Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:51] (ordfører for saken): Prop. 33 L for 2021–2022 fremmer forslag til enkelte midlertidige tilpasninger i prosessregelverket. Forslaget gjelder regelen om utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør, som vi hadde fram til 1. desember 2021 gjennom midlertidig lov § 3, og regler om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan foretas ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, som fulgte av midlertidig lov §§ 13 og 14.

Komiteen viser til at de midlertidige reglene som utfyller og supplerer prosessregelverket, ble satt i kraft 27. mars 2020. I forbindelse med at covid-19-situasjonen endret seg og blusset opp igjen flere ganger, har disse reglene blitt videreført og forlenget ved flere anledninger. I dag er hjemmelen utløpt.

Komiteen viser til at smittesituasjonen i samfunnet har endret seg raskt denne høsten. Bakgrunnen for de midlertidige reglene som foreslås, er å avhjelpe konsekvensene smitteverntiltakene har hatt og vil ha for saksavviklingen i justissektoren. Forslaget begrunnes med at det fortsatt vil være nødvendig med tilpasninger som legger til rette for effektiv saksavvikling, samtidig som eventuelle smitteverntiltak, anbefalinger og påbud overholdes.

Komiteen registrerer at departementets forslag om å gi enkelte av reglene i denne midlertidige loven videre anvendelse enn tidligere, er for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene og i deler av justissektoren. Dette gjelder forslag om utvidet adgang til bruk av fjernmøter og fjernavhør og om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan oversendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.

Som saksordfører vil jeg få takke medlemmene av justiskomiteen for et godt samarbeid om å få på plass denne loven svært raskt. Det er godt å se hvordan gode krefter arbeider sammen når vi er i krise, og når situasjonen endrer seg raskt, noe vi har sett mange ganger i denne salen i det siste.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:10:59] (komiteens leder): Det skal ikke eksistere noen tvil om at både denne og den neste saken som er til behandling på kartet i dag, er saker som Fremskrittspartiet stiller seg hundre prosent bak, og der det for så vidt også er en enstemmig innstilling fra komiteen. Det er i så måte viktig og riktig å få disse endringene på plass, når vi ser utviklingen hva gjelder covid, og vi samtidig vet at tiden er kort for å få på plass lovgivning før jul.

Grunnen til at jeg tegnet meg, er rett og slett at det oppleves som at man fra regjeringens side har hatt ganske mye hastverk med å få frem disse lovendringene i tide til Stortinget. Ja, Stortinget har endog strukket seg ekstremt langt for å få på plass disse endringene, som er riktige og nødvendige, og det gjorde for så vidt også presidenten Stortinget oppmerksom på i innledningen av møtet, med at vi fraviker ordinær behandling. Fra komiteens side har man hatt en særdeles rask behandling, noe dette selvfølgelig fordrer og krever, men jeg synes det er på sin plass å påpeke at det fremstår som at regjeringen ikke forsto behovet for og nødvendigheten av å få disse lovendringene på plass i tide, og at det er det vi ser resultatet av nå. Det gjelder for så vidt også neste sak. Jeg kan egentlig bare nevne det også, så slipper jeg å ta ordet i neste sak.

Vi må kunne forvente at regjeringen jobber med litt lengre perspektiver enn det denne saken, disse to sakene, gir oss inntrykk av. Det ser ut som at man her har stokket mye armer og bein og ikke klart å få frem saker til Stortinget i tide, og det kan vi ikke være bekjent av. Dersom vi skal stå sammen – og det gjør jo Stortinget – og sørge for å være effektive i å håndtere pandemien, så fordrer det også at regjeringen gjør sin del av jobben og får frem saker tidsnok. Slik det ser ut nå, virker det i hvert fall ikke slik. Det kan kanskje statsråden gjøre nærmere rede for i sitt innlegg, men fra vårt perspektiv mener vi at dette overhodet ikke er godt nok, og vi forventer at man i det videre har en litt lengre tidshorisont for hvordan man skal håndtere problematikk rundt covid.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:14:24]: Jeg tror alle vi som er her, er helt enige om det behovet som er for å tilpasse prosessregelverket til den smittesituasjonen som er nå. La det ikke være noen tvil om det.

Jeg tror også de fleste kan være enige om at det ideelle i en situasjon selvfølgelig er at denne typen forslag kommer til Stortinget så raskt som overhodet mulig. Det tok lengre tid enn vi hadde håpet på, men vi er likevel glad for at disse reglene har kommet, at vi nå kan imøtegå noe som domstolene har ønsket, som aktørene i rettssystemet har ønsket, og at vi har behandlet det raskt i komiteen – at det har gått gjennom de alminnelige prosedyrene og fått en skikkelig behandling. Jeg synes det er viktig å understreke at justiskomiteen har vist seg villig til å kaste seg rundt og behandle disse sakene på en god måte, og at det har vært fleksibilitet. Vi i SV ønsker å understreke at det er viktig i alle andre saker og behandling av tilpasninger til smittesituasjonen – vi ønsker at det går gjennom komité, vi ønsker å behandle det skikkelig, og vi vil selvfølgelig være konstruktive og fleksible med hensyn til å behandle det med korte frister.

Dette er en sak med stor tverrpolitisk enighet – den er enstemmig innstilt fra komiteen. Det er verdt å understreke at prosedyrene har blitt fulgt fra komiteen. Vi har vært flinke, og det vil vi fortsette å være.

Else Marie Rødby (Sp) [10:16:29]: Jeg er glad for at vi har en regjering som fremmer lovforslag for Stortinget som er tilpasset den faktiske situasjonen vi står i, som avveier konkrete tiltak opp mot hva som er forholdsmessig på det gitte tidspunkt, og samtidig tar hensyn til grunnleggende rettssikkerhetshensyn.

Det er å si om forslaget som den forrige regjeringen la ut på høring, med frist 1. oktober, at det var langt mer omfattende enn det som nå er til behandling i Stortinget. Det den forrige regjeringen la ut på høring, innebar nemlig utvidet adgang til skriftlig behandling for straffeprosessuelle tvangsmidler, utvidet adgang til skriftlig behandling for begrenset anke til lagmannsretten og utvidet adgang til skriftlig behandling av anke til Høyesterett over dom i straffesak.

Midlertidige regler må ikke benyttes i større utstrekning enn det som er nødvendig, og det må være et viktig prinsipp. Regjeringen har gjort en forholdsmessighetsvurdering, avveid ulike hensyn, lyttet til høringsinstansene og på den bakgrunn konkludert med at det man trenger i denne gitte situasjonen nå, er videreføring av hjemmel knyttet til fjernavhør og fjernmøter.

Det ikke å gå lenger enn det som er nødvendig, er et viktig rettssikkerhetsperspektiv. Derfor er det litt underlig å se kritikken fra opposisjonen, som bruker tid på å kritisere regjeringens arbeidsprosess – en prosess de selv la til grunn ved flere anledninger da de satt med håndteringen av covid-relaterte saker. Det viktigste nå må være å vedta de lovendringene som det åpenbart er bred enighet om at er riktige.

Det er verdt å merke seg måten de tidligere regjeringspartiene går inn i debatter i en tilspisset smittesituasjon på. Det er åpenbart opposisjonens rolle å ha et kritisk blikk på regjeringens håndtering av saker. Imidlertid vil jeg si at det etterlatte inntrykket hittil er at viktige saker knyttet til koronahåndtering under forrige regjering fant sted i et noe rausere politisk klima enn det vi ser nå. Vi står fortsatt i en alvorlig smittesituasjon, og samarbeid og oppslutning om kloke løsninger for alle samfunnsområder må være det viktigste – uansett.

Det viktigste nå er at tiltakene i denne saken, i den midlertidige loven, forhindrer utsettelser i domstolene eller at behandling av saker må avbrytes som følge av at noen av aktørene ikke kan møte på grunn av smitteutbrudd eller symptomer. Stortinget legger nå med denne saken til rette for at domstolene har mulighet til å hindre smittespredning og samtidig avvikle saker i henhold til fastsatte planer. Det er et riktig og viktig tiltak slik situasjonen er nå.

Statsråd Emilie Mehl [10:19:25]: Midlertidige regler for domstolene og justissektoren har vært på plass siden mars 2020 og har vart fram til 1. desember i år. For domstolene har det bl.a. vært åpnet for mer bruk av fjernmøteteknologi og digitale løsninger og noe mer skriftlig behandling. Regler om elektronisk signatur og elektronisk forkynnelse har nå trådt i kraft som permanente regler.

Gjennom høsten har epidemien vært økende i Norge, og det har vært en betydelig økning i luftveissymptomer. Det har kommet en ny mutant av koronaviruset, smittetallene har nådd et nytt, høyt nivå, og det er innført nasjonale og lokale tiltak. Domstolene er nå særlig sårbare for at dommere, advokater eller parter ikke kan møte i rettssalen. Det kan føre til at rettssaker ikke blir avviklet, og til mange utsettelser. Avstandskrav og tiltak for å begrense smittespredning kan gjøre det vanskelig å få avviklet saker i rettssalene. Tidligere i pandemien har det særlig vist seg at adgangen til å kunne gjennomføre rettsmøter som fjernmøter er et viktig tiltak for fortsatt å kunne avvikle saker i perioder med smitteverntiltak. Min oppfatning etter høringen og kontakt med aktørene er at en utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør langt på vei vil kunne avhjelpe konsekvensene av smitteverntiltakene for domstolene.

Smittesituasjonen internasjonalt tilsier at det fortsatt er behov for en utvidet adgang til å oversende utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger elektronisk, slik forslaget også går ut på. Slik tiden har vist, kan det stadig på kort varsel bli innført smitteverntiltak både lokalt og nasjonalt. Varigheten av beskyttelsen etter vaksinen er usikker, og det er risiko for flere mutasjoner. Derfor ser jeg at risikobildet for utviklingen av pandemien er usikkert, og vi foreslår på den bakgrunnen at den midlertidige loven skal gjelde fram til 1. juli 2022. Loven vil ha en begrenset varighet, og tiltakene er forsvarlige og forholdsmessige. Jeg ser ikke noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved å gjeninnføre enkelte midlertidige regler nå.

Jeg vil kommentere prosessen her litt. Da den forrige regjeringen sendte forslaget på høring og høringen ble avsluttet, også under den forrige regjeringen, var smittesituasjonen en annen. Da var gjenåpning av samfunnet i fokus, og det var ikke grunnlag for å videreføre de midlertidige reglene, etter det vi fikk råd om. Så har situasjonen endret seg veldig de siste ukene, og vi begynte arbeidet med å kunne forlenge disse lovene straks det var grunnlag for det. Jeg vil takke komiteen igjen for virkelig en veldig god innsats for å sikre at domstolene kan være i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag også videre i pandemien.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:22:46]: Etter å ha hørt statsrådens innlegg og innlegget fra Fremskrittsparti-representanten i komiteen synes jeg det er på sin plass å påpeke at jeg tror det for prosessens del er uheldig at Stortinget får til behandling saker som bryter med den normale saksgangen. Men jeg tror vi må kunne være enige om at her bærer forrige regjering og nåværende regjering et felles ansvar, for det var vel slik at da forrige regjering tidligere i høst mer eller mindre avlyste pandemien, ga man også uttrykk for – som statsråden gjorde rede for – at det ikke var nødvendig med en videreføring av de midlertidige lovene som omhandlet smitte. Det viste seg dessverre å være feil. Med det vil jeg takke departementet og statsråden for raskt å snu seg rundt og komme til Stortinget med saken.

Jeg ønsker å legge til, for jeg satt i justiskomiteen også i forrige periode, at ikke mindre enn to ganger i forrige periode oppsto det lovtomme hull, nettopp fordi man ikke klarte å ha en saksgang som fulgte opp de midlertidige lovverkene slik at man fikk en sømløs overlapping. Komiteen måtte også da snu seg raskt rundt og sørge for at de lovtomme rommene ble så små som mulig, og samarbeidet fungerte også da godt mellom departement og komité og regjering og storting for å få det på plass. Det er en krevende situasjon når smitteendringen skjer raskt i samfunnet og både regjering og storting er nødt til å snu seg rundt. Jeg er igjen glad for at komiteen klarte å behandle dette raskt, og at vi nå tetter igjen det gapet som dessverre oppsto.