Presidenten
[]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
vil også få en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken):
Formålet med denne proposisjonen er å følge opp trygderettens og
EFTA-domstolens avklaring av at overgangsstønad til enslig mor eller
far er omfattet av trygdeforordningen som en familieytelse.
Temaet ble drøftet
i Innst. 33 L for 2022–2023, og det som der ble sagt, var at komiteen
viste til at statsråden i brev av 12. oktober 2022 til Stortinget
har varslet at hun vil legge fram en egen lovproposisjon våren 2023.
Komiteen beskrev da at en var tilfreds med det, og det er den lovproposisjonen
vi nå skal behandle.
Det er viktig
at det er en samlet komité som viser til at det følger av folketrygdloven
§ 1 tredje ledd at
«[l]oven skal tolkes og anvendes
i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik
de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel.»
De individuelle
– og jeg understreker de individuelle – rettighetene til fri bevegelighet
og lik behandling gjelder med andre ord også for stønad til enslig
mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Komiteen viser
for øvrig til Innst. 33 L.
Det er altså en
enstemmig komité som står bak dette, med unntak av Fremskrittspartiet.
Det er litt spesielt. Jeg må si noen ord om Fremskrittspartiets
merknader. Fremskrittspartiet er for EØS-avtalen – samtidig som
en her sier at EØS-avtalens forpliktelser ikke skal følges. En protesterer
altså mot konsekvensene av EØS-avtalen samtidig som en ikke går
inn for en endring. Fremskrittspartiet hadde statsråden i en lengre
periode hvor dette var et sentralt tema i regjeringa Solbergs arbeid. Det
arbeidet stoppet opp nettopp fordi det var EØS-avtalens forpliktelser
som satte en stopper for det. Likevel fremmer Fremskrittspartiet
forslag og merknader som er i strid med det de sjøl forstår er en
direkte konsekvens av EØS-avtalens forpliktelser.
Torbjørn Vereide (A) []: Prop. 135 L har vore ei
førespegla endring som har lege i løypa sidan Prop. 71 L for 2021–2022,
då vi diskuterte koordinering av folketrygdlovgjevinga som heilskap.
Det er ein viktig grunn til at dette skjer litt sånn gradvis, og
det er at vi har eit dualistisk rettsprinsipp. Det betyr at vi ikkje
implementerer lovgjeving og våre forpliktingar i EØS si trygdekoordinering
direkte inn i vårt eige lovverk, men at vi ser det opp mot kvarandre.
I det som blei
kjent som trygdeskandalen, var det veldig mange enkeltskjebnar som
blei påverka av at vi som nasjon ikkje forheldt oss riktig til dei
forpliktingane. Det har blitt rydda opp i, det blir rydda opp i.
Grunnen til at det kjem til å fortsetje å vere eit kontinuerleg arbeid,
er at rettsforståing og rettspraksis alltid vil vere ein dynamisk
prosess – alltid i endring. Det betyr at nye element i trygdekoordineringa
kan dukke opp, men det er vi førebudde på å møte.
Eg opplever det
som at dette har vore ein ganske god prosess, der vi tek tak i problemstillinga
med stønad til einsleg mor eller far på ein solid måte, og eg tenkjer
at dette lover veldig godt for det vidare arbeidet med EØS-trygdekoordineringa
vår.
Henrik Asheim (H) []: Det vi gjør i dag, er i realiteten
en ganske viktig oppfølging av det forrige taler omtalte som trygdeskandalen.
Da den ble avdekket og man etter hvert fikk rapporten Blindsonen,
satte man også i gang en lang rekke oppfølginger for å unngå at
noe slikt kunne skje igjen, bl.a. et hurtigarbeidende lovutvalg
som skulle gå gjennom lovene og nettopp identifisere det som kalles
folkerettsmarkører, men som egentlig veldig tydelig i loven sier
hvor EØS-retten har forrang.
Jeg tror vi skal
være så ærlig å si – og dette har vært tilfellet under vekslende
regjeringer – at overgangsstønaden, altså denne støtten til enslig
mor eller far, ikke er en åpenbar avklaring. Det er en ordning som
fint kan ses på som en trygdeordning med aktivitetsplikt, men som også
kan ses på som en familieytelse. Derfor var det viktig og også riktig,
mener jeg, av regjeringen å avvente avklaringen fra både Trygderetten
og EFTA-domstolen før man kom til Stortinget med denne proposisjonen,
rett og slett fordi det er et handlingsrom, og det er mulig at det
kan få ulike utfall.
Vi kommer til
å stemme for proposisjonen, og jeg ville egentlig først og fremst
tegne meg og si at dette også er en litt god dag, fordi man ser
at lærdommene av trygdeskandalen, lærdommene av Blindsonen og det
som har blitt gjort, nå får direkte konsekvens. Når det gir resultater
i konkret politikk, bør vi også kunne glede oss over det, særlig
med det alvorlige bakteppet som har vært. Høyre kommer altså til
å støtte denne proposisjonen og er glad for at vi også fikk en avklaring
før man konkluderte i saken.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken dreier
seg om synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering.
Med trygdekoordinering menes mellomstatlig regulering av trygderettslige utfordringer
som oppstår som følge av at en person har bodd eller arbeidet i
mer enn én stat. Trygdeskandalen har vist oss nødvendigheten av
å vite samt forstå hvilke forpliktelser Norge har, jf. trygdekoordinering
i EØS-avtalen.
Lovforslaget som
vi har til behandling, og de forslag som ligger i loven, viser at
EØS-avtalen har forrang over norsk lov og bør settes under lupen.
De to siste tiår har det gjentatte ganger vært diskusjoner rundt
trygdeeksporten, og det problemet har regjeringen valgt å styre unna,
til tross for at dette er en sak som også har engasjert folk i regjeringspartiene.
Årlig eksporteres
det mange milliarder ut av Norge. Dette er et problem som Fremskrittspartiet
har vært kritisk til over flere år. Her snakker vi ikke om pensjon
til nordmenn bosatt i utlandet, som selvfølgelig må få lov å bo
akkurat hvor de vil, men om barnetrygd, kontantstøtte, sykepenger,
pleiepenger, avklaringspenger og nå også overgangsstønad til personer
som ikke bor og oppholder seg i Norge.
Fremskrittspartiet
har som utgangspunkt at norske velferdsytelser skal være for norske
borgere og andre som bor og arbeider i Norge. Norske velferdsytelser
bør som hovedregel ikke gis til utenlandske borgere som ikke bor
i Norge. Fremskrittspartiet foreslår derfor å sende proposisjonen
tilbake til regjeringen og ber om at regjeringen redegjør for handlingsrommet
for å oppnå dette og eventuelt tar initiativ for å reforhandle den delen
av EØS-avtalen som omhandler trygder og velferdsordninger. Eksport
av norske velferdsgoder til nordmenn som bor og arbeider utenfor
Norge, må ta slutt, og det er forunderlig at det bare er Fremskrittspartiet
som er opptatt av dette.
Som sagt fremmer
vi et eget forslag som adresserer problemet som nevnt ovenfor, og
håper at ministeren og regjeringen tar tak i problemstillingen.
Med andre ord: Vi har forstått det som står, som Senterpartiet mener
at vi ikke har, men det fratar oss ikke muligheten til å be om at
man reforhandler den delen som vi mener er urettmessig for norske
skattebetalere.
Med dette tar
jeg opp vårt forslag.
Presidenten
[]: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Tonje Brenna []: Lærdommene etter Nav-skandalen
og blindsonen danner, som representanten Asheim veldig godt beskrev,
bakteppet for denne saken. Vi er helt avhengig av å ha ryddige og
etterrettelige avklaringer som gjør klart både hvilke regler som
gjelder, og hvilke forpliktelser Norge har.
Stønader til enslig
mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 har helt siden inngåelsen
av EØS-avtalen blitt vurdert til å falle utenfor virkeområdet til
trygdeforordningen. EFTA-domstolen konkluderte i juli 2022 i en
rådgivende uttalelse med at overgangsstønaden, som er den viktigste
ytelsen etter kapittel 15, må anses som en familieytelse etter trygdeforordningen.
I en kjennelse satt med utvidet rett konkluderte Trygderetten i
august 2022 med det samme.
På grunnlag av
disse rettsavgjørelsene legger departementet til grunn at det er
rettslig avklart at overgangsstønaden er omfattet av trygdeforordningens
regler om familieytelser. Departementet mener det samme må gjelde
for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid
mv., for tilleggsstønader og stønader til skolepenger til enslig
mor eller far, som også gis etter folketrygdloven kapittel 15.
Stønader til enslig
mor eller far er i norsk rett utformet som en individuell rettighet
til den enslige forelderen. For å kunne behandle stønadene som familieytelser etter
trygdeforordningen kreves noen tilpasninger i regelverket. I tillegg
er det viktig å øke synligheten av og bevisstheten om Norges folkerettslige
forpliktelser til trygdekoordinering for disse stønadene.
For det første
foreslås det en ny folkerettsmarkør etter modell fra tilsvarende
markører i andre kapitler i folketrygdloven. For det andre synliggjøres
adgangen til å kunne oppholde seg i andre EØS-stater mens man mottar
overgangsstønad. Retten til å motta stønader ved opphold i andre
EØS-stater gjelder imidlertid ikke ubetinget, men forutsetter at
minst en i familien fortsatt er trygdedekket i Norge. For det tredje
foreslås det en tidsbegrensning på seks måneder for unntaket fra
kravet om yrkesrettet aktivitet når unntaket gis på grunn av manglende
barnepass. Til slutt foreslås det at varigheten på nye stønadsperioder
knyttes til barnets alder istedenfor tidspunktet for rett til barnehageplass.
Jeg er glad for
at flertallet i komiteen støtter lovforslaget.
Presidenten
[]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter å ha hørt på innleggene
er det behov for å komme med min og Senterpartiets vurdering av
det store temaet, som altså ikke var en Nav-skandale. Jeg vil understreke
det så sterkt jeg kan: Det var ingen Nav-skandale. Problemet var
ikke Navs folk og deres arbeid, det var en EØS-trygdeskandale. Årsaken
til det er nettopp den praksisen som representanten Torbjørn Vereide
var inne på, at endringene er kommet etter tur. En har ikke tatt
inn over seg det som er de logiske konsekvensene av EØS-avtalens
hoveddel og trygdeforordningen. Derfor har vi altså fått denne rettsskandalen.
Norske myndigheter var ikke villige til å rydde opp i dette i denne
saken før en fikk vedtak i Trygderetten og i EFTA-domstolen. Sånn
kan vi ikke ha det, for hvis vi fortsetter den praksisen – det er
flere gjenstående temaer som ikke er avklart, bl.a. på helseområdet
– vil vi få flere rettsskandaler. Vi er altså ikke ferdig med dette
temaet i forhold til de individuelle rettighetene til fri bevegelighet
og lik behandling som følger av EØS-avtalens hoveddel og trygdeforordningen.
Det er helt opplagt
at dette vil få store konsekvenser, og at det er til de grader diskuterbart
hva som er rett framover. Senterpartiet er imot EØS-avtalen, men
når flertallet har vedtatt EØS-avtalen, må de forpliktelser som
følger av avtalen, følges opp. Det er kjernen i rettsstaten, og
det er det vi gjør. Jeg vil likevel understreke veldig sterkt at
vi ikke kan fortsette med å behandle dette etter tur, for da vil
vi komme i nye rettsskandaler på nye områder, for hele temaet omfatter
mer enn det som er avklart hittil. Helseområdet er et av de viktigste
som kommer framover.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå voteringskapittel