Til Stortinget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, fremmer i denne innstillingen forslag om budsjettvedtak vedkommende rammeområdene 19, 20, 23 og 24 som er tildelt komiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99) fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitler i forslaget til statsbudsjett for 1999. Rammeområde 23 omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte- og avgiftsvedtak og folketrygdens inntekter og er behandlet i kapittel 1-8 nedenfor. Rammeområde 19 omfatter rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner og de kommunale skattørene og er behandlet i kapittel 9 nedenfor. Rammeområde 24 omfatter statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte og er behandlet i kapittel 10 nedenfor. Rammeområde 20 omfatter tilfeldige inntekter og utgifter og er behandlet i kapittel 11 nedenfor. De etterfølgende forslag har lagt til grunn den nye budsjettreformen som ble vedtatt 19.juni 1997, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97).

I brev 5. og 30.oktober 1998 fra finansministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på enkelte feil i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I brev 15.oktober 1998 fra finansministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på trykkfeil i St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999. I brev 21.oktober 1998 fra finansministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på feil i St.prp. nr. 1 (1998-99) Gul bok. I brev 3.november 1998 fra finansministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på korrigerte provenyanslag ved endringer i reglene for arveavgift, jf. St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999. I brev 3.november 1998 fra justisministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på nye prognoser fra Norsk eiendomsinformasjon AS vedrørende overskudd og utbytte for regnskapsåret 1998. I brev 4.november 1998 fra finansministeren til Stortingets finanskomite gjøres det oppmerksom på reviderte skatteanslag vedrørende kommuneopplegget for 1998 i forhold til anslag presentert i Nasjonalbudsjettet 1999.

I brev 16.november 1998 fra finansministeren fremlegges forslag til vedtak vedrørende den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren, hvor minimumssatsene er satt ned.

I brev 6.oktober 1998 fra samferdselsministeren utdypes Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet til bevilgning under kap. 5622 Grunnfondskapital i Postbanken BA. Brevene følger som trykte vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det er ulike syn i komiteen når det gjelder rammeområdene 19, 20, 23 og 24. Komiteen viser i denne forbindelse til komiteens og de enkelte fraksjoner forslag og merknader nedenfor.

1. Skatte-, avgifts- og tollopplegget for 1999 - rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Regjeringen foreslår betydelige endringer i skatte- og avgiftsreglene for 1999. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte skattene og avgiftene med om lag 4 mrd. kroner i 1999 medregnet endringer i tollsatser, men utenom endringene i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,5 mrd. kroner oljeselskapene. De påløpte skattene og avgiftene er anslått å øke med om lag 5,4 mrd. kroner, utenom endringer i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,4 mrd. kroner oljeselskapene. I tillegg gir den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt skjerpelse på om lag 1,4 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår i skatteopplegget for 1999 å

• – øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., forenkle toppskatten og øke både klassefradraget og minstefradraget

• – endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister

• – øke foreldrefradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn

• – oppjustere ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog)

• – forenkle regelverket for fradraget for reiser mellom hjem og arbeidssted og stramme inn reglene for arbeidsreiser med bil

• – holde en rekke beløpsgrenser og fradrag nominelt uendret, herunder særfradragene for alder og uførhet mv. og grensene i formuesskatten

• – endre reglene for opsjonsbeskatning, slik at mindre opsjoner ikke skattlegges ved tildeling

• – øke grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

• – øke den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G

• – øke grunnrenteskatten på kraftproduksjon

• – stramme inn i rederibeskatningen

• – regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.

Virkningene av de ulike forslagene til skatteendringer for 1999 er anslått i forhold til et referansesystem der de fleste grensene i skattesystemet er justert i samsvar med anslått lønnsvekst på 5 pst. fra 1998 til 1999. Samlet innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker med om lag 1,5 mrd. kroner i 1999, utenom endringene i barnetrygden. Påløpte skatter er anslått å øke med om lag 3,2 mrd. kroner. I tillegg utgjør den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt innstramming på om lag 1,4 mrd. kroner, men den har ingen budsjettvirkning for 1999. Avgiften skal vurderes løpende i lys av konjunktursituasjonen.

Regjeringen foreslår i avgiftsopplegget for 1999 å

• – øke el-avgiften med 2,5 øre/kWh og fjerne fritaket for bruk av kraft i elektrokjeler

• – innføre en grunnavgift på fyringsolje som tilsvarer økningen i el-avgiften

• – øke avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus og skrå

• – øke avgiften på kombinerte biler

• – øke engangsavgiften på biler med stor motor

• – øke årsavgiften for kjøretøy

• – fjerne tollen på enkelte industrivarer

• – holde CO2-avgiften på sokkelen nominelt uendret

• – doble fribeløpet i arveavgiften

• – oppheve investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk.

I tillegg blir tollen på industrivarer redusert iht. Norges WTO-forpliktelser. Virkningen av avgiftsforslagene er anslått i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med forventet prisvekst på 3 1/4 pst. og uendrede verdiavgifter. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte avgiftene med om lag 2,5 mrd. kroner. De påløpte avgiftsinntektene øker med om lag 2,2 mrd. kroner.

I tillegg gjøres Stortingets vedtak om nye og utvidede grønne skatter gjeldende f.o.m. 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I samsvar med praksis fra tidligere år foreslås det at mer spesielle fradrag og grenser som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder bl.a. særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie innbetalt til egen pensjonsforsikring/individuelle pensjonsavtaler (IPA), fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, sparebeløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) og AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag), samt grensene i inntektsbeskatningen av bolig. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås holdt nominelt uendret fra 1998 til 1999.

Tabell 4.1 i St.meld. nr. 1 (1998-99) gir en oversikt over skattesatser og beløpsgrenser for 1998 og forslag til 1999-regler. Tabellen viser også endring i pst. fra 1998 til 1999.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de anslåtte provenyvirkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 1999 sammenliknet med referansesystemet.

I St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4 er det gjort nærmere rede for skatte- og avgiftsforslagene. Det er bl.a. gitt særskilt omtale av skatteopplegget for personer og bedrifter og fordelingsvirkninger for personer.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

1) Provenyvirkningene for skattene er målt i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert med anslått lønnsvekst fra 1998-1999. Provenyvirkningene for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.

2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse på 380 mill. kroner, mens samspilleffekter gir en lettelse på 120 mill. kroner. Posten samspilleffekter fanger opp effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.

3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis, og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra 1.juli 1999.

4) De økte inntektene fra grønne skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte nettoeffekten er null.

Kilde: Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er vesentlig at skattesystemet bidrar til å omfordele inntekter og formuer. Disse medlemmer legger vekt på å videreføre hovedtrekkene i det gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992. Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet de senere årene har imidlertid bidratt til å skape hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen. Videre viser disse medlemmer til at aksjerabatter på ikke-noterte selskap og selskap på SMB-listen innebærer betydelige lettelser i formuesskatten. Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene har fått store skattelettelser. Dette har ført til sterke endringer i formuesoppbyggingen og dermed større forskjeller i det norske samfunnet. Videre bidrar slike åpninger for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet foreslår å reversere disse skatteendringene.

I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., og omleggingen av toppskatten. Opprettholdelse av dagens satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen, redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de med høye formuer og inntekter må bidra mer til fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate lettelser.

Disse medlemmers alternative skatteopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker i samsvar med omleggingen til grønn skatt.

• – Aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.

• – De særskilte skattereglene for rederiene oppheves.

• – Taket i delingsmodellen oppheves.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg fra 2 pst. til 1 pst.

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Økningen i foreldrefradraget som følge av kontantstøttevedtaket følges ikke opp.

Disse medlemmer viser til at avgiftsøkninger påvirker prisveksten. Disse medlemmer mener at utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning. Den særnorske kostnadsutviklingen og faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmers alternative avgiftsopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.

• – Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.

• – Bilavgiftene økes noe. For varebiler foreslås en økning på 10pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille avgiftene for kombibiler over og under 3500 kg. Videre foreslås en justering av vektavgiftselementene.

• – Regjeringens forslag til økte tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder nåværende sats.

• – Prisjusteringen av avgiftene på alkohol gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.

• – Passasjeravgift på fly i stedet for seteavgift.

• – Arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 1.april 1999.

• – Investeringsavgiften på distribusjonsnettet for naturgass oppheves.

• – Det innføres merverdiavgift på advokattjenester og økonomisk rådgivning fra 1.juli 1999.

• – Økte satser for arveavgiften i kombinasjon med økt fribeløp.

• – Kassettavgiften oppheves og avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte multimediautstyr.

• – Refusjon for dieselavgift for ekspressbusser.

• – Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.

• – Fritak for dokumentavgift ved omorganisering i kraftsektoren til 1.juli 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Disse medlemmer vil foreslå følgende endringer i skatte og avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer forslår at konjunkturavgiften ikke blir iverksatt, og viser til nærmere omtale av dette i Budsjett-innst. S. I (1998-99), kap. 2.1.2.

Disse medlemmer viser videre til merknadene i kap. 3.1.2.2 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har en god balanse mellom innstramming i form av skatte- og avgiftsøkninger og kutt i offentlige utgifter. Denne balansen er noe endret i det justerte forslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser til at det justerte sentrumsopplegget innebærer at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen ikke utvides.

Disse medlemmer foreslår i sitt justerte opplegg å videreføre dagens skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette fører til at både grensene for minstefradraget og satsene for klassefradraget må endres. Disse medlemmer foreslår derfor at nedre grense for minstefradraget blir redusert fra kr4000 i Regjeringens forslag til kr3900. Øvre grense foreslås redusert fra kr39100 i Regjeringens forslag til kr34900. Klassefradraget foreslås endret fra Regjeringens forslag på henholdsvis kr28100 og kr56200 i klasse 1 og 2 til kr26300 og kr52600.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har foreslått en omlegging til kun et toppskattetrinn, og at grensene for innslaget for toppskatten er foreslått endret. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag til forenkling og endring av innslagsgrensene for toppskatt, men foreslår som en følge av at skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 28 pst. at toppskattesatsen økes fra Regjeringens forslag på 13,2 pst. til 13,7 pst. Dermed blir den høyeste marginale skattesatsen 49,5 pst. mot 50 pst. i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår videre at særfradraget for alder økes fra kr12000 til kr17640. Dette vil forbedre den økonomiske situasjonen for alderspensjonister betydelig.

Disse medlemmer foreslår videre at avgiftene på brennevin, sterkvin og svakvin holdes nominelt uendret og at økningen i avgifter på tobakksprodukter avgrenses til røyketobakk, snus og skrå.

Disse medlemmer vil videre framheve Regjeringens forslag om å øke el-avgiften. Disse medlemmer foreslår i det justerte opplegget en mindre økning i el-avgiften, men vil likevel fremheve kraftprisens betydning som et incentiv til energiøkonomisering og satsing på nye fornybare energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de skatte- og avgiftsøkninger som er foreslått av Regjeringen og avviser disse. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de aktuelle kapitlene.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, påvirker både forbrukeradferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen svekkes og gir resultater som hverken er tilsiktet eller samlet sett er bedre enn en friere markedsøkonomi.

Skatter og avgifter har ofte en helt annen fordelingsmessig effekt enn de som var tilsiktet da de ble innført eller endret. Inntektsskattesystemet med sitt villniss av fradragsordninger har knapt noen målbar fordelingseffekt. Skattesystemet har est ut til, og er i seg selv, så komplisert og har slike grader av imperfeksjoner at samfunnets effektivitetstap etter disse medlemmers oppfatning må være langt større enn de eventuelle oppnådde fordelingsmessige hensyn som forsøkes tilgodesett av systemet. Hovedeffekten av dagens system er derfor unødvendig mange ligningsfunksjonærer og kemneransatte i offentlig sektor, og alt for stor og samfunnsøkonomisk bortkastet arbeidssløsing hos landets skatterådgivere, revisjonskontorer, advokatfirmaer og skatteytere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger.

Disse medlemmer viser til at gjeldende skatteregime som ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992, førte til en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere. Dette regime har som effekt at de lavere inntekter betaler forholdsvis mer i skatt enn de med høyere inntekt, dette ønsker Fremskrittspartiet og gjøre noe med. Ved å øke klassefradraget vil alle lønnsmottagere få ta del i skattelette, derfor ønsker disse medlemmer og øke klassefradraget til 35000 kroner i klasse 1, og til 70000 kroner i skatteklasse 2. Dette vil gi en skattelette på 1932 kroner i klasse 1, og 3864 kroner i klasse 2 (se tabell nedenfor):

Fremskrittspartiets skattelettelser i inntektsskatten i forhold til Gul Bok

(Beregningene forutsetter ingen fradrag utover minstefradrag og klassefradrag)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlede beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skattyterne hardt, sammen med økningen av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot forslaget om å heve ligningsverdien på fast eiendom med 10 pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen foreslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsning i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige.

Fremskrittspartiet foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattelegges ved innløsning.

Disse medlemmer foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til å at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Fremskrittspartiet foreslo i Statsbudsjettet for 1998 å øke særfradraget for alder til 17640 kroner, dessverre fikk ikke Fremskrittspartiet flertall for dette. I statsbudsjettet for 1999 foreslår disse medlemmer på nytt og heve fradraget, når en tar hensyn til prisjustering foreslås det og heve beløpet til 18640 kroner.

Det er et mål for komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte å bedre kårene for ungdom under utdanning, derfor ønsker disse medlemmer å heve frikortgrensen til 30000 kroner, dette vil gi denne gruppen høyere levestandard under utdanningen, samtidig som behovet for studielån vil bli mindre og med det redusert fremtidig gjeldsbelastning.

I tabell under vises en inntektsskattoversikt med Fremskrittspartiets satser i forhold til dagens satser og forslaget til Regjeringen.

Inntektsskattoversikt

(Skattelette av klassefradrag i.f.t. Bondevik: kr 1 932 / kr 3 864)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt samlede skatte- og avgiftsforslag som gir en total skatte- og avgiftslette på 25663 mill. kroner, noe som vil gi en reduksjon i konsumprisindeksen på 2,5 pst. Disse skatte- og avgiftslettene er fordelt på følgende måte:

Fremskrittspartiets samlede skatte- og avgiftsforslag:

Disse medlemmer viser til at det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere, men fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler forholdsmessig mye mer i skatt i forhold til andre lønnsmottagergrupper.

Dette utleder ikke at skattetrykket bør økes for de med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning i Norge. Hva gjelder kapitalbeskatningen er det en illusjon at dette blir omtalt som én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å ha med seg at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler inn trygdeavgift til staten, slik at denne differansen må også tas med i helhetsbildet.

Disse medlemmer mener det er riktig å beskatte forbruk fremfor inntekt. En avgift kan være betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål er å bringe penger til statskassen. Disse medlemmer støtter merverdiavgiften som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av påståtte skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler på dette er alkoholavgiftene, bensinavgiften, tobakksavgiftene, dieselavgiften blant mange flere. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, noe som etter markedsøkonomisk tenkning, medfører reduksjon i omsetning og forbruk, noe som igjen karakteriseres som styring av etterspørselen. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt. Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for den norske stat, men nivået er i dag for høyt. Disse medlemmer vil redusere det totale skattetrykket for bedriftene radikalt, da Fremskrittspartiet mener at et fritt og selvstendig, verdiskapende næringsliv er avhengig av et lavere skatte- og avgiftstrykk for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet er som enkeltmennesker utsatt for utallige typer skatt og avgift, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om Norge skal klare å hevde seg i en stadig sterkere konkurranse med utenlandske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Høyres skatte- og avgiftsopplegg nullstiller Regjeringens forslag til økt skatte- og avgiftsnivå, og gir i tillegg en skattelette i 1999-budsjettet på 3,4 mrd. kroner i forhold til en reell videreføring av reglene i 1998. I forhold til sentrumsregjeringens forslag innebærer Høyres forslag dermed en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på 7,4 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1999.

Disse medlemmer vil gi tiden tilbake til familien. Du skal få beholde mer av lønnen, slik at du kan ivareta familiens behov på en bedre måte. Sammen med kontantstøtte vil det skape større trygghet og mer velferd for den enkelte og samfunnet.

Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlete beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skatteyterne hardt, sammen med økningene av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28 pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Høyre foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2, og øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner.

Disse medlemmer støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, men høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Høyre foreslår derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2.

Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst.

Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998.

Virkning av Høyres forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig inntekt, klassefradrag og minstefradrag

Videre foreslår disse medlemmer å sette opp igjen særfradraget for alder fra 12000 kroner til 17640 kroner, slik det var frem til 1. januar 1998. Dette var Høyres forslag i statsbudsjettet for 1998, som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene med sentrumspartiene den gang.

Høyre foreslår å heve frikortgrensen til 27000 kroner. I dag er frikortgrensen 18199 kroner, mens Regjeringen foreslår en grense på 22599 kroner.

Høyre går mot forslaget om å heve ligningsverdien for fast eiendom med 10pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen forslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 kroner i klasse 1 og 150000 kroner i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et lite skritt i retning av å fase ut formuesskatten.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsing i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige. Høyre foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattlegges ved innløsing.

Høyre foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med over 40 pst. Disse medlemmer går mot dette forslaget. Økt el-avgift vil særlig ramme barnefamilier og andre med høyt strømforbruk. Også store deler av næringslivet rammes av forslaget. Det er urimelig at byrden ved å være med på sentrumregjeringens «dugnad» skal bestemmes av strømforbruket. Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens begrunnelse om at økningen er forsvarlig fordi strømprisene har gått ned. Det er urimelig å bruke avgifter til å jevne ut prisvariasjoner. Samtidig går disse medlemmer mot forslaget om å innføre en grunnavgift på fyringsolje, som Regjeringen foreslår sammen med el-avgiftsøkningen.

Konjunkturavgiften ble vedtatt i juni 1998 som en del av den «pakken» statsminister Bondevik stilte kabinettspørsmål på. Et viktig punkt i Stortingets vedtak er at avgiften skal vurderes ut fra konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener premissene for konjunkturavgiften er kraftig endret siden vedtaket i juni 1998. Alle prognoser viser at uansett vil bli betydelige reduksjoner i aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og det er stor risiko for at en konjunkturavgift på toppen av dette kan få alvorlige negative konsekvenser. Disse medlemmer foreslår derfor at konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg ikke gjennomføres.

Regjeringen foreslår også en økning på hele 33 pst. i avgiftene på tobakkvarer utenom sigaretter. En slik økning vil kunne få alvorlige følger for utviklingen i handelslekkasjen til våre naboland. Disse medlemmer går mot forslaget, og foreslår kun en prisjustering av tobakksavgiftene.

Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere avgiftene på vin og brennevin med reelt 10 pst. Dette vil bidra til å redusere problemet med grensehandelen med Sverige.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om økte bilavgifter. Regjeringen foreslår økt årsavgift, økning av de høyeste satsene for motorvolum og -effekt, og en dobling av avgiften for kombinerte biler. Disse medlemmer går mot disse forslagene, og foreslår en reell videreføring av disse avgiftene fra 1998 til 1999.

Avgiftene på sjokolade, sukker, kassetter og radio- og fjernsynsmateriell er overlevninger fra en annen tid. Det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er lignende produkter som ikke er pålagt avgift. Disse medlemmer forslår å holde disse avgiftene nominelt uendret og ber om en plan for avvikling av avgiftene.

Disse medlemmer foreslår også som et ledd i sin helhetlige jordbrukspolitikk å fjerne kunstgjødselavgiften.

Disse medlemmer anser ekspressbussene som et viktig kollektivtilbud for distriktene. Disse medlemmer mener Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om å kompensere ekspressbussene for dieselavgift på lik linje med den tilskuddsberettigede bussdriften.

Hovedtrekk i Høyres avgiftsopplegg, reelle endringer

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene har lagt frem et justert forslag til skatter og avgifter for 1999, som fortsatt innebærer en skatte- og avgiftsøkning på 2,5mrd. kroner fra 1998 til 1999. Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har moderert enkelte av de mest radikale forslagene til skatte- og avgiftsøkninger, og foreslått enkelte andre endringer i Regjeringens forslag som går i riktig retning. Eksempler på slike endringer er forslaget om å beholde 28-prosenten, heve særfradraget for alder, nominelt uendrede avgifter på vin og brennevin og en mindre økning i el-avgiften enn opprinnelig foreslått. Disse medlemmer mener imidlertid helheten i sentrumsregjeringens skatte- og avgiftsopplegg fortsatt er et dårlig svar på de utfordringer landet står overfor.

Disse medlemmer vil peke på at sentrumspartiene med sitt justerte opplegg blant annet foreslår:

• – økt el-avgift og en ny avgift på fyringsolje

• – kraftig økt avgift på røyketobakk, snus m.m.

• – økte bilavgifter

• – økt toppskatt i forhold til Regjeringens eget forslag

• – økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon

• – økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G

• – økt CO2-avgift på sokkelen

• – innstramminger i rederibeskatningen

• – fjerning av refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk.

Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har tatt konsekvensen av at det er et klart flertall på Stortinget som har gått mot Regjeringens forslag om konjunkturavgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger fram et skatte- og avgiftsopplegg med to hovedelementer:

• – Lettelser i inntektsskatt for lavere og middels inntekter og økninger for høyinntektsgrupper, særlig kapital- og aksjeinntekter.

• – Vridning i skattesystemet med mindre avgift på arbeid mer avgift på energibruk.

Dette medlem fremmer følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «Økt minstefradrag. Satsen settes til 25pst. og øvre grense økes til kr 40000.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til kr 400000/450000 med sats 16pst.

• – Prisjustere særfradraget for alder og uføre.

• – Fjerning av 35pst. rabatt ved formuesverdsetting av ikke-børsnoterte og SMB-listeførte aksjer.

• – Fjerning av tak i delingsmodellen.

• – Innstramminger i identifikasjonsreglene.

• – Fjerning av 80pst.-regelen.

• – Avskaffelse av AMS-ordningen.

• – Innføring av 29pst. skatt på aksjeutbytte, mottakers hånd.

• – Beholde dagens regler for opsjonsbeskatning.

• – Beholde dagens grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

• – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

• – Økt avskrivningstid for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten.

• – Gå imot å regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.»

Samlet sett innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker, i forhold til Regjeringens forslag, med om lag 4,3mrd. kroner, utenom endringene i barnetrygden.

Dette medlem foreslår følgende endinger i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «En ekstra økning i grunnavgiften for fyringsolje.

• – Kun prisjustere avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus, skrå og sigaretter.

• – Kutt i avgifter på brennevin og hetvin, og prisfrysing av avgifter på vin og øl.

• – Redusert årsavgift for kjøretøy, særlig i områder av landet med dårlig utbygd kollektivtrafikktilbud.

• – Beholde dagens tollsatser på teko-innsatsvarer og enkelte industrivarer.

• – Økning i CO2-avgiften med 30 øre, men unntak av på sokkelen hvor avgiften øker med 13 øre.

• – Kombinere doblingen av fribeløpene i arveavgiften med høyere satser.

• – Beholde investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk som i dag.

• – Økt miljøavgift på kunstgjødsel og plantevernmidler.

• – Fjerne avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.

• – Et halvt prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften.»

Samlet sett foreslås endringer i satser og regler som i forhold til Regjeringens forslag reduserer de innbetalte avgiftene med om lag 1,1mrd. kroner.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegget frå Regjeringa til skatte- og avgiftsopplegg. Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den skatteaukinga som det vert lagt opp til vil gjera det vanskelegare å halda oppe sysselsetjinga på lengre sikt, av di næringslivet får dårlegare konkurransevilkår enn i andre land og interessa for nyinvesteringar vert lågare. Denne medlemen har slutta seg til einskilde endringar som andre medlemer har fremja i skatte- og avgiftsopplegget.

Denne medlemen vil gjera framlegg om fylgjende endringar av skatte- og avgiftsopplegget i høve til framlegget frå Regjeringa:

• – Skatt på vanleg inntekt 28 pst. i staden for 29 pst.,

• – Skatt på personar i Finmark og Nord-Troms 24,5 pst. i staden for 25,5 pst.,

• – Frikortsgrensa på kr 30000 i staden for kr 22599,

• – Serfrådrag for alder kr 17640 istaden for kr 12000,

• – Avgift på tobakk m.m. redusert med 530 mill. kroner,

• – Avgift på alkohol m.m. redusert med 157 mill. kroner,

• – Avgift på elektrisk kraft redusert med 1,3 mrd. kroner,

• – Ikkje innføring av mineraloljeavgift, reduksjon med 450 mill. kroner,

• – Ikkje innføring av konjunkturavgift,

• – Reduksjon av skattane for reiarlaga.

Samla gjev desse skatte- og avgiftsreduksjonane om lag 6,4 mrd. kroner mindre i skatteinntekter for staten i 1999.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

1.2 Bevilgningsforslag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp. nr. 1 (1998-99).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

Inntekter i hele kroner

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntaksregler og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende overføring over budsjettet. Reduserte skatteinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. I St.meld. nr. 1 (1998-99) er det i kap. 4.6 gitt en orientering om beregnede skatteutgifter knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at det er første gang skatteutgifter blir presentert i nasjonalbudsjettet. Flertallet mener dette gir en nyttig oversikt over de provenytap enkeltordninger og særskilte regler gir, og har merket seg at oversikten ikke er uttømmende, men gir en indikasjon på skatteutgiftenes omfang. Flertallet mener det vil være av stor betydning at departementet arbeider videre med anslag for skatteutgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

1.4 Enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Det er i St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4.7 gitt en orientering om enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet, bl.a. med oversikter over følgende forhold:

• – Fordeling og nivå for offentlige inntekter

• – Inntektssammensetning og inntektsfordeling

• – Skatt på arbeid i OECD-landene

• – Skatt på overskudd i OECD-landene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.1 ovenfor og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7, og tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at skatter er nødvendig for å sikre finansiering av fellesgodene. Men skattleggingen innebærer også en merkostnad for samfunnet fordi den reduserer den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen hånd, samt at den fører til skattemessige tilpasninger. Dette har uheldige virkninger i form av lavere arbeidsinnsats, redusert sparing og færre investeringer. Slik reduserer skattleggingen både dagens og morgendagens verdiskapning. Skattesystemet må innrettes slik at det gir minst mulig velferdstap for samfunnet som helhet.

Det høye norske skatte- og avgiftsnivået har gjort de samfunnsøkonomiske kostnadene for store i forhold til gevinsten. Når det offentlige legger beslag på en for stor del av ressursene, blir resultatet maktkonsentrasjon og redusert valgfrihet. En lavere beskatning vil derfor øke velferden i samfunnet.

For å oppmuntre til sparing og innsats og for å redusere velferdstapet fra høye skatter, vil Høyre:

• – Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket,

• – fjerne toppskatten på vanlige inntekter,

• – redusere marginalskatten for å gjøre det mer lønnsomt å ytet en ekstra innsats,

• – fjerne formuesskatten i løpet av fireårsperioden slik at staten i mindre grad hemmer privat sparing og langsiktig kapitaldannelse.

Debatten om skatt og fordeling er i stor grad preget av politiske erklærte myter og i liten grad på analyser som faktisk måler inntektsutvikling over livsløp. Når enkelte partier hevder at inntekter på kr250000 representerer «rike» eller høyinntektsgrupper, er det uholdbart i seg selv, og enda mer uholdbart hvis man i stedet for å vurdere den enkelte års inntekt ser på ulike gruppers livsløpsinntekt. Å benytte årsinntekt som indikator er lite representativt for den faktiske levestandard den enkelte har. Slik det norske skattesystemet og betaling for ulike offentlige tjenester er utformet er det mye som indikerer at langtidsutdannede som p.g.a. utdanning etablerer seg sent, men som har store utgifter til bolig, barneomsorg og studielån på samme tidspunkt, faktisk har en lavere levestandard enn en rekke personer som har startet tidligere i arbeidslivet, men som på årsbasis har en lavere inntekt.

Det viktigste er å sikre at utsatte grupper i vårt samfunn får en forbedret livssituasjon og levestandard - det er langt viktigere enn å bekymre seg over at enkeltes inntekter øker. Det er en stor fare for at regjeringen Bondevik som i dag anbefaler høyere inntektsskatt og hardere kapital- og bedriftsbeskatning vil forverre situasjonen for de mest utsatte gruppene ved at vekstevnen i vårt samfunn svekkes og dermed etableringen av nye arbeidsplasser. At hele Norge blir fattigere bidrar kanskje til likere fordeling, men ikke til bedre levestandard for gruppene som trenger det.

Disse medlemmer viser til at et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Det unisone ropet fra sentrumsregjeringen og Sosialistisk Venstreparti om å heve kapitalskatten bør underlegges en noe bredere analyse. Kapitalskattesatsen på 28pst. kan i alle fall ikke vurderes uavhengig av at man i Norge, som en av de få i Europa, fortsatt opererer med en urimelig formuesskatt. Høyere kapitalskatt i tillegg til formuesskatten vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge, og kan føre til at industri og arbeidsplasser flytter ut av landet.

Disse medlemmer viser til at tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer.

2. Ordinær skatt til staten på formue og inntekt (kap. 5501, 5507 og 5508)

2.1 Toppskatt og formuesskatt

Sammendrag

Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen i 1992. I stedet ble det innført en to-trinns toppskatt på personinntekt. Regjeringen foreslår å erstatte de to trinnene i toppskatten med ett nytt trinn.

Skattesatsen for det nye trinnet i toppskatten settes til 13,2 pst., dvs. 0,5 prosentpoeng lavere enn satsen i gjeldende 2. trinn. Grensene for det nye trinnet settes til 267000 kroner i klasse 1 og 316500 i klasse 2. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder en toppskattesats på 9,5 pst., mens innslagspunktene settes som i det nye trinnet.

Det vises til §3-1 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at dagens toppskattesatser videreføres, og at grensene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400 i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr 17092000000, som er kr 892000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om formueskatt. Disse medlemmer foreslår å videreføre gjeldende skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Det er derfor nødvendig å justere toppskattesatsen i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår derfor at toppskattesatsen videreføres på 13,7 pst. Innslagspunktet settes som i Regjeringens forslag på 267000 kroner i klasse 1 og 316500 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16536000000, som er kr336000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å erstatte to-trinns toppskatten med en sats på 13,2 pst., samtidig som grensene oppjusteres.

Disse medlemmer vil på sikt fjerne formuesskatten. Skatt på formue er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er betalt skatt for, og vil virke spesielt urettferdig for de som har vært sparsommelige. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fribeløpet for beskatning til kr250000, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 foran og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr250000 i klasse 0,1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd. Formuesskatten beregnes etter disse satsene: 0,2 pst. av overskytende beløp.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr13928000000, som er kr2272000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, med høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2. Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst. Disse medlemmer foreslår også å heve bunnfradragene i formuesskatten til 150000/180000.

Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 i klasse 1 og 150000 i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et skritt i retning av å fase ut formuesskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr150000 i klasse 0 og 1 og kr180000 i klasse 2.

§3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr15376000000, som er kr824000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å innføre et nytt 2. trinn i toppskatten. Skattesatsen for det nye 2. trinnet i toppskatten settes til 16pst. Grensene for det nye trinnet settes til 400000 kroner i klasse 1 og 450000 kroner i klasse 2. For øvrig støtter dette medlem Regjeringens endringer i toppskatten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr316500 i klasse 2, og med 16 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr400000 i klasse 0 og 1 og kr450000 i klasse 2.»

Dette medlem vil videre tette hullene i formuesskatten. Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. Dette medlem vil derfor fjerne aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen og likestille forskjellige typer sparing. Dette medlem viser for øvrig til sine forslag vedrørende dette i Innst. O. nr. 11 (1998-99). Videre foreslår dette medlem å oppheve 80pst-regelen som i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

Kapittel 5 oppheves.

Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16200000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for toppskatt og formueskatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på hhv. kr13928000000 og kr16200000000.

2.2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Sammendrag

For inntektsåret 1998 ble normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold satt til 4 pst., som er det samme som for 1997. Regjeringen foreslår at normalrentesatsen for inntektsåret 1999 settes opp til 5 pst.

Det vises til §8-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å sette opp normalrentesatsen for 1999 til 5 pst., jf. Stortingets skattevedtak §8-2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen foreta en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett om normalrentesatsen bør justeres to ganger i året for å få en bedre tilpasning til svingningene i det generelle rentenivået.

2.3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Sammendrag

I lov av 28.juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av kraftforetak.

Regjeringen foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt økes fra 27 pst. i 1998 til 32 pst. i 1999. Det vises til §3-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §3-3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det brede forliket i Stortinget om skatteopplegget for kraftkommuner og kraftverk. I dette skatteforliket var de ulike elementene, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt, sett i sammenheng og «avstemt» i forhold hverandre. Disse medlemmer vil påpeke det uheldige i å utsette gjennomføringen av eiendomsskatten, som var et vesentlig element i forliket. Disse medlemmer finner likevel å slutte seg til Regjeringens forslag om skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak, og legger til grunn at de nye reglene for formuesverdsettelse av kraftverk iverksettes neste år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot å øke skattesatsen på grunnrenteinntekter fra 27 pst. til 32 pst. og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-3 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.»

2.4 Tonnasjeskatt

Sammendrag

Selskaper som lignes etter de særskilte reglene for beskatning av skipsaksjeselskaper i skatteloven §51 A, skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet av fartøyets nettotonnasje, jf. skatteloven §51 A-7.

For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt dobles i forhold til det gjeldende vedtaket. Det vises til forslag til endring i kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt opprettholdes på samme nivå som foreslått for inntektsåret 1998. Det vises til forslag til kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, samt omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 3.5.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999 kap. 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rederibeskatningen innebærer at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal betale 28pst. skatt når det betales utbytte. Disse medlemmer viser til at dette bidrar til svært store skattelettelser for næringen og eierne. Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonenes alternative forslag til budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8.1 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser videre til brev av 4. november fra finansministeren til representanten Tore Nordtun, og til sentrumspartienes forslag om å avstå fra speilvending av utbytteskatten. I brevet framgår det at regnskapsmessig overskudd for aksjeselskaper i ordningen var 5,9mrd. kroner i 1997, mens skattepliktig utbytte utbetalt i 1998 var på 138mill. kroner. Videre heter det i brevet at:

«Det er eksempler på at noen selskaper har delt ut relativt høyt utbytte fra beskattet kapital i 1998, bl.a. ved å sette ned aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjonærene. ... Det skattepliktige utbyttet for inntektsåret 1997, jf. ovenfor, illustrerer at tilbøyeligheten til å ta ut skattepliktig utbytte er lav, regnet i forhold til det regnskapsmessige overskuddet».

Videre heter det i brevet at:

«Forslaget innebærer ikke at det innføres skatt på allerede beskattet kapital, men at tidsprofilen for beskatning av ubeskattet utbytte endres.»

I brevet refereres et eksempel som viser hvordan utbytteskatten øker noe de to første årene, men blir tilsvarende redusert i år 9 og 10. I brevet heter det videre at:

«Den reelle skattebelastning for rederiene som følge av forslaget vil imidlertid avhenge av selskapets utbyttepolitikk. ... Rederiselskapene vil fortsatt være fritatt fra løpende inntektsbeskatning av skipsfartsoverskudd. I den grad kapitalen beholdes i selskapet og benyttes til skipsfartsvirksomhet, vil det ikke utløse skatteplikt. ... Departementet kan ikke se at en omlegging av prinsippet i skatteloven §51A-6 nr 4 tredje punktum vil stride mot det bærende hensyn bak det særskilte rederiskattesystemet.»

Disse medlemmer mener brevet illustrerer hvordan rederiselskapene i sterk grad tilpasser seg skattereglene, og hvilke konsekvenser et så liberalt skatteregime for en enkeltnæring kan få. Innstrammingen Regjeringen foreslår vil innebære at eierne ikke lenger skal kunne ta ut utbytte fra selskapet uten å betale utbytteskatt for det. Når Regjeringen har foreslått tiltak som vil bidra til å begrense adgangen til slik skattetilpasning, går regjeringspartiene i Stortinget mot forslaget. Disse medlemmer finner det underlig at det var nettopp dette innstrammingsforslaget fra Regjeringen som sentrumspartiene ikke vil støtte. Disse medlemmer mener at denne saken illustrerer at hensikten med særregler for rederiene ikke var å sikre rederiselskapene, men å sikre eiernes inntekter gjennom omfattende skattelettelser. Disse medlemmer mener videre at det valgte skatteregime for rederiene, og manglende vilje til å stramme inn på åpenbare svakheter, vil føre til at stadig flere næringsvirksomheter vil søke seg inn under ordningen. Saken har derfor ikke bare fordelingspolitiske konsekvenser, men også konsekvenser for fordelingen av ressurser i økonomien og medfører følgelig større samfunnsøkonomiske kostnader enn den isolerte virkningen av skattesubsidier til rederier og redere.

Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 26.1 om å avvikle de særskilte reglene for å begunstige rederiselskapene med nullskatt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen støtte tonnasjeskatten som et subsidiært standpunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ser det som svært viktig for det maritime miljøet at rederinæringen har en sterk posisjon i Norge. For Fremskrittspartiet er det et mål å ta vare på den tradisjon Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest mulig til rette for at norske skip bemannes med nordmenn.

Disse medlemmer ønsker ikke å skjerpe hverken tonnasjeskatten eller den øvrige rederibeskatningen, og mener at næringslivet må ha et minimum av forutsigbarhet. Det kan ikke sies at dette er tilfelle for rederinæringen, når man nå i tillegg til utfasingen av refusjonsordningen for sjøfolk foreslår å fordoble tonnasjeskatten.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om en dobling av tonnasjeskatten og viser til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000, som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§6-1 skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000 som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er ønskelig med en omlegging av tonnasjeskatten slik at det sikres et bedre forhold mellom skipenes verdi og nivået på tonnasjeskatten. Dette kan gjøres ved å utvide beregningsgrunnlaget for tonnasjeskatten til å omfatte skip m.v. som ikke er omfattet av dagens ordning, f.eks. ved å oppheve dagens fritak for tonnasje under 1000 nettotonn. Disse medlemmer mener en omlegging som skissert, kombinerte med reduserte satser, vil være hensiktsmessig og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for 1999.»

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde gjer framlegg om at dagens regelverk for skatteleggjing av reidarlaga og tonnasjeskatten ikkje vert endra korkje for skatteåret 1998 eller 1999.

Denne medlemen har i samsvar med detta framlegget gjort framlegg om at løyvinga under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt post 72 Fellesskatt vert minka med 70mill. kroner ut i frå framlegget frå Regjeringa.

2.5 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår for inntektsåret 1999 en betydelig økning av øvre grense i minstefradraget fra 32600 kroner i 1998 til 39100 kroner i 1999. Det foreslås videre å øke nedre grense i minstefradraget fra 3700 kroner i 1998 til 4000 kroner i 1999. Satsen foreslås økt fra 20 pst. til 21 pst.

Det vises til §8-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at minstefradraget økes i samsvar med omleggingen til grønn skatt. Dette innebærer at satsen for minstefradraget øker fra 20 til 21 pst., og at øvre grense i minstefradraget økes fra kr32600 til kr34890. Nedre grense i minstefradraget lønnsjusteres fra kr3700 til kr3 885.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for minstefradraget.

Disse medlemmer foreslår at den nedre grensen for minstefradraget settes til 3900 kroner og at øvre grense settes til 34900 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr3900 og ikke høyere enn kr34900. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår at øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr4000 og ikke høyere enn kr37500. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67236000000 som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. tabell i avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å redusere skatten for lave og middels inntekter. Dette medlem vil øke øvre grense i minstefradraget til 40000 kroner, og støtter for øvrig Regjeringens økning av nedre grense til 4000 kroner. Satsen foreslås økt til 25 pst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 40000. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for minstefrådraget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-3 skal lyde

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»

2.6 Foreldrefradrag

Sammendrag

Det vises til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, var flertall for å øke de maksimale grensene for foreldrefradrag fra 20700 kroner til 25000 for ett barn og fra 24700 kroner til 30000 kroner for to eller flere barn, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-98). Regjeringen foreslår å øke foreldrefradraget i 1999 i tråd med dette.

Det vises til §8-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-4. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget som følge av innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Disse medlemmer foreslår at foreldrefradraget justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Dette innebære at foreldrefradraget for ett barn settes til 21700 kroner, og for to eller flere barn til 25900 kroner i 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-4 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett barn og kr 25900 for to eller flere barn.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for foreldrefrådrag.

2.7 Klassefradrag

Sammendrag

For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen å øke klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 25000 kroner til 28100 kroner i klasse 1, og fra 50000 kroner til 56200 i klasse 2.

Det vises til §8-5 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at klassefradragene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999, og settes til 26250 kroner i klasse 1 og 52500 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for klassefradraget i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår derfor i samråd med Regjeringen at klassefradraget settes til 26300 kroner i klasse 1 og 52600 kroner i klasse 2. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300 i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prinsipielle holdning til inntektsbeskatningen er gjort rede for under avsnitt 1.1. Fremskrittspartiet har i de siste årene vært med på å senke maksimalskatten, og erkjenner at dette i første rekke har kommet høytlønnsgruppene til gode. Disse medlemmer ønsker at også lavtlønnede skal få ta del i en reduksjon i skattenivået. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt budsjett å øke klassefradraget til kr35000 i klasse 1 og til kr70000 i klasse 2 dette vil gi en generell skattelette ut over Regjeringens forslag med et likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr1932 i klasse 1 og kr3864 i klasse 2.

Disse medlemmer mener at det er bedre at befolkningen får beholde en større del av sine inntekter, enn at det offentlige først beslaglegger dem gjennom skatter og avgifter, for så å gi dem tilbake i form av sosialhjelp og lignende tilskudd.

Disse medlemmer er motstander av det progressive skattesystemet, men ser at det ikke lar seg fjerne over ett år. Det er likevel et langsiktig mål for Fremskrittspartiet å flate ut inntektsbeskatningen til staten i overgangen til fjerning av denne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 75 er kr35 000 i klasse 1 og kr70 000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548 000000, som er kr 6052 000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr27500 i klasse 1 og kr55000 i klasse 2.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67 236 000 000 som er kr 3 364 000 000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 8-5 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.»

2.8 Skatteloven §78 nr. 1

Sammendrag

Regjeringen foreslår at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1 økes. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt fra 69700 kroner i 1998 til 71800 kroner i 1999 for enslige, og fra 108500 kroner til 117500 for ektepar.

Det vises til §8-6 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1, jf. Stortingets skattevedtak §8-6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å overregulere beløpsgrensene i skattebegrensningsregelen for pensjonist ektepar. Regjeringen foreslår derimot en underregulering av de samme ytelsene for enslige pensjonister. Dette kan ikke disse medlemmer støtte, og foreslår derfor at en også overregulerer beløpsgrensene for denne gruppen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§8-6 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr73 650 for enslige og kr117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548000000, som er kr 6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer viser til at endring i beløpsgrenser som nevnt i skattelovens §1 første punktum alene gir et provenytap på kr 128000000.

2.9 Endringer av satsen for fellesskatten

Sammendrag

Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1998 til 1999 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene og at skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås hevet til 29 pst. for 1999, jf. kap. 2.4 i proposisjonen. Det vises til §3-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1998 som en følge av at det skjer endring i den kommunale og fylkeskommunale skattøren for 1998, jf. kap. 2.3 i proposisjonen. Det vises til forslag til endring i §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår en økning av nettoskatten fra 28 pst. til 29 pst., noe som vil gi en kraftig skatteskjerpelse.

Disse medlemmer går imot denne økningen og foreslår at nettoskatten settes til 28 pst og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,3 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11.0 pst. For andre skattepliktige: 21,25 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på hhv. kr64548000000 og kr 67236000000, som er hhv. kr6052000000 og kr3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til det justerte budsjettforslagene fra sentrumspartiene, og omtale av dette kap. 1.1. Som en konsekvens av at nettoskatten foreslås videreført på 28 pst. er det nødvendig å justere fellesskatten. Videreføring av nettoskatten på 28 pst. får også konsekvenser for klassefradraget, se kap. 2.7, og grensene for minstefradraget, se kap. 2.5. Endringene i klassefradraget og grensene for minstefradraget får konsekvenser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren, se kap. 2.13. Dette krever en justering av fellesskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 69654000000, som er kr 946 000 000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,5 pst.

• – For andre skattepliktige: 29 pst.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr66650000000 som er kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

2.10 Formuesskatt til staten for upersonlig skattepliktig

Sammendrag

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 10.2.2 der det er foreslått at upersonlige skattytere som i dag svarer kommunal formuesskatt, isteden skal bli pliktig til å svare statlig formuesskatt med 0,3 pst. av formue over 10000 kroner. Endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 1998.

Dette gjør det nødvendig å endre det gjeldende skattevedtaket for inntektsåret 1998, slik at det framgår at den statlige formuesskatten også skal gjelde for upersonlige skattytere som tidligere har vært formuesskattepliktige til kommunen. Det vises til forslag til endring av §2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998. For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen ingen endringer i den statlige formuesskatten for upersonlige skattytere i forhold til det som er foreslått for 1998. Det vises til §2-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag til §2-2 i Stortinget skattevedtak for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette forslår disse medlemmer at upersonlige skatteytere fremdeles skal svare formueskatt til kommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr64548000000, som er kr6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette foreslår disse medlemmer at upersonlige skattytere fremdeles skal svare formuesskatt til kommunene. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Endring i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§2-2 utgår.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§2-2 skal lyde:

Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 67236000000, som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

2.11 Øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for 1999

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1999 er for øvrig uendret fra inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag foran, og slutter seg til øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteen viser ellers til de respektive fraksjoners øvrige skatteforslag som det er gitt en oversikt over i avsnitt 1.1.

2.12 Nye vedtak for inntektsåret 1998 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Regjeringen foreslår nå som varslet at skatt fra etterskuddspliktige skattytere i sin helhet skal gå til staten. Forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998 (endringsvedtak), slik at det får budsjettvirkning for 1999.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren.

Forslag til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrene å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumsatsene vil gjelde også i disse tilfellene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om at skatt fra etterskuddspliktige skatteytere i sin helhet skal gå til staten. Flertallet støtter således at forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998, slik at det får budsjettvirkning for 1999.

Flertallet støtter forslaget om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. avsnitt 2.9 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. I (1998-99) og vil gå mot den endring i de kommunale skattører som Regjeringen foreslår og som er en konsekvens av at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra 1998. Tilsvarende gjelder for andre justeringer for å tilpasse dette forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998 utgår.»

2.13 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999

Sammendrag

Regjeringen foreslår at skattørene fra personlige skattytere til kommuner og fylkeskommuner økes. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for inntektsåret 1999 foreslås økt med 1 prosentenhet til 11,75 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,5 prosentenheter til 6,75 pst. Forslaget må ses i sammenheng med at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra og med inntektsåret 1998.

For at skattesatsen på alminnelig inntekt samlet sett skal bli 29 pst., er det nødvendig å redusere satsen for fellesskatten til staten med 0,5 prosentenheter til 10,5pst.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget til nye skattører, vises det til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1999.

Det vises ellers til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til sitt forslag om å beholde skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette reduserer isolert sett behovet for å øke skattørene i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998 og slutter oss forøvrig til Regjeringens vurdering av skatteanslaget og skattørene i den forbindelse.

For å få til en bedre fordeling mellom kommunene enn det som foreslås av Regjeringen, foreslår disse medlemmer at den maksimale kommunale skattøren i tillegg isolert sett reduseres med 0,25 prosentpoeng. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget gjennom økning av rammetilskuddene.

I forhold til Regjeringens forslag trekker både opprettholdelse av «28-prosenten» og et ytterligere ønske om å omfordele mellom skattesvake og skattesterke kommuner i retning av reduserte skattører. Disse medlemmer foreslår at den maksimale kommunale skattøren settes ned med 0,55 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag og at den maksimale fylkeskommunale skattøren settes ned med 0,25 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag. Skattørene for kommunene og fylkeskommunene blir etter dette hhv 11,2 pst. og 6,5 pst., og fellesskatten 10,3 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999 Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,5pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,2 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

    • – For andre skattytere:Minimum 2.25 pst., maksimum 2.5 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

    • – For andre skattytere: Minimum 3,25 pst., maksimum 4,25 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag om at selskapsskatten skal bli en statlig skatt. Disse medlemmer viser videre til vedtaket ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om å redusere skattøren og øke rammetilskuddene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til fordeling mellom skatteinntekter og rammetilskudd ivaretar hensynet til en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner.

Disse medlemmer viser videre til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, og omtale av dette i kap. 1.1. Dette forslaget innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 28 pst. samtidig som klassefradraget og nedre og øvre grense for minstefradraget justeres. For å beholde samme anslag for kommunal og fylkeskommunal skatteinngang og balansen mellom skatteinntekter og rammetilskudd er det nødvendig å justere skattøren for kommunene fra 11,75 pst. til 11,5 pst. og for fylkeskommunen fra 6,75 pst. til 6,6 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunal inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst., maksimum 11,50 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag om kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I (1997-99). Disse medlemmer foreslår å videreføre selskapsskatten som kommunal skatt, og beholde skattørene for øvrig uendret fra 1998 til 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag til fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for det kommunale og fylkeskommunale skatteøyre for 1999.

Denne medlemen har reist framlegg om skattereduksjonar, men i opplegget til Tverrpolitisk Folkevalde ligg det at staten skal bera heile inntektsfråfallet som kjem av skattereduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,75 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

  • • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,75 pst.

    • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»

2.14 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Sammendrag

For 1999 er det oppført i alt 20,7 mrd. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:

Under kap. 5508 er det oppført 4 mrd. kroner i avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble avgiften oppjustert fra 89 øre til 107 øre gjeldende fra 2. halvår 1998. Avgiften foreslås videreført nominelt i 1999. Beløpet som er oppført gjelder innbetaling av anslått påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998.

Det vises til forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999. Øvrige forslag er tatt inn der de etter sin art hører hjemme.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på hhv. kr3930000000 og kr3630000000 som er hhv. kr70000000 og kr 370000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett, og går mot Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften fra 89 til 107 øre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Dette fører til en forbedring av de økonomiske vilkårene for oljeselskapene. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til skatter og avgifter for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble vedtatt å øke CO2-avgiften for oljeselskapene på sokkelen fra 89 øre til 107 øre gjeldene for andre halvår 1998. Disse medlemmer var imot denne økningen og viser til Budsjett-innst. S. II (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Disse medlemmer ser på denne økningen som en økt skattlegging av oljeselskapene, og ikke et miljøtiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stimulere til redusert investeringstakt i oljevirksomheten. Dette medlem viser derfor til sitt forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å øke avskrivningstiden for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra 6 til 8 år. Forslaget vil øke skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten med 500mill. kroner neste år. Videre viser dette medlem til sitt forslag om økt CO2-avgift i petroleumsvirksomheten med 12øre til 119øre under kap. 5508.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 119 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 119 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på kr 4592000000, som er kr 592000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

3. Avgift på arv og gaver (kap. 5506)

3.1 Avgiftsvedtaket for 1999

Sammendrag

Regjeringen fremmer forslag til stortingsvedtak om avgift på arv og gaver for året 1999.

Det foreslås å øke fribeløpet fra 100000 kroner til 200000 kroner. Gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983. Oppjusteringen er i overkant av konsumprisveksten siden 1983. Innslagspunktet for den høyere avgiftssatsen øker også med 100000 kroner (fra 400000 kroner til 500000 kroner).

På usikkert grunnlag anslås dette å gi en påløpt lettelse i arveavgiften på om lag 330 mill. kroner.

Det foreslås for øvrig samme avgiftssatser i vedtaket §§4 og 5 og samme fradragsbeløp i vedtaket §2 for 1999 som for 1998. Også for øvrig foreslås likelydende vedtak for 1999.

Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr1210000000, som er kr 60000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener arveavgiften er spesielt tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke skal medføre urimelige kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 1999. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene ved generasjonsskifter for familieeide bedrifter kan forbedres i neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til omtale, og slutter seg til Regjeringens forslag til avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger, først med inntektsskatt og så med formueskatt. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til boliger og andre verdier.

I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån, eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har «råd» til å arve.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften over 4 år. Disse medlemmer foreslår at arv opp til kr300000 skal være skattefri og at innslagspunktet for høyeste avgiftssats skal være kr600000. Disse medlemmer anslår et provenytap på 300mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det har vært umulig å få Regjeringen til å beregne ekstakt provenytap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4 svares:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr850000000, som er kr300000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983 og slutter seg til økningen som Regjeringen foreslår, jf. vedtaket om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

3.2 Andre forslag

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næringslivet legger Regjeringen vekt på at generasjonsskifte i bedriftene ikke skal medføre urimelige kostnader for familiebedriftene. Regjeringen varslet at den ville vurdere tiltak som innebærer visse lempninger i det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i forbindelse med budsjettforslaget for 1999.

På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å innføre en ordning der innbetalt dokumentavgift kommer til fradrag i arveavgiften ved arveavgiftsoppgjøret ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette innebærer at dokumentavgiften trekkes inn i et oppgjør som skjer mellom arvingene og arveavgiftsmyndighetene i forbindelse med skifte. Dette vil ha samme virkning som et fritak for dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, men er vesentlig enklere å gjennomføre rent administrativt. Det er imidlertid behov for å vurdere den konkrete utformingen av et slikt forslag nærmere, og Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake med et konkret forslag til en slik ordning i Revidert nasjonalbudsjett 1999. På usikkert grunnlag anslås et slikt fritak å gi en påløpt lettelse på om lag 30 mill. kroner.

Regjeringen har satt ned et utvalg, ledet av professor Frederik Zimmer, som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1.desember 1999. Ytterligere endringer i arveavgiftsreglene vil bli vurdert etter at utvalget har levert sin innstilling.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 3 om avgift på arv og gaver og avsnitt 6.18 om dokumentavgift, og tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.

4. Toll (kap. 5511)

4.1 Tollavgifter på industrivarer

4.1.1 WTO-forhandlinger

Sammendrag

Under WTOs Ministerkonferanse i 1996 ble det oppnådd enighet blant 28 WTO-medlemsland om hovedlinjene i en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter (ITA-1). Arbeid med revisjon av produktlistene for å oppnå enighet om en utvidelse av vareomfanget (ITA-2) ble påbegynt i oktober 1997. Hittil har det imidlertid ikke vært mulig å oppnå enighet om utvidelse av produktdekningen. For det tilfellet at man skulle bli enige om iverksettelse av tollreduksjoner for et utvidet vareomfang i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av en slik avtale, jf. forslag til vedtak IV. Regjeringen vil så fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for år 2000.

Under forhandlingene i Uruguay-runden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-95), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter. I WTO foregår nå forhandlinger om revisjon av overenskomsten, med sikte på å utvide produktlisten med farmasøytiske produkter som kan innrømmes tollfrihet. Siktemålet er å avslutte forhandlingene 31.oktober 1998, slik at avtalen får virkning fra 1.juli 1999. Forutsatt at tidsplanen holdes, vil det være ønskelig at forhandlingsresultatet følges opp fra norsk side allerede i budsjetterminen. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av avtalen, jf. forslag til vedtak V. Regjeringen vil på vanlig måte fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for budsjetterminen år 2000. Provenyvirkningene antas å være beskjedne, men dette kan først vurderes nærmere når produktdekningen i avtalen er klar.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.1.2 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994, samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter av 1996, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1.januar 1999. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 250 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 I bokstavC.

4.1.3 Endringer av tollsatsene i den norske tolltariffen

Sammendrag

Det foreslås tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser. I tillegg til hensynet til oversiktlighet om gjeldende tollsatser og administrativ forenkling er forslaget også begrunnet med mer enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Det foreslås tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter. Slik tollfrihet vil innebære en administrativ forenkling både for det offentlige og for tekobedriftene ved at behovet for årlige søknader om tollnedsettelser vil opphøre.

Det foreslås også tollfrihet for en del varer som er typiske innsatsvarer for norsk industri. Ved siden av forenkling ved at behovet for mange administrative tollnedsettelser til enkeltbedrifter faller bort, gir forslaget økt likebehandling av bedrifter som nytter disse varene som innsatsfaktorer. Tiltaket bidrar også til likebehandling av beslektede varer. Tiltaket vil være positivt for norske produsenter som bruker de aktuelle varene som innsatsvarer. Det er ikke registrert at eventuelle norske produsenter av samme type innsatsvarer vil oppleve negative effekter av økt importkonkurranse. Samlet sett vil de foreslåtte tollnedsettelsene gi et provenytap på om lag 40 mill. kroner for 1999 og om lag 44 mill. kroner på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2213000000, som er kr13000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav D.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter Regjeringens begrunnelse for å foreslå tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser, og viser samtidig til at dette også gir andre ønskede virkninger som større oversiktlighet over gjeldende tollsatser, administrativ forenkling og enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi ikke er forpliktet til å sette ned tolltariffene på tekstilvarer og enkelte innsatsfaktorer til industrien, og at disse skal være gjenstand for kommende forhandlinger i WTO. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte lettelsene i forslag til vedtak I bokstav D vedlegg 5 og 6.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2239000000 som er kr39000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

4.2 Tollavgifter på landbruksvarer

4.2..1 Forhandlinger om markedsadgang i WTO

Sammendrag

Forhandlingene på landbruksområdet vil ta utgangspunkt i artikkel 20 i WTO-avtalens særlige avtale om landbruk. Det langsiktige målet er å foreta betydelige gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltakene. Artikkel 20 viser til at dette vil føre til en grunnleggende reform, at dette vil være en kontinuerlig prosess. Det er enighet om å innlede forhandlinger for å videreføre prosessen ett år før gjennomføringsperioden utløper, det vil si i 1999.

Fra norsk side er importvernet en viktig del av landbrukspolitikken. Et stabilt tollvern kan begrense behovet for budsjettoverføringer og gi næringsutøverne forutsigbare rammebetingelser. Tollvernet er en forutsetning for dagens system med målpriser i de norske markedsordningene for jordbruksprodukter. Dette innebærer imidlertid at tollvernet bidrar til høyere matvarepriser i Norge enn i utlandet.

Regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1997-98) Om jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Tollvernet og internasjonale forhold vil også bli omtalt nærmere der.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til disse spørsmål i en egen stortingsmelding i løpet av 1999. Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at importvernet bidrar til at matvareprisene i Norge blir høyere enn i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må intensivere arbeidet for å bringe norske matvarepriser mer i overensstemmelse med utlandet. Økt konkurranse vil føre til produktutvikling og flere spesialprodukter i butikkhyllene og forhåpentlig lavere matvarepriser, noe som vil komme forbrukeren til gode. Disse medlemmer viser til at fortsatt ikke er gjennomført endringer i tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt. Disse medlemmer viser til betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser blir avklart og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.2 Arbeidet med tilpasninger i tollvernet

Sammendrag

Importvernet er en sentral del av den nasjonale landbrukspolitikken. I arbeidet med utformingen av og tilpasninger i tollvernet har det derfor hele tiden vært lagt stor vekt på den rolle importvernet har for jordbruket fra primærleddet til forbruker. Hensynet til norske interesser i forhandlingene med EU var en av årsakene til at de varslede tilpasningene i tollvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt ikke er gjennomført. Det er Regjeringens oppfatning at hensynet til slike interesser må veie tungt også framover. Forhandlingene med EU er fortsatt ikke sluttført. Samtidig skal det starte viktige forhandlinger om landbruk i WTO mot slutten av 1999. Ut fra en samlet vurdering der særlig de norske forhandlingsinteressene i forhold til EU og WTO vektlegges, anser ikke Regjeringen det aktuelt å foreslå generelle tollreduksjoner uten at det inngår som ledd i en forhandlingsløsning.

Det praktiseres i dag et system med administrative tollnedsettelser innenfor rammen av det tollbaserte importvernet. De administrative tollnedsettelsene er av mer permanent karakter for enkelte produkter. For andre produkter gjennomføres administrative tollnedsettelser når spesielle forhold oppstår knyttet til markedsforhold, prisutvikling og lignende. Det vil kunne være nødvendig å tilpasse systemet med administrative tollnedsettelser i tiden som kommer ut fra de behov som måtte oppstå av administrativ og annen art.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den varslede tilpassing til tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt ikke er gjennomført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i departementets vurdering av at dette ikke er aktuelt uten som et ledd i en forhandlingsløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.1 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.3 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet

Sammendrag

EØS-avtalens artikkel 19 fastslår at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Innenfor rammen av den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk tas det sikte på en gjensidig gradvis liberalisering. De pågående forhandlingene startet i 1995, og omfatter handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Av forskjellige grunner, herunder andre forhandlingsoppgaver og godkjennelse av Kommisjonens forhandlingsmandat, er forhandlingene ennå ikke avsluttet. Det er usikkert når forhandlingene kan sluttføres.

EØS-avtalens protokoll 3 omhandler bearbeidede landbruksvarer (landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon, såkalte RÅK-varer). Varene underlagt protokollen skal være gjenstand for EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å beskytte landbruksråvarer som inngår i ferdigvaren. Forhandlingene om tollsatsene som skal gjelde i henhold til protokoll 3 har vært utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Dette har tatt tid, men er nå avklart. Regjeringen vil avklare det videre forhandlingsopplegg med hensyn til protokoll 3 i tiden fremover.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.4 Administrative tollnedsettelser

Sammendrag

Det er i proposisjonens avsnitt 4.4.4 og 4.4.5 gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.5 Nye oppdelinger og tollsatser i tolltariffen

Sammendrag

På grunn av endringer i foredlingsteknologien har det skjedd endringer i hva slags poteter som importeres og omsettes i Norge.

Som en følge av dette får det foredlede produktet en relativt lavere tollbelastning enn det uforedlede. Dette er uheldig både for norsk primærproduksjon og for norsk næringsmiddelindustri, som på sikt kan miste et vesentlig marked for sine produkter. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at enkelte oppdelinger under posisjon 07.01 endres, slik at det innføres verditollsatser for skrelte poteter. Dette medfører at skrelte poteter vil få en høyere tollbelastning. For uskrelte poteter foreslås ingen endringer. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3 der det gis en oversikt over forslaget.

Finansdepartementet ber som i fjor om fullmakt til å iverksette nye inndelinger som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering, og slutter seg til forslag til vedtak I bokstav B og II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

Sammendrag

Det er enighet om å endre opprinnelsesprotokollen i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Tyrkia, slik at Tyrkia kan delta i det såkalte paneuropeiske kumulasjonssystemet. EU og EFTA-landene vil i løpet av høsten foreta nødvendige endringer i alle de berørte frihandelsavtalene og i EØS-avtalen, slik at Tyrkia kan bli inkludert i kumulasjonssystemet fra 1. januar 1999.

Norge har ved kongelig resolusjon av 22.mai 1998 ratifisert frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, og alle EFTA-landene har nå ratifisert avtalen. Ikrafttredelsen avhenger av Marokkos ratifikasjon, som trolig vil finne sted i løpet av høsten. For det tilfelle at ratifikasjon først kan skje etter årsskiftet, vil det i tråd med tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt er inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår med henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter. I tilfelle en eller flere av disse avtalene inngås i løpet av 1999, vil det kunne være ønskelig å iverksette disse i løpet av 1999. Forslag til særlig fullmakt for Finansdepartementet er derfor inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Det er enighet blant EFTA-landene om å starte forhandlinger med Malta, Jordan og Egypt. EFTA-landene forbereder også forhandlinger om å inngå en frihandelsavtale med Canada. Det vises også til omtalen i fjorårets proposisjon kap. 4.5.4.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.4 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP)

4.4.1 Enkelte erfaringer med GSP-ordningen

Sammendrag

Retningslinjene for overvåkning av landbruksvarer fra GSP-land er fastsatt i forskrift. Ordningen medfører at importører som ønsker å importere varer som er underlagt overvåkning, må søke Toll- og avgiftsdirektoratet om innførselslisens før innførselen finner sted. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger i lisensierte kvanta. Dette innebærer at alle søkere automatisk får innvilget den mengde de søker om. For varer som er underlagt såkalte indikative tak, gis det imidlertid ikke importlisenser utover de kvanta som er angitt i de indikative takene - før det er vedtatt å heve disse takene. Toll- og avgiftsdirektoratet sender hver måned oversikt over innvilgede lisenser og faktisk import til Statens Kornforretning. For å unngå å måtte søke flere ganger, søkes det ofte om større kvanta enn forventet import. Lisensieringssystemet har derfor ikke så stor informasjonsverdi som ønskelig, med unntak av de varene som det er etablert indikative tak for. Finansdepartementet vil løpende vurdere utformingen av og produktdekningen i lisensieringsordningen.

Det har vært registrert en økende import av enkelte varer fra MUL, blant annet storfekjøtt og roser. Importen av utbeinet storfekjøtt fra MUL de første syv månedene i 1998 var på 1169 tonn. I 1997 ble det i alt importert 1925 tonn utbeinet storfekjøtt fra MUL, mens MUL-importen i 1996 var 1620 tonn. Regjeringen har vurdert markedssituasjonen for storfekjøtt og besluttet at dersom den samlede importen innenfor GSP-ordningen og WTO-kvoten øker slik at den overskrider 4100 tonn kjøtt med bein i 1998, skal GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme utløses, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Dette innebærer at sikkerhetsmekanismen utløses dersom importen fra MUL-land når opp i 2700 tonn utbeinet kjøtt (tilsvarende 3375 tonn storfekjøtt med bein). Ved en import utover dette kvantumet utløses en tollsats tilsvarende den som gis til øvrige GSP-land. Dette gjelder for henholdsvis 1998 og 1999. Samtidig får MUL-landene tollfrihet innenfor WTO-ordningens minsteadgangskvote. Denne kvoten er på 728 tonn kjøtt med bein i 1998 og økes gradvis til 1084 tonn i år 2000.

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av årets jordbruksoppgjør Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for GSP-importen av storfekjøtt. Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at en slik vurdering er foretatt. Det kan i den forbindelse være aktuelt å få utredet nærmere hvordan dagens importordning fungerer og hvordan et auksjonssystem vil kunne virke. Sentrale spørsmål vil være hvilke aktører som drar nytte av prisdifferansen mellom MUL og Norge, og om et auksjonssystem kan virke negativt for MUL ved at deres komparative fortrinn reduseres.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er fortsatt av den oppfatning at handel med de minst utviklede landene er et godt virkemiddel til å fremme utviklingen i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk for landene å eksportere i nevneverdig grad.

Disse medlemmer vil påpeke at det må være samsvar mellom det Norge står for i bistandssammenheng, og den handelspolitikken vi fører. Norge, som et av verdens rikeste land, må kunne strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med de minst utviklete landene. De anslåtte kvanta er heller ikke av en slik størrelsesorden at det er grunn til å regne med vesentlige markedsforstyrrelser i Norge, selv om importen skulle komme opp i over 2700 tonn ubeinet kjøtt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og 5.4.3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser dessuten til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-98).

4.4.2 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen

Sammendrag

Opprinnelsesreglene i GSP-ordningen har vært under revisjon, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Med virkning fra 1.mars 1998 ble en ny forskrift iverksatt. Bakgrunnen for de nye reglene var behovet for harmonisering i forhold til tilsvarende opprinnelsesregler i EU og Sveits.

Den viktigste endringen er at ordningen med såkalt giverlandsinnhold er etablert.

Et annet nytt element er en bestemmelse som muliggjør såkalt diagonal kumulasjon i et samarbeid med EU og Sveits.

Finansdepartementets hjemmel til å kunne samtykke til såkalt regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger er videreført i den nye forskriften.

Tillatelse til regional kumulasjon ble fra 1982 gitt til ASEAN-landene (Association of South-East Asian Nations). Vietnam og Laos ble tatt opp som nye medlemmer i ASEAN med virkning fra henholdsvis 28.juli 1995 og 23.juli 1997. Med hjemmel i GSP-forskriften samtykket Finansdepartementet 20.april 1998 til at regional kumulasjon kan foretas for varer med opprinnelse i Laos og Vietnam fra henholdsvis 26.november 1997 og 23.januar 1998.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.5 Regelverksendringer

4.5.1 Tolltariffens innledende bestemmelser §13 nr. 4

Sammendrag

I henhold til EUs Rådsforordning nr. 3118/93 av 25.oktober 1993 opphørte kvotereguleringen av kabotasje for godstransport på vei fra 1.juli 1998.

Kabotasjeordningen er i dag delvis regulert i forskrift. Finansdepartementet er kommet til at ordningen bør fremgå direkte av tolltariffens innledende bestemmelser, som en tilføyelse til §13 nr. 4. Departementet foreslår at kabotasjeordningen reguleres i et nytt annet ledd. Det foreslås dessuten en redaksjonell omarbeidelse av hele §13 nr. 4, slik at regelen blir lettere å forstå. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav A.

4.5.2 Satser for forenklet fortolling

Sammendrag

Reisende som ankommer Norge kan, utover den toll- og avgiftsfrie kvoten, tillates å fortolle mindre mengder alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade- og sukkervarer etter de sjablonmessige satsene i reisegodstariffen. Ordningen er ment som en administrativ forenkling av de ellers gjeldende fortollingsprosedyrer.

Intensjonen bak satsene da ordningen ble innført i 1951 var at disse skulle avspeile avgiftsnivået dersom de aktuelle varene ble kjøpt i Norge. Satsene ble sist justert i 1990. Som følge av flere avgiftsøkninger har det blitt betydelig avstand mellom de ordinære avgiftene og satsene i reisegodstariffen. Departementet varslet derfor i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) en økning i satsene i løpet av 1998. Det ble gjort oppmerksom på at dette ville medføre til dels betydelige økninger i forhold til de tidligere satsene. Finanskomiteen tok departementets orientering til etterretning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) kap. 7.23. For fremtiden legges det opp til å justere satsene annet hvert år.

Finansdepartementet har med virkning fra 1.oktober 1998 justert satsene i reisegodstariffen slik det fremgår av tabellen nedenfor.

Gamle og nye satser i reisegodstariffen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, registrerer at departementets justering av satsene for forenklet fortolling innebærer betydelige oppjusteringer. Flertallet finner det betenkelig at tollsatsene med dette får en justering vesentlig ut over prisveksten i perioden. Flertallet viser til de utfordringer som knytter seg til vårt generelle avgiftsnivå på alkohol og tobakkvarer og det store volum som statistisk går utenom fortolling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber i denne sammenheng departementet vurdere en justering av tollsatsene i tråd med prisstigningen. Når disse medlemmer ikke fremmer forslag skyldes dette kun prinsipielle forhold knyttet til gitte fullmakter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til intensjonen bak ordningen i reisegodstariffen, og viser samtidig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98). Disse medlemmene vil med dette støtte Regjeringens justering av satsene i reisegodstariffen som ble gjort gjeldende fra 1.oktober 1998.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen justere satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i perioden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) der disse medlemmer støttet Regjeringens forslag om å prisjustere reisegodstariffen. Selv om det ble gjort oppmerksom på at økningen i tariffene ville bli betydelig, ble disse økningene langt høyere enn disse medlemmer hadde kalkulert med. Disse medlemmer vil peke på den negative utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske smuglingen, å gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen med virkning fra 1. januar 1999 gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998, slik det framgår av tabellen nedenfor.

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1.januar 1999 lyde:

5. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (Kap. 5521)

5.1 Merverdiavgiften

Sammendrag

Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 pst. Den foreslås ikke endret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at avgiftsforslag under avsnitt 5 er framsatt samlet under avsnitt 5.7.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring av gjeldende merverdiavgiftssats, jf. Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 §1.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde bed Regjeringa koma attende med ei utgreiing om verknadene av handelslekkasjen til nabolanda og eventuelle rådgjerder som kan setjast i verk for å minka handelslekkasjen. Denne medlemen bed Regjeringa serskilt vurdera å minka meirverdiavgifta på matvarer.

5.2 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget

Sammendrag

Regjeringen arbeider videre med å vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å gjelde flere tjenester. Samtidig vil en reduksjon i satsen for matvarer bli vurdert. Eventuelle forslag om endringer vil tidligst kunne bli lagt fram etter at 1999-budsjettet har vært behandlet i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Storvik-utvalgets innstilling og arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdiavgiftsgrunnlag inngår visse tjenester, bl.a. rengjøringstjenester. Disse medlemmer mener at en allerede nå kan inkludere enkelte andre tjenester i grunnlaget for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår at økonomiske og juridiske rådgivningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1.juli 1999. Disse medlemmer mener også at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke bør være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 26.15.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget og vurderer en reduksjon i merverdiavgiften på matvarer. Disse medlemmer tar for øvrig orienteringen til etterretning og vil komme tilbake til spørsmålet om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer vil vise til at de prinsipielt er for å fjerne inntektsskatten og i størst mulig grad basere statens inntekter på skatt ved forbruk. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette hevde at en reduksjon i satsen for matvarer vil være feil.

Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning og vil komme tilbake til dette ved fremleggelse fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98), der disse medlemmer peker på at redusert merverdiavgift på matvarer er et dårlig tiltak, enten målet er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket. Disse medlemmer ønsker et generelt lavere skatte- og avgiftsnivå, men mener det er mange andre og bedre måter å oppnå en slik reduksjon på enn ved å redusere merverdiavgiften på matvarer.

Disse medlemmer mener enkelte områder som f.eks. overnattingstjenester må unntas ved en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsområdet. På flere av de aktuelle områdene for en slik utvidelse er det foretatt betydelige investeringer på grunnlag av dagens merverdiavgiftregime. Disse medlemmer mener samfunnet har et ansvar for å sikre de næringsdrivende stabile rammebetingelser over tid, og mener dette må tillegges stor vekt ved den vurdering Regjeringen varsler den arbeider med.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte tar ikke standpunkt til en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte flere tjenester nå. Disse medlemmer avventer framlegget fra Regjeringen.

5.3 Merverdiavgiftsloven - avgiftsfritaket for trykt skrift - Det rådgivende utvalget for trykt skrift

Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift på omsetning av bøker i siste omsetningsledd, tidsskrifter som omsettes til faste abonnenter eller hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer og tidsskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold, jf. merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7. Det samme gjelder aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, jf. §16 første ledd nr. 6. Virksomheter som omsetter slike produkter skal ikke beregne utgående avgift ved sine salg, men har full fradragsrett for anskaffelser til virksomheten (såkalt null-sats).

Merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b fastsetter videre at departementet etter å ha innhentet uttalelse fra et rådgivende utvalg, kan avgjøre om en publikasjon skal anses unntatt fra avgiftsplikt. Ved kongelig resolusjon av 5.desember 1969 ble Finansdepartementet gitt fullmakt til å oppnevne et utvalg for trykt skrift.

Perioden for det sist oppnevnte utvalg gikk ut 31.desember 1997 og det er ikke oppnevnt et nytt utvalg. Bakgrunnen for dette har vært at det har vist seg vanskelig å etablere et godt fungerende utvalg, samt at restansesituasjonen var problematisk. Selv om nåværende fritaksordning for trykt skrift bidrar til å komplisere merverdiavgiftssystemet, er dette rettsområdet etter Finansdepartementets oppfatning langt på vei blitt fastlagt både ved de foreliggende forskrifter samt gjennom lang forvaltningspraksis. Behovet for en ordning med et særskilt utvalg for trykt skrift anses derfor fra forvaltningens side ikke lenger å være til stede.

Finansdepartementet har i flere saker den senere tid avgitt fortolkningsuttalelser på området uten at det er kommet innvendinger på denne framgangsmåten fra de avgiftspliktige, men departementet har ikke fattet noen avgjørelser. Departementet vil inntil videre fortsette med å gi fortolkningsuttalelser basert på gjeldende forskrifter og tidligere praksis på trykt skrift området uten å benytte seg av et rådgivende utvalg. Slike fortolkningsuttalelser anses forenlig med merverdiavgiftsloven §16 annet ledd da en fortolkningsuttalelse ikke er en avgjørelse i lovens forstand. Finansdepartementet har valgt den ovennevnte løsningen også av hensyn til de avgiftspliktige for å unngå at disse sakene får en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.

Departementet vil fortsette arbeidet med å gå gjennom regelverket på dette området og behandlingsmåten.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til orientering.

5.4 Investeringsavgiften

Sammendrag

Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 pst. Satsen foreslås holdt uendret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at satsen holdes uendret for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.2.1, og går inn for at avgift ikke skal betales av varebiler klasse 2. Disse medlemmer viser til forslag fremmet under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag og sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) avsnitt 6.2.1 og 10, der disse medlemmer foreslo en reduksjon i investeringsavgiften på 1 prosentpoeng.

Disse medlemmer vil vise til at situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for å stimulere til investeringer for 1999 er et helt annet enn for 1998. På denne bakgrunn foreslår ikke disse medlemmer en reduksjon i investeringsavgiften for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) avsnitt 6.2.1.

5.5 Fritak for investeringer i jordbruk og skogbruk

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det med virkning fra 1.januar 1999 ikke skal betales investeringsavgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk og skogbruk. Fritaket foreslås i likhet med det någjeldende fritaket for oppregnede anskaffelser også å omfatte investeringer hovedsakelig til bruk i husdyrhold og hagebruk/gartneri. Av hensyn til avgrensningen for jordbrukere med gårdsskog og som kan ha kombinerte anskaffelser innen jord- og skogbruk, er det hensiktsmessig med lik investeringsavgiftsberegning innen disse næringene.

Fritaket foreslås tatt inn som ny §4 i avsnitt II i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999. Nærmere avgrensning, utfylling og gjennomføring av fritaket vil bli fastsatt i egen forskrift med hjemmel i avgiftsvedtaket.

Fjerning av investeringsavgiften for jord- og skogbruket er anslått å gi et inntektstap for staten på om lag 400 mill. kroner på årsbasis. Fritaket får ingen budsjettvirkning i 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går i mot Regjeringens forslag om at det ikke skal betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk. Flertallet viser til sine respektive forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innst. S. nr. 235 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrumsregjeringens forslag. Dette gjelder bl.a. forslag om å la være å innføre konjunkturavgift, ikke øke el-avgiften, ikke innføre grunnavgiften på fyringsolje, redusert arbeidsgiveravgift og lavere pris- og kostnadsvekst enn i Regjeringens forslag. Videre vil Arbeiderpartiets skatteopplegg innebære at næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene får en samlet skattelette i forhold til Regjeringens skatteforslag. Det vises forøvrig til merknader under avsnitt 3.2.11 rammeområde 11 Landbruk i Budsjett-innst. S.I (1998-99). Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en vurdering av hvordan investeringsavgiften for skogbruk kan avvikles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til den fremforhandlede jordbruksavtalen slik den går frem av St.prp. nr. 67 (1997-98) og Innst. S. nr. 235 (1997-98), og hvor opphevingen av investeringsavgiften for jord- og skogbruk var en del av forhandlingsresultatet. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens omtale og forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot en selektiv støtte til deler av næringslivet. Disse medlemmer vil vise til St.meld. nr. 1 (1998-99) avsnitt 4.6 Skatteutgifter og vil hevde at et fritak for investeringsavgift for denne delen av næringslivet vil føre til at andre må betale kostnaden for fritaket. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse slik at markedet fungere best mulig, og frita deler av dette markedet for denne avgiften vil virke negativt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift i jordbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. S. nr. 235 (1997-98).

Disse medlemmer går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift. Disse medlemmer har som mål at all investeringsavgift bør fjernes. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at det blir en ensidig fjerning av avgiften for en enkelt næring. Alle områder som fortsatt må betale investeringsavgift må likebehandles. Disse medlemmer ber departementet vurdere å fremme en nedtrappingsplan for fjerning av investeringsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Landbruket har utviklet seg til en av landets mest kapitalintensive næringer. Forslaget vil isolert sett fremme enda mer kapitalintensiv landbruk, og vil først og fremst være til fordel for de største brukene. Dette medlem vil neste år komme tilbake til forslag om å bruke 400 millioner til andre tiltak innenfor landbruket, særlig en sterkere opptrapping av satsing på økologisk landbruk.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde seier seg samd med merknaden frå medlemene av Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, men bed dessutan Regjeringa vurdera om den same ordninga òg skal innførast i fiskerinæringa.

5.6 Fritak for nærmere angitte investeringer m.v. i nye fornybare energikilder

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det fremmet forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Ved Stortingets behandling av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98) ble det vedtatt at fritaket også skal omfatte fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg samt mikro- og minivannkraftverk.

Investeringsavgiftsfritaket for nevnte anlegg vil bli tatt inn som ny §12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer avsnitt II for budsjetterminen 1999. Avgrensningsforskrifter er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift på høring i løpet av høsten 1998. Avgrensningsforskriftene vil tre i kraft 1.januar 1999.

Fritakene for investeringsavgift er på usikkert grunnlag anslått å gi et samlet årlig inntektstap for staten på kort sikt på om lag 25 mill. kroner. Inntektstapet kan imidlertid bli større på sikt hvis omfanget av slike investeringer øker. I anslaget er det forutsatt at det gis fritak for investeringsavgift i jordbrukssektoren som bl.a. står for det meste av investeringene i mini- og mikrovannkraftverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i Innst. S. nr. 233 gikk hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, inn for at investeringer i solenergianlegg må ha de samme betingelser som investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.»

Flertallet viser videre til den miljøgevinst gass kan representere industrielt og i transportsektoren.

Flertallet viser til sine respektive merknader under avsnitt 5.7 hvor flertallet går inn for at det ikke skal betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) kap. 3.6.2, hvor en ber om å få vurdert fritak for investeringsavgift for distribusjonsnettet for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til disse partiers respektive merknader i St.prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247 (1997-98) og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse på like vilkår mellom de ulike energikilder. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift til disse gruppene.

• 1. Disse medlemmer viser til sitt forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70 på kr 115190000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

5.7 Forslag til merverdiavgiftsvedtaket for 1999

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §9 annet og tredje ledd skal lyde:

Avgift skal heller ikke betales av varebiler klasse 2.

Fritaket i første og annet ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

C.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

D.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 - 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§5 - 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §14 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §11 oppheves.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §11 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

6. Særavgiftene

6.1 Nærmere om enkelte spørsmål

6.1.1 Grønne skatter

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, la Regjeringen fram forslag til nye miljøavgifter og utvidelser av eksisterende avgifter, bl.a. med utgangspunkt i Grønn skattekommisjons utredning. Disse ble foreslått iverksatt fra 1.januar 1999. I tillegg gjennomgikk proposisjonen en del forslag fra Grønn skattekommisjon som krever ytterligere utredninger før de eventuelt kan iverksettes.

Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 17.juni 1998, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

Kun endringer i forhold til Stortingets vedtak av 17.juni 1998 er omtalt nærmere i proposisjonen. Samtlige endringer i avgiftene som følge av Stortingets behandling av Grønne skatter er imidlertid omtalt under de ulike avgiftskapitlene.

Grønn skattekommisjon foreslo at avgifter på enkelte helse- og miljøskadelige kjemikalier ble utredet. En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har vurdert utformingen av avgifter på enkelte nye helse- og miljøfarlige kjemikalier. Arbeidsgruppen anbefalte i sluttrapporten at det innføres avgifter på trykkimpregnert trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Det ble i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter varslet at eventuelle avgiftsforslag skulle fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Arbeidsgruppens rapport har nå vært på høring. Blant annet på bakgrunn av synspunkter fra høringsinstansene mener Regjeringen det er behov for ytterligere avklaringer før avgiftene eventuelt foreslås innført. Før en eventuell avgift på trykkimpregnert trevirke kan foreslås, er det behov for en del prinsipielle og praktiske avklaringer. For avgifter på trikloreten og tetrakloreten (løsemidler som brukes i industrien m.v.) er det behov for å avklare enkelte avgiftstekniske spørsmål, men ikke i samme utstrekning som for trykkimpregnert trevirke. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om avgift på trikloreten og tetrakloreten i Revidert nasjonalbudsjett 1999, slik at eventuelle avgifter kan innføres fra 1.juli 1999. Regjeringen vil i den sammenheng komme tilbake til hvordan avgiftene kan utformes.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) der disse medlemmer gikk imot bruk av avgifter som virkemiddel.

6.1.2 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere avgiftsystemet for tyngre kjøretøy med avgiftene i andre land, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Avgiftene på tyngre kjøretøy har vært vurdert av en interdepartemental arbeidsgruppe som avsluttet sitt arbeid høsten 1997. Arbeidsgruppen pekte bl.a. på at avgiftssystemet i Norge i stor grad er harmonisert med systemene i andre land. Departementet har tidligere varslet at en med utgangspunkt i arbeidsgruppens tilrådinger og høringsuttalelsene vil foreta en nærmere vurdering av avgiftene på tyngre kjøretøy, og at en ville komme med en slik vurdering og eventuelle forslag til endringer i forbindelse med budsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter og Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Arbeidsgruppen foreslo bl.a. en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. EØS-avtalen legger bindinger på mulighetene for reduksjon av vektårsavgiften. Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift på en slik måte at konkurransen ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte satser som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i EUs rådsdirektiv 93/89/EØF for noen kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet. Det vises for øvrig til at Stortinget i 1997 vedtok om lag en halvering av vektårsavgiften.

Dersom vektårsavgiften skal reduseres til EUs minstesatser, vil dette kreve endringer i avgiftsstrukturen, bl.a. differensiering etter fjæringssystem. For å kunne gjennomføre en slik omlegging kreves det mer informasjon enn det som i dag ligger i motorvognregisteret. Dette gjelder bl.a. informasjon om antall og type aksler. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår at det må gå minimum ett år fra beslutning om omlegging tas, til et nytt avgiftssystem kan tre i kraft.

Arbeidsgruppen foreslo i tillegg en miljødifferensiert årsavgift for alle lastebiler med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, der differensieringen knyttes opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller (EURO I, EURO II eller ingen av kravene). En slik avgift ville være mulig å innføre fra 1999. I dag ilegges alle lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn årsavgift, mens lastebiler med totalvekt 12 tonn og over ilegges vektårsavgift. For kjøretøy som i dag ilegges vektårsavgift vil således en miljødifferensiert årsavgift komme i tillegg til vektårsavgiften. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å innføre en miljødifferensiert årsavgift før det er etablert en ny avgiftsstruktur for vektårsavgiften der reduksjon til EUs minimumsnivå er mulig.

Regjeringen ønsker å vurdere en omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samlet. På bakgrunn av dette legges det opp til å komme tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. Den nødvendige informasjonen til motorvognregisteret innhentes i 1999, slik at eventuell omlegging kan gjennomføres fra og med 2000. Det vises også til omtale av vektårsavgiften i kap. 6.6.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til orientering og ber Regjeringen intensivere arbeidet med å harmonisere avgiftsnivået på tyngre kjøretøy.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har merka seg at Regjeringa ser behov for å sjå ei omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samla, og at det blir lagt opp til å kome tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om ei miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgifta til EUs minstesatser. Desse medlemene sluttar seg til ei slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regjeringen om å legge frem forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre kjøretøyer med avgiftene i andre land. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste er å harmonisere avgiftene med de nærmeste nabolandene Sverige og Danmark. Disse medlemmer tar til orientering at dette arbeidet pågår, men vil peke på at selv om Regjeringen er klar over forskjellene blant annet i avgiftsnivået på autodiesel, fortsetter Regjeringen å øke disse avgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt forslag under avsnitt 6.6.4 (vektårsavgiften) og 6.6.7 (autodieselavgift) der disse medlemmer har foreslått en reduksjon i avgiftene med den hensikt å harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og våre naboland, da spesielt med tanke på avgiftsnivået på autodiesel.

6.1.3 Grensehandel og smugling

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

De norske avgiftene på tobakk og alkohol er vesentlig høyere enn i nabolandene, jf. nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling. I Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble grensehandelen på usikkert grunnlag anslått å utgjøre vel 3,5 mrd. kroner i 1997.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 la den forrige Regjeringen fram en utredning om omfanget og konsekvensene av grensehandelen. Hovedkonklusjonen var at det ikke kunne påvises nevneverdige problemer for detaljhandelen og sysselsettingen i grenseområdene. Statistikkgrunnlaget for å belyse omfanget og sammensetningen av grensehandelen er svakt. Regjeringen varslet derfor i Revidert nasjonalbudsjett 1998 at det ville bli tatt initiativ til nærmere undersøkelser av grensehandelen. Departementet arbeider med sikte på å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i departementets vurdering av at store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling og tar til etteretning at departementet vil sette igang en undersøkelse av grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forventer at Regjeringen legger fram en grundig vurdering av grensehandelen og smuglingens omfang, samt eventuelt ytterligere forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag til alternativt budsjett, der partiet går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å bidra til å dempe omfanget av grensehandel. Disse medlemmer går inn for å prisjustere tobakksavgiftene, og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus og sigarer, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på sigaretter og en forsiktig økning av avgiftene på øvrige tobakksvarer, og vesentlig lavere avgifter enn ved Regjeringens forslag. For alkoholavgiftene foreslår disse medlemmer en prisjustering gjennom like kronebeløp for øl, vin og brennevin. Dette vil bidra til at avgiftsøkningen blir relativt mindre på brennevin enn på øl. Videre foreslår disse medlemmer å oppheve avgiften på kassetter. For dette produktet er prisforskjellene overfor våre naboland betydelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer med forundring at selv om Regjeringen ser ut til å konkludere med at en av hovedgrunnene til den utbredte grensehandelen og smuglingen mellom Norge og våre naboland er et høyt avgiftsnivå, blant annet på alkohol og tobakk, så fortsetter Regjeringen i motsetning til våre naboland, å øke forskjellene. Disse medlemmer har tatt konsekvensen av at avgiftsnivået i Norge er for høyt og har i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) pkt. 6.2 (alkoholavgifter), 6.3 (tobakksavgifter) og 6.14 (avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v.) foreslått en reduksjon i avgiftene, med det mål å harmonisere avgiftsnivået med sammenlignbare land.

Disse medlemmer vil peke på at selv om mye av grensehandelen og smuglingen skyldes avgiftsnivået på alkohol og tobakkvarer så spiller også prisnivået på landbruksprodukter en betydelig rolle.

Disse medlemmer tar til orientering at departementet arbeider med å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning, disse medlemmer vil bemerke at dette arbeidet dessverre ser ut til å ta tid. Disse medlemmer vil vise til de problemene som næringsliv i de fylkene som er mest utsatt for grensehandel og smugling har, og ber departementet om å påskynde dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å dempe grensehandel og smugling. Dette medlem går inn for å bare prisjustere avgiftsnivået på sigaretter, rulletobakk, snus og sigarer. For alkoholavgiftene foreslår dette medlem at avgiftene for brennevin og sterkvin reduseres med 5 pst. nominelt, mens avgiftene for øl og svakvin holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på alkohol, mens tobakksvarer bare får en forsiktig økning, vesentlig lavere enn Regjeringens forslag. Videre foreslår dette medlem å fjerne avgiften på radio og fjernsynsutstyr.

6.2 Avgift på brennevin og vin m.m. (kap. 5526)

6.2.1 Produktavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at avgiften på brennevin og vin prisjusteres. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med 12 øre til 377 øre pr. volumprosent og liter, avgiften på sterkvin vil øke med 23 øre til 718 øre pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin vil øke med 23 øre til 726 øre pr. volumprosent og liter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl. Disse medlemmer går inn for følgende avgiftssatser:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4805000000 som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde at det norske prisnivået i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse medlemmer mener at en senking av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi dette ikke lengere blir så lønnsomt.

Disse medlemmer er bekymret over at de skyhøye alkoholavgiftene fører til stadig mer organisert kriminalitet og vil hevde at den eneste fornuftige måten å komme dette problemet til livs på er å senke avgiftene på både alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer. For disse medlemmer er det et mål å harmonisere avgiftsnivået på både alkohol og tobakkvarer med de land som er naturlig å sammenligne seg med.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifta på svakvin, sterkvin og brennevin blir halden nominelt uendra. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 703 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 695 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4765000000, som er kr40000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil foreslå at avgiften på vin og brennevin senkes med reelt 10pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4648000000, som er kr 157000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at avgiften på brennevin og vin senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 633 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 626 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 329 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr 4610000000, som er kr 195000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirknng av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 668 øre pr. volumprosent liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 660 øre pr. volumprosent liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol: avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4749000000 , som er kr 56000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.2.2 Emballasjeavgift (post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2 .

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 73 på kr 74000000, som er kr 2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3 Avgift på øl (kap. 5526)

6.3.1 Produktavgift (post 72)

Sammendrag

Produktavgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften ble fra 1995 lagt om til et system som i større grad differensierer etter alkoholstyrke. For 1999 foreslås avgiften på øl prisjustert. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye avgiftssatsene for 1999 i kroner pr. liter:

Avgiftssatsen for øl i klasse a er den samme som for alkoholfrie drikkevarer. For øvrig avgiftslegges lettvin og alkoholsvak vin med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent alkohol som øl med tilsvarende alkoholstyrke.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 om grensehandel og smugling, og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr 3705000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgifter på øl, jf. alkoholavgiftsvedtaket II §1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt pkt. 6.5. avgift på tobakkvarer og 6.2.1. produktavgift på brennevin og vin m.m. Disse medlemmer mener avgiftsnivået på øl er for høyt i Norge og støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk

Disse medlemmer vil derfor foreslå at avgiften på alkohol senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr.1,35.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr.2,14.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr.8,06.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr.13,99.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr.19,88.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr.25,80.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr.26,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3363000000, som er kr342000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3546000000, som er kr159000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3.2 Emballasjeavgift (post 74)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§2 første ledd skal lyde:

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr.3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 74 på kr16000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.4 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526, post 75)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 3 øre til 0,79 kroner pr. enhet.

Stortinget ba i Budsjett-innst. S. II (1996-97) om å bli holdt underrettet om utviklingen av problemstillingen knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning innen EU. Stortinget viste i denne forbindelse til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene er på forskjellige stadier i prosessen med å implementere direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning. Bl.a. mener Kommisjonen at Danmarks regler om obligatorisk returflaske-system og forbud mot metallbokser er i strid med emballasjedirektivet. Danmark fastholder imidlertid forbudet. Det kan således ennå ta tid før emballasjedirektivet er gjennomført i EU.

Det foreslås ingen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter s. 42-45 hvor det er gitt en fyldig omtale av emballasjeavgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til den redegjørelse som ble gitt i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedrørende emballasjeavgiften. Komiteen viser til at departementet der bl.a. fastholdt riktigheten av å ha et gradert system for miljøavgifter på drikkevarer. Komiteen sier seg enig i dette.

Når det gjelder differensiering av drikkeemballasjeavgift etter innhold, uttrykte departementet forståelse for behov for justering.

Komiteen viser til at en samlet komite gjentatte ganger, senest i Budsjett-innst. S. 1 (1997-98) har hevdet at nivået på en avgift bør baseres på emballasjens art, ikke innhold. Komiteen viser til at introduksjon av stadig nye leskedrikker med og uten kullsyre, med og uten alkohol, forsterker riktigheten av komiteens standpunkt.

Komiteen registrerer at departementet avventer EUs emballasjedirektiv i forhold til en endelig vurdering av grunnavgiftsspørsmålet.

Komiteen ber uavhengig av dette departementet komme opp med forslag om en systemomlegging av emballasjeavgiften som baserer seg på emballasjens art. Komiteen forutsetter at en i denne sammenheng også vurderer virkningen av de utvidede panteordningene på drikkeemballasje og grunnavgiftens stilling.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på engangsemballasje for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer at Regjeringen ikke foreslår noen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer under henvisning til at prosessen rundt implementering av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen uavhengig av implementering av direktivet i EU-landene, må gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer viser også til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse medlemmer vil vise til den konkurransevridning avgiften forårsaker og at slik grunnavgift ikke finnes i våre naboland. PLM Moss Glassværks avvikling av produksjon av flasker bunner delvis i at Norge har en slik særavgift. Avgiftene samlet sett overstiger produksjonskostnadene. PLMs avvikling vil sannsynligvis også ha konsekvenser for utnyttelsen av returglass. Disse medlemmer viser også til at på grunn av grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere effektive retur- og gjenvinningssystemer, selv om dette er ønskelig ut fra miljøhensyn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at grunnavgiften bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr0,76 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 75 på kr194000000, som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.5 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531, post 70)

Sammendrag

Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har ingen helsemessige begrunnelser. Regjeringen ser det derfor som ønskelig at røyketobakken i større grad blir avgiftsmessig likebehandlet med sigaretter. Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk, foreslås avgiften på røyketobakk økt med 33 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke avgiftene på øvrige tobakkprodukter, unntatt sigaretter, i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs med 33 pst. reelt. Dette forslaget vil gi en påløpt skjerpelse på om lag 580 mill. kroner. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye satsene for 1999, i kroner pr. 100 gram eller 100 stk:

1)En sigarett veier om lag 1 gram

Sigarer og skråtobakk ilegges avgift pr. gram, sigaretter pr. stk, mens snus og røyketobakk ilegges avgift pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt og sigarettpapir pr. påbegynt 50 stk. Denne avgiftsstrukturen på snus og røyketobakk kan gjøre det vanskelig for konkurransedyktige aktører å etablere seg i det norske markedet. En omlegging til å beregne avgift pr. gram vil kunne gi økt konkurranse og dermed bedre effektivitet. Avgiftssystemet for tobakkvarer vil også framstå som mer oversiktlig og helhetlig, ved at avgift beregnes for samme enhet for alle tobakkvarer. Det foreslås derfor en omlegging i strukturen for avgift på røyketobakk, snus og sigarettpapir fra avgift pr. påbegynt 50 gram eller pr. påbegynt 50 stk. til avgift pr. gram eller stk.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for å prisjustere tobakksavgiftene og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus, sigarer, og sigarettpapir, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr 7285000000, som er kr 530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse medlemmerser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmerkonstaterer at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det skyhøye avgiftsnivået i Norge. De høye avgiftene på tobakksprodukter, brennevin, vin, øl, sjokolade og sukkervarer er noen av de viktigste grunnene til at nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen til utlandet rammet noen fylker ekstra hardt, dette har ført til at butikker som ligger på norsk side i de aktuelle områdene har måttet legge ned.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifter på sigaretter blir halden nominelt uendra, samtidig som avgifta på røyketobakk, snus og skrå blir auka med 33 pst. nominelt. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90mm, men maks. 180mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,22 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,03 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7675000000, som er kr140000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader vedrørende grensehandelen. Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere avgiftene på tobakkvarer. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7285000000, som er kr530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en slik utvikling og vil derfor foreslå å utjevne forskjellene mellom det norske og det dansk - svenske prisnivået ved blant annet å senke avgiftene på tobakk. Disse medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene på tobakkvarer med følgende prosent.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakksvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr0,69 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,37 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr.0,82 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr.0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr6608000000, som er kr1207000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.1.3.

6.6 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

6.6.1 Leasede busser

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), slik det lød før 1.juli 1998, var busser fritatt for avgift dersom kjøretøyet var registrert på innehaver av løyve. Leasede busser var dermed ikke omfattet av fritaket. I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortinget at vilkåret om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve, skulle oppheves fra 1.juli 1998. Det betyr at det fra dette tidspunkt ble etablert en likestilling mellom leasede busser benyttet av løyveinnehaver og busser registrert på løyveinnehaver. I forbindelse med St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter er det videre vedtatt at fritaket for busser skal oppheves fra 1.januar 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Fra dette tidspunkt belastes således alle busser full autodieselavgift.

For engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift vil det etter Stortingets vedtak fortsatt være fritak for kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve. Leasede kjøretøy omfattes ikke. Vilkåret har vært fastsatt av kontrollhensyn. Årsavgiften og vektårsavgiften er utskrivningsavgifter, dvs avgifter som innbetales av den avgiftspliktige etter krav fra avgiftsmyndighetene. De utsendte krav baserer seg på opplysninger i samferdselsmyndighetens motorvognregister (Autosys). Registeret inneholder ikke fullstendige opplysninger om leie-/leasingforhold.

En avgiftsmessig likestilling når det gjelder også disse avgiftene antas å være i samsvar med Stortingets ønske. Finansdepartementet vil derfor, i samarbeid med samferdselsmyndighetene, vurdere i hvilken utstrekning det administrativt og kontrollmessig er mulig og hensiktsmessig å foreta endringer i motorvognregisteret og avgiftsregelverket med tanke på å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. Departementet anser det i så fall tilstrekkelig at de nærmere vilkårene inntas i departementets forskrifter. De aktuelle bestemmelsene i avgiftsvedtakene foreslås således ikke endret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre anmoder samtidig om at en avgiftsmessig likestilling gjennomføres snarest mulig

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogner (autodieselavgift), der disse medlemmer ønsker en videreføring av fritaket for denne avgiften til busser.

6.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

6.6.2.1 Satser m.v.

Sammendrag

Etter gjeldende vedtak om engangsavgift er vektavgiftsgrunnlaget den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Beregning av vekten av tilleggsutstyret, og dermed også avgiftsberegningen, skaper i praksis visse problemer både for de avgiftspliktige og for avgiftsmyndighetene. Departementet vil vurdere disse forholdene nærmere. I den grad problemene er av en slik karakter at det er behov for regelendringer, er det aktuelt å legge om avgiften på tilleggsutstyret til en sjablonavgift, eventuelt å oppheve vektavgiften på tilleggsutstyret. De ulike sider og konsekvenser av alternativene må imidlertid vurderes nærmere, herunder forelegges berørte bransjer. Det foreslås derfor at departementet gis fullmakt til å fastsette nærmere regler om beregning av avgiften på ekstrautstyr. Det forutsettes at eventuelle endringer gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme.

Etter at verdiavgiften på spesielt dyre personbiler ble fjernet fra 1.januar 1998, blir engangsavgiften utelukkende beregnet på grunnlag av vekt, slagvolum og motoreffekt. For at avgiften skal være lavere for mindre biler enn for store og normalt dyrere biler, har en innført en struktur med progressive satser. Fjerningen av verdiavgiften har vært en systemmessig forbedring av engangsavgiften. Avgift beregnet på grunnlag av verdi gir bl.a. muligheter for å manipulere med beregningsgrunnlaget. I tillegg medførte verdikomponenten problemer ved import av brukte biler. Regelverket for import av brukte biler har således blitt forenklet. Det vises også til at Stortinget har bedt om at engangsavgiften legges om fra en innførselsavgift til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig enklere som følge av at verdikomponenten nå er helt fjernet.

For å ivareta deler av de fordelingshensyn som verdiavgiften hadde, foreslås det å øke progresjonen i avgift basert på motorkomponentene noe. For 1999 foreslås en økning av de to høyeste satsene for avgift på motoreffekt med 5 pst. reelt og den høyeste satsen for avgift på slagvolum med 10 pst. reelt. Dette gir en skjerpelse på om lag 30 mill. kroner. De øvrige satsene foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at vektavgiften under avgiftsgruppe a punkt 3, prisjusteres ut fra det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

  kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for og komme til å fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene.

Disse medlemmerviser til at engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen; disse avgiftene er vektavgift, motoreffektavgift og motorvolumavgift. Alle disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler. Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov det enkelte individ har. Disse medlemmer ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker disse medlemmer å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. S. nr. 252 (1997-98) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sine framlegg til avgiftssatsar m.v., jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1. Desse medlemene tek elles departementet si orientering til etterretning.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å dempe progresjonen i engangsavgifts systemet for motorvogner. For å vise hvilke utslag dette vil føre til har disse medlemmer regnet ut et eksempel på en bil som er mye solgt til barnefamilier, da som fem seters kombinert bilen.

Eksempel:

En Chrysler Voyager 3.3 blir i forslaget fra Regjeringen belastet med kr270485 inkl. mva. i avgifter. Samme bil blir i disse medlemmenes forslag belastet med kr104145 i avgifter inkl. mva. I begge tilfelle er bilen registret som syv seter, avgiften vil bli litt lavere hvis den registreres som fem seter.

Dette eksempelet viser at kombinertbilen vil bli overflødig i disse medlemmers forslag. Vanlige arbeidstagere settes dermed i større grad til selv å velge sikre miljøriktige biler med den mest moderne teknologi, basert på deres eget behov.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,88 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 28,66 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,05 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 8,46 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 92,23 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 110,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det ble et flertall for å fjerne verdiavgiften på spesielt dyre personbil. Regjeringens forslag om å øke slagvolumavgiften og motoreffektavgiften for de øverste trinnene med 8,5 pst. betyr at disse personbilene igjen blir uakseptabelt dyre.

Disse medlemmer foreslår derfor at inneværende års avgifter prisjusteres.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. Understell med motor for slike motorvogner: kr 23,92 pr. kg av de første 1150kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet, kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.2 Avgift på kombinerte biler

Sammendrag

For 1999 foreslås det en ytterligere opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500 kg, fra 35 pst. til 70 pst. av avgiften på personbiler. Dette vil føre til at kombinerte biler i større grad blir et nisjeprodukt, og i mindre grad et avgiftsmotivert gunstig alternativ til personbiler.

Kombinerte kjøretøy over 5000 kg framstår vanligvis som små lastebiler eller større lukkede varebiler. På denne bakgrunn foreslår departementet at Stortingets avgiftsvedtak endres slik at kombinerte biler over 5000 kg ikke belastes engangsavgift, slik det er for lastebiler og større varebiler. Den tidligere satsen på 20 pst. blir etter dette gjeldende for kombinerte biler mellom 3500 og 5000 kg.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1, og fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg, jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1 Avgiftsgruppe d.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner m.m. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler for kombinertbiler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. §1 Avgiftsgruppe d utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor kombinerte biler skal videreføres som egen avgiftsmessig definisjon. Disse medlemmer vil peke på at denne avgiftsdefinisjonen ble innført for å kunne gi næringslivet et rimelig transporttilbud. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne ordning. Disse medlemmer går dessuten imot en slik sterk opptrapping av avgiften som departementet foreslår. Disse medlemmer vil foreslå at avgiften holdes på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.3 Avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret

Sammendrag

Regjeringen foreslår at Forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer videreføres for 1999, ved særskilt bestemmelse i plenarvedtaket om engangsavgift og båtmotoravgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 13.

6.6.2.4 Avgift på hybridbiler

Sammendrag

Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag til regler om avgift på hybridbiler i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler om avgift for hybridbiler.

6.6.2.5 Biler til undervisningsformål

Sammendrag

Departementet mottar fra tid til annen søknad om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål. Det foreslås at fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 12.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at dette problemet vil bortfalle så snart Regjeringen får på plass et system med innbetaling av engangsavgiften på registreringstidspunktet. Flertallet ber om at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.

6.6.2.6 Vrakpantavgiften

Sammendrag

Det foreslås å øke vrakpanten med 500 kroner til 1500 kroner pr. kjøretøy som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen i vrakpanten foreslås det å øke vrakpantavgiften med 300 kroner til 1200 kroner pr. kjøretøy.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §2.

6.6.3 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

Etter gjeldende regler skal kjøretøy som er registrert 1. januar i utgangspunktet betale full årsavgift, med mindre kjøretøyet vrakes innen 15.mars. Det gis ingen refusjon av innbetalt årsavgift dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars eller avregistreres i løpet av året. For å myke opp disse reglene noe, foreslås en ordning som innebærer at halv årsavgift refunderes etter søknad dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars, og vrakingen skjer i første halvår. Det foreslås ingen endring i dagens fritak for kjøretøy som vrakes før 15.mars.

Forslaget innarbeides i §3 i vedtaket samtidig som det gjøres en redaksjonell endring av bestemmelsen.

Som et ledd i den generelle innstrammingen i skatte- og avgiftsopplegget, og for å dekke provenytapet ved forslaget om refusjon av årsavgift ved vraking av kjøretøy første halvår, foreslås det å øke satsene i årsavgiften for 1999 med 15 kroner utover prisjustering. Det gir en avgiftssats på 1980 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1020 kroner for gruppe 2, 1565 kroner for gruppe 3 og 1155 kroner for gruppe 4. Samlet sett gir disse omleggingene en netto innstramming på om lag 30 mill. kroner.

De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport av funksjonshemmede og busser med ruteløyve foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. II. Årsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften med kr180 til kr1800 for gruppe 1.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for gruppe 3. halveres i forhold til 1998 nivå. Dette vil gi en årsavgift for motorsykler på kr750.

Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1 800 av:

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 750 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4130000000, som er kr470000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har foreslått årsavgiften øket utover vanlig prisjustering. Disse medlemmer er av den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler og lastebiler allerede er så høy at den virker urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med et likt kronebeløp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at årsavgiften blir prisjustert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1963 av:

§1 nr. 2 skal lyde:

kr 1007 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

§1 nr. 4 første kolon skal lyde:

kr 1141 av:»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4570000000, som er kr30000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om økte avgifter for bilbruk. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. For

• • a) personbiler

  • b) varebiler

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seter (minibuss).

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr1909 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 om arbeidsgiveravgift, kr954 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II og kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar legges til grunn for avgiftsplikten.

For kjøretøy registrert på juridiske personer betales avgift med kr1909.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr3670000000 som er kr930000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.6.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsene i vektårsavgiften prisjustert. Det vises også til omtale av tyngre kjøretøy i kap. 6.1.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73 på kr224000000, som er kr7000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.1.2. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

6.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Næringslovutvalget har lagt fram forslag om å innføre fritak for omregistreringsavgift ved fusjon mellom aksjeselskaper. Det skal heller ikke betales dokumentavgift ved slike fusjoner etter dagens regelverk for dokumentavgift. Forslaget har vært på høring og har fått bred tilslutning.

Ved fusjon mellom aksjeselskap anses det fusjonerte selskap som en fortsettelse av både det overdragende og det overtakende selskap. Omregistreringsavgiften er derimot basert på at det har skjedd et eierskifte. Dette taler for at det gis fritak for avgift i slike tilfeller. På denne bakgrunn, og fordi avgiften kan være med på å hindre bedriftsøkonomisk gunstige sammenslutninger, foreslår departementet at det innføres fritak i fusjonstilfellene. De provenymessige konsekvenser av et slikt fritak antas å være små.

Departementet har også vurdert om fritaket bør omfatte andre typer omdannelser av selskaper, feks ved omorganisering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap, der overdrager og overtager representerer samme eierinteresse. I slike tilfeller skjer det imidlertid et eierskifte i juridisk forstand. Et slikt fritak vil dessuten skape store avgrensningsproblemer. Av administrative og kontrollmessige hensyn bør derfor fritaket ikke utvides til å omfatte andre tilfeller enn fusjon mellom aksjeselskap.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. IV. Omregistreringsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere en bil. Disse medlemmer mener at kostnaden ved omregistrering av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et ledd i å nå dette målet ønsker ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

IV. Omregistreringsavgift

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75 på kr1456000000, som er kr44000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I. bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avgift på bensin. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg er slik at Norge er selvforsynt med olje er det etter disse medlemmers syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for bensin og derved avstandsulempene, vil det etter disse medlemmers syn i større utstrekning ligge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke at i store deler av landet er bilen det eneste reelle transportalternativet.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på bensin senkes med kr1,60 pr. liter, jf. nedenfor. En slik reduksjon i avgiften på bensin vil redusere utsalgsprisen med i overkant av 2,00 kroner pr. liter a:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr3,43

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr2,90

• c) for blyfri bensin: kr2,65.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på kr6977000000, som er kr2973000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen at tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skulle kompenseres fullt ut for de merkostnader som oppheving av avgiftsfritaket medfører, også for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen ble foreslått gitt som økte bevilgninger til fylkeskommunene, samt at midlene skulle øremerkes kollektivtransport i en overgangsperiode på 2 år. Stortinget vedtok at all bussdrift med ruteløyve skal kompenseres og la til grunn at midlene skulle øremerkes på permanent basis.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av de store administrative problemene knyttet til kompensasjon av ikke-tilskuddsberettiget bussdrift, at vedtaket om kompensasjon for autodieselavgift kun skal omfatte tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve. Ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve må derfor som i dag dekke sine kostnader ved inntekter fra drift. Ekspressbusser har i dag gjennomgående en sterk konkurransemessig posisjon, og således god mulighet til å dekke inn de økte kostnadene. Videre er det rimelig å tro at fjerning av avgiftsfritaket vil føre til effektivisering av busselskapenes drift, slik at kostnadsøkningen ikke blir like stor som avgiftsøkningen.

For 1999 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres, det vil si en økning i avgiften på 11 øre til 3,54 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere autodieselavgiften, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 II.

Flertallet viser til vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), som også innebærer at det gis kompensasjon/refusjon for ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve.

Flertallet foreslår at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skal gis kompensasjon for autodieselavgift. Til dette formål bevilges 20 mill. kroner under kap. 1330 post 60 avgiftskompensasjon rutebiler. Flertallet forutsetter at ordningen trer i kraft 1. januar 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Disse medlemmer ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkeltpersoner.

Disse medlemmer erkjenner at Norges beliggenhet i forhold til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Disse medlemmer erkjenner at jo lengre ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften forsterker avstandskostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med kr1 pr. liter. Dette fører til at bedrifter og skattebetalere får beholde 1057mill. avgiftskroner. I tillegg vil dette føre til at konkurransevridningen for transportnæringen i forhold til våre naboland vil forbedre seg betraktelig.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønn skatt der disse medlemmer ikke ønsket å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer foreslår derfor at denne ordningen videreføres. Disse medlemmer har ikke tro på at en ved å først påføre denne næringen autodieselavgift for så og gi den tilbake i form av en refusjonsordning vil føre til mindre forurensing. Ordningen fører etter disse medlemmers mening bare til mer byråkrati for busselskapene og for fylkeskommunen som skal administrere ordningen, og viser til Regjeringens egene provenyberegninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke finner administrative ordninger som likestiller tilskudd og ikke tilskuddberettigede bussruter, og at forslaget derved påfører ekspressbussbrukerne et dårligere tilbud til høyere pris.

Disse medlemmer vil poengtere at dette spesielt rammer distriktsruter og vil være med på å forsterke trenden med flyttingen fra distriktene og inn til sentra.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

§3 ny bokstav e skal lyde:

Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4.juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

§3 ny bokstav f skal lyde:

Person- og turbiler registrert i utlandet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på kr3068000000, som er kr1357000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

Satsen foreslås prisjustert til 118,50 kroner pr. hk for 1999.

Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy foreslås videreført, jf. kap. 6.6.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer, med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid. Disse medlemmer mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 1999 og at Regjeringen skal legge frem et forslag for Stortinget til en nedtrappingsplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgift på båtmotorer

§2 skal lyde:

Avgiftssatsen er kr.114,50 pr. hk.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5537 post 71 på kr116000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

6.8.1 Energiutredningen

Sammendrag

Regjeringen vil vurdere innføring av en flerleddet elektrisitetsavgift. De praktiske sidene ved innføringen av en eventuell avgift må utredes nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om og eventuelt hvordan avgiften kan gjøres progressiv i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar ikke stilling til om avgiften skal gjøres progressiv, men tar til orientering at Regjeringen skal utrede dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter innføring av en progressiv avgift knyttet til bruk av elektrisitet og forventer at Regjeringen fremmer forslag om dette i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk.

6.8.2 Avgiftssats

Sammendrag

For å begrense veksten i elektrisitetsforbruket og bidra til innstrammingen i norsk økonomi, foreslås det å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh fra 1998 til 1999 utover prisjustering. Økning i elektrisitetsavgiften vil på kort sikt motvirke nedgangen i elektrisitetsprisene og dempe veksten i forbruket av elektrisitet. Forslaget anslås å gi en påløpt innstramming på vel 1,4 mrd. kroner i 1999.

For å unngå at en økning i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, foreslås det å innføre en grunnavgift på fyringsolje tilsvarende 2,5 øre pr. kWh, jf. nærmere omtale i kap. 6.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3715000000, som er kr1135000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til at Regjeringens forslag til satser for el-avgiften gir et vesentlig bidrag til prisvekstanslaget for 1999. Flertallet mener at den anslåtte pris- og kostnadsveksten i utgangspunktet er bekymringsfull, og at en derfor bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisvekst. Flertallet foreslår derfor at satsene for el-avgiften ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen.

Disse medlemmer har registret det faktum at markedet med elektrisk kraft har utviklet seg i positiv retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske, dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Dette, sammen med mye nedbør har ført til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene er disse medlemmer tilfreds med kunden er den store vinner og sparer penger.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tydeligvis ikke ønsker at forbrukerne skal få billigere elektrisitet som en følge av konkurransen.

Disse medlemmer ønsker at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag om å innføre disse avgiftene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa i tråd med Energiutvalget (jf. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot år 2020) foreslår å auke avgifta på elektrisitet og fyringsolje. Fleirtalet i utvalet foreslo ei gradvis auka av avgifta på elektrisitet og fyringsolje, samtidig som el-avgifta blir gjort progressiv etter den enkelte sitt el-forbruk. Desse medlemene har merka seg at bruk av el-avgifta som energipolitisk verkemiddel vil bli vurdert i samband med oppfølging av Energiutvalet si utgreiing. Regjeringa vil i den samanheng vurdere innføring av ei fleirledda elektrisitetsavgift. Desse medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil kome tilbake til spørsmålet om korleis avgifta kan gjerast progressiv i samband med stortingsmeldinga om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Desse medlemene viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at el-avgifta blir auka til 6,94 øre/kWh frå 1.januar 1999.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,94øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4175000000, som er kr675000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens opprinnelige forslag om endret avgiftssats for elektrisitetsavgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje.

Dette medlem registrerer at sentrumspartiene i Stortinget ikke støtter sin egen Regjering på spørsmålet om å heve el-avgifta med 2,5 øre pr. kWh. Dette forslaget har en god miljøpolitisk begrunnelse om å dempe energiforbruket som Sosialistisk Venstreparti deler.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens opprinnelig forslag.

Dette medlem fremer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 8,44 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4850000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.8.3 Fritaket for brukere med elektrokjeler

Sammendrag

Det er i dag fritak for avgift på elektrisk kraft som leveres til brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt reserve.

Fritaket har et stort omfang og kan virke urimelig overfor de abonnenter som må betale full avgift. Det foreslås på denne bakgrunn at fritaket fjernes. Industrien er i dag fritatt for avgiften på hele sitt forbruk, og vil således ikke berøres av at fritaket for elektrokjeler oppheves. En fjerning av fritaket anslås å gi en påløpt skjerpelse på om lag 300 mill. kroner.

Det generelle fritaket for bergverk, industri og veksthusnæringen, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon samt for brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for elektrokjeler fra avgift på elektrisk kraft, jf. forslaget til forbruksavgift på elektrisk kraft §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på dette tidspunkt ikke å fjerne fritaket for brukere med elektrokjeler og foreslår derfor å videreføre eksisterende fritak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§2 bokstav g) skal lyde:

Leveres til bruker som kan erstatte kraft fullt ut gjennom reservefyring når:

• 1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

• 2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8.4 Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg

Sammendrag

I henhold til Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft §2 bokstav b fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg.

Avgiftsfritaket praktiseres slik at det er kraftprodusenten som får refundert avgiften, og ikke forbrukeren. Departementet har i samsvar med ordlyden i avgiftsvedtaket sett det som en forutsetning for avgiftsrefusjon at kraften som er produsert virkelig er avgiftspliktig, dvs. at kraften leveres til og forbrukes av en bruker som etter Stortingets vedtak ikke er fritatt for avgift. I motsatt fall vil et fritak måtte anses som et rent tilskudd til produksjonsbedriften som etter departementets mening ligger utenfor rammen for gjeldende avgiftsfritak. Når kraft produsert i energigjenvinningsanlegg leveres til et e-verk for videresalg derfra, har det ikke vært ansett som mulig å skille ut kraft fra energigjenvinningsanlegget som leveres til sluttbruker som ikke er fritatt for avgift, fra annen type kraft produsert på ordinær måte. Departementet har derfor lagt til grunn at slik disponering av kraften faller utenfor gjeldende fritak. Store forbruksgrupper er i dag unntatt fra avgiftsplikt. Det gjelder først og fremst industrien og samtlige brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. Det er videre avgiftsfritak for bl.a. veksthusnæringen.

Finansdepartementet er kjent med at det i inneværende år er eksempler på at industrien har inngått direkte avtaler med avgiftspliktig sluttbruker om kjøp av kraft fra energigjenvinningsanlegg. I slike tilfeller selges kraften til sluttbruker til en avtalt kraftpris. Kjøperen slipper el-avgift og er dermed villig til å betale mer til produsenten for denne kraften enn for vanlig, avgiftsbelagt kraft. På den måten vil kraftprodusenten få et påslag i kraftprisen som kan ligge opp til el-avgiften. Med et påslag i prisen som ligger litt under avgiftssatsen, vil sluttbruker ha incentiv til å kjøpe kraft fra energigjenvinningsanlegg. Det er dermed etablert en praksis for direktesalg av kraft fra energigjenvinningsanlegg innenfor dagens regelverk som tilgodeser kraftprodusenten med et beløp tilnærmet lik el-avgiften. Denne praksisen er i tråd med Stortingets vedtak om fritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Finansdepartementet antar på denne bakgrunn at det nå ikke er behov for å gjøre ytterligere endringer i praktiseringen av fritaket for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

6.9 Grunnavgift på mineralolje (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

Det foreslås at det fra 1.januar 1999 innføres en grunnavgift på fyringsolje. Den foreslåtte økning og utvidelse av elektrisitetsavgiften, jf. kap. 6.8 i proposisjonen, kan bidra til en overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje til oppvarming. Dette vil være miljømessig uheldig. Grunnavgiften foreslås innført for å motvirke at økningen i elektrisitetsavgiften skal føre til en vesentlig overgang til bruk av olje.

Grunnavgiften foreslås å gjelde all mineralolje som i dag er avgiftsbelagt og som ikke omfattes av autodieselavgiften. Dette innebærer at de anvendelsene som er fritatt for dagens mineraloljeavgift unntas fra den nye grunnavgiften. De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift foreslås også fritatt for grunnavgiften. Anvendelser som er fritatt for autodieselavgift vil omfattes av grunnavgiften. Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 19,1 øre pr. liter. Dette forslaget innebærer en påløpt innstramming på om lag 490 mill. kroner.

Som følge av endring i avgiftens innhold foreslås avgiftens tittel endret fra avgift på mineralolje til grunnavgift på mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, går imot Regjeringens forslag om å innføre grunnavgift på mineralolje.

Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70 på kr0, som er kr450000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til sine respektive merknader til avsnitt 6.8.2, og går på dette grunnlag mot Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på mineralolje.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om grunnavgift på mineralolje.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på fyringsolje. Regjeringen viser til at økning av elektrisitetsavgiften uten tilsvarende avgift på olje kan bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje. Dette medlem vil føre resonnementet videre. Målet må ikke bare være å unngå overgang fra elektrisitet til olje, men å oppnå overgang fra olje til elektrisitet. Derfor foreslår dette medlem å øke avgiftssatsen utover Regjeringens forslag med 4,7 øre til 23,8 øre pr. liter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 23,8øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap.5542 post 70 på kr 560000000 som er kr 110000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 4 øre til 1,11 kroner pr. liter.

I 1994 ble det innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsen ble økt fra 1,50 kroner pr. liter i 1997 til 1,65 kroner pr. liter i 1998 for å øke graden av innsamling.

Innføring av CO2- og SO2-avgift på spillolje vil isolert sett øke prisen på oljen og gjøre den dyrere å brenne og dermed mindre attraktiv som brensel for industrien sammenlignet med lett og tung fyringsolje. Avhengig av i hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer olje til mottaksanlegg, kan avgiftene innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spilloljen som leveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling svekkes. Dette kan isolert sett øke risikoen for at spillolje kommer på avveie i form av utslipp til vann og jord eller ulovlig forbrenning i anlegg som gir økte utslipp til luft. For å sikre at innsamlingsordningen ikke svekkes, foreslås en ytterligere økning i refusjonssatsen på 15 øre. Satsen økes fra 1,65 kroner pr. liter for 1998 til 1,80 kroner pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Den ikke refusjonsberettigede spilloljen utgjør om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje blandes med refusjonsberettiget spillolje. Det vil bli vurdert nærmere hvorvidt en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften, gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen, kan være hensiktsmessig. Det tas sikte på å komme med en bred gjennomgang av refusjonsordningen og et forslag til tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om å øke refusjonssatsen for spillolje levert til godkjent behandling med 15 øre til kr1,80 pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Komiteen viser til St. prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247(1997-98) hvor departementet anfører: «Avhengig av hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer spillolje til mottaksanlegg, kan avgiften innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spillolje som innleveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling dermed svekkes.» og videre:« Et alternativt bruksområde for spillolje er å reraffinere den til baseolje, som kan brukes til å lage ny smøreolje eller mineralolje. En avgift på forbrenning av spillolje fører dermed til relativt mer lønnsomt å reraffinere spillolje.»

Komiteen viser til at det for øyeblikket ikke er noen som reraffinerer spillolje i Norge. Komiteen viser videre til at det hersker en stor usikkerhet om hvordan innføringen av det nye avgiftssystemet vil fungere. Komiteen vil på denne bakgrunn vise til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 V bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr1,07 pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 71 på kr71000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

6.11 Avgift på mineralske produkter (kap. 5543)

6.11.1 CO2-avgift (kap. 5543 post 70)

6.11.1.1 Utredning av kvotesystem m.v.

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget CO2-avgiften hjemlet i eget avgiftsvedtak med et eget kapittel og post nummer i statsbudsjettet, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Stortinget vedtok også at CO2-avgiften skal utvides til å gjelde spillolje, luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, anlegg på kontinentalsokkelen og supply-flåten. Stortinget ba dessuten Regjeringen om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. I følge Stortingets retningslinjer skal kvotesystemet minst omfatte de industrielle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift. Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem i tråd med Innst. S. nr. 247 (1997-98). På grunnlag av en slik utredning vil Regjeringen legge fram et forslag til videre oppfølging i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og sine merknader. Disse medlemmer tar for øvrig til orientering at Regjeringen om kort tid skal nedsette et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem.

6.11.1.2 Mineralolje

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. liter. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. liter olje.

Etter dagens vedtak om avgift på mineralolje skal det betales avgift på all mineralolje. Biodiesel er ikke mineralolje og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. I den utstrekning biodiesel blandes i mineralolje, vil imidlertid også biodieselen være avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse som mineralolje. Bruk av biomasse inngår i et lukket CO2-kretsløp. Biodiesel bør derfor ikke belastes CO2-avgift. Departementet foreslår derfor at det innføres fritak for CO2-avgift for andelen biodiesel som er blandet i mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det innføres fritak for CO2-avgift for andel biodiesel som er blandet i mineralolje. Komiteen forutsetter at dette fritak sikrer det forholdsvise avgiftsfritak også i den endelige avregning av pris.

Komiteen viser til at bedriften Verdalskalk AS er bunden til å bruke spillolje i produksjon av brentkalk. Ved forbrenning av spillolje i en kalkovn - sementovn oppnås renseeffekten en ikke oppnår ved ren forbrenning. Dette skyldes en skrubbingseffekt i prosessen som skyldes stort overskudd av frikalk (CaO).

Komiteen registrerer at det ut i fra miljø og konkurransehensyn kan være grunnlag for å vurdere CO2 avgiftsfritak på spillolje fra kalkindustrien.

Komiteen viser til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble fattet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteen legger til grunn at departementet vil kunne vurdere en søknad om avgiftsfritak fra «Værdalskalk AS» i forhold til denne bestemmelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v: 44,5 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 89 øre pr. liter.

• 2. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse under avsnitt 6.11.1.4 og foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje med ytterligere 30 øre pr. liter olje.

Dette medlem viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg. Dette medlem viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.3 som kompenserer økt bensinpris med redusert årsavgift på bil.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 76 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 122 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 53 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 54 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr6160000000, som er kr1960 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.11.1.3 Kull og koks

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. kg. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. kg kull og koks.

CO2-avgiften på kull og koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen å utvide CO2-avgiften til også å omfatte disse gruppene. Forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget ba imidlertid Regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med den forutsetning at kvotesystemet skal omfatte den ovennevnte bruk av kull og koks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på kull og koks med ytterligere 30 øre pr. kg.

6.11.1.4 Bensin

Sammendrag

Denne avgiften er i 1998 89 øre pr. liter bensin. For 1999 foreslås det å prisjustere denne satsen slik at avgiftssatsen blir 92 øre pr. liter bensin.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på bensin med ytterligere 30 øre pr. liter bensin.

6.11.1.5 CO2-avgift på områder som tidligere var fritatt for avgift

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter at luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen skal betale lav CO2-avgift fra 1.januar 1999. Satsen er 26 øre pr. liter mineralolje og 24 øre pr. liter bensin og tilsvarer 100 kroner pr. tonn CO2. Disse satsene er innarbeidet i vedtaket om CO2-avgiften.

Som nevnt ble det vedtatt at det skal betales CO2-avgift på mineralolje og bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. Etter dagens vedtak gis det fritak for avgift ved levering av olje og bensin til bruk på «anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet».

Endringen av ordlyden i avgiftsvedtaket var kun av redaksjonell karakter. Dette betyr at de som omfattes av den nye reduserte satsen er de som tidligere fikk fritak for avgift. Bestemmelsen omfatter således enhver aktivitet knyttet til petroleumsrelatert industri på norsk sokkel, også aktiviteter på flyttbare innretninger. Med bakgrunn i at den nye ordlyden har åpnet for tvil om omfanget av bestemmelsen, foreslår departementet at den tidligere ordlyden innarbeides i CO2-avgiftsvedtaket, samt i vedtakene om svovelavgift, smøreoljeavgift og bensinavgift.

Det har vært departementets forutsetning at mineralolje og bensin til bruk på kontinentalsokkelen ikke skal belastes avgift både etter vedtaket om CO2-avgift og etter vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning, foreslår departementet at det i Stortingets vedtak om CO2-avgift innføres fritak/refusjon for produkter der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til presiseringer, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I bokstav B, III bokstav B og C, IV og V bokstav B.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag i denne innstilling og Innst. S. nr. 247 (1998-99) Grønne skatter, der disse medlemmer var imot og oppheve daværende fritak. Disse medlemmer foreslår og gjeninnføre de fritak som var gjeldende før Innst. S. nr. 247 (1998-99) ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999, gjøres følgende endringer:

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

  • e) Fly.

  • f) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • g) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk for

• • c) Diplomater m.m.

  • d) Teknisk og medisinsk formål.

  • e) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • f) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • g) Fly, unntatt forsvarets fly.

  • h) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 4. Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

  • c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

D.

Nåværende §4 blir ny §3 og skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

E.

Nåværende §5 blir ny §4.

F.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

G.

Nåværende §§7-9 blir nye §§6-8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og lovforslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på de nevnte områder som tidligere var fritatt med ytterligere 30 øre pr. liter mineralolje og pr. liter bensin.

6.11.2 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget at tilleggsavgiften på mineralolje (svovelavgiften) skal hjemles i et eget avgiftsvedtak med et eget kapittel i statsbudsjettet , jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I 1998 er satsen 7 øre pr. liter og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg SO2. Det foreslås at denne satsen holdes nominelt uendret i 1999. Den reduserte satsen er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. I likhet med den opprinnelige satsen skal det ikke svares avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Dette er betydelige variasjoner i svovelinnholdet i ulike typer og partier kull og koks. Miljømessige hensyn taler for at avgiften graderes etter det faktiske svovelinnhold i hvert enkelt produkt. Dette krever at det foretas målinger av hvert enkelt parti som innføres. Det er behov for å foreta en nærmere vurdering av om det er administrativt og kontrollmessig sett er mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en slik ordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å holde svovelavgiftssatsen nominelt uendret fra 1998 til 1999. Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og vil gå imot en utvidelse av svovelavgiften til å gjelde raffineringsanlegget, kull og koks.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen med 7 øre pr liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly.

  • d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

D.

Nåværende §§4 og 5 blir nye §§3 og 4.

E.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

F.

Nåværende §§7 - 9 blir nye §§6 - 8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 71 på kr80000000, som er kr50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.12 Avgift på kull og koks

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det vedtatt at CO2-avgiften skal samles i et eget avgiftsvedtak. Dette medfører at Stortingets vedtak om avgift på kull og koks utgår fra 1.januar 1999. Provenyet vil bli overført til kap. 5543 post 70 CO2-avgift. For nærmere omtale se kap. 6.11.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, og tar til orientering at avgiften på kull og koks utgår som en følge av vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

6.13 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

Sammendrag

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en avgift på avfall levert til deponering og forbrenning på 300 kroner pr. tonn. Avfall levert til fyllplasser belastes avgift med 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning utformes med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avgiften på sluttbehandling av avfall ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter der disse medlemmer gikk imot innføring av avgift på sluttbehandling av avfall. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik avgift ikke vil ha noen virkning på miljøet, derimot vil den ha en negativ virkning på befolkningens økonomi. Dette ønsker ikke disse medlemmer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Avgift på sluttbehandling av avfall utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5546 post 70 på kr0, som er kr600000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsen prisjustert til 13,89 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1.april.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen nok en gang inflasjonsjustere denne avgiften. Disse medlemmer mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås, og ser ingen annen enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Når en ser at avgiften utgjør 18-19 pst. av forbrukerens pris, samtidig som det kan konstateres at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige, forsterker bare dette grensehandelproblematikken.

Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på sjokolade- og sukkervarer

II utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på kr849000000, som er kr 22000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

6.15 Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556)

6.15.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det vil si at satsen øker med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter.

Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsene, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdig, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr1,50 pr. liter,

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr9,00 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr60,00 pr. kg kullsyre.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på kr910000000, som er kr25000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.15.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 foran.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A.Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.15.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.