Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Videre er fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), behandlet. Denne ble sendt finanskomiteen ved Stortingets vedtak 9. november 2004.

2. Temaer under finans­departementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2005

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2005. Det vil bl.a. bli arbeidet med:

• – oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida

• – oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

• – revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til

• – forbedring og effektivisering av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps- og budsjetteringsordninger

• – målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Videre er følgende oppgaver særlig prioritert i 2005:

• – Oppfølging av Pensjonskommisjonen

• – Oppfølging av skattereformen

• – Omorganisering av statlig økonomistyring

• – Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten

• – Statens petroleumsfond

• – Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

• – Perspektivmeldingen

• – Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv

• – Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov

• – Ny lov om toll og vareførsel

• – Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven

• – Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

• – Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.2 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske utvikling.

Disse medlemmer er enige i at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansdepartementet, men påpeker at dette krever en større innsats enn i dag, både i form av kompetanse og reformarbeid. Disse medlemmer viser til at den britiske regjeringen har etablert en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable Development Commission (SDC)) som er myndighetenes rådgivingsorgan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon.

Disse medlemmer understreker at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres og etterprøvbare mål må tallfestes på alle sektorområder. Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåkning av natur, styrkes. Disse medlemmer mener at Finansdepartementets progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er skuffende, spesielt for innføringen av sektorovergripende miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. Disse medlemmer etterlyser en grønn skattereform og en plan for grønn skatteveksling som man har innført i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette.

Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 a.

Komiteens merknader

Komiteen tar oversikten til orientering.

2.4 Tilsagnsordninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort for til­sagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

2.5 Andre fullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) og referat i Stortingets møte 9. november 2004.

3. Rammeområde 21 eksport­garantier

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kr -382 500 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag

Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som administreres for andre. En del av GIEK Kredittforsikrings administrasjon er felles med GIEK. Kostnadene fordeles etter en intern kostnadsfordelingsavtale, men inngår i sin helhet i post 24.

Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005 er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt. 3.9 i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Økningen i forhold til opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader, oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen for Utenriksdepartementet.

Trekkfullmakter

For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger under ordningen foreslås likevel den øvre grensen for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1.

For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2.

For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygget opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3.

Garantifullmakter

Alminnelig ordning

Rammen for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Samlet garantiramme for U-landsordningen er for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 3.

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

Der foreslås en byggelånsgaranti med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 4.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån. Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.

Flertallet mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringen. Flertallet mener GIEKs ordninger må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldingen våren 2004 fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa".

Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5 mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utvik­lingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt både til å dekke kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innbetalingene av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene som følger av fremdriften av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det må fastsettes nærmere retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til slutten av byggeperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 4.3. Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

Vedrørende 2004 og 2005

Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Rammeområde 22 finansadministrasjon

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr 29 052 995 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning og risiko, basert på brukerbetaling. Registrering i registeret er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever slik registrering, er det i praksis obligatorisk.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne privatiseringen påfører 350 000 småbåteiere en årlig avgift på kr 100.

Disse medlemmer viser til at driften av Småbåtregisteret i Tolletatens regi i 2003 gikk med et lite overskudd, uten at det ble innkrevd en årlig avgift for å stå i registeret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med kr 10 000 000. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster, og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen mot svart økonomi gjennom styrking av Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 20 mill. kroner, til kr 991 600 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med kr 100 000 000. Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk enn den som føres i dag. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten ikke gitt forespeilte resultater.

Videre indikerte resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og etaten. Disse medlemmer understreker at løsningen på problemet ikke nødvendigvis ligger i økte bevilgninger, men en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenk­-linger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Disse medlemmer mener Finans­departementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressurs­utnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet. Disse medlemmer mener videre det er store innsparingsmuligheter i å endre ordningen med innførselsmerverdiavgift der store summer beregnes på importerte varer og refunderes til importører. Dette medfører betydelige administrasjonskostnader til liten nytte, slik disse medlemmer vurderer det.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet på dette området.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjør mot illegal omsetning av brennevin. Disse medlemmer vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være de mest effektive i denne sammenhengen.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. Dette medlem støtter derfor den delen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som omhandler dette, og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.

Dette medlem viser også til den siste tidens metanolskandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.

Dette medlem hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at kap. 1610 post 1 ble bevilget med 1 081 600 000 kroner, som er 110 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag for 2005.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet , Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll og avdekking av skatteunndragelser. Innenfor den vedtatte rammen finner disse medlemmer dessverre ikke plass for en slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har disse medlemmer funnet rom for å øke bevilgningen til kontroll med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietpeker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Disse medlemmer vil peke på at budsjettframlegget fra Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer at det reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av hva som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering og internettbasert næringsvirk­somhet. Man kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 2 972 000 000. Dette er kr 275 000 000 mindre enn Regjeringens forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmers alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 3 277 000 000. Dette er 30 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen om skatteforpliktelser. Dette medlem vil peke på at Regjeringa i svært liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem konstaterer at det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet.

Dette medlem viser til at Kystpartiet var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer.

Dette medlem fremmet derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der bevilgingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill. kroner over kap. 1618 post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak i skatteetaten kap. 1618 post 23.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet gjer framlegg om at kap. 1620 vert sett til 488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene viser til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det lokale folkerøystingsinstituttet: Då vart det mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere (rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortinget reglar for lokale folkerøystingar om sal av alkohol. I dag vert det framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg vert det med ujamne mellomrom arrangert lokale folkerøystingar om kommunegrenser/-samanslåingar, kommunenamn og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det vore over 500 lokale folkerøystingar i Noreg.

Desse medlemene viser til at Statistisk sentralbyrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og dei to EU-røystingane) er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval. I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller resultatet av dei.

I svar på spørsmål nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren at føring av statistikk på lokale folkerøystingar vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg. Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ, er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet, pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei tilfella det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane til staten, er det vanleg at fagdepartementet betalar for datainnsamling og utarbeiding av statistikken.

Desse medlemene viser til at SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale folkerøystingar. Ein reknar med at oppstartskostnadane (fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill. kroner. Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast til om lag 250 000 kroner.

Desse medlemene meiner betre og meir systematisk informasjon om lokale folkerøystingar vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet. Ein offisiell database vil også lette ­forsking på direkte demokrati i Noreg, og lette undervisning om dette emnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1620 post 1 er redusert med kr 37 000 000. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomi- og prosjektstyring. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den enkelte etats ledelse i fremtiden.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen har merket seg at post 60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon i tide.

Når det gjelder den nye refusjonsordningen med tilskudd over post 61, vil komiteen vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Komiteen vil videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier var imot innføring av nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser ordningen ville gi.

Disse medlemmer konstaterer at Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i rammetilskuddet til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp som er kompensert i inneværende år. Disse medlemmer viser til vedtak i styret for KS 17. november 2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004 der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i innføringsåret. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket fra rammen i løpet av året, på bakgrunn av de erfaringene en har gjort underveis.

Disse medlemmer forutsetter at det så snart råd er foretas en grundig evaluering av ordningen når regnskapstall for 2004 er klare, og at urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil vise til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 50 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen medfører. Dette medlem viser til at dette medlem innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære forslag som Kystpartiets rammeforslag bygget på.

Dette medlem viser til at Kystpartiet ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Dette medfører at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til kommunene.

Dette medlem ønsker å styrke både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de frigjorte midlene over kap. 1632 post 61 overføres til kap. 1632 post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene er kommunale, vil tilskuddet innebære at både kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed kan midlene benyttes som 70-post.

Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne fører først og fremst til at kommunekassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006."

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1634 post 1 er redusert med 20 000 000 kroner. Disse medlemmer vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Dette medlem hadde i sitt alternativ statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen over kap. 1637 post 70 ble satt til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.23.2, 5.18 og 5.29.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 1650 post 1 er redusert med kr 1 600 000. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt også innenfor dette området.

Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å benytte deler av Petroleumsfondet til å redusere den offentlige gjeldsbyrden overfor utlandet, og til å overta norske lån i utlandet. Disse tiltakene vil stort sett ikke påvirke den innenlandske etterspørselen, men medvirke til at norske ressurser ikke får gjeldsforpliktelser overfor utlandet. Dette medlem ser ikke behov for å låne penger i utlandet når man har tilgjengelige finansielle reserver selv. Dette medlem mener det er spesielt uheldig at utenlandske lånegivere sitter på pant på norske naturresurser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag om tiltak som kan fjerne den offentlige og private gjeldsbyrden overfor utlandet ved at man benytter Petroleumsfondet til å kjøpe opp eller overta gjeldsforpliktelsene, normalt på de vilkår som gjaldt mellom långiver og låntaker."

4.14 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.15 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.16 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.17 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.18 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.19 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.20 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2005 beløper seg til 319 mill. kroner.

