Søk

Innhold

4. Økt bruk av elektroniske verktøy

4.1 Innledning

I mandatet for reglementskomiteen er det uttrykt at det er ønskelig at reglementskomiteen vurderer om det er behov for å legge til rette for økt bruk av elektroniske verktøy, både i lys av de erfaringene som er gjort under koronakrisen, og med tanke på behov for/ønske om økt digitalisering av den parlamentariske saksbehandlingen fremover på mer generelt grunnlag.

Som et resultat av pandemien og behovet for strenge smitteverntiltak også på Stortinget har det blitt innført flere midlertidige tiltak som har fått betydning for den parlamentariske saksbehandlingen og måten representantene arbeider og forholder seg til berørte (eksterne) parter på: Komitéhøringer og komitémøter har siden april 2020 som hovedregel blitt gjennomført (helt eller delvis) ved hjelp av fjernmøteteknologi, det har vært økt bruk av skriftlige innspill til komiteene i stedet for muntlige høringer, og komiteenes reise- og møtevirksomhet har vært svært begrenset eller helt innstilt. I tillegg har Stortinget i plenum som hovedregel vært satt med kun 87 møtende representanter, og publikumsgalleriet har i all hovedsak vært stengt.

Komiteen har i tråd med mandatet sett på spørsmålet om i hvilken grad det er behov for og/eller ønskelig med videreføring av økt bruk av elektroniske verktøy og fjernmøteteknologi i en normal arbeidshverdag, både i forbindelse med møter i Stortinget i plenum og ved arbeid i Stortingets fagkomiteer.

4.2 Digital møtedeltakelse i stortingssalen

4.2.1 Innledning

Ingen av tiltakene som er innført i stortingssalen som resultat av covid-19 situasjonen, vil det være naturlig å kategorisere som «digital saksbehandling». Tilpasningene som har vært gjort i salen, har i all hovedsak vært knyttet til smittevernmessige forhold (reduksjon av antall møtende representanter, «fleksible» plasser i salen, lukket publikumsgalleri, kortere debatter, plexiglass m.m.), og selve måten møtene har blitt gjennomført eller vedtak har blitt fattet på, har ikke skilt seg fra en ordinær sesjon.

Det har imidlertid vært reist spørsmål om stortingsrepresentantene kan delta i stortingsmøter og votere uten å være fysisk til stede i salen. Foreløpig har behov for en slik løsning ikke blitt aktualisert, og det er derfor ikke drøftet konkret eller tatt stilling til verken fra presidentskapets side eller i plenum om en slik løsning vil kunne anses å være i tråd med Grunnlovens krav til et beslutningsdyktig storting. Det må likevel kunne legges til grunn at det i en situasjon som kan karakteriseres å utløse «konstitusjonell nødrett», vil være mulig å gjennomføre et stortingsmøte digitalt ved hjelp av fjernmøteteknologi – også dersom man skulle konkludere med at Grunnloven i utgangspunktet ikke åpner for en slik praksis.

4.2.2 Kort om forholdet til Grunnloven

Grunnloven § 68 slår fast at «Stortinget trer sammen i alminnelighet den første hverdag i oktober måned hvert år i rikets hovedstad, med mindre kongen på grunn av overordentlige omstendigheter, for eksempel fiendtlig innfall eller smittsom syke, velger en annen by i riket». Nasjonalforsamlingen har altså sitt sete i hovedstaden, og den må i utgangspunktet kalles sammen der. Det er imidlertid oppstilt unntak for «overordentlige omstendigheter» – sånn som krig og smittsom sykdom – hvor kongen kan velge en annen by i riket.

Denne bestemmelsen retter seg etter ordlyden mot en beslutning fra regjeringen om at vilkårene foreligger for at Stortinget som sådan kan sammenkalles et annet sted enn i hovedstaden. Bestemmelsen ble benyttet ved åpningen av stortingsmøtet 9. april 1940, hvor presidenten (Hambro) refererte til at Kongen i henhold til § 68 hadde bestemt at Stortinget skulle møte på Hamar. Den omtaler ikke direkte problemstillingen knyttet til om enkelte (eller alle) innkalte representanter vil kunne «møte» på Stortinget uten å være fysisk til stede.

Bestemmelsen viser samtidig at kravet om å møte på Stortingets faste tilholdssted ikke er absolutt – og at gitt visse kriterier kan Stortinget sette møte og være beslutningsdyktig utenfor stortingsbygningen. I tillegg viser den at Grunnloven tar høyde for at blant annet smittsom sykdom er en omstendighet som kan berettige at Stortinget ikke samles på ordinær måte. Grunnloven § 73 nedfeller samtidig at Stortinget ikke kan holdes med mindre minst halvdelen av dets medlemmer er «til stede». (Ved behandling av grunnlovsendringer i medhold av Grunnloven § 121 eller samtykke til myndighetsoverføring etter § 115 kreves at to tredjedeler av representantene er til stede.)

Dette har alltid vært praktisert slik at over halvparten av representantene må være til stede samtidig – men i praksis kun ved møtets begynnelse når det «settes», og ved votering. Det er dermed ikke innfortolket et krav om at representantene må være på plass i salen ved avviklingen av debattene.

Det er frem til nå imidlertid klart forutsatt at representantene må være fysisk til stede i salen for å kunne votere. Dette kommer blant annet til uttrykk i Stortingets forretningsorden § 59 siste ledd, hvor det er fastslås at

«[e]n representant som ikke er til stede i salen når presidenten erklærer at en sak er opptatt til votering, deltar ikke i avstemningen. De representanter som er til stede, må ikke forlate salen før voteringen er ferdig.»

Teknisk sett er det mulig at enkelte eller alle møtende representanter kan være «til stede» via fjernmøteteknologi. Dersom en slik løsning skal iverksettes, må det imidlertid antas – som et minimum – at det benyttes tekniske løsninger som sikrer at det ikke er mulig å manipulere voteringsresultatet eller å sabotere gjennomføringen av voteringen. Herunder må det være mulig å sikre og etterprøve at det faktisk er den aktuelle stortingsrepresentanten som «møter» og deltar i voteringen ved å avgi stemme. I dag sikres dette ved at presidenten ikke setter møtet i salen før salvakten i vandrehallen har bekreftet at «det grunnlovsmessige» antallet er til stede i salen, jf. forretningsordenen § 34.

Når det gjelder gjennomføringen av selve voteringen, benytter stortingsrepresentantene normalt voteringsknappene på plassen sin, jf. forretningsordenen § 60 første ledd bokstav b, ofte i kombinasjon med at de stemmer ved å reise seg, jf. forretningsordenen § 60 første ledd bokstav a. Det må antas at siste alternativ også vil kunne benyttes av representanter som deltar i møtet via fjernmøteteknologi. Eventuelt vil det også kunne legges til rette for å stemme via e-post, chattefunksjon e.l.

Selv om det tekniske er på plass, vil en slik løsning med digital «tilstedeværelse» og «fjernvotering» i utgangspunktet ikke samsvare med Grunnloven § 73 slik bestemmelsen har vært forstått og praktisert til nå. Det kan imidlertid også argumenteres for at «til stede» i dag har et annet innhold enn formuleringen historisk har hatt – fordi den teknologiske utviklingen har muliggjort deltakelse uten at representantene befinner seg fysisk i stortingsbygningen eller i salen. Det kan derfor heller ikke utelukkes at Grunnloven § 73 kan tolkes slik at det er mulig for Stortinget å gjennomføre møter i plenum ved hjelp av fjernmøteteknologi selv om det ikke foreligger konstitusjonell nødrett.

Reglementskomiteen har ikke sett det nødvendig å ta konkret stilling til dette, men mener at det uansett kan være grunn til å utrede nærmere hvilke muligheter og begrensninger som foreligger, både rettslig og teknologisk. Dette gjelder selv om reglementskomiteen ikke går aktivt inn for å åpne for en slik løsning nå.

4.2.3 Komiteens vurderinger

Reglementskomiteen mener at møtene i Stortinget skal og bør skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i stortingssalen, og ser ikke behov for å endre bestemmelsen i forretningsordenen § 59 siste ledd selv om Grunnloven skulle åpne for det. Det er etter reglementskomiteens syn kun i helt ekstraordinære tilfeller at det eventuelt vil kunne være aktuelt med digital tilstedeværelse og votering i Stortinget i plenum, og da under forutsetning om at dette vil kunne anses å være i samsvar med Grunnloven, eventuelt med grunnlag i konstitusjonell nødrett.

Reglementskomiteen viser til at dette også har en side mot at det må hegnes om Stortingets rolle som kritisk samfunnsinstitusjon, og at viktigheten av at Stortingets arbeid skjer i stortingsbygningen ikke må undergraves. Økt avhengighet av digitale kommunikasjonsløsninger kan også føre til økt sårbarhet og gi større muligheter for spionasje, manipulasjon og sabotasje.

Dersom man skulle ønske å åpne for digital tilstedeværelse og votering i Stortinget i plenum i annet enn helt ekstraordinære situasjoner, noe reglementskomiteen ikke tar til orde for, må dette i så fall utredes nærmere først. Det gjelder både forholdet til Grunnloven og mulige tekniske løsninger som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og praktisk gjennomførbarhet.

Reglementskomiteen mener imidlertid det bør sees nærmere på muligheten for å kunne tegne seg til talerlisten selv om man ikke er fysisk til stede i stortingssalen. Det kan etter komiteens syn være gode grunner for å innføre en generell adgang til å tegne seg på talerlisten selv om man ikke er til stede i salen. Dersom en representant av ulike grunner ikke har anledning til å være til stede i salen under hele debatten, bør vedkommende for eksempel kunne tegne seg til talerlisten fra kontoret sitt. Reglementskomiteen mener derfor at presidentskapet bør utrede mulighetene for en slik adgang.

4.3 Komitémøter

4.3.1 Innledning

I forbindelse med covid-19-situasjonen ble det 12. mars 2020 fattet vedtak i plenum, etter innstilling fra presidentskapet, om at kravet om fysisk tilstedeværelse på komitémøter og ved avstemninger i komiteene midlertidig ble satt ut av kraft, jf. forretningsordenen § 79, jf. §§ 25 og 26. I etterkant av dette har komitémøter i stor utstrekning – og høsten/vinteren 2020/21 som den klare hovedregel – blitt avholdt digitalt (helt eller delvis). Enkelte av komiteene har også benyttet skriftlig saksbehandling i noen grad.

4.3.2 Dagens regulering og praksis

Komitémøter er regulert i forretningsordenen § 25, og det følger av bestemmelsens andre ledd at komitémøtene «foregår for lukkete dører». Regelen om at komitémøter skal holdes for lukkede dører, ble ansett for å være fastslått ved sedvanerett inntil reglene i andre ledd kom inn i forretningsordenen ved behandlingen av Innst. S. nr. 284 (2000–2001) som en følge av at åpne høringer ble innført som hovedregel.

Begrunnelsen for lukkede komitémøter er først og fremst at det gir representantene anledning til å føre fri debatt, lufte foreløpige forslag og ideer og komme frem til nødvendige kompromisser.

Forretningsordenen § 25 siste ledd slår fast at «den endelige behandlingen av en sak må alltid foregå i samlet komité», som innebærer at innstillinger alltid skal avgis i et ordinært komitémøte hvor komiteen er samlet og vedtaksfør.

Det står med dette ikke eksplisitt i § 25 at det innebærer fysisk oppmøte, men det ligger som en forutsetning i bestemmelsen (lukkede «dører» og komiteen er «samlet») – og er også slik den har vært praktisert. Videre følger det av § 26 første ledd at et komitévedtak er gyldig dersom minst 3/5 av komitémedlemmene har vært «til stede og avgitt stemme». Også dette er tolket som et krav om fysisk oppmøte og avgivelse av stemme.

4.3.3 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen mener at Stortingets møtevirksomhet, også i fagkomiteene og andre organer og utvalg, fortsatt som hovedregel skal være basert på fysisk oppmøte. Samtidig ser reglementskomiteen at det kan være mer rom for fleksibilitet for komiteenes del enn hva som bør være tilfelle for Stortinget i plenum, også når vi er tilbake i en mer normal situasjon. Fagkomiteene var i sine tilbakemeldinger til reglementskomiteen i all hovedsak positive til videreføring av muligheten for digital deltakelse på komitémøter.

Både transportkomiteen, næringskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen, justiskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen har gitt konkrete innspill til reglementskomiteen om at de har positive erfaringer med økt bruk av digital saksbehandling mer generelt. Ingen av komiteene har gitt uttrykk for at de ikke ønsker en slik utvikling velkommen.

Slik reglementskomiteen ser det, vil imidlertid møter i komiteene som gjennomføres helt eller delvis med digital deltakelse, ikke være fullgode alternativer til fysiske møter. Det må fortsatt være en målsetting at arbeidet i stortingskomiteene som regel foregår i stortingsbygningen, og at møtene organiseres på en måte som tilrettelegger for meningsutveksling og samhandling mellom komitémedlemmene på en best mulig måte.

Samtidig viser reglementskomiteen til de positive erfaringer som er gjort i forbindelse med gjennomføring av digitale komitémøter under situasjonen med covid-19. Reglementskomiteen mener det bør innføres en generell adgang til helt eller delvis digitale komitémøter i visse situasjoner. Komiteen vil understreke at det ikke bør være tilstrekkelig at man av rene bekvemmelighetshensyn foretrekker digitale møter. Det må være en konkret begrunnelse for fleksibilitet ut over det.

Reglementskomiteen er følgelig av den oppfatning at mulighet for digital deltakelse i komitémøter bør være begrenset til unntakstilfeller. Videre mener reglementskomiteen at det kun bør åpnes for digitale komitémøter etter beslutning fra presidentskapet. Dersom man overlater til fagkomiteene alene å vurdere behovet for digitale komitémøter, mener reglementskomiteen det er grunn til å forvente at det kan bli ulik praksis i de forskjellige fagkomiteene for hva som skal til. Videre vil det i så fall i praksis kunne bli slik at det i noen komiteer ikke lenger er slik at fysiske møter er hovedregelen.

Reglementskomiteen vil understreke at det å legge beslutningsmyndigheten til presidentskapet ikke skal være til hinder for at fagkomiteene har digitale møter når det er et reelt og godt begrunnet behov for det. Slik beslutning fra presidentskapet kan komme av eget tiltak eller som et resultat av søknad fra komiteen og kan gjelde for en bestemt periode, inntil videre eller for ett enkelt møte.

Reglementskomiteen legger til grunn at det vil utvikle seg en praksis på dette området i presidentskapet, som vil gi god veiledning til fagkomiteene om når man normalt kan forvente å få aksept for digitale komitémøter. Reglementskomiteen mener at det ikke er hensiktsmessig å ta inn spesifikke kriterier i forretningsordenen, men at det heller bør utvikle seg en hensiktsmessig praksis i presidentskapet, som også kan utvikle seg over tid og dessuten variere ut ifra ulike situasjoner.

Reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen presiserer at det etter hans syn kun er i nødssituasjoner at det burde tillates at komitémøter avholdes digitalt.

Reglementskomiteen vil understreke at helt eller delvis digitale møter i komiteene forutsetter at det benyttes tekniske løsninger som ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende måte, og at den praktiske gjennomføringen blir mest mulig lik fysisk oppmøte. For eksempel må det ivaretas at komitémøtene foregår for lukkede dører. Komiteen har merket seg at det nå på Stortingets intranett er publisert en intern «Sjekkliste for god gjennomføring av digitale møter», som gir gode rammer for gjennomføring av digitale møter. Reglementskomiteen mener samtidig det er grunn til å presisere i forretningsordenen at de samme krav til saksbehandlingen som gjelder for fysiske møter, herunder at komitémøtene holdes for lukkede dører, gjelder når møtene avholdes helt eller delvis digitalt.

Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn at det gjøres endringer i forretningsordenen §§ 25 og 26, ved at det tilføyes et nytt siste ledd i begge bestemmelser.

Forslag til nytt siste ledd i § 25:

«Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Presidentskapet kan unntaksvis beslutte at komitémøter kan avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi, av eget tiltak eller etter søknad fra komiteen om slik beslutning. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi.»

Forslag til nytt siste ledd i § 26:

«Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi, jf. § 25 siste ledd.»

Reglementskomiteen vil for øvrig bemerke at det er et praktisk problem i hverdagen for parlamentariske ledere fra grupper med én eller få representanter at det berammes møter med presidentskapet samtidig med komitémøter (eller debatter i plenum), hvor den parlamentariske lederen er pliktig til å delta. Dette bør presidentskapet ta et aktivt ansvar for å unngå ved å ta hensyn og være fleksible på møtetidspunkt, slik at parlamentariske ledere ikke får konflikter med sine oppgaver i komiteen de er medlem av, eller ved behandlingen av sakene i salen.

4.4 Komitéhøringer

4.4.1 Innledning

På bakgrunn av covid-19-situasjonen ble det ved presidentskapets beslutning 11. mars 2020 av smittevernhensyn bestemt at komitéhøringer fortrinnsvis bør skje digitalt ved videokonferanseløsninger eller i form av skriftlige innspill. På denne bakgrunn ble det lagt til rette for at høringene kunne avholdes som fjernmøter, slik at fysisk oppmøte for høringsinstansene i Stortingets bygninger ble unngått. Etter at første digitale høring ble avholdt 28. april 2020, har dette vært hovedregelen. Høringene har blitt strømmet og arkivert på vanlig måte på stortinget.no (nett-TV).

Slike digitale høringer har i hovedsak blitt organisert på den måten at komitéleder, komitésekretær og øvrig personell fra administrasjonen – samt enkelte komitémedlemmer – har deltatt fysisk i en av høringssalene, mens høringsinstansene og en (god) andel av komitémedlemmene har deltatt ved bruk av fjernmøteteknologi. Det har også forekommet at enkelte høringsinstanser har deltatt fysisk, mens andre har deltatt digitalt.

I forbindelse med budsjetthøringene høsten 2020 ble imidlertid praksis strammet ytterligere inn, ved at fysisk deltakelse fra høringsinstansene kun kan skje etter søknad til presidentskapet. I tillegg er gjeldende hovedregel at det kun er komitéleder og ansatte fra administrasjonen som har deltatt fysisk i høringssalen, og at øvrige komitémedlemmer har deltatt ved fjernmøteteknologi– på lik linje med høringsinstansene.

4.4.2 Dagens regulering og praksis

Komitéhøringer er regulert i forretningsordenen § 27. Det følger av bestemmelsens første ledd at en høring er

«et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legger frem opplysninger for komiteen».

Etter etablert praksis sendes det vanligvis ikke invitasjon til aktuelle høringsinstanser i saker hvor komiteene beslutter å avholde høring. Informasjon om tid og sted for en kommende høring legges ut på stortinget.no, og det opplyses samtidig om en frist for interesserte til å melde ønske om å få delta og gi en skriftlig begrunnelse for dette. Basert på de innkomne søknadene avgjør komiteen hvilke organisasjoner som skal inviteres til høringen, og hvor lang tid den enkelte får til disposisjon.

For de instansene som inviteres til å delta på en åpen høring, setter komiteen vanligvis en frist for innlevering av en kort skriftlig presentasjon/oppsummering av høringsinstansens synspunkter. Det er heller ikke uvanlig at komiteen under høringen oppfordrer deltakerne til å komme med etterfølgende skriftlige presiseringer og tillegg til de muntlige innleggene.

I tillegg til slike åpne høringer med muntlig deltakelse er det etablert en praksis med mulighet for å inngi «skriftlige innspill» i saker hvor det ikke avholdes ordinær høring. Dette praktiseres på den måten at det legges ut en invitasjon på stortinget.no til å sende skriftlige kommentarer til en sak komiteen har til behandling – innen en gitt frist. Dette er en ordning som benyttes av komiteene i økende grad, som et alternativ til ordinær åpen høring, og er kanskje særlig praktisert ved behandlingen av representantforslag. Ordningen har imidlertid per i dag ikke noe formelt grunnlag i forretningsordenen.

Fra slutten av januar 2021 er det etablert en løsning hvor informasjon om åpne (fysiske eller digitale) høringer og anmodninger fra fagkomiteene om å komme med skriftlige innspill til en sak, publiseres på samme sted på stortinget.no. Dette innebærer at kunngjøringen av åpne/muntlige høringer og den allerede eksisterende praksisen knyttet til anmodning om skriftlige innspill, skjer ved bruk av samme tekniske løsning. Når høringsinstansene går inn på saken og høringen på stortinget.no, så vil de få opp informasjon om at komiteen ønsker skriftlige innspill til en sak, hvilken tidsfrist som gjelder, og lenke videre til skjema for å sende inn sine innspill.

4.4.3 Nærmere om besøk og møter med eksterne deltakere

Komiteene mottar av og til besøk fra eksterne organisasjoner mv. der temaet ikke er knyttet til en konkret sak komiteen har til behandling. Komiteene drar også av og til på befaring eller besøk til eksterne instanser. Dette defineres ikke som en «høring» og faller utenfor forretningsordenen § 27. Det anses heller ikke som et komitémøte, som jo foregår for lukkede dører, eller som en «komitéreise» etter forretningsordenen § 28. Slike besøk/«orienteringsmøter» har dermed ingen klar forankring i forretningsordenen.

Det er likevel praksis for slike besøk og befaringer (i varierende utstrekning i de ulike komiteer). I utgangspunktet er det forutsatt at formålet med slike besøk/møter skal være innhenting av generell informasjon innen komiteens saksområde – og ikke å motta spesifikke innspill knyttet til en sak som komiteen har til behandling. Dette på bakgrunn av at et møte med en ekstern organisasjon eller institusjon om en konkret sak som er til behandling i komiteen, i prinsippet skal anses som en høring og forutsettes å følge reglene i § 27 – uavhengig av om møtet er betegnet som en høring eller ikke.

Dette er selvfølgelig ikke til hinder for at en komité lytter til synspunkter om en konkret sak som personer eller organisasjoner velger å ta opp under en komitéreise eller et eksternt møte. Hovedformålet med reisen eller møtet bør imidlertid ikke være å motta slike innspill til enkeltsaker komiteen har til behandling. Fysiske befaringer stiller her i en litt annen kategori, hvor det ofte vil være vanskelig å motta samme type informasjon ved å benytte høringsinstituttet. Det kan derfor anses «påkrevd» at komiteen drar på befaring i tilknytning til en konkret sak, sml. blant annet forretningsordenen § 28, omtalt nærmere nedenfor.

4.4.4 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig å videreføre muligheten for at høringsinstansene deltar på komitéhøringer ved hjelp av fjernmøteteknologi. Dette er både kostnads- og tidsbesparende for deltakerne og har fungert godt slik det har vært praktisert i snart ett år. På sikt vil løsningen trolig føre til at flere deltar i Stortingets høringer i komiteene, og reglementskomiteen ser dermed på dette også som et demokratifremmende tiltak.

Det foreslås derfor at komiteene ved alminnelig flertall kan beslutte om høringen skal gjennomføres helt eller delvis ved bruk av fjernmøteteknologi. Selve beslutningen om hvorvidt det skal avholdes åpen høring eller ikke i en sak, fattes imidlertid av komiteene i henhold til de alminnelige reglene i § 27 første og andre ledd.

Reglementskomiteen presiserer likevel i den forbindelse at informasjonssikkerhetshensyn etter omstendighetene kan tilsi varsomhet med å gjennomføre slike digitale høringer, spesielt hvis det formidles taushetsbelagt informasjon. Videre er det per i dag ikke mulig å avholde høringer med fjernmøteteknologi dersom det er aktuelt å formidle gradert informasjon. Det kan også synes som om kontrollhøringer har vært mindre egnet for det digitale formatet.

I normale tider mener reglementskomiteen at hovedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta digitalt. Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn en ny bestemmelse i forretningsordenen.

Forslag til ny § 27a:

«§ 27a Digitale komitéhøringer

Høring som beskrevet i § 27 kan helt eller delvis gjennomføres ved fjernmøteteknologi. Beslutning om at høringen skal gjennomføres ved fjernmøteteknologi, treffes av komiteen ved alminnelig flertall, jf. § 26 andre ledd. Bestemmelsene om gjennomføring av fysiske komitéhøringer i § 27 tredje til niende ledd gjelder så langt de passer.»

Reglementskomiteen mener videre at etablert praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige innspill i saker komiteene har til behandling, bør videreføres og komme konkret til uttrykk i forretningsordenen. Dette har vist seg å være en praktisk og formålstjenlig ordning, særlig i relativt enkle og oversiktlige saker, og et godt supplement for komiteene til ordningen med å avholde åpne høringer.

Reglementskomiteen mener slike skriftlige innspill bør omtales som «skriftlige høringsinnspill» for å tydeliggjøre at dette anses som innspill som sendes inn som et ledd i komiteens saksbehandling i en konkret sak. Beslutning om å invitere til slike skriftlige høringsinnspill, i stedet for eller som et supplement til muntlig (eventuelt digital) høring, fattes av komiteene etter de alminnelige reglene i § 27 første og andre ledd. Dette anses det ikke nødvendig å regulere særskilt. På denne bakgrunn foreslås en ytterligere ny bestemmelse i forretningsordenen.

Forslag til ny § 27b:

«§ 27b Skriftlige høringsinnspill

Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Den skriftlige høringsrunden kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring eller høring gjennomført ved bruk av fjernmøteteknologi. Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert på samme nettsted.»

4.5 Komiteenes reisevirksomhet

4.5.1 Innledning

I forbindelse med at komiteenes reisevirksomhet ble sterkt begrenset/innstilt som et resultat av covid-19-situasjonen, søkte næringskomiteen i september 2020 om å få avholde «digitale reiser» som et substitutt for fysiske reiser. Ved beslutning fra presidentskapet 17. september 2020 ble søknaden innvilget. Det ble samtidig fastsatt at komiteene som en midlertidig tilpasning i forbindelse med koronapandemien – i stedet for fysiske reiser – kan gjennomføre digitale møter med eksterne, der generell informasjonsinnhenting er formålet. Slike digitale møter gjennomføres i størst mulig grad etter de samme prinsipper som fysiske reiser.

4.5.2 Dagens regulering og praksis

Det oppstilles i Stortingets forretningsorden et skille mellom henholdsvis komitémøter, høringer og komitéreiser. Paragraf § 28 gjelder komitéreiser og fastsetter at

«[k]omiteen kan foreta reiser hvis den finner det påkrevd for sitt arbeid og presidentskapet samtykker».

Komitéreiser regnes som en del av komiteens arbeid, og det er i utgangspunktet møteplikt for komitémedlemmene også på disse, jf. § 20 fjerde ledd.

Det er lagt til grunn at det ikke er noen rettslige hindringer for å avholde elektroniske møter til erstatning for fysiske reiser eller besøk. Bestemmelsen i § 28 om komitéreiser har som underliggende forutsetning at komitéreiser skjer fysisk, men det antas at den ikke er til hinder for at komiteene innhenter generell informasjon – som normalt ville vært innhentet på reise – på annen måte. Det ble derfor ikke ansett nødvendig fra presidentskapets side å fravike § 28 for å kunne tilrettelegge for digitale møter av denne typen (til sammenligning med §§ 25 og 26 om fysisk tilstedeværelse i komitémøter, hvor slik fravikelse altså ble ansett påkrevd).

4.5.3 Komiteens vurderinger og forslag

Reglementskomiteen vil først bemerke at betegnelsen «digitale reiser» bør erstattes med noe som reflekterer hva som faktisk skjer når en komité velger å gjennomføre digitale møter istedenfor reiser. Hvis man ikke reiser noe sted fysisk, er det ikke snakk om noen reise. Det blir mer korrekt å omtale dette som digitale møter som gjennomføres som erstatning for reiser.

Komiteen vil videre advare mot en utvikling der det blir mindre vanlig at Stortingets medlemmer reiser ut og møter folk og organisasjoner der hvor de er. Det bør kun i begrenset grad legges opp til en utvikling med mindre reiser, og kun i tilfeller hvor det har en god begrunnelse. Typisk kan det være et alternativ fordi det gir mulighet til å møte flere, eller ved spesielle situasjoner slik som covid-19-pandemien.

Selv om dagens regulering i forretningsordenen ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen det for ordens skyld bør tas inn noe om muligheten for å ha slike møter som erstatning for eller supplement til komitéreiser i forretningsordenen.

Reglementskomiteen foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse om at komiteene i «særlige tilfeller» kan beslutte å avholde møter med eksterne ved hjelp av fjernmøteteknologi til erstatning for fysiske komitéreiser. Med «særlige tilfeller» tas det sikte på situasjoner der en fysisk reise ut ifra en helhetsvurdering blir uforholdsmessig ressurskrevende for komiteen eller øvrige som skal delta.

Reglementskomiteen mener det kan være hensiktsmessig å sondre mellom innenlands- og utenlandsreiser, i hvert fall i noen situasjoner, slik som covid-19-pandemien. Det vil kunne være mer nærliggende å erstatte utenlandsreiser med digitale møter.

Reglementskomiteen viser for øvrig til de midlertidige retningslinjer som for tiden gjelder for gjennomføring av slike digitale møter. Det fremgår av disse blant annet at dersom formålet med et møte er å fremskaffe opplysninger om en bestemt sak komiteen har til behandling, gjelder § 27 om komitéhøringer. Videre skal komiteene, avhengig av møtets art og formål, følge de samme prinsipper for åpenhet og deltakelse fra publikum, presse mv. som om møtet hadde vært avholdt under en komitéreise. Det følger blant annet av fast praksis at dersom forvaltningsorganer skal delta på møtet, skal komiteen sikre at ansvarlig statsråd/departement blir informert og får anledning til å delta om ønskelig, i samsvar med etablert praksis for dette under komitéreiser.

Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn en ny § 28a i forretningsorden:

«§ 28a Digitale møter som erstatning for komitéreiser

Komiteen kan i særlige tilfeller gjennomføre digitale møter med eksterne deltakere i stedet for fysiske komitéreiser etter § 28. Slike møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved fysiske reiser.»

Forrige kapittel
Neste kapittel