielle behov fortsatt er sikret å få hjelp og sikre kontinuiteten i tiltakene for hvert enkelt individ i forhold til vedtaket.

Komiteen vil vise til at et samlet storting ved ­gjentatte anledninger har poengtert at ordningen med inntektsgradering ikke skulle bli dårligere etter innføringen av barnehageforliket enn tiden før barnehageforliket var en realitet.

Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget i egnet form en situasjonsbeskrivelse som også inneholder en økonomisk beskrivelse av bruken av inntektsgradering i kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at flere sykehusbarnehager har driftsproblemer. Sykehusbarnehagene er i forhold til tildeling av statstilskudd definert som "offentlige barnehager". Satsen for statlig driftstilskudd til offentlige barnehager er satt lavere enn til de private barnehagene. Flertallet merker seg at dette kan innebære at sykehusbarnehagene får et lavere driftstilskudd pr. plass enn om de hadde vært definert som private barnehager. Flertallet viser til at i forskrift om likeverdig behandling går sykehusbarnehagene under definisjonen "ikke-kommunale-barnehager". Kommunen har som en hovedregel plikt til å dekke barnehagens kostnader, begrenset nedad til å sikre en finansiering på minst 85 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager mottar. I forskriften er imidlertid kommunene gitt adgang til å kunne avkorte sitt tilskudd til sykehusbarnehagene.

Flertallet merker seg at kommunene kan forutsette at helseforetaket opprettholder sin finansiering som i 2003, altså før barnehagereformen ble innført. Dette følger av at det allerede ligger inne en offentlig finansiering av driften av sykehusbarnehagene i helseforetakenes rammer. Ved overføringen av sykehusene fra fylkeskommune til stat, ble finansieringen av sykehusbarnehagene lagt inn i basisrammen til helseforetakene.

Flertallet merker seg at det flere sykehusbarnehager erfarer, er at helseforetakene kutter i midlene til barnehagedriften. Dette kan gjøre at noen sykehusbarnehager får problemer med driften og noen står i fare for å legges ned eller bli overtatt av private drivere. Flertallet ser på denne situasjonen som alvorlig. Denne negative utviklingen for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehager kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget i egnet form med mulige tiltak og løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det er foretatt kutt i kap. 270 post 73 Tilskudd til studentbarnehager i budsjettet. Dette flertallet forutsetter at kuttet ikke vil få dramatiske følger for studentbarnehagene med høyere priser og svekket tilbud. Dette flertallet merker seg at forslaget om å redusere kap. 270 med et beløp tilsvarende tilskuddet til studentbarnehager i 2005 kan sees i sammenheng med hele barnehagereformen. Dette flertallet viser til at som følge av reformen har kommunene en finansieringsplikt som sikrer at studentbarnehagene skal kunne tilby samme moderasjon som barn i kommunale barnehager får. Videre står samskipnadene fritt til å prioritere tiltak inn mot studentbarnehagene av de samlede inntekter som bl.a. genereres fra velferdstilskuddet eller semesteravgiften fra studentene. Dette flertallet ber Regjeringen se på studentbarnehagenes situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at noen studentbarnehager har driftsproblemer, og ber Regjeringen se på situasjonen. Disse medlemmer understreker at staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av nye barnehageplasser.

Komiteen viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og viser til alle partiers respektive merknader og forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at det skal etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. Flertallet støtter dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006) der disse partier prioriterte 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at den forrige regjeringen med forskrift om likeverdig behandling "innfaser" likebehandling av offentlige og private barnehager. De gjeldende forskriftene likestiller kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Samtidig har departementet sendt ut til alle kommuner "rettleder" til kostnadsdekningsprinsippet, slik at kommuneadministrasjoner lettere kan bruke denne. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 90 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra 1. januar 2006. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til dette formålet.

For å skape like vilkår for private og offentlige barnehager ønsker disse medlemmer å vurdere å innføre et nytt tilskuddssystem for barnehager, enten dette blir en variant av enhetskostnadsprinsippet, eller en annen ordning som skaper større forutsigbarhet for den enkelte barnehage. Disse medlemmer vil understreke at de statlige øremerkede tilskuddene må opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk likeverdig behandling er ferdig innfaset.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 90 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte, med virkning fra 1. januar 2006."

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005) om verdiprosjektet "Skal - skal ikke":

"Komiteen ønsker en målrettet satsing på verdiengasjement i barnehager og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet "Skal - Skal-ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet, med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning og faglig videreutvikling av mentorordningen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der flertallet foreslår å øke bevilgningen over kap. 226 post 21 med 3 mill. kroner for å videreføre prosjektet "Skal - skal ikke".

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. Disse medlemmer viser til at forslaget til ny barnehagelov, Ot.prp. nr. 72 (2004-2005), som ble vedtatt av Stortinget våren 2005, har en nasjonal kvalitetsstandard som sikrer at det ikke blir flere barn pr. førskolelærer. Samtidig får barnehagene en utvidet innholdsbestemmelse som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldrene kan forvente. Disse medlemmer vil peke på at den nylig avgåtte regjeringen Bondevik II ønsket å styrke kvaliteten i barnehagesektoren ved å bevilge 50 mill. kroner ekstra til blant annet kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig siden den nye barnehageloven trer i kraft 1. januar 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen på post 21 med 7,2 mill. kroner for å opprettholde nivået på kompetanseutvikling i barnehagen og videreføre prosjektet "Skal - skal ikke". Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre verdiprosjektet "Skal - skal ikke"."

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barn fortsatt står uten barnehageplass, på tross av at nesten 25 000 flere barn har fått plass siden 2001. Disse medlemmer vil prioritere at alle som ønsker det skal få plass i barnehage, fremfor at foreldrebetalingen senkes ytterligere for dem som allerede er så heldige å ha fått plass. Disse medlemmer viser til at kvalitet og full dekning er viktigst for foreldre, ikke makspris. Disse medlemmer vil peke på at når Regjeringen innfører lavere makspris fra 1. januar 2006, vil mange foreldre som har deltidsplass velge heltidsplass, blant annet for å ha større fleksibilitet. Det gjør at køen går langsommere for dem som ikke har plass. Samtidig viser en fersk undersøkelse fra SSB, TNS Gallup og ECON analyse at på ett år har 1/4 av de kommunene som har inntekstgradert foreldrebetaling, skrudd opp prisen for barnefamilier med lavest inntekt. Dette er en uheldig konsekvens av maksprisen, som vil kunne forsterkes ved en ytterligere reduksjon av maksprisen.

Disse medlemmer vil ikke senke maksprisen ytterligere i budsjettet for 2006, og foreslår en reduksjon av post 60 med 1 250 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet står fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener imidlertid, i likhet med hva den nylig avgåtte regjering har lagt til grunn, at frem til det er full banehagedekning må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris samtidig med mangel av plasser vil avstedkomme ytterligere ubalanse i markedet - hvilket verken utbyggere, det offentlige eller brukersiden er tjent med. Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til den nye regjeringens forslag til endringer på kapitlet, og foreslår en reduksjon av post 60 og 61 i forhold til tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer tar til etterretning at den foregående regjering mener dette vil avstedkomme et større behov på post 65 (skjønnsmidler).

Disse medlemmer mener imidlertid at det er grunn til å be departementet foreta en nøye vurdering av posten for skjønnsmidler. Det vises her til St.prp. nr. 1 (2005-2006) side 147 under omtalen av kommunenes regnskaper, der det fremgår at kommunenes driftsut­gifter til barnehager er gått ned. Der heter det:

"Dette er i strid med forutsetningen i barnehageforliket og i rundskrivet om tildeling av skjønnsmidler for 2004".

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å reversere kuttet på 100 mill. kroner i skjønnsmidler til barnehagene under post 65. Disse medlemmer prioriterer videre å øke post 65 med 50 mill. kroner øremerket inntektsgradert foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt.

2.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Komiteen har merket seg at departementet har opprettet en ressursbank for å nå målsettingen om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds med dette tiltaket.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har lagt fram en plan for innføring av nye saksbehandlingsfrister i offentlig sektor. Komiteen er tilfreds med at garantert responstid innenfor barnevernsområdet ble innført i august 2005. Forslaget innebærer at det settes en garantert responstid for de lokale statlige fagteamene i søknader fra kommunene knyttet til hvilke tilbud eller rådgivning/veiledning Bufetat skal gi det kommunale barnevernet. Komiteen vil understreke at det er viktig at fristen på to påfølgende virkedager overholdes, slik at kommunene får rask assistanse når de har behov for det.

Komiteen har merket seg at det fra 1. august 2005 ble innført kortere frist for Bufetats behandling av søknader om annen gangs (og videre) utenlandsadopsjon. Komiteen har også merket seg at det er foreslått å sette en frist for namsmennene til å behandle søknader om gjeldsforhandling innen 90 dager. Komiteen er tilfreds med at dette viktige tiltaket vil gjøres gjeldende i 2006.

Komiteen viser til omleggingen og opprettelsen av Bufdir, og vil understreke viktigheten av at departementet følger opp og styrer etaten. Dette for å sikre at de økonomiske og faglige målsettingene oppfylles.

Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

Komiteen er tilfreds med departementets fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen vil understreke at dette er særlig viktig i forbindelse med store reformer som barnehagereformen, omorganiseringen av barnevernet og opprettelsen av det nye likestilings- og diskrimineringsombudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises til i budsjettet at det nå effektiviseres i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet med en økning av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder - hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.

Innbyggernes informasjonsbehov blir stadig større ettersom lover og regler øker i omfang og kompleksitet. Det er derfor gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet fortsatt er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke bare må være informasjon, men kvalitativ informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte av.

2.4 Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Familien - forpliktende samliv og foreldreskap, jf. Innst. S. nr. 53 (2003-2004) la regjeringen Bondevik II fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet vil peke på at disse partier støttet regjeringen Bondevik IIs forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et en-dags samlivskurs.

Flertallet viser til at samlivsbrudd er en utfordring ikke bare for de voksne og barna som er involvert, men også for samfunnet som helhet. På samlivskurs får foreldre verktøy til å løse problemer og for å bedre kommunikasjonen i parforholdet. Flertallet vil understreke at det er langt bedre å være godt forberedt enn å skulle lete etter løsninger når ting har blitt vanskelig.

Komiteen viser til kurstilbudet "Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne" som er et etterspurt kurstilbud til en foreldregruppe som har særlige utfordringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Aleneforeldreforeningen har etterspurt et tilsvarende tilbud til aleneforeldre med funksjonshemmede barn, og flertallet er tilfreds med at departementet har bedt Bufdir i samarbeid med Samlivssenteret ved Modum Bad om å utvikle et tilpasset tilbud til aleneforeldre.

Flertallet er enig med departementet i at familien har avgjørende betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Flertallet er tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Flertallet mener allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barnevernstjenesten skal følges opp. Samtidig vil flertallet understreke at opplæringen av fagpersoner ved utvalgte familievernskontorer og fagteam må fortsette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en videreføring av samlivskursene på 2005-nivå. På bakgrunn av politiske prioriteringer skissert i Soria Moria-erklæringen er de frigjorte midlene blant annet brukt til å styrke innsatsen mot barnefattigdom gjennom barne- og ungdomsvernet, homopolitisk likestillingsarbeid, likelønnskommisjon og kjønnslemlestelse. Dette flertallet er tilfreds med at det er satt av midler i statsbudsjettet til oppstart av adopsjonsforberedende kurs. Dette flertallet forutsetter at disse kursene er frivilllige.

Dette flertallet vil peke på viktigheten av å evaluere dagens samlivstiltak og støtteordninger med tanke på å nå flere grupper.

Dette flertallet vil understreke betydningen av at det tilbys endags samlivskurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien. Det er naturlig at dette legges til andre aktører i lokalmiljøet som har veiledningskompetanse. Helsestasjonene treffer familiene allerede i svangerskapet, og på helsestasjonene drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

Dette flertallet vil understreke at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Dette flertallet vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, jf. Innst. S. nr. 254 (2000-2001), som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole. Dette flertallet vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har når det gjelder rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking av foreldrerollen, og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker på knyttet til helsestasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det bevilges 35 699 000 kroner til samlivstiltak og foreldreveiledning. Disse medlemmer vil peke på at det er 12,2 mill. kroner mer enn forslaget fra den nye regjeringen til dette formålet. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen halverer bevilgningen til samlivstiltak sammenlignet med budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 830 post 70 med 12,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen til samlivskurset Godt samliv! er på 19,8 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget ville gitt alle landets førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle landets førstegangsforeldre får et tilbud om samlivskurs."

Disse medlemmer har videre merket seg at departementet har satset på å bedre kvaliteten på de lokale samlivskursene for ulike grupper av par. Disse medlemmer er tilfreds med at det har vært stor interesse for utviklingsprosjekter med sikte på å heve kvaliteten på disse kursene. Disse medlemmer har videre merket seg at Møreforskning Volda har evaluert tilskuddsordningen, og har konkludert med at tilskuddsordningen har fungert etter hensikten. Disse medlemmer er tilfreds med at et stort mangfold av både offentlige og private aktører tilbyr disse kursene. Disse medlemmer mener dette mangfoldet bør opprettholdes og ber departementet sørge for at det følges opp.

Disse medlemmer ber Regjeringen bidra til å videreutvikle og følge opp ny implementeringsplan for Program for foreldreveiledning og allerede igangsatte prosjekter. Disse medlemmer vil peke på at tenåringsfamilier kan ha et ekstra behov for veiledning, og ber Regjeringen fokusere spesielt på foreldreveiledningskurs for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår under andre kapitler i dette budsjettet.

Disse medlemmer ønsker ikke den foreslåtte styrking av lokale samlivskurs. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike kurs ikke vil gi noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige midler.

Kurset "Hva med oss?" for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne er et tilbud til en gruppe med særskilte behov og bør derfor støttes videre.

Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 106, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)

2.5 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteenvil understreke viktigheten av at vi nå har fått på plass en lik øremerket finansiering av krise, incest- og voldtektssentre. Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesenter, 18 incestcentre og to ressurssentre for voldtektsofre. Det statlige tilskuddet er 80 pst. av driftsbudsjettet og det betinger en kommunal andel på 20 pst. Omleggingen av finansieringsordningen for krisesentrene ble iverksatt i budsjettet for 2005 og omlegging av finansieringsordningen for incestsentrene iverksettes fra 1. januar 2006. Private gaver/bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen. Forvaltningen av tilskuddet blir lagt til Bufdir. Omlegging av finansieringsordningene har vært helt nødvendig for at disse viktige tiltakene skal få en forutsigbar ramme for driften. Målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep. Komiteen vil påpeke at utviklingsmidler til kompetanseheving og styrking av samarbeidet mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og barnevern må videreføres for å styrke kvaliteten på tilbudet til barn på sentrene.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen styrker arbeidet mot menneskehandel ved å øke bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter med 100 000 kroner til kunnskap om menneskehandelens ulike aspekter, metodeutvikling på flere områder, kunnskap og utvikling av samarbeidsrutiner etater/organisasjoner imellom for å kunne møte utfordringene på krisesentrene som ofte er de første som møter ofrene.

Komiteen viser til at mange kommuner mangler krisesentertilbud, og flere steder er behovet større enn det tilbudet som finnes i dag. Komiteen viser til at med en finansieringsandel på 80 pst. fra staten og økte overføringer til kommunene, vil flere kommuner kunne sette av mer midler til dette viktige arbeidet i årene som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den politiske plattformen framforhandlet på Soria Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet og styrke tilbudet til incestofre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at post 21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres noe. Det er viktig å sikre midler til tiltak mot menneskehandel og vold i nære relasjoner, men disse medlemmer mener at en landsdekkende incesttelefon ikke lenger er nødvendig når det nå er incestsentre i alle fylker, og når frivillige organisasjoner også kan tilby denne tjenesten.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteen er enig i at det er behov for mer helhetlig kompetanse på volds- og traumefeltet på regionnivå og legger til grunn at Alternativ til Volds (ATV) kompetanse nyttiggjøres i de regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging som er under etablering. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 400 Justisdepartementet der det foreslås en styrking av bevilgningen til ATV i forbindelse med at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Komiteen vil be om at Barne- og likestillingsdepartementets bevilgning til ATV videreføres for å legge til rette for en videre utbygging av ATVs virksomhet. Komiteen vil understreke ATVs sentrale rolle også under utformingen av det treårige prosjektet Barn som lever med vold i familien som er et tiltak til Regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007).

2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er svært viktig å drive forebyggende arbeid for å hindre samlivsbrudd. Spesielt viktig er det i en tid hvor svært mange ekteskap oppløses og mange barn får en endret hverdag og livssituasjon. Kan man snu denne trenden ved forebyggende arbeid, som gjør at familien kan leve bedre sammen, vil dette kunne ha både samfunnsøkonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser. Mange ekteskap vil likevel ikke kunne reddes, selv med gode forebyggende tiltak. I den sammenheng understreker komiteen viktigheten av det arbeidet Regjeringen har satt i gang for å sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd. At barn skal beskyttes mot vold og overgrep, er selvsagt for mange. Likevel er det barn som daglig opplever vold og trusler. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 11 (2005-2006) der det fremmes lovendringer på området, og viser til den fremtidige behandlingen av saken.

Komiteen synes det er bra at Bufdir og Bufetat har opprettet et eget nettsted med lett tilgjengelig informasjon om familievernet. En felles informasjonsstrategi for familievernet er også et godt tiltak. Det kan bidra til å senke terskelen for å søke hjelp.

Komiteen viser til at prosjektet Hva med oss? har bidratt til en styrking av kompetanse og nettverksarbeid innen ulike fagtjenester som arbeider med barn med funksjonshemninger. Det er viktig at denne satsingen fortsetter.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen fortsetter kompetansehevingen av meklingskorpset i fylkene. Komiteen vil understreke viktigheten av at ventetiden for mekling ikke overstiger tre uker.

Komiteen synes det er bra at det utvikles en informasjonsstrategi for familievernkontorene. Det er svært viktig at denne informasjonen når ut til alle. Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan ha vanskelig for å gå på et offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Komiteen er positiv til den kartlegging og kompetanseheving som er gjort for å se på kompetansen og tilbudet som finnes i forhold til minoritetsetniske familier.

Komiteen viser til at pr. 1. oktober 2004 var også perioden for overgangsregler ute, og 7 176 barn fikk sine bidrag justert som følge av dette. Komiteen viser videre til at Stortinget har vært meget opptatt av å kunne få en evaluering av de nye reglene og bad om dette i budsjettet for 2004-2005. Komiteen ser det som meget viktig å kunne justere og eventuelt endre de nye bidragsreglene dersom det viser seg at reglene på enkelte områder slår uheldig ut. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen kommer med en egen melding om virkningene av de nye bidragsreglene til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har mottatt en rekke henvendelser fra både bidragsmottakere og bidragspliktige etter at de nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober 2003.

Komiteen vil understreke viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker, og at meklerne får den nødvendige kompetansen til å kunne håndtere vanskelige saker. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ser viktigheten av et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingskorps. Dette vil kreve opplæring av nye meklere, oppfølging av eksisterende og en generell kompetanseutvikling i familievernet. Komiteen vil sette kompetanseutvikling blant meklingskorpset spesielt på dagsordenen. Dersom en ser i sammenheng den negative utviklingen av høye skilsmissetall for 2004, at samboere skal være forpliktet til mekling ved samlivsbrudd på lik linje med ektepar, og en stadig økende kompleksitet i samlivsbrudd hvor alvorlige elementer som vold, rus, overgrep og psykiatri berører mange familier, ser komiteen på dette som et viktig satsingsområde. At barn skal beskyttes mot overgrep, er selvsagt for alle. Likevel er det barn som opplever daglig vold og trusler. Komiteen er særlig tilfreds med at Regjeringen jobber aktivt for å bekjempe vold og overgrep rettet mot barn i nære relasjoner. Dette arbeidet må prioriteres framover med tanke på de meget negative konsekvensene slik alvorlig problematikk har på barn og unge og familien.

Komiteen merker seg prosjektet Barns og foreldres erfaringer med delt bosted som ble påbegynt i 2004 og skal avsluttes i 2006. Komiteen merker seg at dette prosjektet kan tilføre ny kunnskap om hvorvidt delt bosted kan være et konfliktdempende element. Prosjektet kan også gi mer kunnskap om hva barna synes om det å ha delt bosted.

2.7 Kap. 842 Familievern

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen fortsetter utviklingen av kunnskap og kompetanse i familievernet. Det har stor betydning for dem som møter familievernkontorene at man føler at man blir forstått, uavhengig av hvilke problemer man kommer til kontorene med.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge de senere år både er blitt et flerkulturelt samfunn og at familiestrukturen og mønstrene har endret seg. Flertalletvil påpeke at familievernstjenestene i sin veiledning også må ta høyde for disse endringene. Flertalletvil i den forbindelse peke på behovet for flerkulturell kompetanseoppbygging og rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn.

Komiteen mener det også er viktig å påpeke at Regjeringen i sitt budsjett satser videre på forebyggende familiearbeid. En felles forvaltningsordning for familievernet og barnevernet legger til rette for styrket samarbeid mellom tjenestene. Komiteen vil bemerke at familievernet i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som skal favne hele befolkningen. Det er i dag varierende dekningsgrad for familievernstjeneste i ulike deler av landet. Komiteen støtter Regjeringens ønske om en utjevning av disse skjevhetene. Komiteen er tilfreds med at det er igangsatt samarbeid og fagutveksling mellom familievernet og fagteamene i barnevernet. Det er viktig at samarbeid på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres. At samarbeidet mellom familievernskontorene, psykisk helsevern, rusomsorg og pp-tjenesten også tas sikte på å bli bedre, vil komiteen understreke som et svært viktig mål. Grunnen til det er at en del familierelaterte problemer ofte er både sammensatte og vanskelige, og for å forebygge er det derfor viktig at tilgrensende tjenester samarbeider. Komiteen er tilfreds med at det er satt fokus på tiltak som vil gjøre kommunikasjonen mellom familievernskontorene og barnevernet bedre. Et slikt tiltak er at familievernet nå har samme IKT-løsning som barnevernet, noe som har gitt en langt bedre kommunikasjon.

Komiteen synes det er bra at man videreutvikler informasjonsarbeidet til familievernskontorene. Flere familier kan ha vanskeligheter med å gå på et offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når ut til alle.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere styrke familievernkontorene og foreslår derfor å øke bevilgningene til det offentlige familievernet under kap. 842 post 1 med 6,1 mill. kroner, og øke bevilgningene til kirkens familievern under kap. 842 post 70 med 6,1 mill. kroner.

2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteenviser til vedtak om ny diskrimineringsombudslov og tar i den forbindelse til etterretning at den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda fra 1. januar til 2006 overtar oppgavene som i dag ligger til Klagenemnda for likestilling.

Komiteen har videre merket seg at nemnda får et eget sekretariat som samlokaliseres med ombudets kontor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til Soria Moria-erklæringen der det står at FNs kvinnekonvensjon skal inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) om endringer i likestillingsloven mv., jf. Innst. O. nr. 70 (2004-2005) der følgende forslag ble vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven."

2.9 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen har merket seg at det i 2004 var 68,6 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte. Dette er en nedgang som dels skyldes at flere har fått tilbud om heldagsplass i barnehage, og dels at det har vært færre barn i aldersgruppen.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der det vises til nye anslag for bruk av kontantstøtte. Anslagene viser et merbehov i 2006 på 50 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Merbehovet er i hovedsak knyttet til flere barn i kontantstøttealder enn tidligere anslått og en mindre nedjustering av antallet barn under tre år som har fått plass i barnehage i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Videre oppjusteres bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av endrede måltall for kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) blir foreslått at stønadsperioden for kontantstøtte forkortes med én måned slik at støtten ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for utbetaling av barnetrygd. Flertallet viser videre til forslaget om en reduksjon i kontantstøttesatsene. Samlet gir forslagene knyttet til kontantstøtte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) en redusert bevilgning på kap. 844 post 70 på 273 mill. kroner.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen hvor det framgår at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.

Flertallet viser til omprioriteringer som er gjort innenfor sektoren, som har ført til at kontantstøtten er redusert noe. Samtidig har Regjeringen gjennomført en nødvendig styrking innen barnehagesektoren, barnevernet og fattigdomssatsing som kommer mange barnefamilier til gode. Flertallet mener omleggingen er nødvendig for å sikre bedre omsorgsvilkår for mange barn og barnefamilier i vanskelige livssituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre pr. uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens politikk gir barna dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på kap. 844 post 70 økes med 273 mill. kroner, noe som er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. (Vedlegg) Spørsmålet omhandler hvorvidt Regjeringen kan garantere at det ikke vil bli foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før tidligst i 2008 og hvor finansministeren svarer at "nivå på kontantstøtten vil bli vurdert for det enkelte budsjettår". Disse medlemmer viser til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene, og vil antakelig føre til at barnehagekøen blir supplert med foreldre som primært ønsker å være hjemme eller ha andre tilsynsordninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før vi når full barnehagedekning."

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at den nye regjeringen går inn for et kutt i kontantstøtten. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil svekke situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer ser mange grunner til at kontantstøtten bør opprettholdes - og helst økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener slike løftebrudd er egnet til å svekke tilliten til de folkevalgte.

2.10 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen vil understreke barnetrygdens betydning som den viktigste og mest målrettede kontant­overføringen til barnefamilier. Komiteen viser til at barnetrygden er en universell ordning, som har til formål å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at nye anslag for barnetrygd gir et samlet bevilgningsbehov i 2006 på 14 290 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner lavere enn foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet. Utgiftsreduksjonen skyldes hovedsakelig antatt færre utbetalinger av ordinær barnetrygd enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet støtter derfor at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner i 2006 til 14 290 mill. kroner jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 845, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barnetrygden er et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn, og foreslår en full pris- og kostnadsjustering av denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen under kap. 845 post 70 med 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på ni år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår derfor en full pris- og kostnadsjustering.

Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 104 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)

2.11 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har med tilfredshet merket seg at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon i 2006.

Flertallet viser til at Regjeringen vil kartlegge omfanget av tvangsekteskap med sikte på å bedre kunnskapen for å kunne utforme en forebyggende politikk. Flertallet har også merket seg at departementet ønsker mer kunnskap om metoder som er virkningsfulle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Flertalletvil understreke betydningen av at så vel kartleggingsarbeidet som metodeutviklingen skjer i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer og -organisasjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen intensiverer sitt arbeid med å bedre livsvilkårene for homofile og konstaterer med tilfredshet at Regjeringen vil utrede endringer i ekteskapslovgivningen, øke bevilgningene til homofiles organisasjoner, tidsskrift og prosjekter. Dette flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil følge opp Antidiskrimineringsprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 114 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november 2005. (Vedlegg)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker ikke å utrede endringer i ekteskapslovgivningen og foreslår å omdisponere 600 000 kroner innenfor post 21 til en økt satsing på å kartlegge omfanget av tvangsekteskap for å oppnå større treffsikkerhet i forebyggingen.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at samfunnet må likebehandle homofile og heterofile, og at en felles juridisk ekteskapsinngåelse bør erstatte dagens vigsel og gjeldende partnerskapslov. Det bør være opp til det enkelte tros- eller livsynssamfunn å avholde egne ekteskapsseremonier i tillegg til dette. Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å utrede en kjønnsnøytral ekteskapslov, og anmoder om at Venstres forslag blir vurdert i den forbindelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2005, fullføres.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2005, fullføres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskriminerings­ombudet

Komiteen viser til at diskrimineringsombudsloven etter stortingsvedtak i mai 2005 trer i kraft 1. januar 2006, og at det nye Likestilings- og diskrimineringsombudets arbeidsområde omfatter oppgavene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det norske likestilingsombudsinstituttet har hatt stor betydning for utviklingen av kvinners rettigheter i Norge og viser til at ordningen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og vært brukt som modell for andre lands utvikling på området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til behandlingen av loven og til Budsjett-innst. nr. 2 (2004-2005), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte sin uenighet i sammenslåing av Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. Dette flertallet delte sentrale kvinneforskermiljøers og organisasjoners bekymring for at likestillingsarbeidet skulle komme i skyggen av etnisk diskriminering, og fremhevet betydningen av Likestillingssenteret som en uavhengig pådriver i likestillingsspørsmålet i forhold til myndigheter, organisasjoner og næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at diskrimineringsombudsloven trer i kraft 1. januar 2006, og vil i den forbindelse understreke betydningen av at det nye ombudet sikres en selvstendig uavhengig rolle som gjør det mulig å fylle den "vaktbikkje-rollen" som ombudet er ment å være overfor forvaltningen og samfunnet for øvrig.

Flertalletvil understreke at ombudet foruten å påse at likestillings- og antidiskrimineringsbestemmelsene i lovverket følges, også skal ha et selvstendig ansvar for å være pådriver i arbeidet med økt likestilling i samfunnet, ha en rolle som premissleverandør i utformingen av politikken på området og ha et ansvar for å drive opplysningsarbeid mot allmennheten.

Flertalletlegger vekt på at det er viktige samfunnsoppgaver som nå får felles ombud og forvaltning. Det er viktig at sammenslåingen ikke fører til at arbeidet på disse feltene skjer på bekostning av hverandre, men at arbeidet intensiveres slik at en kan komme lenger i likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet. Flertallet understreker derfor betydningen av at Ombudets arbeid og rolleutvikling vurderes etter at den har fått rimelig tid til utprøving og at Stortinget på egnet måte informeres om evalueringen.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært for å styrke arbeidet, men for å effektivisere virksomheten administrativt, og på sikt få den redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, SMED osv. vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles.Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Diskriminerings- og Likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

2.13 Kap. 850 Barneombudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den redegjørelse om ombudets arbeid som framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet er godt tilfreds med det arbeidet Barneombudet gjør. Flertallet har merket seg de fem områdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid i 2006, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets sikker­hets­nett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt på skole og medbestemmelse for barn og unge. Flertallet er enig i denne strategien.

Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs inngripen overfor ombudene, og vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Flertallet mener det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et selvstendig faglig grunnlag, og vil derfor ikke gå inn på de enkelte arbeidsområdene til ombudene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke den viktige rollen Barneombudet har som et talerør og "vaktbikkje" for barns og unges rettigheter og interesser. Det er naturlig at de fleste henvendelsene fra barn og unge til ombudet handler om problemer og vanskeligheter, selv om situasjonen for de fleste barn og unge i Norge er god. Det er viktig og nødvendig å rette søkelyset mot de problemer og utfordringer vi fortsatt har. Disse medlemmer har merket seg at mange unge med vanskelige livsvilkår ikke får den hjelp de trenger på grunn av manglende kommunikasjon mellom hjelpeinstanser. Disse medlemmer ber om en nær oppfølging av dette, slik at ikke "systemfeil" blir årsak til at mennesker ikke hjelpes.

Disse medlemmer viser spesielt til arbeidet med å implementere FNs barnekonvensjon og er tilfreds med Barneombudets bidrag i dette arbeidet så langt. Disse medlemmer viser også til prosjektet Barn og beskyttelse som ble avsluttet i 2004. Arbeidet for å beskytte barn mot overgrep må fortsette på alle fronter. Det er viktig at ombudet finner sin rolle i samarbeid med alle institusjoner som gjør en innsats på dette feltet.

Disse medlemmer har også merket seg understrekingen av helsesituasjonen for barn og unge, særlig knyttet til usunn mat og feilernæring. Det er positivt at Barneombudet også er opptatt av slike saker og bidrar til debatt og holdningsendringer. Fattige barn er også et viktig tema som fortsatt må ha ombudets oppmerksomhet. Det er viktig at Regjeringens tiltak mot fattigdom blir etterprøvd, for å se om målene faktisk nås.

Disse medlemmervil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag, og at ombudet ikke blir oppfattet som deltaker i ideologisk og partipolitisk debatt.

Disse medlemmer har merket seg de fem hovedområdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid i 2006: Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets sikker­hets­nett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt på skole, medbestemmelse for barn og unge. Disse medlemmer er enig i denne strategien.

2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene varierer fra 80 000 kroner til 120 000 kroner per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes formålet med tilskuddet er viktig, og er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner per barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget til økning for adopsjonsstøtte som ligger i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og som er videreført i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at adopsjonsstøtten har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil prioritere en ytterligere opptrapping av adopsjonsstøtten for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og foreslår derfor å øke kap. 852 post 70 med 15,4 mill. kroner, noe som tilsvarer en adopsjonsstøtte på 1 G. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 852, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at adopsjonsstøtten ikke bør heves. Det er flere årsaker til at adopsjon har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være en offentlig oppgave å støtte dem mer enn den begrensede støtten de allerede mottar, all den tid det er andre oppgaver som trenger en styrket finansiering.

Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 115, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november 2005. (Vedlegg)

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen viser til Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av arbeidet med å styrke lokale tiltak for kartlegging og samordning av tjenester rettet mot barn og familier som lever i fattigdom. Dette arbeidet, som har pågått i 2004 og 2005, har involvert 23 inviterte kommuner.

Komiteen vil understreke at fylkesmannens tilsyns- og godkjenningsansvar er viktig for å sikre kvaliteten på barnevernstiltakene. Komiteen viser til viktigheten av at fylkesmannen følger opp dette ansvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og mener at den må effektiviseres.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet. Slik smugling er i mange tilfeller nært knyttet til trafficking, og bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag til styrking av post 71 Utvikling og opplysningsarbeid med 7,6 mill. kroner for 2006, til en samlet bevilgning på 45,06 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ber også departementet bruke erfaringene fra den lokale satsingen med tanke på videre oppfølging av innsatsen mot barnefattigdom som de kommunale tiltakene representerer.

Komiteen ber Regjeringen iverksette et arbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer som kan sikre et tverrfaglig samarbeid for å sette i gang tiltak og hjelpe barn med ADHD og andre adferdsvansker så tidlig som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre skriver følgende om behovet for kompetanse innen ADHD-problematikken:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at kompetansen rundt ADHD må økes framover for både å kunne gi flere riktig diagnose og tilrettelegging. Flertallet mener det er viktig at det også fokuseres på grunnforskning på ADHD, og at dette må skje i et samarbeid mellom flere forskermiljøer, inkludert Universitetet i Oslo. Flertallet er godt fornøyd med at 3 mill. kr til grunnforskning på ADHD foreslås videreført i 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det generelt foreligger for liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2006, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å styrke forskningen på ADHD og andre adferds­vansker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at det fortsatt ikke har vært mulig å få en forståelse for behovet for et grunnforskningssenter for ADHD i Norge. Flere partier har ved ulike anledninger fremmet forslag om nettopp etablering av et slikt senter knyttet til Universitetet i Oslo under ledelse av Terje Sagvolden som har vært initiativtakeren til et slikt senter. Disse medlemmer finner grunn til å referere fra Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) der det står skrevet følgende:

"Disse medlemmer viser til at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO), representerer en unik tilnærming sett i forhold til alle andre miljøer verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe har i mange år søkt å identifisere grunnleggende atferdsbaserte prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for de kliniske symptomene som observeres, samt å relatere disse til nevrobiologiske funksjoner."

Disse medlemmer er av den oppfatning at kunnskapen knyttet til ADHD og hva som utløser dette, generelt er for liten, og det er grunn til å tro at dersom en kan finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet, så vil det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidlig stadium og dermed også å iverksette bedre og mer effektiv behandling. Disse medlemmer mener at etablering av et grunnforskningssenter ved UiO er et viktig steg i riktig retning. Etableringen av et slikt senter er kostnadsberegnet til 8,7 mill. kroner. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke følger opp dette i statsbudsjettet for 2006 med bakgrunn i tidligere merknader og innstillinger knyttet til etableringen av et slikt senter. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om en øremerket bevilgning til et grunnforskningssenter for ADHD ved UiO under ledelse av Terje Sagvolden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo under ledelse av professor Terje Sagvolden.""

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at nok en gang øker utgiftene til forvaltning av barnevernet med mer enn 100 mill. kroner.

Disse medlemmer ser med bekymring på den årlig økningen innenfor dette kapitlet til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten nettopp var å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke se at en økning i budsjettet på i overkant av 100 mill. kroner verken vil bidra til en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

Disse medlemmer kutter derfor posten med 100 mill. kroner, og mener at det er fullt mulig å nå målsettingen for 2006 likevel.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteen viser til at omleggingen av barnevernet fra fylkeskommunene til staten har hatt som mål å imøtekomme et stadig voksende behov for et sterkt og godt fungerende barnevern. En ny modell for det statlige barnevernet med et nytt direktorat, 5 regioner og 26 fagteam står nå for det statlige barnevernets kontakt med og oppfølging overfor kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer i likhet med Barne- og likestillingsdepartementet at regnskapstallene for 3. kvartal 2005 viser et behov for ekstra midler i 2006. Økningen skyldes blant annet omstillinger i det statlige barnevernet og den økte etterspørselen etter barnevernstjenester. Flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake i nysalderingen med vurdering av tiltak knyttet til merforbruk i 2005.

Flertallet ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 pst. av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner for 2006 til samlet 1 349 237 mill. kroner for kap. 855 post 22, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Flertallet mener det er avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet. De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetansebyggingen basert på forskning, forsøks- og utvik­lingsarbeid. Flertallet vil understreke viktigheten av økt helhetlig og overordnet forskning på barnevernsområdet, slik at de tiltakene som iverksettes er gode og målrettede. Flertallet vil påpeke viktigheten av etterutdanning i sektoren. Særlig viktig vil det være å øke kompetansen når det gjelder kunnskap om flerkulturelle familier og deres situasjon.

Flertallet vil påpeke at regelmessige tilsyn er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelsen av barns rettssikkerhet når de plasseres utenfor hjemmet. Fylkesmannen har ansvar for tilsynet med barnevernsinstitusjonene og kommunene, samt de private barnevernsinstitusjonene. Flertallet ber departementet og fylkesmennene følge opp dette.

Flertallet merker seg at Bufetat vil følge opp godkjenningsordningen for de private barnevernsinstitusjonene og forskrifter om kvalitet som gjelder alle barnevernsinstitusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har videre merket seg at både den forrige og den nye regjeringen helt ukritisk velger å se på kostnadene ved barnevernet, og sågar øke budsjettposten. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til denne defensive holdningen når det gjelder forbruk av offentlige midler. Disse medlemmer har merket seg at det har vært en dramatisk økning av behov for hjelp fra barnevernet og stiller seg undrende til at barnevernet ikke snart er så gjennomorganisert at de burde være i stand til å intervenere mye tidligere og dermed ikke ha stadig økende behov for institusjonsplasser. Disse medlemmer håper at den nye regjeringen kan ta tak i dette og eventuelt se på en ny måte å organisere barnevernet på. Det forutsettes også at det innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen

Komiteen viser til at Regjeringen ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet i nordområdene, blant annet gjennom Barentssamarbeidet innen helse. Komiteen ber Regjeringen sørge for å styrke og videreføre det allerede etablerte samarbeidet mellom offentlige instanser innen barnevern og familievern i Norge og Russland. Komiteen ser det som viktig at samarbeidet i Barentsregionen på dette feltet ivaretas.

Andre saker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det står følgende om enslige mindreårige asylsøkere:

"Overføring av oppfølgingsansvar for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet."

Flertallet viser til at Regjeringen ønsker å for­bedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.

Flertallet viser også til at Barne- og likestillingsdepartementet vil igangsette en utredning av spørsmålet om overføring av omsorgsansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, og vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnevernet allerede i dag har ansvar for oppfølging av enslige mindreårige i mottak. Ansvaret for bosetting og iverksetting av bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige er - på samme måte som for norske barn - et kommunalt ansvar. Dette gjelder også tiltak med hjemmel i barnevernsloven. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at kommunene følger opp dette ansvaret.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er slik at norske barn uten foreldre automatisk ivaretas av barnevernet. Det avgjørende vil være om barnet har behov for et tiltak etter barnevernsloven. Dersom barnet lever i en forsvarlig omsorgssituasjon, for eksempel hos slektninger, vil barnevernstjenestens ansvar være av subsidiær karakter. Disse medlemmer viser til at både FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også enslige mindreårige asylsøkere.

2.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen ser med tilfredshet på at dette budsjettkapitlet er styrket med i underkant av 10 mill. kroner. Spesielt fint er det å se at det er en gjennomgående vilje hos både den avgåtte og den nye regjeringen for å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.

Komiteen mener det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige muligheter står sentralt i Barne- og likestillingsdepartementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er viktig.

For å kunne utvikle en helhetlig politikk for barn og unge vil komiteen understreke betydningen av samarbeidet mellom de ulike departementene og samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter. Det er viktig at departementene viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Det er helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt at barn ikke skal bo på hospits i Norge, og dette må følges opp av barnevernet i den enkelte kommune.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver vold.

Komiteen mener det er viktig å fokusere forsk­ningsinnsatsen overfor barns og unge - da med et spesielt fokus på de svakeste gruppene av barn. Seksualisering rettet mot barn, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer. Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet er nødvendig og et viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.

Komiteen mener at styrkingen som ligger inne i budsjettet av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen vil peke på det mangfoldet av aktiviteter som foregår i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig at organisasjonene sikres gode rammevilkår. Komiteen mener en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. Det er et viktig arbeid å motivere kommunene til å styrke barns og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med barn og ungdom.

Komiteen viser til at offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og tas hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre barns og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Komiteen støtter departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge.

Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg på en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av FNs Spesialsesjon, A world fit for children. FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i Norsk lov og dette må følges opp i lovendringer framover.

Komiteen viser til at Internett er en naturlig del av barns hverdag. Barn finner informasjon på Internett, de spiller spill, laster ned musikk og chatter med gamle og nye venner. Barn skal trygt kunne bruke Internett i lek og læring. Komiteen ser at det finnes barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en voksen de har møtt på nettet, og at Internett er fullt av bilder av barn som utsettes for overgrep. Innsatsen for å forebygge og bekjempe Internett-relaterte overgrep må derfor styrkes. Komiteen ber Regjeringen videreføre arbeidet med tiltaksplanen "Barn, unge og Internett", som er en del av det internasjonale prosjektet "Safety, Awareness, Facts and Tools" (SAFT).

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen vil påpeke at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker barns og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste voksne.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen ser med tilfredshet på at posten har fått en vesentlig økning. Dette er bra, det er også bra at man tar hele 23 byer inn i dette prosjektet i 2006. Det er klart at storbyproblematikken nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant barn, unge og familier, gjør at posten er svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at økningen på posten ikke står i forhold til det økte antall byer som er tatt inn på denne posten.

Disse medlemmer viser til diskusjonen rundt mulig nedlegging av Nøstedhallen (for skating og BMX) i Drammen. Det vises til at anslagsvis tre firedeler av brukerne er fra andre kommuner enn Drammen. En ikke ubetydelig del skal blant annet være fra Oslo, Akershus og Vestfold. Disse medlemmer mener at hallen har karakter av å være et riks- eller landsdelsanlegg for skating/BMX.

Disse medlemmer vil også vise til at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christoffersen uttalte til Drammens Tidende 7. november 2005 at hun var livredd for forslaget om nedlegging, og at tiltaket var noe av det flotteste tiltaket vi har til gruppen. Hun sto frem sammen med Høyre om å ville redde hallen.

Disse medlemmer er kjent med at det i disse dager foretas en utredning av videre driftskonsept. Arbeidet med utredning skal være ferdig i løpet av februar 2006. Pr. i dag finansieres anslagsvis 570 000 kroner av midlene av storbymidler fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Disse medlemmer mener Barne- og likestillingsdepartementet i samråd med Kultur- og kirkedepartementet snarest bør involvere seg i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende foreslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest engasjere seg i drøftingen av driftskonsept for Nøstedhallen i Drammen, med tanke på at staten skal stå for hoveddelen av finansiering av virksomheten."

Disse medlemmer mener også det er grunn til å se mer samlet på hvilke vilkår skating og BMX har som idrett/aktivitet for såkalt uorganisert ungdom i Norge. Disse medlemmer mener at dette bør utredes av Regjeringen, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av forholdene for skating og BMX i Norge og legge dette frem for Stortinget."

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdoms­samarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen prioritere kampanjen "All different - all equal" i arbeidet med å følge opp arbeidet med integrering, mangfold og deltakelse, og å legge til rette for at kampanjen kan gjennomføres både i Norge og på europeisk plan.

Flertallet mener det bør vurderes et samarbeid med andre departementer, for å sikre videre drift av tiltaket.

2.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie­direktoratet

Komiteen ser at det nye direktoratet fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de nye statlige oppgavene for barnevernet. Komiteen mener at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en effektiv offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Komiteenmener at et moderne direktorat både bør være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat.

Komiteen har merket seg at en av de viktige oppgavene til Bufdir er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser på som svært viktig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at et av målene for 2006 er å initiere nødvendige faglige og økonomiske endringsprosesser i virksomheten. Flertallet viser til at overtagelsen av det fylkeskommunale familievernet og barnevernet bl.a. var begrunnet i et ønske om å skape et mer likeverdig og kvalitativt bedre barnevern med bedre økonomisk kontroll og styring av offentlige midler.

Flertallet har merket seg at det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene til at ressursinnsatsen i barnevernet er ulik fra region til region. Flertallet er tilfreds med at direktoratet på bakgrunn av disse undersøkelsene skal utvikle et mer likeverdig barnevernstilbud i hele landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 pst. av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.

2.19 Kap. 859 UNG i Europa

Komiteen merker seg at programmet Ung i Europa skal fremme ungdomsmobilitet og bidra til et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell utdanning. Komiteen merker seg at det i delprogram 1 - gruppeutveksling - ble mottatt færre søknader enn forventet i 2004, men at antall prosjekter med nye medlemsland var i tråd med målene. Det ble en lavere andel utreiseprosjekter enn antatt. Også i andre delprogrammer er det mindre avvik, men i hovedsak konstaterer komiteen at virksomheten i 2004 er gjennomført etter intensjonene.

Komiteen noterer seg at Regjeringen for 2006 vil prioritere å fremme ungdoms interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom Ung i Europa. Komiteen noterer seg videre at Regjeringen vil styrke informasjonsaktiviteten - blant annet for å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene. Det er positivt at det legges særlig vekt på å nå fram til unge med spesielle problemer og utfordringer. Komiteen er også enig i satsingen på å øke samarbeidet med de nye EU-landene, som mange norske ungdommer har liten kjennskap til.

2.20 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter.

Komiteen vil spesielt fremheve den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt premiss i konkurranseloven.

Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."

2.21 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at budsjettposten omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige inntekter (ca. 13. mill. kroner i 2004). Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.

Komiteenser Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og inter­nasjonalt samarbeid

Komiteen merker seg at det innenfor budsjettposten er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig EU/OECD. Det er også tenkt fokusert på arbeid i forhold til kommersielt press mot barn og unge i forbindelse med elektroniske medier. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen vil spesielt fremheve at det foreslås en evaluering av forbrukertvistutvalget og de bransjevise reklamasjonsnemndene. Komiteen ser disse utenrettslige tvisteløsningsordningene som et godt alternativ til domstolsbehandling, som ofte kan være både uforholdsmessig kostbart og ressurskrevende i forbrukersaker.

Komiteen ser viktigheten av å videreutvikle disse ordningene, og ser derfor frem til evalueringen.

Komiteen ser også frem til den foreslåtte evalueringen av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og fremtidig vurdering av administrativ tilknytning og finansieringsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning

Komiteen vil vise til at instituttet er viktig aktør både når det gjelder forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet.

Komiteen mener det er viktig at instituttet også har fokus på de økende tjenesteproduksjonene og forbrukernes rettigheter i den sammenheng.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist­utvalget og Markedsrådet

Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget er en billig og effektiv måte for forbrukerne å få løst forbrukertvister på. Dette ivaretar forbrukernes rettssikkerhet på en god måte samtidig som det forhindrer kostbare tvistemål gjennom bruk av rettsapparatet.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.25 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen vil understreke at Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan som ikke er underlagt politisk styring. Ombudet står ansvarlig for egne prioriteringer, mens departementet har ansvar for å foreslå nødvendige bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.

Komiteen vil motvirke kommersielt press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer for kommersiell påvirkning av barn og unge bør prioriteres, for eksempel seksualisert reklame rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot elektroniske medier, som Internett og mobiltelefon. Videre er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at fødselspenger og adopsjonspenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det er om lag 11 pst. av fedrene med rett til fedrekvote som ikke benytter den. Flertallet er tilfreds med at departementet i samråd med Rikstrygdeverket vil arbeide med å forbedre datagrunnlaget på dette området, med sikte på å avdekke årsaker til at noen fedre ikke benytter seg av fedrekvoten.

Flertallet har merket seg at det i 2005 er gjennomført to endringer i fødselspengeordningen som styrker fedres rettigheter og som forventes å bidra til at flere fedre tar ut fedrekvote. Den første endringen ble gjennomført 1. januar 2005 ved at far ble gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen stillingsandel. Fra 1. juli 2005 ble fedrekvoten utvidet med en uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden. Begge disse endringene er oppfølging av forslag i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Flertallet er tilfreds med forslaget om å utvide fedrekvoten med en ytterligere uke slik at den utgjør seks uker fra og med 1. juli 2006. Flertallet er også tilfreds med at utvidelsen av fedrekvoten foreslås som en forlengelse av stønadsperioden. Flertallet vil peke på at departementets forslag innebærer at foreldrene beholder en tilsvarende periode som i dag til fordeling ut fra individuelle vurderinger av familiens beste.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener mor og far bør bli enda mer likestilte i forhold til retten til fødselspenger. Disse medlemmer vil peke på at dette kan bare oppnås ved å styrke fedrenes selvstendige rettigheter. Disse medlemmer vil derfor innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for alle fedre uavhengig av mødrenes yrkesaktivitet før fødsel, og foreslår en økning i bevilgningen under kap. 2530 på til sammen 225 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 2530, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Komiteen har merket seg at departementet i juli 2005 har sendt følgende sak på høring: "Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn".

Komiteen viser til at i dag må kvinner ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening av fødselspenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Komiteen er tilfreds med dette og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke tidsklemma.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot å bruke penger på å utvide fødselspermisjon nå, og er uansett uenige i å øremerke en eventuell (senere) utvidelse til pappa. Dette er det flere årsaker til. For det første mener disse medlemmer at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. Alternativt mener disse medlemmer at begge foreldre bør ha en like stor "reservert" kvote av permisjonen. Den andre grunnen til at disse medlemmer er imot forslaget, er at utvidelse av fødselspermisjon er en økning av statens utgifter med en helårs provenyeffekt på 265 mill. kroner - penger disse medlemmer mener kan brukes bedre på andre områder.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

2.27 Kap. 3830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Komiteen har ingen merknader.

2.28 Kap. 3850 Barneombudet

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen har ingen merknader.

2.30 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen har ingen merknader.

2.31 Kap. 3859 UNG i Europa

Komiteen har ingen merknader.

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd til teater- og konserthus for Sørlandet med inntil 408 mill. kroner.

• 3. gi tilsagn om tilskudd til konserthus for Stavanger- regionen med inntil 250 mill. kroner.

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 2 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2006:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og operaformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2006 skal:

• 1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 888 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4 245 197 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål.

Flertallet vil understreke at grunnlaget for kultursatsingen er lagt gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet støtter Regjeringen i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres mer forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. De statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler. Flertallet ser frem til Regjeringens gjennomgang av finansieringen for lokale og regionale kulturbygg. Flertallet viser til at Regjeringen vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet mener at skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Flertallet vil derfor understreke at det er særlig viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmuligheter.

Flertallet viser til at norsk kulturpolitikk i altfor liten grad er sektorovergripende. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet (kultur i skolen), Miljøverndepartementet (kulturminnevern) og Utenriksdepartementet (kultur i utlandet) er bare tre av departementene som har viktige kulturpolitiske oppgaver. Flertallet er glad for at Regjeringen tar det første steget på veien mot en mer helhetlig kulturpolitikk på tvers av sektorene.

Flertallet vil understreke viktigheten av oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet. Dette vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Flertallet støtter Regjeringen i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene kan ut­-vikles videre på.

Flertallet mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier ut over en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet vil videre understreke at det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken, og dermed muligheten til å bygge opp under vårt eget språk og kulturuttrykk, ikke begrenses av internasjonale handelsavtaler.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Derfor foreslås økt støtte til frivillig virksomhet blant annet:

• – Ungdommens kulturmønstring (2,5 mill. kroner)

• – turné- og arrangørstøtte TARP (2 mill. kroner)

• – Norsk Rockforbund til kompetansegivende tiltak (1 mill. kroner)

• – Norgesnettet til teknisk utstyr (1 mill. kroner)

• – nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock (1,5 mill. kroner)

• – ny tilskuddsordning for kjøp av instrumenter til skolemusikkorps (2,5 mill. kroner)

• – Frifond (15 mill. kroner)

• – ti nye frivillighetssentraler (2 mill. kroner)

Flertallet viser videre til at tilgjengelighet for alle og et inkluderende kulturliv er en viktig målsetting for Regjeringen. Dette gjenspeiles i satsingene i budsjettet, blant annet ved:

• – Mela/Stiftelsen Horisont (0,5 mill. kroner)

• – Du Store Verden (0,5 mill. kroner)

• – flerspråklige bibliotektjenester (1,5 mill. kroner)

• – kulturkort for ungdom (1,0 mill. kroner)

• – festivalstøtte (3,5 mill. kroner)

• – Riksteatret (1,0 mill. kroner)

• – regionale teater- og operatiltak (7,5 mill. kroner)

• – bibliotek i fengsel (2 mill. kroner)

• – samiske formål (7 mill. kroner)

• – regionale museer (5 mill. kroner).

Flertallet viser til at Regjeringen vil styrke konsolideringen av museene i det nasjonale museumsnettverket. Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.

Flertallet er glade for at ulike støtteordninger vil bli gjennomgått i et likestillingsperspektiv; det er et viktig mål for Regjeringen å sørge for like vilkår for kvinner og menn også innenfor kulturfeltet.

Flertallet støtter Regjeringens ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår og å føre en politikk som medfører at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensialet som fins innenfor kulturfeltet.

Flertallet viser til at en hovedprioritering i 2006 er å styrke bevilgningene til filmformål. I et lite land som Norge er det en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av. Flertallet har merket seg at det fra før lå inne forslag om å styrke bevilgningene til Norsk filmfond med 17 mill. kroner, og at Regjeringen styrker ulike filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner. Dette gir en samlet økning til filmformål i 2006 på 31 mill. kroner.

Flertallet vil peke på at også en rekke andre tiltak vil ha positive sysselsettingseffekter for kunstnere og kulturarbeidere, eksempelvis de foreslåtte bevilgningene til pop/rock og blant annet:

• – frie sceniske grupper, herunder egen ordning for støtte til dans (5 mill. kroner)

• – ensemblestøtte (2,0 mill. kroner)

• – tilskudd til orkestre (2,0 mill. kroner)

• – stipend for kunstnere (2,0 mill. kroner)

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet. Derfor foreslås pressestøtten økt med 7,5 mill. kroner for å gjenopprette det reelle nivået. Flertallet er av den oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Flertallet er derfor glade for at Regjeringen reverserer den avgåtte regjeringens forslag om å ta bort tilskuddet til Institutt for journalistikk (8,3 mill. kroner). Dessuten vil Regjeringen yte tilskudd til utviklingen av et nynorsk digitalt leksikon.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og bredde­idrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet vil understreke at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet, for eksempel ballbinger, flerbrukshaller og -anlegg. En spesiell utfordring er å sørge for gode forhold for utvikling av svømmekunnskaper blant barn og unge.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gi støtte til prøverunde for Rally VM. Arrangementet vil kunne innebære betydelige næringsmessige ringvirkninger, spesielt i Innlandsregionen der tiltaket planlegges gjennomført.

Flertallet vil også peke på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur og frivillighet lokalt.

Flertallet viser til Utdanningsdepartementets budsjett kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring der det foreslås en bevilgning på kr 131 188 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.

Flertallet mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene.

Flertallet vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

Flertallet viser også til omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

Flertallet er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon.

Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.

Flertall mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre kulturelle røtter. Disse medlemmer legger vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens kollektive "hukommelse". Disse medlemmer mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet. Disse medlemmer mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene.

Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst i kulturbudsjettet på 26,2 pst. siden 2001. Disse medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen la frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006 blir kulturmeldingen fulgt opp med økte midler til satsingsområder som musikk, scenekunst, litteratur, språk, arkiv, bibliotek og museum.

Disse medlemmer mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Disse medlemmer har merket seg at departementet følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer, og arbeider med å skape faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter, som også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Disse medlemmer vil for øvrig understreke at museumsreformen må videreføres, og at AMB-utvikling må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte.

Disse medlemmer viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Disse medlemmer vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

Disse medlemmer ser frem til at operahusprosjektet i Oslo blir fullført.

Disse medlemmer vil understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet vil gi muligheter til flere av korene og være fleksibel i forhold til å belønne innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Disse medlemmer viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds med arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og 2006. Disse medlemmer vil videre peke på at antallet frivillighetssentraler har økt, og at sentralene har fått større økonomiske rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

Disse medlemmer viser til at Kirkemøtet nylig har behandlet "Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding". Disse medlemmer ser det som svært positivt at Den norske kirke har levert dette viktige grunnlagsarbeidet for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre kirken i den kulturpolitiske debatten. Disse medlemmer viser til at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer prioriterer derfor å støtte kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

Disse medlemmer understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både bredde­idrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

Disse medlemmer mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder. Disse medlemmer mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirk­ningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

Disse medlemmer vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.

På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:

• – 5 mill. kroner til kompetansebyggende tiltak folkekultur (kap. 320 post 76 (NY))

• – 2 mill. kroner til Norsk Teaterråd (kap. 324 post 78)

• – 5 mill. kroner til ABM - utviklingstiltak (kap. 325 post 73)

• – 1 mill. kroner til Fond for lyd og bilde (kap. 320 post 51)

• – 2 mill. kroner til Flerkulturelle tiltak (kap. 320 post 74)

• – 0,5 mill. kroner til Norsk Skuespillersenter (kap. 324 post 78)

• – 0,5 mill. kroner til "Kunsten å være kirke" (kap. 320 post 74)

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for èn, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettforslaget fra den avgåtte regjering ikke har rom for å videreføre kultur­satsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening svært uforutsigbare rammer for dem som har fått løfter om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilginger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur, men vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker ikke disse medlemmer et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Når det gjelder den nye regjeringen, har disse medlemmer merket seg at denne i tilleggsproposisjonen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen, men man har isteden lagt opp til å "strø ut" mindre beløp til mange poster (i hovedsak i størrelsesorden fra 250 000 kroner til 2 mill. kroner). Disse medlemmer oppfatter dette som at den nye regjering i hovedsak følger den politikk som ble ført av den foregående - uten vesentlig nytenkning og omprioritering. Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 3.

4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen har merket seg departementets omfattende virksomhet og ambisjoner og er tilfreds med disse.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til statsrådens ønske om å kutte i byråkratiet, blant annet referert i Aftenposten 28. oktober 2005, og kutter derfor denne bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver - hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen understreker at Lotteritilsynet er et offentlig tilsyn som kontrollerer og slår hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet. Når det gjelder private lotterier, avdekket Lotteritilsynet i 2004 totalt 1 954 brudd på lover og forskrifter, hvorav 1 792 var brudd på vilkår for oppstilling av automater.

Komiteen viser til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er rammen redusert med 4,4 mill. kroner som følge av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift fra 2006. Korrigert for dette innebærer det en økning i driftsbudsjettet på 2 mill. kroner. Økningen skal dekke utgiftene til tilsynets arbeid med stiftelsesoppgaver og tilsynets forvaltning av merverdiavgiftkompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, jf. kap. 315 post 70. Komiteen merker seg at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), redegjøres for at utsettelsen av gjennomføringen av automatreformen til 1. april 2006 innebærer endringer i utgifter og inntekter under Lotteri- og stiftelsestilsynet i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen merker seg at det fortsatt vil være behov for å kjøpe tjenester fra Statens Innkrevningssentral til innkreving av lotterigebyrer fra automatbransjen. Komiteen ser at dette medfører utgifter for 2006 med 3 mill. kroner.

Komiteen peker på at en samlokalisering og samorganisering mellom Stiftelsestilsynet og Tilsynet av Lotteri- og pengespill har gitt rasjonell utnyttelse av eksisterende ressurser og kompetanse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget sluttet seg til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om å oppheve regler for utbetalingsautomater, samt å gi Norsk Tipping enerett til oppstilling av slike automater fra 2006.

Flertallet understreker viktigheten av at den nye automatpolitikken gjennomføres.

Flertallet peker på at Stortingets vedtak er brakt inn for retten av flere automatoperatører som påstår at vedtaket er i strid med EØS-avtalen.

Flertallet har merket seg at Borgarting lagmannsrett i dom av 26. august 2005 har gitt staten medhold på alle punkter og funnet at Stortingets vedtak ikke er i strid med Norges EØS-forpliktelser. Retten opphevet også forbudet mot å gjennomføre eneretten på automater før rettskraftig dom foreligger. Lagmannsrettens dom er anket til Høyesterett.

Flertallet peker på at Høyesterett nå har imøtekommet statens anmodning om prioritert behandling. Saken er berammet til behandling 24. januar 2006. Flertallet påpeker at Regjeringen etter en helhetsvurdering har forlenget oppstillingstillatelse til eksisterende automater til 31. mars 2006, under forutsetning av at Høyesterett gir staten medhold i saken. Flertallet merker seg at da vil eneretten innføres fra 1. april 2006. Flertallet registrerer også at ESA har brakt saken inn for EFTA-domstolen.

Flertallet merker seg at Regjeringen i likhet med den forrige regjeringen ikke er innstilt på at det fra Norsk Tippings fond skal utbetales særskilt kompensasjon til organisasjonene i 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet merker seg at noen organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001, mistet sine automatinntekter fra 1. januar 2005. Flertallet vil påpeke at disse vil kunne kompenseres særskilt, og kostnadene ved dette vil være om lag 30 mill. kroner.

Flertallet er tilfreds med at hjelpelinjen for spilleavhengige har fungert, og ble i 2004 vedtatt opprettet som en permanent ordning. Det ble i 2004 gjennomført 2 475 reelle samtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer mener derfor det er betenkelig at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet i Norsk Tipping A/S´ lokaler på Hamar. Disse medlemmer kan se fordelene ved å være samlokalisert med Norsk Tipping A/S, men mener det etter hvert som Norsk Tipping A/S kontrollerer stadig større deler av spillmarkedet, vil være riktig å vurdere andre lokaliteter.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for et mangfold av frivillig virksomhet i samfunnet. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike foreninger og sammenslutninger må derfor gis gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen mener det er positivt at det overordnede ansvaret for frivillig sektor nå er samlet i ett departement, etter at Kultur- og kirkedepartementet overtok samordningsansvaret for sektoren 1. januar 2005. Komiteen mener dette vil gjøre det lettere å utarbeide en helhetlig politikk for feltet og plassere politisk ansvar.

Komiteen viser til at Kultur- og kirkedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede etablering av et frivillighetsregister. Komiteen imøteser arbeidsgruppens rapport som skal avgis innen 1. juli 2006. Komiteen vil peke på at et slikt register vil formalisere frivillig sektor som en egen sektor i samfunnet ved siden av privat og offentlig sektor. Et frivillighetsregister vil også kunne åpne for et enklere regelverk når det gjelder skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Et frivillighetsregister vil dessuten redusere arbeidsmengden organisasjonene har knyttet til rapportering og søknader om støtte. Komiteen vil peke på at forslaget om å etablere et slikt register opprinnelig er et initiativ fra de frivillige organisasjonene. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at frivillige organisasjoner blir tatt med på råd i utarbeidelsen av registeret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den politiske plattformen som ble framforhandlet på Soria Moria, der det framgår at Regjeringen ønsker en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Tegn i tiden tyder på at frivillig virksomhet er i endring. Allmenne moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor under press. For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet.

Komiteen vil peke på betydningen av å få etablert et frivillighetsregister og en varig ordning for momskompensasjonen. Et annet viktig element i en ny og helhetlig frivillighetspolitikk vil være økt respekt for organisasjonenes egenart gjennom å redusere bruken av prosjektmidler til fordel for tildeling av frie midler.

Komiteen ønsker videre å stimulere til mer aktivitet gjennom økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette er blant annet synliggjort i budsjettet for 2006 gjennom økningen av FRIFOND på 15 mill. kroner.

Komiteen vil dessuten peke på viktigheten av å tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer og ad hoc-engasjement.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har prioritert satsing på frivillig virksomhet. Det blir rom for etablering av nye frivillighetssentraler og en økning i driftstilskuddet til eksisterende sentraler. Frivillig barne- og ungdomsarbeid sikres gode og forutsigbare rammebetingelser ved at tildeling av spillemidler til Frifond kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, bevilgninger over statsbudsjettet. Komiteen er dessuten svært tilfreds med forslaget om å opprette en egen ordning med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 315, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen understreker at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001. Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen på 173,7 mill. kroner til tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester i 2005. Dette er en videreføring av bevilgningsnivået for 2005 til kompensasjon for merverdiavgift for 2004.

Komiteen viser videre til at ordningen nå er utformet slik at den enkelte organisasjonen må velge enten å søke på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Komiteen vil understreke behovet for etablering av en ordning som sikrer de frivillige organisasjonene full kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen. Komiteen vil peke på viktigheten av at Kultur- og kirkedepartementet setter i gang med dette arbeidet så snart rapporten om etablering av et frivillighetsregister foreligger i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer er fornøyd med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell for tilbakebetaling av mva. til organisasjoner, enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning.

Disse medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2005 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader. Men i Regjeringens redegjørelse går det frem at dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil det bli en prosentvis avkortning. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette, all den tid organisasjonene har blitt lovet en full merverdiavgiftkompensasjon.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Kap. 315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen."

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Komiteen vil peke på den verdifulle innsatsen som gjøres i tilknytning til frivillighetssentraler rundt om i hele landet. Frivillighetssentralene fungerer som møteplasser og kraftsentre for et mangfold av frivillig engasjement i samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale myndigheter, menigheter og engasjerte enkeltpersoner. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er behov for styrking av bevilgningen til frivillighetssentraler. Komiteen er glad for at det med den foreslåtte bevilgningen for 2006 både vil bli rom for å justere tilskuddsnivået til eksisterende sentraler og å imøtekomme behovet for nye sentraler.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Frifond-midlene er midler som skal gå til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det ble foreslått å ikke gi noen bevilgning til Frifond over kulturbudsjettet for 2006, og at alle midler til Frifond etter dette skulle komme fra spillemidlene. Flertallet viser til stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen om at spillemidlene i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet skulle opprettholdes.

Komiteen viser til bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og er tilfredse med at det statlige tilskuddet til Frifond likevel opprettholdes med en bevilgning på 15 mill. kroner i 2006.

Komiteen viser til at 62 pst. av Frifond-midlene til nå har blitt fordelt som rundsumtilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, mens 30 pst. er tildelt Norsk musikkråd og 8 pst. Norsk teaterråd. Komiteen er tilfreds med at Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med tildelingen for 2006 vil vurdere den etablerte fordelingsnøkkelen i lys av erfaringstall for 2005 for antall søkere og antall tilskuddsmottakere.

Post 80 Tilskudd til prøveløp rally-VM

Komiteen vil vise til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår bevilgningen til prøve-VM. Komiteen vil peke på at et vellykket prøve-VM i rally i 2006 kan sikre Norge en VM-runde hvert år i perioden 2007-2009. Dette vil kunne innebære betydelige næringsmessige ringvirkninger, spesielt i innlandsregionen hvor arrangementet planlegges avviklet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), der Regjeringen bevilger 17 mill. kroner til prøve-VM i rally 2006. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at "prøveløp rally-VM" burde ha vært finansiert over idrettens del av tippemidlene. Disse medlemmer vil også påpeke at dette prosjektet i betydelig grad må ansees å være et næringsprosjekt, og at midler burde vært vurdert hentet over Næringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 13,5 mill. kroner som tilskudd til prøveløp rally-VM.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteenviser til at omleggingen av tippemidlene har ført til at de allmenne kulturformål er tilført flere midler. Komiteenser imidlertid at denne omleggingen alene ikke er tilstrekkelig for å gi kulturen den plass den bør ha i vårt samfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen i tråd med sitt kulturløft trapper opp bevilgningene til de allmenne kulturformål. Gjennom bevilgninger til ulike fond og direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsningsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturarbeid over hele landet. Flertallet ser det verdifulle i at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn og vil understreke betydningen av at dette også kommer til uttrykk i departementets, Kulturfondets og Kulturrådets fordeling av de bevilgede midler.

Den kulturelle skolesekken

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil ut­-vikle og videreføre Den kulturelle skolesekken. Komiteen viser til at det er startet mange interessante prosjekter som innebærer tilrettelegging av felles møteplasser for bl.a. kunstnere, lærere i grunnskolene, kulturskolene og ulike fagmiljøer. Komiteen ser fram til evalueringen av Den kulturelle skolesekken.

Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."

Fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv

Komiteen vil understreke at kunst- og kulturvirksomhet ofte er god næringsvirksomhet, og at det derfor vil være naturlig at også kulturnæringene blir tilgodesett med midler fra ulike næringsfond. Det er viktig med et godt og konstruktivt samarbeid mellom kulturliv og næringsliv, og komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er et mål at slikt samarbeid også må ta sikte på å utløse et større engasjement fra næringslivet i form av sponsorsamarbeid eller oppretting av fond til kulturformål. I denne sammenheng er det ønskelig og naturlig at også statlige, regionale eller kommunale aktører kan bidra, slik som for eksempel Kristiansand kommune med Cultiva-fondet og Finnmark fylke, som har opprettet kultur- og næringsfondet Origo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230 (2004- 2005).

Flertallet er fornøyd med at Soria Moria-erklæringen framholder at kulturpolitikken må legges aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling, samtidig som de offentlige bevilgninger til kulturformål må være det stabile og viktigste grunnlaget for kulturlivet.

Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 320, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at for å synliggjøre de reelle kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør det opprettes en egen post i budsjettet for dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle kostnader som påløper under Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med operahusprosjektet, blir samlet i en ny post i statsbudsjettet."

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteenviser til at bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt med 13,5 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den økte bevilgning og den fordeling som er foreslått og finner den i tråd med målsettingen om at kulturfondet skal bidra til nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Komiteenvil i forbindelse med støtten til musikk­ensembler peke på betydningen av særlig å tilgodese vokalensembler på høyt nivå.

Komiteen viser til at en samlet komité i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen uttalte at det i de kommende årene er behov for et kraftig løft i de økonomiske tilskuddene til festivalene og er tilfreds med at Regjeringen nå følger dette opp.

Komiteen har merket seg at man har hatt en positiv økning av festivaler i ulike genre. Komiteen oppfordrer på denne bakgrunn Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av støtteordningen for festivaler, slik at denne favner flere genre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Disse medlemmer er svært skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge i statsbudsjettet, og at fordeling skal foretas etter objektive kriterier.

Disse medlemmer forutsetter at det ikke foretas kutt slik at stopp i aktivitet medfører kontraktsbrudd.

Frie grupper

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de økninger som er foreslått, både fra den nye og fra den tidligere regjering, til forskjellige støtteordninger for det frie feltet innenfor teater, musikk og dans. Disse medlemmer vil peke på at enkelte grupper har arbeidet kontinuerlig i mange år og opparbeidet seg en stor kunstnerisk troverdighet. For disse gruppene er det et uttrykt behov at det burde være rom for å gi tilsagn over en lengre avgrenset periode. Dette ville gi forutsigbarhet og styrke disse gruppenes faktiske muligheter for å strekke seg mot nye kunstneriske utfordringer. Disse medlemmer vil peke på Brazz Brothers og Teatergruppen Stella Polaris som eksempler på grupper som omfattes av dette.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen viser til at det er en stor søkning til de midlene som fond for lyd og bilde fordeler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet søker å imøtekomme noe av dette behovet ved å øke post 51 med 2 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker innenfor vedtatt ramme å bevilge ytterligere 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Fond for lyd og bilde. Disse medlemmer understreker fondets betydning for produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Disse medlemmer viser til at fondet gir avslag på et betydelig antall søknader, og behovet for å styrke fondet ytterligere er et ønske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samisk kulturformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at kulturen er en viktig kraft for å styrke identitet, samtidig som den bidrar til levende lokaldemokrati. Kunst- og kulturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av økt trivsel og økt livskvalitet. Samiske skapende og utøvende kunstnere må sikres gode arbeids- og levekår. Flertallet understreker derfor betydningen av at Sametinget, som forvalter de samiske kulturinstitusjonene, får rammebetingelser som gjør dette mulig. Flertallet støtter derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om å øke bevilgningen til samiske kulturformål med 7 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005- 2006).

Flertallet har merket seg at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste heretter skal forvaltes av Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen utover forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) har foreslått en økning på 2,5 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner til ytterligere investeringstiltak i sceneteknisk utstyr til Det Norske Teatret og 1 mill. kroner til investeringer i bygningen til Nationaltheatret. Flertalletslutter seg til denne styrkingen.

Kulturbåt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av spørsmålet om en nasjonal kulturbåt for hele kysten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet viser til utredningen "Ny nasjonal kulturbåt?" som er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd. Utredningen konkluderer med at en nasjonal kulturbåt vil være et tjenlig redskap for kulturformidling. Flertallet mener på denne bakgrunn at det er behov for en helhetlig utredning av bygging og drift av en nasjonal kulturbåt, som bygger videre på de rapportene som foreligger. Flertallet ber derfor departementet gjennomføre en slik utredning før saken blir fremmet for Stortinget. Flertallet legger til grunn at dette skjer i samarbeid med Den norske kulturbåten AS.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til Soria Moria-erklæringen der det sies at den nye Regjeringa vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til utredningen "Ny nasjonal kulturbåt?" som ble avgitt september 2004 av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer viser til at utredningen slår fast at bygging og drift av en kulturbåt vil være kostbart. Investeringskostnadene anslås til mellom 250 og 500 mill. kroner, og det er ikke gitt signaler fra kommuner eller fylkeskommuner om økonomisk medvirkning for å realisere prosjektet.

Bergkunstmuseum

Komiteen har merket seg planene for å etablere et bergkunstmuseum i Trøndelag. Dette er et av landets rikeste områder på helleristninger, hule- og hellemalerier, og nettopp her møtes den sørskandinaviske og nordskandinaviske ristningstradisjon.

Komiteen understreker at samarbeidet mellom fylkeskommunene, Vitenskapsmuseet/NTNU og Bergkunstmuseet vil bety mye for skjøtsel, formidling og videre forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at nytt bygg til Stiklestadmuseene avdeling Bergkunstmuseet i Stjørdal, tas med i uprioritert liste over kulturbygg som skal vurderes i forbindelse med neste års avsetninger til nye kulturbygg, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken slik at planene om byggestart i 2008 kan realiseres.

Hamsunsenteret

Komiteen viser til at det planlagte Hamsunsenteret i Nordland, som skal formidle forfatter og Nobel-prisvinner Knut Hamsuns livshistorie og forfatterskap, tidligere har mottatt en startbevilgning på 1 mill. kroner. Komiteen er av den oppfatning at Hamsunsenteret vil bli et viktig knutepunkt for den betydelige Hamsun-interessen som finnes i inn- og utland. Komiteen ber om at departementet legger fram en plan for statens økonomiske engasjement i prosjektet.

Samiske kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er et nasjonalt ansvar å ivareta det samiske folks historie, kultur og språk. Realisering av de nasjonale samiske kulturbyggene vil være et viktig ledd i dette arbeidet, og flertallet ønsker i den forbindelse å legge til grunn de prioriteringer Sametinget har gjort mellom de ulike satsingene.

Ája Samisk Senter i Kåfjord ligger i et viktig sjøsamisk område i Nord-Troms, og er i vedtak stadfestet som Sametingets førsteprioritet for nye bygg. Senteret har en viktig funksjon som medspiller til det aktive samiske miljøet i regionen, hvor urfolksfestivalen Riddu Riddu er en viktig årlig begivenhet.

Østsamisk museum i Neiden er Finnmarks tusenårssted, og flertallet vil understreke betydningen av at den østsamiske befolkning, som har levd på tvers av landegrensene i nord, får sin historie dokumentert.

Saemien Sijte i Snåsa, Nord-Trøndelag, har et ansvar for å ivareta og videreutvikle den sørsamiske kulturen, og flertallet vil understreke at også dette museet er en viktig samisk institusjon.

Flertallet ber om at departementet utarbeider og legger fram en plan for statens økonomiske engasjement i de samiske nasjonale bygg som er nevnt ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utbyggingen av Saemien Sijte nå er satt opp i Kultur- og kirkedepartementets prioriteringsliste over nasjonale kulturbygg. Senteret er i en prekær situasjon med hensyn til lokaliteter og kulturfaglig virksomhet, og disse medlemmer ber om at prosjektet realiseres så fort som mulig, med bevilgning i 2007-2008.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble foreslått en bevilgning på 109,1 mill. kroner og at denne posten ble ytterligere styrket med 12,2 mill. kroner gjennom tilleggproposisjonen. Flertallet slutter seg til denne økningen og til Regjeringens forslag til fordeling på de ulike tiltakene.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger vekt på at en vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Flertallet vil i den forbindelse peke på flerkulturelle tiltak som blant annet Mela/stiftelsen Horisont, Agenda X skriveverksted for minoritetsungdom, Cosmopolite, Center for Afrikansk kulturformidling, Nordic Black theatre og Du store verden! Flertallet har merket seg at kultur- og musikkfestivalen Mela har nådd meget stor oppslutning og favner et sjeldent omfattende kulturelt mangfold. Flertallet mener det er viktig å videreføre denne festivalen og ber om at nivået på festivalstøtten vurderes i lys av de positive erfaringene en har hatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg styrkingen på feltet, og støtter disse prioriteringene. Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen sier de vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet, og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest en forlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikke fortsette å være så personavhengig som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte og velfungerende institusjoner som står på flere ben.

Disse medlemmer mener tilskuddet til disse institusjonene bør trappes opp og ber departementet se på hele dette feltet i oppfølgingen av evalueringen av post 74.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Cosmopolite, Horisont og Nordic Black Theatre med 500 000 kroner til hver, og til Center for afrikansk kulturformidling og Samspill med 250 000 kroner til hver.

Komiteen viser til den nyopprettede ordningen med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps hvor Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner. Komiteen legger til grunn at dette er starten på en ordning som kan få stor betydning for den fremtidige utvikling av korpsvirksomheten.

Komiteen viser til at det legges opp til at Norges Musikkorps Forbund fordeler tilskuddet innenfor ordningen. Komiteen vil understreke at alle skolekorps, uavhengig av organisasjonstilknytning, skal behandles likeverdig. Komiteen viser til at fordelingsordningen, med en organisasjon som tar ansvaret for tildeling ligner på Frifond-ordning.

Komiteen har merket seg Quartfestivalens arbeid med kvalitetsheving på økonomiske og organisasjonsmessige forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer smale kulturuttrykk.

Birka

Komiteen har merket seg vedtaket om å bidra til at realisering av planen om senteret for kunst og håndverk Birka blir fulgt opp gjennom en bevilgning på 0,5 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at Kultur- og kirkedepartementet i denne forbindelse også vil gjennomføre en bredere utredning med vurdering av hvilke tiltak som vil være tjenlig for å utvikle håndverks- og husflidfeltet i Norge.

Lofoten International Art Festival (LIAF)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den positive utvikling som har vært for Lofoten International Art festival (LIAF). Flertallet mener en internasjonal kunstfestival i Nord-Norge er av stor betydning for presentasjonen av samtidskunst i vårt land. Nord-Norge har i denne sammenheng særegne naturforhold som gir store muligheter ikke minst i internasjonal sammenheng. Flertallet har merket seg at så vel kommune som fylkeskommune slutter opp om festivalen, og at denne nå er brakt inn i faste organisatoriske former.

I tråd med de satsinger som gjøres lokalt, mener komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det vil være naturlig å trappe opp støtten til LIAF i årene som kommer.

Norges Ungdomslag - folkedanssatsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en videre satsing på opplæringa innenfor folkedans er nødvendig. Disse medlemmer vil peke på det arbeid Norges ungdomslag gjør på dette området. Disse medlemmer ber Regjeringen ved passende anledning komme tilbake til hvordan dette arbeidet kan styrkes.

Skolekonserter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den utvidelse av skolekonsertordningen som det ble lagt opp til i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Det er reist spørsmål om finansieringsordningen som er foreslått, kan ha utilsiktede virkninger. Disse medlemmer ber departementet gjennomgå ordningen, slik at dette ikke skjer.

Peer Gynt-stemnet

Komiteen ber departementet i løpet av 2006 å vurdere om Peer Gynt-stemnet skal gis knutepunktstatus som sjangerovergripende kulturfestival.

Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding

Komiteen viser til at Kirkemøtet nylig behandlet "Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding". Komiteen ser det som svært positivt at Den norske kirke har levert et viktig grunnlagsarbeid for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre kirken i den kulturpolitiske debatt. Komiteen viser videre til at Kirkemøtet har satt i gang en offensiv kultursatsing med lokal og regional forankring. Komiteen vil peke på at Kirkemøtets vedtak viser at Den norske kirke tar sitt ansvar som kulturbærer og kulturformidler på alvor, og at kirken ønsker å satse på kulturfeltet.

Komiteen viser til komiteens merknader til Kulturmeldingen i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) der komiteen uttrykte følgende:

"Komiteen vil understreke den viktige betydning det vil ha også for kommende generasjoner at de får grunnleggende kjennskap til kristendommen og en fortrolighet med de kristne tradisjoner i vår kultur og historie. En slik fortrolighet er ikke minst viktig for å kunne tilegne seg forståelse og et bevisst forhold til sentrale deler av vår europeiske og nasjonale kulturarv. "

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 500 000 kroner til kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.

Post 76 (Ny) Kompetansebyggende tiltak - folkekultur.

Komiteen mener at det innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Komiteen mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Komiteen viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, (Innst. S. nr. 155, (2003-2004), pkt. 2.1 Innledning. Avsnitt: Folkekultur)) og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område.

Disse medlemmer vil peke på den betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår i lys av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne kulturformål med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, der det foreslås en bevilgning på 131 188 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.

Flertallet mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene.

Flertallet vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

Flertallet viser også til omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

Flertallet er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon.

Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.

Flertallet mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å gi unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet uavhengig av foreldrenes økonomi. Flertallet ser at et kulturkort for ungdom kan være et egnet virkemiddel. Flertallet støtter derfor forslaget om at det bevilges 1 mill. kroner til en prøveordning med kulturkort for ungdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Tveitt- og Hauge-jubileum

Komiteen viser til at kommunene Kvam og Ulvik har tatt initiativ til ei nasjonal markering av 100 årsfødselsdag for komponisten Geirr Tveitt og lyrikeren Olav H. Hauge i 2008. Disse to kunstnerne er kjent både i inn- og utland. Som Jon Fosse skriv i forordet til forprosjektet:

"Det ein reknar som dikting, er annleis etter at Olav har dikta og det ein reknar som musikk, er annleis etter at Geirr førte sin musikk inn i verda."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet vurdere statlige innsats for å bidra til markeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg disse planene og ber Regjeringen følge det opp slik at det blir mulig å gjennomføre jubileet i 2008.

Norske festivaler

Komiteen vil peke på de viktige oppgavene Norske festivaler ivaretar. Organisasjonen har lenge arbeidet for å få et akseptabelt grunnlag for driften slik at det blir mulig å ivareta rollen som interesseorganisasjon for et stadig større og mer krevende festivalfelt. Komiteen mener det er en viktig målsetting å styrke organisasjonens virksomhet.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag om å bevilge 6,6 mill. kroner på post 79 til disposisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag og bevilger 0,6 mill. kroner under denne posten.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten blitt nærmest utradert. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener at de tiltak som ligger på denne posten, bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Post 83 Stavanger som europeisk kulturby

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i budsjettet for 2006 er bevilget 20 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturby 2008. Dette er noe mindre enn det som har vært forventet etter tidligere tilsagn fra staten, men det betyr ikke at det statlige bidraget blir lavere enn forventet. Disse medlemmer forventer at Regjeringen bidrar til at etterslepet tas igjen i 2007, slik at prosjektet kan gjennomføres som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot at Stavanger skal bli europeisk kulturby. Med en totalramme på 300 mill. kroner, over flere år, sier det seg selv at dette vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse medlemmer mener at dette er en svært usikker satsning og at man bør få på plass de primære behov i befolkningen før man satser på slike kostbare prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte 20 mill. kroner her, og mener at hvis Stavanger ønsker å bli europeisk kulturby, bør de finne sponsorer som dekker hele prosjektet.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter de endringer Regjeringen har gjennomført ved statsstipendiatsordningen. Det innebærer at statsstipendiater fortsatt ikke kan inneha full stilling annetsteds, men departementet legger til grunn at stipend kan tildeles eller opprettholdes helt eller delvis dersom stipendiaten er i del av stilling eller er delvis uføretrygdet.

Flertallet er enig i at det for nye stipendiater heller ikke skal være adgang til å ha vedvarende høy næringsinntekt i tillegg til statsstipend.

Flertallet støtter også at det bevilges 1 mill. kroner til å kartlegge kunstnernes levekår.

Flertallet viser til planene om å gjennomføre en kartlegging av kunstnernes levekår, og avsetningen til dette. Flertallet mener kunstnerorganisasjoner må trekkes med i arbeidet i forkant av undersøkelsen, da disse har viktig erfaringsbakgrunn som må tas hensyn til i forberedelsene av kartleggingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter også at det bevilges 1 mill. kroner for å kartlegge kunstnernes levekår. Dette flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 321, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst."

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens syn om at kunstnerstipend er et viktig kulturpolitisk virkemiddel. Flertallet støtter derfor at det foreslås opprettet fire nye ordinære arbeidsstipend i 2006. Flertallet viser til at det er viktig å sette kvalitet og den opplyste offentlige samtalen i sentrum for kulturpolitikken de neste ti årene. Den virkelige utfordringen blir å ta stilling til hvem som skal ivareta kvaliteten i den offentlige samtalen, og hvordan en kulturpolitisk skal kunne stimulere til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter."

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opp­levelse av dette viktige kulturområdet. Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 322, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget er leid eller eid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument. nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg."

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til Galleri F 15 foreslås flyttet til kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under denne posten. Tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås dermed bevilgningen redusert med 2,2 mill. kroner

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har notert seg at det i den offentlige debatt har vært reist spørsmål om den faglige virksomheten ved Nasjonalmuseet for kunst. Debatten har i stor grad hatt fokus på institusjonens forskningsvirksomhet og den rolle institusjonen har som hovedmuseum for norsk kunst gjennom historien. Disse medlemmer etterspør hvilke faglige føringer som er lagt fra departementets side, samt hvilken rolle Regjeringen mener Nasjonalmuseet for kunst skal fylle. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om nevnte spørsmål.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteen mener det er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er glad for at Regjeringen foreslår at bevilgningen på denne posten økes med 1,7 mill. kroner fordelt på:

• – Bergen kunsthall økes med 1,2 mill. kroner. Det forutsettes at Bergen Kunsthall fortsatt skal ha ansvaret for festspillutstillingen.

• – Nettsted for unge kunstnere. Trafo.no. bevilges 0,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Momentum er foreslått overført til kap. 328 post 70, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås posten redusert med 1,4 mill. kroner.

Vestfossen kunstlaboratorium

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Vestfossen Kunstlaboratoriums satsing på nordisk moderne kunst. Flertallet vil peke på den anerkjennelse som er oppnådd i det nasjonale og nordiske kunst- og kulturmiljøet. Flertallet ser behovet for økonomisk støtte til Vestfossen Kunstlabratorium for å sikre videreutvikling av dette unike tiltaket, og ber departementet vurdere dette.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen viser til at det for musikkfeltet er lagt inn viktige budsjettmessige satsinger som må sees i et langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 323, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med den økte satsingen på til sammen 2 mill. kroner for de fem regionale symfoniorkestrene, samt Det Norske Blåseensemble anno 1734. To av orkestrene, Tromsø Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, fikk en økning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og det er de øvrige tre som nå har fått en påplussing, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ser det som positivt at budsjettøkningen signaliserer en satsing som gir orkestrene mulighet til både større profesjonalitet og økt fleksibilitet.

Flertallet viser til at i symfoniorkesterutredningen "Ny orkestersatsing - kvantitativt og kvalitativt" (2001) tas det mellom annet til orde for en opptrappingsplan over noen år for de orkestrene som har færrest musikere. Etter at Kristiansand Symfoniorkester ble slått sammen med Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet, er det særlig Tromsø Symfoniorkester som trenger et slikt løft. Flertallet vil imidlertid understreke at den satsing det legges opp til for de regionale symfoniorkestrene kan ha fleksible målsettinger, både av kvantitativ og kvalitativ karakter. I den forbindelse vil flertallet spesielt nevne Stavanger Symfoniorkesters prosjekt "Sounds from the Cathedral" som en spennende satsing, som bygger på et samarbeid mellom fast ansatte musikere og frilansere.

Flertallet vil også framholde at det innen musikksjangere som for eksempel jazz, folkemusikk og rytmisk musikk, finnes orkestre og ensembler over hele landet som holder et svært høyt kunstnerisk nivå. Her finner vi nyskapende kunstnere som også arbeider på tvers av sjangere og kunstformer, og ofte i samarbeid med både andre frilansere og det institusjonaliserte musikklivet. Flertallet sier seg fornøyd med at Regjeringen gjennom å satse på nasjonale scener for disse musikkformene understreker sjangrenes betydning for kulturlivet. Flertallet vil derfor framholde at det blir viktig å gi også musikere innen disse musikkformene gode økonomiske vilkår.

Kirkemusikk

Komiteen viser til at det flere steder i landet arbeides aktivt for å utvikle kirkemusikkområdet. Komiteen vil framholde at dette skjer lokalt og regionalt, på høyt musikalsk nivå. Komiteen viser til at denne satsingen bæres fram av sterke kormiljøer, både på større og mindre steder. Komiteen konstaterer at flere av kor- og kirkemusikkmiljøene har oppnådd en kunstnerisk kvalitet som har ført til nasjonal så vel som internasjonal anerkjennelse.

Kor

Komiteen konstaterer at det meste av den offentlige orkester- og ensemblesatsingen i Norge er forbeholdt instrumentalister, først og fremst innen vestlig kunstmusikk.

Komiteen ber Regjeringen se på muligheten til å styrke innsatsen for kor/vokalensembler på profesjonelt nivå. Målet må være å bidra til å gi disseutøverne økte muligheter for profesjonalisering og større aktivitet. Komiteen understreker at innretningen på en slik satsing kan være åpen og tilpasset de ulike ensembleneskarakter. Det kan derfor være formålstjenlig med en utredning som kan holde fram alternative modeller for en satsing på kor og vokalmusikk.

Post 78 Ymse faste vedtak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag til en økning på 5 mill. kroner for denne posten, som skal gå til å etablere scener innen pop, rock, folkemusikk/folkedans og jazz, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen ser dette som viktige satsinger for å styrke levende og nyskapende sjangre i norsk musikkliv.

Nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens tilråding om å legge Trøndelags-alternativet til grunn for et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie i en delt løsning mellom Namsos og Trondheim, med utgangspunkt i de planer som er utarbeidet for prosjektet. Flertallet viser til at Regjeringen gir en prosjektbevilgning på 1,5 mill. kroner til arbeidet med sentret, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet støtter denne bevilgning, og viser også til at departementet forutsetter en betydelig lokal/regional delfinansiering av tiltaket.

Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har signalisert at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 48 (2005-2006) Kulturpolitikk fram mot 2014, ba om at spørsmålet om et museum eller opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie ble utredet, noe ABM-utvikling har gjort. Disse medlemmer viser til at utredningen våren 2005 var på bred høring. Det er stor interesse for å formidle pop- og rockhistorie i mange regioner. Disse medlemmer viser til at det etter en samlet vurdering av både faglige og økonomiske hensyn ligger best til rette for å opprette et slikt opplevelsessenter i Oslo. Her vil tiltaket også kunne ses i sammenheng med en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune har signalisert vilje til å medvirke økonomisk til å realisere et opplevelsessenter for pop og rock i Schous-kvartalet på Grünerløkka.

Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å legge et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistore til Trondheim, og vil påpeke at denne beslutningen strider mot konklusjonene i utredningen departementet foretok våren 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringen må følge opp signalene som gis i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet.

Riksscene for folkemusikk og folkedans

Komiteen støtter departementets startbevilgning på 1,5 mill. kroner til etablering av nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo - en scene som også skal inkludere folkekulturelle uttrykk fra minoriteter i Norge, samt fra andre land og kulturer. Komiteen viser til at scenen vil være et viktig element i realiseringen av Schous-kvartalet som kulturarena. Komiteen ber departementet avklare med initiativtakerne til nasjonal scene for folkemusikk og folkedans forholdene omkring leiegaranti/leieavtale med eierne av kulturkvartalet Schous.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er en forutsetning for etableringen i Schous-kvartalet at det stilles en leiegaranti for leieavtalen med KLP-eiendom. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, fremmer en sak for Stortinget om dette, slik at arbeidet med prosjektering kan komme i gang med sikte på innflytting i 2008.

Nasjonal jazzscene ved Cosmopolite

Komiteen støtterdepartementets bevilgning på 2 mill. kroner til etablering og oppstart av Nasjonal Jazzscene ved Cosmopolite i Oslo, og ser dette som et ledd i styrkingen av en musikkform som har sterk forankring i musikkmiljøer over hele landet.

Nettverksbygging

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med departementets understreking av at det nasjonale sentret for pop- og rockhistorie i Trøndelag vil få et ansvar for å ha løpende kontakt og gjøre avtaler med de miljøer som finnes innen dette musikkfeltet over hele landet. Flertallet er enig i betydningen av et slikt nettverksarbeid, og vil understreke at dette ansvaret også må ivaretas av de øvrige nasjonale scenene. For det nasjonale pop- og rocksenteret vil dette innebære avtaler med institusjoner i Oslo (Schous), Halden, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans vil ha Norsk folkemusikkformidling og Den norske folkemusikkscena som naturlige samarbeidspartnere, mens Nasjonal jazzscene kan etablere kontakt med både de regionale jazzsentrene og det rike jazzmiljøet for øvrig i hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen er åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av rock- og pophistorie i tilknytning til utviklingen av Schous-kvartalet, samt til regionale formidlingskonsept andre steder i landet. Flertallet ber departementet sørge for at også de øvrige nasjonale sentrene ivaretar et slikt nettverks- og formidlingsarbeid.

Dissimilis

Komiteen viser til det svært gode arbeid som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle. Komiteen viser til at Dissimilis stadig utvikles videre, og at tilbudet blir gitt stadig flere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avsette 1 mill. kroner til Dissimilis.

4.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til tidligere års merknader, og er tilfreds med at avtalen mellom NRK og Den Norske Opera om transmisjon av operaens forestillinger er satt i verk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 324, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg at Riksteatret opprettholder et bredt tilbud, og arbeider med sin strategiplan for perioden 2006-2010. Komiteen ser positivt på at økning av antall spillesteder og besøksfrekvens vurderes, blant annet som en følge av flere nye kulturhus. Komiteen understreker behovet for et godt samarbeid med teatrene og de frie gruppene, og Riksteatrets spesielle ansvar for å bringe videre gode oppsetninger fra så vel institusjonsteatrene som frie gruppers produksjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,mener derfor at det er behov for å styrke bevilgningene til Riksteateret og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om en økning med 1 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet mener det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet. Det betyr at produksjons- og formidlingsforholdene i feltet må ses i en sammenheng.

Flertallet er kjent med planene om et kulturhus på Nordfjordeid, som vil sikre Opera Nordfjord et tilfredsstillende lokale. Flertallet er kjent med at det er søkt staten om 20 mill. kroner, og vil be Regjeringen se på mulighetene for bevilgning fra tilskuddsordningen til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslo en opptrapping av bevilgningen til Den Norske Opera, som ledd i forberedelsene til å ta i bruk det nye operabygget med større krav og muligheter til aktivitet. Regjeringen har sluttet seg til dette og de øvrige forslag til de nasjonale institusjonene. Flertallet er fornøyd med denne gradvise opptrappingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av. Disse medlemmer viser her til at det i sommer fremkom opplysninger i media om at man på nytt hadde sett på behovet for offentlige bidrag til driften når det nye operahuset står ferdig, og at de prognosene som Stortinget tidligere har fått, er sprukket.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen - med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer med glede at så vel Hålogaland Teater som Nordland Teater kunne ta i bruk egne teaterhus i 2005, og at Regjeringen vil fortsette opptrappingen av driftstilskuddene til disse de kommende tre årene. Flertallet er også glad for at tilskuddet til Carte Blanche AS er styrket.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen foreslår en økning av bevilgningen til de regionale scenekunstinstitusjonene med 5 mill. kroner og på den måten øker bevilgningene til nesten alle de 12 regionale institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil, i likhet med i posten over, utfordre region- og landsdelsinstitusjoner til å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen er positiv til den foreslåtte styrkingen av Opera Sør og Opera Nordfjord i 2006. Komiteen deler departementets syn på det initiativ som er tatt i Bergen, med sikte på å utvikle en profesjonell region­opera i byen.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen har styrket denne posten med ytterligere 2,5 mill. kroner og således har styrket bevilgningene til Musikkteateret i Trondheim, i Bodø, Opera Nord, Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen, Steinvikholm Musikkteater, og at det er funnet plass til 0,5 mill. kroner til operatiltak i Bergen.

Post 75 Dans

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til økningen til Dansens Hus, i påvente av permanente lokaler, og er også glad for at Stellaris DansTeater får styrket sin oppbygging som en nordnorsk landsdelsscene for dans.

Flertallet støtter forslaget i tilleggsproposisjonen om ytterligere å øke tilskuddet til Stellaris dans med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at dansere også får likeverdige pensjonsvilkår. De kan ikke som andre yrkesgrupper regne med å utøve sitt yrke helt frem til ordinær pensjonsalder, det er derfor viktig at dette blir utredet, slik at man sikrer også dansere en mulighet til en anstendig pensjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til planene om å gjennomføre en kartlegging av kunstnernes levekår, og i den forbindelse vil også deres pensjonsvilkår bli utredet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Trøndelag Teater og Akershus Teater blir styrket i oppbyggingen mot status som region-/landsdelsinstitusjoner.

Flertallet er enige om at enkelte tiltak under denne posten har behov for å bli styrket, og støtter derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om ytterligere å øke denne posten med 0,8 mill. kroner og at økningen fordeles til Akershus Teater, Brageteateret og Nord-Trøndelag Teater, slik Regjeringen foreslår.

Norsk skuespillersenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det viktige arbeidet Norsk skuespillersenter gjør i forhold til å utvikle nye arbeidsarenaer for skuespillere. Disse medlemmer mener det er viktig at denne virksomheten utvikles videre og bevilger 0,5 mill. kroner til formålet.

Norsk Amatørteaterråd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det arbeidet Norsk teaterråd har gjort i forhold til egne tildelingskriterier til medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer ser positivt på at det nå legges opp til økt fokus på aktivitet ved tildelingen. Disse medlemmer mener amatørteaterbevegelsen gjør et stort og viktig arbeid og at virksomheten har store utfordringer blant annet knyttet til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner og utviklingen av Dramas.

Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill. kroner.

4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen registrerer med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til tross for den korte tiden som har gått siden opprettelsen, allerede har klart å markere seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen i Norge.

Komiteen viser til sine tidligere merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).

Prosjekt og utviklingstiltak

Komiteen vil påpeke at ABM-utvikling nå får økninger på post 73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca. 5 mill. kroner fra budsjett for inneværende år. Komiteen vil understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer kr 26 959 000 til prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv, bibliotek- og museumsområdet. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer vil peke på at disse prosjektmidlene støtter nyskapende prosjekter som har overføringsverdi til større grupper av institusjoner. Disse medlemmer viser til at satsing på prosjekt- og utviklingstiltak er en forutsetning for at ABM-utviklingen skal fungere etter hensikten.

Private arkiver

Komiteen viser til at man under høringene til budsjett for 2006 ble gjort kjent med at Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har problemer med å holde driften i gang med et forslag til budsjett på 180 000 kroner. Komiteen viser til at svært mye historisk materiell kan gå tapt hvis ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Komiteen ser med bekymring på utviklingen.

Komiteen viser videre til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Så langt komiteen erfarer, er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.

Komiteen vil derfor understreke at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går tapt. Etter komiteens mening må støtteordningen i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.

4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil understreke at biblioteka speler ei viktig rolle både som lokale ikkje-kommersielle kulturinstitusjonar, som ein del av kunnskapssamfunnet og som ein del av demokratiet. I dei store byane har biblioteka mogelegheit for å spele ei viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoritetar, og som viktige kjelder der innvandrarane kan få tilgang til litteratur og informasjon om og frå deira respektive heimland og kulturar.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at digitalisering gir nye mogelegheiter for at kunnskap og informasjon kan spreiast til langt fleire og gjerast meir tilgjengeleg. For å medverke til dette bør det opprettast ein digital nasjonal kunnskapsbase. Eit "leksikon" på nett som gjerast tilgjengeleg for skular, institusjonar, organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. I informasjonssamfunnet har ein framleis eit stort behov for å kunne finne og bruke redaksjonelt handsama og kvalitetssikra informasjon om sentrale tema. Dette fleirtalet vil derfor satse på programmet "Noregs digitale bibliotek".

Dette fleirtalet viser til regjeringa Bondevik II sitt opphavlege budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette fleirtalet vil påpeike at dei påplussingane Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer under kap. 326, ikkje hadde vore moglege innanfor ramma av regjeringa Bondevik II sitt budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen gleder seg over at Nasjonalbiblioteket har flytta inn i rehabiliterte lokale i Oslo, og har fått ein ny giv, saman med dei andre institusjonane som er lokalisert i same miljø.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa ikkje ønskjer å legge arkiv- og dokumentasjon av pop- og rock til ei privat stifting. Fleirtaletviser vidare til at Nasjonalbiblioteket allereie har den største samlinga av musikk og musikkrelatert materiale, og er eit kompetansesenter når det gjeld metode for bevaring, organisering og formidling av musikk - også digitalt.

Fleirtalet har merka seg at Nasjonalbiblioteket også har eit godt samarbeid med Ringve museum i dag, og dei meiner sjølve at ei oppgåvedeling på populærmusikkområdet mellom desse to nasjonale institusjonane, bør kunne leggje eit godt grunnlag for distribuerte tenester til resten av landet. Fleirtalet viser til at dette vil gjelde både for arkivering og dokumentasjon, samt for formidling og oppleving, i fysisk utstilling og på nett.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er samd i at arkiv- og dokumentasjon av pop og rock leggjast til Nasjonalbiblioteket, og strekar under at ein må ha god dialog med aktuelle aktørar inna­for populærmusikkfeltet med sikte på å sikre private samlingar og å fange opp særlege formidlingsbehov innafor desse sjangrane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at Noreg er eit lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Fleirtalet meiner difor at det er trong for ein offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i framtida blir det naturlege språkvalet i alle delar av norsk samfunnsliv. Fleirtalet vil understreke at skriftkulturen er ein bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv og vil peike på det verdifulle mangfaldet som ligg i det å ha to norske skriftkulturar. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsken likevel vanskelegare kår. Fleirtalet meiner difor det er særleg viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmogelegheiter. Fleirtalet meiner vidare at det er naudsynt med ei målretta utvikling av litteraturpolitikken som sikrar nyskaping, mangfald og geografisk spreiing innafor både fag- og skjønnlitteratur.

Fleirtalet merker seg at den nye organiseringa av Språkrådet tek til å verke frå 1. januar 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Tegnspråk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den ferdige utredningen om spørsmålet rundt å innføre tegnspråk som offisielt språk i Norge, som ABM-utvikling har gjennomført for Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet ber Regjeringen fortsette arbeidet med dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 73 Noregs Mållag

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at tilskotet på denne posten går til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjer framlegg om ein auke i løyvinga til Noregs Mållag på 0,5 mill. kroner. Auken er knytt til gjennomføring av Noregs Mållags 100-årsjubileum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det norsk Samlaget

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til arbeidet Det Norske Samlaget gjer med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur. Formålet med tilskotet over kulturbudsjettet er at det skal vere med på å gje eit breiare tilbod av bøker utgitt på nynorsk. Fleirtalet viser til at stortingsfleirtalet i handsaminga av kulturmeldinga har slutta seg til regjeringa Bondevik II sine planar om ei systematisk styrking av nynorsk skriftkultur i tida fram mot 2013.

Komiteensmedlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil streke under at prosjektet Norsk ordbok skal bli gjennomført etter planen, slik at verket kan liggje føre komplett i jubileumsåret 2014.

Post 78 Ymse faste tiltak

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg planane for hundreårsmarkeringa i 2006 av Henrik Ibsen sin død, med meir enn 3 000 små og store arrangement verda over.

Fleirtalet er glad for at samanslutninga !les får auka støtte for 2006. Den gjer eit viktig arbeid for å fremme lesing, særleg blant barn og unge.

Fleirtalet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringa gjer framlegg om å auke den samla løyvinga på denne posten med 7,5 mill. kroner samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa Bondevik II. Løyvinga er delt på følgjande tiltak:

• – Bibliotekteneste i fengsel: 2 mill. kroner til styrking av drifta av etablerte tenester og til etablering av nye tenester.

• – Det fleirspråklege bibliotek: 1,5 mill. kroner.

• – Bjørnsonfestivalen: 0,3 mill. kroner.

• – Ibsen 2006/Nasjonalkomiteen for Ibsensatsinga: 1,5 mill. kroner, mellom anna til Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret.

• – Nynorsk digitalt leksikon: 1,5 mill. kroner.

• – Stiftelsen Arkivet: 0,3 mill. kroner.

• – Bokbyen Tvedestrand: 0,1 mill. kroner.

• – Den norske bokbyen i Fjærland: 0,1 mill. kroner.

• – Tilskot til Norsk bibliotekforening: 0,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått på dato og skulle vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.

Nynorsk digitalt leksikon

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om ei løyving på 1,5 mill. kroner til oppstart av arbeidet med eit nynorsk digitalt leksikon på Internett. Fleirtalet har merka seg at nynorskelevar både i grunnskulen og i den vidaregåande skulen treng oppdaterte kunnskapskjelder, og at det i dag ikkje finst noko oppdatert leksikontilbod på nynorsk. Fleirtalet meiner vidare at eit allment leksikon på nynorsk på Internett vil vere eit viktig bidrag til ei systematisk styrking av den nynorske skriftkulturen, slik stortingsfleirtalet slutta seg til ved handsaminga av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Fleirtalet ser det som tenleg at eit nynorsk digitalt leksikon blir gratis for brukarane og er opptatt av at leksikonet får høg kvalitet og breidd på innhaldssida. Fleirtalet har merka seg prosjektsøknaden frå Det Norske Samlaget og Nynorsk kultursentrum, som legg vekt på å trekke vekslar på den samla fagkompetansen som fins i nynorskmiljø og nynorskinstitusjonar.

Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidet med eit slikt leksikon kan begynne allereie i 2006.

4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 328, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Håndverksfagene

Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.

Momsordningen

Komiteen understreker at mange museer sliter med svak økonomi som kan bidra til å hemme den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Komiteen viser til at flere faktorer har betydning for den økonomiske driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen. Komiteen viser til at den i merknadene til statsbudsjettet for 2005 ba Regjeringen om vurdering av momsproblematikken. Denne har ikke kommet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber på denne bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for museene. Det forutsettes at saken legges sammen med revidert statsbudsjett 2006.

Seilskutene

Komiteen viser til departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter dette og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter på dette felt. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til at posten har fått en økning på 5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen er fornøyd med at Regjeringen med dette ytterligere har styrket den pågående konsolideringsprosess for museene på posten.

Komiteenønsker å fokusere på kystkultur, og ber departementet følge opp de institusjonene som ivaretar denne viktige delen av vår kulturarv.

Ekeland-galleriet

Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter (Wergelands hus), for visning av Arne Ekelands kunst. Galleriet er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun som Wergelands hus. Planen er at Mago B, så langt det er mulig, vil bli restaurert slik at byggets opprinnelige funksjon ivaretas og kan formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll Verk.

Komiteen har merket seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen med temautstillinger knyttet til blant annet kunst av kunstnere beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen er tilfreds med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober 2008, og mener det må være et mål å få på plass et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ekeland-galleriet er til kulturfaglig vurdering i ABM-utvikling. Disse medlemmer understreker behovet for fremdrift dersom innflytting skal skje i 2008 som ønsket. Disse medlemmer ber således Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse om fremdriften i prosjektet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Trastad samlinger (museum og galleri)

Komiteen ønsker å sette fokus på de psykisk ut­viklingshemmedes historie. Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård i Troms.

Komiteen er gjort kjent med at museet inneholder blant annet fotodokumentasjon, hjelpemidler, jernsenger, remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den nære historien. De siste beboerne flyttet ut i 1995.

Komiteen vil også nevne Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Institusjon for utviklingshemmede, der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene hadde "fri forming" og resultatene forbløffet mange.

Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen.

Komiteen vil rose det arbeidet som er gjort med små midler for å bevare dette materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.

Jødisk museum i Oslo

Komiteen vil peke på viktigheten av å komme i gang med det planlagte jødiske museet i Oslo. Komiteen er kjent med at det er søkt midler til oppstart og antar at prosjektet nå ligger til vurdering i ABM-utvikling. Komiteen mener det er viktig at Jødisk museum, som skal formidle en utsatt minoritets historie, får muligheten til å arbeide innenfor en selvstendig organisatorisk ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anmoder Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om fremdriften i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Norges Olympiske Museum

Komiteen er opptatt av at Norges Olympiske Museum, som et nasjonalt museum, må sikres god og langsiktig finansiering.

Komiteen ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partiene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005, hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at konsolideringsprosessen mellom Norges Olympiske Museum og Maihaugen nå har kommet så langt at det er utarbeidet en plan for denne prosessen, og at de respektive styrene i museene mener at dette kan skje fra 1. juni 2006.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er behov for en oppgradering av både utstillinger og lagring av materiell i Norges Olympiske Museums samlinger i forbindelse med konsolideringen, og at dette bl.a. kan løses ved konsolideringen og ved etablering av det påtenkte fellesmagasinet for museene i regionen. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake med et forslag til hvordan dette kan løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Merknaden fikk ikke flertall i Stortinget, og ble ikke fulgt opp i regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Norges Olympiske museum, tross regjeringspartienes klare signaler før valget, jf. merknad ved Revidert nasjonalbudsjett for 2005, ikke fikk styrket sine bevilgninger i tilleggsproposisjonen til budsjettet. Disse medlemmer er enige i at Norges Olympiske Museum er i en prekær økonomisk situasjon. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Nasjonalt kystkultursenter Norveg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for Namdal fylkesmuseum i Nord-Trøndelag er Norveg et sentralt kompetansesenter for de mange små museene i regionen. Norveg, som ligger i Vikna kommune, har som nasjonalt senter også en viktig funksjon i formidling av kystkultur utover sin region. Flertallet vil særlig peke på at museet har gode opplegg når det gjelder formidling av kystkultur til barn og unge.

Perspektivet museum

Komiteen viser til at museet har et spesielt oppdrag med å formidle vår nære forhistorie med vekt på nordområdene og ikke minst kontakten østover. Museet kan vise til originale utstillinger og holder til i det gamle Folkets Hus, svært sentralt og godt tilgjengelig for publikum, midt i Tromsø. Tromsø kommune har så langt tatt det overordnede økonomiske ansvar for museet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til at museet har fått et løft på årets budsjett på ca. 0,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Kventunet - norsk senter for kvensk språk og kultur

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til den kvenske befolkningens behov for å dokumentere og ta vare på sin historie, kultur og språk. Kvensk ble ved kongelig resolusjon av 24. juni 2005 anerkjent som eget språk, og flertallet ser på senteret som et viktig samlingspunkt for norske kvener og internasjonale forskningsmiljøer rettet mot finsk-ugriske språk og kulturer. På samme tid som senteret dokumenterer levende kultur, vil det vise bindingene til det historiske kvenske området. Flertalletvil understreke viktigheten av å få gjenreist deler av den kvenske bygningshistorien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

4.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen viser til tidligere vedtak i forbindelse med ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), om en opptrappingsplan av bevilgningene til hele arkiv­området med tanke på styrking av kapasiteten for å kunne løse en rekke utfordringer på feltet, jf. Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003). Komiteen ser det som ønskelig at Regjeringen følger denne opptrappingsplanen. Komiteen ser det som ønskelig at man ser nøyere på den rollen private og halvstatlige arkiver kan ha. Komiteen støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

4.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen vil vise til at den teknologiske utviklingen og fremveksten av digitale medier har resultert i at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi viskes ut. Etablerte medieaktører opererer i økende grad på tvers av mediegrensene, og tidligere atskilte medier blir distribusjonskanaler for samme innhold. Dette reiser nye problemstillinger for utnyttelse av monopolstilling og flaskehalser i informasjonsstrømmen, forholdet mellom nye medier og publikum, og regulering av digitalt medieinnhold.

Komiteen er enig i at dette aktualiserer en regulering som skjermer barn og unge mot skadelig og uønsket innhold, samt ulovlig nedlasting og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Komiteen vil vise til at en hovedprioritering for Regjeringen i kulturbudsjettet for 2006 er å styrke bevilgningen til filmformål.

Komiteen mener det er en viktig offentlig oppgave i et lite land som Norge å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk.

Det er et stort nasjonalt og internasjonalt marked for film, og komiteen mener Norge bør ha ambisjoner om å ta en større andel av dette markedet.

Komiteen vil vise til at regjeringen Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke bevilgningen til Norsk filmfond med 17 mill. kroner. I tillegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår Regjeringen å styrke ulike filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner, slik at den samlede økningen til filmformål i 2006 blir 31 mill. kroner.

Komiteen støtter denne økningen og mener det er viktig at satsingen skjer i en kombinasjon av midler til Norsk filmfond og til den regionale filmsatsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 334, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Animasjonsfestivalen i Fredrikstad

Komiteen vil understreke betydningen av at Animasjonsfestivalen i Fredrikstad må få en forutsigbar ramme for sin drift. Animasjonsfestivalen i Fredrikstad er en festival med høy kvalitet og kunstnerisk mangfold. Den er unik i norsk og nordisk sammenheng. Norsk Filminstitutt har tidligere bidratt økonomisk til festivalen.

Komiteen ber departementet finne gode løsninger for Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.

Post 50 Norsk filmfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall var for incentivordninger for å bidra til at flere utenlandske filmer produseres i Norge.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen innføre incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i at gode ordninger for å tiltrekke seg utenlandsk film er viktig. Flertallet viser til St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, hvor forslaget om å etablere en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandsk filmproduksjon i Norge, ble vedtatt. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake igjen til realitetene i forslaget.

Post 73 Regional filmsatsing.

Komiteen viser til Regjeringens offensive filmsatsing, og mener den regionale filmsatsingen er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

I den forbindelse vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peke på at et vellykket regionalt filmtiltak som Filmcamp Målselv i Troms ennå ikke har fått plass på budsjettet. Flertallet ber departementet se på dette så snart som mulig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at den regionale filmsatsingen har en uoversiktlig struktur, både på finansiering og organisering, og ber derfor Regjeringen å foreta en gjennomgang av dette i forbindelse med behandlingen av evalueringsrapporten av norsk film. Dette flertallet viser i den anledning til at de ulike filmsentrene befinner seg på ulike poster i budsjettet, og ber Regjeringen om å tilpasse disse med tanke på likebehandling.

Når det gjelder lokale og regionale tilskuddsmyndigheters bevilgninger til tiltakene på denne posten, legger et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til grunn at disse opprettholdes på dagens nivå.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil vise til at det er iverksatt en toårig prøveordning med teksting av film for hørselshemmede. Denne prøveordningen løper frem til september 2006.

Komiteen er kjent med at bare to filmer ble tekstet i 2004 og hittil i 2005 er ytterligere to filmer tekstet. Dette betyr at det bare er brukt rundt 600 000 kroner av totalt 2 mill. kroner som er avsatt til å tekste norske kinofilmer. Med de gjenstående midler er det mulig å tekste ytterligere 6-7 filmer.

Komiteen henstiller til departementet å sette i verk tiltak som bidrar til at flere norske kinofilmer tekstes innenfor prøveordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres, dog bør te­ksting skjermes.

4.15 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 335, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 52 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen uttrykker at den vil bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Flertallet støtter Regjeringens målsetting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II la opp til å videreføre produksjonstilskuddet til dagsaviser på samme nominelle nivå som i 2005. Dette er en reell reduksjon i pressestøtten fra 2005 til 2006. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), foreslått å øke pressestøtten utover regjeringen Bondevik IIs forslag med 7,5 mill. kroner. Dette kompenserer for forventet lønns- og prisstigning, og gjenoppretter nivået på pressestøtten.

Dette flertallet støtter denne økningen i produksjonstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 248,3 mill. kroner under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering av støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser" bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og støtte fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der post 73 tilskuddet til medieforskning og etterutdanning ble foreslått redusert, noe som ville ha ført til bortfall av tilskuddet til etterutdanning i pressen ved Institutt for Journalistikk og tilskudd til databasen MedieNorge. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at bevilgningen på post 73 økes med 9,4 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen om at avisa Utrop kommer inn på statsbudsjettet med 0,2 mill. kroner.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

44.16 Kringkasting

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internett-leverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

4.17 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting

Komiteen viser til at bevilgingene på denne post er økt, blant annet for å sikre nødvendig utskifting av utstyr for å følge den teknologiske utviklingen, samt for å sikre utbyggingen av nødvendige beredskapstiltak også hos TV2.

Komiteen er tilfreds med dette, og slutter seg til forslaget.

4.18 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at ordningen er innført fra 2005, og skal gi kompensasjon til individuelle rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen må sees i sammenheng med den kollektive kompensasjonsordningen under Fond for lyd og bilde, jf. kap. 320 post 51.

4.19 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)

Komiteen har ingen merknader.

4.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at med virkning fra spilleoverskuddet for 2002 har Stortinget endret reglene for fordeling av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den delen av overskuddet som tidligere ble fordelt til forskning, og inntektsført i statsbudsjettet, nå skal fordeles likt mellom kultur og idrett. Spilleoverskuddet til forskning er faset ut fra 2005. Flertallet merker seg at for 2006 skal overskuddet fra Norsk Tipping fordeles med en halvpart til idrett og en halvpart til kultur. Samtlige spillemidler til idrettsformål skal som før fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. På samme måte som for idrettsformål, må tildelingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte.

Flertallet ser at prognosene fra Norsk Tipping AS over forventet spilleoverskudd i 2005 indikerer samme tildeling til idrett og kultur i 2006 som i 2005 (1 200 mill. kroner).

Departementet vil avsette inntil 0,5 pst. av spille­overskuddet til fordeling i 2006 til forskning, informasjon og behandling av spilleavhengighet.

Flertallet henviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår at bevilgningene under kap. 3305 post 2 Gebyr-lotterier økes med 43,1 mill. kroner, og at bevilgningene under kap. 3305 post 3 Refusjon reduseres med 40,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at den midlertidige utsettelsen av automatreformen til 1. april 2006 innebærer at hoveddelen av inntektene til Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2006 vil komme fra gebyrer for oppstilling av automater (kap. 3305 post 2), jf. forskrift om Lotteritilsynets og Lotteriregisteret m.m. kapittel 4 Gebyr. Refusjoner fra Norsk Tipping og Rikstoto (kap. 3305 post 3) vil ligge på samme nivå som i 2005. Lotteri og Stiftelsestilsynets inntekter i 2006 vil samlet sett øke med 3 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til 54,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at nedgangen i spilloverskuddet har stoppet opp. Reduksjonen fra 2004 til 2005 var dermed forhåpentligvis ikke representativ for de fremtidige inntekter til gode formål. Det er vanskelig å se sammenhengen mellom økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norsk Tipping ikke påfører seg unødvendige utgifter i håp om å kunne få monopol på gevinstautomater. Både norsk høyesterett og EFTA-domstolen skal behandle sak om monopol på gevinstautomater. Inntil disse sakene er ferdige vil det være lite klokt å investere, av spillmidlene, midler man ikke vil få avkastning av.

4.21 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)

Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.22 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.23 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)

Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.24 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

Komiteen har ingen merknader.

4.25 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)

Komiteen har ingen merknader.

4.26 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 326)

Komiteen har ingen merknader.

4.27 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 328)

Komiteen har ingen merknader.

4.28 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.29 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

5. Forslag fra mindretall

Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: