Til Stortinget

Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Hans Gjeisar Kjæstad, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at rammeområde 18 omfattar inntekts- og utgiftskapittel under Samferdselsdepartementet og Kystforvaltning i Fiskeridepartementet.

Komiteen fremjer i innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen på rammeområde 18.

1. Samandrag

1.1 Oversikt over budsjettforslaga

Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet

2. Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)

2.1 Fiskeridepartementet - Kystforvaltning

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1 046,2 mill. 2004-kroner pr. år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2004 er noe lavere enn en jevn oppfølging av planrammen, og innebærer under programkategori 16.60 en nominell videreføring i forhold til saldert budsjett 2003.

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en styrking av sjøsikkerhet og beredskap. Det settes av midler til startbevilgning knyttet til trafikksentral for Nord-Norge i Vardø.

Som ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for sjøtransport, har Fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område.

Det arbeides med å inngå en samarbeidsavtale med Russland for utvikling av et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs Norskekysten.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) redegjøres det nærmere for grunnlaget for dimensjonering av slepeberedskapen, samlede tiltak for å ivareta oljevernberedskapen og slepebåtkapasisteten i nordområdene, samt budsjettmessig inndekning av kostnadene til innleie av slepefartøy i 2004, jf. ellers St.prp. nr. 6 (2003-2004) Om innleie av slepefartøy for Nord-Norge og budsjettmessig inndekning for 2003 og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 14 (2003-2004).

2.2 Samferdselsdepartementet

Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2003-2004) et samferdselsbudsjett på om lag 21,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,2 mrd. kroner eller 6,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003, etter at sistnevnte er korrigert for typiske engangsutgifter på til sammen 10,858 mrd. kroner.

Som følge av pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, legger Regjeringen opp til endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I budsjettforslaget er de ulike etater og tilskuddsordninger som påvirkes av denne endringen foreslått kompensert, slik at aktivitetsnivået ikke skal påvirkes av omleggingen.

Viktige oppfølgingsområder

Samferdselsdepartementet gir en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens del I, uavhengig av om disse har direkte eller mer indirekte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2004.

Om satsing på kollektivtransport i 2004

Foreslått samferdselsbudsjett innebærer en særlig satsing på tiltak med stor nytte for kollektivtransporten. Dette er i samsvar med signalene både i Sem-erklæringen og i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 574 mill. kroner til 8,405 mrd. kroner, eller 7,3 pst. målt mot saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres over Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte midler til skole- og studentrabatten.

I budsjettforslaget ligger det inne bl.a. 550 mill. kroner til utbygging av sikker togkommunikasjon på jernbanestrekninger som i dag ikke har dette, samt 1,1 mrd. kroner til jernbaneprosjektet nytt dobbeltspor Skøyen-Asker.

Det er videre foreslått bevilget 100 mill. kroner til en belønningsordning for å styrke kollektivtransporten og redusere bilbruken i storbyområdene, som varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002), og ordningen med rabatterte kollektivreiser for skoleelever og studenter over lengre strekninger er også foreslått forbedret.

Som for inneværende år, er det dessuten innenfor Statens vegvesens budsjett foreslått satt av betydelige midler til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt til opprusting av T-banen i Oslo. Det er også lagt til grunn at et betydelig beløp fra bompenger skal benyttes til tiltak med nytte for kollektivtransporten. Den statlige innsatsen på kollektivtiltak i Oslo økes fra 2003 til 2004.

Det opprettes et samordningsorgan for kollektivtransporten i hovedstadsområdet, og det innføres forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i Bergen, Trondheim, Kristiansands-regionen og på Nord-Jæren. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) legger Samferdselsdepartementet fram de budsjettmessige konsekvensene og de økonomiske rammene for forsøk i 2004 med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet.

Fra 1. januar 2004 iverksettes forsøk i by med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet og forsøk i fylkeskommuner med oppgavedifferensiering på samferdselsområdet. Forsøkenes samlede virkning på samferdselssektoren framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004). Tillegget omfatter budsjettvedtak innenfor Samferdselsdepartementets budsjett. Samtlige samferdselsmidler til forsøkene omdisponeres innenfor kap. 1320, jf. ny post 60 Forsøk.

Forsøksområdene tillegges ansvar for å prioritere midler til planlegging av tiltak på øvrig riksvegnett.

Forsøkene er knyttet til prioriteringsansvar for midler som inngår i forsøkene. Det vil derfor ikke bli foretatt en fysisk overføring av midlene fra staten til forsøksområdene.

De første persontogstrekningene kunngjøres for anbud og konkurranse.

I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår Regjeringen samtidig å innføre 6 pst. merverdiavgift på persontransport med virkning fra 1. mars 2004, som forventes å styrke økonomien i kollektivtransporten betydelig. Dette gjennom at virksomheter som omfattes av det nye merverdiavgiftsopplegget får fullt fradrag for inngående merverdiavgift (24 pst.). Den økonomiske fordelen for aktørene i kollektivtrafikken er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis og om lag 330 mill. kroner i 2004. Særlig skinnegående transport vil også nyte godt av Regjeringens forslag om å frita all produksjonsvirksomhet fra el-avgift med virkning fra 1. januar 2004.

Om flytting av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet

Regjeringen har bestemt at Post- og teletilsynet skal flytte til Lillesand, mens Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. I samsvar med Innst. S. nr. 222 (2002-2003) er flyttekostnadene for 2004 budsjettert på en egen post (ny) under respektive tilsyn, post 22 Flyttekostnader, kan overføres. Til kompensasjon for flyttekostnader i 2004 er det foreslått bevilget 43,2 mill. kroner til Luftfartstilsynet og 15,2 mill. kroner til Post- og teletilsynet. Totale flyttekostnader for Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet er beregnet til henholdsvis 116 mill. kroner og 86,5 mill. kroner. Utflyttingen fra Oslo er forutsatt å være sluttført i løpet av 2006.

Oppfølging av handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan 2002-2005

Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og det daværende Luftfartsverket (nå Avinor AS) fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer for 2002-2005 med bakgrunn i de politiske prioriteringer som ble foretatt på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001).

Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra og med 1. januar 2003.

Etter de tre første årene av planperioden er oppfølging av de tre etatenes handlingsprogrammer samlet på 70,5 pst. hva angår de statlige bevilgningene. For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter tre år av planperioden på henholdsvis om lag 1,6 mrd. kroner og 1,5 mrd. kroner. Dette etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Jernbaneverkets investeringsbudsjett for 2004 alene har imidlertid fått en betydelig vekst, og ligger nært opp til gjennomsnittlig årlig nivå i handlingsprogrammet. Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt i planperioden over nivået i planperioden 1998-2001.

I budsjettforslaget for 2004 både for veg og jernbane, har Samferdselsdepartementet prioritert tiltak som øker transportsikkerheten høyest. Dette er i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan.

Om transportsikkerhet

Samferdselsdepartementet vil legge større vekt på å utarbeide en helhetlig sikkerhetspolitikk, slik at ressursene samlet sett kan utnyttes best mulig. I denne sammenheng vil overføring av kunnskap og erfaring mellom sektorene stå sentralt. Det vil bli utarbeidet felles rutiner for rapportering av ulykkesdata innenfor en standardisert begrepsbruk. I Nasjonal transportplan 2006-2015 vil det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet stå sentralt.

Alle sektorene har en felles utfordring i å forebygge større ulykker. Regjeringen vil derfor utvide Havarikommisjonen for sivil luftfart og bane til også å gjelde vegtransport i løpet av 2004.

De største utfordringene innen transportsikkerhet er knyttet til vegsektoren. Det forutsettes benyttet om lag 400 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet er det for perioden 2002-2005 planlagt brukt om lag 800 mill. kroner til trafikksikkerhetsarbeid. I gjennomsnitt pr. år i perioden er dette en dobling fra 2001.

Etter hvert forventes det positive effekter av revisjonen av føreropplæringen. I juli 2003 ble det innført et trafikalt grunnkurs for alle som passerer 16 år, og som skal starte føreropplæringen. Det trafikale grunnkurset er det første leddet i en revisjon av føreropplæringen. Trafikkontroller, herunder automatisk trafikkontroll (ATK), og synlig politi på vegene er svært virkningsfulle tiltak. Bruken av ATK vil bli økt framover, og reaksjonene overfor bilførere som setter andres liv på spill i trafikken, vil bli skjerpet. Det forventes positiv effekt av prikkbelastningsordningen som innføres 1. januar 2004.

Virkninger av planlagte tiltak i 2004 innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er beregnet til om lag 150 færre drepte eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2003.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner over Jernbaneverkets budsjett i 2004 til utbygging av sikker togkommunikasjon på strekninger som i dag ikke har dette. Innenfor Jernbaneverkets programområde sikkerhet er det avsatt 93 mill. kroner til ulike tiltak i 2004.

I 2004 vil Luftfartstilsynet bl.a. arbeide videre med å utvikle et mer risikobasert tilsyn, herunder kriterier for akseptabel risiko innen ulike kategorier luftfart. Avinor AS" styre prioriterer investeringer knyttet til flysikkerhet, samt tiltak knyttet til kontroll av passasjerer og bagasje.

Alternativ finansiering av infrastruktur

Alternativ finansiering er hittil i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger.

For 2003 er det anslått at om lag 2,3 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2004 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2,5 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler over kap. 1320 post 30 om lag 4,7 mrd. kroner. I 2004 vil dermed bompenger utgjøre om lag 35 pst. av de samlede riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.

Styring av store investeringsprosjekter

I budsjettframlegget for 2004 omtales prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring med en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal realisere prosjektet innenfor, dvs. den rammen som etaten har til disposisjon for å gjennomføre oppgaven. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen gir uttrykk for det øvre finansielle taket for prosjektet.

Kjøp av samferdselstjenester

Statlig kjøp av samferdselstjenester benyttes i de fleste tilfeller for å yte et tjenestetilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde.

I statsbudsjettet for 2004 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,8 mrd. kroner, en økning på 155,7 mill. kroner eller 4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Nesten 70 pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp av persontransporttjenester med tog (fra NSB) og ferjetjenester.

Om bruk av anbud i samferdselssektoren

Departementet vil effektivisere Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet ved økt konkurranseutsetting. Det vil bli vurdert å skille ut hele eller deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Statens vegvesen planlegger satt ut anbud på fem nye riksvegferjestrekninger høsten 2003/våren 2004. Planlagt prøveprosjekt med utsetting av anbud for persontrafikk med tog på Gjøvikbanen og Vossabanen er under forberedelse i Samferdselsdepartementet.

Særskilte omtaler

Organisasjons- og strukturendringer

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det skal være full konkurranse om Jernbaneverkets produksjonsoppgaver der dette ikke går på bekostning av sikkerheten. Formålet er å skille klarere mellom forvaltning og produksjon og oppnå større effektivitet.

Forskning og utvikling

Samferdselssektoren står overfor en rekke store utfordringer som krever en forbedring av kunnskapsbasen. Utfordringene knytter seg i hovedsak til sikkerhet, miljø, effektivisering og teknologiutvikling, samt internasjonalisering, styring og planlegging. Som et virkemiddel for å sikre framtidig verdiskaping, bidrar Samferdselsdepartementet med midler til å fremme forskning og utvikling som styrker konkurranse- og innovasjonsevnen til utøvere i samferdselssektoren. Departementet har hovedansvaret for utvikling av sektorens kunnskapsbase, noe som innebærer ansvar for FoU-tiltak til nytte for befolkning, brukere og utøvere.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø­ulempene ved transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene. Økte andeler kollektivtransport i forhold til privatbil i byområdene er et viktig mål for Samferdselsdepartementets miljøstrategi.

3. Stortinget sitt vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 27. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr 20 036 405 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Ramma er meddelt komiteen i brev frå Stortingets presidentskap datert 27. november 2003. Dei løyvingsforslaga som er sette fram i innstillinga byggjer på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4. Komiteen sine hovudprioriteringar for rammeområde18

4.1 Oppsummering av fraksjonane sine løyvingsforslag for rammeområde 18

I etterfølgjande tabell er det laga ei oversikt over forslag til løyving innanfor rammeområde 18 på kapittel- og postnivå.

Etter Stortinget sin forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak som avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet har ikkje justert sine primærstandpunkt etter Stortinget sitt løyvingsvedtak under rammeområde 18, og er difor ikkje inkludert i tabellen. Det kan visast til kapittel 5.1 der primærstandpunkta til Arbeidarpartiet kjem fram og til kapittel 5.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet kjem fram.

Komiteen viser til at komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet i samsvar med framforhandla avtale med regjeringspartia, jf. kapittel 5.1, vil støtteforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget blir difor tilråding under kapittel 10 i innstillinga.

Regjeringa sitt budsjettforslag og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde 18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag i parentes

5. Generelle merknader frå komiteen

5.1 Budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartia

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til forliket i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet viser til at forliket medførte en netto økning av rammeområde 18 med 95 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bevilgninger i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og 10 (2003-2004).

Flertallet viser videre til avtale mellom avtalepartene om omdisponeringer ellers innen vedtatt bevilgningsvedtak under rammeområde 18, og foreslår følgende postering av omdisponeringene:

Flertallet er enige om følgende fordeling av disse midlene, 250 mill. kroner, på prosjekter og tiltak:

Rv 808

Flertallet ønsker raskest mulig ferdigstillelse av prosjektene på rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget. Bevilges oppstartsmidler til rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2004, vil det føre til store bindinger som fører til urasjonell framdrift for både rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget.

Flertallet vil derfor prioritere midlene for 2004 til rv 828 Søvik - Flostad slik at denne blir ferdigstilt og slik at det blir oppstart rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2005, med sikte på rasjonell framdrift og full ferdigstillelse.

Godsterminal Gandal - dobbeltspor Nord-Jæren

Flertallet ber Regjeringa senest i forbindelse med 2005-budsjettet komme tilbake til Stortinget med forslag til oppstartstidspunkt for bygging av ny godsterminal på Ganddal. Godsterminalen bør bygges ut før byggingen av dobbeltsporet Sandnes - Stavanger.

Kjørevegsavgiften

Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet i NTP vil ha en gjennomgang av konkurranse- og rammevilkårene i transportsektoren, herunder spørsmål knyttet til betaling for bruk av infrastruktur og avgiftspolitikk overfor transportsektoren. Her vil det være naturlig å diskutere kjørevegsavgiften for bruk av jernbaneinfrastruktur, og spørsmålet om eventuelle endringer i denne.

Kalkulasjonsrenta

Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet legger opp til en grundig gjennomgang av spørsmål knyttet til kalkulasjonsrente og andre analyseverktøy for samferdselssektoren i NTP.

Gassferje

Flertallet er kjent med at Samferdselsdepartementet arbeider med å legge til rette for bygging av gassferjer til ferjesamband i riksvegferjenettet med de positive miljøeffekter det vil gi. Departementet må gjøre det nødvendige forarbeidet for at bygging av gassferjer skal kunne skje innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om bruk av garantier og om ev. bygging av gassferjer kan skje som FoU-prosjekt.

Flertallet forutsetter at kontrahering av nye gassferjer vil finne sted i 2004.

Jondalstunnelen

Flertallet vil vise til Samferdselsdepartementets svar på samferdselskomiteens spørsmål 30 til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det heter:

"Når det gjelder Jondalstunnelen, gikk fylkestinget i Hordaland ved behandlingen av handlingsprogrammet for fylkesfordelt ramme i perioden 2002-2005 inn for at overgangsordningen med 40 pst. statlig tilskudd benyttes til prosjektet. Fylkestinget prioriterte imidlertid ikke statlig tilskudd til prosjektet innenfor fylkesfordelt ramme for perioden 2002-2005. I St.prp. nr. 1 (2002-2003), side 105, ble det vist til at det ikke under noen omstendighet ville være mulig å framskaffe planavklaring tidsnok til å kunne starte prosjektet så tidlig som i 2003. Før anleggsarbeidene kan startes opp må det dessuten foreligge en avklart finansieringsplan som sikrer rasjonell anleggsdrift. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger nærmere avklaringer av kostnader og finansiering. I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) forutsatte komiteens flertall at det blir lagt opp til en avklaring av finansieringsløsning for Jondalsprosjektet og at planarbeidet blir gjennomført slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mulig. Lokalt arbeides det for at avklaringer kan skje tidlig i 2004."

Flertallet tar dette til etterretning.

5.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen sitt budsjett inneholdt en sterk satsing på samferdsel i 2004. Budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen innebar et samferdselsbudsjett på 21,1 mrd. kroner, noe som var en økning på 1,2 mrd. kroner eller 6,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2003. I forliket i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var forlikspartene enige om å øke bevilgningene til samferdselsformål ytterligere. Disse medlemmer vil understreke at hovedlinjene i Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett er videreført.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag prioriterer vekst i flere transportgrener. Dette vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten innen transportsektoren, samtidig som det vil bidra til å bedre miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for å styrke verdiskapningen og sysselsettingen i hele landet. Regjeringens samferdselsbudsjett er etter disse medlemmers oppfatning et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens satsing på kollektivtransport er betydelig og vil innebære et sterkt løft for mer miljøvennlig samferdsel. Regjeringen styrker kollektivtransporten med til sammen om lag 1 mrd. kroner i økte bevilgninger og reduserte avgifter i 2004. Bevilgningene til kollektivtiltak øker med 574 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag. I tillegg innebærer forslaget om å innføre 6 pst. moms for persontransporttjenester en vesentlig gevinst for transportselskapene, anslått til om lag 500 mill. kroner på årsbasis og 330 mill. kroner for 2004. Forslaget om å frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift vil gi ytterligere reduserte kostnader for tog, t-bane og trikk med om lag 70 mill. kroner pr. år. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i budsjettforslaget bevilger mer penger til tograbatt for studenter og at det legges til grunn at NSB neste år opprettholder drift av nattog på alle dagens nattogstrekninger.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag innebærer et historisk høyt investeringsbudsjett for jernbanen. Innsatsen vil i hovedsak gå til utbyggingen av det viktige dobbeltsporet mellom Asker og Sandvika, som vil øke kapasiteten på jernbanenettet, samt full videreføring i utbyggingen av GMS-R-nettet. Denne utbyggingen vil være et viktig bidrag for å øke sikkerheten innen jernbanesektoren.

Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningene til vegsektoren økes med nesten 600 mill. kroner i Regjeringens forslag til budsjett til 12,7 mrd. kroner. Disse bevilgningene kommer særlig vegvedlikeholdet til gode og bidrar til å opprettholde vegkapitalen. Med det bevilgningsnivået Regjeringen legger opp til innen rassikring, vil en ligge foran måltallene i handlings­planen for rassikring. Regjeringen har i sitt forslag til ­vegbudsjett spesielt prioritert kollektivtrafikktiltak, ­trafikksikkerhet og tiltak for å oppfylle grenseverdiforskriften for støy.

Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringens budsjettforslag bidrar til at 11 nye anleggsprosjekter på stamvegnettet kan startes opp i 2004.

Disse medlemmer er dessuten godt tilfredse med at omstillingene innen Statens vegvesen nå gir positive effekter. Gjennom bruk av anbud innen både utbygging, drift og vedlikehold av vegsektoren får vi mer igjen for pengene.

Disse medlemmer peker videre på at 5 - 10 nye ferjestrekninger skal settes ut på anbud i 2004, for å få mer ut av pengene som brukes til ferjedrift.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen også øker bevilgningene til post- og luftfartsformål.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag viser stor vilje til satsing på forskning og mer miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens engasjement for en tryggere samferdselssektor, og ser fram til at dagens havarikommisjon for luftfart og jernbane fra slutten av 2004 også vil få ansvar for å granske alvorlige vegtrafikkulykker.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap langs kysten i Nord-Norge. Etablering av slepebåtkapasitet i dette området vil være et viktig bidrag for å redusere risikoen for ulykker og utslipp fra oljetransporten som skjer langs denne svært sårbare kyststrekningen.

5.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at Regjeringen sitt forslag til budsjett for samferdsel for 2004 på langt nær følger opp bevilgningsbehovet i Nasjonal transportplan (NTP). Dette fører til utsettelse av mange prosjekt, noe som skaper stor frustrasjon. Disse medlemmer vil peke på etterslepet som foreligger på investeringer i forhold til NTP. Disse medlemmer har forståelse for at investeringsnivået må tilpasses den økonomiske situasjonen år for år, men ser på avviket mellom plan og realisering som foruroligende stor.

Disse medlemmer vil ut fra dette peke på at NTP i større grad har blitt en prioriteringsplan enn en framdriftsplan.

Disse medlemmer vil i sitt prinsipale forslag til alternativt budsjett foreslå å øke bevilgningene til samferdselsformål med 920 mill. kroner. Dette er en betydelig økning i forhold til Regjeringens forslag til budsjett for 2004, og en direkte oppfølging av løftene i NTP.

Disse medlemmer mener gode samferdselsløsninger er en betingelse for å bedre næringslivets vilkår noe som henger nøye sammen med bosetting. Bedre tilretteleggelse for framkommelighet er et krav fra næringslivet, og må til for å heve norsk konkurranseevne i forhold til utflaggingstruede bedrifter som er avhengig av sektoren. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 920 mill. kroner fordelt på jernbane og veg, samt satsing på fiskerihavner. Økningen vil gå til planlagte prosjekter over hele landet. Dette betyr at prosjektene vil kunne iverksettes fra dag én, noe som vil gi ønsket direkte sysselsettingseffekt.

Disse medlemmer legger vekt på sysselsettingseffekten og vil i tillegg innrette økte bevilgninger slik at de i størst mulig grad kommer næringslivet til gode gjennom bedret infrastruktur. Disse medlemmer legger i tillegg vekt på at kollektivtrafikken i storbyene må styrkes. Voksende innbyggertall i byområdene fører til ekstra miljø- og køproblemer i transportsektoren. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningene til kollektivtiltak i storbyer spesielt, og andre kollektivtiltak generelt.

Disse medlemmer peker på at Regjeringens satsing på kollektivtrafikktiltak reelt sett ikke er god nok. Regjeringens eneste forslag til påplussing, til GSM-R på jernbane, kan ikke kalles en direkte satsing på kollektivtrafikktiltak. Et slikt tiltak øker sikkerheten langs banen, men skaper ikke mer kollektivtrafikk. Disse medlemmer peker på at det trengs et løft for kollektivtiltak, og vil derfor i sitt forslag til alternativt budsjett øke bevilgningene til tiltak som reelt sett styrker kollektivtrafikken.

Satsing på kollektivtransport, inkludert økt vedlikehold, sikkerhet og investeringer i jernbanenettet, er svært miljøvennlig, et moment disse medlemmer legger stor vekt på. Det er for disse medlemmer et mål at mest mulig av person- og godstransporten skal flyttes fra veg til bane. Dette øker framkommeligheten for de resterende som benytter veg.

Fordeling av økt innsats

Disse medlemmer vil ut fra sitt alternative forslag til budsjett fordele 920 mill. kroner til samferdselstiltak slik:

Fiskerihavner

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett, der det er foreslått å øke bevilgningene under kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg med 50 mill. kroner, og fordelt slik:

Vedlikehold på riksvegnettet

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold m.m. til vedlikehold på riksvegsnettet med 90 mill. kroner, og fordelt slik:

Gang- og sykkelveger

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 26 mill. kroner til gang- og sykkelveger langs riksvegnettet, og med slik fordeling:

Stamveger

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 140 mill. kroner, til investeringer i stamveger, og fordelt slik:

Øvrig riksvegnett

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 155 mill. kroner, til investeringer i øvrige riksvegnett, og fordelt slik:

Rassikring

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring med 65 mill. kroner til rassikring på riksvegsnettet, og med slik fordeling:

Kollektivtrafikktiltak

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport med 84 mill. kroner, og med slik fordeling:

Jernbaneformål

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold med 250 mill. kroner til rassikring og vedlikehold på jernbane, og post 30 Investeringer i linjen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til budsjett der det er foreslått en reduksjon på 141,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbanen. Disse medlemmer er svært kritiske til konsekvensene av en slik foreslått reduksjon. Redusert framdrift i fornyelsesarbeid samt løpende vedlikehold har som svar på spørsmål til departementet blitt nevnt som følger av foreslått reduksjon.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å satse på jernbane som viktig infrastruktur, og foreslår derfor å øke bevilgningene tilsvarende Regjeringens forslag til kutt. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til investeringer på jernbanen med 50 mill. kroner, og fordelt slik:

Kjørevegsavgift

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å redusere inntektene under kap. 4350 post 1 Kjørvegsavgift, med 10 mill. kroner, for å redusere kjørevegsavgiften.

Disse medlemmer viser til at en reduksjon i avgiften på 10 mill. kroner vil være et tiltak i tråd med ønsket om å legge bedre til rette for næringslivets framkommelighet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kjørevegsavgiften kan gi grunnlag for konkurransevridning mellom vognlast på tog og lastebil. Kjørevegsavgiften gir heller ingen stimulering for å få godsopera­tører til å gå over fra veg til bane.

Disse medlemmer er kjent med Regjeringens arbeid for å få andre enn CargoNet AS til å bruke jernbanenettet for godstransport. Disse medlemmer mener at om dette skal bli en realitet, må kjørevegsavgiften på sikt bort.

Disse medlemmer ønsker å være aktive i å tilrettelegge for gods over fra veg til bane, og foreslår derfor å redusere inntektene med 10 mill. kroner i sitt forslag til alternativt budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til framforhandlet avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, se kapittel 5.1 i innstillingen.

Momsreform for persontransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Avinor og Jernbaneverket ikke er underlagt Regjeringens forslag til momsreform på persontransport. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å innlemme Avinor og Jernbaneverket i regimet, samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget med saken.

5.4 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i samferdselspolitikken vil Fremskrittspartiet arbeide for miljø, sikkerhet, transport­økonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring. Disse medlemmer mener at en konkurranse mellom jernbanetransport, sjøtransport, lufttransport og vegtransport må skje uten at noen av aktørene må betale en avgift for å finansiere andre transportformer. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke vil bruke avgifter som er pålagt bilistene for å finansiere drift og vedlikehold av jernbane eller andre typer transportformer. En slik kryssubsidiering fører til at transportørene velger en transportløsning som koster samfunnet større beløp enn hvis en fri konkurranse mellom transportformene fikk virke.

Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

Disse medlemmer legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme. Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis betyr det at en veg hvor det går mye biler pr. døgn (ÅDT), vil bli prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT. Ved beregning av nytte/kost legges det også til grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst., til luftfart hvor renten er 10 pst. Hvis renten er høy for et prosjekt, er det mindre lønnsomt å investere i et slikt prosjekt, og jo lavere renten er, desto mer lønnsomt er det. Det hevdes fra Samarbeidsregjeringen at denne renten er satt ut fra en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner lite troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold til de mål Samarbeidsregjeringen har satt i Sem-erklæringen, og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektivtransport. Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til 10 pst. i Norge, er den 4 pst. i Sverige og 6 pst. i Danmark. Dette fører blant annet til at byggingen av Svinesundsbroen som er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige. Dette er et klart eksempel på at kalkulasjonsrent­en i Norge er feil, og må senkes. Spesielt viktig er dette for vegprosjekter hvor den norske renten på 8 pst. er dobbelt så høy som i Sverige med sine 4 pst.

Oversikt over diskonteringsrentene i Norge og en del andre land. Alle renter er realrenter

Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

Disse medlemmer mener at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Samferdselsnettet må derfor ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med samferdselens stadig reduserte andeler av nasjonalbudsjettet. Fra 1986 hvor andelen av nasjonalbudsjettet var 8,2 pst., har det vært en jevn nedgang til det siste oppdaterte år som er 2002 hvor andelen er redusert til 3,5 pst. av nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett at denne trenden snus, og at det i framtiden satses på utbygging av vegnettet.

Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi det gir alle aktørene i markedet de samme mulighetene til å delta, og at det sparer skattebetalerne for unødvendige utgifter. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde et tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom transportselskapene basert på anbud.

Luftfart

Disse medlemmer vil peke på at selv om det er kostbart å fly i Norge, har inntreden av det nye norske flyselskapet AS Norwegian Air Shuttle vist at konkurranse på det innenlandske markedet virker. Prisene er kraftig redusert og rutetilbudet forbedres stadig. Også på det internasjonale markedet har opprettelsen av flere lavprisselskaper tvunget prisene ned. Selv om konkurransen har blitt bedre, vil Fremskrittspartiet fortsette å fjerne konkurransehindrende regler, og legge til rette for mer konkurranse og lavere kostnader slik at flyprisene kan reduseres. Fremskrittspartiets gjennomslag for å omgjøre Luftfartsverket til Avinor AS vil føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behov for flytransport. Disse medlemmer mener at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært fram til i dag.

Jernbane

Disse medlemmer vil peke på at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform i et land som Norge hvor det er liten befolkningstetthet. Når det gjelder transport av personer, bør det legges opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig å i langt større utstrekning satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, framfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB. I flere områder har etablering av ekspressbussruter vist seg å være en suksess, og de reisende går over fra å reise med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at de nye bussene er mer komfortable, i tillegg til at buss er langt mer fleksibelt enn tog. For disse medlemmer er det ulogisk å satse på togtransport der kundene velger å reise med buss. Spesielt når busselskapene betaler store beløp i avgift til staten for å bruke vegnettet, og likevel går med overskudd.

NSB på sin side mottar derimot store beløp i subsidier uten å betale for bruk av linjenettet. I 2003 ble det brukt 1 386 mill. kroner av skattebetalernes penger til å kjøpe tjenester fra NSB AS. I tillegg ble det brukt 4 438 mill. kroner av skattebetalernes penger for å investere i og drive jernbanelinjene. Dette til tross for at billettprisen for en bussreise normalt er langt lavere enn samme reisen med tog.

Disse medlemmer vil derfor nøye følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurdere nedleggelse av jernbanestrekninger for å investere mer på veg i de aktuelle områdene.

Når det gjelder godstransport på bane, subsidieres dette indirekte ved at transportørene slipper å betale avgifter som andre transportformer må betale, samtidig som de i stor utstrekning slipper å betale for bruk av jernbanelinjene.

Varer som sendes med jernbane blir fraktet til og fra jernbanevognene med lastebil, noe som fordyrer transporten betydelig. Når en så vet at transportstrekningene med tog er forholdsvis korte, fører dette til at vegtransport kommer billigere ut. Selv om godstransport over store avstander med dagens subsidiering kan komme rimeligere ut for kunden, må en ha med seg subsidieelementet som ligger i kostnadene med investering og drift av jernbanelinjen. Hvis de midler som i dag brukes til investeringer og drift av jernbanelinjen ble brukt til investeringer i vegene, ville dette gitt store besparelser for skattebetalerne, samtidig som konkurranseevnen ville bli betydelig styrket for næringslivet.

Sjøtransport

Disse medlemmer vil peke på at for næringsliv og befolkningen vil en konkurransedyktig sjøtransport være av avgjørende betydning for framtidig bosetting og næringsliv rundt om i landet. Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt som transportmiddel er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud.

Disse medlemmer mener at sikker transport på havet er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan framskyndes.

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder. Derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning. Disse medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser. Disse medlemmer har registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre. Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekvensen kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i distrikts-Norge.

Veg

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag ligger ca.1,5 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen om økte vegbevilgninger på 600 mill. kroner pr. år, vil etterslepet i samferdselssektoren ligge på ca. 4 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer vil derfor satse på vegvedlikehold og øke denne bevilgningen med 800 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningene til veginvesteringer med 3,314 mrd. kroner.

Selv om disse medlemmer er imot bompengeinnkreving, vil det være naturlig at de midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger, og at disse midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd.

I mange områder er ferjetransport helt avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene ut i markedet til rett tid og til rett pris. På denne bakgrunn legger disse medlemmer inn 45 mill. kroner slik at det kan etableres flere avganger.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til vegformål på den ene siden og økt trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. I 1994 utgjorde bompenger 18,6 pst. av de samlede investeringene i riksvegnettet, mens det for 2004 er foreslått fra Regjeringen at andelen skal økes til 33,1 pst.

(Kilde: Finansdepartementet)

Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Konsekvensene av en slik politikk er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. I høringer med samferdselskomiteen opplyste Byggenæringens landsforening at det gikk ca. 7 000 anleggsarbeidere ledig. Disse medlemmer ønsker å sette disse i arbeid slik at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, er disse medlemmer redd for at en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse går tapt. Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring, og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett, og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.)

5.5 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge trenger en offensiv samferdselspolitikk som bidrar til å skape god mobilitet og et godt miljø over hele landet. Hvilke transportformer som er best egnet til å skape miljø og mobilitet vil variere fra landsdel til landsdel. Som hovedregel vil det være mest miljøvennlig og skape den beste mobiliteten om det satses på kollektivtrafikk i storbyer og tettbygde strøk, mens for store deler av distrikts-Norge vil transport på veg og sjø gi best mobilitet, men også være den mest miljøvennlige løsningen.

Disse medlemmer vil understreke at forslaget til budsjett fra Sosialistisk Venstreparti har tre politiske satsingsområder:

• 1. Kollektivtransport, sykkel, jernbane og miljø

• 2. Økt samferdselssatsing i distriktene, maritim infrastruktur og veg

• 3. Styrket oljevernberedskap langs kysten

Kollektivtransport, sykkel, jernbane og miljø

Disse medlemmer vil øke den samlede innsatsen på disse områdene med 941 mill. kroner. Skal vi klare å skape en bærekraftig utvikling for framtida, er vi avhengig å skape bærekraftige transportformer.

Disse medlemmer mener økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.

Dagens transportmønster og transportutvikling er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene av farlige klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst.

Vegtrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Fra 1999 til 2002 har biltrafikken økt med nesten 7 pst., og tungtrafikken med 6 pst.

Disse medlemmer vil derfor understreke at behovet for satsing på kollektivtransporten er stor. På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med 3 pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en nedgang på 4,2 pst. Dette er en dramatisk utvikling som må snus før det blir en vedvarende trend. Årsakene til denne utviklingen er manglende kollektivsatsing som har ført til prisøkninger og rutekutt i alle storbyene.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternativbudsjett har valgt å øke bevilgningen til insentivordningen for kollektivtransporten i de store byene med 200 mill. kroner, dette vil gjøre ordningen tre ganger større enn det Regjeringen foreslår. En økning på 200 mill. kroner vil føre til mer kollektivtransport og mindre biltrafikk i byene.

Disse medlemmer vil likevel presisere at Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten i sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller ikke nok til at folk skal merke et bedre og billigere tilbud. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag til momsreform, som innebærer at kollektivtransporten ilegges en momssats på 6 pst., vil komme mest positivt ut for de fylker som selv prioriterer kollektivtransporten høyt. Disse medlemmer mener det er riktig å prioritere de fylkene som selv vil satse kollektivt.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti vil øke jernbaneinvesteringene kraftig. Investeringer i jernbanen vil ifølge Finansdepartementet gi ca. en arbeidsplass per million investerte krone, pluss en indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere arbeid. Sosialistisk Venstrepartis økning i jernbanebudsjettet kan gi over 1000 nye jobber.

Disse medlemmer viser til at investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2006-15, summeres forslagene til jernbaneinvesteringer til å ha en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner. Dette er investeringer som samfunnet taper penger på å utsette, men som med Regjeringens manglende vilje til å satse på jernbanen blir skjøvet ut i tid. Til sammenlikning summeres veginvesteringene i den samme planen seg til en negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at sykkel er det mest miljøvennlige og helsefremmende framkomstmidlet. Det er god forebyggende miljø- og helsepolitikk i å legge forholdene bedre til rette for dette.

Disse medlemmer vil understreke at hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren. Disse medlemmer ønsker å øke hydrogensatsingen i Norge.

Disse medlemmer vil fordele midlene til kollektivtransport, sykkel, jernbane og miljø på følgende måte:

Økt samferdselssatsing i distriktene, maritim infrastruktur og veg

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil øke bevilgningene til disse formålene med 465 mill. kroner, og at Sosialistisk Venstreparti innenfor vedtatt ramme vil øke bevilgningene med 280 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til samferdselssektorens spesielle betydning for å skape bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad basert på utnyttelse av de lokale ressurser, som fisk, energi, utmark og skog- og jordbruk, men også friluftsaktivi­teter og turisme. En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebe­tingelse. Dette er utfordringer som krever at samferds­elen i distriktene må prioriteres høyere.

Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger.

Disse medlemmer vil fordele innsatsen på dette området på følgende måte:

Styrket oljevernberedskap langs kysten

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett og i sitt forslag innenfor vedtatt ramme vil øke bevilgningene til oljevern og slepebåtkapasitet med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet er Europas største sammenhengende grunne havområde, og blant de aller mest produktive større havområdene i verden. Primærproduksjonen er ekstrem høy langs iskanten om våren. Dette gir grunnlaget for Barentshavet naturverdier og biologiske mangfold.

Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om miljøressursene i Barentshavet.

Disse medlemmer vil peke på at Barentshavet har noen av verdens aller største og viktigste fiskerier. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge og Murmansk. Kyststrømmen langs kysten av Nord-Norge fører med seg høyere konsentrasjoner av egg og larver av torsk, hyse, sei, lodde og sild enn det som er kjent fra andre steder.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å forvalte Barentshavet på en slik måte at det også i framtiden vil være et av verdens viktigste matfat.

Disse medlemmer vil understreke Barentshavet sin betydning for sjøfuglene. Kysten av Finnmark, Bjørnøya og vestkysten av Novaja Zemlja er blant områdene i verden med aller høyest tetthet av sjøfugl. Barentshavet er det viktigste området for de europeiske bestandene av polarlomvi, alkekonge og lunde. Røst og Gjesverstappan er blant verdens viktigste fuglefjell for alkefugler, som lunde og lomvi.

Disse medlemmer vil også understreke at eksisterende kunnskapsnivå om sjøfuglene i Barentshavet er begrenset og til dels utdatert. Ny forskning er nødvendig for å kunne følge utviklingen av sjøfuglenes bruk av Barentshavet, ikke minst etter temperaturøkningen de siste 15 årene.

Disse medlemmer vil peke på at Barentshavet er det arktiske havområdet som har de mest artsrike bunndyrsamfunnene vi kjenner. Verdens største dyphavskorallrev, Røstrevet, ble oppdaget så sent som i 2002. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har vernet korallrevet.

Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet har Europas dårligst kartlagte havbunn med hensyn til biologiske ressurser. Mindre enn 10 prosent av havbunnen er kartlagt. Det er et stort behov for kartlegging av miljøressurser før det fattes nye strategiske beslutninger om forvaltning av Barentshavet.

Disse medlemmer vil også peke på at Grønlandshvalen i Barentshavet er en av verdens aller mest truede hvalbestander. Antakeligvis er det kun et titalls individer igjen, til tross for at bestanden har vært fredet i over 150 år.

Disse medlemmer vil understreke at summen av disse miljøverdiene gjør Barentshavet unikt. Barentshavet må forvaltes på en slik måte at miljøressursene vernes om, også for kommende generasjoner.

Disse medlemmer mener Norge må gjøre alt hva som står i vår makt for å begrense miljøtrusselen frakt av olje i disse svært spesielle og rike havområdene representerer.

5.6 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med kroner 20 941 405 000. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og 10 (2003-2004) med 1 000 000 000 kroner.

Denne medlemen viser til at ei auka satsing på samferdsel er avgjerande for å kunne ta heile landet i bruk, for å oppretthalde den verdiskaping som skjer i distrikta, og for å oppretthalde livskvaliteten til einskildmenneska. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk og på betre infrastruktur. I ei tid med stor arbeidsløye, er det forsvarleg å auke bruken av oljepengar til tiltak som gir arbeid til ledige. Det er òg vesentleg å styrke arbeidet for å sikre utsette ulykkesstrekningar på vegnettet og å oppretthalde frekvens og tryggleik på riksvegferjene.

Regional utvikling og transportpolitikk

Gode kommunikasjonar er avgjerande for at folk kan leve og bu i heile landet og ha høve til å finne arbeide der dei vel å bu. Folk må ha eit tilbod om nødvendige tenester som høyrer til i eit moderne samfunn, og dei må kunne ha høve til å delta i det sosiale livet.

Store delar av landet har spreitt busetnad. Samtidig veit vi at mykje av naturressursane og verdiskapinga nettopp finst i desse områda. Mellom anna er store delar av den eksportretta industrien å finne i distrikta. Skal vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar, må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle delar av landet får ei positiv utvikling.

Denne medlemenmeiner at ein må finne ein balanse mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten er stor, og prioritere midlar til område der folke­talet går ned.

Det er viktig å prøve ut ulike modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei største byområda. Det kan gje ein betre samordna areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting på tvers av forvaltningsnivåa innan transportsektoren.

Denne medlemenønskjer å gå forsiktig fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av effektivitets- og profittomsyn.

Regionale flyplassar

Denne medlemenmeiner det er vesentleg å oppretthalde eit godt flytilbod i heile landet og oppretthalde det regionale flyplassnettet. Dei regionale flyplassane har ein viktig funksjon i oppretthalding av næringsliv og busetnad, og kan ikkje forventas å gå med økonomisk overskot. For å oppretthalde det tilbod som eksisterar i dag og sikre ei vidare drift av alle flyplassane, vil Senterpartiet gå inn for å auke posten for kjøp av flyplasstenester.

Auka satsing på samferdsel

Denne medlemen viser til at Regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett vil føre til auka etterslep på veginvesteringane. Målt mot Nasjonal transportplan er det no eit etterslep på 1,6 mrd. kroner i veginvesteringar.

Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

• – Investeringsnivået har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter målsetjingane i Nasjonal transportplan

• – Det er ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen

• – Tiltaka lettar sentraliseringspresset

• – Vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare og reduserer transportkostnadene for næringslivet

Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 390 mill. kroner, og løyvingane til drift og vedlikehald med 100 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

Senterpartiet meiner det skal leggjast avgjerande vekt på fylkeskommunane si prioritering av riksvegprosjekt. Denne medlemen vil difor ikkje fordele dei auka løyvingane på enkeltprosjekt, men vise til fylka sine prioriteringar. Styrking av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg vektlagt då dette har vore lite tilgodesett i dei siste budsjetta. Denne medlemenvil likevel ikkje låse dei enkelte fylke til berre det sekundære riksvegnettet, men vil gi fylka høve til å prioritere også stamvegnett der dei finn det mest tenleg. Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvikaprosjektet. 30,2 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål.

Denne medlemen meiner det er viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 200 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen.

Denne medlemen godtar ikkje den reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr, og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Denne medlemen vil halde fram arbeidet med sikte på å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 180 mill. kroner for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og auke frekvens på ferjene. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod. Det er òg viktig å legge opp til at ein kan få i gong fleire nattferjer, slik at viktige samband kan vere opne heile døgnet.

Denne medlemen viser til at Statens vegvesen har fremma forslag om endring av takssystemet på ferje. Ei endring av takstane som kan føre til ein auke i 30 pst. i ferjeutgifter til næringstransport, vil ha store konsekvensar for dei deler av landet som vert råka av omlegginga.

Denne medlemen sine endringar i høve til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med tillegg går fram av etterfølgjande tabell.

6. Fiskeridepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjett­kapitla, samt komiteen sine merknader til desse

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

6.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

6.1.1 Samandrag

Innen kystforvaltningen vil Fiskeridepartementet i 2004 prioritere tiltak som styrker sikkerheten til sjøs og som bedrer rammebetingelsene for sjøtransport.

Budsjettforslag 2004: Kap. 1062

Hovedutfordringene for Kystverket er:

• – Hente ut synergieffekter etter integrering av Statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• – Iverksette tiltak i lostjenesten og trafikksentralvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenestene tilfredsstiller kravet om å være selvfinansierende.

• – Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• – Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• – Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• – Styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge.

• – Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• – Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

Post 1 Driftsutgifter foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget med 758,63 mill. kroner for 2004. Dette er en reduksjon på 0,420 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning og Kystverkets administrasjon, samt drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) foreslås post 1 økt med 42,55 mill. kroner i 2004, jf. kostnadene for 2004 knyttet til innleie og drift av slepefartøy.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 3,4 mill. kroner for 2004. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen.

Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte bevilgninger på posten.

På post 30 Maritim infrastruktur omfatter investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget med 218,3 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 6,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold blir foreslått bevilget med 48,3 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 9,725 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

Under post 46 Trafikksentral for Nord-Norge foreslås bevilget 2,5 mil. kroner som startbevilgning til etablering av trafikksentral i Vardø. Det fremmes videre en bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2004, som tilsvarer samme nominelle beløp som saldert budsjett 2003. Det fremmes også tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner for 2004.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir foreslått bevilget med 57,5 mill. kroner for 2004, en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Budsjettforslag 2004: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 502,825 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 9,245 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,600 mill. kroner for 2004.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Kap. 1062

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår bevilget 801,18 mill. kroner. Med unntak av økningene til utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning representerer forslaget til bevilgning en liten reduksjon.

Flertallet viser til at det er av stor betydning at planleggingskapasiteten i Kystverket er god nok til å sikre det faglige grunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger, og muliggjøre integrerte løsninger med andre transportformer og det samferdselspolitiske målet om å få mer godstransport over fra veg til sjøtransport.

Flertallet viser til at oppgavene langs kysten er omfattende. Trafikkovervåking, losing, kontroll, samt drift av navigasjonsinstallasjoner er omfattende oppgaver som er av avgjørende betydning for å sikre en effektiv, miljøvennlig og nødvendig samferdsel på sjøen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning under post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 1 Driftsutgifter reduseres med 150 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til post 1 med 40 mill. kroner.

Slepebåtkapasitet, beredskap mv.

Komiteen viser til at departementet redegjør for at det vil bli innleid et slepefartøy med tilstrekkelig slepekapasitet for å dekke de østlige deler av Finnmark, og at Forsvaret har påtatt seg å ha 2 fartøy med slepekapasitet på strekningen Vest-Finnmark-Vesterålen. Regjeringen redegjør i proposisjonen for de beregninger som er lagt til grunn for at tre slepebåter fra Vesterålen til Øst-Finnmark er tilstrekkelige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosial­istisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det ikke fra Regjeringens side er lagt fram risikoberegninger som anskueliggjør den potensielle fare for oljeulykker langs kysten. Flertallet har derfor ikke på nåværende tidspunkt kunnskap nok til å slå fast at slepebåtberedskapen eller de øvrige deler av oljevernberedskapen langs kysten er tilfredsstillende.

Flertallet har merket seg at departementet i proposisjonen redegjør for en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at den foreslåtte slepebåtkapasistet er i samsvar med anbefalinger fra Veritas og mener at oljevernberedskapen og slepebåtkapasiteten langs kysten er tilfredsstillende. I proposisjonen redegjøres for øvrig for tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen langs kysten.

Disse medlemmer vil vise til at det skal etableres ny(e) seilingsled(er) mellom Vardø og Nordkapp, og at en bør avvente ytterligere endringer av seilingsledene før en har høstet erfaringer med denne omleggingen.

Seilingsleder - territoritalfarvann

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at fastsetting av påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet må sanksjoneres via IMO. Det er ikke godtgjort at leder mye lenger ut er den beste løsningen.

Flertallet vil for øvrig vise til den varslede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen langs kysten der sikkerhet og beredskap vil bli gjennomgått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg de beregninger av responstid som er utført av Veritas, og vil peke på at departementet har lagt seg på et minimumsnivå i valg av antall slepebåter. Disse medlemmer vil også vise til at en forutsetning i Veritas sine beregninger av antallet slepebåter som er nødvendig, er at trafikken langs kysten går om lag 12 nautiske mil fra land. Regjeringen tar sikte på at de påbudte seilingsledene skal tre i kraft 1. januar 2004. Disse medlemmer forutsetter at de påbudte seilingsledene blir lagt i tråd med disse forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ber om at en i den bebudede meldingen om oljevernberedskap langs kysten også gjør en vurdering av hvor langt fra kysten det er mest hensiktsmessig at trafikken går.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil komme nærmere tilbake til tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten i forbindelse med behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen langs kysten. Ett forhold vil disse medlemmer likevel kommentere nå. Departementet skriver i brev til komiteen som svar på spørsmål 3 følgende:

"Fiskeridepartementet vil vurdere seilingsleder utenfor territorialfarvannet som regime for regulering av skipstrafikk i Barentshavet som representerer særlig miljørisiko."

Disse medlemmer vil understreke at det vil bedre sikkerheten langs kysten vesentlig hvis seilingsledene legges lenger ut enn 12 nautiske mil. Disse medlemmer viser til komiteens besøk hos den kanadiske kystvakta som redegjorde for at oljetrafikken fra Alaska gikk 150 nautiske mil utenfor kysten. Disse medlemmer vil ikke konkludere med hvor langt fra kysten det er mest hensiktsmessig at trafikken går, men slå fast at det er vesentlig lenger ut enn 12 nautiske mil.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

• "1. Arbeidet med å lage påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet igangsettes snarest.

• 2. Stortinget ber Regjeringen redegjøre for status i dette arbeidet i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om oljevern."

Budsjettstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at den eksisterende budsjettstruktur ble innført for to år siden. En viktig begrunnelse for innføring av denne budsjettstrukturen var at dette ville gi Kystverket større fleksibilitet i økonomiforvaltningen og slik legge til rette for en effektiv ressursutnyttelse. En tilbakeføring til den forrige budsjettstrukturen vil redusere denne fleksibiliteten og effektivitetsgevinster.

Flertallet vil vise til at det i proposisjonen er informative tabeller, hvor fordelingen av bevilgningene på Kystverkets ulike områder framkommer.

Flertallet ønsker derfor ingen endring av Kystverkets budsjettstruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at budsjettstrukturen gjør det vanskelig for komiteen å danne seg et bilde av virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere budsjettstrukturen i Kystverket.

Disse medlemmer viser til at utviklingen av statens beredskap mot akutt forurensning er en ny oppgave for Kystverket. Den skiller seg også på flere punkter fra andre oppgaver Kystverket har. Slik midlene til dette formålet bevilges i dag, er det vanskelig for komiteen å danne seg et klart bilde av utviklingen på området. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere om midlene til beredskap mot akutt forurensning i framtiden skal bevilges over egen post.

Kystverkets produksjonsavdeling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at i Sem-erklæringen forutsettes det at Kystverkets produksjonsavdeling skal konkurranseutsettes i sin helhet.

Disse medlemmer ber om at en slik konkurranseutsetting i forkant må forelegges Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer mener en slik omdanning både må ivareta de totale samfunnsinteresser, økonomiske forhold, selskapsform og hensynet til brukerne og de ansatte.

Kystkultur - fyrmuseum

Komiteen viser til tidlegare merknader, seinast i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), der det vart lagt føringar for organiseringa og det vidare arbeidet med å etablere eit nasjonalt fyrmuseum. Komiteen viser vidare til brev til samferdselskomiteen datert 26. november 2003 der fiskeriministeren som svar på spørsmål seier følgjande om dette:

"Som det er opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) har Kystverket greidd ut kostnadane ved å etablere eit etatsmuseum for Kystverket, med utgangspunkt i eit nettverk som er sett saman av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlinga i Dalsfjorden og Lofotmuseet. For budsjettåret 2004 har Regjeringa funne det naudsynt å prioritere arbeidet med sjøtryggleik framfor å etablere eitt etatsmuseum nett no.

Fiskeridepartementet vil difor etablere ei arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med etablering av eit etatsmuseum for Kystverket. Arbeidsgruppa vil vurdere dei forslaga som er lagt fram med omsyn på modellar, med særleg vekt på nettverkløysinga. Den rolla som lokale og regionale aktørar kan spela i arbeidet med å etablere eit nasjonalt fyrmuseum/etatsmuseum for Kystverket vil bli vurdert. Arbeidsgruppa vil vidare vurdere muligheitene for å etablere ein meir formell struktur mellom dei einskilde partane".

Komiteen er samd med fiskeriministeren i at fyrmuseet skal organiserast som eit etatsmuseum for Kystverket. Komiteen viser vidare til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) der komiteen "mener at den foreslåtte nettverksmodellen skal legges til grunn for det videre arbeidet".

Komiteen ber om at arbeidsgruppa som skal etablerast, arbeider raskt slik at ein får nærare klarlagt framtidig struktur og organisering og tilhøve til andre samarbeidande partar, og at det også for 2004 blir sett av ressursar til arbeidet med fyrmuseet innanfor dei foreslåtte rammene til kystkultur.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under post 21.

Komiteen har merket seg at posten bevilges med 3,4 mill. kroner og at det legges opp til et romertallsvedtak som gir departementet mulighet til å utgiftsføre ytterligere 15 mill. kroner. Komiteen forutsetter at hvis en akutt forurensningssituasjon oppstår, trer det i kraft andre fullmakter som gjør at alle tilgjengelige ressurser settes inn for å begrense omfanget av en eventuell ulykke.

Post 30 Maritim infrastruktur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise til at bevilgningene til marin infrastruktur blir videreført på samme reelle nivå som i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er et betydelig potensial for effektivisering i Kystverket. Disse medlemmer vil hevde at effektiviseringspotensialet er langt høyere enn det som er oppnådd til nå. Disse medlemmerlegger videre til grunn at det i langt større utstrekning blir brukt konkurranse som virkemiddel når oppdrag skal utføres og at dette vil føre til store besparelser.

På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan framskyndes.

Disse medlemmerviser til at det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført. I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund har riggselskap ytret ønske om å etablere seg med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund. Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg på ca.1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen og ca. 0,5 mill. kroner til losopplæring. Disse medlemmer ber om at dette blir prioritert innenfor vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 90 mill. kroner. Innenfor rammen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke rammen med 45 mill. og bevilges med 263,3 mill. kroner. Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging av fiskerihavner.

Disse medlemmer ønsker å fordele midlene som vist i tabellen nedenfor:

Disse medlemmer vil understreke at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Kystverket har anslått investeringsbehovet for utbedring av farleder å være mellom 300-400 mill. kroner på kort sikt.

Medlemen i komiteen frå Senterpartietviser til at det er viktig å sikre god ferdsel og tryggleik langs kysten. Ei styrking av tilskot til hamner og farleier er viktig for oppretthalding av næringsliv og ferdsel knytt til kyststrok.

Denne medlemen vil peike på at midlar løyva til marin infrastruktur òg bør kunne nyttast til fiskerihamner, post 60.Denne medlemen vil difor auke posten til marin infrastruktur med 50 mill. kroner, der 10 mill. kroner vert avsett til vidareføring av prosjektarbeidet med Stad skipstunnel. Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest vêrharde kyststrekningar langs norskekysten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 45 Større utstyrsanskaffelser reduseres med 15 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Post 46 Trafikksentral Nord-Norge

Komiteenvil understreke betydningen trafikksentralen vil ha for sikkerheten til sjøs i nordområdene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertalletviser at Regjeringen foreslår 2,5 mill. kroner som startbevilgning til etablering av trafikksentral i Nord-Norge og videre forslag om bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å forsere arbeidet med byggingen av trafikksentralen i Vardø, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 46 (2003-2004), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Disse medlemmer foreslår å øke post 46 med 10 mill. kroner og bevilges med 12,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise at bevilgningene for Tilskudd til fiskerihavner blir videreført på tilnærmet samme nivå som i 2003. Dette er bevilgninger som også forutsetter økonomiske bidrag fra lokale myndigheter og gjør at effekten av de statlige bevilgningene over denne posten blir store.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar til nye fiskerihamner på 50 mill. kroner i høve til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette ville gi Fiskeridepartementet anledning til å innvilge oppstart av nye fiskerihavner, bl.a. i Havøysund og Gryllefjord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 60 Tilskudd til fiskerihavner reduseres med 14,4 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Medlem i komiteen frå Senterpartiet viser til merknad til post 30 Marin infrastruktur der ein går inn for at løyvingar til post 30 òg kan nyttast til post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg.

Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteenhar merket seg at post 70, tilskudd til Redningsselskapet, er oppført med en økning fra 2003 på 1,5 mill. kroner til 57,5 mill. kroner. Komiteenvil understreke Redningsselskapets betydning for sikkerhets langs kysten, både ved at NSSR har redningsskøyter i beredskap langs norskekysten og ved informasjons- og forebyggingsarbeidet Redningsselskapet står bak.

Kap. 4062

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

6.2 Kap. 1070 og 4070 Loran-C

6.2.1 Samandrag

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Fra 1. januar 1995 overtok Det nordvest-europeiske Loran-C-samarbeidet (NELS) driftsansvaret for det som nå er et sivilt Loran-C-system. Regjeringen ønsker å si opp NELS-avtalen i 2004, med virkning fra utløpet av 2005. Regjeringen vil i budsjettet for 2005 komme med en vurdering og forslag til forvaltningen av samfunnet Jan Mayen.

Forslag til bevilgning på kap. 1070 for 2004 gir en reduksjon på 0,4 mill. kroner på kapitlet i forhold til saldert budsjett 2003.

6.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen har ved flere anledninger bedt om å bli løpende orientert om utviklingen av samarbeidet innen NELS og dermed en avklaring av Loran-C-systemets framtid. Denne orienteringen blir gitt i framlagte St.prp. nr. 1 (2003-2004). Komiteen merker seg den økende fokuseringen på de ulike systemenes sårbarhet og dermed et økende krav til back-upsystemer. Komiteen viser i den sammenhengen til den såkalte Volpe-rapporten. Denne rapporten viser til den økte risikoen mht. så vel sikkerhet som økonomiske virkninger innen transport. Av den grunn vektlegger rapporten det generelle behovet for back-up.

Komiteen er med bakgrunn i departementets redegjørelse innforstått med at det i forbindelse med utvikling og etablering av Galileo-systemet jaktes etter et tilleggssystem og at Loran-C er nevnt som en av flere kandidater til et slikt system.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Senterpartiet, konstaterer at Loran-C i dag i liten grad benyttes av maritime aktører. Regjeringen har av den grunn varslet at Norge vil trekke seg ut av NELS-avtalen i 2004, med virkning fra utløpet av 2005.

Flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at Norge aktivt arbeider for å beholde og utvikle en sentral posisjon i arbeidet med Galileoprogrammets utviklingsfase i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA, der Norge er fullt medlem. Norge bør også arbeide aktivt for å komme med i EUs Galileoprosjekt. Denne deltakelsen vil være et viktig ledd i en strategisk industrisatsing, så vel som for å sikre samme ytelse i norske områder som i resten av Europa. Flertallet peker på at bruken av satellittnavigasjon er raskt økende, og at satellittnavigasjon synes å berøre både industripolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og vil stille økende krav til koordinering nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utviklingen av det nye Galileoprogrammet fremdeles er inne i en usikker fase hvor kostnadene for de enkelte deltagerland ikke er avklart. Disse medlemmer ber om at Stortinget på et tidlig stadium får seg forelagt en sak hvor eventuell deltak­else i prosjektet, og kostnader ved dette, blir klargjort.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil med bakgrunn i departementet si utgreiing fortsatt uttrykke ei varsemd i avviklinga av Loran-C/Eurofix før ERNP og Galileo har klarlagt sitt forhold til systemsamspelet som ligg i Loran-C/Eurofix. Denne medlemen er innforstått med at dagens Loran-C vert brukt av få, men legg vekt på at Loran-C er ein av fleire kandidatar til eit eventuelt tilleggssystem til Galileo.

7. Samferdselsdepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjettkapitla, samt komiteen sine merknader til desse

I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er budsjettendringar sett i høve til saldert budsjett 2003. I tabellar side 38 og 39 i proposisjonen er det vidare gitt ei totaloversikt over budsjettendringar i høve til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65, Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og St.prp. nr. 75, Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

7.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels­departementet

7.1.1 Samandrag

* Inkl. 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform for Flytoget AS.

Samlet budsjettforslag for administrasjon m.m. innebærer en kraftig nedgang målt mot saldert budsjett 2003, som skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 558 mill. kroner i samband med at Samferdselsdepartementet overtok eierskapet til Flytoget AS fra NSB AS. Departementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er reelt foreslått holdt på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2003.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås bevilget med 17,3 mill. kroner. Trygg Trafikk foreslås tildelt 16,9 mill. kroner, hvilket innebærer en økning på 0,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås videreført med 0,4 mill. kroner for 2004.

7.1.2 Merknader frå komiteen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallethar merket seg den kraftige nedgangen målt mot saldert budsjett 2003, noe som skyldes at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 558 mill. kroner i forbindelse med at Samferdselsdepartementet overtok eierskapet til Flytoget AS fra NSB AS.

Flertallet viser til at Samferdselsdepartementets driftsbudsjett, inkl. tilskudd til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening, er foreslått på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av departementet. Det er også disse medlemmers syn at aktivitetsnivået kan reduseres. Disse medlemmer viser også til at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning uten at dette har hatt en normal forklaring.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at post 1 Driftsutgifter reduseres med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere post 1 med 20 mill. kroner og bevilges med 74,3 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det viktige arbeidet som Trygg Trafikk gjør og viderefører samme bevilgning som for 2003. Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet på 0,4 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.

Disse medlemmer foreslår at Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. reduseres med 0,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke betydningen av målrettet og systematisk forebyggende arbeid for å redusere trafikkulykkene på norske veger.

7.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

7.2.1 Samandrag

Departementets forskningskapittel er foreslått økt med 7,7 pst. målt mot saldert budsjett 2003, som et ledd i Regjeringens satsing på forskning og utvikling.

Under post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget 15,0 mill. kroner for 2004. Saldert budsjett 2003 var 15,5 mill. kroner.

Under post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 112,6 mill. kroner for 2004, en økning på 7,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen fordeles mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 41 mill. kroner og 71,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 6,2 mill. kroner for 2004, en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,8 mill. kroner for 2004, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

7.2.2 Merknader frå komiteen

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under post 21.

Flertallet er tilfreds med at det bevilges 15,5 mill. kroner til utredninger vedrørende miljø og trafikksikkerhet. Flertallet vil understreke at utvikling av ny kunnskap for å bedre beslutningsgrunnlaget er essensielt for eksempel for å nå samferdselspolitiske mål om en bedre kollektivtransport og bedret trafikksikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at den beste politikken for å bevare miljøet, og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses på vegbygging og reduserte avgifter på biler.

Disse medlemmer vil vise til at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus har ført til en betydelig reduksjon i antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveger, er i dag de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til veger er viktigere enn utredninger og viser til sine forslag under kap. 1320 i dette dokument.

Disse medlemmer foreslår at post 21 Utredninger vedrørende trafikksikkerhet, miljø mv. reduseres med 10,5 mill. kroner.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1301 post 50 bevilges med 97,6 mill. kroner, en reduksjon på 15,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet viser i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer i post 50 som Arbeiderpartiet har varslet støtte til, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der disse medlemmer foreslår å bevilge 112,6 mill. kroner til post 50 i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskningsprogrammene PULS og RISIT vil kunne bidra til innovasjon og en bedre risikoforståelse i samferdselssektoren.

Flertallet betrakter også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil understreke prioritering av IKT-forsk­ning er i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forsk­ning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en prioritering av sentrale tematiske områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det i større utstrekning bør støttes forsk­ningsprosjekter som er satt i gang av frivillige organisasjoner. Dette vil kunne gi gode forsknings­resultater til en lavere kostnad. I forbindelse med mange ulykker ligger bruk av rusmidler. Når det gjelder å sette grenser for pillebruk og narkotiske stoffer, er man ikke kommet så langt som for alkohol. Motor­førernes Avholdsforbund har satt i gang prosjektet "Piller & Trafikk" som er et forskningsprosjekt som vil se på hva medikamenter i blodet gjør med våre kjøreferdigheter. Disse medlemmer vil be Regjeringen støtte dette prosjektet.

Disse medlemmer foreslår at post 50 Samferdselsforskning reduseres med 92,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) legger opp til en økning på 7,8 mill. kroner til samferdselsforskning. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne treffe gode samferdselspolitiske beslutninger, som kan legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.

Disse medlemmer viser til at det innenfor området rassikring er behov for en sterkere forskningsinnsats enn den som finner sted i dag. Disse medlemmer viser til behandlingen og partiets merknader i forbindelse med Dokument nr. 8:87 (2002-2003), Innst. S. nr. 40 (2003-2004).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til økt forsk­ningsinnsats når det gjelder de samfunnsøkonomiske konsekvensene av rassikring i Norge."

Disse medlemmer slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å bevilge 112,6 mill. kroner til post 50.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om å løyve 112,6 mill. kroner til post 50.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i juni 2003 nedsatte et nasjonalt hydrogenutvalg som skal foreslå mål og tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskapning og bedre miljø. Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen vil ta skritt for å få prøvd ut nullutslippsteknologi i praksis i Norge.

Komiteen vil understreke at hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren.

Komiteen vil peke på at hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi man med små endringer kan bruke allerede masseproduserte motorer. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor vil ikke føre til utslipp av klimagasser, og vil ha svært lave utslipp av NOx.

Komiteen vil vise til at Island og California har fyllestasjoner for hydrogen i drift. På Island er fyllestasjonen satt opp av Norsk Hydro. Bussdrift på hydrogen med forbrenningsmotorer kan være et utprøvingsprosjekt i Norge som kan gi store miljøgevinster.

Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritakene inkluderer ikke biler med hydrogen som drivstoff.

Komiteen viser til finansinnstillingen der det heter:

"Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritaket inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide avgiftstaket til å gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet og/eller hydrogen til framdrift."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner og bevilget med 12,2 mill. kroner. Økningen på 6 mill. kroner forutsettes nyttet til prosjekt for gassbuss i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til at større deler av bilparken vil være utstyrt med motorer som er utviklet med den best mulige motor­teknologi. For å nå et slikt mål må det særnorske avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk. Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv. reduseres med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 70 med 10 mill. kroner og bevilges med 16,2 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet sluttar seg til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om løyving på 6,2 mill. kroner under post 70.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under post 71.

7.3 Kap. 1310 Flytransport

7.3.1 Samandrag

Til kjøp av flyruter er det budsjettert med 420,5 mill. kroner, som reelt vil gi om lag samme aktivitetsnivå som i saldert budsjett 2003. Dette basert på dagens anbudskontrakter.

7.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen viser til behandlingen av St.prp. nr. 61 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 269 (2001-2002), der det ble pekt på viktigheten av å opprettholde et godt regionalt flyplassnett, og å opprettholde ordningen med offentlig kjøp av ulønnsomme ruter. Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av statens kjøp av tjenester på kortbanenettet. Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og eksisterende næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og at avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.

7.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

7.4.1 Samandrag

Det er budsjettert med 277 mill. kroner i tilskudd til regionale flyplasser, herav 264 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser. Også foreslått tilskudd til regionale flyplasser tilsvarer reelt om lag samme aktivitetsnivå som i saldert budsjett 2003.

7.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at det avsette tilskotet til Avinors regionale flyplassar for 2004 er einsidig fastsett av Samferdselsdepartementet, men at departementet vil kome tilbake til Stortinget med vurdering av departementet si framtidige styring av Avinor.

Komiteen er samd i at kjøp av tenester på ikkje lønnsame statlege regionale flyplassar er avgjerande for å oppretthalde det tilbodet ein har i dag. Komiteen vil leggje vekt på at endringar innan infrastrukturen ikkje vert gjort no, men vert teke opp til handsaming i samband med Nasjonal transportplan slik eit fleirtal i Stortinget har gjort vedtak om.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det m.a. er viktig å få på plass eit forhandlingsopplegg for statleg kjøp av regionale lufthamntenester som kan nyttast frå og med 2005.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til løyving under kap. 1311.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rammen for kjøp av flyplasstjenester er fastsatt til 264 mill. kroner, mens Avinor AS har beregnet behovet for statlig kjøp til 370 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det er satt i gang en utredning med formål å utføre en bred gjennomgang av departementets framtidig styring av Avinor AS, herunder utvikling av en modell for kjøp av lufthavntjenester, og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene.

Disse medlemmer viser også til at samferdselsministeren i sitt svar til komiteen understreker at Avinor AS verken har fullmakt til å nedlegge flyplasser eller til midlertidig stenging av flyplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Avinor AS har beregnet behovet for drift av de regionale lufthavner til 370 mill. kroner for 2004. Departementet har ensidig satt beløpet til 264 mill. kroner. Det ble i møte mellom samferdselskomiteen og Avinor AS opplyst av departementet at dette beløpet var satt slik av finanspolitiske grunner. Avinor AS varslet i samme møte at dette ville kunne føre til tidvis stengning av flyplasser. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har vedtatt, gjennom godkjenning av anbud, hvilke flyplasser som skal betjenes.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene under post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser med 100 mill. kroner til 364 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har forutsatt at det i budsjettforslaget er lagt til grunn at det ikke vil skje nedlegging av flyplasser eller midlertidig stenging av flyplasser i 2004.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går inn for å auke post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser med 80 mill. kroner for å oppretthalde det tilbodet som eksisterer i dag og sikre vidare drift av alle flyplassar.

Momsreform på persontransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Avinor ikke er underlagt Regjeringens forslag til momsreform på persontransport. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å innlemme Avinor i regimet, samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget med saken.

7.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

7.5.1 Samandrag

Det er foreslått avsatt 164,2 mill. kroner til Luftfarts­tilsynet, en økning på 36,8 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Økningen skyldes at det er avsatt 43,2 mill. kroner til flyttekostnader i samband med at tilsynet er besluttet flyttet til Bodø, jf. post 22.

Den budsjetterte gebyrinntekten under kap. 4313 er beregnet til 87,6 mill. kroner i 2004, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

7.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise til at Stortinget har vedtatt at Luftfartstilsynet skal flyttes til Bodø, jf. St.meld. nr. 17, Innst. S. nr. 222 (2002-2003). En viktig forutsetning i vedtaket var at flyttekostnadene ikke skulle belastes brukerne gjennom økte gebyrer, men dekkes over statsbudsjettet. Flertallet er tilfreds med at dette blir fulgt opp i 2004-budsjettet.

Flertallet har merket seg at antallet årsverk på 145 videreføres også i 2004 og at tilsynets utgiftsnivå vil være tilnærmet det samme som i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen, blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk i 2000, til 140 årsverk i 2001 og 145 årsverk i 2002, noe som ble videreført for 2003. Disse medlemmer mener denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet.

Disse medlemmer mener det er grunnlag for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder må baseres på effektivisering uten økning av antall årsverk. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 13 mill. kroner.

7.6 Kap. 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane

7.6.1 Samandrag

Forslaget til budsjett for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane innebærer et om lag uendret budsjett målt mot saldert budsjett 2003.

7.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertalletviser at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane innebærer om lag uendret budsjett målt mot saldert budsjett 2003. Etter at kommisjonen fra l. juli 2002 også fikk ansvaret for å undersøke alvorlige ulykker og hendelser innen jernbanesektoren, oppstod behov for utvidelse av etatens lokaler og de økonomiske rammene ble økt. Flertallethar merket seg at en ytterligere utvidelse av kommisjonens ansvarsområde til også å gjelde alvorlige vegtrafikkulykker, er under forberedelse og trolig vil finne sted mot slutten av budsjettåret. Det er viktig at kommisjonen har de nødvendige ressurser for at arbeidet rettet mot vegtrafikkulykker kan prioriteres. Det er således viktig at departementet følger opp budsjettutviklingen i kommisjonen etter at organisasjonen får etablert seg med utvidet ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002, noe som er videreført i 2003. Bakgrunnen for dette var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke bevilgningene ytterligere for 2004. I tillegg vil disse medlemmer hevde at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad, og fremmer derfor forslag om å redusere post 1 Driftsutgifter med 5,3 mill. kroner.

7.7 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

7.7.1 Samandrag

Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget tre års avdragsfrihet på selskapets statslån, mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 476,5 mill. kroner.

7.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

7.8 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

7.8.1 Samandrag

Til vegformål er det samlet foreslått over kap. 1320 Statens vegvesen, kap. 1321 Mesta AS og kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS et budsjett på om lag 12,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på nesten 600 mill. kroner eller 5 pst. fra saldert budsjett 2003, korrigert for at det i sistnevnte ligger inne en engangsutgift på 1,9 mrd. kroner i samband med etableringen av Mesta AS.

Til kap. 1320 Statens vegvesen er det foreslått et budsjett på 12 006,9 mill. kroner, en økning på 553,2 mill. kroner eller 4,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. I forslaget er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter samt å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Det er gitt særlig prioritet til trafikksikkerhet og kollektivtrafikktiltak. Videre er rassikring og tiltak for å oppfylle grenseverdiforskriften for støy prioritert.

Etter de tre første årene av planperioden 2002-2005 er oppfølgingen under kap. 1320 på 71,7 pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Det alt vesentlige er knyttet til investeringene.

Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 311,01 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 10,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

Det vert for 2004 foreslått ei løyving på 839,7 mill. kroner på post 23. Dette utgjer ei nominell auke på 337,5 mill. kroner (6,1 pst.) i høve til saldert budsjett for 2003. Sum løyving for 2003 og forslag 2004 på post 23 utgjer 76,0 pst. av handlingsprogram 2002-2005.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 4 724 mill. kroner til riksveginvesteringer under post 30. Inkludert post 31 Rassikring, som ikke var en egen post i saldert budsjett 2003, innebærer dette en økning på 199,6 mill. kroner eller 4,3 pst. I handlingsprogrammet for 2002-2005 er planrammen for post 30 inkl. post 31. Bevilgningen for 2002 og 2003 og forslag 2004 for post 30 og post 31 til sammen, utgjør 68 pst. av planrammen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 30 redusert med 430,8 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

For 2004 forutsettes om lag 2 477 mill. kroner stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i 2002-2004 utgjør 75 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2002-2005, altså i tråd med vedtatte planer.

Med budsjettforslaget for 2004 vil bindingene til fullføring av igangsatte prosjekter bli redusert fra 9,6 mrd. kroner pr. 1. januar 2004 til 8,1 mrd. kroner pr. 1. januar 2005, hvorav om lag 6 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner vil de totale bindingene pr. 1. januar 2005 utgjøre om lag 8,8 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til for­urensningsloven.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 400 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004, hvorav om lag 360 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 75 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 290 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2004, hvorav om lag 180 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 58 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Det er avsatt om lag 610 mill. kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten innenfor Statens vegvesens virkeområde i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Av dette er om lag 250 mill. kroner statlige midler og om lag 360 mill. kroner bompenger. De avsatte statlige midlene for 2004 vil sammen med bevilgningen for 2002 og 2003 gi en oppfølgingsgrad på 81,5 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg til de avsatte 610 mill. kroner, kommer midler til planlegging av tiltak for kollektivtransporten.

Vegdirektoratet har bl.a. som oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, utarbeidet en handlingsplan for hvordan kollektivtransporten skal utvikles som fagområde i Statens vegvesen.

Det forutsettes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet om lag 360 mill. kroner til særskilte miljø- og servicetiltak i 2004, hvorav om lag 280 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 73 pst. i forhold til handlingsprogramperioden 2002-2005.

Det foreslås avsatt om lag 70 mill. kroner til opprusting av eksisterende tunneler i 2004. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 innebærer budsjettforslaget en oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Totalt forutsettes det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) benyttet 306 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004 over post 30, hvorav 246 mill. kroner i statlige midler, jf. post 31 Rassikring.

Det foreslås satt av 60 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2004.

Post 31 Rassikring

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 204 mill. kroner for 2004. I tillegg er det under post 30 forutsatt benyttet 306 mill. kroner til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004, hvorav 246 mill. kroner i statlige midler. Den samlede rassikringsinnsatsen for 2004 utgjør dermed 510 mill. kroner, hvorav 450 mill. kroner i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 67 pst. for post 30 og post 31 samlet i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 31 redusert med 42,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

Post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget 54 mill. kroner over post 33 i 2004. Sammen med bevilgningene i årene 2000-2003, gir dette en oppfølgingsgrad i forhold til perioden 2000-2005 på 69 pst. etter 5 år.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås post 33 redusert med 8,7 mill. kroner, jf. omdisponering til (ny) post 60 Forsøk.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås en bevilgning på 30,2 mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Post 60 Forsøk

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) foreslås (ny) post 60 Forsøk bevilget med 482,2 mill. kroner, jf. omdisponering fra postene 30, 31 og 33.

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Ferjetilbudet i 2004 forutsettes i hovedsak å forbli uendret.

I 2004 foreslås det bevilget 1 155 mill. kroner til riksvegferjedriften. Dette innebærer en økning på 5,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I bevilgningsforslaget er det tatt høyde for innføring av 6 pst. merverdiavgift på kjøretøy- og persontakstene fra 1. mars 2004. Kjøretøytakstene er allerede omfattet av merverdiavgiftsordningen, men med nullsats.

I brev fra Samferdselsdepartementet av 17. november 2003 opplyses det at takstene vil bli uendret fram til 1. mars 2004. Takstene vil i gjennomsnitt økes med 5,7 pst. fra 1. mars 2004.

Statens vegvesen planlegger utlysing av fem ferjesamband på anbud høsten 2003/våren 2004. Det er videre planlagt en årlig opptrapping med nesten full konkurranseutsetting i løpet av 7-10 år.

For 2004 foreslås det at det kan gis tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging til tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 136 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Ferjer anskaffet i konkurranseutsatte samband får ikke tilsagn om statsgarantier.

7.8.2 Komiteens generelle merknader til vegformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine generelle merknader under kapittel 5 og ellers merknader under poster under kap. 1320.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vegsektoren med over 550 mill. kroner, fra 11,45 mrd. kroner i 2003 til 12 mrd. kroner i 2004. Bevilgningene og økningen gir viktig bidrag til verdiskapning, sysselsetting og bosetting gjennom bedret framkommelighet og økt trafikksikkerhet.

Like viktig som å øke bevilgningene til veger og annen samferdsel er det å få mer veg ut av de pengene som bevilges. Det er man i ferd med å oppnå ved at Regjeringen har fått gjennomslag for en rekke struktur- og effektivitetstiltak innen vegsektoren. Det innebærer blant annet full konkurranseeksponering av Vegvesenets produksjonsavdeling, og denne er omdannet til Mesta AS. De første resultatene er lovende og tyder på at det er store effektivitetsgevinster å hente ut. Disse gevinstene vil bli kanalisert tilbake til vegsektoren og gi mer veg for pengene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag ligger ca. 1,6 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan. Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen om økte vegbevilgninger på 600 mill. kroner pr. år, vil etterslepet ligge på ca. 2 mrd. kroner. I tillegg har etterslepet på vegvedlikehold bygd seg opp over flere år, og er nå beregnet til ca. 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt.

Disse medlemmer vil derfor satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 800 mill. kroner, videre vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningene til veginvesteringer med 3,314 mrd. kroner.

Disse medlemmer forventer videre at alle midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger. Disse medlemmer forventer videre at disse midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd.

Disse medlemmererkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett vil på ingen måte nå et slikt mål.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gå tapt.

Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

7.8.3 Merknader frå komiteen til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mv.

Komiteen er bekymra for vedlikehaldsetterslepet på våre riksvegar, og vil kome tilbake til det i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1320 post 23 bevilges med 5 834,7 mill. kroner, en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 1-11.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at bevilgningen til drift og vedlikehold øker med over 330 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2003. Det innebærer en økning på over 6 pst. Dette er et viktig bidrag for å motvirke forfallet av vegkapitalen. Den kraftige økningen i satsingen på drift og vedlikehold gjør at vi 3/4 ute i planperioden har en måloppnåelse på 76 pst. i forhold til handlingsprogrammets måltall for drift og vedlikehold.

Disse medlemmer er fornøyd med en slik måloppnåelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet er sers uroa over det etterslepet som er på vedlikehald på våre vegar, både stamvegar og øvrige riksvegar, og gjer difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva 90 mill. kroner ekstra til føremålet fordelt på prosjekt.

Desse medlemene viser til oversikt over prosjekta under kapittel 5.3 i innstillinga.

Desse medlemene viser elles til det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse medlemene at kap. 1320 post 23 vert løyvd med 5 834,7 mill. kroner innafor vedtatt ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. økes med 800 mill. kroner og bevilges med 6 639,7 mill. kroner.

Medlem i komiteen frå Senterpartietforeslår at post 23 blir auka med 100 mill. kroner til 5 939,7 mill. kroner.

Vintertenesta på rv 7 over Hardangervidda og rv 50 Aurland-Hol

Komiteen ber om at Regjeringa seinast i statsbudsjettet for 2005 legg fram ei vurdering av kostnadene ved at rv 50 eventuelt kan få høve til kolonnekjøring og nattope i dei periodane stenging av rv 7 over Hardangervidda måtte vere nødvendig.

Dersom andre enn staten ønskjer å finansiere dette vinteren 2003-2004, ber komiteen om at det blir sett positivt på ein slik søknad gitt at tryggleiken er skikkeleg ivareteken.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet meiner konsekvensane av stenging av rv 7 kan vere dramatiske for næringslivet i denne viktige reiselivsregionen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Norges internasjonale ansvar for å verne om leveområdene til villreinen, og at hensynet til villreinstammen må veie tyngst på Hardangervidda.

7.8.4 Merknader frå komiteen til post 30 Riksveg­investeringar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 467,2 mill. kroner, en økning på 174 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 1-11.

Flertallet viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den økte satsingen på riksveginvesteringer som Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen medfører. Det hadde vært ønskelig med enda høyere bevilgninger til riksveger. Når det ikke har vært mulig, skyldes det at Regjeringen har vært nødt til å prioritere andre viktige rammebetingelser for husholdningene, næringslivet og kommunene. Denne politikken gir nå resultater. Kronekursene har falt og er nede på et nivå som er til å leve med for norsk næringsliv, og rentenivået er rekordlavt. Dette er det viktig å ha med seg når en konstaterer udekkede behov innen veginvesteringene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peike på at riksveginvesteringane no ligg ca. 1,6 mrd. kroner etter det som var lova i Nasjonal transportplan. Dette skaper stor misnøye ute i landet. Desse medlemene gjer difor i sitt alternative budsjett framlegg om å løyva 321 mill. kroner meir til veginvesteringar, derav 140 mill. kroner til stamvegar, 155 mill. kroner til øvrige riksvegar og 26 mill. kroner til gang- og sykkelstiar.

Desse medlemene syner til oversikt over prosjekta under kapittel 6.3 i innstillinga.

Desse medlemene viser elles til det justerte opplegget frå regjeringspartia og endringar av dette som følgje av avtalen om subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet. I tråd med dette foreslår desse medlemene at kap. 1320 post 30 vert løyvd med 4 467,2 mill. kroner innafor vedtatt ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett at post 30 Riksveginvesteringer økes med 3,314 mill. kroner, fordelt slik:

Disse medlemmer foreslår å øke post 30 med 2 692,3 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme og bevilges med 6 985,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer til bevilgning i forhold til Regjeringens forslag til investeringer i stamvegnettet for 2004 med 2,114 mill. kroner. Endringene går fram av tabellen nedenfor:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for stamruter

Disse medlemmer viser ellers til sitt prinsipale budsjettforslag der det foreslås endringer i bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag til investeringer til øvrig riksvegnett for 2004 på 1,200 mill. kroner. Endringene går fram av tabellen nedenfor:

Fremskrittspartiets prinsipale forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår innenfor tildelt ramme å reduseres kap. 1320 post 30 med 435 mill. kroner og å bevilge posten med 3 858,2 mill kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor bevilgningene til riksveginvesteringer over fylkesfordelt ramme økes med 199 mill. kroner. Innenfor den vedtatte budsjettrammen som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, vil disse medlemmer øke rammen til riksveginvesteringer over fylkesfordelt ramme med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen til fylkesvis fordelte riksveginvesteringer økes slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forholdt til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan prioriteres, som vist i tabellen nedenfor.

Disse medlemmer mener det er umulig å bygge seg ut av de framkommelighetsproblemene som eksisterer på vegnettet rundt Oslo. Disse medlemmer mener at det bare er gjennom en storstilt satsing på jernbane og annen kollektivtransport at god framkommelighet kan sikres også på vegnettet.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å kutte bevilgningene til veger i områder hvor jernbanen og kollektivtransporten har sine absolutte fortrinn. Dette gjelder E6 Assurtjern - Klemetsrud, E6 - Nordre Avlastningsveg i Trondheim og E39 Tjensvollkrysset i Stavanger.

Disse medlemmer viser også til at vegutbygginger kan komme i konflikt med viktige miljøhensyn som hensynet til biologisk mangfold og vern av matjord. Disse medlemmer viser til at E6 Melhus vil beslaglegge store mengder matjord og komme i konflikt med det vernede vassdraget Gaula. E39 Moberg - Svegatjørn kommer i konflikt med en viktig lokalitet for låvesvale. Også E136 Horgheimseidet - Sogge bru kommer i konflikt med hensynet til bevaring av det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å kutte bevilgningene til disse prosjektene.

Disse medlemmer viser til at forslaget til ny avkjøring til Ski sentrum er en dårlig trafikal løsning, og foreslår å kutte bevilgningen med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at av alle gjennomførte bilreiser er hele 46 pst. kortere enn 5 km, mens bare 4-6 pst. av alle personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet med våre nordiske naboer er dette lite. I Danmark er andel sykkelreiser 17 pst. og i Sverige er andelen 12 pst.

Disse medlemmer mener det må være et mål at det i alle byer og tettsteder med mer enn 5 000 innbyggere etableres sammenhengende vegnett for sykkeltrafikk.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg økonomisk å sykle til og i jobben. Dette kan oppmuntres til på flere måter:

• 1. Samme regler for kjøregodtgjørelse for sykkel som for bil fra første meter.

• 2. Skattefradraget ved bruk av sykkel til og fra jobb må gis bedre vilkår enn i dag. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det utredes modeller for kjøregodtgjørelse og skattefradrag som gjør at det lønner seg å sykle til jobben.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i kjøregodtgjørelsen som gjør det økonomisk lønnsomt å sykle til og fra jobb."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett vil redusere bevilgningene til sykkelstier med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til sykkel med 70 mill. kroner, og at i forslaget til budsjett innenfor vedtatt budsjettramme økes denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til at eit auka etterslep på Nasjonal transportplan fører til mange uløyste oppgåver innan samferdselssektoren i distrikta. Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 390 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande.

Denne medlemenvil ikkje gå i detalj i fordeling av midlar til vegprosjekt, då ein ikkje vil overprøve dei enkelte fylka si prioritering. Styrkinga av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg vektlagt då dette har vore lite tilgodesett i dei siste budsjetta.

Denne medlemenvil likevel ikkje låse dei enkelte fylke til berre det sekundære riksvegnettet, men vil gi fylka høve til å prioritere også stamvegnett der dei finn det mest tenleg.

Senterpartiet sitt forslag til fordeling av auka riksvegløyving:

Merknader til stamvegruter/prosjekt

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett der desse medlemene vil auke løyvingane til investeringar i stamvegnettet for 2004 med 140 mill. kroner. Desse medlemene viser til fordeling over prosjekt i si generelle innleiing under kapittel 5.3 i innstillinga, og til omtale under dei einskilde stamvegrutene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke bevilgningene til investeringer i stamvegnettet for 2004 med 2 114 mill. kroner. Disse medlemmer viser til fordeling på prosjekter i tabell i kapittel 7.8.4.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknad under 7.8.4. Senterpartiet har auka løyvingane til riksveginvesteringar med 390 mill. kroner. Denne medlemen viser til at Senterpartiet meiner denne auken primært skal brukast i tråd med fylka sine riksvegprioriteringar, men at fylka også kan prioritere stamvegparsellar dersom dei finn dette tenleg.

Rute 2 E6 Oslo-Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles 5 mill. kroner til planlegging E6 Minnesund-Kolomoen i Hedmark og 7 mill. kroner til E6 Løklia-Vindalsliene i Sør-Trøndelag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5 mill. kroner til planlegging av strekningen Minnesund-Kolomoen i Hedmark og 20 mill. kroner til strekninga E6 Løklia-Vindalsliene i Sør-Trøndelag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 2 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 3 E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E6, kulvert Røra, 5 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 5 mill. kroner til kurveutbedringer på E6 Langstein i Nord-Trøndelag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) ble bevilget 5 mill. kroner for å få en akseptabel trafikkløsning for E6 gjennom Fauske. Alt er gjort klart for omlegging av en av i alt tre rundkjøringer som må til for å avvikle trafikken på en forsvarlig måte. I Fremskrittspartiets primære budsjettforslag og alternative budsjettforslag innenfor rammen ligger det inne 40 mill. kroner for gjennomføring av hele prosjektet. Disse medlemmer vil vise til at selv om det ikke bevilges midler til gjennomføring av hele eller deler av prosjektet, vil det være mulig å gjennomføre utbyggingen av den første og viktigste rundkjøringen innenfor vedtatte ramme. Gjennomføringen av første del vil kreve at det brukes ca. 4,7 mill. kroner i tillegg til de 5 mill. kroner som ble bevilget i inneværende budsjett.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 1 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 6 E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E18 Sekkelsten-Krosby 15 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E18 Sekkelsten-Krosby i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 6 i tabell i kapittel 7.8.4.

E18 Mosseveien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) viste et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, til de store trafikale problemene på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Flertallet ba Regjeringen snarest komme tilbake med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørenga og Fiskevoll basert på privat finansiert utbygging.

Flertallet er kjent med at Regjeringen arbeider med dette oppdraget, og forutsetter at Regjeringen legger fram en endelig vurdering av Mosseveien som OPS- prosjekt i forbindelse med behandlingen av NTP.

Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner fordelt på strekninga E6 Asker-Holmen i Akershus til sammenhengende kollektivfelt og midtdelere på E18 Gulli-Holmen i Vestfold fylke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 7 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 10 E39 Ålesund-Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E39, Betna 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 10 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 11 E134 Drammen-Haugesund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles E134 Liasletta-Ersdal 10 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E134 Liasletta-Ersland i Rogaland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 11 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen.

Flertallet foreslår at av den økte bevilgningen tildeles E16 i Oppland 10 mill. kroner. Midlene må brukes slik at de ikke skaper bindinger i 2005.

Flertallet foreslår videre at av den økte bevilgningen tildeles E16 Stanghelle-Dale i Hordaland 14 mill. kroner til strossing av tunneler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner på strekninga E16 Fønhus-Bagn i Oppland.

Desse medlemene foreslår vidare i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 10 mill. kroner til tunnelsikring på strekninga E16 Stanghelle-Dale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at handlingsprogrammet for Rute 12 E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen ligger an til å bli oppfylt med bare ca. 44 pst. etter de tre første årene i perioden 2002-2005 med forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2003-2004). For at oppfølgingen av E16 skal bli på linje med de øvrige stamveger, bør de ferdig planlagte prosjektene Borlaug-Voldum, Fønhus-Bagn, og Viste-Røn starte opp i budsjettåret 2004.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 12 i tabell i kapittel 7.8.4.

Øye-Borlaug

Komiteen viser til følgende flertallsmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003):

"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samferdselskomiteen sine einstemmige merknader i tilknytning til behandlinga av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), der det ble presisert:

"Komiteen viser til den trafikkvekst E16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet. Komiteen mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye, kan få sin opprustning."

Fleirtalet viser til at denne merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden 2002-2005.

Fleirtalet viser også til avtale om auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele 10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug."

Komiteen viser til at strekningen Øye-Borlaug nå er planlagt ferdig med 8 delstrekninger.

Komiteen ber departementet følge opp komiteens tidligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at oppstart som er påbegynt i 2003 videreføres i 2004 og bevilger 30 mill. kroner til dette for 2004.

Rute 15 rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta med ­tilknytning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 2 Kløfta-Nybakk 10 mill. kroner forutsatt godkjenning av bompengeproposisjon.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet foreslår i sitt prinsipale budsjett auka løyvingar på 20 mill. kroner til strekninga rv 2 Kløfta-Nybakk i Hedmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber departementet om å oversende bompengeprosjektet for rv 2 i løpet av vårsesjonen 2004.

Disse medlemmer foreslår å sette av 40 mil. kroner til prosjektet for 2004.

Disse medlemmer viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 15 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rute 21 rv 7 Hønefoss-Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 7, Hønefoss-Gol, 15 mill. kroner. Midlene må nyttes slik at de ikke skaper bindinger i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rute 21 i tabell i kapittel 7.8.4.

Rutene 1, 4, 5, 8, 9, 13, 14, 16 - 20 og 22 - 29

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til rutene 1, 4, 5, 8, 9, 13, 14, 16 - 20 og 22 - 29 i tabell i kapittel 7.8.4.

7.8.4.2 Merknader til fylkesfordelt ramme og prosjekt (øvrig riksvegnett)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipale budsjett der disse medlemmer vil øke bevilgningene til investeringer i øvrig riksvegnett for 2004 med 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til fordeling på fylker i tabell i kapittel 7.8.4.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at i Senterpartiet sitt alternative budsjett er fylkesfordelt ramme (kap. 1320 post 30) auka med 390 mill. kroner ut over forslaget i St. prp. nr. 1 (2003-2004). Denne medlemenviser til fordeling av desse midlane under kapittel 8.8.4 Merknader frå komiteen til post 30 Riksveginvesteringar.

Denne medlemen meiner det er fylkeskommunane sine prioriteringar som er avgjerande for kva prosjekt midlane skal brukast på og vil difor ikkje gå inn på enkeltprosjekt som gjeld øvrig riksvegnett.

Østfold

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 20 mill. kroner, med slik fordeling: auka vedlikehald av rv 21, rv 22, rv 120 og rv 122.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Østfold i tabell i kapittel 7.8.4.

Akershus

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen på 5 mill. kroner tildeles 3 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss og 2 mill. kroner til videre planlegging av Fornebubanen uten at det dermed er tatt stilling til endelig kollektivløsning for Fornebuområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Akershus i tabell i kapittel 7.8.4.

Disse medlemmer viser til at de ved behandlingen av både St.meld. nr. 46 (1999-2000) og St.meld. nr. 26 (2001-2002) var imot en baneløsning for Fornebuområdet. Disse medlemmer viser til at en utbygging av vegnettet ville gi store fordeler både for en kollektivløsning med buss, og ville i tillegg ha løst mange av de trafikale problemene i området, framfor en dyr og lite fleksibel baneløsning som flertallet hittil har stått for. Disse medlemmerregistrerer at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bevilges 5 mill. kroner på "planlegging Fornebubanen/framkommelighetstiltak for buss". Disse medlemmer viser til at det er avsatt midler til dette i disse medlemmers budsjettforslag.

Disse medlemmer vil vise til at de på dette stadium ikke tar stilling til hvilken kollektivløsning som til slutt skal velges for Fornebu, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at planarbeid gjennomført av Akershus fylke legges til grunn i det videre arbeidet med bane til Fornebu.

Disse medlemmer viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til alternativbudsjett og i Sosialistisk Venstreparti sitt forslag innenfor den vedtatte ramme, økes bevilgningen til planlegging av en baneløsning til Fornebu med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter parallellitet i planleggingen mellom Fornebubanen og de nødvendige utbedringer av Lysaker stasjon for å sikre en enkel og smidig overgang fra Fornebubanen til lokaltogene i regionen.

Disse medlemmer forutsetter at Akershus fylke sine prioriteringer i forhold til Oslo pakke 1 og 2 følges, slik at planer for rehabilitering av Kolsåsbanen kan realiseres.

Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Oslo 20 mill. kroner til framkommelighetstiltak for kollektivtrafikk.

Komiteens flertall, medlemene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at i Budsjett-innst. nr. 13 (2001-2002) og i Budsjett-innst. nr. 13 (2002-2003) ble det fra et flertall i komiteen bedt om en vurdering av en framskyndet oppstart av rv 4, Fossumdiagonalen, til 2002-2005. Fossumdiagonalen er en del av kommunedelplanen for Rommen-Bånkall som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet. Den manglende framdrift begrunnes med at arbeidet med både kommunedelplanen og reguleringsplanen er forsinket av Oslo kommune. Denne forsinkelsen fører også til at vesentlige miljøforbedringer i området blir utsatt.

Flertallet viser til at Regjeringen skal legge fram NTP tidlig i 2004 og vil be om at det i den sammenheng blir sørget for en fortgang i arbeidet med vegløsninger og kollektivtransport i denne delen av Groruddalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at Fossumdiagonalen er et viktig prosjekt for trafikksituasjonen i Groruddalen.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen skal legge fram Nasjonal transportplan (2006-2015) tidlig i 2004 og forventer at Regjeringen i den sammenheng vil foreta en vurdering av Fossumdiagonalen som virkemiddel for å bedre de trafikale og miljømessig forhold i Groduddalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom noen av landets tettest bebodde områder.

En tunnel fra Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter på Carl Berners plass, vil løse mange problemer. Miljøsituasjonen i Oslo indre øst blir bedre, det blir færre trafikkulykker, og framkommeligheten blir bedre både for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet som nå brukes som rv 4.

En slik tunnel vil avlaste bl.a. Finnmarksgata, Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien, Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland, Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka, Torshov, Sagene, Carl Berners plass, Rosenhoff og Sinsen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Oslo i tabell i kapittel 7.8.4.

Hedmark

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 10 mill. kroner til gamle E6 gjennom Brumunddal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Hedmark i tabell i kapittel 7.8.4.

Oppland

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 15 mill. kroner til rv 15 Sørem-Sundbrua (Vågåmo).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et betydelig behov for opprustning av rv 33, spesielt gjelder dette på strekningene Tonsåsen, Vardalsåsen og Skreiaberget."

Disse medlemmer viser til det påbegynte arbeid på rv 33 og foreslår at dette fortsetter uten avbrudd. Disse medlemmer foreslår å tildele 25 mill. kroner til rv 33 for 2004.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Oppland i tabell i kapittel 7.8.4.

Buskerud

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 30 mill. kroner, med slik fordeling: Auka vedlikehald av rv 281 Sagendalen-Steinbrekka 10 mill. kroner, auka vedlikehald av rv 7 Hønefoss-Gol 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Buskerud i tabell i kapittel 7.8.4.

Vestfold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rv 304/319 i Vestfold til gang- og sykkelveger.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 16 mill. kroner, med slik fordeling: Gang- og sykkelstiar rv 304 Åsrum-Sandefjordsveien 7 mill. kroner, gang- og sykkelstiar rv 319 Svelvik-Berger skole 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag for økning i bevilgninger til Vestfold i tabell i kapittel 7.8.4.

Telemark

Komiteens flertal, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til dekkefornying av riksveger i Telemark.

Medlemene i komiteen fråArbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 40 mill. kroner, med slik fordeling: Auka vedlikehald av rv 38 Drangedal - Vrådal, rv 41 Aust-Agder grense - Brunkeberg, rv 355 til Fyresdal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Telemark i tabell i kapittel 7.8.4.

Aust-Agder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 42 Blakstad bru 8 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling: Fullfinansiering av Blakstad bru 15 mill. kroner, rv 42 Lislevand 6 mill. kroner, rv Stormo-Svinevika 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Aust-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.

Vest-Agder

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner til rv 43 Aunevik-Bukkestein.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Vest-Agder i tabell i kapittel 7.8.4.

Rogaland

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at inntektene gjennom forhåndsinnkreving til T-forbindelsen i Rogaland er større enn budsjettert. På denne bakgrunn arbeides det lokalt med en forsering av prosjektet.

Flertallet vil på denne bakgrunn be Samferdselsdepartementet se på mulighetene for å få til anleggsstart for T-forbindelsen tidlig i 2005, innenfor gjeldende retningslinjer for bompengeopplegg.

Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med saken seinest i samband med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Rogaland i tabell i kapittel 7.8.4.

Hordaland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Hordaland i tabell i kapittel 7.8.4.

Sogn og Fjordane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, samt oversikten under post 60 Forsøk, der flertallet bevilger 10 mill. kroner til rassikring i Sogn og Fjordane, fordelt på rv 615 Skasvora med 8 mill. kroner og til mindre fjellrensking på rv 55, Fatlaberget med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Sogn og Fjordane tabell i kapittel 7.8.4.

Møre og Romsdal

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale forslag til budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 30 mill. kroner til punktutbedring rv 70 Øydegard-Meisingset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Møre og Romsdal i tabell i kapittel 7.8.4.

Sør-Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Sør-Trøndelag 8 mill. kroner til framkommelighetstiltak for buss. Midlene må brukes til infrastruktur for kollektivtransport i samsvar med fylkeskommunens prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Sør-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.

Nord-Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles rv 17 med 5 mill. kroner, gitt forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på 25 mill. kroner, med slik fordeling: Rv 17 Asp-Dyrstad 15 mill. kroner og gang- og sykkelstiar 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gang- og sykkelveg langs E14 fra Hegrasmoen og østover til Lerfald er ca. 2,5 km lang og kostnadsberegnet til ca. 9 mill. kroner. Reguleringsplan ble godkjent av Stjørdal kommune vinteren 2000. Statens vegvesen har også startet arbeidet med å lage en utbyggingsplan, men dette arbeidet er foreløpig stilt i bero inntil finansiering er avklart. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgning til dette ligger inne i rammen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Nord-Trøndelag i tabell i kapittel 7.8.4.

Nordland

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, jf. kapittel 5.1 i innstillingen. Av den økte bevilgningen tildeles Nordland 15 mill. kroner.

Flertallet ønsker raskest mulig ferdigstillelse av prosjektene på rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget. Bevilges oppstartmidler til rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2004, vil det føre til store bindinger som fører til urasjonell framdrift for både rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget.

Flertallet vil derfor bevilge midlene for 2004 til rv 828 Søvik - Flostad slik at denne blir ferdigstilt og slik at det blir oppstart rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2005, med sikte på rasjonell framdrift og full ferdigstillelse.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar på totalt 35 mill. kroner med slik fordeling: Rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget 25 mill. kroner og rv 828 Flostad-Søvik 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at arbeidet med å etablere et trasévalg for ny rv 17 mellom Lødingen og Saltstraumen i Nordland har pågått over mange år. Første trasévalg ble vedtatt av bystyret i Bodø allerede i 1982, uten at dette har ført til start på prosjektet.

Disse medlemmer er kjent med at planutvalget i Bodø kommune har behandlet saken på nytt og vedtatt at traseen fra 1982 skal brukes. Disse medlemmer er videre kjent med at det er muligheter for at det kommer innsigelser fra vegvesenet og reindriftsnæringen. Disse medlemmer ber om at eventuelle innsigelser blir behandlet raskt, og på en slik måte at prosjektet kan komme til behandling i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer viser til at ifølge handlingsplanen i NTP skulle rv 808 (Finneidfjord-Hemnesberget) få sin oppstart i 2004, men på grunn av bindinger har man ikke funnet å kunne starte opp prosjektet. I disse medlemmers investeringsopplegg for Nordland legges det opp til en økning på 50 mill. kroner på den fylkesfordelte rammen som gjelder øvrige riksveger. Dette beløpet er blant annet beregnet til oppstart av rv 808.

Disse medlemmer viser til at rv 822 mellom Sigerfjord og Kalljorda er stykkevis i meget dårlig forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel. Langs rv 822 er det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om økte bevilgninger til sambandet Flostad –Søvik. Disse medlemmer viser til at der er flere alternativer for å bedre forbindelsen Herøy via Dønna til Sandnessjøen, blant annet ved bru/tunnelforbindelse til Skorpa med ferjeforbindelse videre til Sandnessjøen. Disse medlemmer mener der bør utredes om det vil være mer fornuftige med en utvidelse av vegen mellom Herøy og Skorpa og med økt ferjefrekvens mellom Skorpa og Sandnessjøen, framfor å investere i nye ferjeleier med tilføringsveger ved Flostad og Søvik. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot bevilgningen.

Disse medlemmer viser ellers til sine prinsipale forslag om økning i bevilgninger til Nordland i tabell i kapittel 7.8.4.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt prinsipale budsjett å øke bevilgningene til Nordland totalt med 34 mill. kroner. Innenfor rammen som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, foreslås rammen økt med 25 mill. kroner. I tråd med prioriteringen fra Nordland fylkesting foreslås bevilgningen øremerket oppstart av rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget i 2004.

Troms