Søk

Innhold

1. Sammendrag

Reglementskomiteen foreslår flere endringer i Stortingets forretningsorden og fremmer dessuten en del forslag og anbefalinger som gjelder endringer i praksis og rutiner i Stortinget.

I sitt arbeid har reglementskomiteen prioritert følgende temaer:

  • Arbeidet i stortingssalen, herunder debattformen, praksis/rutiner ved gjennomføring av voteringer og spørreinstituttene.

  • Økt bruk av elektroniske verktøy i Stortingets parlamentariske arbeid.

  • Små partiers rettigheter og mindretallsvern, både under debatter og replikkveksling i salen og i forbindelse med arbeidet i komiteene.

  • Ansvarsfordelingen mellom komiteene.

  • Arbeidsformen i komiteene.

For øvrig har reglementskomiteen også vurdert flere enkeltstående problemstillinger, både av innholdsmessig betydning for forretningsordenen og endringer av mer teknisk karakter.

I sammendraget og kapittel 10 presenteres reglementskomiteens forslag uten at det er presisert hva som er enstemmig, og hvor det er flertall og mindretall. Det fremkommer for øvrig i dokumentet.

1.1 Arbeidet i stortingssalen

Reglementskomiteen mener det er viktig å styrke Stortinget i plenum som en sentral arena for politisk debatt, og har lagt til grunn som sentral målsetting en revitalisering og styrking av plenums betydning.

Som et sentralt bidrag til å oppnå målsettingen fremmer reglementskomiteen forslag om at det innføres ukentlige initiativdebatter i Stortinget, hvor det i større grad enn i dag vil være mulig å ha stortingsdebatter om dagsaktuelle samfunnsspørsmål uten at disse er knyttet til en ordinær sak, og slik at det kan gås mer i dybden enn spørretimen gir mulighet for.

Forslaget om ukentlige initiativdebatter tar utgangspunkt i og videreutvikler komiteenes initiativrett i det som i dag er siste ledd i § 22 i forretningsordenen, hvor det heter at fagkomiteene inntil to ganger i hver stortingssesjon kan ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt i Stortinget.

Reglementskomiteen foreslår videre at trontaledebatten og finansdebatten, og andre omfattende debatter i Stortinget, i fremtiden organiseres på en annen måte når det er hensiktsmessig, slik at de blir lettere tilgjengelige og mer spissede. For eksempel kan slike debatter organiseres etter tema.

Reglementskomiteen mener generelt det ofte vil være hensiktsmessig å legge opp til kortere hovedinnlegg i debatter i Stortinget, kombinert med en mulighet for å dele opp den samlede taletiden, både innad i en partigruppe og mellom innleggene og replikkene den enkelte representant kan holde.

Samtidig bør det oftere legges opp til replikker under debatter. Reglementskomiteen foreslår at det tas inn i forretningsordenen at antallet replikker til innlegg fra et regjeringsmedlem normalt ikke skal settes til et lavere antall enn at alle partigrupper kan delta med replikk.

I saker hvor man vet på forhånd at det vil være betydelig interesse for voteringen, mener reglementskomiteen at den bør organiseres på en måte som gjør at det er vesentlig enklere for folk flest å forstå. Slike voteringer vil ta vesentlig mer tid enn det som er tilfelle i dag. Reglementskomiteen legger derfor til grunn at det kun er snakk om et fåtall saker i løpet av året.

1.2 Spørreinstituttene

Reglementskomiteen mener det er viktig å beholde en viss forskjell mellom de ulike spørreinstituttene, siden de dekker forskjellige behov. De begrensede endringene som er foreslått i rapporten når det gjelder spørreinstituttene, er ment å forbedre den enkelte ordningen, men uten at ordningene blir for like. Reglementskomiteen mener dagens spørreinstitutt samlet sett gir varierte og gode verktøy for Stortinget overfor regjeringen, som med enkelte mindre justeringer kan forbedres noe.

Reglementskomiteen foreslår at fristen for å besvare en interpellasjon reduseres fra én måned til tre uker, og at debattopplegget i interpellasjonsdebatter tilpasses de prinsipper som reglementskomiteen tar til orde for generelt for debatter i Stortinget.

Når det gjelder skriftlige spørsmål, foreslår reglementskomiteen at de parlamentariske lederne får to tilleggsspørsmål per uke. Dette vil primært være av praktisk betydning for små partigrupper.

Reglementskomiteen foreslår at den som stiller et hovedspørsmål under muntlig spørretime, bør kunne ha mer kontroll med tidsbruken i tilknytning til spørsmålet, i hvert fall når det gjelder disponering av egen tid, så lenge totaltiden blir den samme.

1.3 Økt bruk av elektroniske verktøy

På grunn av den pågående covid-19-pandemien og behovet for strenge smitteverntiltak også på Stortinget har det blitt innført flere midlertidige tiltak som har fått betydning for den parlamentariske saksbehandlingen og måten stortingsrepresentantene arbeider og forholder seg til hverandre og berørte (eksterne) parter på.

Reglementskomiteen mener man bør ta med seg de gode erfaringene fra økt bruk av elektroniske verktøy under pandemien når vi er tilbake i en normalsituasjon. Samtidig bør man ikke undervurdere verdien av fysiske møter.

Reglementskomiteen er av den oppfatning at møtene i Stortingets plenum, slik det også har vært praktisert under den pågående pandemien, bør skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i stortingssalen. Det gjelder selv om Grunnloven skulle åpne for å endre på dette. Kun i helt ekstraordinære tilfeller bør det være aktuelt med digital tilstedeværelse og votering i Stortinget i plenum, eventuelt med grunnlag i konstitusjonell nødrett.

Reglementskomiteen mener derimot at det bør være mer rom for fleksibilitet for komiteenes del, også når vi er tilbake i en mer normal situasjon. Samtidig mener reglementskomiteen at Stortingets møtevirksomhet, også i fagkomiteene og andre organer og utvalg, fortsatt som hovedregel bør være basert på fysisk oppmøte.

Slik reglementskomiteen ser det, bør det innføres en generell adgang til helt eller delvis digitale komitémøter i visse situasjoner. Dersom man overlater til fagkomiteene alene å vurdere behovet for digitale komitémøter, mener reglementskomiteen det er grunn til å forvente at det kan bli ulik praksis i de forskjellige fagkomiteene for hva som skal til.

Videre vil det i så fall i praksis kunne bli slik at det i noen komiteer ikke lenger er slik at fysiske møter er hovedregelen. Reglementskomiteen foreslår derfor at det kun bør åpnes for digitale komitémøter etter beslutning fra presidentskapet. Slik beslutning fra presidentskapet kan komme av eget tiltak eller som et resultat av søknad fra komiteen og kan gjelde for en bestemt periode, inntil videre eller for ett enkelt møte.

Reglementskomiteen mener det er hensiktsmessig å videreføre muligheten for at høringsinstansene deltar på komitéhøringer ved hjelp av fjernmøteteknologi. Dette er både kostnads- og tidsbesparende for deltakerne og har fungert godt slik det har vært praktisert i snart ett år. På sikt vil løsningen trolig føre til at flere deltar i Stortingets høringer i komiteene, og reglementskomiteen ser dermed på dette også som et demokratifremmende tiltak.

I normale tider mener reglementskomiteen at hovedregelen fortsatt bør være at komitémedlemmene møter fysisk i høringssalene, og at det i utgangspunktet kun er høringsinstansene som gis mulighet til å delta digitalt.

Reglementskomiteen mener dessuten at etablert praksis knyttet til muligheten for å inngi skriftlige innspill i saker komiteene har til behandling, bør videreføres og tas inn i forretningsordenen. Dette har vist seg å være en praktisk og formålstjenlig ordning, særlig i relativt enkle og oversiktlige saker, og et godt supplement for komiteene til ordningen med å avholde åpne høringer.

Reglementskomiteen er skeptisk til en utvikling der det blir mindre vanlig at Stortingets medlemmer reiser ut og møter folk og organisasjoner der hvor de er. Det bør kun i begrenset grad legges opp til en utvikling med mindre reiser, og kun i tilfeller hvor det har en god begrunnelse.

Selv om dagens regulering i forretningsordenen ikke er til hinder for det, mener reglementskomiteen det for ordens skyld bør tas inn noe om muligheten for å ha digitale møter som erstatning for eller supplement til komitéreiser i forretningsordenen.

1.4 Små partiers rettigheter og mindretallsvern

Reglementskomiteen har merket seg at det særlig i forbindelse med behandlingen av hastesaker relatert til covid-19-krisen har vært et problem for opposisjonen/mindretallet i komiteene å behandle saker på en forsvarlig måte. Det er viktig at fastsatte fremdriftsplaner overholdes, og at avgivelsesfristene gir rom for at også mindretallet får tilbørlig tid til å utarbeide sine forslag og merknader.

Reglementskomiteen foreslår derfor at det angis i forretningsordenen at komiteen skal fastsette fristen for å avgi innstilling og plan for fremdrift i saken for øvrig slik at forsvarlig saksbehandling sikres. Videre foreslår reglementskomiteen at det tas inn en tilsvarende presisering når det gjelder grunnlaget for at presidentskapet kan overprøve komiteens vedtak om avgivelsesfrist.

Det er reglementskomiteens oppfatning at det ikke bør innføres en mulighet for partier som ikke er representert i en komité, til å tiltre/delta i særskilt viktige høringer med mulighet til å stille spørsmål, eventuelt ved søknad til presidentskapet. Det kan skape en uryddig situasjon, og antallet komiteer som et parti deltar i, reflekterer dessuten størrelsen på partiet og antallet valgte representanter.

Reglementskomiteen foreslår at det angis i forretningsordenen at det som hovedregel skal gå minst én uke fra en innstilling avgis, til den behandles i Stortinget, og at en innstilling bare helt unntaksvis kan besluttes tatt opp til behandling før 48 timer er gått etter at den ble gjort tilgjengelig for representantene.

1.5 Ansvarsfordelingen mellom komiteene

Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjøres justeringer i ansvarsfordelingen mellom fagkomiteene og i komitéstrukturen. Reglementskomiteen fremmer forslag om at plansaker flyttes tilbake til energi- og miljøkomiteen fra kommunal- og forvaltningskomiteen. For øvrig fremmer reglementskomiteen ikke forslag om endringer, verken i ansvarsdelingen eller strukturen.

1.6 Arbeidsformen i komiteene

Reglementskomiteen mener den klare hovedregelen fortsatt bør være at ansvaret for å avgi innstilling i en sak ligger i én komité. Samtidig mener reglementskomiteen at det, slik dette praktiseres i dag, sjelden tilføres vesentlige momenter fra den komiteen som får saken til uttalelse. Reglementskomiteen mener derfor at komiteene i større grad bør vurdere om en sak bør sendes til uttalelse på et tidligere stadium i prosessen, og eventuelt med litt romsligere frister, slik at foreleggelsen blir reell.

Reglementskomiteen mener at gjeldende praksis når det gjelder rutiner for spørsmål til statsråden/regjeringen, i større grad bør reflekteres i ordlyden i forretningsordenen. Det er for eksempel hensiktsmessig at det rutinemessig sendes brev til statsråden ved behandling av representantforslag. Det bør dessuten være klarere generelle retningslinjer for hvordan korrespondansen med statsråden og departementet skal foregå.

1.7 Annet

Reglementskomiteen mener det er ønskelig å ta inn en omtale av interparlamentariske delegasjoner i forretningsordenen, slik at den delen av Stortingets virksomhet synliggjøres der. Forslaget til reglementskomiteen er at omtalen av interparlamentariske delegasjoner tas inn i angivelsen av utenriks- og forsvarskomiteens ansvarsområde.

Reglementskomiteen har vurdert om det er behov for å fastsette et minimumskrav til alle dokumenter Stortinget tar til behandling, og hvordan et slikt minimumskrav eventuelt kan gjennomføres praktisk. Reglementskomiteen mener det ikke er hensiktsmessig å regulere nærmere hvordan et representantforslag utredes eller begrunnes. Det handlingsrom som ligger i å kunne fremme representantforslag uten særlige krav til form eller innhold, bør bevares.

En mulighet når det gjelder proposisjoner fra regjeringen, kunne være å se på prosedyrene for å sende saker tilbake til regjeringen der hvor utredningsinstruksen blir vurdert å ikke være fulgt. Reglementskomiteen har ikke hatt mulighet til å gå inn i denne problemstillingen i detalj innenfor rammene av sitt arbeid, og mener det bør utvises forsiktighet med å ta inn nye regler om det i forretningsordenen uten at det er vurdert grundigere.

Reglementskomiteen mener det ikke bør åpnes for at partigrupper som ikke har utbytting, kan ha møtende vara når det er obligatoriske komitéreiser. Samtidig ser komiteen at partigrupper som ikke har utbytting, kommer i en vanskelig situasjon når det planlegges komitéreiser som sammenfaller med dager hvor det er møter i Stortinget. Reglementskomiteen vil derfor fremheve at det som et generelt prinsipp aldri bør legges komitéreiser til dager hvor det er møter i Stortinget.

I utgangspunktet er det taushetsplikt om forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, mens utgangspunktet er motsatt for innkallelser. Den praktiske hovedregelen er likevel at også innkallelsen og dagsordenen unntas offentlighet. Reglementskomiteen mener forretningsordenen bør endres slik at det som er den praktiske hovedregel, også kommer til uttrykk der.

Reglementskomiteen foreslår at deltakelse for parlamentariske ledere i Europautvalget skjer etter mønster av ordningen for den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen. Der angis det at valgkomiteen, etter anmodning fra en gruppe, kan oppnevne ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.

Neste kapittel