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 8 mill. kroner i 2005.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 22,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 5.18 og 5.29.

4.24 Forslag til vedtak

Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 4.24 Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 10 Forslag fra mindretall.

De øvrige forslagene fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 25. november 2004 for rammeområde 22. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2005 foreslås bevilget kr 360 000.

Det foreslås videre å gi Utenriksdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag III under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

For 2005 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 199 Utviklingsfond

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et utviklingsfond på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Forskingsfondet med 3,2 mrd. kroner frå 1. januar 2005. Samla kapital i fondet blir då 36 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget i vår vedtok å styrke fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner øremerket petroleumsforskning. Disse medlemmer mener at petroleumsforskningen gir et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere 1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning. Disse medlemmer vil derfor bevilge 4,2 mrd. kroner til fondet for forskning og nyskaping, 1 mrd. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser forskning som en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen og er viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive, og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og langsiktig planlegging er spesielt viktig på dette området. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

Disse medlemmer viser til at Norge fortsatt ligger under det gjennomsnittlige OECD-nivå for forsk­ningsinnsats. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 4 mrd. kroner mer til forskningsfondet.

Disse medlemmer ser på petroleumsvirksom­heten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning, der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Fondet skal fremme målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

Disse medlemmer ønsker videre å etablere et fond for materiellinvestering i Forsvaret på 3 mrd. kroner. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det er videre naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 289 Kompetanse- og forskningsfond for Innlandet

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet ser at behovet for økt kompetanse er en hovedutfordring i visjonen om nyskaping og utvikling i innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Fylkene har gode høyskoler med høyt faglig nivå og relevant spisskompetanse med henblikk på det regionale næringsliv. Disse medlemmer viser til at Oppland og Hedmark fylkeskommuner har hver bevilget 50 mill. kroner til etableringen av et kompetanse- og forsk­ningsfond for Innlandet der målet er en fondskapital på 300 mill. kroner i et spleiselag mellom fylkeskommunene, kommunene og næringslivet. Fondet blir koblet til de ulike høgskolemiljøene, og skal bidra til å finansiere flere mastergradsstudier og doktorgradsstudier. Formålet er på sikt å etablere et innlandsuniversitet som et nettverksuniversitet som kan være en viktig motor i arbeidet for nyskaping og utvikling i Innlandet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet vil bidra med målretta tiltak ovenfor innlandsfylkene, blant annet gjennom å ved å bevilge 100 mill. kroner til fondskapitalen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

5.7 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Postene 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås å gi Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til kommuner og inntil 50 mill. kroner under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kap. 11 Komiteens tilråding.

5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Post 91 Opptrekkrenter, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås at post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak for 2005 settes til 3 mrd. kroner.

Det er foreslått en bevilgning under post 91 Opptrekksrenter på 115 mill. kroner for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

5.9 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende omlag 1 mrd. kroner. 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 29,9 mill. kroner for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 29,9 mill. kroner.

5.10 Kap. 1062 Kystverket (jf. kap. 4062)

Post 96 Egenkapital

Kap. 4062 Kystverket (jf. kap. 1062)

Post 95 Inntekter ved salg av eiendeler mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) Fiskeri- og kystdepartementet

Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten i Kystverket til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Opplegget vil, etter Regjeringens oppfatning, gi grunnlag for en effektivisering som vil bety at en får mer igjen for hver krone staten bevilger til formålet. Økt konkurranse inngår i den sammenheng som et sentralt element.

Det legges opp til at staten skyter inn aksjeinnskudd i selskapet. Selskapet kjøper deretter ut eiendeler mv. fra staten til takst, justert for negativ goodwill som føres mot anleggsmaskiner og fartøyer. Kap. 1062 post 96 Egenkapital foreslås derfor bevilget med 55 mill. kroner, og kap. 4062 post 95 Inntekter salg av eiendeler mv. foreslås tilsvarende bevilget med 55 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot å omdanne produksjonsvirksomheten i Kystverket til statsaksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge 55 mill. kroner i egenkapital over kap. 1062 post 96 og 55 mill. kroner i inntekter under kap. 4062 post 95. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).

5.11 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 91 Lån

Post 92 Opptrekksrenter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

Det foreslås under post 91 bevilget 214 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet.

Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) skal renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente i henhold til inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet og selskapet og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. På bakgrunn av dette foreslås en overslagsbevilgning på 13 mill. kroner under post 92 Opptrekksrenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 91 og post 92.

5.12 Kap. 1355 BaneService AS

Post 90 Lån og post 96 Egenkapital

Kap. 4350 Overføring av eiendeler til BaneService AS (jf. kap. 1350)

Post 95 (NY) Overføring av eiendeler til BaneService AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med omdanning av BaneService til aksjeselskap vil nettoverdiene i virksomheten som tas ut av Jernbaneverket, slik de framstår i estimert balanse pr. 1. januar 2005, 63,1 mill. kroner, inntektsbevilges på Jernbaneverkets kap. 4350 post 95 (NY) Overføringer av eiendeler til BaneService AS.

Bevilgninger til lån og egenkapital utgiftsføres på kap. 1355 hhv. post 90 Lån og post 96 Egenkapital, som foreslås bevilget med hhv. 38,3 mill. kroner og 137,9 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot å omdanne BaneService til aksjeselskap og konkurranseutsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge 38,3 mill. kroner i lån og 127,9 mill. kroner egenkapital over kap. 1355 post 90 og 96. Disse medlemmer går videre imot å overføre eiendeler til BaneService AS og vil ikke bevilge 63,1 mill. kroner over kap. 4350 post 95. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).

5.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 40 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette av 200 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Moderniseringsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for 2004 ble Redusert fra 2,8 mrd. kroner til 400 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett som følge av mindre konkurransedyktige lånevilkår. Som følge av gunstigere lånevilkår, grunnet at tillegget til normrenten på et halvt prosentpoeng er tatt bort, forventes det en økning av bevilgningsbehovet i 2005. Det foreslås bevilgning på 1,2 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. I 2005 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 500,2 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 90 (Ny) Statlig investeringsselskap

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at oljeinvesteringene nå ligger på et høyt nivå og forventes å øke ytterligere i 2005. Det er særlig investeringene knyttet til utbyggingen av feltene Snøhvit, Ormen Lange og Kristin som drar opp de samlede petroleumsinvesteringene. Med en vedvarende høy oljepris kan flere investeringer bli vurdert som lønnsomme. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at på lang sikt vil den lave leteaktiviteten på norsk sokkel og nedtrappingen av investeringene i landanlegg, sannsynligvis føre til at investeringene faller.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra til oppdrag til og utvikling av offshore-leverandørindustrien. Disse medlemmer mener at staten må delta i satsingen på ny infrastruktur. Disse medlemmer vil derfor opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet bør i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 3 000 mill. kroner under kap. 1825 post 90 (ny).

5.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten. Det foreslås en bevil­gning på 16 583 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil prisjustere lån og stipend til studentene og vil derfor øke bevilgningen under kap. 2410 post 90 med 149 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).

5.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser brutto finansieringsbehov for Husbanken i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån for 2003 kom på 10 829 mill. kroner. Dette var ein nedgang på om lag 2 100 mill. kroner frå 2002. Nedgangen kom på grunn av eit større fråfall i utbetaling av tilsegner enn tidlegare. Låntakarane har i større grad enn tidlegare valt ei anna finansiering enn i Husbanken.

I første halvår 2004 blei det utbetalt om lag 5 983 mill. kroner.

Regjeringa føreslår ei låneramme på 13 500 mill. kroner i 2005. 500 mill. kroner av låneramma er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 1 375 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.29.

5.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Post 90 Lån til statskassen for utlånsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2005 inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30 mrd. kroner for 2005. Av dette er ca. 25 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen og 5 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller endring av budsjettet høsten 2005.

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

Det foreslås å avsette 500 mill. kroner i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Midlene skal risikoavlaste og utløse privat kapital og kompetanse. Størrelsen på fondene gir grunnlag for kompetente og robuste forvaltermiljøer. Forslaget innebærer at fondene finansieres på 50/50-basis mellom staten og private. Hvert av fondene vil da bli på totalt 333 mill. kroner i privat og statlig kapital. Forslaget innebærer også mer attraktive betingelser for investorene enn de operative såkornfondene gjennom lavere rente på statens ansvarlige lån.

Målgruppen for de nye såkornfondene vil være innovative prosjekter, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler. Fondene foreslås etablert i universitetsbyene Trondheim, Oslo og Bergen og skal ha hele landet som virkeområde. Det langsiktige målet med de nye såkornfondene vil være å understøtte etablering av konkurransedyktige foretak.

Det foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner til nye landsdekkende såkornfond.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 hvor det er enighet om å opprette et såkornfond også i den nye universitetsbyen Stavanger, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 2421 post 91 med 167 mill. kroner til 667 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener at det bør etableres såkornfond både i universitetsbyene Stavanger og Tromsø, og at ordningen i Tromsø bør samordnes med den distriktsrettede låneordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mrd. kroner under post 90 og 500 mill. kroner under post 91 i 2005.

5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

Post 90 Lån

Post 95 Egenkapital

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet kun anledning til å foreta opplåning i statskassen. Den vedtektsfestede lånerammen er 970 mill. kroner, men SIVA har pr. i dag ikke frihet til å oppta nye lån utover dagens trekk på 940 mill. kroner. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) legges det opp til at SIVA tilføres 150 mill. kroner i ny kapital over noen år. Kapitaltilførselen skal skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital. Regjeringen foreslår at dette gjøres med 50 mill. kroner pr. år i årene 2005-2007. I tillegg foreslår Regjeringen i meldingen at SIVA skal nedbetale 100 mill. kroner gjennom interne tiltak i selskapet. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2005 er redusert fra 940 til 857 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til egenkapital for 2005. Bevilgningen motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån fra SIVA under kap. 3961 post 92.

Når det gjelder forslag om bevilgninger til provisjoner og renter for 2005 som følge av SIVAs opplåning i statskassen, vises det til henholdsvis kap. 3961 post 71 og 72 og kap. 5609 post 80.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

SIVA SF kan i 2004 foreta innlån i statskassen innenfor en låneramme på 940 mill. kroner og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF.

Det er knyttet usikkerhet til SIVAs opplåning/refinansiering i 2004 og 2005. Pr. 30. november 2004 forfaller tre lån på til sammen 160 mill. kroner, og det er foreløpig uklart hvor mye av og hvordan SIVA vil refinansiere dem med nye låneopptak, innenfor den reduserte lånerammen. SIVA har normalt tatt opp lån med flere års løpetid. I budsjettfremlegget for 2005 var det lagt til grunn at SIVA ville refinansiere lånene med nye langsiktige lån, slik at det ikke ville bli aktuelt med ny refinansiering i løpet av 2005. Det ble derfor ikke budsjettert med noen bevilgning under kap. 2426 post 90 i St.prp. nr. 1 (2004-2005). SIVA har nå signalisert at det vil være aktuelt å ta opp nye lån med kort løpetid ved forfallet i november. Et av de aktuelle lånealternativene løper frem til medio mars 2005 og vil i sin tur innebære ny refinansiering, og med lånebevilgning under kap. 2426 post 90.

Det foreslås derfor å bevilge 50 mill. kroner under låneposten til SIVA for 2005 mot tilsvarende økning av avdragsbevilgningen under kap. 3961 post 92. Beløpsstørrelsen er usikker, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer knyttet til nye innlån og avdrag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller ved endring av budsjettet høsten 2005.

Utover de 90 mill. kroner nevnt over som foreslås konvertert fra gjeld til egenkapital i 2004, har Regjeringen gjennom St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslått å konvertere ytterligere 50 mill. kroner i 2005. Samlet vil forslagene innebære at SIVAs låneramme reduseres til 800 mill. kroner innen utgangen av 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener de økonomiske rammebetingelser Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for trange. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt prosjekter i Kongsvinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener derfor at omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for å ikke begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er naudsynt å tilføre SIVA ny eigenkapital med 100 mill. kroner ut over Regjeringa sitt forslag. Desse medlemene er samd med Regjeringa om å konvertere til saman 240 mill. kroner til eigenkapital over tre år, men er usamd med Regjeringa sitt forslag om å redusere låneramma, den bør fortsatt vere på 970 mill. kroner, for ikkje å redusere SIVA sine høve til å investere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner under kap. 2426 post 95, 100 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

5.21 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 1 (2003-2004) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 50 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2005 til fylkeskommunar i statsbudsjettet for 2004. Fram til oktober i 2004 er det ikkje utbetalt forskot på rammetilskot for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4 mill. kroner.

5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. Det foreslås bevilget 116 mill. kroner over posten i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 116 mill. kroner.

5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Det er lagt opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3950. Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet. Finansdepartementet har fastsatt ny inndeling av 90-poster fra og med statsbudsjettet 2004. I henhold til disse skal salg av aksjer føres under post 96.

Som for 2004 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2005 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

5.25 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2005 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 5,034 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Olje- og energidepartementet

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner i avdrag fra Statnett SF i 2005. Det er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 7 490 mill. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 630 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 4 133 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 9 425 mill. kroner for 2005. Ordinære innbetalinger er anslått til 4 352 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 50 og 23 mill. kroner. De ekstra­ordinære innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 5312 post 90 med 7,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.18.

5.30 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet

Basert på fortløpende lån og utbetalinger er avdragene utregnet til 10,3 mill. kroner for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,8 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre om lag 5,5 mrd. kroner til sammen. Det foreslås dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller ved endring av budsjettet høsten 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 10,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. Innst. S. nr. 262 (1982-1983) og St.prp. nr. 92 (1982-1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Lånet ble fordelt på de enkelte republikkene etter oppløsningen av Jugoslavia. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av sin andel av gjelden i 2002, og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale legges det for 2005 opp til å ettergi ytterligere 3,2 mill. kroner over bistandsbudsjettets kap. 164 post 71, ODA-godkjente land på Balkan og andre godkjente OSSE-land. Det er på denne bakgrunn budsjettert med 3,2 mill. kroner i avdrag i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransak­sjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005) Finansdepartementet

Regjeringen fremmet i alt 7 tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Samlet sett øker utgiftene på statsbudsjettet med netto 65,2 mill. kroner mens inntektene øker med netto 29,7 mill. kroner som følge av forslag i disse proposisjonene, bortsett fra forslag til endret bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Samlet sett gir forslagene i tilleggsproposisjonene en økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på i alt 35,5 mill. kroner, bortsett fra forslag om endret bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Økningen i netto lånetransaksjoner i tilleggsproposisjonene fører til at finansieringsbehovet i statsbudsjettet øker med til sammen 113,1 mill. kroner. Bevilgningen over kap. 5999 Statslånemidler post 90 Lån, som står som motpost til finansieringsbehovet, blir økt tilsvarende og foreslås bevilget med 15 963,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Kap. 5999 post 90 føres etter dette opp med bevilgning på kr 16 130 050 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstillingen og foreslår at de endringene disse medlemmer fremmer forslag om følges opp med en bevilgning på 21 633,5 mill. kroner under kap. 5999 post 90. Det er 5 670,5 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

6. Garanti- og tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.1.1 Merinntektsfullmakter

6.1.1.1 Finansdepartementet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Regjeringen om at Finansdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.2 Skatteetaten

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, samt tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Regjeringen om at Finansdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.3 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Senter for statlig økonomistyring har inntekter i forbindelse med tjenester som utføres for andre statlige virksomheter, samt tilfeldige inntekter. Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningene under kap. 1631 postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4631 postene 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene, til merinntektsfullmakter, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.5 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Regjeringen ber om at Finansdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2 Refusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

6.2.1 Garantifullmakter

6.2.1.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005 for Norges andel av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag IV punkt 1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt 1 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.1.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005 for lån fra Den nordiske investeringsbank i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt 2 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.1.3 Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finans­departementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2005 for lån fra Den nordiske investeringsbank under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III punkt 3 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2 Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv. foreslås videreført i 2005 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag til vedtak IV under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Det foreslås å gi Finansdepartementet fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i statsregnskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.3.2 Endring i reglementet for Folketrygdfondet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Det vises til kap. 3.5 i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005, der det er redegjort for forslag til endringer i reglementet for Folketrygdfondet. Endringsforslagene gjelder fondets adgang til plasseringer i unoterte aksjer. Det foreslås endring i reglementets § 5 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

7. Folketrygdens finansiering

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med kr 80 255 300 000, hvorav kr 14 874 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak X under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

8. Statens petroleumsfond

8.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabell 9.1. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) og tar til etterretning at det foreslås å bevilge 204 477,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2005. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

8.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Tabell 9.2. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under kapittel 8.1 og viser videre til at Stortinget 25. november 2004 fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Summen av de vedtatte rammene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond ble på 130 135 mill. kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 74 342 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 74 342 mill. kroner, jf. tabell 9.2. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteen viser til forslag I under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag der 13 173 699 000 kroner mindre overføres Statens petroleumsfond i forhold til Regjeringens forslag, som følge av økte investeringer i Norge. I tillegg kommer 8 653 000 000 kroner i et eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å legge frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet for å skille ut de investeringer som ikke har innvirkning på inflasjonspress og høyere rentenivå i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005) Finansdepartementet

Behovet for lån og behovet for lånefullmakter er omtalt i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VII-X under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

10. Forslag fra mindretall

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 kan:

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

IV

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2005 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2005 bevilges under: