Maria Aasen-Svensrud (A) [10:25:13] (ordfører for saken): Prop. 34 L for 2021–2022 fremmer forslag om et midlertidig kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med regler som kan komme til anvendelse under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, og som kan bidra til en forsvarlig straffegjennomføring i en alvorlig smittesituasjon. Etter forslaget skal reglene gjelde fram til 1. juli 2022. Slike regler har vi hatt fram til 1. desember i år, men nå er hjemmelen utløpt.

Komiteen hadde gjerne sett at situasjonen i dag var endret, slik at det ikke var behov for slike midlertidige regler. Den siste tids utvikling viser dessverre det motsatte.

Komiteen viser til at hjemlene, som tidligere, går ut på at de bare kan anvendes når det har brutt ut en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte, og det på grunn av sykdomsutbruddet er nødvendig med tiltak etter dette kapittelet.

Komiteen merker seg at forslaget for øvrig inneholder de samme hovedelementene som i den nå opphevede loven av 11. juni 2021. Det betyr:

• en bestemmelse om besøk i fengsel

• en bestemmelse om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte for å forebygge overføring av smitte

• en bestemmelse om straffegjennomføring utenfor fengsel, i hovedsak med elektronisk kontroll

• en bestemmelse om permisjon og frigang

• en bestemmelse om straffeavbrudd for gjennomføring av straff i samfunnet

Komiteen registrerer at det nye lovforslaget innholdsmessig avviker fra de reglene som gjaldt fram til 1. desember 2021 på to punkter; det er § 45 b, om besøk i fengsel, og det er § 45 c, om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte.

Komiteen viser til at forslaget skal bidra til en forsvarlig straffegjennomføring under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom også etter 1. desember 2021. De tiltakene som straffegjennomføringsloven kapittel 3A hjemler, kan være inngripende. Reglene er imidlertid utformet på en måte som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig, og tiltakene skal langt på vei vurderes i relasjon til den enkelte domfelte eller innsatte.

Kravene til nødvendighet og forholdsmessighet er i prinsippet de samme i normaltider og en konsekvens av at kriminalomsorgen ivaretar mennesker som er fratatt friheten til å bevege seg fritt.

Som saksordfører vil jeg igjen få takke alle medlemmene av justiskomiteen for et godt samarbeid om å få på plass denne midlertidige loven svært raskt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:28:05]: Jeg er svak for repriser, så da er det jo greit å tegne seg enda en gang.

Jeg vil i denne saken understreke viktigheten av god saksbehandling når det spesielt handler om tiltak der mennesker lever under frihetsberøvelse. Dette er veldig inngripende tiltak, noen av de mer inngripende tiltakene vi faktisk iverksetter for å bøte på den smittesituasjonen vi har nå. Det er derfor viktig at sakene går gjennom komité og blir skikkelig behandlet der.

Det forslaget som ligger på bordet i dag, er bedre enn det forrige regelverket vi hadde. Det er bra at bemanningsmessige utfordringer i kriminalomsorgen nå ikke danner grunnlag for nektelse av besøk. I den anledning kan det være greit å understreke og minne om at kriminalomsorgen har opplevd år med kutt under den blå regjeringen, at bemanningen har vært presset i kriminalomsorgen lenge, men at regjeringen og SV nå styrker kriminalomsorgen etter år med kutt. Dette er også viktig for at det ikke bare blir målsettinger på papiret, men at kriminalomsorgen faktisk får de verktøyene for å kunne følge opp påleggene de får fra oss.

Det er også viktig at reglene nå tilpasses slik at de som får mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt, skal ha mulighet for kontakt med familie eller andre ved bruk av fjernkommunikasjon. Det kan ikke underdrives hvor krevende det vil være å sitte frihetsberøvet, sitte mer isolert enn det straffen har vært tiltenkt å være – hvor utrolig krevende det kan være. Derfor er det å avbøte slike utilsiktede konsekvenser av smittetiltakene viktig. Og derfor er vi glad for det regelverket som er på bordet i dag, og mener det er viktig at det blir praktisert på en god måte og med minst mulig inngrep for dem som soner. Så er det viktig å understreke midlertidigheten i denne loven, at dette er en lov som nå varer et halvt år. Det er ikke heldig for dem som opplever inngrepene, men det er nødvendig for å bøte på smittesituasjonen vi nå står i.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:30:52]: Koronakrisen har virket inn på livet til oss alle, kanskje enda mer for dem som bor på offentlige institusjoner, herunder i fengsel. Da pandemien traff, var kriminalomsorgen nødt til å kaste seg rundt og finne smittevernvennlige løsninger i fengslene, men samtidig ivareta de innsattes psykiske og fysiske helse. I den forbindelse ble det vedtatt midlertidige koronaregler om straffegjennomføring. Det er viktig at vi er nøye på at vi ikke er så adaptive at vi lar midlertidige koronatilpasninger gli over til å bli normalen, og det er derfor viktig for Venstre å understreke at disse reglene ikke er varige. Jeg viser også til merknaden vår.

Dessverre er ikke pandemien over, og behovet for å videreføre enkelte tiltak er til stede. Koronatiltakene vi lenge har levd med, har derfor for de fleste av oss blitt opplevd som veldig inngripende. Desto mer inngripende må det føles for dem som sitter inne og allerede er fratatt friheten til å bevege seg fritt. Det er derfor helt avgjørende at de tiltakene vi nå viderefører, kun benyttes når det er absolutt nødvendig, og at de – slik komiteens tilråding også sier – skal ses i sammenheng med den enkelte innsattes situasjon.

Tiltakene må være forholdsmessige, og det må tas særlig hensyn til innsatte med barn eller de som er i en særlig sårbar situasjon. For å sikre denne forholdsmessigheten er det viktig at kriminalomsorgens beslutninger bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Det er en forutsetning at vi da viderefører koronabestemmelsene. Kriminalomsorgen må, som også en rekke av høringsinstansene har understreket, hele tiden vurdere tiltakene opp mot de helsemessige effektene reglene har for de innsatte i fengslene.

Inngripende og isolerende tiltak påvirker alles helse. Det påvirker oss negativt, og det fører til at vi kan føle på en større avstand til hverandre og til samfunnet. Sånn er det også for de innsatte i fengslene. Derfor er det helt avgjørende at vi tar deres rettigheter og helse på alvor.

Statsråd Emilie Mehl [10:33:14]: Jeg vil igjen takke komiteen for samarbeidet og for at komiteen har snudd seg raskt rundt og bidratt til at vi kan få behandlet denne saken.

Fengsel innebærer at mange mennesker bor under samme tak, med begrensede muligheter til å trekke seg tilbake. Utbruddet av covid-19 har hatt betydelige konsekvenser for kriminalomsorgen. Innledningsvis under pandemien la etaten stor vekt på å hindre smitte i fengslene og på å redusere antall innsatte for å sikre forsvarlige forhold for dem som fortsatt måtte være der.

Gjennom perioden med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring i flere runder – først en forskrift i medhold av koronaloven, deretter ved lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020 og i juni 2021. Det siste lovvedtaket, fra juni 2021, var tidsbegrenset til 1. desember i år og gjaldt både covid-19 og eventuelle utbrudd av andre sykdommer som ligner og smitter lett.

Behovet for å benytte de hjemlene som har ligget i disse særskiltene reglene, har variert. Tidligere i høst gikk det meste som normalt i kriminalomsorgen, men nå har situasjonen endret seg, og covid-19 gjør seg som kjent mer gjeldende igjen.

Når det iverksettes begrensninger i muligheten for fengselsbesøk, permisjon eller frigang eller utelukkelse fra fellesskapet med andre innsatte etter disse reglene, innebærer det en belastning for både innsatte og pårørende. Samtidig mener Kriminalomsorgsdirektoratet at disse reglene har vært nødvendige for å klare å håndtere pandemien forsvarlig og innenfor sikre, rettslige rammer.

Jeg tror vi alle er enige om at det beste hadde vært om vi kunne klare oss uten disse reglene, men i dagens situasjon, med mye smitte av covid-19 og fortsatt usikkerhet om hvordan det vil utvikle seg videre, mener jeg at vi bør ha sånne regler også en stund framover. Med noen justeringer har vi derfor foreslått regler tilsvarende straffegjennomføringsloven kapittel 3 A for tiden fram til 1. juli 2022.

I arbeidet med saken har jeg vært opptatt av at vi går grundig inn i dette og legger vekt på at tiltakene skal være så lite inngripende som mulig. Derfor har vi sett til høringen, og etter innspill under høringen er forslaget om bestemmelsen om besøk i fengsel snevret noe inn, ved at bemanningsmessige utfordringer ikke lenger skal gi grunnlag for å nekte besøk etter disse reglene. Det er også uttalt i proposisjonen at den økte tilgangen på testing bør få betydning for vurderingen av om kriminalomsorgen skal nekte besøk på grunn av fare for smitte fra den besøkende. I tilknytning til bestemmelsen om utelukkelse fra fellesskapet er det bl.a. uttalt at kriminalomsorgen skal tilrettelegge for bruk av selvtesting.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:36:41]: Som representanten fra SV og andre her har redegjort for på en god måte, har regjeringen lagt fram et forslag som i større grad tar hensyn til det menneskerettslige rundt soningsforholdene til den enkelte innsatte. Dette er klokt, og det følger godt opp bl.a. Sivilombudsmannens kritikk i høringsrundene som har vært tidligere.

Så ønsker jeg også å peke på at vi allerede nå ser at smittevernsituasjonen ved en del av landets fengsler begynner å bli krevende. Vi får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som peker på at presset nå øker, og at det er vanskelig å sørge for at smitten ikke sprer seg i en rekke av våre fengsler.

Derfor er det viktig å huske at når vi nå sier at bemanningsmessige forhold ikke danner grunnlag for å nekte besøk, og vi utvider muligheten for kontakt med familie – noe som absolutt er vel og bra – har dette en effekt på bemanningssituasjonen og hverdagene i fengslet. Det vil utfordre situasjonen ytterligere. Dette kan føre til at andre regler i lovverket som vi nå vedtar, kommer til å bli brukt hyppigere, som tidligløslatelse og andre mulige ordninger for å få ned belegget i fengslene. Tas belegget i fengslene ned, vet vi at da vil soningskøene i en kort periode øke på utsiden av fengslene. Dette er uheldig, og dette er noe Stortinget bør følge nøye med på og sørge for at vi finner gode løsninger for der det er mulig, og at man raskt kommer tilbake til en hensiktsmessig hverdag idet smittesituasjonen tillater det.