Søk

Innhold

2. Innledning

2.1 Bakgrunn for oppnevning av reglementskomiteen

Det har vært praksis for at Stortingets presidentskap det siste året i en stortingsperiode oppnevner en arbeidsgruppe (gjerne kalt «reglementskomité») med mandat til å gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i Stortingets forretningsorden. Dette ble sist gjort i 2016, jf. Dokument 19 (2016–2017), Innst. 487 S (2016–2017) og Stortingets vedtak 21. juni 2017.

På denne bakgrunn ble alle partigruppene på Stortinget våren 2020 bedt om å foreslå ett medlem hver til en ny reglementskomité. Stortingets presidentskap oppnevnte 11. juni 2020 de foreslåtte medlemmene. I tillegg ble første visepresident Eva Kristin Hansen oppnevnt som leder.

Opprinnelig ble Fredric Holen Bjørdal oppnevnt som medlem fra Arbeiderpartiet, men på grunn av deltakelse på forsvarets sjefskurs – utsatt til januar–mars 2021 på grunn av koronasituasjonen – ble Martin Henriksen foreslått som nytt medlem fra Arbeiderpartiets partigruppe og besluttet oppnevnt istedenfor Fredric Holen Bjørdal av presidentskapet den 22. juni 2020.

2.2 Komiteens sammensetning og mandat

Reglementskomiteen har bestått av følgende stortingsrepresentanter:

  • 1. visepresident Eva Kristin Hansen, leder

  • Martin Henriksen (A)

  • Mari Holm Lønseth (H)

  • Helge André Njåstad (FrP)

  • Per Olaf Lundteigen (Sp)

  • Petter Eide (SV)

  • Solveig Schytz (V)

  • Steinar Reiten (KrF)

  • Bjørnar Moxnes (R)

  • Une Bastholm (MDG)

Reglementskomiteen fikk følgende mandat:

«Reglementskomiteen skal gjennomgå og eventuelt fremme forslag om innholdsmessige endringer av Stortingets forretningsorden. Det kan f.eks. være aktuelt å presisere eller endre reglene i forretningsorden, skrive inn praksis eller foreta andre endringer i gjeldende prosedyrer.

Det er ønskelig at komiteen vurderer

  • om det er behov for å legge til rette for økt bruk av elektroniske verktøy, både i lys av de erfaringene som er gjort under koronakrisen og med tanke på økt digitalisering av den parlamentariske saksbehandlingen fremover, og

  • spørreinstituttene, herunder frister for besvarelse og forholdet mellom de ulike spørreinstituttene.

Komiteen skal ikke vurdere spørsmål som omfattes av mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Komiteen skal heller ikke vurdere spørsmål som omfattes av evalueringen av ordningen med faste tidspunkter for votering.

Komiteen står for øvrig fritt til å ta opp de temaer og forslag som den anser hensiktsmessig.

Komiteen skal levere sin rapport til presidentskapet innen 1. mars 2021.»

Komiteens sekretariat har bestått av spesialrådgiverne Øyvind Andersen og Ingunn S. Jansen fra lovsekretariatet i konstitusjonell avdeling i Stortingets administrasjon.

2.3 Komiteens arbeid og prioriteringer

Reglementskomiteen har hatt ni møter mellom 1. oktober 2020 og 25. februar 2021. På en del av møtet 28. januar 2021 var representanter fra Stortingets presselosje invitert for å komme med innspill til og diskutere med komiteen hvordan man kan revitalisere debattene i stortingssalen.

I forbindelse med oppnevningen av reglementskomiteen ble partigruppene på Stortinget bedt om å komme med innspill til mandatet og mulige temaer som komiteen bør se på. Temaene som komiteen i mandatet er bedt uttrykkelig om å se på, ble spilt inn i denne runden. Debattformen i stortingssalen var et annet tema som ble spilt inn.

På sitt første møte 1. oktober 2020 besluttet komiteen å prioritere følgende temaer i sitt arbeid, i tillegg til de to temaene som var angitt uttrykkelig i mandatet (økt bruk av elektroniske verktøy og spørreinstituttene):

  • arbeidet i stortingssalen, herunder debattformen og praksis/rutiner ved gjennomføring av votering,

  • små partiers rettigheter og mindretallsvern, både under debatter og replikkveksling i salen og i forbindelse med arbeidet i komiteene,

  • ansvarsfordelingen mellom komiteene, og

  • arbeidsformen i komiteene.

Komiteen ba i brev av 7. oktober 2020 til fagkomiteene på Stortinget om innspill til eventuelle ytterligere temaer ut over de ovennevnte som det er ønskelig at reglementskomiteen behandler, samt eventuelle kommentarer til de prioriterte temaene nevnt ovenfor. Komiteen ba i brevet særlig om innspill til siste kulepunkt, herunder en redegjørelse for praksis knyttet til organiseringen av komitéarbeidet i de periodene Stortinget ikke er samlet.

Komiteen fikk svar fra alle fagkomiteene med unntak av finanskomiteen. Utenriks- og forsvarskomiteen ga ikke noe svar fra komiteen som sådan, men overlot til det enkelte medlem å eventuelt besvare for egen del. Representanten Michael Tetzschner, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, sendte reglementskomiteen innspill.

For øvrig har selvfølgelig reglementskomiteens medlemmer, på vegne av seg selv og/eller sine respektive partigrupper, kommet med innspill til temaer som komiteen burde behandle. Videre hadde Stortingets administrasjon gjennom inneværende stortingsperiode notert en del temaer og mulige endringer, i hovedsak av teknisk karakter, som ble spilt inn til reglementskomiteen for mulig behandling.

Administrasjonen videreformidlet også enkelte tilbakemeldinger og innspill fra enkeltrepresentanter, partigrupper, fagkomiteer og andre som var samlet opp gjennom perioden eller spilt inn i forbindelse med komiteens arbeid utenom det ovennevnte.

De særskilte, midlertidige tiltakene i form av endringer i Stortingets forretningsorden som er gjennomført som følge av koronasituasjonen, er omtalt i rapporten der hvor de er relevante.

Reglementskomiteen har hatt ti medlemmer. Komiteen har derfor lagt til grunn at dens leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Dette er gjort etter mønster av det som gjelder for fagkomiteer og presidentskapet, jf. forretningsordenen §§ 7 tredje ledd og 26 andre ledd.

2.4 Avgrensningen mot Harberg-utvalget

Reglementskomiteens mandat er avgrenset mot mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon («Harberg-utvalget»), som leverte sin rapport 1. februar 2021. Rapporten er publisert i Dokument 21 (2020–2021).

Harberg-utvalgets opprinnelige mandat bestod av fem hovedtemaer:

  • Kontrollvirksomheten i regi av Stortinget selv, herunder Stortingets faste komiteer.

  • Ordningen med anmodningsvedtak.

  • Regelverket for parlamentariske granskningskommisjoner.

  • Forholdet til eksterne organer tilknyttet Stortinget.

  • Ekstern revisjon av Stortingets administrasjon.

Mandatet til Harberg-utvalget ble underveis utvidet med tre nye punkter:

  • Offentlig innsyn og debatt rundt Riksrevisjonens undersøkelser.

  • Prosedyrer for å sikre Stortingets medvirkning og kontroll med norsk utenriks- og forsvarspolitikk.

  • Etablering av et NAV-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019–2020).

Harberg-utvalgets mandat har flere grenseflater mot reglementskomiteens mandat, for eksempel når det gjelder mindretallsvern. Videre er noen områder av Stortingets og komiteenes arbeid helt utenfor reglementskomiteens mandat som følge av avgrensningen mot Harberg-utvalget. Det gjelder særlig kontrollvirksomheten, både i Stortinget generelt, i fagkomiteene og når det gjelder forholdet til eksterne kontrollorganer for Stortinget. Det gjelder dessuten for eksempel ordningen med anmodningsvedtak og regelverket for parlamentariske granskningskommisjoner.

Harberg-utvalget foreslår i sin rapport enkelte endringer i Stortingets forretningsorden. Reglementskomiteen har ikke gått inn i disse forslagene, siden de må ses i sammenheng med behandlingen av Harberg-utvalgets rapport for øvrig.

2.5 Avgrensningen mot evalueringen av voteringsreformen

Reglementskomiteens mandat er også avgrenset mot evalueringen av ordningen med faste tidspunkter for votering. Ordningen ble innført med virkning fra 1. oktober 2019, slik at sesjonen 2019-2020 var første gang den ble implementert.

I lnnst. 392 S (2018–2019) fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden i forbindelse med innføring av ordningen med faste voteringstidspunkter ble det tatt til orde for at ordningen skulle evalueres etter å ha virket gjennom en hel sesjon.

En slik evaluering ble gjennomført høsten 2020 ved at samtlige partigrupper ble tilskrevet med anmodning om å gi sine synspunkter på hvordan ordningen hadde fungert det første året. I brev til partigruppene av 16. desember 2020 oppsummerte presidentskapet tilbakemeldingene fra partigruppene.

Det fremgår av brevet at et stort flertall av partigruppene ga uttrykk for at den praksis som har vært fulgt etter at den nye voteringsordningen ble iverksatt, har fungert tilfredsstillende, og at det er ønskelig at denne videreføres.

På bakgrunn av partigruppenes tilbakemeldinger konkluderte presidentskapet med at gjeldende praksis videreføres, og at eventuelle justeringer av praksisen også fremover vil bli drøftet med de parlamentariske lederne ved behov.

Som ledd i innføringen av ordningen med faste tidspunkter for votering ble det gjort en del endringer i forretningsordenen. Herunder ble en del av de prosessuelle beslutningene som tidligere var tillagt Stortinget, delegert til presidenten.

I ovennevnte evaluering, som ble ansett oppsummert og gjennomført ved nevnte brev fra presidentskapet til partigruppene, er det ikke gått inn på enkelthetene i ordningen. Reglementskomiteen legger til grunn at også bestemmelser i forretningsordenen som ble endret som følge av voteringsreformen, er innenfor komiteens mandat, i den grad man ikke går inn på endringer som berører voteringsreformen som sådan (se imidlertid merknad fra reglementskomiteens medlem Per Olaf Lundteigen i punkt 3.3.2 nedenfor).

Forrige kapittel
Neste kapittel