Til Stortinget

Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Hans Gjeisar Kjæstad, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahle, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at rammeområde 18 omfattar inntekts- og utgiftskapittel under Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Komiteen fremjar i innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2005 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen på rammeområde 18.

1. Samandrag

1.1 Oversikt over budsjettforslaga

Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet

90-postar blir behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

1.2 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2004-2005): Fiskeri- og kystdepartementet - Kystforvaltning

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det lagt til grunn en statlig planramme for Kystverket på om lag 2,23 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Budsjettforslaget for 2005 og saldert budsjett for perioden 2002-2004 gir samlet en statlig bevilgning på om lag 2,08 mrd. kroner. Dette tilsvarer en oppfølgingsprosent på om lag 93 pst.

Fiskeri- og kystdepartementet vil medvirke til ytterligere utvikling av effektive og sikre sjøtransportleder langs kysten og til utlandet. Nasjonal transportplan 2006-2015 vil være et viktig premiss for utarbeidelsen av Kystverkets handlingsprogram for 2006-2015. Arbeidet med handlingsplanen vil være viktig i 2005.

Fiskeri- og kystdepartementet vil innen utgangen av 2004 legge fram en stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli høyt prioritert i 2005.

Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre arbeidet med påbudte seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko. Videre vil departementet arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. Samarbeidet med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli videreutviklet.

Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

EU-kommisjonen framla et forslag til havnesikkerhetsdirektiv 10.februar 2004. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havnen som ikke omfattes av ISPS-koden og forordning 725/2004.

Havnene pålegges utvidede sårbarhetsanalyser, sikkerhetsplaner og fysiske tiltak som alle er kostnadskrevende.

Kostnader knyttet til implementering av forordning 725/2004 har blitt beregnet til å ligge et sted mellom 3 og 10 mill. kroner i større havner og mellom 200000 kroner og 1 mill. kroner i mindre havner. Kystverket har per 1. september 2004 godkjent sårbarhetsvur­deringer og sikkerhetsplaner for 336 havneterminaler som er omfattet av forordningen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) legges det fram forslag om konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon og utskilling og etablering av virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap underlagt Fiskeri- og kystdepartementet fra 1.januar 2005. Omdanningen av produksjonsvirksomheten er et ledd i Regjeringens program for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. En utskilling og omdanning til statsaksjeselskap vil gi virksomheten like rammevilkår som de private aktørene. Alle nye prosjekter konkurranseutsettes fullt ut fra 1.januar 2005.

Det legges til grunn at omdanningen skjer som en virksomhetsoverdragelse.

1.3 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2004-2005): Samferdselsdepartementet

Samarbeidsregjeringen foreslår et samferdselsbudsjett på om lag 20,8 mrd. kroner, inkludert forslaget om en provenynøytral innlemming av luftfartens og jernbanens infrastruktur i merverdiavgiftsopplegget med full sats f.o.m. 1.januar 2005. Innføring av merverdiavgift på luftfartens og jernbanens infrastruktur er anslått å gi samlede avgiftslettelser på årsbasis for Avinor og Jernbaneverket på om lag 850 mill. kroner. I tråd med dette er bevilgningene til de to virksomhetene redusert tilsvarende. Korrigert for avgiftsendringen øker samferdselsbudsjettet med om lag 2,5 pst. eller drøyt 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2004.

Viktige oppfølgingsområde

Samferdselsdepartementet gir en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens del I, uavhengig av om disse har direkte eller mer indirekte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2005.

Om satsing på kollektivtransport i 2005

Foreslått samferdselsbudsjett for 2005 innebærer som budsjettet for 2004, en særlig satsing på tiltak med stor nytte for kollektivtransporten.

Bevilgningene til kollektivtransport på Samferdselsdepartementets budsjett har økt med om lag 1,3 mrd. 2005-kroner, eller nesten 18 pst., fra 2001 til budsjettforslaget for 2005, korrigert for effekten av at jernbanens infrastruktur nå foreslås innlemmet i merverdiavgiftssystemet. Økningen har vært størst for investeringer i jernbanenettet og kjøp av persontransport med tog. I tillegg er belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyene innført i perioden.

Innføringen av merverdiavgift på persontransport med lav sats i 2004 har vært en viktig økonomisk reform for kollektivtransporten. For trafikkselskapene medfører dette en innsparing, ved at selskapene får adgang til å trekke fra merverdiavgift med full sats på materiell og annen vareinnsats. I 2005 er gevinsten for kollektivselskapene anslått til om lag 400 mill. kroner.

Ordningen med kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegående transport ble vedtatt innført i samband med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med kompensasjon for el-avgift for skinnegående transport. Det foreslås bevilget 24 mill. kroner, tilsvarende helårseffekt av ordningen.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 250 mill. kroner til 9002 mrd. kroner, eller 2,3 pst. målt mot saldert budsjett for 2004.

I tillegg kommer de fylkeskommunale midlene til lokal kollektivtransport, herunder særskilte statlige midler til skole- og studentrabatten i lokal kollektivtransport. I 2003 ga fylkeskommunene i alt over 4,5 mrd. kroner i tilskudd til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter, transport for funksjonshemmede og sporvei- og forstadsbane. Dette er en økning på over 400 mill. kroner eller nesten 10 pst. i forhold til i 2002. Bare i Oslo kommune ble 830 mill. kroner gitt i tilskudd til kollektivtransporten i 2003.

De viktigste tiltak for bedre kollektivtransport i 2005 er:

• – Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene styrkes betydelig. Regjeringen foreslår at det bevilges 115 mill. kroner til belønningsordningen i 2005, en vekst på over 50 pst. fra saldert budsjett 2004.

• – Handlingsrommet for investeringer i jernbanenettet økes med mer enn 10 pst.

• – Sterk økning i bevilgingene til drift og vedlikehold av jernbanen, for å gi mer driftssikre toglinjer, og dermed bedre regularitet og punktlighet i togtrafikken.

• – Mer publikumsvennlig og tilgjengelig jernbane, gjennom sterk økning av bevilgningene til stasjoner og kollektivknutepunkter.

• – Økte bevilgninger til kjøp av persontogtransport fra NSB.

• – Om lag 660 mill. kroner til kollektivtiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde (anslagsvis fordelt med 305 mill. kroner i statlige midler og 355 mill. kroner i bompenger) - med spesiell vekt på utbygging av T-banen i Oslo, og økte bevilgninger til framkommelighetstiltak for buss og trikk i storbyene.

• – Det foreslås å inkludere luftfartens og jernbanens infrastruktur i merverdiavgiftssystemet med full sats for å skape større grad av likebehandling mellom sektorene, og for å stimulere til mer effektiv ressursbruk. Jernbaneverket og Avinor vil dermed få fradrag for inngående merverdiavgift, samtidig som bruken av infrastrukturtjenestene blir ilagt merverdiavgift. Denne blir fradragsberettiget for transportselskapene.

Liberaliseringen av ekspressbusspolitikken har ført til at nye ruter opprettes og et bedre tilbud for de reisende. Dette har gitt utslag i en sterk vekst i antallet ekspressbusspassasjerer.

Samferdselsdepartementet ønsker å stimulere til utvikling av nye samarbeids- og samordningsformer, for å bidra til en helhetlig, effektiv, sikker og miljøvennlig bytransport. Etableringen av Samordningsorganet for kollektivtransport i det sentrale Østlandsområdet og forsøk med ny forvaltningsorganisering i Bergen, Trondheim, Nord-Jæren-området og Kristiansandsregionen, er eksempler på dette. Det legges bl.a. til rette for mer reelle prioriteringer mellom vegutbygging og satsing på kollektivtransport i storbyområdene.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for konkurranse om de offentlige tilskuddene til kollektivtransport.

Om flytting av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet

Regjeringen har bestemt at Post- og teletilsynet skal flytte til Lillesand, mens Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. Til kompensasjon for flyttekostnader i 2005 er det foreslått bevilget 47,7 mill. kroner til Luftfartstilsynet og 33,3 mill. kroner til Post- og teletilsynet.

Oppfølging av handlingsprogramma til Nasjonal transportplan 2002-2005

Ved utgangen av første del av planperioden er oppfølgingen av handlingsprogrammene for 2002-2005 for Statens vegvesen og Jernbaneverket samlet sett på 95,5 pst. med hensyn til de statlige bevilgningene. Både til veg- og jernbaneformål er bevilgningene høyere i planperioden 2002-2005 enn i foregående fireårsperiode. Sammenlignet med bevilgningene for perioden 1998-2001 er bevilgningene om lag 3 mrd. kroner høyere i planperioden 2002-2005.

Om transportsikkerheit

Alle sektorene har en felles utfordring i å forebygge større ulykker. Regjeringen vil derfor utvide Havarikommisjonen for sivil luftfart og bane til også å gjelde vegtransport. Navnet endres samtidig til Statens havarikommisjon for transport. Kommisjonen vil iverksette undersøkelser av vegtrafikkulykker i løpet av 2005.

De største utfordringene innen transportsikkerhet er knyttet til vegsektoren.

Det forutsettes benyttet om lag 510 mill. kroner over vegbudsjettet til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2005.

Samferdselsdepartementet mener det er behov for en raskere utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt, bl.a. for å bedre trafikksikkerheten. Innenfor drift og vedlikehold blir trafikksikkerhetsrettede tiltak prioritert også i 2005.

Regjeringen vektlegger også tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøyer. Innenfor disse områdene vil Regjeringen i 2005 bruke om lag 800 mill. kroner til trafikksikkerhetsarbeid. Nivået på bevilgningen til denne type tiltak er doblet siden 2001.

Det forventes positive effekter av revisjonen av føreropplæringen. Ny føreropplæring blir iverksatt for alle klasser 1.januar 2005.

Virkninger av planlagte tiltak i 2005 innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er beregnet til om lag 170 færre drepte eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2004.

Utbyggingen av tidsmessig togkommunikasjon, GSM-R, pågår i dag på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. I 2005 prioriterer Samferdselsdepartementet oppstart av en strekningsvis utbygging av GSM-R langs det øvrige jernbanenettet. Dette vil gi et vesentlig bidrag til togsikkerheten og sørge for en enklere trafikkavvikling. Utbyggingen er samtidig viktig for arbeidet med konkurranse om sporet.

Blant annet med bakgrunn i hendelsene i USA 11.september 2001, vil det bli investert over 800 mill. kroner ved norske lufthavner som et ledd i arbeidet med å forebygge terror og sabotasje. Av samme årsak vil de årlige driftskostnadene ved de norske flyplassene bli om lag 350 mill. kroner høyere.

I tillegg til ordinære tilsynsområder, vil sikkerhetstiltak ved lufthavnene og arbeidsmiljøet i luftfarten være viktige satsingsområder for Luftfartstilsynet i 2005.

Kjøp av samferdselstenester

I statsbudsjettet for 2005 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,7 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,2 pst. fra saldert budsjett 2004 etter korreksjon for forslaget om å innføre merverdiavgift på luftfartens infrastruktur. Statens tilskudd til Avinors regionale flyplasser er redusert for å finansiere provenytapet for staten som følge av avgiftsendringen. Følgelig vil underskuddet ved de regionale flyplassene heretter i større grad bli finansiert ved overskudd fra stamrutelufthavnene. Dette prinsippet sluttet Stortinget seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS.

Over 40 pst. av totalbeløpet avsatt til statlig kjøp av samferdselstjenester i 2005, går til ordningen med kjøp av persontransporttjenester med tog.

Bruk av konkurranse i samferdselssektoren

Regjeringen vil ta i bruk konkurranse som virkemiddel for å få mer igjen for pengene.

Gjennom den nye ekomloven som ble vedtatt i 2003, har Regjeringen regulatorisk lagt til rette for videre utvikling av konkurransen i markedet for elektronisk kommunikasjon.

Økt konkurranse og etter hvert en avvikling av gjenværende enerett for Posten Norge, vil være med på å gi publikum og næringsliv et større og bedre tilbud av posttjenester til lavere pris.

Innenfor luftfarten er det etablert fri konkurranse.

Utskillelsen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet som eget selskap, Mesta AS, var en viktig del av arbeidet med å legge til rette for full konkurranseutsetting av produksjonsoppgavene i Statens vegvesen. I tillegg har det skjedd en omstilling og effektivisering av Statens vegvesen.

Statens vegvesen har gjennomført bruk av anbud som et prøveprosjekt for riksvegferjedriften. Det tas sikte på full konkurranseutsetting av ferjedriften de nærmeste årene. Tempoet i anbudsutlysningen vil avhenge av erfaringene med bruk av anbud.

Regjeringen ønsker økt konkurranse i drosjetransporten gjennom å fjerne dagens behovsprøving.

Tilsvarende reform som har skjedd på vegsektoren er under planlegging på jernbanesektoren, med etablering av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet som selskap og konkurranseutsetting av produksjonsoppgavene i Jernbaneverket.

I dag kjøper staten persontransport med tog direkte fra NSB. Regjeringen legger opp til en gradvis innføring av konkurranse på det norske jernbanenettet. Det tas sikte på å inngå kontrakt mellom Samferdselsdepartementet og vinnende togoperatør første halvår 2005, slik at togoperatøren vil ha omtrent ett år på å forberede seg til driftsstart på Gjøvikbanen. Staten vil kjøpe persontransporttjenester fra den aktøren som får kontrakten. Erfaringer fra konkurranseutsetting av Gjøvikbanen vil bli tatt hensyn til ved ytterligere konkurranse-utsetting på jernbanen. I neste omgang planlegges kunngjøring av konkurranse om Sørlandsbanepakken og Bergensbanepakken.

Departementet vil effektivisere Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet ved økt konkurranseutsetting. Det vil bli vurdert å skille ut hele eller deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Alternativ finansiering av infrastruktur

For 2004 er det anslått at om lag 2,6 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2005 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 3 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til ordinære riksvegmidler over kap. 1320 post 30, om lag 4,6 mrd. kroner.

Styring av store investeringsprosjekt

Regjeringen har besluttet at ordningen med ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner skal videreføres med enkelte justeringer (heretter kalt KS2). Regjeringen har også besluttet at det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring i en tidligere fase, før forprosjekteringen starter. Denne kvalitetssikringen (heretter kalt KS1) har som hensikt å sikre beslutningsunderlaget for valg av konseptuelt alternativ som grunnlag for forprosjekteringen.

Det ventes inngått ny rammeavtale omfattende både KS1 og KS2 i løpet av 2004.

I budsjettfremlegget for 2005 omtales prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring med en styringsramme og en kostnadsramme.

Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal realisere prosjektet innenfor, dvs. den rammen som etaten har til disposisjon for å gjennomføre oppgaven. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen gir uttrykk for det øvre finansielle taket for prosjektet.

Oppfølging av anmodningsvedtak frå Stortinget

I pkt. 3.11 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) redegjøres det nærmere for følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

• – Nr. 3 - utbygging av stamvegnettet til motorvegstandard.

• – Nr. 109 - Hurtigrutemuseet.

• – Nr. 245, 246 og 251 - bredbånd.

• – Nr. 539 - avhending av statens eiendommer.

• – Nr. 598 - TT-ordningen.

Selskap eigd av Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet står i dag som eneeier av fire selskaper, NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS og Mesta AS.

Samferdselsdepartementet har i proposisjonen lagt fram opplegg for avkastningskrav og utbyttepolitikk for Mesta AS.

Særskilde omtalar

Fornying, organisasjons- og strukturendringar

I pkt. 4.1 i proposisjonen gis det en kort redegjørelse for sentrale fornyingstiltak og organisasjons- og strukturendringer under Samferdselsdepartementet.

Styret i Avinor har lagt opp til å tilby bedre og billigere tjenester til flyselskapene og flypassasjerene gjennom programmet Take off 05. Målsettingen for programmet er en permanent reduksjon i de årlige driftskostnadene på 400 mill. kroner f.o.m. 2006 sammenlignet med kostnadene i 2002.

Samferdselsdepartementet arbeider med å konkurranseutsette og omstille Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

Erfaringer fra konkurranseutsetting av Gjøvikbanen vil bli benyttet i departementets videre arbeid med konkurranse om sporet. Planlagte utlysinger vil omfatte Bergensbanen og Sørlandsbanen.

Samferdselsdepartementet har invitert interesserte i Norge og internasjonalt til å delta i en åpen anbudskonkurranse om tildeling av kontrakt for statlig kjøp av sjøtransporttjenester og ruteløyve for drift av en s­ammenhengende sjøtransportrute Bergen-Kirkenes. Anbudskonkurransen gjelder kontrakt for rutedrift i perioden 1.januar 2005-3.1desember 2012.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) legges fram forslag til vedtak om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Avtale for perioden 2005-2012 og tilhørende forslag til endringer av St.prp. nr. 1 (2004-2005) om statsbudsjettet 2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) legger Regjeringen fram forslag om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets forretningsvirksomhet med tilhørende forslag til endringer i Jernbaneverkets organisasjon, herunder omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. Med forslaget legges det opp til at all infrastrukturrettet produksjonsvirksomhet i Jernbaneverket skal konkurranseutsettes i perioden 2005-2009.

Regjeringen går inn for å etablere en felles havarikommisjon for transport, med utgangspunkt i en utvidelse av dagens Havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane.

Et forslag om avvikling av Postens gjenværende enerett med virkning fra 1.januar 2007 har vært ute på høring. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsproposisjon om saken før årsskiftet 2004/2005.

Forsking og utvikling

Samferdselssektoren står overfor en rekke store utfordringer som krever en forbedring av kunnskapsbasen. Utfordringene knytter seg i hovedsak til sikkerhet, miljø, effektivisering og teknologiutvikling, samt internasjonalisering, styring og planlegging. Som et virkemiddel for å sikre framtidig verdiskaping, bidrar Samferdselsdepartementet med midler til å fremme forskning og utvikling som styrker konkurranse- og innovasjonsevnen til utøvere i samferdselssektoren. Departementet har hovedansvaret for utvikling av sektorens kunnskapsbase, noe som innebærer ansvar for FoU-tiltak til nytte for befolkning, brukere og utøvere.

For 2005 foreslås det bevilget 100,4 mill. kroner til samferdselsforskning.

Med basis i Nasjonal transportplan skal det i 2005 utarbeides et handlingsprogram for universell utforming/tilgjengelighet som skal inneholde en konkretisering av virkemidlene for å nå målene om bedre tilgjengelighet i transportsektoren. Tilgjengelighetsprogram-met skal gjennomføres i perioden 2006-2009.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø­ulempene ved transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Kostnadseffektive og samordnede virkemidler er nødvendig for å møte miljøutfordringene. Redusert bruk av privatbil i byområdene er viktig for å redusere miljøulempene ved transport, og en større andel av persontransporten bør avvikles ved hjelp av kollektive transportmidler.

Omtale av likestilling i transportsektoren

Arbeidet med å fremme likestilling mellom kjønnene er viktig på alle politikkområder. Der det er formålstjenelig skal også transportpolitikken bidra til likestilling mellom menn og kvinner. Videre skal menn og kvinner gis samme mulighet til å delta i planlegging og beslutninger innenfor transportområdet.

2. Stortinget sitt vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 25.november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr20 077368000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Ramma er meddelt komiteen i brev frå Stortingets presidentskap datert 25.november 2004. Dei løyvingsforslaga som er sette fram i innstillinga byggjer på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden §19.

3. Komiteen sine hovudprioriteringar for rammeområde18

3.1 Oppsummering av fraksjonane sine løyvingsforslag for rammeområde 18

Komiteen viser til at etter Stortinget sin forretningsorden §19 kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak som avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke.

Komiteen viser til at Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet ikkje har justert sine primærstandpunkt etter Stortinget sitt løyvingsvedtak under rammeområde 18, og er difor ikkje inkludert i tabellen. Det kan visast til kapittel 4.3 der primærstandpunkta til Arbeidarpartiet kjem fram, til kapittel 4.4 der primærstandpunkta til Framstegspartiet kjem fram og kapittel 4.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet kjem fram.

Komiteen viser til at komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet i samsvar med framforhandla avtale med regjeringspartia, jf. kapittel 4.1 i innstillinga, vil støtteforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget blir difor tilråding i kapittel 10 i innstillinga.

Komiteen viser til at det i etterfølgjande tabell er laga ei oversikt over forslag til løyving innanfor rammeområde 18 på kapittel- og postnivå.

Regjeringa sitt budsjettforslag og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde 18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag i parentes

4. Generelle merknader frå komiteen

4.1 Budsjettavtale mellom regjeringspartia og Framstegspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at det i forliket er 350 mill. kroner satt av til riksvegformål i tillegg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2, 5 og 6 (2004-2005).

Flertallet viser videre til at forliket førte med seg en netto økning av rammeområde 18 med 240 mill. kroner i forhold til Regjeringen sitt forslag til bevilgninger i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2, 5 og 6 (2004-2005).

Flertallet viser til at nettobeløpet 240 mill. kroner framkommer slik:

Flertallet er enige om følgende fordeling av økningen 350 mill. kroner på kap. og poster/tiltak:

Flertallet er enige om følgende fordeling av midlene på prosjekter og tiltak innen de enkelte fylkene:

Hurtigrutemuseet

Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 61 (2003-2004) gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 komme tilbake til Stortinget med en sak om Hurtigrutemuseet, inkludert en gjennomgang/kartlegging av de økonomiske forhold rundt fremtidig investering og drift."

Flertallet viser til at Regjeringen ikke ønsker å legge museet under Samferdselsdepartementet og tar dette til orientering.

Flertallet mener det er viktig at Hurtigruten som en del av kystens kulturhistorie tas vare på. På denne bakgrunn bes Nordland fylkeskommune sette ned et utvalg bestående av representanter fra Nordland fylkeskommune, Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet, Hadsel kommune og Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken. Utvalgets mandat er å finne hvor og hvordan Hurtigrutens historie og Gamle Finnmarken kan tas vare på.

Flertallet viser videre til at Hurtigruteskipet Gamle Finnmarken står i fare for å forfalle. For å stoppe videre forfall legges det inn 5 mill. kroner i støtte til Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken for 2005.

OPS Prosjekter

Flertallet viser til at de foreløpige rapporter fra igangsatte OPS-prosjekter er positive. Flertallet viser også til ønske fra NHO, Byggenæringens Landsforening og Maskinentreprenørenes Forbund om å iverksette flere OPS-prosjekter, og da også små prosjekter. Flertallet viser til at trafikken på Rv80 mellom Røvik og Straumsnes er betydelig, og en stor del av trafikken er tungtrafikk. På grunn av et stort antall boliger i området er faren for ulykker betydelig. På denne bakgrunn bes Regjeringen utrede om tunnelen Rv80 mellom Røvik og Straumsnes egner seg som OPS-prosjekt.

Flertallet ber Regjeringen også vurdere om det er parseller på E6-strekningen Gardermoen-Otta som egner seg for OPS-organisering.

Kompensasjon for foreslått reduksjon på 16,7 mill. kroner under kap. 1320 post 30 Riksvegmidler i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005)

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) der kap. 1330 post Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes blir foreslått økt med 16,7 mill. kroner og kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer redusert med samme beløp. Beløpet foreslås inndekket ved reduksjon i bevilgning til Rv658 i Møre og Romsdal.

Flertallet vil i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 11 (2004-2005) Endring av løyvingar mv. for 2004 på Samferdselsdepartementets område, gå inn for å tilbakeføre beløpet 16,7 mill. kroner til Møre og Romsdal og at midlene skal benyttes til rassikring slik (oppjusterte kostnader etter fylkets prioriteringsliste):

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter dette og viser til behandlingen av St.prp. nr. 11 (2004-2005) Om endring av løyvingar mv. for 2004 på Samferdselsdepartementets område.

4.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Privatisering og konkurranseutsetting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringen vil videreføre politikken med konkurranseutsetting, privatisering og markedsretting av den offentlige infrastrukturen på samferdselssektoren.

Disse medlemmer vil peke på at i denne stortingsperioden er Statens vegvesens produksjonsvirksomhet blitt til Mesta AS, Luftfartsverket til Avinor AS og Posten Norge BA og NSB BA er blitt omgjort til aksjeselskaper, og nå foreslås at Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomheter skal konkurranseutsettes.

Disse medlemmer viser til at fellesbenevnelsen på denne politikken er New Public Management. Den medfører svekket folkevalgt styring og økt markedsorientert styring av offentlig sektor og offentlig infrastruktur.

Disse medlemmer er grunnleggende uenige i at infrastrukturen skal styres etter prinsipper hvor samfunnsmessige spørsmål som folkevalgt styring, regional- og distriktspolitikk, miljøvern og fordeling nedtones, til fordel for ensidig fokus på effektivisering, konkurranseutsetting og markedsorientering av politikken.

Disse medlemmer mener at omfattende konkurranseutsetting innen samferdselssektoren vil gå på bekostning av viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner. Mulighetene til samfunnsmessig styring reduseres og ansvaret for samfunnets fellesoppgaver oppsplittes.

4.3 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen Bondevik II har gjennomført en storsatsing på gode samferdselsløsninger for hele landet. Disse medlemmer er svært fornøyd med at Sem-erklæringens mål om en økning for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner i løpet av fireårsperioden er mer enn oppnådd. Disse medlemmer vil vise til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 er styrket med over 1mrd. milliard kroner i forhold til Arbeiderpartiets forslag til Nasjonal transportplan. Inkludert OPS-prosjektene er Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen for 2005 foreslo et samferdselsbudsjett på 20,8 mrd. kroner, en økning av satsingen på samferdsel med en halv milliard kroner fra det høye nivået i 2004. I forliket i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er partene enige om å øke bevilgningene til samferdselsformål ytterligere, og bevilgninger til riksveginvesteringer på 350 mill. kroner er fordelt fylkesvis, hovedsakelig til riksveginvesteringer. Disse medlemmer vil understreke at hovedlinjene i Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett er videreført.

Disse medlemmer vil peke på at veksten i Regjeringens budsjettforslag er fordelt på flere transportgrener og vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten innen transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for å styrke verdiskaping, sysselsetting og velferd rundt om i landet.

Disse medlemmer er godt fornøyd med styrkingen av kollektivtransporten. Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 9,4 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Det er en økning på 225 mill. kroner fra det rekordhøye nivået i 2004, da kollektivtransporten fikk et løft på nesten 1mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har mer enn oppfylt Sem-erklæringens mål om å trappe opp kollektivtransportsatsingen kraftig. De totale bevilgningene er økt med rundt 4 mrd. kroner i årene 2002 til 2005. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår 115 mill. kroner til belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Kollektivtransporten viser vekst i antall passasjerer og/eller reduserte takster for alle storbyene. NSB, Flytoget og ekspressbusserelskapene viser også gode trafikktall. Regjeringens og byenes innsats for å øke kollektivandelen gir resultater.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen bevilger 13,1 mrd. kroner til vegformål. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningene til vegsektoren gjør at det i 2005 kan settes i gang ti nye, store prosjekter; fem på stamvegnettet og fem på det øvrige riksvegnettet. I tillegg legges det til rette for oppstart av om lag femten mindre prosjekter. På investeringsbudsjettet prioriteres rasjonell framdrift for prosjekter som alt er satt i gang, og det gis høy prioritet til prosjekter som fører til tryggere trafikk, fjerning av flaskehalser, og bedrer næringslivets framkommelighet og trafikksikkerheten. Det foreslås ca. en halv milliard kroner hver til henholdsvis trafikksikkerhet og rassikring og over 300 mill. kroner til gang- og sykkelveger. Disse medlemmer vil også vise til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 er styrket med over en milliard kroner i forhold til Arbeiderpartiets forslag til Nasjonal transportplan. Det er videre vedtatt tre store OPS-prosjekter som har en samlet ramme på ca. 6 mrd. kroner. To av disse er igangsatt. Inkludert OPS-prosjektene er dermed også Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgingene til jernbaneformål i denne stortingsperioden har vært større enn noen gang før, med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen. Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgninger er satt til om lag 5,8 mrd. kroner for 2005. Disse medlemmer er også fornøyde med at bevilgningene til jernbaneinvesteringer gjør at nytt dobbeltspor Sandvika-Asker kan fullføres i 2005, og at utbygging av sikker togradio GSM-R fortsetter. Videre blir det satt i gang fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen-Bodø og bygging av ny godsterminal på Ganddal i Rogaland. I tillegg kommer midler til planlegging mv. for dobbeltsporutbygging Sandnes-Stavanger, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika, utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen og modernisering av godsterminalen på Alnabru i Oslo. Midlene til drift og vedlikehold på jernbanen øker med 7,7 pst., noe som gir mer driftsikre toglinjer og mer pålitelig trafikk. Det brukes videre 1,5 mrd. kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog, en økning på 6,1 pst. sammenliknet med 2004. Nattogene er sikret også for 2005.

Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås at infrastrukturen for luftfart og jernbane inkluderes i momssystemet slik at investeringer i jernbane og luftfart i større grad blir likebehandlet med veginvesteringer, og det blir likebehandling mellom egenproduksjon og innkjøpte tjenester.

Disse medlemmer anser det som meget positivt at det for 2005 foreslås bevilget hele 155,7 mill. kroner til forskning, utredning og utvikling i samferdselssektoren.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 22,6 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi. Dette er en økning på 10,4 mill. kroner, nesten en fordobling i forhold til 2004.

Disse medlemmer vil også fremheve sjøtransportens viktige rolle som transportgren. Sjøtransporten er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Disse medlemmer ser det som positivt at det legges til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet, og at arbeidet med farledene i Svelvikstraumen, Drøbaksundet og Tjelsundet er prioritert i tillegg til at arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing videreføres.

4.4 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Regjeringens forslag til budsjett er ambisjonsløst med tanke på hvilke utfordringer Norge har innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar på alvor Stortingets vedtak i forbindelse med vårens behandling av Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015 om at det skal brukes mer penger på samferdsel de neste ti årene. Regjeringen legger i budsjettforslaget ikke opp til å forberede samferdselsetatene på denne store satsingen til samferdselsformål gjeldende fra 2006. Disse medlemmer peker på at Regjeringen med sitt forslag til samferdselsbudsjett etter egne tall ligger 3,8 mrd. kroner etter planrammene for veg- og jernbanebevilgninger i gjeldende Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for utviklingen i samferdselssektoren i denne stortingsperioden. Disse medlemmer er også kritiske til omdanningen Regjeringen foretar av Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomhet i forbindelse med budsjettproposisjonen. Disse medlemmer vil peke på at så langt i denne Regjeringens periode har store deler av samferdselssektoren blitt konkurranseutsatt og omdannet til aksjeselskap. Disse omdanningene er gjort ut i fra ideologiske standpunkt fra Regjeringens side og ikke som følge av nødvendig omstillingsbehov i sektoren. Dette har ført til betydelig svekket politisk styringsmuligheter av samferdselssektoren for å nå samfunnsmål som tjener befolkningen, som spredt bosetting og næringsutvikling i hele landet. Regjeringen Bondevik II pekte allerede i sitt første forslag til budsjett i denne stortingsperioden ut kursen mot konkurranseutsetting og privatisering. Det norske folk ble lovet store økonomiske gevinster som skulle tilbakeføres til investering i infrastruktur. Disse medlemmer har til nå ikke sett at Regjeringen kan sannsynliggjøre at løftene om mer veg og jernbane for pengene, har blitt innfridd. Disse medlemmer mener Regjeringens liberalisering og konkurranseutsetting kan ha kostet Norge som nasjon store beløp og viktige politiske styringsmekanismer.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet har blitt til Mesta AS, Luftfartsverket til Avinor AS og Posten Norge BA og NSB BA er blitt omgjort til aksjeselskaper, og nå foreslås at Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomheter skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer er kritiske til forslaget om omdanning av Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomhet i forbindelse med budsjettproposisjonen. Konkurranseutsetting av drift av persontransport på jernbane er et annet eksempel på at Regjeringen snur utviklingen i feil retning. Disse medlemmer er kritiske til denne utviklingen, og mener Regjeringen og stortingsflertallet med disse omorganiseringene har gitt fra seg styringen av viktig infrastruktur.

Disse medlemmer mener at Regjeringens ideologi om konkurranseutsetting og privatisering nå har gått så langt at også viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner blir konkurranseutsatt. Dette gir etter disse medlemmers vurdering mindre mulighet for samfunnsstyring og fører til oppsplitting av ansvar. Disse medlemmer er derfor bekymret for sikkerheten og beredskapen.

Disse medlemmer ser med bekymring på utbyttepolitikken til Regjeringen. Regjeringen ser bort fra stortingsflertallets vedtak om utbytteprosent i Posten Norge AS, og har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 og nå i budsjettforslaget for 2005 økt utbyttekravet ytterligere. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen tapper bedriften ytterligere for kapital, da Posten Norge AS som bedrift er inne i en krevende omstillingsprosess med stor nedbemanning, og samtidig møter økte krav til konkurranse.

Disse medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Norge er et land med betydelige utfordringer og store muligheter i transportsektoren. Disse medlemmer vil fortsette å bygge landet. Det er et stort behov for å vedlikeholde, ruste opp og bygge nye veger. Det samme gjelder for jernbanenettet. Arbeiderpartiet er et parti for veg og jernbane, og disse medlemmer mener Norge er avhengig av god standard på begge deler.

Disse medlemmer mener samferdselssatsing er god sysselsettingspolitikk. 1mill. kroner brukt på samferdsel sysselsetter i snitt ett årsverk innenfor anleggssektoren og ett årsverk i eksterne ringvirkninger i næringslivet. Norge har i dag nesten 100000 arbeidsledige, og det er også stor ledighet i anleggssektoren. Arbeiderpartiets prinsipale statsbudsjett vil redusere ledigheten i anleggssektoren.

Samlet med disse medlemmers prinsipale statsbudsjett for 2005 har Arbeiderpartiet i perioden 2002-2005 fulgt opp sine løfter fra gjeldende Nasjonal transportplan. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1126 mill. kroner utover Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett for 2005, og med slik fordeling:

Kap. 1062 Kystverket, til postene 30 og 60 Fiskerihavneanlegg: 50 mill. kroner

Disse medlemmer mener det er behov for en økt satsing på fiskerihavneanlegg, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 50 mill. kroner til kommunale og statlige havneanlegg.

Kap. 1320 Statens vegvesen, til postene 23, 30, 31 og 72: 520 mill. kroner

Disse medlemmer peker på at vi har et stort etterslep når det gjelder investeringer og vedlikehold på vegnettet. Behovet for økte midler er stort. Et godt utbygd og vedlikeholdt vegnett er en betingelse for å bedre næringslivets vilkår. Bedre tilretteleggelse for framkommelighet er et krav fra næringslivet, og må til for å heve norsk konkurranseevne i forhold til utflaggingstruede bedrifter som er avhengig av sektoren. I tillegg er det stort behov for økte midler til rassikring. Rassikring er viktig for å sikre folks ferdsel. Folks trygghet langs rasutsatte strekninger må tas på alvor.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag til vegsektoren. Disse midlene vil gå til nye og igangsatte veg- og rassikringsprosjekter over hele landet, samt til vedlikeholdsprosjekter bl.a. knyttet til asfalteringsprogrammet, og etter slik fordeling:

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60, til belønningsordningen: 35 mill. kroner

Disse medlemmer vil styrke kollektivtransporten i byer og bynære områder ved å øke belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar initiativ til økt kollektivtrafikk. Dette er nødvendig for å styrke kollektivtransportens posisjon, for at kollektivtransporten skal bygges videre ut og gjøres til et reelt alternativ til å kjøre bil.

Kap. 1350 Jernbaneverkt post 30 Investeringer i linja: Til planlegging 200 mill. kroner

Kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linja: Til planoverganger, sikkerhet 52,2 mill. kroner

Kap. 1351 post 70 Kjøp av persontransport med tog: 100 mill. kroner

Disse medlemmer mener det offentlige har ansvaret for å sørge for at alle deler av landet har et godt og moderne kommunikasjonsnett. Disse medlemmer er derfor sterkt skeptiske til Regjeringens iver etter å konkurranseutsette persontogdrift på jernbanen.

Disse medlemmer mener at en satsing på jernbanenettet er det mest effektive vi kan gjøre for å løse trafikkorkene rundt de store byene. Disse medlemmer legger også vekt på at jernbanen er en trafikksikker, miljøvennlig og arealeffektiv transportform. Mer farlig gods over fra veg til bane skaper i tillegg større sikkerhet langs vegene også en mer miljøvennlig godstransport. For jernbanen som fyller 150 år i år er det nå et være eller ikke være: Enten må vi satse stort på investeringssiden, eller begynne å se den langsomt forvitre. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til planlegging for å ha klargjort prosjekter til 2006 når jernbanen som følge av Arbeiderpartiets forslag i NTP skal få 10 mrd. kroner mer i perioden 2006-2015 enn det Regjeringen la opp til. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 100 mill. kroner til økt offentlig kjøp av persontransport med tog. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen går til opprettholdelse av ulike rabattordninger, utenlandstogene og langdistanse dagtog.

Hurtigrutemuseet

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale forslag til statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Hurtigrutemuseet. Disse medlemmer forutsetter at disse midler blir brukt til midlertidige tiltak for stoppe nedbrytingen av hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken". Disse medlemmer vil understreke at ytterligere statlig finansiering i framtiden vil være avhengig av at det finnes avklarte planer både for langsiktig finansiering og for nybygg. Disse medlemmer forutsetter at det finnes lokal løsning for finansiering av halvparten av totalrammen på 90 mill. kroner, og at staten vil kunne bidra med maksimalt 50 pst. av totalrammen. Disse medlemmer forutsetter at før tilskudd på 10 mill. kroner blir overført, skal det foreligge en total finansieringsplan for prosjektet.

Kap. 4350 Jernbaneverket post 1 Kjørevegsavgift: Til avvikling 42,8 mill. kroner

Disse medlemmer foreslår å fjerne kjørevegsavgiften. Kjørevegsavgiften er til hinder for å oppnå målet om å overføre mer transport av gods fra veg til bane. Disse medlemmer mener at fjerning av kjørevegsavgiften vil få flere transportører til å velge jernbane framfor transport på veg. For deler av industrien og særlig for tømmertransporten utgjør kjørevegsavgiften en betydelig kostnad. Kjørevegsavgiften utgjør omlag 8-9 pst. av transportkostnadene til berørte tømmerbedrifter som transporterer på bane. Fjerning av kjørevegsavgiften vil bedre vilkårene for tømmerbedriftene og i tillegg styrke jernbanens stilling. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for mer miljøvennlig og sikker transport av gods og vil derfor fjerne avgiften.

Omdisponeringer mv.

Disse medlemmer går i tillegg imot Regjeringens forslag til omdisponeringer på kap. 1062 Kystverket, og kap 1350 Jernbaneverket i forbindelse med omdanningen og konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i disse selskapene. Disse medlemmer går også imot å øke utbyttekravet til Posten Norge AS slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil derfor redusere utbytte fra Posten Norge AS med 126 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, samt gå imot samtlige overføringer av midler fra Kystverkets og Jernbaneverkets poster som følge av omdanning og konkurranseutsettingen av Kystverkets og Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning og konkurranseutsetting av Jernbaneverkets drift og vedlikeholdsvirksomhet til statlig aksjeselskap og går derfor imot forslaget om å overføre 35 mill. kroner fra kap 1350 post 30 investeringer i linjen til ny post 22 Omstruktureringskostnader.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap og går derfor imot forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner i denne sammenheng.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke utbyttekravet til Posten Norge AS, og foreslår å bevilge 126 mill. kroner for å senke utbyttet.

4.5 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i samferdselspolitikken vil Fremskrittspartiet arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring.

Disse medlemmer mener at en konkurranse mellom jernbanetransport, sjøtransport, lufttransport og vegtransport må skje uten at noen av aktørene må betale en avgift for å finansiere andre transportformer. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke vil bruke avgifter som er pålagt bilistene for å finansiere drift og vedlikehold av jernbane eller andre typer transportformer. En slik kryssubsidiering fører til at transportørene velger en transportløsning som koster samfunnet større beløp enn hvis en fri konkurranse mellom transportformene fikk virke.

Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

Disse medlemmer legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme. Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis betyr det at en veg hvor det går mye biler pr. døgn (ÅDT), vil bli prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT. Ved beregning av nyttekost legges det også til grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst., til luftfart hvor renten er 10 pst. Hvis renten er høy for et prosjekt, er det mindre lønnsomt å investere i et slikt prosjekt, og jo lavere renten er, desto mer lønnsomt er det. Det hevdes fra Samarbeidsregjeringen at denne renten er satt ut fra en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner lite troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold til de mål Samarbeidsregjeringen har satt i Sem-erklæringen, og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektivtransport. Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til 10 pst. i Norge, er den 4 pst. i Sverige og 6 pst. i Danmark. Dette fører blant annet til at byggingen av Svinesundsbroen som er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige. Dette er et klart eksempel på at kalkulasjonsrenten i Norge er feil, og må senkes. Spesielt viktig er dette for vegprosjekter hvor den norske renten på 8 pst. er dobbelt så høy som i Sverige med sine 4 pst.

Oversikt over diskonteringsrentene i Norge og en del andre land. Alle renter er realrenter

Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

Disse medlemmer mener at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Samferdselsnettet må derfor ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med samferdselens stadig reduserte andeler av nasjonalbudsjettet. Fra 1986 hvor andelen av nasjonalbudsjettet var 8,2 pst., har det vært en jevn nedgang. Disse medlemmer legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett at denne trenden snus, og at det i framtiden satses på utbygging av vegnettet.

Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi det gir alle aktørene i markedet de samme mulighetene til å delta, og at det sparer skattebetalerne for unødvendige utgifter. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde et tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom transportselskapene basert på anbud.

Basert på dette viser disse medlemmer til sitt prinsipale forslag til samferdselsbudsjett.

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.)

Vegformål

Disse medlemmer mener videre at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen langt fra oppfyller behovet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er mange ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gradvis gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer viser til at en godt utbygd samferdselsstruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Disse medlemmervil vise til at et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest.

Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og til rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn - det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi. Dette gjelder både for person- og godstransporten.

Fordisse medlemmerer det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den andre siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmerønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet, dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distriktene.

Disse medlemmerviser i denne forbindelse til fraksjonens mange merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer vil derfor i sitt prinsipale budsjett forslag satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 1280 mill. kroner, videre vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningene til veginvesteringer med 4800 mill. kroner.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling på stamvegruter (i mill. kroner)

Fremskrittspartiets forslag til fylkesfordelt ramme (i mill. kroner)

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor disse medlemmer understreket viktigheten av OPS-prosjekter. Ressursene blir på denne måte utnyttet mer effektivt og erfaringene med det første prøveprosjektet er bra. En tidlig ferdigstillelse ved OPS-prosjekter gir bl.a. tids-, fremkommelighets-, sikkerhets- og miljøgevinster.

Eksempler på stamvegprosjekter som kan forseres ved bruk av OPS-modellen kan være:

• – E18 Mosseveien i tunnel

• – E18 Vestfold

• – Rv7 Sokna - Ørgenvika

• – E6 Helgelandskrysset

• – E18 Vestkorridoren Oslo - Asker.

• – Rv 80 Røvika - Straumsnes

• – E6 Gardermoen - Otta.

Disse medlemmerønsker også at det utvikles mindre OPS-prosjekter med geografisk spredning som kan være attraktive for mindre og mellomstore entreprenører.

Disse medlemmerforeslår derfor i sitt prinsipale budsjettforslag at post 29 Vederlag OPS-prosjekter økes med 150000000 kroner.

Disse medlemmer viser til at finansieringen av bygging av senketunnel i forbindelse med bygging av ny Opera i Bjørvika ikke er avklart, og kostnadene er steget betydelig, og at det derfor er grunnlag for å utrede alternative løsninger. Disse medlemmer har derfor foreslått 30,7 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer legger til grunn at hvis dagens tunnelløsning gjennomføres skal staten dekke kostnaden fullt ut.

Disse medlemmer viser til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til at større deler av bilparken vil være utstyrt med motorer som er utviklet med den best mulige motorteknologi. For å nå et slikt mål må det særnorske avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk.

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004). Disse medlemmer mener at midler som brukes innen denne posten vil ha liten eller ingen innvirkning på fremtidens drivstoff eller motorteknologi, og viser til at dette arbeidet forestas av private bedrifter i tilknytting til utvikling av ny motorteknologi og drivstofftyper.

Disse medlemmer ønsker å prioritere økte midler til oppgradering av grus fylkesveger. Målet vil være å få fast vegdekke og økt bæreevne. De økte ressurser skal primært brukes og øremerkes til områder av landet hvor det er sterke næringsinteresser og hvor eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr med vegtransport som eneste alternativ.

Disse medlemmer mener at et eksempel på et slikt område er Hitra hvor det fremdeles er rundt 50 km dårlige grus fylkesveger i en region hvor kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya med 4 pst. av fylkets befolkning produserer over 40 pst. av de totale verdiene som eksporteres fra Sør-Trøndelag. Sammen med en nødvendig utbygging av Rv714 fra Fillan/Sunde til Orkanger, kan den type ekstra grusvegbevilgninger bidra til en langt bedre vegstandard og dermed kunne være med på å bidra positivt til fortsatt vekst i næringen og sikring av arbeidsplassene i disse utkantstrøk.

Disse medlemmerforeslår derfor en bevilgningsramme på 200 mill. kroner til "Grusvegpakken" i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor det ble understreket viktigheten i rassikring på forskjellige steder i landet. Forslaget i NTP var et tillegg på 2,0 mrd. kroner over 10 år.

Disse medlemmer viser til høring med Den nasjonal rassikringsgruppehvor de høyest prioriterte prosjektene ble nevnt.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke nødvendigheten av å få rustet opp Rv60 på strekningen Sykkylven - Stranda i Møre og Romsdal og Byrkjelo (Sogn & Fjordane) - Stranda hvor det hvert år går titall med ras med stor risiko for trafikkantene.

Disse medlemmerminner om at Rv42 Sørlandet langs Sirdalsvatnet har et særdeles stort behov for rassikring med topp prioritet, men ikke nevnt under høringen. Hvis intet gjøres, er det bare et tidsspørsmål før menneskeliv her går tapt.

Disse medlemmer minner også om at Rv42 er "veg nr. 2" til Rogaland og Vestlandet. Sirdal kommune er en turistsatsings kommune med ca. 2700 hytter.

Disse medlemmerviser til ovennevnte strekning på Rv42 langs Sirdalsvatnet hvor strekningene Valleviga - Gåsehelleren (1,5 km tunnel som erstatning for dagens veg) og Eikeli - Bjørkenes (650 m tunnel som erstatning for dagens veg) hvor øremerkede midler må innarbeides i plan for rassikring.

Disse medlemmerfremmer derfor en tilleggsbevilgning i alternative budsjettet for 2005 på 200 mill. kroner som fordeles etter behov over hele landet.

Disse medlemmer mener at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert og at økningen er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre frem-kommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder samt reduksjon i bileiernes ekstra høye belasting med skatter og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig bilpark kan finne sted.

Disse medlemmer vil hevde at den beste politikken for å bevare miljøet, og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses på vegbygging og reduserte avgifter på biler.

Disse medlemmer vil vise til at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus har ført til en betydelig reduksjon i antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveger, er i dag de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veger.

Disse medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til veger er viktigere enn utredninger.

Disse medlemmer finner at prioritering av midler til forsøk gir gale signaler all den tid det er meget store etterslep i investeringer og vedlikehold av det norske vegsystemet som har stort behov for disse midler.

Disse medlemmervil vise til at ved rett satsing på kollektivtransport, hvor konkurranse er et bærende element, vil behovet for store subsidier bortfalle.

Ferjetransport

Disse medlemmer viser til at i mange områder er ferjetransport helt avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene ut i markedet til rett tid og til rett pris.

Disse medlemmer legger videre til grunn at ferjetransport konkurranseutsettes i så stor utstrekning som overhode mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form av lavere takster.

Disse medlemmerforeslår at det i kriteriene for anbud bør sikres at ferjeflåten fornyes på en fornuftig måte.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag og øke riksvegferjetjenester, med 100 mill. kroner slik at det kan etableres flere avganger.

Hurtigruta

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fremmer forslag om at anbudet om videre drift av Hurtigruten etter dagens seilingsmønster antas, dette støtter disse medlemmer.

Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken

Disse medlemmer viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som sikrer at Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken får støtte slik at båten kan tas vare på i 2005, og viser videre til avtalen hvor et utvalg skal se på hvor "Gamle Finnmarken" organisatorisk skal plasseres og hva som bør gjøres for å bevare hurtigruten.

Ekspressbusser

Disse medlemmer viser til at tilskuddet til ekspressbussene er foreslått fjernet. I tillegg foreslår Regjeringen å fjerne fritaket for vektårsavgift for busser i løyvedrift noe som ytterligere vil øke belastningen for ekspressbussene.

Disse medlemmer går på det sterkeste imot dette og mener at erfaringene med ekspressbussene er særdeles positive idet undersøkelser viser at en stor andel av passasjerer lar privatbilen stå hjemme til fordel for disse bussene. For disse passasjerer synes det av forskjellige årsaker at tog ikke er noe alternativ. En stimulering innefor dette felt har et stort potensial for økning av kollektivandelen og vil være en viktig faktor for å dempe unødvendig belasting på vegnettet med privatbiler.

Disse medlemmerforeslår i sitt prinsipale forslag at det gis et tilskudd på 15 mill. kroner til ekspressbussene.

Togtransport

Disse medlemmer viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane vil transportandelen være lav. Derfor vil persontransport på veg være av avgjørende betydning også i framtiden.

Disse medlemmer mener derfor at de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport må kanaliseres til veg, vedlikehold og vegbygging.

Disse medlemmer viser til at konkurranse på sporet kommer for fullt, blant annet gjennom konkurranseutsetting av Gjøvikbanen. Disse medlemmer vil vise til at når Samferdselsdepartementet som eier av NSB AS skal fordele oppdrag basert på anbud vil det oppstå en uryddig situasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre eierskapet for NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet."

Disse medlemmer vil også vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte vil løse de utfordringer som kollektivtransport står overfor.

Disse medlemmer mener at det for de mellomlange og de lengste strekningene er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået på bruk av tog.

Det er etter disse medlemmers syn ufornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd og bidrar til statskassen.

I tillegg vil disse medlemmer hevde at personbilen har store fordeler i områder med spredt bebyggelse og lange avstander.

Disse medlemmer legger videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet vil føre til store effektiviseringer og mindre behov for tilskudd.

Disse medlemmer vil videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag at post 70 Kjøp av persontransport med tog reduseres med 700 mill. kroner.

Disse medlemmer viser at enkelte deler av godstransporten på jernbane betaler "kjørevegsavgift", denne avgiften gjelder ikke for all type transport og dekker ikke investerings- drifts- og vedlikeholdskostnadene på linjen.

Disse medlemmervil vise til at selv med denne økningen vil godstransport på bane bli subsidiert. Dette står i sterk kontrast til godstransport på veg som er en brutto bidragsyter til samfunnet gjennom forskjellige avgifter og gebyrer.

Disse medlemmermener at det ikke bør være forskjell på betalingen for bruk av infrastruktur mellom vegnettet og banenettet og vil foreslå at betalingen for infrastrukturen likebehandles.

Posttjenester

Disse medlemmervil være åpen for økt konkurranse også på posttjenester, noe som vil medføre økt effektivitet og som igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger og organiseringer.

Disse medlemmervil også vise til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge AS.

Disse medlemmermener økt konkurranse vil føre til lavere kostnader for kundene, blant annet til distribusjon av aviser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opphevelse av Posten Norge AS" monopol på ombæring av brev med lavere vekt enn 100 gram."

Mesta AS

Disse medlemmer mener det er naturlig at Mesta AS belastes restruktureringskostnadene direkte. Disse kostnadene kan finansieres med opptagelse av lån som tilbakebetales med selskapets fremtidige overskudd eller ved en børsnotering.

Disse medlemmerviser til at de fleste selskaper som er på størrelse med Mesta AS er børsnoterte og har muligheter til å hente inn kapital gjennom børsen for å gjennomgå store omstruktureringer. Denne muligheten har ikke Mesta AS.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å børsnotere Mesta AS."

Luftfart

Disse medlemmer viser til at Avinor AS opplyser at de mangler 140 mill. kroner for å drifte de regionale flyplassene. Dette betyr at passasjerene som reiser mellom stamflyplassene må betale kostnadene for regionalnettet.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har vedtatt, gjennom godkjenning av anbud på regionalnettet, hvilke flyplasser som skal betjenes. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at driften av de regionale flyplassene bør finansieres fullt ut av staten, og foreslår i sitt prinsipale budsjettforslag å øke bevilgningen med 140 mill. kroner.

4.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti legger følgende mål for samferdselspolitikken til grunn for sine prioriteringer i budsjettet:

• 1. Trafikksikkerhet: All transport i Norge skal være trygg, og disse medlemmer støtter arbeidet med nullvisjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Disse medlemmer mener at hovedmålet for vegsektoren må være hvordan vi kan få mest mulig trafikksikkerhet igjen for pengene som investeres.

• 2. Miljøvern: Disse medlemmer vil understreke at miljømål må være styrende for prioriteringene innen samferdselssektoren, og planer og prioriteringer må utformes slik at nasjonale og internasjonale miljømål kan oppfylles.

• 3. Levende distrikter og regioner: Disse medlemmer viser til samferdselssektoren spesielle betydning for å skape levende distrikter, regional utvikling, bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i Norge.

• 4. Mer gods på bane og sjø, mindre på veg og fly: Disse medlemmer vil understreke at godstransporten i Norge bør i større grad skje med jernbane og båt.

• 5. Tilgjengelighet: Transport skal være tilgjengelig for alle. Dagen tilbud til funksjonshemmede er ikke godt nok tilrettelagt.

• 6. Likestilling: Det er betydelige forskjeller i kvinner og menns reisemønster. Disse medlemmer mener at målet skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er utformet etter både kvinners og menns transportbehov, og hvor kvinner og menn skal gis samme mulighet til å påvirke transportsystemets utvikling.

Stor satsing på samferdsel

For at disse samferdselspolitiske målene skal nås, krever det en langt kraftigere satsing på samferdsel enn det Regjeringen legger opp til og disse medlemmer vil derfor bevilge 1324 mill. kroner mer til samferdselsformål enn det Regjeringen legger opp til.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at transport er en av de største årsakene til globale, regionale og lokale miljøproblem. 24 pst. av landets utslipp av klimagasser kommer fra transportsektoren, og nesten halvparten av landets forsurende utslipp av nitrogenoksider (NOX) skyldes samferdsel. Mer enn 700000 mennesker i Norge bor i områder med helseskadelig luft. Eksos står for rundt 40 pst. av partikkelutslippene i de største byene. Statistisk sentralbyrå har estimert at 80 pst. av støyplagene i Norge kommer fra vegtrafikken.

Disse medlemmer viser til at norske utslipp av klimagasser øker, og forventes å øke ytterligere fram til 2010. Samferdselssektoren står for en fjerdedel av de samlede utslippene av klimagasser. En klimapolitikk uten troverdige tiltak for samferdselssektoren gir ikke svar på klimautfordringen. Sosialistisk Venstreparti mener samferdselssektoren skal ta sin andel av Kyoto-forpliktelsen. For å ta klimatruslene på alvor vil Sosialistisk Venstreparti satse kraftig på kollektivtransporten, spesielt i de store byene, og på å gjøre jernbanen til et moderne og konkurransedyktig alternativ for framtida.

Disse medlemmer viser til at forskjellige transportformer har ulik belastning på naturmiljøet. Mens personbil og fly har relativt store belastninger på miljøet, står jernbane og kollektivtransport for langt mindre forurensning og utslipp av farlige klimagasser. Energieffektivitet er en god indikator på hvor miljøvennlig en transportform er. Figuren nedenfor viser faktisk energibruk og utslipp av klimagassen CO2 per personkm i 1998:

Disse medlemmer viser til at jernbanen er det miljøvennlige og moderne framkomstmidlet i Norge. Økt jernbanesatsing er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge med flere avganger, flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser, vil være et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer viser til at i behandlingen av Nasjonal transportplan (2006-2015) vedtok et flertall av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet en økt satsing på jernbane. Som et minstekrav er det nå viktig at Jernbaneverket gis økonomiske rammer som gjør det mulig å planlegge utbedringer av jernbanen i tråd med stortingsflertallets vedtak.

Disse medlemmer vil understreke at vi har ingen tid å miste hvis vi skal bygge en moderne jernbane i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til jernbanen med over 878 mill. kroner i budsjettet for 2005.

Disse medlemmer viser til at fra 1.januar 2005 vil togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm bli innstilt om ikke det gjøres politiske grep i Norge og Sverige. Disse medlemmer vil redde togforbindelsen til Sverige, og har økt bevilgningene med 25 mill. kroner for å være i stand til å beholde tilbudet på strekningen.

Disse medlemmer vil peke på de muligheter økt persontransport på Alnabanen representerer for å få bedret kollektivtransporten i aksen Groruddalen-Nydalen. Disse medlemmer vil derfor sette av 15 mill. kroner til prøvedrift med persontogtrafikk på Alnabanen.

Studenter er en gruppe som er avhengige av et godt kollektivt tilbud. Disse medlemmer vil at studentene skal ha gode rabatter på toget og øker bevilgningene med 30 mill. kroner for å sikre dette

Oljevern

Disse medlemmer viser til at frakten av olje fra oljeterminalen i Murmansk vil føre til økt fare for en ulykke langs den sårbare norskekysten. Oljevernberedskapen langs kysten må styrkes. Norge har ansvar for å forvalte unike miljøverdier langs norskekysten, og et internasjonalt ansvar for å verne om miljøressursene i Barentshavet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap langs kysten med 100 mill. kroner for 2005.

Maritim infrastruktur

Disse medlemmer viser til at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 50 mill. kroner. Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging av fiskerihavner.

Levende distrikter

Disse medlemmer mener samferdselssektoren er av spesiell betydning for å skape levende distrikter, regional utvikling, bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet, er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

Disse medlemmer viser til at fylkesvegnettet utgjør 30 pst. av det offentlige vegnettet, og er den delen av det offentlige vegnettet med dårligst standard og som utgjør betydelige flaskehalser i vegsystemet.

Over 20 pst. av fylkesvegnettet mangler fast dekke. Det er store forskjeller mellom fylkene, i en rekke fylker er andelen over 40 pst. Disse medlemmer går inn for en ny ordning med øremerkede midler til fast dekke på fylkesvegnettet. Disse medlemmer vil bevilge 100 mill. kroner til formålet. Den nye ordningen skal fungere som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til fylkesvis fordelte riksveginvesteringer med 120 mill. kroner slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan prioriteres.

Disse medlemmer viser til at det gjenstår mye før det norske vegnettet er rassikret, og vil derfor øke bevilgningene til rassikring med 110 mill. kroner slik at den samlede bevilgning blir 291 mill. kroner. Det gjør det mulig å styrke innsatsen slik at rassikring av vegnettet kan gjennomføres raskere en ellers forutsatt.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til motorveger i sentrale strøk, og i stedet satse på bygging av midtdelere.

Priorterte tiltak spesielt rettet mot distriktene

Disse medlemmer foreslår en økning 530 mill. kroner som fordeles som følger:

Riksvegferjedriften

Disse medlemmer viser til at riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud. Mange steder oppleves ferjetilbudet som lite tilfredsstillende på grunn av mangel på kapasitet og for lav frekvens. Dette representerer et stort problem for personer og næringsliv. Disse medlemmer foreslår å øke rammen med 50 mill. kroner, som skal bidra til å bedre kapasiteten og unngå økte billettpriser.

Sykkel- og gangveg

Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial i å erstatte bilbruk med sykkel og gange for korte og mellomlange distanser. Arbeids- og fritidsreiser under 5km er de bilreisene som lettest kan erstattes med sykkel. Disse medlemmer viser også til at en bilist trenger ca. 10 ganger så store arealer som en syklist for å utføre det samme transportarbeidet.

Disse medlemmer viser til at økt bruk av sykkel og gange som framkomstmiddel vil bedre folkehelsen. Barn som må kjøres til skolen fordi skolevegen er trafikkfarlig, blir i generelt dårligere fysisk form enn barn som har muligheten til å gå til skolen. Trygging av skolevegen og vegene i boligstrøk er viktige tiltak for å øke barns muligheter til fysisk utfoldelse.

For å gjøre bruk av sykkel og gange mer attraktivt og for å trygge skolevegen og lekeområder til barn og unge, vil disse medlemmer øke bevilgningen til gang- og sykkelveger med 100 mill. kroner på neste års budsjett.

Kollektivtransport og miljøvennlige byer

Disse medlemmer viser til at byer skal være gode steder og leve og vokse opp i. Skal storbyene i Norge bli det, må kollektivtransporten styrkes, miljøproblemene med luftforurensning og støy reduseres, og grønne lunger og friområder må sikres. Storbyene i Norge trenger en mer miljøvennlig byutviklingspolitikk.

Disse medlemmer viser til at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal det skje, må andelen reiser med kollektivtransport økes og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten på kollektivtilbudet må bli bedre.

Disse medlemmer viser til at lokal luftforurensning og støy er et helseproblem i flere av de største byene i Norge. Beregninger for 2001 viser at flere enn tidligere antas å være utsatt for helsefarlig luftforurensning i Oslo og Trondheim. Rundt 200000 innbyggere i Oslo og over 15000 i Trondheim blir utsatt for svevestøvnivåer over nasjonalt mål for 2010. Vegtrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning.

Disse medlemmer viser til at de samlede midlene som er bevilget til kollektivtransport av fylkeskommunene de 15 siste årene, er redusert betydelig. Dette har ført til dårligere kollektivtilbud mange steder i landet, også i mange av de største byene. Hele landet må ha et godt kollektivtilbud. Andelen unge mennesker som tar førerkort går ned over hele landet. Dette gjør at stadig flere er avhengige av et godt kollektivtilbud.

Disse medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner til kollektivtransport og miljøvennlig byutvikling.

Miljøvennlig drivstoff

Disse medlemmer viser til at i de tynt befolkede delene av landet vil det av økonomiske og miljømessige hensyn ikke være lønnsomt med en kraftig satsing på kollektivtransport. For at transporten i distriktene skal bli mest mulig lønnsomt, er det viktig å utvikle biler som ikke forurenser. Hydrogenbiler kan kjøres uten utslipp, eller med svært lave utslipp. El-biler forurenser heller ikke direkte, og bruk av biodrivstoff kan redusere utslippene av klimagasser i samferdselssektoren.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og vil derfor å øke bevilgningen til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren med 20 mill. kroner.

Likestilling

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av transportpolitikkens betydning for likestilling mellom kjønnene i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP). Disse medlemmer er også positive til at det i hele transportsektoren nå blir lagt vekt på å øke kvinners deltakelse i planlegging og beslutninger.

Disse medlemmer registrerer den underrepresentasjon av kvinner som deltok i påvirkningen mot samferdselskomiteen i forbindelse med arbeidet med NTP. På komiteens fylkesreiser ble i gjennomsnitt 85 pst. av innleggene holdt av menn, mens på høringene i forbindelse med behandlingen av NTP var 77 pst. av deltakerne menn. Disse medlemmer vil understreke at dette synliggjør at samferdselssektoren fremdeles er dominert av menn.

4.7 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med 21132668000 kroner. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-7 (2004-2005) med 1295300000 kroner.

Denne medlemen viser til at ei auka satsing på samferdsel er avgjerande for gode og levande samfunn i heile landet, og for å oppretthalde og vidareutvikle den verdiskaping som skjer i distrikta. Samstundes er ein god og trygg infrastruktur òg viktig for å oppretthalde livskvaliteten til einskildmenneska. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk og løysingar som kan gi betre miljøgevinst, og på betre infrastruktur. I ei tid med stor arbeidsløye, er det forsvarleg å auke bruken av oljepengar til tiltak som gir arbeid til ledige. Det er òg vesentleg å styrke arbeidet for å sikre utsette ulykkesstrekningar på vegnettet og å oppretthalde frekvens og tryggleik på riksvegferjene. For Kyst-Noreg er sjøvegen ein viktig del av transportnettet. Også denne transportåra må sikrast betre enn ein ser i dag, og det må leggjast til rette for at transport på kjøl vert ein naturleg del av infrastrukturen.

Regional utvikling og transportpolitikk

Gode kommunikasjonar er avgjerande for at folk kan leve og bu i heile landet, og moglegheit til å finne arbeid der dei vel å bu. Folk må kunne ha eit tilbod om dei nødvendige tenestene i eit moderne samfunn, og dei må kunne delta i det sosiale livet. Dette krev ein infrastruktur som er trygg å ferdast på.

Store delar av landet har spreitt busetnad. Samtidig veit vi at mykje av naturressursane og verdiskapinga nettopp finst i desse områda. Mellom anna er store delar av den eksportretta industrien å finne i distrikta. Skal vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar, må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle delar av landet får positiv utvikling.

Denne medlemen meiner at ein må finne ein balanse mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten er stor, og prioritere midlar til område der folketalet går ned. I sentrale strok av landet, der det er særleg press på miljøet, må det leggast vekt på løysingar som er miljø- og arealsparande.

Det er viktig å prøve ut ulike modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei største byområda. Det kan gje ein betre samordna areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting på tvers av forvaltingsnivåa innan transportsektoren.

Denne medlemen meiner det er viktig å gå forsiktig fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av effektivitets- og profittomsyn. I ei tid der òg terrortrusselen kjem nærare, er det viktig å ha kontroll over infrastruktur. Det kan vere fare for at denne tryggleiken er utsett i ein situasjon med auka privatisering og med reine bedriftsøkonomiske målsetjingar som køyrereglar.

Regionale flyplassar

Denne medlemenmeiner det er vesentleg å oppretthalde eit godt flytilbod i heile landet og oppretthalde det regionale flyplassnettet. Dei regionale flyplassane har ein viktig funksjon for å oppretthalde næringsliv og busetnad og kan ikkje forventas å gå med økonomisk overskot. I ei tid med store omveltingar og mange utfordringar, meiner Senterpartiet det er viktig å gi Avinor rammer som gjer det mogleg å drive utan for stramme økonomiske krav.

Auka satsing på samferdsel

Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

• – investeringsnivået har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter målsetjingane i Nasjonal transportplan

• – det er ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen

• – tiltaka lettar sentraliseringspresset

• – vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare og reduserer transportkostnadene for næringslivet.

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 617 mill. kroner, og løyvingane til drift og vedlikehald med 300 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging og utbetring av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Store deler av landet har òg eit omfattande nett av fylkesvegar med til dels dårleg standard. Senterpartiet meiner lokale myndigheiter må kunne få eit økonomisk handlingsrom som gjer det mogleg å ivareta også dette vegnettet.

Denne medlemenvil leggje vekt på at Senterpartiet ikkje vil overprøve dei enkelte fylka si prioritering i samband med fordeling av midlar til sekundære riksvegar. Styrkinga av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg vektlagt, så dette har vore lite tilgodesett i dei siste budsjetta. Denne medlemen vil likevel ikkje låse dei enkelte fylka til berre det sekundære riksvegnettet, men vil gi fylka moglegheit til å prioritere også stamvegnett der dei finn det mest tenleg. Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvika-prosjektet. 30,7 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål. Bjørvika-prosjektet er etter Senterpartiet si meining eit byut­viklingsprosjekt og finn det av den grunn unaturleg at desse midla vert løyvd over samferdselsbudsjettet.

Denne medlemen meiner det er viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 200 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. For dei som bur og er avhengige av å nytte vegar som er rasutsette, går dette ut over livskvaliteten. Denne medlemen meiner det er feil å setje rassikring opp mot trafikksikring av vegar i andre deler av landet, og vil difor gå inn for ein styrking av trafikktryggleik for heile vegnettet.

Denne medlemen er usikker på om ei sterk nedprioritering av Loran-C er ei rett prioritering, og vil difor foreslår å auke denne posten med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil halde fram arbeidet med sikte på å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 109 mill. kroner for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og frekvens på ferjene. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.

Utgifter (i heile tusen kroner)

Denne medlemen foreslår slik fordeling av auka riksvegløyvingar på fylke:

Senterpartiet sitt forslag til fordeling av auka riksvegløyvingar:

Denne medlemen viser til handsaminga av Dokument nr. 8:15 (2004-2005) Om å opprettholde jernbanetilbudet Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København på nåværende nivå og å utrede forslag til varig drift i et samarbeid mellom Norge og Sverige.

Denne medlemen er oppteken av at togtilbodet mellom Oslo og Stockholm skal fortsetje også etter 1. januar 2005, og går difor inn for å auke løyvingane til kjøp av persontransport med tog med 25 mill. kroner til dette formålet.

5. Fiskeri- og kystdepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjett­kapitla, samt komiteen sine merknader til desse

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

5.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

5.1.1 Samandrag

Prioriteringer 2005

Kystverket har følgende hovedutfordringer:

• – Hente ut synergieffekter etter integrering av statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• – Iverksette tiltak i los- og trafikksentralvirksomhetene for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenesten tilfredsstiller kravet om å være selvfinansierende.

• – Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• – Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• – Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• – Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• – Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

Budsjettforslag 2005: Kap. 1062

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 810,0 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 8,82mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 3,51mill. kroner for 2005. Posten dekker utgifter til aksjoner for bekjempelse av akutt forurensning. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeri- og kystdepartementet kan utgiftsføre inntil 15mill. kroner ut over bevilgningen.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold (tidligere "Maritim infrastruktur") omfatter utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Posten foreslås bevilget med 222,2 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 3,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. For å gi Kystverket fullmakt til å inngå juridisk bindende kontrakter med selskapet Kystverket Produksjon på etableringstidspunktet, fremmes det en egen bestillingsfullmakt knyttet til post 30, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold blir foreslått bevilget med 40,08 mill. kroner for 2005. Dette er en reduksjon på 3,72 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Det fremmes også en bestillingsfullmakt på 23 mill. kroner for 2004.

Under post 46 Trafikksentral for Nord-Norge foreslås bevilget 54,34 mill. kroner for 2005.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 28,3 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Det fremmes også tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner for 2005.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 60,1 mill. kroner for 2005, en økning på 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 72 (ny) Tilskudd til omstrukturering foreslås bevilget med 16,6 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) der det legges fram forslag om konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon og utskilling og etablering av virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap underlagt Fiskeri- og kystdepartementet med virkning fra 1.januar 2005.

Post 96 (ny) Egenkapital foreslås bevilget med 55,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

Budsjettforslag 2005: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 532,39 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 39,825 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Det foreslås bl.a. at kystgebyret fra og med 2005 skal dekke 34 pst. av kostnadene ved navigasjonsinstallasjoner, mot 30 pst. i 2004.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,86 mill. kroner og post 3 Inntekter ved salg av fyreiendommer foreslås bevilget med 10,0 mill. kroner for 2005.

Post 95 (ny) Inntekter av salg av eiendeler mv. foreslås bevilget med 55,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005).

5.1.2 Merknader frå komiteen

Kap. 1062 Kystverket

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å bevilge post 1 med 810 mill. kroner, og at mesteparten av disse midlene går til lostjenesten og til navigasjonsinstallasjoner.

Komiteen vil med bakgrunn i den økte olje­transporten fra Russlandspesielt peke på viktigheten av den gode dialogen som er opprettet mellom norske og russiske myndigheter.

Komiteen vil også vise til at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap til behandling i vårsesjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,er svært tilfreds med at Regjeringen fortsatt holder stort fokus på sjøsikkerhet og oljevernberedskap bl.a. ved at slepebåtkapasiteten i nord videreføres, at arbeidet med å etablere en trafikksentral i Vardø fortsetter, og at arbeidet med å etablere automatisk identifikasjonssystem for skip (AIS) vil være gjennomført i 2004.

Flertallet har også merket seg det gode samarbeidet mellom private og offentlige aktører, og at det er god dialog med andre lands myndigheter omkring spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til beredskap mot akuttforurensning med nesten 30 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Etter det disse medlemmer vurderer, er det lite som tilsier at behovet for midler til akuttberedskap er mindre i 2005 enn de var i 2004.

Disse medlemmer vurderer behovet for å ha en god oljevernberedskap som stort, og mener at tiltak for å redusere sannsynligheten for oljeulykker langs kysten må gis høy prioritet. Disse medlemmer kan ikke se at oljevernberedskapen er høyt prioritert i årets budsjett.

Disse medlemmer mener at med bakgrunn i den informasjonen komiteen har tilgjengelig, er det ikke mulig å konkludere med at dagens bevilgninger er tilstrekkelige til å drive et robust oljevern langs kysten av Norge.

Disse medlemmer vil avvente Regjeringens bebudede stortingsmelding om oljevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett hvor disse medlemmer bevilger 100 mill. kroner mer til oljevernformål for 2004. Utfordringene for oljevernberedskapen langs kysten er store, både når det gjelder slepebåtberedskap, tilgang på oljevernutstyr og preventive tiltak for å gjøre transporten av olje langs norskekysten så sikker som mulig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at oljevernberedskapen bedres, og foreslår at post 1 økes med 66,6 mill. kroner innenfor tildelt ramme.

Havner og intermodal transport

Komiteen understreker viktigheten av å sikre viktige havner som knutepunkt mellom land og sjøtransport. Komiteen understreker at en nødvendig ambisjon knyttet til alternative havner må være at disse skal kunne utvikle intermodale funksjoner for både veg, bane og sjøbasert godstransport og at disse ivaretar hensyn til miljø og næringsliv. Komiteen viser i denne sammenheng til at trafikken i indre Oslofjord inntil videre, i tråd med Oslo bystyres vedtak av 26. november 2003, vil bli håndtert på Sjursøya.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 hvor det ble referert til at eventuelle kapasitetsproblemer i Oslo havn bør kunne håndteres av havnene i Drammen og Borg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre vise til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor det ble referert til Drammen og Borg som alternative havner, og ber om at disse vektlegges i det videre arbeidet med intermodale knutepunkt i Oslofjorden.

Fyrmuseum

Komiteen viser til tidlegare omtale i stortingsdokument, seinast i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) der ein samla samferdselskomité sa seg samd med fiskeriministeren i at eit fyrmuseum skal organiserast som eit etatsmuseum for Kystverket. Komiteen viser også til brev til samferdselskomiteen frå fiskeriministeren datert 24. november 2004.

Med bakgrunn i dei ovannemnde dokumenta meiner komiteen at det nasjonale fyrmuseet skal etablerast som eit etatsmuseum for Kystverket og organiserast som eit nettverk som er sett saman av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlinga i Dalsfjorden i Volda og Lofotmuseet.

Komiteen viser også til at Fiskeri- og kystdepartementet har etablert ei arbeidsgruppe som arbeider med etablering av eit slikt museum og at denne gruppa legg vekt på å finne praktiske løysingar som gjer det mogleg å involvere dei lokale aktørane i dette arbeidet. Komiteen er samd i denne arbeidsmåten og ber om at lokale aktørar så snart som råd blir involverte i arbeidet med organisering og vidareutvikling i kvart av dei fire fylka.

Vraksituasjonen langs norskekysten og proaktive fiskehus

Komiteen viser til omtalen av problematikken rundt Gudrun Gisladottir i St.prp. nr. 11 (2004-2005) Endringar av løyvingar i 2004 på Fiskeri- og kystdepartementet sitt område. Komiteen vil vise til behandlinga av denne proposisjonen.

Komiteen viser til de to prosjektene "Miljøovervåkning av området" og "Utvikling av proaktive fiskehus". I en kombinasjon vil disse gi en tilfredsstillende løsning i forhold til forurensingsfaren, og samtidig skaffe ny kunnskap når det gjelder miljøet omkring vrak, mulighet for nedbryting av installasjoner på havbunnen og samtidig bidra til å bygge opp truede lokale fiskestammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, herunder finansiering av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar på spørsmål 5 til Fiskeri- og kystdepartementet.

Disse medlemmer er positive til at Kystverket vil foreta en full gjennomgang av vraksituasjonen langs norskekysten i løpet av 2005. Hensikten med gjennomgangen er å oppdatere status på vrakene og vurdere behovet for tiltak i årene som kommer. For å få frem en best mulig anbefaling vil Kystverket også undersøke om det kan være andre stoffer enn olje (forurensende last) i noen av vrakene.

Disse medlemmer vil peke på at for flere av vrakene er det behov for tiltak, hvis man vil unngå forurensning, slik Statens forurensningstilsyn pekte på i 1997.

Disse medlemmer viser til at ved inspeksjon fra Kystverket er det observert oljeflekker på sjøen over vraket av det britiske krigsfartøyet HMS Bitten, som ligger ved utløpet av Namsenvassdraget i Namsenfjorden, som Stortinget i 2003 etablerte som nasjonal laksefjord. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelsen med kartleggingen av vraksituasjonen, foreta platetrykksmålinger av HMS Bitten i 2005.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har ingen merknader.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene og endringer av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår derfor at post 30 bevilges med 227 200 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Økingen forutsettes nyttet til Kystverkets videre arbeid med Stad skipstunnel med sikte på å klarlegge grunnlaget for anbudsinnhentelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Kystverkets eigen rapport om Rocknes-ulykka. Hovudkonklusjonane er at losen ikkje kan lastast, og at Vatlestraumen var merka i tråd med den kunnskapen Kystverket hadde om farvatnet. Dei var ikkje klar over at Sjøkartverket i 1995 hadde funne ein grunne på vel 9 meters djup, 55 meter ut for Revskolten lykt. Grunna der Rocknes gjekk på, var markert på eit nytt sjøkart som vart gitt ut av Sjøkartverket i 2003, og også tatt inn på dei autoriserte elektroniske sjøkarta. Men funnet vart ikkje varsla særskilt gjennom "Etteretning for sjøfarende", som blir sendt ut til alle losar. Rocknes-losen hadde heller ikkje fått det nye kartet frå arbeidsgjevaren sin, Kystverket. Heller ikkje sentralt i Kystverket hadde dei fått med seg at grunna låg der. Dersom Kystverket hadde visst at det var 9,4 meters djup der Rocknes gjekk på grunn, ville losen truleg ha segla annleis.

Desse medlemene vil understreke at Rocknes-ulykka var ei alvorleg påminning om kor naudsynt det er med merking, god kartlegging og sikring langs kysten. Desse medlemene viser til sine respektive alternative forslag til statsbudsjett kor partia auka løyvingane med 25 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehald, post 30.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av Stad skipstunnel i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor det bl.a. framgår:

"Regjeringen anser på denne bakgrunn at Stad skipstunnel bør vurderes i sammenheng med den framtidige samlede transportstrukturen i regionen. Regjeringen vil også invitere lokale og regionale myndigheter, samt rederier og andre private til et samarbeid om en mulig realisering av prosjektet, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av prosjektet."

Flertallet legger til grunn at det avsettes 5 mill. kroner til Kystverkets videre arbeid med Stad skipstunnel med sikte på å klarlegge grunnlaget for anbudsinnhentelse. Beløpet tas innenfor den foreslåtte økningen på 350 mill. kroner til riksveginvesteringer.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har merka seg at Fiskeri- og kystdepartementet har bede Kystdirektoratet foreta ei nærare vurdering av Stad skipstunnel. Regjeringa seier vidare at den så vil kome tilbake til saka på eigna måte utan å gi noko tidsperspektiv. Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest vêrharde kyststrekningane langs norskekysten. Dette prosjektet er viktig ikkje berre lokalt og regionalt, men er av stor verdi for all skipsfart langs kysten. Denne medlemen ser det difor som vesentleg at Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt og handsama i høve til dette.

Denne medlemen vil difor halde fram med arbeidet for å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Alternativ seilingsled til Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at konsekvensutredning og sluttdokument som godkjenner konsekvensutredningen for bygging av alternativ seilingsled til Bergen nå foreligger.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at dette prosjekt blir gjennomført og at nødvendige bevilgninger kommer på plass i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 46 Trafikksentral Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene og endringer av post 46 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår derfor at post 46 bevilges med 44,340 mill. kroner, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Flertallet legger til grunn at dette kun er en faseforskyving av prosjektet, som ikke vil ha konsekvenser for prosjektets framdrift eller kostnader. Trafikksentralen i Vadsø skal være ferdig i henhold til planen i 2007.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil oppretthalde Regjeringas forslag til løyving til trafikksentralen i Vardø. Desse medlemene vil understreke kor naudsynt det er å få på plass ein trafikksentral som aktivt kan setjast inn i overvaking og styring av sjøtransporten utafor Nord-Noreg. Desse medlemene går difor mot å redusere løyving til trafikksentralen i Vardø med 10 mill. kroner.

Desse medlemene viser til dei respektive partia sine forslag til prinsipale statsbudsjett.

Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke verdien fiskerihamnene har for næringsverksemd og busetting langs kysten. Fiskerinæringa er ei av Noregs mest verdifulle næringar, gode fiskerihamner er ein føresetnad for auka verdiskaping og foredling av fiskeråstoffet. Desse medlemene syner til sine respektive alternative statsbudsjett der det blir foreslått løyving på 25 mill. kroner til fiskerihamnene.

Post 70 Tilskot Redningsselskapet

Komiteen har ingen merknader.

Post 72 Tilskot til omstrukturering

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,er positive til Regjeringens beslutning om å omdanne produksjonen i Kystverket til et statlig aksjeselskap fra 1.januar 2005.

Flertalletser dette som et ledd i arbeidet for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Omdanningen innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Dette åpner for økt konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner.

Etablering av selskapet vil etter flertalletsmening bidra til en effektivisering der samfunnet får mer igjen for hver bevilget krone.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er skeptiske til omdanning av Kystverkets produksjon til et aksjeselskap. Det kan synes tvilsomt om det eksisterer et privat marked og kompetanse innenfor dette området som kan gi en reell konkurranse.

Disse medlemmer viser til at Kystverkets produksjonsvirksomhet fra 1.januar 2002 ble skilt ut som en egen intern organisatorisk og regnskapsmessig resultatenhet direkte underlagt Kystdirektøren. 103 personer er ansatt i virksomheten og den har en omsetning på 145 mill. kroner. En omdanning til et statlig aksjeselskap forutsetter at bemanningen skal reduseres med i overkant av 40 ansatte.

Disse medlemmer vil peke på at situasjonen naturligvis har skapt stor usikkerhet blant de ansatte. Tempoet i gjennomføringen av omstillingen oppleves som en brutalisering av arbeidssituasjonen. Slik det hele har utviklet seg, er det de ansattes opplevelse at deres interesse i liten grad er ivaretatt av departementet.

Disse medlemmer viser til at Kystverkets produksjon siden etableringen i 2002 har arbeidet med å utvikle organisasjonen til å bli mer forretningsorientert for på den måten å forberede seg på en eventuell konkurranseutsetting.

Disse medlemmer viser videre til at Kystdirektoratet gjennomførte, etter oppdrag fra Fiskeridepartementet, en utredning om forutsetningene for at Kystverkets produksjon skal kunne fristilles og etableres som et heleid statlig AS.

I brev av 12.juni 2003 anbefalte Kystdirektoratet at det burde søkes å etablere Kystverkets produksjon som et datterselskap til en større entreprenørvirksomhet. Det ble anbefalt 3 mulige alternativer:

• – Arbeidet med å etablere Kystverkets produksjon som et aksjeselskap fortsetter i henhold til plan.

• – Det tas umiddelbar formell kontakt med Mesta, med sikte på å finne fram til en løsning hvor Kystverkets produksjon blir et datterselskap under Mesta.

• – Dersom kontakten mot Mesta ikke fører fram, etableres Kystverkets produksjon som et selvstendig AS. Den foreslåtte oppdragsportefølje må i så fall tas opp til fornyet vurdering, med sikte på å redusere risikoen knyttet til selskapets framtidige drift.

Disse medlemmer vil peke på at årsaken til denne anbefalingen altså primært var for å kunne håndtere risiko og usikkerhet knyttet til det relativt lille totalmarked som kjennetegner denne virksomheten.

Disse medlemmer vil vise til at Kystverkets aktivitetsnivå befinner seg innenfor segmentene fiskerihavner og farleder. Dette arbeidet er i sin helhet basert på bevilgninger over statsbudsjettet. Det knytter seg stor usikkerhet til mulighetene for en vekst innenfor andre segmenter, først og fremst miljømudring. Den viktigste grunnen til denne usikkerheten er at disse nye prosjektene krever en noe annen kompetanse og utstyr enn det Kystverkets produksjon i dag har.

Disse medlemmer vil også peke på risikoen for en svekket beredskap, både hva angår farleder og havner, ved en privatisering av Kystverkets produksjon.

Disse medlemmer har merket seg at departementet forutsetter at omdanningen skal skje som en virksomhetsoverdragelse og at omdanningen ikke vil få konsekvenser for havne- og farvannsloven.

Disse medlemmer går inn for at forslaget om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap avvises, og vil synliggjøre dette ved å stemme mot budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Disse medlemmer går i sine prinsipale budsjettforslag imot forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor tildelt ramme omdisponere midlene fra post 72 til post 1 hvor de skal brukes til å styrke oljevernberedskapen langs kysten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet går mot auka løyving på 16,6 mill. kroner til omdanning av Kystverket sin produksjonsverksemd, og vil difor overføre denne auken til post 30 til auka satsing på fiskerihamneanlegg.

Kap. 4062 Kystverket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringen setter inntektskravet under post 1 for 2005 til 532,39 mill. kroner, noe som er en økning på 30 mill. kroner fra 2004. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til økt brukerfinansiering ved at kystgebyret skal dekke en større andel av kostnadene ved navigasjonsinstallasjoner. Sikkerhetsgebyret er også justert opp på grunn av økte utgifter til drift av trafikksentralene.

Disse medlemmer støtter prinsippet om at los­tjenester og sikkerhet som en hovedregel skal være brukerfinansiert. Disse medlemmer vil likevel peke på at omfanget av nye og økte gebyrer og avgifter i statlige og kommunal regi, kan true sjøfartens konkurranseevne overfor transport på veg og i lufta.

Disse medlemmer mener at kravet om brukerfinansiering må veies opp mot målet om at en større andel av transporten skal gå på bane og kjøl framfor på vegen og i lufta.

Disse medlemmer har også registrert at økte havnegebyrer som følge av nye og strenge securitykrav bidrar til å øke kostnadsnivået i næringa.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om statlige og kommunale avgifter og gebyrer i lys av målsettingen om å få en større andel av godstransporten over på bane og kjøl."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter prinsippet om at lostjenester og sikkerhet som hovedregel fortsatt skal være brukerfinansiert. Disse medlemmer har registrert at nye og strenge krav til sikkerhet mot terror har bidratt til å øke kostnadsnivået.

Disse medlemmer mener at det er viktig fortsatt å arbeide for at sjøtransporten kan styrke sin rolle i det norske transportsystemet. Disse medlemmer har registrert at Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område med sikte på å holde kostnadene på et lavest mulig nivå, og at denne gjennomgangen vil ta for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

Disse medlemmer ber om at dette arbeidet gis prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sjøtransportens gebyrer og avgifter knyttet til navigasjonsassistanse gjennom en årrekke har vært sterkt økende, til tross for at utviklingen i infrastrukturen muliggjør en betydelig effektivisering av sjøsikkerhetsarbeidet.

Parallelt med at Kystverkets gebyrinntekter er økt over tid, har sjøtransporten på norskekysten gått ned, slik at det er blitt færre å skip å fordele kostnadene på. Kostnadsbyrden for det enkelte skip har dermed økt kraftig. Resultatet er en forverret konkurransesituasjon i forhold til landtransport, og en ytterligere redusert sjøtransport.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen vurderer å fryse satsene på gebyrer og avgifter for sjøtransporten, inntil en kostnadseffektivisering av kystforvaltningen og sjøsikkerhetsarbeidet er blitt gjennom-ført.

5.2 Kap. 1070 og 4070 Loran-C

5.2.1 Samandrag

Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa, vil bli lagt ned med virkning fra 1.januar 2006.

Forslag til bevilgning under kap. 1070 post 1 Driftsutgifter på 27,4 mill. kroner for 2005 dekker utgifter til drift av de norske Loran-C-stasjonene og fellesfunksjonene på Jan Mayen.

5.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015 der departementet ble bedt om å orientere Stortinget om muligheten for direkte norsk deltakelse i Galileo Joint Undertaking.

Fram til nå har Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EU samarbeidet om utviklingen av et eget satellittnavigasjonssystem, Galileo. Dette samarbeidet har til nå vært knyttet opp til et test- og utviklingssamarbeid.

Komiteen har merket seg at den 6.oktober 2004 sendte EU-kommisjonen ut et kommuniké om å sette i gang full utbygging av Galileo og gjøre systemet klart for operasjonell drift innen 2008. Denne utbyggingen forutsetter ikke et fortsatt samarbeid med ESA.

Komiteen vil peke på at gjennom norsk deltakelse i ESA har norsk romfartsindustri vært sikret leveranser til en voksende europeisk romfartsindustri. Det har gitt norsk industri en særskilt kompetanse innen satellittnavigasjon. Norge har fått en global lederposisjon på det maritime feltet og dermed skapt en viktig verdiskapende næring innenfor maritim IKT.

Komiteen viser til at en norsk deltakelse i Galileo Joint Undertaking vil kunne ha betydning for norsk industriutvikling. I tillegg vil en avtale bidra til å styrke norske interesser knyttet til utviklingen av satellittsystemer for sjøsikkerhet og oljevernberedskap, særlig i nordlige områder.

Komiteen ber om at dette drøftes nærmere i den varslede stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og beredskap.

Komiteen vil peke på at det vil være av stor viktighet at det ikke blir fattet vedtak i EU som verken vil vanskeliggjøre norsk deltakelse i utviklingsfasen av Galileo eller skape usikkerhet hva angår våre framtidige interesser i det europeiske satellittnavigasjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Loran-C er det eneste kjente fungerende backupsystemet for satellittbasert navigasjon. På denne bakgrunnen ber disse medlemmer Regjeringa arbeide aktivt for at Loran-C blir det bakkebaserte elementet i Europa.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er usikker på om ei sterk nedprioritering av Loran-C er ei rett prioritering, og vil difor foreslå å auke denne posten med 10 mill. kroner.

6. Samferdselsdepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjettkapitla, samt komiteen sine merknader til desse

I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2004-2005) er budsjettendringar sett i høve til saldert budsjett 2004. I tabellar side 48 og 49 i proposisjonen er det vidare gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004)

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

6.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels­departementet

6.1.1 Samandrag

Til departementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, foreslås for 2005 en økning på 5,6mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås bevilget med 17,9 mill. kroner for 2005, en økning med 0,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Trygg Trafikk foreslås tildelt 17,5 mill. kroner, hvilket innebærer en økning på 0,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås videreført med 0,4mill. kroner for 2004.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 1 reduseres med 6 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til trafikksikkerheitsformål mv.

Komiteen viser til det viktige informasjons- og opplæringsarbeidet Trygg Trafikk gjør, og stiller seg på det grunnlag positiv til at bevilgningen økes med 0,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Komiteen støtter departementets beslutning om å videreføre driftstilskudd til Syklistenes Landsforening på 0,4 mill. kroner.

6.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

6.2.1 Samandrag

Departementets forskningskapittel er foreslått økt med 14,4 pst. målt mot saldert budsjett 2004. Økningen skyldes først og fremst økt statlig tilskudd til nullutslippsteknologi, bl.a. til bruk av hydrogen og brenselceller, jf. post 70.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 17,0 mill. kroner for 2005. Saldert budsjett 2004 var 15,5 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 100,4 mill. kroner for 2005. Saldert budsjett 2004 var 97,6 mill. kroner. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 36,9 mill. kroner og 63,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 22,6 mill. kroner for 2005, en økning på 10,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 15,7 mill. kroner for 2005, en økning med 4,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

6.2.2 Merknader frå komiteen

Post 21 Utgreiingar vedkomande miljø, trafikksikkerheit mv.

Komiteen registrerer at midlene over post 21 har vært brukt til en rekke formål i 2003. Hoveddelen av midlene er brukt på utredninger som er relevante i forhold til miljø og trafikksikkerhet.

Komiteen registrerer at departementet for neste år vil bruke midler til å utvikle bedre prognoser for person- og godstransporten. Gode prognoser og nyttekostanalyser er viktige verktøy i planlegging av all samferdsel.

Komiteen viser til departementets svar på spørsmål 34, hvor departementet redegjør for at det ikke er gjennomført omfattende godsstrømsanalyser i Norge. Samferdselsdepartementet skriver i sitt svar:

"Dette er et viktig spørsmål, som nå er under vurdering. I Sverige er det nylig gjennomført en omfattende varestrømsanalyse. Å gjøre noe tilsvarende i Norge vil være kostnadskrevende (i størrelsesorden 10 mill. kr) og vil videre kreve oppdaterte analyser med noen års mellomrom, for å gi god utnytting av dataene. Departementet tar derfor i første omgang sikte på å invitere forskningsmiljøene til å komme med forslag til ulike måter å gjennomføre en varestrømsanalyse på, med sikte på å kunne gjennomføre en noe enklere og mindre kostnadskrevende varestrømsanalyse enn det som er gjennomført i Sverige."

Komiteen støtter en slik framgangsmåte, og vil understreke nytten av gode varestrømsanalyser, spesielt i arbeide med å komme fram til tiltak for å overføre gods fra veg og fly, over på jernbane- og sjøtransport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til at departementet har satt i gang et arbeid med å tydeliggjøre departementets sektoransvar for forskning, og med å utarbeide en egen forskningsstrategi.

Flertallet vil peke på at sektoren har nye kunnskapsbehov som tidligere ikke har vært viet stor oppmerksomhet. I november la et internasjonalt team av 300 forskere fram rapporten Artic Climate Impact Assessment, som beskriver de raske klimaendringene som skjer i Arktisk. Økt nedbør, og økt forekomst av ekstremt vær er store utfordringer for samferdselssektoren.

Flertallet vil peke på at rasene som stengte mange veger på Vestlandet i november 2004 selvsagt synliggjør behovet for økt rassikring, men også behovet for mer kunnskap om hva som er rasutsatte områder når klimaet endrer seg og nedbørsmengdene øker. Flertallet vil peke på at økt forskning og kartlegging av rasutsatte områder som følge av endret klima, er nødvendig for å sikre gode kommunikasjoner i framtida.

Flertallet registrerer at forskningsprogrammene PULS og RISIT mottar hoveddelen av midlene som går til transportforskning. Både PULS, som er et næringsrettet program som blant annet omhandler mer effektiv logistikk, og RISIT som handler om risikoforståelse, er programmer med stor potensiell nytte. Flertallet forutsetter at Regjeringen på egnet måte vil informere Stortinget om ny kunnskap og nye funn som må komme fram i forbindelse med disse forsk­ningsprosjektene.

Flertallethar registrert at ITS (Intelligente Trafikksystemer) Norge er stiftet. Foreningen ITS Norge er i startfasen, men er et sterkt faglig forum og et profesjonelt nettverk, som deltar i det globale ITS nettverket. ITS Norge er multimodalt og organiserer alle transportsektorer. Flertallet vil understreke at bruk av intelligente transportsystemer og tjenester vil gjøre det enklere å nå samferdselspolitiske mål som økt kollektivandel i byene, overføring av gods fra veg til sjø og bane og mer effektive transportløsninger. Flertallet er tilfreds med at departementet legger til grunn at ARKTRANS tas i bruk som rammeverk ved utvikling av elektroniske tjenester på transportområdet.

Flertallet er tilfreds med at telekommunikasjonsforskning fremdeles utgjør en stor andel av Samferdselsdepartementets forskningsinnsats. Flertallet er også kjent med at Simula-senteret, som får penger over denne bevilgningen, har fått svært gode tilbakemeldinger og leverer resultater av meget høy standard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det i større utstrekning bør støttes forsk­ningsprosjekter som er satt i gang av frivillige organisasjoner. Dette vil kunne gi gode forskningsresultater til en lavere kostnad. I forbindelse med mange ulykker ligger bruk av rusmidler. Når det gjelder å sette grenser for pillebruk og narkotiske stoffer, er man dessverre ikke kommet så langt som for alkohol. Disse medlemmer ber om at dette arbeidet prioriteres fremover.

Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til forskning foreslås økt med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det store behovet det er for økt forskning knyttet til konsekvenser for transportsektoren av klimaendringene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen til post 50 med 5 mill. kroner innenfor tildelt ramme.

Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvenleg transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at tilskuddet til rasjonell og miljøvennlig transport økes fra 12,2 til 22,6 mill. kroner. Transportsektoren står samlet for 25 pst. av utslippene av klimagasser, og utslippene fra sektoren har økt med 25 pst. i perioden 1990-2002, slik Regjeringen gjør rede for i proposisjonen. Utvikling av alternative drivstoff, som ikke innebærer klimautslipp eller andre forurensninger, er en strategisk viktig satsing for å få redusert utslippene.

Flertallet registrerer at midlene i hovedsak vil bli brukt til prosjekter som har som formål å legge til rette for bruk av hydrogen og nullutslippsteknologi i transportsektoren. Flertallet har merket seg Hynor-prosjektet som har som ambisjon å etablere fyllestasjoner som gjør det mulig å kjøre med hydrogen som drivstoff fra Stavanger til Oslo.

Flertallet vil peke på at også forsøk med biodrivstoff bør inkluderes i denne ordningen. EU gjennomfører en storsatsing på biodrivstoff, og har muligheten til å gjennomføre en tilsvarende satsing.

Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 15 (2001-2002) slo fast at:

"Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som aktivt bidrar til å redusere klimagassutslippene fra sektoren."

Flertallet vil peke på at en økt satsing på biodrivstoff, sammen med andre tiltak kan bidra til å nå dette målet.

Flertallet er videre positiv til at Regjeringen før 1.juli 2005 vil legge fram et forslag om en nasjonal satsing på biodrivstoff og forutsetter at dette er et klima-, samferdsels- og landbrukspolitisk tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler ikke Regjeringens vurdering av at det satses kraftig på biodrivstoff i Norge fordi dette drivstoffet er unntatt CO2- og svovelavgift. Biodrivstoff medfører ikke slike utslipp, og skal heller ikke ilegges avgift, og unntaket fra avgift kan heller ikke betraktes som en subsidie. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 38 hvor departementet sier seg enig i dette.

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål 38 hvor departementet fastholder at unntaket for autodieselavgift betraktes som en subsidie. Disse medlemmer viser til at departementet konkluderer med at tiltak for økt bruk av biodrivstoff på denne bakgrunn er et kostbart klimatiltak. Disse medlemmer deler ikke denne vurderingen. Økt bruk av biodrivstoff eller innblanding av biodrivstoff er et effektivt og treffsikkert virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen under post 70 med 20 mill. kroner. Samferdselssektoren er blant de sektorene som øker sine utslipp av klimagasser raskest og har derfor et stort ansvar for å sette i verk tiltak for å redusere utslippene. Disse medlemmer vil også understreke verdien av å satse på hydrogen som energibærer. På denne bakgrunn vil disse medlemmer innenfor rammen øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Lavutslippsbiler

Komiteen viser til at biler med hybridteknologi kan være en overgangsteknologi mot nullutslippsbiler. Hybridteknologien gir oss verdifull erfaring og prisreduksjon på de viktigste komponentene som kan inngå i framtidas nullutslippsbiler, uavhengig av om man bruker elektrisitet eller hydrogen som energibærer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er gjennomført en rekke tiltak for å fremme miljøvennlige biler. Elbiler og hydrogenbiler basert på brenselscelleteknologi har fritak for engangsavgift, 0-sats for moms, gratis parkering på offentlige plasser, gratis passering i bomringer og mulighet til å kjøre i kollektivfelt.

Flertallet viser videre til at Regjeringen i budsjettet for 2005 har foreslått å fordoble satsingen på alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi til 22,6 mill. kroner. Midlene skal i all hovedsak rettes inn mot prosjekter som har som formål å legge til rette for bruk av hydrogen og brenselsceller og nullutslippsteknologi i transportsektoren. En overgang til alternative drivstoff vil bidra til å redusere forurensende utslipp fra transportsektoren. Flertallet viser også til at Regjeringen vurderer flere tiltak for å fremme bruken av andre miljøvennlige biler, blant annet hybridbiler, og arbeider med tiltak for å fremme økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært vanskelig å få etablert et marked for hybridbiler. Hybridbilene som selges i Norge drives av bensin/elektrisitet. På grunn av forholdsvis lav markedsandel og høye produksjonskostnader kommer disse bilene forholdsvis dårlig ut prismessig. Disse bilene egner seg særdeles godt til bykjøring og på landeveg hvor fartsgrensene er forholdsvis lave sett i forhold til Europa. Dette betyr at hybridbilen ikke er en typisk bybil, men en bil som kan brukes over hele landet. Disse medlemmer mener denne biltypen kan være en viktig bidragsyter til å få ned forurensingen, og da spesielt i byområder. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at Regjeringen tillater at denne biltypen kan bruke kollektivfeltet.

Post 71 Tilskot til arbeids- og utdannings­reiser for funksjonshemma

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøksordingen med utdannings- og arbeidsreiser har som mål å kunne bidra til økt arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede, og dermed bidra til å redusere veksten i antall uføretrygdede. Derfor vil forsøket kun omfatte personer der det er sannsynlig at de på grunn av arbeidsforholdet helt eller delvis skal komme over i jobb.

Flertallet viser til at forsøksordningen ikke skal erstatte manglende kollektivtilbud, men likevel omfatte alle personer som på grunn av sin funksjonshemming ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. Dette gjelder uavhengig om det er et slikt tilbud eller ikke på den aktuelle reisestrekning.

Flertallet mener på denne bakgrunn at retningslinjene for forsøket med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er tilpasset formålet, og at man bør avvente den pågående gjennomgang av de ulike ordninger og stønader for transport som Regjeringen har varslet i budsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser har som formål å bedre funksjonshemmedes mulighet til å stå i arbeid og at Nordlandsforskning har vurdert de to modellene. Ordningen kan imidlertid ha hatt gunstig effekt for personer i arbeid, som enklere har kunnet bli stående i jobbsituasjonen som følge av ordningen, men det er ikke påvist at mange har kommet i jobb pga. ordningen.

Disse medlemmer viser til at retningslinjene for prøveforsøket har vært utformet svært strengt og at ordningen er stengt for personer med uføretrygd. Dette fører til at personer som kunne blitt ansatt i VTA (varig tilrettelagt arbeid) og andre i andre tilrettelagte tilbud, ikke kan få del i ordningen. For mange i målgruppen for ordningen, er det et meget godt arbeidstilbud eller være første steg ut i ordinært arbeid. Videre er forsøksordninga begrenset til områder der det ikke eksisterer et ordinært kollektivtilbud. Slike begrensninger er uhensiktsmessige i forhold til målet om flere i arbeid. Resultatene av ordningen vil kunne bli langt bedre ved en betydelig mindre streng utforming av kriteriene for å komme inn i ordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varsler i forslaget til statsbudsjett for 2005 at en gjennomgang av ordninger og stønader for transport vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Formålet med denne gjennomgangen må være å sikre at ulike ordninger og stønader for transport utformes optimalt, slik at brukerne får et best mulig tilbud. Det er en forutsetning at Regjeringen i dette arbeidet har en tett dialog med brukerorganisasjonene.

Disse medlemmer vil i likhet med Regjeringen peke på transportsektoren som et område der det gjenstår mye arbeid før målet om tilgjengelighet og likestilling er nådd. Disse medlemmer mener det er behov for å utarbeide tilgjengelighetsstandarder for alle kollektive transportmidler, og at det er nødvendig å stille klare krav til aktørene i transportmarkedet. Ett virkemiddel i en slik sammenheng vil være at alle konsesjoner for kollektivtrafikk må inneholde krav om tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 162 (2003-2004) om:

"– å utarbeide en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Planen må innholde klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført, samt en forpliktelse fra statens side knytta til finansieringa av handlingsplanen.

– å sørge for at det ved tildeling av konsesjoner i transportsektoren stilles krav om tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne."

6.3 Kap. 1310 Flytransport

6.3.1 Samandrag

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 440,0mill. kroner, en økning på 5,6pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. Økningen skyldes bl.a. økte luftfartsavgifter som følge av tiltak mot terror og sabotasje.

6.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg økningen på 5,6 pst. til kjøp av flyruter.

Komiteen vil understreke den betydningen statens kjøp av tjenester på kortbanenettet har for å nå målet om et godt utviklet kortbanenett. Svært mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene både for syketransport og ambulansetjenester, men også som utgangspunkt for eksisterende næringsliv, nyetablering av næringsliv og ikke minst for bosettingen. Komiteen vil peke på at for mange lokalsamfunn fungerer flytrafikken på kortbanenettet som viktig del av det daglige kollektivtransportilbudet.

6.4 Kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar

6.4.1 Samandrag

Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser foreslås bevilget med 40,0 mill. kroner for 2005. Bevilgningen er forutsatt å dekke den del av underskuddet ved de regionale lufthavnene som ikke dekkes ved kryssubsidiering. Korrigert for avgiftsendringen, dvs. innlemmingen av luftfartens infrastruktur i merverdiavgiftsopplegget fra 1.januar 2005, innebærer forslaget for 2005 en styrking av statens tilskudd på om lag 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser foreslås bevilget med 13,4 mill. kroner for 2005, en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

6.4.2 Merknader frå komiteen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at det avsette tilskotet til Avinors regionale flyplassar for 2005 er redusert sterkt då Regjeringa føreslår å innlemme luftfartens infrastruktur i meirverdiavgiftsopplegget frå 1.januar 2005. Det vert lagt opp til at den omlegginga som no skjer, skal vere provenynøytral. Dette vil føre til auka kryssubsidiering. Desse medlemene sluttar seg til denne omlegginga. Desse medlemene viser likevel til at effekten av innlemminga i meirverdiavgiftsopplegget er usikker.

Desse medlemene er samde i at kjøp av tenester på ikkje lønnsame statlege regionale flyplassar er avgjerande for å oppretthalde det tilbodet ein har i dag.

Desse medlemene vil vise til at det den siste tida har vore stor uro i Avinor med bakgrunn i den store omstillingsprosessen selskapet no er inne i. Desse medlemene er opptekne av at Avinor skal ha rammer som ikkje vanskeleggjer denne omlegginga.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til tilskudd til regionale flyplasser i 2005. Korrigert for innlemmingen av luftfartens infrastruktur i momssystemet fra 1. januar 2005 innebærer dette en økning i det statlige tilskuddet på ca. 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer er enig i at kjøp av tjenester på ikke lønnsomme statlige regionale lufthavner er avgjørende for å opprettholde et godt flytilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til særmerknad i kapittel 4.7 i dette dokumentet, og går inn for å auke løyvingane til regionale flyplassar med 70 mill. kroner.

Innflygingsutstyr

Komiteen viser til at Avinor og Widerøe den 10.september 2004 inngikk en avtale om installering av satellittbasert innflygingsutstyr, SCAT-I, på de regionale flyplassene. Komiteen viser til at både Avinor og Widerøe uttaler ved inngåelse av avtalen at dette er det viktigste enkelttiltak for forbedring av sikkerheten på kortbanenettet. Komiteen viser til St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS hvor dette omtales spesielt.

Komiteen mener det er viktig med en avklaring mellom de ulike parter slik at systemet kan komme i drift i løpet av 2005, og ber om at Stortinget blir orientert om dette på en egnet måte.

Moss lufthavn Rygge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer at departementet har godkjent sivil luftfart ved Moss lufthavn Rygge og er tilfreds med dette. Flertallet forutsetter at anlegget oppgraderes til å dekke de kvaliteter det er behov for, teknisk og miljømessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har gitt generalinspektøren for Luftforsvaret tillatelse til å drive sivil lufthavn ved Moss lufthavn Rygge.

Disse medlemmer viser til rapport 06/04 fra Samfunns- og næringslivsforskning AS som lå til grunn for St.meld. nr. 35 (2003-2004) Om virksomheten i Avinor AS. I rapporten fremheves det at en sivil lufthavn på Rygge vil komme i konkurranse med OSL-Gardermoen. En slik konkurranse vil svekke det økonomiske grunnlaget for OSL Gardermoen og Avinor AS.

Disse medlemmer viser til at det solidariske prinsipp har vært bærebjelken i finansieringen av flyplassnettet i Norge.

Disse medlemmer viser til at OSL Gardermoen i fremtiden er forutsatt å bli den mest lønnsomme flyplassen i Norge og den største inntektskilden til Avinor.

Ved å åpne en stor sivil lufthavn nær OSL Gardermoen, som i tillegg ikke skal bidra økonomisk til fellesskapet, slik stortingsflertallet har bestemt, vil kunne bli den største trusselen mot Avinors økonomi i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at en svekkelse av Avinors økonomi også vil medføre økte kostnader for staten.

6.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

6.5.1 Samandrag

Det er foreslått bevilget 179,8 mill. kroner til Luftfartstilsynet for 2005, en økning på 9,5 pst. målt mot saldert budsjett 2004. Kostnader forbundet med flyttingen til Bodø samt nye oppgaver forklarer økningen.

I tillegg til ordinære tilsynsområder vil sikkerhetstiltak ved lufthavnene og arbeidsmiljøet i luftfarten være viktige satsingsområder for Luftfartstilsynet i 2005.

Den budsjetterte gebyrinntekten under kap. 4313 er beregnet til 90,6 mill. kroner i 2005, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

6.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

6.6.1 Samandrag

Forslaget til budsjett for Statens havarikommisjon for transport (tidligere benevnelse: Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane) på 31,8mill. kroner for 2005 innebærer en økning på 35,6 pst. forhold til saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes at kommisjonens ansvarsområde i 2005 utvides til også å omfatte vegtransport.

En ytterligere utvidelse av kommisjonens ansvarsområde til også å omfatte sjøfart er under forberedelse, og vil trolig finne sted i løpet av 2006.

6.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg at økningen av bevilgningen til kommisjonen hovedsakelig skyldes utvidelsen av ansvarsområdet.

Komiteen har merket seg at en utvidelse av ansvarsområdet til havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane til også å omfatte vegtrafikk, vil finne sted i 2005. Samtidig vil kommisjonen endre navn til Statens havarikommisjon for transport. Komiteen har også merket seg at en ytterligere utvidelse av ansvarsområdet til også å omfatte sjøfart trolig vil finne sted i løpet av 2006. Komiteen viser til at Regjeringen har fremmet forslag om en felles Havarikommisjon for transportulykker innen sivile luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartsulykker samlet, og at dette pr. november 2004 ligger til behandling i næringskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.7 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

6.7.1 Samandrag

Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget tre år avdragsfrihet på selskapets statslån, mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 402,6 mill. kroner.

6.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader.

6.8 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

6.8.1 Samandrag - Generelt

Til vegformål er det samlet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslått over kap. 1320 Statens vegvesen, kap. 1321 Mesta AS og kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS et budsjett på om lag 13,1 mrd. kroner for 2005.

Foreslått budsjett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for kap. 1320 Statens vegvesen er 12507 mill. kroner, en økning på om lag 280 mill. kroner eller 2,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2004. I forslaget er det bl.a. lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter samt å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Det er ellers gitt særlig prioritet til trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikktiltak.

Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 gir sammen med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 en oppfølgingsgrad i forhold til handlingsprogrammet 2002-2005 på 96,7 pst. på kap. 1320 Statens vegvesen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) foreslås post 30 redusert med 16,7 mill. kroner.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 379,3 mill. kroner for 2005. Dette er en økning på 21,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

6.8.2 Generelle merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at i forliket er det satt av 350 mill. kroner til riksvegformål i tillegg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2, 5 og 6 (2004-2005).

Flertallet viser til at av økningen på 350 mill. kroner er 340 mill. kroner fordelt på poster under kap. 1320 Statens vegvesen. Flertallet vil ellers vise til kapittel 4.1 i innstillingen når det gjelder fordelingen av økningen på prosjekter og tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har satset sterkt på investeringer, drift og vedlikehold i vegsektoren. Det foreslås bevilget 13,1 mrd. kroner på riksvegbudsjettet i 2005. Det foreslås for 2005 å sette i gang 10 nye, store prosjekter, fem på stamvegnettet og fem på det øvrige riksvegnettet. I tillegg legges det til rette for oppstart av om lag 15 mindre prosjekter.

Disse medlemmer viser også til at både investeringsnivået og nivået på bevilgningene til drift og vedlikehold på riksvegene har økt sterkt i fireårsperioden. Det er videre vedtatt tre store OPS-prosjekter som har en samlet ramme på ca. 6 mrd. kroner. To av disse er igangsatt. Disse prosjektene gir et betydelig høyere aktivitetsnivå på veginvesteringer enn det bevilgningsnivået alene reflekterer. Inkludertinvesteringsdelen som er gjennomført i disse prosjektene, er Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt. For drift og vedlikehold er de totale bevilgningene i perioden 2002-05 høyere enn det som ble vedtatt i handlingsplanen i forbindelse med gjeldende NTP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for det store etterslepet i bevilgninger til investeringer, drift og vedlikehold. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om bevilgninger i gjeldende Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004), der et flertall av alle partier med unntak av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjorde vedtak om løft for vegsektoren på 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at fordelingen av satsingen er som følger: 5 mrd. kroner til stamveger og 4 mrd. kroner til øvrige riksveger, og 1 mrd. kroner til rassikring. Disse medlemmer mener det derfor også i budsjettet for 2005 er nødvendig med et bevilgningsnivå til veginvesteringer som ligger høyere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til vegsektoren med til sammen 520 mill. kroner, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes prioriteringer.

Summert etter fylkenes egne prioriteringer har 520 mill. kroner til vegformål fordelt seg slik:

• – 209,9 mill. kroner til investeringer i stamveger og 191 mill. kroner til investeringer i øvrige riksveger.

• – 27 mill. kroner til rassikring.

• – 7,1 mill. kroner post 72 Kjøp av riksvegsferjetjenester, og 10 mill. kroner til post 70 som støtte til Hurtigrutemuseet.

• – 75 mill. kroner til forsøk.

Disse medlemmer viser til fordeling på fylkes- og prosjektnivå som vist i Arbeiderpartiets generelle merknad i kapittel 4.4 i dette dokument.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag ligger lavere i forhold til den vedtatte Nasjonal transportplan. Etterslepet knyttet til veginvesteringer er blitt ytterligere forsterket. I tillegg har etterslepet på vegvedlikehold også bygd seg opp betydelig over flere år. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale forslag om å satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 1280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til sitt prinsipale forslag om å øke bevilgningene til veginvesteringer med 4800 mill. kroner.

Disse medlemmer forventer videre at alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger. Disse medlemmerforventer videre at disse midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Disse medlemmer mener at samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Disse medlemmer mener videre at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er mange ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gradvis gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og støtter forslaget om å øke bevilgningen til riksvegformål med 350 mill. kroner når det primære forslaget er falt.

Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.3 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

6.8.3.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 5968 mill. kroner, en økning på 133,3 mill. kroner eller 2,3 pst. i forhold til budsjett for 2004. Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 utgjør sammen med forslaget for 2005 en oppfølgingsgrad på 100,8 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2002-2005. Til tross for økonomisk oppfølging på vel 100 pst., har det ikke vært mulig fullt ut å nå de mål som var forutsatt i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Behovet for midler til drift og vedlikehold har økt i forhold til det som var forutsatt i handlingsprogrammet. Videre har effektiviseringsgevinster som følge av omstillingen i Statens vegvesen, kommet senere enn forventet.

I Dokument nr. 8:1 (2004-2005) Forslag fra representantene Åslaug Haga og Jorunn Ringstad om stopp og konsekvensutredning av nedleggelse av trafikkstasjoner som en del av omlegginga av Statens vegvesen, fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen:

• 1. Stoppe Vegdirektoratets planer om nedleggelse av trafikkstasjoner.

• 2. Foreta en konsekvensutredning av nedleggelsesplanene, med henblikk på å klargjøre konsekvensene for både enkeltpersoner, næringsliv, lokalsamfunn og trafikksikkerhet."

6.8.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at de løfter som Stortinget ga i forbindelse med behandlinga av St.meld. nr. 32 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, ikke følges opp med forslaget til bevilgningsnivå i budsjettforslaget for 2005. Flertallet er bekymret for etterslepet når det gjelder drift og vedlikehold på riksvegsnettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av post 23 og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 23 bevilges med 5969 mill. kroner, en økning på 1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6.

Flertallet forutsetter at økningen på 1 mill. kroner avsettes til økt vedlikehold/brøyting på Rv 50 Hol-Aurland, og skal gå til utvidede åpningstider.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at inkludert bevilgningene for 2005 er handlingsplanen til forrige NTP mer enn oppfylt når det gjelder trafikktilsyn, drift og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og vil peke på at riksveger generelt over hele Norge har en alt for dårlig standard. På grunn av underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som er beregnet til over 11 mrd. kroner og er helt uakseptabelt.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

For ytterligere kommentarer vises det til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

6.8.3.2.1 Dokument nr. 8:1 (2004-2005) privat forslag frå representantane Åslaug Haga og Jorunn Ringstad

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det arbeidet som Statens vegvesen har i gang, har som mål å skape et totalt sett bedre og mer desentralisert tjenestetilbud i hele landet. Flertallet mener det er naturlig at struktur og organisering forandres noe som følge av at tjenestene og oppgavene til trafikkstasjonene har endret seg de siste tiårene.

Flertallet er tilfreds med at det er hensynet til brukerne som står i fokus for omorganiseringen av trafikkstasjonene. Formålet med omleggingen er å tilby brukerne bedre tjenester enn de har i dag. Et mål er at tjenestene i størst mulig grad skal utføres der brukerne er. Flertallet vil vise til at det er relativt små endringer som blir foretatt i tjenestetilbudet knyttet til registrering av kjøretøy og praktiske og teoretiske førerprøver. Flertallet viser også til at Statens vegvesen flere steder vil tilby denne typen tjenester gjennom andre kanaler enn en trafikkstasjon.

Flertallet viser til brev av 24. november 2004 fra Samferdselsdepartementet der det understrekes at det også tas hensyn til brukere som ikke kan eller ikke ønsker å bruke elektroniske tjenester. Selv om publikum etterspør flere tjenester på Internett og Statens vegvesen har lagt ned et systematisk og godt arbeid med å utarbeide elektroniske tjenester, er det viktig at nåværende tilbud i hovedsak består inntil de blir avløst av nye tjenester.

Flertallet merker seg at forvaltningskontroll i hall omfatter teknisk godkjenning av ikke-typegodkjente kjøretøy og bruktimporterte kjøretøy i tillegg til godkjenning av kjøretøy som er ombygd, oppbygd eller reparert etter stor skade. Flertallet vil understreke at det ligger som en forutsetning i forbindelse med en reduksjon i antall trafikkstasjoner som tilbyr denne typen tjenester, at det også legges opp til å tilby ambulerende tjenester. Dette kan eksempelvis være at personell fra Statens vegvesen oppsøker større kunder som verksteder og bedrifter for å foreta kontrollene i deres lokaler.

Flertallet vil peke på at effektiviseringstiltakene blant annet kan medføre at personell kan frigjøres til andre og mer prioriterte oppgaver, som for eksempel kontrolloppgaver ute på vegene. Flertallet vil understreke at gevinstene som følge av effektiviseringen skal brukes innenfor sektoren slik at Statens vegvesen kan tilby bedre tjenester samlet sett. Vegvesenet skal bruke de virkemidlene som står til rådighet i omstillingsarbeidet til å utvikle overtalliges kunnskaper og kompetanse, slik at de skal kunne ta på seg andre oppgaver i og utenfor etaten.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:1 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til at det er stor uro rundt i landet pga. nedlegging og omorganisering av trafikkstasjonene. Disse medlemmer mener saken om nedlegging fra Regjeringens side er dårlig utredet, og vil støtte forslaget i dokumentet om stopp og konsekvensutredning av nedlegging og omorganisering av trafikkstasjonene.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa:

• 1. Stoppe Vegdirektoratets planer om nedleggelse av trafikkstasjoner.

• 2. Foreta en konsekvensutredning av nedleggelsesplanene, med henblikk på å klargjøre konsekvensene for både enkeltpersoner, næringsliv, lokalsamfunn og trafikksikkerhet."

6.8.4 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekt

6.8.4.1 Samandrag

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner til post 29 for 2005. Vederlaget til OPS-selskapet for prosjektet E39 Øysand-Thamshavn blir til sammen 150mill. kroner i 2005, fordelt med 100 mill. kroner i statlige midler og 50 mill. kroner i bompenger.

6.8.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viste til at motivet for å fremme Mosseveien i tunnel som et OPS-prosjekt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) var å få fortgang i arbeidet med en løsning for ny Mossevei i tunnel. Flertallet pekte videre på at det er av stor viktighet at det konkrete reguleringsplanarbeidet og konsekvensutredningen kommer i gang så fort som mulig for å legge til rette for at et politisk vedtak kan fattes i løpet av 2005. Flertallet forutsatte at det blir etablert et nært samarbeid med Oslo kommune for å sikre at planarbeidet kan gjennomføres uten unødig opphold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil når det gjelder E18 Vestkorridoren Oslo-Asker, vise til merknad fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der det bl.a. heter:

"Flertallet er kjent med at det foreligger planer om å realisere en ny miljøvennlig E18 Vestkorridoren som også vil bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. Flertallet er kjent med at det arbeides med ulike løsninger, både et OPS-prosjekt basert på tilnærmet full brukerfinansiering og en Oslopakke 3. Flertallet mener dette bør utredes nærmere."

Flertallet viser videre til at det samme flertallet uttaler at det nye dobbeltsporet på strekningen Lys­aker-Asker må gjennomføres før utvidingen av E18.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015 der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det er viktig å skaffe tilstrekkelige erfaringer med de 3 eksisterende OPS-prosjekt før en går i gang med nye, slik at en kan ta viktige erfaringer med seg inn i eventuelt nye OPS-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til sine generelle merknader i kapittel 4.5 i dette dokument.

6.8.5 Post 30 Riksveginvesteringar

6.8.5.1 Samandrag

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bevilget 4592,0 mill. kroner til riksveginvesteringer under post 30, en økning på 2,8 pst. eller om lag 125 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2004.

I handlingsprogrammet for 2002-2005 er planrammen for post 30 inkl. post 31, post 35 og post 60. Bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 og forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for 2005 for postene 29, 30, 31og 35 og deler av post 60 til sammen, utgjør 93,8 pst. av planrammen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) foreslås post 30 redusert med 16,7 mill. kroner, jf. omdisponering av tilsvarende beløp til kap. 1330 post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på kyststrekningen Bergen-Kirkenes.

Det er forutsatt at bompengeselskapene stiller til disposisjon om lag 3060 mill. kroner i bompenger i 2005. Ekstern finansiering totalt (forskudd, tilskudd og bompenger) i 2002-2005 ventes å utgjøre om lag 111 pst. av det som er lagt til grunn i handlingsprogrammet for perioden.

Med budsjettforslaget for 2005 utgjør bindingene til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter om lag 11,2 mrd. kroner, hvorav om lag 7,5 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindingene pr. 1.januar 2006 utgjøre om lag 12,0 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 470 mill. kroner i statlige midler til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 540 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden i 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 110 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 210 mill. kroner i statlige midler til bygging av gang- og sykkelveger i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 310 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet for periode.

Det er lagt til grunn at det benyttes om lag 305 mill. kroner i statlige midler til særskilte tiltak for kollektivtransporten i 2005 på post 30 og post 60 samlet, inkl. alternativ bruk av riksvegmidler. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 660 mill. kroner innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2005. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 125 pst. i forhold til handlingsprogrammet for periode.

Det er lagt til grunn at det totalt benyttes om lag 170 mill. kroner i statlige midler til særskilte miljø- og servicetiltak i 2005 på post 30 og post 60 samlet. I tillegg kommer bompenger, slik at det totalt vil benyttes 180 mill. kroner. Samlede statlige midler i planperioden 2002-2005 gir en oppfølgingsgrad på 90 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden.

Det foreslås avsatt om lag 65 mill. kroner til sikkerhetsmessig opprusting av eksisterende tunneler i 2005. Sammen med bevilgningene i 2002, 2003 og 2004 innebærer budsjettforslaget en oppfølgingsgrad på 100 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det foreslås satt av 60 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2005.

6.8.5.2 Merknader frå komiteen

Merknader frå fleirtal

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det justerte budsjettforslaget fra regjeringspartiene av post 30 og endringer som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 4.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår flertallet at post 30 bevilges med 4872,3 mill. kroner, en økning på 297,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) med tilleggene 2, 5 og 6. Flertallet viser også til at de totale riksveginvesteringene nå er fordelt på flere poster i budsjettet og at de totale riksveginvesteringene for 2005 er budsjettert med 5633,6 mill kroner. I dette tallet er ikke inkludert post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Flertallet viser til tabell i kapittel 4.1 i denne innstillingen der midlene til riksveger er fordelt på fylker og prosjekter/tiltak.

Merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader til vegformål under kapittel 6.8.2 i innstillingen, og til sitt prinsipale budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til vegformål med totalt 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav disse medlemmer har fordelt midlene etter fylkenes egne prioriteringer.

Herav går 209,9 mill. kroner til investeringer i stamveger og 191 mill. kroner til investeringer i øvrige riksveger. Disse medlemmer viser til fordeling på fylkes- og prosjektnivå som vist i sine generelle merknader i kapittel 4.4 i innstillingen.

Disse medlemmer fordeler midlene til investeringer i stamveger 209,9 mill. kroner (kan overføres post 23 drift og vedlikehold) slik på stamvegruter:

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til planlegging av E6 Jessheim-Kolomoen.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 4 mill. kroner til E6 langs Mjøsa.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E6 Sluttføring strekningen Løklia-Vindalsliene.

Rute 4 E6 Fauske-Nordkjosbotn med tilknytninger

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E10 Fjøsdalen-Hamnøyfjellet.

Rute 5 E6 Nordkjosbotn-Kirkenes med tilknytninger

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 10 mill. kroner til E6 vest for Alta.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 25 mill. kroner til E18 Sekkelstein-Momarkedet.

Disse medlemmerviser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til tiltak for renere luft i tunneler i Oslo.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til tiltak for renere luft i tunneler i Oslo.

Rute 8 E39 Kristiansand-Bergen

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 7,5 mill. kroner til E39 Bjerkreim-Stavanger.

Rute 10 E39 Ålesund-Trondheim

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til E39 Rendalen-Sør-Trøndelag grense.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 23,4 mill. kroner til E16 Storhaug-Røn.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 15 mill. kroner til E16 Borlaug-Voldum.

Rute 16 Rv 3 Kolomoen-Ulsberg

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 25 mill. kroner til Rv 3 Hovda bru-Fjell.

Disse medlemmer viser til sitt prinsipale budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til Rv 3 Inset-Ulsberg.

Øvrig riksvegnett

Disse medlemmer fordeler videre midlene til investeringer i øvrige riksveger på 191 mill. kroner (kan overføres post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.) slik: