Presidenten
[]: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil 7 replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Saken
gjelder et representantforslag fra Rødt om en strandsone for alle
og en styrking av allemannsretten. Det fremmes tre forslag i innstillingen,
og utover Rødt er det SV som fremmer dem, sånn de er lagt fram. Jeg
regner med at de partiene redegjør for sine egne standpunkt.
Norge er et langstrakt
land. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Vi er også et land
hvor folk bor spredt. Det meste av strandsonen i Norge er åpen for
ferdsel. Samtidig er det områder hvor strandsonen er svært nedbygd. Det
gjelder f.eks. i Indre Oslofjord, hvor det ikke er ønskelig med
noen oppmykning i dagens regelverk.
Nettopp fordi
strandsonen er variert og utbyggingspresset er veldig ulikt fra
landsdel til landsdel, er det viktig at vi har et differensiert
regelverk for hvordan strandsonen kan utvikles. I områder med lavt
press bør det bli enklere å bygge, mens i områder med høyt press
bør regelverket forbli som i dag. Det sikrer vi med den differensierte
strandsoneforvaltningen som vi har, hvor Solberg-regjeringen sørget
for at det har blitt litt enklere å bygge ut i områder med lavt
press.
Det er riktig,
som forslagsstillerne peker på, at strandsonen er en viktig kilde
til rekreasjon. Men det framstår nesten som om det utelukkende er
en kilde til rekreasjon når man leser forslaget sånn det er fremmet fra
Rødt. Det kan framstå som om de har glemt at strandsonen og koblingen
til havet faktisk er en viktig kilde til å trygge arbeidsplasser
i hele landet, særlig i distriktene. Når Rødt i sitt forslag beskriver
strandsonen og hvordan den bygges ned, skriver de at strandsonen
er preget av oppdrettsanlegg, brygger, basseng, blomsterbed, benker og
båthus, og at det nærmest tar over strandsonen. Det er litt fristende
å spørre hvor i strandsonen det er Rødt ferdes, hvis de tror at
det rundt i landet vårt er sånn at den nå bygges ned i distriktene
av f.eks. basseng. Det er iallfall en virkelighet jeg ikke kjenner
meg igjen i fra Trøndelagskysten, som jeg tror kanskje er mer representativ
for den virkeligheten som mange opplever.
Jeg tror tvert
imot at man mange steder i landet merker at ønsket om å skape nye
arbeidsplasser blir hindret av at regelverket er rigid. Det er faktisk
oppdrettsanlegg, båthus og naust som også bidrar til å skape store verdier
og trygge arbeidsplasser i store deler av distriktene. Båthusene
som Rødt trekker fram som noe negativt, er f.eks. helt nødvendige
for å opprettholde fiskeri i store deler av landet.
Helt avslutningsvis
vil jeg si at kommunene i dag selvfølgelig har plikt til å følge
opp ulovligheter, og det har jeg tillit til at kommunene gjør uten
at de får noe videre pålegg om det.
Heidi Greni (Sp) []: Plan- og bygningsloven fastsetter
byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. I 100-metersbeltet skal
det tas hensyn til natur, friluftsliv, kulturmiljø og andre allmenne
interesser. Det er imidlertid viktig å presisere at byggeforbudet
ikke er absolutt, og at kommunene kan fastsette en annen byggegrense.
Norge er et langstrakt
land med store variasjoner. Derfor må også strandsonepolitikken
være ulik mellom landsdelene. De statlige planretningslinjene for
strandsone er delt inn i tre soner. I sone 1, Oslofjordregionen, er
det stort press på arealet, med 71 pst. nedbygd strandsone. Den
sonen har de strengeste reglene, og slik bør det også være i fortsettelsen.
Sone 3 er områder
der det er mindre press på strandsonearealene. Der kan det tvert
imot være ønskelig med mer aktivitet, næringsutvikling og bosetting. Dette
er områder hvor den største utfordringen er at det er mindre aktivitet
i strandsonen og færre innbyggere. Som forrige representant nevnte,
er oppdrettsnæringen, fiskeri osv. utrolig viktige næringer i disse
kommunene, og det er kommunen som må bestemme hvordan strandsonen
skal disponeres. Dette gjelder mange steder og kommuner hvor hver
innbygger har en hel kvadratkilometer å boltre seg på. En slik kommune
kan ikke ha samme politikk som kommunene langs Oslofjorden. Sone
2 er midt imellom disse.
Regjeringspartiene
mener dagens regelverk er et godt utgangspunkt for en bærekraftig
forvaltning. Det er kommunen som er planmyndighet, det er lokalpolitikerne
som sitter med lokalkunnskapen, og de forvalter lovverket godt.
Det stemmer ikke at kommunene er slepphendte med byggetillatelser
i strandsonen – tvert imot er antallet slike tillatelser sterkt
redusert de siste årene. Mange kommuner har også lagt mye arbeid
i å rydde opp i allerede utbygde områder.
Kommunene skal
i løpet av 2024 ha vedtatt en ny planstrategi, der gjennomgang av
planer for strandsonen vil være en naturlig del. Jeg har tillit
til at kommunene følger opp utfordringene i strandsonen på en god måte.
Kommunene har
ansvar for å følge opp tiltak som er i strid med loven, enten ved
å kreve at det søkes om byggetillatelse i etterkant eller ved å
kreve tiltaket fjernet. De kan også sørge for revisjon av arealplan.
Det bør fortsatt være kommunenes ansvar, og det er ikke ønskelig fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiets side å innskrenke kommunenes selvråderett.
I Hurdalsplattformen
slås det fast at vi vil ha en mer differensiert forvaltning med
større handlefrihet og mulighet for næringsutvikling og bosetting
i spredtbygde strøk i sone 3. Vi støtter derfor ingen av forslagene.
Helge André Njåstad (FrP) []: Det blir gøy å diskutera
litt strandsone, takk vera dette Dokument 8-forslaget frå Raudt.
Det einaste eg kan seia om det, er at dei reiser ein debatt. Når
ein les forslaget, er det ikkje mykje gledeleg å finna i det, for
dei vil ha statleg overstyring.
No har me nettopp
valt nye kommunestyre. Innbyggjarane i heile landet har gjeve tillit
til lokalt folkevalde for at dei skal styra lokale saker. Så går
det ein månad, og no meiner altså forslagsstillarane at ein veit best
i denne salen, herifrå, korleis det skal planleggjast i heile landet.
Når ein les forslaget
og ser verkelegheitsbeskrivinga om at det er badebasseng og blomsterbed
som pregar strandsona i Noreg, har vel det gjort at dette forslaget kan
stemplast som useriøst. Dei færraste kommunar i Noreg kjenner seg
igjen i at strandsona er prega av basseng og blomsterkasser og den
typen aktivitet. Eg er veldig glad for det regjeringspartia seier
her, og med det legg seg på den same linja som Framstegspartiet,
at det er lokalt folkevalde som skal avgjera arealpolitikken og strandsonepolitikken,
ikkje denne salen.
Eg håpar òg landets
statsforvaltarar har merka at regjeringspartia gjev lokalpolitikarane
den tilliten, og då sluttar å plaga lokalpolitikarar med motsegner
og yrkeslause prosessar knytte til planleggingsretten som det lokale
sjølvstyret har. Eg håpar at det vert formidla tydeleg til statsforvaltarane.
Eg kjem sjølv
frå ein øykommune, og eg har ikkje sett eit einaste basseng eller
ei einaste blomsterkasse i min kommune. Eg ser heller ikkje så mange
område som er veldig eigna til å driva friluftsliv. Det er jo dette
lokalpolitikarane driv med, at ein ser kva område som er godt eigna
til friluftsliv. Der er allemannsretten viktig, der er det viktig
å leggja til rette for allmenta, men det aller meste av strandsona
langs kysten består jo av haug og hamar og er utilgjengeleg for
folk, med mindre ein gjer inngrep, og då legg til rette for at ein
kan byggja bygg til næring, naust for å lagra båtar osv., og det
er til stor glede. Den jobben gjer ein best lokalt, ikkje om ein
skal sitja i Stortinget og bestemma.
Kommunane gjer
òg ein god jobb med å følgja opp gode planar og sørgja for at ting
er i tråd med regelverket. Me har stor tillit til at lokalpolitikarane
klarar dette, og om dei ikkje klarar det, vil innbyggjarane skifta
dei ut ved val, noko dei gjorde i haust. I mange kommunar valde
dei inn fleire Framstegsparti-politikarar i kommunestyra, fordi
dei ønskjer meir ja-politikk, dei ønskjer meir næringsutvikling.
Me synest det er bra at det er innbyggjarane gjennom val som bestemmer
kven som skal styra arealpolitikken, og at ein ikkje frå denne salen
skal instruera alle til å ha eit strengare strandsonevern. Dette kan
lokaldemokratiet handtera heilt fint sjølv.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har ei lang kystlinje
i Noreg, men der strandsona er mest brukt og tilgjengeleg for rekreasjon,
er ho ikkje uendeleg. Tvert imot er strandsona under sterkt press.
Eg vaks opp så
å seie i fjøra. Vi kunne leike alle stader, og vi var trygge på
at dette var ein felles tumleplass og møteplass. Vi kjende oss ikkje
uønskte eller på «privat grunn», sjølv om nokon både eigde grunnen
og hadde båtstø og naust som dei brukte.
Kystlinja vår
er unik i verdssamanheng, men ser ein på gamle bilete, er eg slett
ikkje imponert over korleis vi har forvalta ho, særleg ikkje dei
siste 50 åra.
Kommunane set
av areal gjennom arealplanane sine. Det skal dei fortsetje med,
og dei må gjere nokre vurderingar. Strandsona er mange stader svært
attraktiv for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevingar. Samtidig
er det areala langs sjøen som er under sterkast utbyggingspress
her i landet. Det største problemet er bit-for-bit-utbygginga. I
utgangspunktet er det forbod mot å byggje nærare enn 100 meter frå
sjøkanten. Det har både med allemannsretten og behov for å ta vare
på naturverdiane å gjere. Byggjeforbodet er nedfelt både i plan-
og bygningslova og i friluftslova.
I 2021 fekk kommunane
inn 1 286 søknader om å få byggje nye bygningar i 100-metersbeltet
ved sjø. Over 1 000 av desse vart innvilga, 70 pst. fekk dispensasjon. Tal
frå SSB viser at det var innvilga rekordmange søknader om å byggje
i strandsona også i 2022. Det var ein auke på 53 pst. samanlikna
med dei to føregåande åra, så her er det noko som nesten er i ferd
med å eksplodere.
Langs Oslofjorden
er det berre 40 pst. av strandsona som er tilgjengeleg for allmenta.
I resten av landet er det 68 pst. Det kan høyrest mykje ut, men
det kan likevel bety at dei mest attraktive delane er mykje meir
pressa enn det dette talet tilseier.
Det er ein myte
at det er så strengt i Noreg. Faktum er at bygging i strandsona
er minst like strengt og kanskje strengare i andre land. Kva er
vitsen med eit forbod i lovs form dersom vi har kommunepolitikarar
og regjeringar som ser gjennom fingrane med det som skjer, og gjev
dispensasjon eller lèt vere å fylgje opp tilfelle der folk tek seg
til rette og set opp private stengsel og skilt med «adgang forbudt»?
Det er ikkje
vanskeleg å forstå at mange har lyst til å ha ei hytte eller eit
hus i sjøkanten, men slik det har utvikla seg på dei mest attraktive
plassane, meiner eg at praksisen må skjerpast inn.
Vi menneske tek
meir og meir plass, og naturen får tilsvarande mindre plass. Det
som er utilgjengeleg i dag, er ofte dei areala som den ville naturen
og sjøfuglar osv. brukar. Oppstykking og sal av tomter, bit for
bit, strødde utover, og privatisering med å stengje ute andre er
ei utvikling som eg meiner både bryt med norsk tradisjon og allemannsretten
og er ein trussel mot det biologiske mangfaldet i norsk kystnatur.
Med det tek eg
opp dei forslaga SV er med på i denne saka.
Presidenten
[]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke
opp dei forslaga SV er med på.
Tobias Drevland Lund (R) []: Allemannsretten er noe
av det vakreste vi har i Norge. Likevel er strandsonen – der mange
liker å oppholde seg – under sterkt press. Hvor mye strandsone som
er tilgjengelig, er selvfølgelig svært varierende fra kommune til
kommune, men i indre Oslofjord er hele 71 pst. nedbygd. Nedbygging
av strandsonen, både den lovlige, den som har skjedd med politikernes
velsignelse, og den ulovlige, den som har skjedd nettopp uten at
det har vært lov, legger til rette for den største trusselen mot
både allemannsretten og naturen selv. Det er summen av alle inngrepene
som er problemet – om det så er bassenger, hytter, hyttebyer, flytebrygger,
lektere, fastmonterte benker, båthus, trapper eller hva det skal
være. Alt dette i sum er i ferd med å gjøre allemannsretten enkelte
steder i strandsonen til en teoretisk øvelse – for ikke å snakke
om den ulovlige privatiseringen av strandsonen, som tiltar.
Økokrim viet
i sin trusselvurdering for 2022 et eget kapittel til strandsonekriminalitet
og beskrev denne som systematisk, forsettlig og økende. En del av
problemet er at ressursene til ulovlighetsoppfølging i strandsonen
er svært begrenset i mange kommuner, og derfor er det vanskelig
for kommunene å følge opp brudd på regelverket.
Undersøkelser
som Sivilombudet gjorde av dispensasjonsvedtak – bl.a. i min egen
hjemkommune, Kragerø – i perioden 2016–2019, viste at flertallet
av vedtakene som kommunen fattet, hele 600 vedtak, var mangelfulle
og inneholdt meget knappe begrunnelser. Jeg har selv sittet i kommunestyret
i min hjemkommune, Kragerø, hvor slikt som dette oppleves, og hvor
flertallet av politikerne tillater å bygge et basseng i hundremetersbeltet.
Naturvernforbundet oppsummerer dette godt i sitt innspill til komiteen.
De har tidligere avdekket at ni av ti får bygge i vernet natur,
og kystkommuner gir dispensasjon for bygging i hundremetersbeltet
i stort omfang. Dette fører til nedbygging og fragmentering av verdifull
natur, samtidig som naturen blir mindre tilgjengelig for folk.
La meg gjøre
én ting klinkende klart: Problemet er ikke fastboende som driver
næring eller fastboende som skal bytte vinduer, bytte en dør eller
bygge et nytt båthus. Problemet er de gigantomane prestisjeprosjektene til
både rike hyttebeboere og rike utbyggere, som tror hyttedrømmen
best ivaretas med slagordet «jo større, jo bedre». Som resultat
blir naturen taperen hver eneste gang, og folk får mindre mulighet
til nettopp å være i og bruke naturen. Det må tas grep, det må tas
kraftige grep, og derfor har Rødt flere forslag her i dag. Det er
jo leit at det virker som om flertallet i salen ikke er like opptatt
av dette problemet.
Med det viser
jeg til forslagene Rødt er med på.
Statsråd Erling Sande []: Representantane Westrum,
Martinussen og Lund har fremja forslag om å be regjeringa om å fremje
forslag om eit forbetra strandsonevern, om korleis kommunane si
oppfølging av ulovlege tiltak i strandsona kan styrkjast, og om
kartlegging av kommunane sitt arbeid med å fjerne sjikanøse stengsel
i strandsona.
Eg sluttar meg
for så vidt til utsegna til representantane om at nærmiljøet er
viktig for leik og rekreasjon, og at ei tilgjengeleg strandsone
difor er viktig. Som representantane påpeiker, er det ein stor del
av strandsona i Oslofjorden som i dag ikkje er tilgjengeleg, mens
situasjonen andre stader i landet er ein ganske annan. Det er altså
stor ulikskap mellom kommunane, og dette er tatt høgde for i statlege
planretningslinjer for strandsona, som blei vedtatt i 2011 og revidert
i 2021. I Oslofjorden er det strenge reglar for nybygg og tiltak
i strandsona, og det er mitt inntrykk at kommunane følgjer opp dette
i si forvaltning og planlegging. I ein del kommunar på Sørlandet,
på Vestlandet og i Trøndelag er det utbyggingspress i delar av kommunen,
mens andre har mykje tilgjengeleg strandsone og lite utbyggingspress.
Desse er plasserte i sone 2 i strandsoneretningslinjene, med meir differensierte
føringar. Sone 3 gjeld område med mindre utbyggingspress. Dei vil
ha større handlingsrom i bruk av sine areal.
I Nasjonale forventninger
til regional og kommunal planlegging 2023–2027, frå juni i år, er
det forventa at kommunane vurderer arealbruken langs sjøen og i
og langs vassdrag i eit heilskapleg og langsiktig perspektiv. Eg
meiner dei statlege planretningslinjene gjev grunnlag for ei god
og differensiert strandsoneforvalting som sikrar ålmenta god tilgang
til strandsona gjennom aktiv kommunal planlegging. Vi må ha tillit
til det lokale sjølvstyret.
Det er viktig
at kommunane sørgjer for at ulovlege tiltak i strandsona blir følgde
opp og retta. Dette er viktig arbeid, men det er òg ressurskrevjande
for kommunane. Mitt departement arbeider med betre rettleiing om oppfølging
av ulovlege tiltak i kommunane.
Som oppfølging
av heilskapleg tiltaksplan for Oslofjorden oppretta Klima- og miljødepartementet
i 2022 ei tilskotsordning for juridiske utgreiingar om tilgangen for
ålmenta i strandsona. Det har ført til at ulovlege stengsel i strandsona
er fjerna. Ordninga blir føreslått vidareført i 2024 med 3,2 mill. kr.
Mange kommunar
er i gang med å følgje opp sjikanøse stengsel i strandsona. Statsforvaltarane
rapporterer årleg til departementet om kommunane si oppfølging i
strandsona, og det er oppretta eit kystsonenettverk med kommunar,
fylkeskommunar og statsforvaltarar langs Oslofjorden. Dette nettverket
er viktig for å auke kompetansen om forvalting av strandsona, ikkje minst
når det gjeld friluftsomsyn og oppfølging av ulovlegheiter. Det
vil òg kunne gje betre oversikt over kva kommunar som har sett i
gang arbeid med å følgje opp ulovlege tiltak. Nettverket blir drifta
over budsjettet til Klima- og miljødepartementet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) []: Regjeringen har sagt at
de ønsker en mer differensiert forvaltning av strandsonen. Blant
annet har man i distriktsmeldingen, Meld. St. 27 for 2022–2023,
skrevet tydelig at kommunene skal få mer handlingsrom og bedre muligheter
til næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk. Kan statsråden
forklare litt mer konkret hvilke endringer regjeringen planlegger
å gjøre i strandsoneforvaltningen, og når han vil gjøre det?
Statsråd Erling Sande []: Det er eit arbeid vi allereie
er i gang med. Vi har sendt forventingsbrev om korleis vi som stat
forventar at kommunane skal forvalte areala sine, og då har vi nettopp
understreka at det er moglegheiter for differensiert strandsoneforvalting.
Eg synest saksordføraren, representanten Lønseth, hadde eit godt
innlegg i stad. Ho peika på noko veldig viktig, nemleg at strandsone
ikkje berre handlar om hyttebygging og rekreasjon, det handlar også
om verdiskaping. I mange tilfelle handlar det å kunne bruke ei differensiert
strandsoneforvalting om moglegheita til å etablere viktig næringsverksemd.
Det er ein gong slik i landet vårt at ein god del av næringsverksemda
er knytt til sjø og må liggje i strandsona. Slik er logikken innretta,
og difor er det viktig at kommunane har desse verktøya, og at dei
har større verktøy i område der det er mindre press.
Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg deler intensjonen til
statsråden i stor grad, og jeg synes denne debatten også på en god
måte får fram at strandsonen er veldig variert. Når man hører innleggene
fra Rødt, virker det som om man har tenkt å ha et eget regelverk
for folk som har lyst til å bygge hytte, og et annet regelverk for
personer som driver næring. Det håper jeg statsråden kan si at kanskje
er en uhensiktsmessig måte å gjøre det på framover. Man må også
se på hvor stort utbyggingspress det eventuelt er i kommunene, slik
at de som bor langs kysten, kan leve av næringene og av havet, som
vi har gjort i mange, mange år.
Solberg-regjeringen
gjorde noen endringer i strandsoneforvaltningen og sørget bl.a.
for at et par ekstra kommuner kom over i såkalt sone 3. Kan det
være aktuelt for statsråden i det videre arbeidet at flere kommuner
med lavt utbyggingspress i dag kommer over i sone 3?
Statsråd Erling Sande []: Eg vil i alle fall ikkje
utelukke det på dette tidspunktet. Vi jobbar bl.a. med planretningslinjer,
og også der er det å få understreka differensiering av areal kjempeviktig.
Replikken til representanten minner meg også om noko anna, og det
er at i nokre tilfelle er næring også rekreasjon, f.eks. i form
av reiselivsnæring. Det er viktig at ein i ulike delar av landet
vårt får utnytte dei moglegheitene ein har i sine areal. Vi skal
verne om strandsona der det er høgt press, og det er ein viktig
del av det differensierte regelverket.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har levd av havet
i tusenvis av år her i landet, vil eg nesten seie, men det har vel
aldri vore færre båtar enn det er no. Vi har fiskerihamnene og dei
anlegga som tener den næringa. Det er ikkje snakk om å rive dei.
Den store auken i unntak frå reglane om forbod mot å byggje i strandsona er
i veldig stor grad knytt til fritidseigedomar som er hytter, ikkje
så mykje til næringsverksemd. I 2022 var auken i saker om unntak
for bygging i strandsona på 53 pst. Er ikkje statsråden i det heile
bekymra for at det fort blir slik at veldig mykje blir nedbygd som
ikkje burde ha vore nedbygd – usystematisk og med unntak for enkeltpersonar
som finn på at her vil dei byggje?
Statsråd Erling Sande []: Eg har veldig stor tillit
til det lokale sjølvstyret, men likevel meiner eg at dei differensierte
retningslinjene var viktige for å ivareta nettopp det Kjerstad er
inne på. Det er sjølvsagt ikkje greitt dersom folk tek seg til rette.
Den typen bygging skal vi sjølvsagt ikkje ha. Lova gjeld, men det
å gje kommunane moglegheit til å la folk få lov til å utvikle strandsona,
eksempelvis til næring, i område der det er lågt press på strandsona,
kan vere riktig.
Eg synest at
representanten Kjerstad hadde eit anna viktig poeng i startinnlegget
sitt, då ho beskreiv barndomens reking i strandsona, som eg også
kjenner meg igjen i. Det viser til at til og med delar av strandsona
som er utbygde, ikkje nødvendigvis er utilgjengelege. Det er ikkje
eit svart-kvitt bilde på det viset.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Mange
kommunar er små. I mange distriktskommunar er det veldig tette band
til dei som har ei økonomisk interesse i å selje tomt osv. Mange
kritiserer arealforvaltinga fordi ein er for lite prinsippfast i
korleis ein gjer vurderingane – at det fort blir kjennskap, venskap eller
mykje pengar som gjer at ein får eit løyve. Eg gjentek: Er ikkje
statsråden bekymra for at det blir gjeve for mange dispensasjonar,
som går ut over den felles verdien av å ha eit intakt landskap over
tid?
Statsråd Erling Sande []: Til det siste, og som eg
beskreiv i mitt innlegg: Ein følgjer med og rapporterer på det som
er av utbygging i strandsona, og det er eit arbeid som kjem til
å halde fram. Det blir ført ei oversikt over dette. Eg er nok ikkje
med på den mistilliten til lokalpolitiske prosessar som Kjerstad
her legg til grunn. Eg legg til grunn at kommunane gjennom si handsaming
har politikarar som tek ansvaret sitt på alvor, og ikkje lèt kjennskap
og venskap styre sine prioriteringar.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Mange planavdelingar
i kommunane ønskjer å ta litt meir kontroll over denne bit-for-bit-utbygginga.
Eg etterlyser at statsråden no tek ansvar og støttar opp om dette
veldig sterkt. Det er ikkje alltid i fellesskapet sin interesse,
det som skjer når det blir bygd så mykje. Når statsråden beskriv
denne tilliten til systemet, lurer eg på om han ikkje ser nokon
problem med at dette skjer litt for spontant og litt for ustrukturert
med omsyn til dei lange linjene i arealforvaltninga.
Statsråd Erling Sande []: For det første meiner eg
at planlegging er det viktigaste verktøyet kommunar har, og det
skal fendre, som vi seier på kysten, nokon av problemstillingane
med at dette blir usystematisk og usamanhengande. Eg håpar og trur
at det fungerer. Så kan det vere unntak, og det kjenner vi vel alle
eksempel på. Det kan også vere eksempel på at det skjer ulovlegheiter.
Lova, som ligg i botnen, skal sikre strandsona eit sterkt vern,
men det differensierte regelverket vi har lagt på toppen, skal også
gje moglegheiter for utvikling i dei areala der ein ikkje har stort
press på strandsona, og der ein veldig stor del av strandsona er
tilgjengeleg for folk i dag.
Tobias Drevland Lund (R) []: Det var mange ting som
ble sagt, bl.a. om mitt parti. Høyre anklager Rødt for dårlig politikk
på dette området. Det kommer altså fra et parti som senest i fjor
foreslo at man ikke skulle følge opp ulovligheter i strandsonen
hvis det hadde skjedd for lenge siden. Det får stå for deres regning.
Derimot er statsråden
inne på noe som jeg er enig i, og det er at han vil slå ned på ulovligheter.
Det er i tråd med det jeg også tok opp i mitt innlegg, at man i
Økokrims trusselvurdering vier et eget kapittel til ulovligheter
i strandsonen og strandsonekriminalitet, som de kaller det, og at
denne kriminaliteten er systematisk, forsettlig og økende. Mitt
spørsmål til statsråden er: Hva tenker statsråden om denne alvorlige
utviklingen, og hvordan vil statsråden sørge for at vi får mindre
ulovlig bygging i strandsonen, og at vi får bukt med det problemet?
Statsråd Erling Sande []: I alle samanhengar gjeld
det at vi må følgje lova. Vi må sikre at alle følgjer lova, og vi
har juridiske verktøy for det når det skjer lovbrot. Likevel, som
eg nemnde i mitt innlegg, har vi også etablert ei tilskotsordning
for juridiske utgreiingar som skal byggje opp under saker der det
er spørsmål om allmenta sin tilgang til strandsona har blitt svekt,
og som igjen skal føre til at ulovleg oppsette stengsel blir fjerna.
Denne ordninga har gjeve resultat, og difor blir ho føreslått vidareført
i budsjettet for neste år.
Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.
Det ulovlige
byggingen i strandsonen er et stort problem, som også statsråden
erkjenner, men et annet problem er at mange kommuner rett og slett
sliter med manglende ressurser og økonomisk handlingsrom til å følge
opp når ulovligheter først har skjedd ute i kommunene, fordi de
ikke har ressurser, og de har ikke folk som kan ettergå det. Jeg
lurer på om statsråden vil se på muligheten for å styrke kommunenes
mulighet til selv å drive ulovlighetsoppfølging i tiden framover.
Statsråd Erling Sande []: Då er vi tilbake på eit
tema som vi kjem til å diskutere mykje i denne sal, nemleg å setje
kommunane generelt i stand til å leve opp til oppgåvene sine og
utføre dei viktige oppgåvene sine. Dette er ein liten bit av eit
stort sett oppgåver som kommunane har. Eg trur vi er tilbake til
det spørsmålet som regjeringa har vore veldig oppteken av: Korleis
sikrar vi ein økonomi i kommunane som gjer at dei klarer å oppfylle
oppgåvene sine?
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå tysdag 28. november