Presidenten
[]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke medlemmene i komiteen for et godt samarbeid. Det er
en samstemt komité som ikke støtter representantforslaget fra Venstre
her, selv om jeg nok mistenker at begrunnelsene til partiene kan sprike
en hel del, fra dem som er avventende, men positive, til dem som
kanskje er mer skeptiske til denne måten å slippe såkalte sosiale
entreprenører inn i velferden på.
Selv om det opprinnelige
forslaget fra Venstre om å etablere et sosialt investeringsfond
som skal forebygge utenforskap og bidra til arbeidsinkludering,
ikke får gjennomslag, har et flertall i komiteen – bestående av velferdshesteskoen
Rødt, SV, Høyre og Fremskrittspartiet – samlet seg om et forslag
om å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.
Det er jeg veldig glad for at vi har gjort, for sånn arbeidsformidlingen
er organisert i dag, gjør ideelle aktører en veldig viktig innsats
for å hjelpe folk til både jobb, utdanning og å delta aktivt i samfunnslivet.
De er et viktig supplement til det offentlige.
Venstre skriver
riktignok i bakgrunnen for forslaget sitt at de mener arbeidsmarkedstiltakene
i for stor grad er statlig styrt, og at det begrenser valgfrihet
og muligheter for nye løsninger og innovasjon på velferdsfeltet, men
det er altså Rødt helt uenig i. Rødt ønsker seg tilbake til en helhetlig
og langsiktig statlig styrt arbeidsformidling og ser på arbeidsformidling
som en av velferdsstatens kjerneoppgaver som ikke kan overlates
til markedet. Private profittorienterte selskaper, sånn som f.eks.
bemanningsbransjen, som vi diskuterte i de to foregående debattene,
er i våre øyne uegnet til å løse utfordringene på arbeidsmarkedet.
Det så vi veldig tydelig under koronakrisen, da arbeidsmarkedet
holdt på å kollapse, særlig i bransjer som gjorde seg avhengig av
innleie fra bemanningsbyråer.
Rødt vil forby
privat kommersiell arbeidsformidling og er imot all leievirksomhet
fra bemanningsbyråer. Målet med arbeidsformidling må være å få folk
i jobb, ikke å tjene penger. Nå er det allerede igangsatt et arbeid for
å sikre ideell sektor bedre innpass på arbeids- og velferdsfeltet,
og det er vi glad for at regjeringen har gjort. Vi vil – sannsynligvis
i likhet med i hvert fall ett av partiene som støtter det forslaget
– understreke at det ikke skal være på bekostning av det offentlige,
men på bekostning av kommersielle aktører som driver innenfor samme
bransje. Forslaget som trolig får flertall her i salen i dag, må
ses på som et sterkt signal til regjeringen om å framskynde og styrke
dette arbeidet.
Torbjørn Vereide (A) []: Sjølv om komiteen ikkje
går inn for det som er blitt fremja konkret, er heile temaet arbeidsinkludering
noko som opptek oss alle. Eg må seie at det eigentleg har vore ei
vinning og ei glede for meg å oppleve kor sterkt engasjementet er
– heilt på tvers av fløyer, posisjonar og det som måtte vere – for
å få fleire av dei om lag 600 000 folka i arbeidsfør alder som er
utanfor arbeid, inn i arbeid, om det så er heilt eller delvis, der
helsa strekk til. Det er det første. Eg synest det er veldig fint
å sjå alle dei konkrete tiltaka som blomstrar ut av arbeidet.
Så skal det seiast
om forslaget som no ligg an til å bli vedteke, der ein ønskjer å
få ein strategi som tek føre seg rolla til ideell sektor, at eg
meiner det er vareteke gjennom det arbeidet som kjem i stortingsmeldinga
om arbeidsmarknadspolitikken, som er lansert å kome til våren. Det
er klart at viss ein skal sjå på arbeidsmarknadstiltak og på delar
av arbeidsmarknadstiltak, gjev det meining at vi tek det som ein
heilskap, og at det ikkje er éin strategi som tek føre seg nokre
aspekt ved det, eller at ein gjer det på sidelinja av det store
hovudarbeidet som tek føre seg alt. Det tenkjer eg er ein veldig naturleg
måte å jobbe på. Det er ingen tvil om at ideell sektor og forholdet
og balansegangen der – kva ressursar som skal liggje der, kva ressursar
som skal liggje i Nav, kven som får kva type oppdrag – er ein del
av det arbeidet. Difor er utgangspunktet vårt at det ikkje er behov for
å leggje opp ein ekstra strategi som tek føre seg dette, rett og
slett – eg gjentek det – fordi dette vil vere vareteke.
Det er ikkje verdas
undergang om det blir vedteke heller – ut frå same argumentasjonsrekkje.
Representanten Vereide skal klare å sove godt i natt uansett.
Aleksander Stokkebø (H) []: Tusenvis av flinke folk
står utenfor arbeidslivet og banker på. Alt de ber om, er å få komme
inn, få bidra og være en ressurs for fellesskapet. Da er det vår
oppgave i denne salen å bidra til at de får den muligheten – fordi
de fortjener det, men like mye fordi vi som samfunn trenger kompetansen
deres.
Høyre mener vi
må ta alle gode krefter i bruk, bruke sosiale entreprenører og tenke
nytt for å få folk i jobb. Jeg vil derfor rose forslagsstillerne
for å gjøre nettopp det.
Den Sociale Investeringsfond
i Danmark er utvilsomt et spennende konsept, men ettersom enheten fortsatt
er ganske fersk, vil det være interessant å vurdere resultatene
derfra over noe mer tid. Deretter kan en ta stilling til om hele
eller deler av modellen kan tjene som inspirasjon for Norge.
Det viktigste
nå – lokalt og nasjonalt – vil være å ta i bruk det handlingsrommet
vi allerede har, som ikke utnyttes godt nok, i samarbeid med sosiale
entreprenører. Høyre har derfor fremmet fem konkrete forslag som
ville kunne bidra til mer innovasjon, mer sosialt entreprenørskap
og flere i jobb. Jeg er veldig glad for at ett av dem ser ut til
å bli vedtatt i dag.
Ideelle er en
sentral del av velferdssamfunnet og et viktig supplement til det
offentlige. De gjør en formidabel innsats for å hjelpe folk til
aktiv deltakelse i jobb, utdanning og samfunnsliv. Derfor skulle
det også bare mangle at vi bruker den erfaringen, kompetansen og
kapasiteten de sitter på, til å løse samfunnsoppdraget vårt. Som
nevnt er jeg derfor veldig glad for at vi i dag vil be regjeringen
fremme en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på
arbeids- og velferdsfeltet.
Jeg vil takke
saksordføreren og partiene som sammen lager flertall. Dette blir
nok et skritt for å la flere få bidra i jobb, og for å la samfunnet
få tilgang på den kompetansen som samfunnet trenger. Dette blir
bra.
Med det tar jeg
opp forslagene Høyre er med på.
Presidenten
[]: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Tor Inge Eidesen (Sp) []: Forslagsstillerne peker
på det store antallet mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor
arbeidslivet. Vi deler vel alle ønsket om å inkludere flere. Forslaget
om å etablere et sosialt investeringsfond er ikke løsningen. En
slik etablering vil bryte med viktige prinsipp for bruk og prioritering av
offentlige penger. Som tidligere statsråd Mjøs Persen skriver i
sitt svarbrev, vil flere aktører i et allerede komplekst organisert
velferds- og tjenestesystem gi nye grenseflater og behov for koordinering
og samordning.
Jeg tror heller
på andre løsninger. Det er allerede et stort handlingsrom for at
kommunene prøver ut lokale initiativ. Jeg er enig i at ulike tilbydere
og et mangfold av tilbud kan bidra til at vi lykkes bedre med å
inkludere flere i arbeidslivet. Selv om arbeidsmarkedstiltak er
et statlig ansvar, er ikke det til hinder for at kommunene selv
kan organisere arbeidsrettede tiltak i egen regi eller i samarbeid
med andre.
Frivillig og ideell
sektor gir verdifulle bidrag på mange samfunnsområder. Nav har nylig
inngått en nasjonal samarbeidsavtale med Frivillighet Norge og peker
nettopp i den retning at en ser betydningen av å ta alle gode krefter
i bruk. Nå gjenstår det bare å se at en fyller en slik avtale med
innhold gjennom lokalt samarbeid.
Regjeringen har
varslet at den skal legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken
i 2024, og den skal drøfte innretningen av arbeidsmarkedspolitikken
med sikte på at flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne
også kan få og beholde arbeid.
Vi ser at et flertall
i komiteen ber regjeringen fremme en strategi for å styrke ideell
sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet. Vi i Senterpartiet
er enig i at ideell sektor har en viktig rolle på arbeids- og velferdsfeltet,
men vi mener også at dette er en naturlig del av den kommende og
varslede stortingsmeldingen, slik som representanten Vereide også
kommenterte.
Jeg vil vel karakterisere
denne anmodningen om en egen strategi som smør på flesk. Det har
seg sånn at jeg er glad i både smør og flesk. Sånn sett er ikke
vi i Senterpartiet fremmed for å gi støtte til flertallsforslaget,
selv om det som sagt er smør på flesk.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Jeg vil først
tilbake til forslagsstillerne og rose dem og rose intensjonen om
å få flere ut i arbeidslivet og forebygge utenforskap.
Som flere har
vært inne på, er danskene gode på veldig mye. Hvis jeg skal følge
opp Senterpartiets ordspill her, er de faktisk bl.a. gode på både
pølser og øl og alt som er godt. De er også gode til å tenke utenfor
boksen, og et sosialt investeringsfond er en sånn tanke.
Tidligere har
også Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre tenkt utenfor boksen –
kanskje ikke så mye som danskene, men vi har fremmet flere konkrete
forslag om hvordan vi kan ta alle krefter i bruk for å få folk ut
i jobb. Her blir det langt på vei foreslått at Nav skal ta en mer aktiv
rolle i å inkludere dem det gjelder, private og sosiale entreprenører,
for å ta i bruk de fantastiske ressursene vi har.
Et sosialt investeringsfond
er spennende, men det er fortsatt bare et prøveprosjekt i Danmark.
Fremskrittspartiet synes derfor det er vanskelig akkurat nå å skulle bruke
penger på et sånt prosjekt som vi ennå ikke helt vet om er vellykket.
Det er rett og slett en sløsing med skattebetalernes penger på det
tidspunktet der vi er nå. Derfor synes vi det er bedre at de pengene
vi allerede bevilger til Nav, blir brukt enda mer spisset mot sosiale
entreprenører. Fremskrittspartiet har derfor, sammen med Høyre,
fremmet de forslagene vi også fremmet i 2022, på nytt, da vi mener
at disse forslagene vil gjøre samme nytten som et helt nytt fond
på nåværende tidspunkt.
Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder):
Jeg vil starte med å si at jeg er helt enig med statsråden, som
i sitt svar til komiteen går imot Venstres forslag om et sosialt
investeringsfond, bl.a. fordi bruk av offentlige penger, men også
utføringen av kommunale oppgaver, bør prioriteres i helhet av demokratisk
valgte organer og gjennomføres innenfor rammer hvor folk kan holde
dem som styrer det hele, ansvarlig gjennom valg. I den grad det
er for få forsøk med nye måter å gjøre ting på, for få gode ideer,
vil SV heller fortsette å styrke kommunenes ressurser til å gjøre
det.
Det som det derimot
er bred enighet om, er å styrke ideell sektors rolle og tilbud på
arbeids- og velferdsfeltet. Ideelle virksomheter gjør en veldig
viktig og samfunnsnyttig jobb for arbeidsinkludering, både for den
enkelte og for landet vårt, men i mange områder av velferden ser vi
dessverre at det er de offentliges egne løsninger og ideell sektor
som blir presset, som blir skvist, i kortsiktige, konkurranseorienterte
anbudssystemer, når vi heller burde hatt langsiktig samarbeid og
fleksibilitet.
Derfor er det
veldig gledelig at Høyre og Fremskrittspartiet nå er med på å anerkjenne
ideell sektor som selvstendig i forhold til de kommersielle, for
år etter år har vi tidligere blitt møtt med en helt konsekvent og systematisk
sammenblanding av private ideelle og private kommersielle aktører
i velferden. Det har tilslørt de faktiske uenighetene om dette,
og det har gjort debatten mer uryddig. Derfor er det at Høyre og
Fremskrittspartiet nå står sammen med SV og Rødt om å styrke ideell sektor,
en skikkelig stor gladsak. Det er greit å si, til oppfølging av
vedtaket – som også representanten Kristjánsson var inne på – at
det er et åpenbart flertall her i salen for at vekst blant de ideelle
selvfølgelig ikke skal gå på bekostning av det offentliges egne
løsninger. Tvert imot er det behov for å styrke offentlig arbeidsinkludering
i tillegg til å styrke samarbeidet med de ideelle.
Så en liten visitt
til representanten Vereide, som sier at en strategi for de ideelle
allerede er ivaretatt i en kommende stortingsmelding. Da sier jeg:
ja vel. Det vet jo ikke Stortinget noen ting om. Hvis man skal følge
den logikken, kan alt Stortinget måtte finne på, være ivaretatt
i et eller annet framtidig arbeid som regjeringen har varslet at
de skal gjøre. Det at Stortinget tar egne initiativ, sier at dette
ønsker vi, og så gir regjeringen et veldig stort handlingsrom til
å følge det opp på egnet vis, skulle bare mangle, og representantene
fra regjeringspartiene burde ikke være overrasket over at Stortinget
gjør det på den måten. Det starter først her. Så følger regjeringen opp
det Stortinget ønsker, og kommer tilbake til Stortinget.
Sveinung Rotevatn (V) []: Bakgrunnen for dette forslaget
er den situasjonen som Stortinget bør vere godt kjent med, nemleg
at vi har eit vedvarande høgt utanforskap i Noreg. Om lag 660 000
personar i arbeidsfør alder står utanfor arbeid og utdanning, og
vi ser ein ganske urovekkjande auke i talet på brukarar av dei helserelaterte
trygdeytingane våre. Både sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og
uføretrygd er i vekst, utan at det er nokon openberr grunn til at
det skulle vere sånn.
Vi er eit land
der det finst ei rekkje system som skal fange opp folk som fell
utanfor. Vi har oppfølgingsmøte, tiltaksplassar, varig tilrettelagt
arbeid og utdanningstilbod, og desse standardiserte statlege styreverkemidla verkar
heldigvis for veldig mange, men ikkje for alle. Dersom vi skal lykkast
med å inkludere fleire i arbeidslivet, trur eg vi treng å ta alle
krefter og alle idear i bruk. I dag er det sånn at lokale initiativ
som oppstår, oppstår gjerne meir trass i enn på grunn av det statlege
verkemiddelapparatet. Det har fleire årsaker. Det er manglande lokalt
handlingsrom for å gjere forsøk, både faktisk og økonomisk. Ein
stram kommuneøkonomi set jo gjerne grenser for å teste nye samarbeidsformer,
og kommunane manglar ofte den innkjøpskompetansen som trengst for
å teste nye løysingar i samarbeid med andre. Sysselsetjingsutvalet
peikar på at ein framleis manglar arbeidsmarknadskompetanse i Nav,
noko som påverkar evna til og handlingsrommet for å samarbeide med
lokalt næringsliv og for å skreddarsy løysingar som spelar på lag
med den lokale arbeidsmarknaden.
Så til forslaget:
I Danmark etablerte ein i 2018 dette sosiale investeringsfondet.
Det er organisert som ei eiga forvaltningseining, som eg trur er
eit viktig poeng, og det har til hensikt å stimulere til nye initiativ
på velferdsområdet. Det kan både gje lån og kapitalinnskot, inngå partnarskap,
m.m., for å oppnå formålet det er sett til å vareta. Iallfall vi
i Venstre har trua på at noko sånt kan fungere også i Noreg – difor
dette forslaget om at regjeringa greier ut og ser på korleis ein
kan etablere eit sånt fond her. Det har dessverre ikkje fått tilslutning
i komiteen. Men det er for så vidt kjekt å sjå at denne «velferdshesteskoen»,
som saksordføraren kalla det, altså fleirtalet, ser ut til å dele
iallfall ein del av situasjonsforståinga, og at ein har samla seg
om eit forslag om å styrkje rolla til ideell sektor på arbeids-
og velferdsfeltet. Det er ein liten del av dette, men det er like
fullt ein viktig del, så det er gledeleg.
Det har også kome
fleire mindretalsforslag frå Høgre og Framstegspartiet. Dei kjem
Venstre til å støtte.
Det er ingen i
komiteen som har støtta vårt forslag, så då skulle vi helst ha fremja
det sjølve. Det har dessverre vore ein rutineglipp hos oss, så det
har ikkje vorte gjort. Eg får ta det på mi kappe. Men den gode nyheita
er at Stortinget likevel ganske snart får moglegheit til å sjå på
det, nemleg i forbindelse med statsbudsjettet, som kjem om ei vekes
tid. Med det vil eg takke komiteen så langt og seie at det i alle
fall er lovande signal frå delar av opposisjonen, som kan love godt
for 2025.
Statsråd Tonje Brenna []: Smør, flesk, pølser og
øl – i sak nr. 9 er det kanskje flere enn meg som begynner å glede
seg til lunsj.
Men fra tivoli
og Danmark til mer hjemlige forhold: Dagens debatt tar utgangspunkt
i et forslag om å etablere et sosialt investeringsfond. Investeringsfondet
skal organiseres som en forvaltningsenhet og ha et særskilt ansvar
for å forebygge utenforskap og bidra til arbeidsinkludering. I Danmark
er det etablert et slikt fond. Forslagsstillerne begrunner forslaget
med at det står 660 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet.
Jeg deler fullt
ut forslagsstillernes ønske om å inkludere flere i arbeidslivet,
men jeg er usikker på om et sosialt investeringsfond er veien å
gå. For all del, vi kan med fordel tenke mer kreativt og nytt når
det gjelder tiltak og på hvilke måter vi inkluderer flere i arbeidslivet. Samtidig
er min dristige påstand at summen av folketrygden og Nav er et slags
gedigent sosialt investeringsfond for folk som bor i Norge.
Jeg ser i innstillingen
at ingen partier har valgt å støtte Venstres forslag. Det er kanskje
ikke så rart, all den tid f.eks. Fremskrittspartiet har gjort en
veldig grundig jobb i å forsøke å sette seg godt inn i Den Sociale
Investeringsfond i Danmark. De har ikke klart å finne ut hva dette
prosjektet faktisk koster, og hva man kan spare i andre deler av
budsjettet. Det har heller ikke jeg. Jeg tror derimot at det er
mulig å gjøre en hel del av dette innenfor de strukturene som allerede
finnes.
Tidligere arbeids-
og inkluderingsminister forklarte i sitt svar våren 2022 at flere
av tiltakene som her pekes på, er under planlegging eller utprøving
i Nav allerede og har også som mål å styrke ideell sektors rolle
og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet. Derfor mente hun at det
ikke var behov for en egen strategi for ideell sektor. Den vurderingen
deler i utgangspunktet også jeg, men jeg vil selvfølgelig gjøre
som stortingsflertallet ber om, og utarbeide en strategi for å følge
opp dette.
Presidenten
[]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Torbjørn Vereide (A) []: Eg tek ordet for to ting.
Den eine er berre så det ikkje skal bli etterlate eit inntrykk av
at vi er motstandarar av ideelle aktørar, eller kva det måtte vere.
For å vise at vi tek dei på alvor og ønskjer at vi skal jobbe med
ideelle aktørar, melder eg at både Arbeidarpartiet og Senterpartiet
går inn for det forslaget, og at presidentskapet tek det inn, sånn
at voteringa blir riktig.
Vi har vore veldig
tydelege på at vi skal styrkje rolla til Nav, men vi ønskjer òg
å sleppe til ideelle aktørar. Det er klart at dette blir ein viktig
del av arbeidet. Eg synest òg at Freddy André Øvstegård hadde nokre
gode poeng om at det kan vere godt å peike ut nokre signal frå Stortingets
side, sjølv om arbeidet skal bli sett i gang av regjeringa.
Eg ønskjer òg
å ta opp Navs rolle i arbeidsmarknadstiltaka. Det blir gjort veldig
mykje bra i Nav no. Det blir sett i gang nye måtar å jobbe på, prøveprosjekt
der ein tek i bruk ny pedagogikk og metodikk. Så må vi òg sørgje
for at det blir mogleg å implementere dei tinga som fungerer utruleg
bra, som får folk ut i arbeid og ut av utanforskapen – at vi klarer
å implementere dei i fleire delar av landet og på fleire Nav-kontor.
Det krev eit stort arbeid, men det er ein sentral del av tillitsreforma
vi har.
Det er klart at
kombinasjonen av utdannings- og arbeidstiltak, sånn at folk ikkje
berre blir sende på cv-kurs, men at dei òg får noko å ha på cv-en
viss dei manglar vidaregåande skule, vil vere sentral. Den måten
å tenkje på – altså å ha enkle parsellar med små bitar av utdanning som
er handterlege for folk, i staden for at ein må ta store pakkar
og femårige utdanningsløp for å kome seg ut av arbeidsløyse – er
ein måte å tenkje på som eg trur vil vere sentral både i arbeidsmarknadsmeldinga
og i det løpande arbeidet i Nav.
Sist, men ikkje
minst må vi sørgje for at samarbeidet fungerer – samarbeidet mellom
Nav og ideelle aktørar, alle dei som jobbar for å få til dette,
få til visjonen om å hjelpe fleire som er i utanforskap, ut i arbeid.
Så må vi sjå meir på korleis oppfølginga er etter at ein har passert målstreken.
Vi har sett fleire eksempel, m.a. i AFT-tilboda, der navlestrengen
berre blir kutta tvert når folk blir formidla ut i arbeid. Overgangen
frå å vere i tiltak til å kome seg ut i arbeid blir plutseleg for
brå, og det er mange som på grunn av manglande oppfølging endar
opp med å rykkje tilbake til start. Den typen problemstillingar
er òg heilt sentral når vi jobbar vidare med dette.
Eg understrekar
berre: Her er det eit tverrpolitisk engasjement. Vi skal klare å
hjelpe fleire folk i arbeid.
Tor Inge Eidesen (Sp) []: Jeg kunne vel sikkert bedt
om bare et kort innlegg. Debatten har fått fram et veldig viktig
poeng, synes jeg, i form av at vi synliggjør den rollen ideell sektor
skal ha i arbeidsmarkedspolitikken, og den rollen vi mener at ideell
sektor skal ha i samfunnet generelt. Det med samarbeid med frivillige,
som jeg nevnte i mitt innlegg, som også Nav har inngått en sentral
avtale om, er et viktig element i at det skal trekkes fram.
Jeg synes også
representanten Øvstegård hadde et godt poeng om å synliggjøre at
det at vi nå slutter oss til denne bestillingen, er et viktig signal
om at vi ikke ønsker en tilsvarende utvikling med kommersialisering
av arbeidsmarkedstiltakene. Vi er veldig tydelige på hva denne bestillingen
inneholder når det gjelder frivillighet.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå voteringskapittel