Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhald

Voteringer

Votering

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering. Vi starter med sakene nr. 8–10 fra Stortingets møte den 23. november, dagsorden nr. 21.

Votering i sak nr. 8, debattert 23. november 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Seher Aydar, Bjørnar Moxnes og Tobias Drevland Lund om tilbakekjøp av velferdseiendommer (Innst. 55 S (2023–2024), jf. Dokument 8:248 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 23. november

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det blir votert over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen hasteutrede hvordan staten kan kjøpe tilbake velferdseiendommer som i dag eies av Samhällsbyggnadsbolaget (SBB).»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.33)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan velferdseiendommer etter tilbakekjøp kan tilbakeføres til hjemkommunene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet. Videre ber Stortinget regjeringen avklare hvordan eventuell ulovlig statsstøtte kan kreves tilbakeført innenfor et kjøp av velferdseiendommene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.10)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:248 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Seher Aydar, Bjørnar Moxnes og Tobias Drevland Lund om tilbakekjøp av velferdseiendommer – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 81 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 13 representanter hadde stemt imot.

Marianne Sivertsen Næss (A) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) (frå salen): Mi stemme vart heller ikkje registrert.

Bengt Fasteraune (Sp) (fra salen): Heller ikke min stemme ble registrert.

Presidenten: Det ser ut til å gjelde flere, så vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.35)

Votering i sak nr. 9, debattert 23. november 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stine Westrum, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om en strandsone for alle og styrking av allemannsretten (Innst. 47 S (2023–2024), jf. Dokument 8:254 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 23. november

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et forbedret strandsonevern.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan kommunenes ulovlighetsoppfølging i strandsonen kan styrkes.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kommunenes arbeid med å fjerne ulovlige stengsler i strandsonen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det blir votert alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:254 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stine Westrum, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om en strandsone for alle og styrking av allemannsretten – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.30)

Votering i sak nr. 10, debattert 23. november 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2022 (Innst. 40 S (2023–2024), jf. Meld. St. 29 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 23. november

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak, ved saker av særlig viktighet eller prinsipielle spørsmål, slik Konkurransetilsynet har for vedtak fra sin klageinstans.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 79 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 29 (2022–2023) – Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–11 samt sak nr. 17 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–3

Presidenten: Sakene nr. 1–3 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 5–7.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 4, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 60 L (2023–2024), jf. Prop. 130 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anna Molberg på vegne av Høyre

  • forslag nr. 2, fra Alf Erik Bergstøl Andersen på vegne av Fremskrittspartiet

Det blir votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 130 L (2022–2023) Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) sendes tilbake til regjeringen. Videre bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med en enklere fortolkning som er mer lik Danmarks tilnærming til direktiv 2019/1152.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.33)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«I arbeidsmiljøloven skal § 14-6 andre ledd lyde:

(2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k samt m, p og q, kan gis ved å henvise til lover, forskrifter, administrative bestemmelser eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 72 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 14-5 andre ledd skal lyde:

(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte.

§ 14-6 skal lyde:
§ 14-6 Minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen

(1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder:

  • a. partenes identitet,

  • b. arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver,

  • c. en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori,

  • d. tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse,

  • e. forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9,

  • f. eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6,

  • g. arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger, reglene for fastsettelse av ferietidspunktet og eventuell rett til annet fravær betalt av arbeidsgiver,

  • h. arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister og fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet,

  • i. den gjeldende eller avtalte lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling. De ulike elementene skal angis særskilt,

  • j. lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid. Dersom arbeidet skal utføres periodevis eller den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal arbeidsavtalen opplyse om dette og fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres,

  • k. lengde av pauser,

  • l. avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd,

  • m. ordninger for vaktendringer, jf. § 10-3, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid,

  • n. opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er,

  • o. innleiers identitet dersom arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak. Opplysningen skal gis så snart innleiers identitet er kjent,

  • p. rett til kompetanseutvikling som arbeidsgiver eventuelt tilbyr,

  • q. ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet samt navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i denne forbindelse.

(2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k samt m, p og q, kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.

(3) Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig, jf. første ledd bokstav e og § 14-5, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

(4) Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang, jf. første ledd bokstav j og § 14-5, skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

§ 14-7 skal lyde:
§ 14-7 Arbeidstaker som sendes til utlandet

(1) Dersom arbeidstaker skal arbeide i utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, skal skriftlig arbeidsavtale inngås før avreise. I tillegg til informasjon som nevnt i § 14-6 skal avtalen minst regulere følgende:

  • a. hvilke land arbeidet skal utføres i, og varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet,

  • b. valutaen vederlaget skal utbetales i,

  • c. eventuelle kontant- og naturalytelser som er knyttet til utenlandsarbeidet,

  • d. vilkårene for arbeidstakerens hjemreise, herunder utgiftsdekning.

(2) Når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området, skal informasjonen nevnt i første ledd i tillegg omfatte følgende:

  • a. den lønnen arbeidstaker har krav på etter gjeldende rett i vertslandet,

  • b. eventuelle ytelser som spesifikt vedrører utsendelsen, og eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji der dette er relevant,

  • c. lenke til det sentrale offisielle nasjonale nettstedet som er etablert i vertslandet etter direktiv 2014/67/EU artikkel 5 andre ledd.

(3) Informasjon som nevnt i første ledd bokstav b og andre ledd bokstav a kan gis i form av en henvisning til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.

§ 14-8 skal lyde:
§ 14-8 Endringer i arbeidsforholdet

Endringer i arbeidsforholdet som nevnt i §§ 14-6 og 14-7 skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen endringen trer i kraft. Dette gjelder likevel ikke dersom endringene i arbeidsforholdet skyldes endringer i lover, forskrifter eller tariffavtaler, jf. § 14-6 andre ledd og § 14-7 tredje ledd.

Ny § 14-8 a skal lyde:
§ 14-8 a Forespørsel om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår

(1) Dersom en arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt, ber om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, skal arbeidsgiver gi et skriftlig og begrunnet svar innen en måned etter at forespørselen fant sted.

(2) Retten til skriftlig svar etter denne bestemmelsen gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i mer enn seks måneder, og som er ferdig med eventuell prøvetid. Retten gjelder ikke hvis det er gått mindre enn seks måneder siden arbeidstakers forrige forespørsel etter bestemmelsen.

§ 15-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. Prøvetiden etter dette leddet kan likevel forlenges etter fjerde ledd.

§ 15-6 femte og nytt sjette ledd skal lyde:

(5) Det kan ikke avtales ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet stillingen arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse kan ny prøvetid likevel avtales dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder.

(6) Departementet kan gi forskrift om adgang til å avtale lengre prøvetid enn seks måneder for visse arbeidstakergrupper.

§ 18-6 første ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd, § 10-6 tiende ledd og § 14-6 tredje og fjerde ledd.

II

I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. skal § 15 første ledd lyde:

(1) For statsansatte gjelder en prøvetid på seks måneder, med mindre ansettelsesorganet har bestemt at prøvetiden ikke skal gjelde. Det gjelder ikke prøvetid ved ny ansettelse i samme stilling eller ved ansettelse i en stilling som i det vesentlige er likeartet med stillingen den ansatte har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse gjelder likevel prøvetid dersom tidligere ansettelsestid og prøvetid i den nye stillingen samlet ikke overstiger seks måneder. Prøvetiden for midlertidig ansettelse kan ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.

III

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

  3. For arbeidsforhold som eksisterer på det tidspunkt loven trer i kraft, skal den skriftlige arbeidsavtalen suppleres i tråd med endringene i arbeidsmiljøloven §§ 14-6 første ledd og 14-7 første og andre ledd dersom arbeidstaker anmoder om det. Slik anmodning skal etterkommes tidligst mulig og senest to måneder etter at den er mottatt.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.19)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 84 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.40)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering for stønad til enslig mor eller far mv.) (Innst. 58 L (2023–2024), jf. Prop. 135 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 135 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering for stønad til enslig mor eller far mv.) sendes tilbake til regjeringen for å få bedre redegjort for hvordan en kan sikre at norske velferdsytelser kun skal gis til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge. Dette innebærer også å starte en prosess for en reforhandling av den delen av EØS-avtalen som omhandler trygder og velferdsytelser.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering for stønad til enslig mor eller far mv.)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I innholdsfortegnelsen i kapittel 15 skal nytt andre strekpunkt lyde:

  • forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 15-1 a

Innholdsfortegnelsens nåværende andre til syvende strekpunkt blir tredje til åttende strekpunkt.

Ny § 15-1 a skal lyde:
§ 15-1 a Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering

Stønader etter dette kapitlet er familieytelser etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.

§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3 Oppholdskrav

Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at medlemmet og barnet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.

Stønad etter dette kapitlet ytes uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge

  • a. til et medlem som oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, eller

  • b. når oppholdet skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver.

§ 15-6 femte ledd skal lyde:

Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første ledd, ytes likevel overgangsstønad i inntil seks måneder hvis barnet ikke har en tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det kan gis overgangsstønad uten begrensning på seks måneder til et medlem som ikke er i yrkesrettet aktivitet, dersom den enslige moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen skal dokumenteres med legeerklæring.

§ 15-8 første ledd andre punktum skal lyde:

Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder til og med den kalendermåneden barnet fyller fjorten måneder.

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte reglene kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi forskrift om overgangsregler.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 82 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 12 representanter hadde stemt imot.

Heidi Greni (Sp) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Linda Hofstad Helleland (H) (fra salen): Det ble ikke min heller.

Presidenten: Det ser ut til at flere stemmer ikke er registrert, og vi tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.31)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 86 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.54)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Marie Sneve Martinussen om å sikre anstendig sosialhjelp til alle som trenger det (Innst. 75 S (2023–2024), jf. Dokument 8:249 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 5–7, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det blir votert over forslagene nr. 5–7, fra Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke dagens veiledende sosialhjelpssatser med 1 000 kroner per måned fra og med januar 2024 i påvente av SIFOs utredning av nye satser.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i inneværende års statsbudsjett slik at kommunene så raskt som mulig sørger for å utbetale et engangsbeløp på 1 000 kroner til mottakere av sosialhjelp, pluss 1 000 kroner per barn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i inneværende års statsbudsjett slik at frivillige organisasjoner som hjelper fattige før jul får utbetalt 30 mill. kroner i ekstraordinær støtte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.36)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 2–4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede veiledende høytidstillegg til sosialhjelp.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav tydelig kommuniserer at det i all hovedsak ikke stilles krav om salg av eiendeler for å motta sosialhjelp, og at krav om salg kun vil bli rettet mot langsiktige mottakere av sosialhjelp og ikke er aktuelt for nye mottakere. Blant annet bør dette stå tydelig på Navs nettside om sosialhjelp.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav, herunder nasjonale krav til åpningstider for drop-in-besøk som minst tilsvarer åpningstidene på kommunens rådhus. Slike retningslinjer skal utarbeides i samarbeid med de ansatte i tråd med prinsippene bak regjeringens tillitsreform. Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre disse endringene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.55)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan innføres et veiledende fribeløp for inntekt uten at sosialhjelp blir avkortet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:249 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Marie Sneve Martinussen om å sikre anstendig sosialhjelp til alle som trenger det – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.46)

Votering i sak nr. 7, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å tette smutthull i innleieregelverket ved å presisere begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven (Innst. 73 S (2023–2024), jf. Dokument 8:251 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, gjennomgå arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt». «Tariffavtale» skal gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og «tillitsvalgt» skal henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig presisere i veilederen om innleie av arbeidskraft at det kun er tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler som kan inngå avtale om innleie med virksomheten.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer, presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 60 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.07)

Votering i sak nr. 8, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket (Innst. 70 S (2023–2024), jf. Dokument 8:259 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det blir votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer for å reversere endringene som ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 108 L (2022–2023), jf. Prop. 131 L (2021–2022) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak).»

Høyre og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:259 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet og igangsette prosessen med å utvide forbudet mot innleie fra bemanningsselskaper til også å gjelde ISO-området i petroleumsnæringen, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette innen utgangen 2024.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 84 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.16)

Votering i sak nr. 9, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Sveinung Rotevatn om etablering av et sosialt investeringsfond (Innst. 61 S (2023–2024), jf. Dokument 8:261 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Aleksander Stokkebø satt fram fire forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav øker bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det blir implementert i alle landets fylker.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeid med sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunene og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenører, og herunder prioritere markedskontaktapparatet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.

Presidenten: Samtlige partier har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 10, debattert 28. november 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om innføring av en garantert minsteinntekt for å bekjempe fattigdom og gi økt verdighet (Innst. 62 S (2023–2024), jf. Dokument 8:264 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Mímir Kristjánsson satt fram tre forslag på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en nasjonal minstenorm for sosialhjelp.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å øke sosialhjelpssatsene til samme nivå som SIFOs referansebudsjett.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å oppheve aktivitetsplikten for mottakere av sosialhjelp under 30 år.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:264 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om innføring av en garantert minsteinntekt for å bekjempe fattigdom og gi økt verdighet – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.20)

Votering i sak nr. 11, debattert 28. november 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i inndelingslova (hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerhøring) (Innst. 80 L (2023–2024), jf. Prop. 138 L (2022–2023))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i inndelingslova (hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerhøring)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser skal § 10 nytt andre ledd lyde:

Når departementet tek initiativ til å utgreie spørsmål om grenseendring etter § 8 tredje ledd, kan departementet innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje som nemnt i første ledd andre punktum. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringa av høyringa.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.05)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 59 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.29)

Presidenten:Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Førre kapittel