Søk

Innhold

6. Komitéstruktur og ansvarsfordeling mellom fagkomiteene

6.1 Innledning

Tidligere reglementskomiteer har som regel vurdert om det bør gjøres justeringer i ansvarsdelingen mellom fagkomiteene. Det er også gjort denne gangen, herunder om gjeldende ordlyd er dekkende og om det kan være behov for å inkludere nye saksområder. Komiteen har også vurdert om det er behov for endringer i komitéstrukturen.

6.2 Dagens komitéstruktur og ansvarsfordeling

Det er angitt i § 12 i Stortingets forretningsorden at Stortinget skal ha 12 fagkomiteer. Saksfordelingen mellom fagkomiteene fremgår av § 14:

«1. Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag og miljøvern.

3. Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner.

4. Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, formues- og gjeldsforvaltning, finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inntekter, skatter, avgifter, toll og bevilgninger til Stortinget. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 43.

5. Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

6. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning, alminnelig sivillovgivning og meldinger fra Norges institusjon for menneskerettigheter og andre saker som gjelder institusjonens virksomhet.

7. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.

8. Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovssaker og valglovgivning. Saker om Stortingets kontroll med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:

  • a) statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f,

  • b) regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse,

  • c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,

  • d) meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet,

  • e) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet,

  • f) rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.

9. Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.

10. Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.

11. Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om utdanning, barnehager og forskning, herunder koordinering av forskningspolitikken og forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv.

12. Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.»

Det fremgår innledningsvis i § 14 at saksfordelingen i bestemmelsen er «hovedregel». Det impliserer at Stortinget i enkeltsaker kan avvike den angitte ansvarsfordelingen om ønskelig, noe som er angitt uttrykkelig i § 22 første ledd. Det skjer relativt sjelden. § 22 regulerer også hvordan saker som berører flere komiteer skal håndteres.

6.3 Endringer forrige gang

Forrige reglementskomité fremmet ikke forslag til endringer i komitéstrukturen, men kom med følgende forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene:

Regional planlegging: Ansvaret for plan- og bygningsloven samles i kommunal- og forvaltningskomiteen, slik at plansaker flyttes dit fra energi- og miljøkomiteen.

Kulturminner: Ansvaret for kulturminner flyttes fra energi- og miljøkomiteen til familie- og kulturkomiteen.

Barnehager: Ansvaret for barnehager flyttes fra familie- og kulturkomiteen til utdannings- og forskningskomiteen.

Saker om kirke-, tros- og livssynssamfunn: Ansvaret for saker om kirke-, tros- og livssynssamfunn flyttes fra utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen.

Lovgivning knyttet til boligformål: Ansvaret for lover knyttet til boligformål flyttes fra justiskomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen.

Budsjettkapitler som gjelder SIVA: Ansvaret for budsjettkapitlene som gjelder SIVA (Selskapet for industrivekst), flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen til næringskomiteen.

Småbåter/fritidsbåter: Ansvaret for småbåter/fritidsbåter flyttes fra næringskomiteen til transport- og kommunikasjonskomiteen.

Nødnett: Ansvaret for nødnett tilbakeføres fra transport- og kommunikasjonskomiteen til justiskomiteen.

Jan Mayen: Ansvaret for saker som gjelder Jan Mayen, overføres fra transport- og kommunikasjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen.

Budsjettet til Det kongelige hus: Ansvaret for bevilgninger til kongehuset overføres fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen.

Budsjettet til Stortinget: Ansvaret for bevilgninger til Stortinget overføres fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til finanskomiteen.

Saker om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Ansvaret for saker om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret flyttes fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen.

Saker om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter: Ansvaret for alle saker som gjelder Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter legges til justiskomiteen.

Forslagene er nærmere begrunnet i punkt 2.3 i forrige reglementskomité sin rapport i Dokument 19 (2016–2017). Presidentskapet la i sin innstilling til grunn alle forslagene fra reglementskomiteen, jf. Innst. 487 S (2016–2017). Stortinget vedtok alle endringene.

Enkelte av endringene i ansvarsfordelingen er ikke uttrykkelig regulert i forretningsordenen. Videre er det ovenfor ikke gjengitt presiseringer av ansvarsfordeling som ble tatt inn i forretningsordenen, men som ikke medførte endringer i ansvarsfordelingen.

I punkt 3.4.2–3.4.5 i Dokument 19 (2016–2017) er noen endringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene som reglementskomiteen vurderte, men ikke fremmet forslag om, omtalt:

  • Saker som gjelder Svalbard (flytte fra utenriks- og forsvarskomiteen til justiskomiteen)

  • Behandling av innvandrings- og integreringssaker (flytte fra kommunal- og forvaltningskomiteen til justiskomiteen)

  • Regional utviklingspolitikk (flytte fra kommunal- og forvaltningskomiteen til næringskomiteen)

Enkelte andre endringer i ansvarsfordelingen som ble vurdert, men ikke fremmet, er for øvrig omtalt i punkt 2.3 i Dokument 19 (2016–2017):

  • Små håndverksfag (flytte fra utdannings- og forskningskomiteen til en annen fagkomité)

  • Forskning (samle alle forskningssaker hos utdannings- og forskningskomiteen)

6.4 Behov for endringer i komitéstrukturen?

6.4.1 Innledning

Komitéstrukturen i Stortinget er det tradisjon for at ligger relativt fast. Det er mer vanlig med endringer i departementsstrukturen. Reglementskomiteen har med det utgangspunktet vurdert om det er behov for endringer i dagens komitéstruktur, dvs. om det skal gjøres endringer i antall komiteer og den overordnede inndelingen i komiteer.

Reglementskomiteen har særlig vurdert om det er behov for å dele utenriks- og forsvarskomiteen igjen. Saker om utenrikspolitikk og forsvarspolitikk er i dag samlet i én komité; utenriks- og forsvarskomiteen. Ansvarsområdet til denne komiteen fremgår i punkt 6.2 ovenfor. Ut over muligheten for å dele utenriks- og forsvarskomiteen har reglementskomiteen ikke sett behov for å vurdere endringer i dagens komitéstruktur.

6.4.2 Sammenslåingen i 2009

Frem til 2009 hadde Stortinget en egen utenrikskomité og en egen forsvarskomité. I 2009 ble komiteene slått sammen. I Innst. S. nr. 256 (2008–2009) ble det i hovedsak gitt følgende begrunnelser for sammenslåingen:

  • Forsvarskomiteen hadde en klart lavere saksmengde enn øvrige komiteer

  • Behov for å se forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og en utvikling i retning av flere sammenfallende problemstillinger

Saker om sivil beredskap, som frem til endringen lå til forsvarskomiteen, ble overført til justiskomiteen siden saksfeltet sorterte under Justis- og politidepartementet (nå Justis- og beredskapsdepartementet). Ansvaret for å behandle årsmeldingen fra Ombudsmannen for Forsvaret (nå Ombudsmannsnemnda for Forsvaret) ble overført til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forsvarskomiteen hadde en spesiell fullmakt i tidligere § 12 nr. 5 i forretningsordenen om å følge tiltak på det beredskapsmessige området. Denne fullmakten, som gjaldt militær beredskap, ble videreført i den utvidete utenriks- og forsvarskomité.

6.4.3 Forrige reglementskomité

Forrige reglementskomité vurderte om det burde opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité, jf. punkt 3.4.6 i komiteens rapport i Dokument 19 (2016–2017). Dette ville i så fall innebære en deling av utenriks- og forsvarskomiteen igjen. I tillegg til forsvarssaker vurderte forrige reglementskomité om en slik komité i så fall burde få overført ansvaret for sivil beredskap fra justiskomiteen, slik saksfordelingen var før 2009.

Forrige reglementskomité fremhevet på den ene side at det fremdeles forelå et klart behov for å se forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og erfaringene med en samlet utenriks- og forsvarskomité hadde i så måte vært positive.

På den annen side viste forrige reglementskomité til at forsvaret igjen i større grad er rettet inn mot hjemlige utfordringer og har i mindre grad fokus rettet mot tunge bidrag i internasjonale operasjoner. Videre viste forrige reglementskomité til at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stiller større krav til at Norge må være i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, og at det sivil-militære samarbeidet innenfor rammen av totalforsvaret har fått fornyet aktualitet.

For øvrig fremhevet forrige reglementskomité at Norge skiller seg ut i et internasjonalt perspektiv ved å behandle utenriks- og forsvarssaker i samme komité. Både Sverige og Danmark har for eksempel egne forsvarskomiteer, som også har ansvar for deler av den sivile beredskapen.

Forrige reglementskomité fremmet ikke noe forslag om opprettelse av en ny forsvars- og beredskapskomité, men uttalte at dette spørsmålet med fordel kan tas opp til ny vurdering i løpet av neste stortingsperiode (2017–2021), blant annet i lys av utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og de beredskapsmessige utfordringer det norske samfunnet står overfor.

6.4.4 Komiteens vurderinger

Som forrige reglementskomité la opp til, har nåværende reglementskomité vurdert om utenriks- og forsvarskomiteen bør deles igjen, og om det i så fall bør opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Per Olaf Lundteigen, mener det ikke er behov for å dele utenriks- og forsvarskomiteen. Flertallet viser til at det er behov for å se forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og at erfaringene med en samlet utenriks- og forsvarskomité fortsatt er positive.

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Per Olaf Lundteigen, mener utenriks- og forsvarskomiteen bør deles. Dette medlemmet er av den oppfatning at krigsmakten og diplomatiet prinsipielt bør skilles i komitéstrukturen. For å styrke beredskapen må forsvarspolitikken innrettes sterkere på forsvar av nasjonalt territorium. Derfor bør utenriks- og forsvarskomiteen skilles fra hverandre.

Et annet mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Bjørnar Moxnes, deler medlemmet Lundteigens engasjement for å innrette forsvarspolitikken sterkere mot forsvar av nasjonalt territorium, men vil understreke at så lenge vi må forholde oss til dagens nivå av utenlandsk militær tilstedeværelse på norsk territorium og norsk militær tilstedeværelse på utenlandsk territorium, forblir et slikt skille av mer kosmetisk karakter.

6.5 Mulige endringer i ansvarsfordelingen

6.5.1 Innledning

Reglementskomiteen har mottatt flere innspill når det gjelder mulige endringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene. Særlig har komiteen vurdert om innvandringsområdet bør flyttes helt eller delvis til justiskomiteen, og om regional planlegging bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen.

Enkelte av fagkomiteene har i sine uttalelser til reglementskomiteen sagt uttrykkelig at de er tilfreds med dagens ansvarsfordeling for sin del (helse- og omsorgskomiteen, næringskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen). Næringskomiteen ga i sin uttalelse uttrykk for at det er bra at man har gått bort fra å sende alle saker som inneholder ord som «grønn» og «miljø» til energi- og miljøkomiteen, og heller ser på hvilket tema saken gjelder (for eksempel skipsfart).

6.5.2 Flytte innvandringsområdet helt eller delvis til justiskomiteen?

Ansvaret for saker om innvandringspolitikk er i dag samlet i kommunal- og forvaltningskomiteen. Ansvarsområdet til denne komiteen fremgår i punkt 6.2 ovenfor.

Ansvaret for integreringsfeltet har ligget fast i kommunal- og forvaltningskomiteen helt siden komiteen ble opprettet i 1993 (under betegnelsen «innvandringssaker»). Frem til 2001 lå ansvaret for utlendingslovgivning under justiskomiteen, men i forbindelse med at Utlendingsavdelingen i Justisdepartementet fra 1. januar 2001 ble slått sammen med Urfolks, minoritets- og innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet, ble også utlendingslovgivningen lagt under kommunalkomiteen.

Forrige reglementskomité vurderte om saker om innvandringspolitikk, både innvandring og integrering, burde flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen til justiskomiteen, jf. punkt 3.4.3 i komiteens rapport. På daværende tidspunkt var saksområdene flyttet til Justis- og beredskapsdepartementet. Forrige reglementskomité mente imidlertid at det ikke burde legges avgjørende vekt på hensynet til å tilpasse komitéstrukturen til gjeldende departementsstruktur, i og med at man ikke kan se bort fra at det kan bli gjort endringer igjen.

Forrige reglementskomité pekte på at både innvandringssaker og integreringssaker har grenseflater mot andre saksområder. Mens saker etter utlendingslovgivningen har grenseflater mot politisaker, har integreringsområdet blant annet en saklig sammenheng med saker som gjelder kommunal forvaltning og boligforhold. De to saksområdene har også en nær innbyrdes sammenheng, men trenger ikke nødvendigvis å ligge samlet.

Flertallet i forrige reglementskomité foreslo ikke endringer, men kom til at ansvaret for både innvandring og integrering burde bli liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen. Venstres medlem mente i likhet med flertallet at ansvaret for integreringssaker burde bli liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen. Representanten fra Venstre mente derimot at innvandringssaker burde flyttes til justiskomiteen, siden de ofte handler om regelverksendringer.

Nåværende reglementskomité har vurdert om innvandringsområdet bør flyttes helt eller delvis til justiskomiteen. Det kunne også være en mulighet å flytte innvandring (men ikke integrering) til utenriks- og forsvarskomiteen. Det er ikke flertall i reglementskomiteen for å gjøre endringer i ansvarsfordelingen på dette punkt.

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Helge André Njåstad og Per Olaf Lundteigen, mener innvandringsdelen (ikke integreringsdelen) bør flyttes til justiskomiteen. Komiteens medlem Per Olaf Lundteigen mener at utlendingsforvaltningen bør flyttes til justiskomiteen fordi den nå ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Et annet mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Petter Eide og Bjørnar Moxnes, ønsker primært at asyl- og flyktningfeltet flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen, fordi dette er et globalt spørsmål som berører større politikkområder som migrasjon, konvensjoner og bistand. Sekundært ønsker dette mindretallet å beholde ordningen slik den er i dag. Dette mindretallet advarer mot å flytte kontrolldelen av innvandring til justiskomiteen, fordi dette vil skape en forståelse av at innvandring er en rettsstatsutfordring og må løses på linje med andre rettsstatsutfordringer som kriminalitet og ordensutfordringer.

Øvrige medlemmer i reglementskomiteen, medlemmene Mari Holm Lønseth, Solveig Schytz, Steinar Reiten og Une Bastholm, mener ansvaret for både innvandring og integrering bør forbli i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Reglementskomiteen mener det ikke er aktuelt å flytte integreringsfeltet ut av kommunal- og forvaltningskomiteen, og viser til at kommunene har det helhetlige ansvaret for å integrere flyktninger og asylsøkere.

6.5.3 Flytte regional planlegging tilbake til energi- og miljøkomiteen?

I henhold til forslag fra forrige reglementskomité ble ansvaret for plan- og bygningsloven samlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, slik at plansaker ble flyttet dit fra energi- og miljøkomiteen. Både plansaker og byggesaker ble dermed samlet i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Som tilfellet har vært for innvandringsområdet, har saker etter plan- og bygningsloven over tid vært fordelt på forskjellige vis i departementsstrukturen, og i perioder vært samlet i ett departement.

Flertallet i forrige reglementskomité kom til at ansvaret for plan- og bygningsloven burde samles i kommunal- og forvaltningskomiteen, og viste til at også kommunal- og forvaltningskomiteen har et ansvar for å ivareta miljøhensyn i sin saksbehandling.

Mindretallet mente at energi- og miljøkomiteen fortsatt burde ha ansvaret for å behandle saker som gjelder regional planlegging. For det talte at regional planlegging og plandelen i plan- og bygningsloven hører naturlig hjemme sammen med energi- og miljøkomiteens saksfelt om naturressursforvaltning, naturvern og miljø.

Nåværende reglementskomité har vurdert om plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen.

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Petter Eide, Solveig Schytz, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, mener plansaker bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Flertallet viser til at plansaker har nær sammenheng med energi- og miljøkomiteens saker som gjelder naturressursforvaltning, naturvern og miljø.

Dette flertallet foreslår derfor følgende endring i forretningsordenen § 14 nr. 2:

«Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging

Med dette forslaget vil § 14 nr. 7 lyde slik:

«Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.»

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Mari Holm Lønseth, Helge André Njåstad, Per Olaf Lundteigen og Steinar Reiten, mener plansaker ikke bør flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Komiteens mindretall vil fremheve at plansaker er en integrert og avgjørende viktig del av den kommunale forvaltningen.

6.5.4 Andre mulige endringer

Reglementskomiteen har vurdert enkelte andre mulige endringer av ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene. De er kort omtalt i det følgende, selv om det ikke er flertall i reglementskomiteen for noen av endringene.

Kulturminner: Tilbakeføre ansvaret for kulturminner fra familie- og kulturkomiteen til energi- og miljøkomiteen?

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Eva Kristin Hansen, Martin Henriksen, Solveig Schytz og Une Bastholm, mener ansvaret for kulturminner bør tilbakeføres fra familie- og kulturkomiteen til energi- og miljøkomiteen.

Reindrift og reindriftsavtalen: Bør man i opplistingen av saksområder for næringskomiteen ta inn «reindrift» og «reindriftsavtalen»?

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Per Olaf Lundteigen, Steinar Reiten og Bjørnar Moxnes, mener at reindriftsavtalen bør inkluderes i angivelsen av næringskomiteens ansvarsområder.

Budsjettene til Stortinget og kongehuset: Bør ansvaret for Stortingets budsjett tilbakeføres fra finanskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen? Bør ansvaret for kongehusets budsjett tilbakeføres fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen?

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Per Olaf Lundteigen, mener at ansvaret for både Stortingets og kongehusets budsjett bør tilbakeføres til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Barnehager: Bør ansvaret for barnehager overføres fra utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen?

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmet Per Olaf Lundteigen, mener at barnehageområdet bør flyttes fra utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen.