Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka):
Fyrst av alt vil eg takke forslagsstillarane for å fokusere på ei
viktig sak og takke komiteen for eit godt arbeid i samband med representantforslaget.
Saka handlar om
å sikre eit godt sjukehustilbod til pasientar innan psykisk helsevern
og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. I dette forslaget har
ein spesielt fokusert på lokalisering av spesialsjukehus for psykiatrisk behandling
og samlokalisering med somatiske sjukehus.
Gjennom fleire
tiår har det vore ei gradvis omstrukturering av psykiske helsetenester.
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008 gav ei auka kraft
til denne utviklinga. Nedbygging av store døgninstitusjonar er ein
konsekvens av denne omstruktureringa til eit meir ambulant, desentralisert
og lokalt/kommunalt tenestetilbod.
Eit endra samfunnssyn
på kva psykiske lidingar er, fører til endra behandlingsmetodar.
Komiteen deler engasjementet til representantane for gode behandlingstilbod
innan psykisk helsevern og at oppdatert kunnskap og gode planar
gjev god kvalitet og ein kapasitet som samsvarar med behova.
Komiteen meiner
at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og at for menneske
med psykiske helseplager er det heilt avgjerande å få hjelp der
dei er. Synet til dei ulike partia vil kome til kjenne i løpet av
debatten.
Komiteen har gjennomført
skriftleg høyring og motteke fleire innspel, frå Sykepleierforbundet,
Psykologforeningen, Actis, Pårørendesenteret, Legeforeningen ved
OUS, Redd Rikshospitalet, Rikshospitalets Venner, Uavhengig gruppe
sykehusaksjonister i Oslo og Folket for Ahus.
Statsråden har
uttalt seg på vegner av Senterpartiet og Arbeidarpartiet om forslaga
i brev til komiteen av 23. november 2021. Statsråden poengterer
at tiltak i Hurdalsplattforma vil fange opp intensjonen i representantforslaget.
Vidare poengterer statsråden at mange med behov for tenester innan
psykisk helsevern òg vil ha behov for tenester innan somatisk helse.
For å kunne gje eit heilskapleg tilbod vil det vere viktig å ha
gode rutinar for samhandling mellom somatiske avdelingar, psykisk
helsevern og TSB. Vidare påpeiker statsråden at Stortinget vil få
moglegheit til å drøfte ein overordna plan for dei psykiske helsetenestene
når regjeringa legg fram den varsla opptrappingsplanen.
Hurdalsplattforma
slår fast at regjeringa vil sørgje for ei finansiering som legg
til rette for samanhengande pasientforløp og auka pasientsamarbeid
mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, gje meir midlar
til sjukehusa gjennom auka grunnfinansiering og greie ut endringar
i styringa av sjukehusa og helseføretaksmodellen. Meir midlar er
allereie gjevne, og delar av arbeidet er sett i gang. Regjeringa
vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte med omsyn til oppfølging
av nemnde tiltak. Me ser fram til ein god debatt i stortingssalen
når det kjem.
Cecilie Myrseth (A) []: Satsing på psykisk helse
er en prioritet for denne regjeringen. Det å sørge for at man har
bygg som både er helsefremmende og kan gi god kvalitet til pasientene,
er utrolig viktig.
Denne regjeringen
er tydelig på at vi skal ha et tilbud innen psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er preget av både økt
kapasitet og styrket kvalitet. Riksrevisjonen har påpekt at det
er store mangler innenfor begge disse områdene, både i spesialisthelsetjenesten
og i kommunene. Det er noe vi tar på aller største alvor.
Døgntilbudene
skal være tilstrekkelige sammenlignet med behovet. Det er for noen
pasienter livsnødvendig, men det er det også for samfunnet. Men
det gjelder å finne den riktige balansen. Det er også slik at for
noen kan for lange sykehusopphold være feil medisin i lengden. Pasienter
er forskjellige og skal få tilbud og behandling deretter.
Vi må ha med oss
at mer poliklinisk aktivitet også har vært en ønsket utvikling,
og det henger sammen med flere faktorer som også har vært utviklingen
i andre land vi kan sammenligne oss med. En åpen og brukervennlig
tjeneste er positivt, sammen med en økt satsing på kommunale tiltak,
utadretting og tettere samarbeid med andre samfunnsområder. Der
har denne regjeringen allerede vist evne til å satse.
Ting skal fungere
i et godt samspill, og vi har et veldig viktig arbeid framfor oss
for å sørge for at tjenestene for våre aller mest sårbare pasienter
blir bedre. Vi vet at det er mange pasienter innenfor psykisk helsevern
og rus som også har store somatiske helseproblemer og en forventet
kortere levealder. Da er det positivt å tenke på mer samlokalisering
hvor man får integrerte tjenester. Det er noe man har mulighet til
å ta mer hensyn til når man tenker å planlegge nybygg.
I Hurdalsplattformen
er vi tydelige på at vi skal lage en opptrappingsplan for psykisk
helse, med øremerkede midler. Det arbeidet er allerede i gang. Vi
må trappe opp kapasiteten, og vi må sørge for at sykehusene og foretakene
i hele landet er i stand til å gi de tjenestene som pasientene har
behov for. Det har vi allerede vist evne til å satse på, og det
kommer mer. Jeg ser fram til det videre samarbeidet i denne komiteen
når vi skal få på plass en opptrappingsplan for psykisk helse.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Gode
tjenester for psykisk syke og for dem som er rusavhengige, er viktig.
Det er det viktig å kjempe for, det er det viktig å jobbe for, og
det tror jeg går helt tverrpolitisk gjennom denne komiteen.
Det har over lengre
tid vært en omlegging fra døgnplasser til mer utadrettede, åpne
og brukervennlige tjenester i helsetjenesten, og det er i takt med
at vi har fått ny kunnskap, mer kunnskap om hva psykiske lidelser
er, og hvordan de bør behandles. I perioder er døgnopphold riktig
og viktig, men vi vet også at det etter lange sykehusopphold er
vanskeligere å komme tilbake til en normal hverdag.
Når gamle psykiatribygg
byttes ut med nye lokaler med både somatiske tjenester og psykisk
helsevern i sykehusene, blir det enklere å gi pasientene helhetlige tjenester.
I tillegg vil det for mange være mindre stigma knyttet til å være
innlagt på et sykehus enn på en psykiatrisk institusjon. Spesielt
innenfor psykiatri er det mange gamle og lite hensiktsmessige bygg,
og en samlokalisering i nye, moderne bygg vil være bedre for både pasienter
og ansatte. Dagens Medisin hadde en artikkel om dette 10. januar,
at vi har mange gamle, utdaterte bygg innenfor psykisk helsevern.
Jeg er veldig glad for at det ved mitt eget sykehus, Akershus universitetssykehus, nå
endelig skal bygges et psykiatribygg for å samle det fra mange lokasjoner.
Omleggelsen fra
døgnplasser til flere ambulerende, åpne tilbud har vært viktig for
pasientene, med tanke på både rus og psykiske lidelser. Det handler
om at vi vet mer om måten vi behandler psykiske lidelser på. Høyre mener
at vi fortsatt trenger døgnplasser fordi det vil være en viktig
og riktig del av behandlingen for noen pasienter i perioder – selv
om det har vært tverrpolitisk enighet om et skifte bort fra at døgnplasser
skal være hovedregelen. Framskrivinger i psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling viser at vi i det store og hele har nok
døgnplasser i dag, men at det er forskjeller mellom regionene, og
de må selvfølgelig rettes opp. Det kan også være at det er ulikheter
innenfor tilbudene i hver region, og det må også rettes opp.
Så er det for
Høyre viktig å jobbe for gode tjenester for pasienter som trenger
psykisk helsehjelp eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Gode tjenester innebærer også at pasienter må ha reell medbestemmelse
og valgfrihet. Derfor er vi svært skuffet over at denne regjeringen
har varslet at de vil skrote reformen fritt behandlingsvalg, som
faktisk gir mange av disse pasientene reell valgfrihet til å velge
hvor de vil ha sin behandling. Det gir ofte gode resultater.
Bård Hoksrud (FrP) []: For Fremskrittspartiet har
satsing på god psykisk helse og god og sterk rusomsorg stått høyt
på prioriteringslisten i mange år. Bare i fjor fikk vi økt satsingen
med flere hundre millioner kroner gjennom forhandlinger med den
avgåtte regjeringen. Det skal derfor ikke herske noen tvil om at Fremskrittspartiet
mener at nordmenns psykiske helse skal prioriteres, og at vi er
nødt til å få på plass nok midler.
Selv om Fremskrittspartiet
har vært med og styrket satsingen på psykisk helse, er vi fremdeles
langt fra å være i mål. Institusjonstilbudet til psykisk syke har
blitt bygget kraftig ned de siste 20 årene. Dette er det de aller sykeste
som betaler prisen for. De får verken den hjelpen eller den tryggheten
de fortjener, og de ender opp som svingdørspasienter uten å få behandling
som gjør dem friske. Vi har derfor satt av store midler til flere
døgnplasser i offentlig og privat helsevesen i vårt alternative statsbudsjett,
900 mill. kr, og at det kommer på plass en egen tilskuddsordning
for å motvirke langtidseffekten av pandemi for helse, psykisk helse
og rus. Dette er viktig.
Fritt behandlingsvalg,
som regjeringen og statsråden nå har vært ute og sagt at man ønsker
å skrote, betyr altså at folk har mulighet til å være med og påvirke hvilket
tilbud de skal få, og være sikker på at man får det beste tilbudet,
som nettopp hjelper folk tilbake, enten ut av rusen eller til at
man skal få en bedre hverdag. Det er det det handler om.
Fremskrittspartiet
mener også at intensjonen i forslaget er veldig bra, for det er
viktig å sikre at pasientene får et skikkelig behandlingstilbud.
Men vi bør ikke nødvendigvis prøve ut noe nytt før vi har fått på
plass et tilstrekkelig tilbud av det vi vet faktisk virker, nemlig
flere døgnplasser. Kapasiteten må bygges opp før man prøver seg
på nye løsninger. Det ville være en katastrofe om man fortsetter
å legge ned sårt tiltrengte plasser i psykiatrien uten at man vet
om man får et bedre alternativ gjennom samlokalisering.
Det er der vi
er veldig enig i mye av det som forslagsstillerne kommer med, og
vi mener at man må se på den bygningsmassen som er der. Men vi er
litt bekymret hvis man nå stopper opp på en del områder hvor det
er bestemt at det skal bygges ut nytt, og hvor en del av finansieringen
ligger gjennom bygninger som er der allerede i dag. Det er derfor
vi er litt kritisk til bare å hoppe på alt som ligger her. Men vi
ser definitivt at man må ha en ordentlig gjennomgang, og vi forutsetter
at det gjør man også, for å sikre at man ikke avhender bygningsmasse som
man egentlig burde bruke.
Så vil jeg vise
til at Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag, Representantforslag
19 S for 2021–2022, om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for
vern mot og behandling av alvorlig syke pasienter, som vi kommer
til å komme tilbake til, hvor vi også vil ha med flere av de viktige
tingene som gjelder dette området.
Presidenten: Representanten
vil kanskje også ta opp forslag i denne saken?
Presidenten: Fint!
Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene Fremskrittspartiet
er med på.
Marian Hussein (SV) []: To nøkkeltall i denne debatten
er at i 1990 var antallet døgnplasser for voksne i psykisk helsevern
7 745 plasser, og 20 år senere er antallet mer enn halvert, til
3 200 plasser. Det har vært en del av en villet og ønsket utvikling:
normalisering av psykiske lidelser, nedbygging av store døgninstitusjoner,
samlokalisering og integrering med somatikken, og – det aller, aller
viktigste – satsing på førstelinja, på poliklinisk behandling, på
DPS-er, på ambulante team og tilbud i kommunene. Det heier vi i
SV veldig sterkt på. Men retningen har også vært mangelfull, for
det er viktig å stille de grunnleggende spørsmålene: Har det gått
for langt? Har vi vært mye flinkere til å bygge ned enn til å bygge
opp? Er de desentraliserte og lokale tilbudene i nærheten av å dekke
behovene?
Vi har hatt opptrappingsplaner
for psykisk helse, og det gjøres et formidabelt arbeid av dyktige
fagfolk. Men psykiatriens førstelinje er opplagt for svakt dimensjonert
og ressursene utilstrekkelige. Et annet tall som kan illustrere
dette, er at 32 000 barn og unge voksne som i 2020 ble henvist til
behandling for psykiske problemer, ble avvist av spesialisthelsetjenesten
– altså 25 pst. av henvisningene. Det er sterkt hjelpetrengende
som ber om kvalifisert hjelp, men som får nei fra storsamfunnet. Det
gir mange lidelser for de direkte berørte og deres familier. Men
det kan også starte som lette lidelser og utvikle seg til mer alvorlige
lidelser – et av resultatene av økt press på døgnplasser. Utilstrekkelig
dimensjonering av hjelpetilbud og utilstrekkelig bemanning og kompetanse
kompenseres med mer tvang i institusjonene og mer politi. De siste
fire årene har Oslo-politiet hatt 18 000 oppdrag som omhandler psykisk
helse. Den siste tiden har vi hatt mye fokus på psykisk helse. La
oss følge det opp ved ikke å bygge ned psykisk helse.
For SV er ikke
tillitsreform et hult begrep som vi kun kan bruke i festtaler. Vi
viser tillit til fagfolk, tillitsvalgte og pårørende ved å lytte
til deres advarsler. Derfor kommer vi til å kjempe for å styrke
psykisk helsevern, ikke bygge ned og selge.
Med det tar jeg
opp vårt forslag i denne saken.
Presidenten: Da
har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Seher Aydar (R) []: Folk venter for lenge, for mange
blir avvist, tjenestetilbudet har store regionale og kommunale variasjoner,
og der regjeringer har bedt om vekst, har de fått det motsatte.
Det er tilstanden i helsetjenestene innen psykisk helse.
I fjor fikk helseforetakene
sterk kritikk i den knusende rapporten fra Riksrevisjonen for manglende
prioritering av psykisk helsevern. Helseforetakene evner ikke å
prioritere psykisk helse. De jobber etter bedriftsøkonomiske modeller
og har mer å tjene på å hente DRG-poeng i somatikken enn å bygge
ut tjenester innen psykisk helse.
Tomtene institusjonene
innen psykisk helse har sittet på, ser helseforetakene derimot store
inntjeningsmuligheter i. Rødt er bekymret for at helseforetakenes iver
etter nedbygging av senger i psykisk helse og samlokalisering med
somatikk og psykisk helsevern ikke er drevet fram av faglige vurderinger
og hensynet til pasientene, men bl.a. av økonomiske hensyn.
Helhetlige tjenester
er vi alle for. Men som fagmiljøene påpeker, er ikke samlokalisering
en nødvendighet for å få til faglig samhandling. Innen psykisk helse
er miljøterapi ofte en stor del av behandlingen. Det fordrer rekreasjonsarealer
og andre typer lokaler enn det vi ser i de store sykehusbyggene
som nå blir bygd. Det må utredes ordentlig før ytterligere samlokalisering
gjennomføres. Å selge ut disse tomtene er ikke reversibelt. Det
må ligge gode faglige vurderinger til grunn for disse beslutningene.
Dette er fellesskapets verdier. Befolkningen skal kunne føle seg
trygg på at verdifulle og uerstattelige tomter ikke selges ut for
kortsiktig økonomisk vinning.
Riksrevisjonens
dystre rapport forteller oss at de psykiske helsetjenestene våre
er preget av at økonomi og innsparing har trumfet faglige hensyn
og pasientrettigheter over lang tid. Det må stoppe nå. Vi trenger
en stans i salg av sykehuseiendommer, vi må ha utredning av behovet
for langtidsplasser innen psykisk helse, og vi må ha en ordentlig
utredning av fordeler og ulemper ved samlokalisering.
I denne saken
er det egentlig ganske enkelt: Det bes om mer kunnskapsgrunnlag
før man gjør noe som det er vanskelig å reversere.
Rauand Ismail (MDG) []: Vi kan ikke forandre, samlokalisere
og bygge ned et så viktig helsetilbud for pasienter i psykiatri
og rus uten en stortingsmelding, uten en faglig utredning for hvordan
dette vil gå ut over tilbudet til alle pasientene innen psykisk helsevern
og rus, og uten å vite konsekvensene av det. Det er derfor Miljøpartiet
De Grønne sammen med Pasientfokus i dag foreslår fire ting.
For det første
foreslår vi at vi umiddelbart stanser salget av sykehuseiendommer
som i dag benyttes til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. For det andre foreslår vi å sette ned et offentlig
utvalg for å utrede om samlokaliseringen som har satt oss i denne situasjonen,
med salg av sykehuseiendommer og nedleggelse av plasser, er den
beste løsningen for det psykiske helsevernet og for ruspasienter.
For det tredje foreslår vi å utrede behovet for langtidsplasser
innen psykisk helsevern, og til slutt foreslår vi å evaluere finansieringsmodellen
for disse sykehustilbudene og sykehuseiendommene, en modell som
gjør det attraktivt for foretakene å selge tomtene som i dag benyttes
i psykisk helsevern, for å finansiere nye sykehusbygg.
Målet vårt er
gode nok og mange nok plasser i det psykiske helsevernet og i den
tverrfaglige, spesialiserte rusbehandlingen og et godt sykehustilbud
for dem som trenger dette tilbudet. Hvis samlokaliseringen ikke
tar oss dit, ja, da må vi finne en bedre løsning. Derfor trenger
vi mer kunnskap, og det er det Miljøpartiet De Grønne foreslår i
dag.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: God psykisk helse
sitter ikke i bygg, men moderne bygg kan gi god psykisk helse. God
kunnskap, god kapasitet og god og rett kompetanse kan hjelpe folk.
Å anerkjenne at
psykisk helse er på lik linje med somatisk helse er som å sammenligne
at tennene henger sammen med kroppen. Den psykiske helsen henger sammen
med den somatiske helsen. Men det er dessverre ikke alltid slik
at de som har en psykisk utfordring, opplever å bli anerkjent på
samme måte som dem med somatiske lidelser. Blålysmedisinen har ofte
fått forrang, og psykisk helse har ofte blitt prioritert lengst
ned.
Mímir Kristjánsson
fortalte om sin mor som mistet tennene etter strålebehandling. Min
mor var psykisk syk. Hennes alternativ var et gammelt sykehus langt
fra allfarvei. Det var stigma, og folk lagde sanger om hull i gjerdet
på den institusjonen. Det var ikke verdig, verken for min mor eller
for oss som familie, og det ble ikke et alternativ for henne å være
der. Hun fikk ikke ta imot den hjelpen hun trengte.
Kristelig Folkeparti
er opptatt av psykisk helse. Vi er opptatt av kapasitet, vi er opptatt
av tjenlige bygg, og vi er opptatt av en anerkjennelse av psykisk
helse på lik linje med fysisk helse. Noen ganger henger dette også sammen,
og derfor er jeg opptatt av ikke bare å beholde de gamle byggene
for de gamle byggenes del. Det mener jeg er feil prioritering. Jeg
mener vi hele veien må lete etter både å løfte psykisk helse som
en del av kroppen, anerkjenne behovet for moderne tjenester og ha
nok kapasitet. Det fortjener denne pasientgruppen, som dessverre
fortsatt er stigmatisert i vårt samfunn.
Så er jeg opptatt
av mange av de forslagene som ligger her, men jeg er også opptatt
av at dette må komme i en helhet. Derfor er jeg opptatt av at vi
ikke tar det stykkevis og delt og holder på noe, men at vi løfter
psykisk helse som sådan bredt innen dette fagfeltet.
Irene Ojala (PF) []: Vi i Pasientfokus har snakket
med pasientene og deres familie, og det er det viktigste. Samlokaliserte
sykehus med somatisk syke pasienter og pasienter med rus- eller
psykisk helseproblemer fører ofte til utrygghet for noen pasienter
og deres familier. Det er viktig å ha i bakhodet.
Helsepersonell
ved psykiatriske sykehus har taushetsplikt, men ved samlokaliserte
sykehus kan de psykisk syke eller rusavhengige dele rom og korridor
med kroppslig syke Ola eller Kari Nordmann, og det er viktig å huske
på at Kari og Ola Nordmann ikke har taushetsplikt.
I vårt representantforslag
ber vi om at Stortinget skal være med på å sikre et godt sykehustilbud
til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Til det trengs en utredning. I det flerkulturelle nord trenger vi
også en utredning om hvordan vi ivaretar samiskspråklige og kvenske
pasienters behov.
Helseministeren
sier i en kommentar til vårt forslag at for mange vil det være vesentlig
mindre stigma knyttet til det å bli innlagt på et alminnelig sykehus
framfor et psykiatrisk sykehus eller en rusinstitusjon. Til det
er å si: Er det ikke bedre at vi bygger ned stigmaet, slik at det å
være psykisk syk eller innlagt på en institusjon grunnet rusavhengighet
er like naturlig som at kroppslig syke er innlagt på somatiske sykehus?
Hvilket stigma blir det hvis naboen forteller bygdefolket at han
Sverre er ruspasient eller psykiatrisk pasient – og han vet det
fordi de var innlagt på samme sted?
Jeg tillater meg
å spørre: Hva er et alminnelig sykehus? Er det ikke på tide at rus
og psykiatri også alminneliggjøres? Ordene «vanlige folk» er blitt
moteord i denne salen de siste månedene, og vi i Pasientfokus har,
som sagt, snakket med vanlige pasienter og deres pårørende. Pasienten
Sverre, som er bipolar, sa det slik: Jeg er tryggere når jeg er
på et sykehus med andre med psykiske utfordringer. Hva har naboene
med at jeg, når jeg er psykisk syk, ikke sover, kler meg naken,
oppfører meg seksualisert, ukritisk mot alle kvinner jeg møter?
Nå kler jeg meg naken i parken rundt mitt psykiatriske sykehus. Hva
om jeg gjør det utenfor universitetssykehuset, der jeg i framtiden
kan bli innlagt?
Samtalene med
pasienter og pårørende gjør listen vår lang. Den korte og enkle
konklusjonen beskrives av Kari, som har diagnosen schizofreni: Jeg
trenger å være et sted hvor min sykdom skjermes fra andres innsyn,
fordi jeg kan blamere meg selv og krenke min egen integritet når
sykdommen står i full blomst og jeg gjør ting jeg aldri ville gjort
når jeg er frisk og ved mine fulle fem. Vi mener det må en skikkelig
utredning til, og vi håper at denne salen tar hensyn til det.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler forslagsstillernes
engasjement for at vi skal ha et godt behandlingstilbud innen psykisk
helsevern basert på oppdatert kunnskap om hva som gir god kvalitet.
Innstillingen tyder på at vi har en overordnet enighet i Stortinget
om forståelsen av psykisk helse og et felles engasjement for å utvikle
feltet. Innenfor rammen av denne enigheten ligger det en rekke spørsmål
som trenger nærmere drøfting, og dem vil jeg gjerne komme tilbake
til i den varslede opptrappingsplanen for psykisk helse.
Vi må huske at
forventet levealder for personer med psykiske lidelser er opp til
15 år kortere enn hos den generelle befolkningen. Derfor vil jeg
understreke at denne regjeringen mener at samlokalisering og integrering av
somatiske tjenester og psykisk helsevern legger til rette for å
kunne gi pasientene helhetlige tjenester når de trenger det.
Vi venter ikke
på opptrappingsplanen, men har allerede startet arbeidet. I budsjettet
for 2022 økte vi bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr utover
Solberg-regjeringens opplegg, bl.a. begrunnet med behovet innenfor
psykisk helsevern. I oppdragsdokumentene for de regionale helseforetakene
har jeg tydeliggjort at psykisk helsevern og rus skal være ett av
tre hovedmål. Vi har satt som mål en aktivitetsvekst i 2022 sett
opp mot 2021 innenfor både døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Sist, men ikke minst, har vi startet arbeidet med å tilby en vurderingssamtale
når folk henvises til psykisk helsevern. Nå begynner sykehusene
jobben med å tilby dette i psykisk helsevern for barn og ungdom.
Til mindretallets
forslag om å nedsette et offentlig utvalg vil jeg vise til ny opptrappingsplan
for psykisk helse. Flere av forslagene, bl.a. langtidstilbud til
personer som er dømt til psykisk helsevern, er blant spørsmålene
vi skal se på der.
Jeg ser fram til
å legge fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse og til debatten
i offentligheten og i Stortinget. I regjeringsplattformen har vi
også varslet en ny forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Jeg vil komme tilbake til hvordan regjeringen vil følge opp denne.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I sin sykehustale sa
statsråden at den nåværende regjeringen ville gå bort fra det som
kalles den gylne regel, nemlig at man i de regionale helseforetakene
hvert år skal prioritere vekst i psykisk helse og rus, hver for
seg, høyere enn somatikken. Under vår regjering oppfylte vi den
gylne regel når det gjelder rus, mens vi ikke nådde det helt innenfor
psykisk helsevern. Men hva er det da som skal være ambisjonen å
strekke seg etter i de offentlige helseforetakene dersom de ikke
har en målsetting om å prioritere rus og psykisk helse høyere med
denne regjeringen?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har endret på målet
for psykisk helsevern og rus. Bakgrunnen for det er at den gylne
regel, mener vi, ikke ga et riktig bilde på resultater oppnådd i
tjenesten. Det var også vanskelig å måle opp mot somatikken. Særlig
er det tilfellet nå etter to år med pandemi, hvor sykehusene ikke
kan sies å ha drevet normalt, og det sånn sett ikke gir mening å sammenligne
de to størrelsene. Vi har satt et resultatmål som handler om en
aktivitetsvekst i 2022, sett opp imot 2021, både innenfor døgnbehandling
og poliklinisk behandling. Det betyr at vi ønsker en satsing på
kapasitet, kvalitet og aktivitet, og at feltet blir målt fra et
år til neste på egen vekst,
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er bra at statsråden er
enig i at dette er et viktig område og et viktig felt – innenfor
psykiatri. Men på 20 år er antall plasser nesten halvert. Det betyr
at det er litt for enkelt å bare skylde på den forrige regjeringen,
hvis statsråden hadde tenkt å gjøre det. Dette er en utfordring,
man mener at det har vært en villet politikk, og det har også andre representanter
sagt. Men jeg er bekymret. Jeg mener at vi nå faktisk må løfte døgnbehandlingskapasiteten igjen,
og derfor har Fremskrittspartiet også foreslått flere hundre millioner
kroner, 900 mill. kr, til rus og psykiatri i årets budsjett. Men
jeg opplever at regjeringen ikke har kommet med noe, bortsett fra
at jeg hører at statsråden sier at det er 700 mill. kr mer til sykehusene, men
de skal fordeles både på somatikk, eller vanlig sykehusbehandling,
og på rus og psykiatri, og da blir det plutselig mye mindre.
Jeg møter mange
pårørende. Jeg møter mange som er rusavhengige, eller som har store
psykiske utfordringer, som opplever at man ikke kommer inn og får
behandling. Det er altså fordi det ikke er kapasitet, og det er
ikke plasser. Hva vil statsråden nå gjøre for å følge opp det?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det følger vi opp gjennom
at vi øker kapasiteten. Vi ser også på hvordan kvaliteten skal bli
bedre, og summen av de to størrelsene er at sykehusene må øke aktiviteten,
og det betyr at de må hjelpe flere pasienter.
Så er det denne
regjeringen som i sin regjeringsplattform
sier at nå stopper nedbyggingen av døgnplasser. Det sa ikke den
forrige. Vi kan gjerne ta diskusjonen om det har vært en faglig
ønsket utvikling eller ikke. Faren min var ferdigutdannet psykolog
i 1974. Den gangen lå arbeidsplassene for hans profesjon øde til
på landet, i stille omgivelser og med høye gjerder. Det har vært
en faglig utvikling, hvor de fleste også får nytte av dagbehandling
og det å kunne bo og fungere hjemme, men vi er bekymret for dem
som trenger langvarig døgnbehandling, og derfor har vi sagt hit,
men ikke lenger.
Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, vi er enige, og jeg tror
alle er enige om at det er bra. For mange er dagbehandling positivt
og fungerer godt, men det kan ikke gå på bekostning av at man faktisk
reduserer antall plasser.
Så hørte jeg at
statsråden i sykehustalen sin var veldig tydelig på at fritt behandlingsvalg
skal bort. Det betyr altså, når man prater om det faglige og viktigheten
av det faglige, at for statsråden og denne regjeringen er pasientene
eller de som trenger et tilbud – og det de er opptatt av å få –
tydeligvis ikke like viktige, for man ønsker ikke at man fortsatt
skal kunne ha den muligheten. Jeg tenker at det viktige her er at
folk faktisk får behandling, og at flest mulig får behandling. Hvis
man skal kutte ut dette tilbudet, betyr det fort at det blir færre
plasser, fordi det ofte koster mer i det offentlige enn i de private.
Da opplever man at man fort vil få svingdørpasienter istedenfor
at man faktisk hjelper folk, og det har jeg lyst til å utfordre
statsråden på, hvordan hun mener at det er fornuftig.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil presisere at
målet om aktivitetsvekst, som jeg svarte på til en tidligere replikant,
handler også om å måle kapasitetsvekst både for døgnbehandling og
poliklinisk behandling.
Norske pasienter
vil ha stor valgfrihet med denne regjeringen. Situasjonen i dag
er at en rekke behandlingsplasser i ideelle og private institusjoner
er tilgjengelige for norske pasienter gjennom at de har avtale med det
regionale helseforetaket. Så er det en mindre andel som benytter
seg av behandlingsplasser gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg.
Den er evaluert. Den synes vi ikke er hensiktsmessig, så den har
vi tenkt å avvikle, men det vil først være aktuelt fra 2023.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg takker statsråden
for at hun sier vi skal få en opptrappingsplan. Det trenger vi,
og det kommer Kristelig Folkeparti til å være med og støtte. Men
nå har vi hatt en pandemi, og mankoen på fagfolk har vært veldig
stor. Vi vet også at mankoen på fagfolk innenfor psykiatrien til
tider kan være stor. Det tar lang tid, like lang tid som å utdanne intensivsykepleiere,
å utdanne en psykiatrisk sykepleier, en spesialist som har sosionombakgrunn
eller vernepleierbakgrunn – eller en psykiater og en psykolog. Hvilke
tanker har statsråden om å legge dette parallelt, slik at vi ikke
øker en kapasitet uten å ha kompetansen – for å få maks ut av den
opptrappingsplanen?
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her er representanten
Bollestad inne på det helt sentrale. Vi har behov for fagfolk for
å kunne gi både bedre kvalitet og raskere tilgjengelighet til den
psykiske helsetjenesten vår. Vi starter også med en mer offensiv
rekruttering. Sykehusene har fått et økt antall utdanningsstillinger,
det gjelder både for leger og for spesialsykepleiere, som det er
stor mangel på. Og så er det også andre personellgrupper som er
viktige. Psykologer trenger vi flere av. Vi har i det hele tatt
et stort behov for fagfolk for å løfte dette feltet.
Og så begynner
vi nå å innføre en vurderingssamtale for barn og unge. Det mener
vi er veldig viktig. En av fem som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien,
får avslag uten å ha møtt helsetjenesten. Ofte kan det være et hjelpetilbud
i kommunen som er riktig for deg. Gjennom en vurderingssamtale kan
man også få til en bedre samhandling med kommunen, for der ønsker
vi også å styrke den psykiske helsetjenesten.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg la merke til
at det lå utdanningsstillinger i budsjettet. Hvis en skal spre det
fra jordmor til psykiatrisk sykepleier, til helsesykepleier, til
psykiatrisk sykepleier, er jo ikke det nok. Mitt spørsmål er om
statsråden ser for seg å legge en opptrappingsplan, sånn at vi faktisk
også har en oversikt over hvem som går ut i pensjon snart, slik
at det er større økning enn avgang, naturlig avgang, nettopp for
at vi ikke skal komme i den situasjonen som vi opplever nå, at mange
av de spesialitetene vi trenger, enten er i pensjonsalder eller
har gått av av andre grunner, og slik at vi sikrer en habil tjeneste
som kommer pasientene til gode.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her har regjeringen
satt ned en egen helsepersonellkommisjon. De begynte å jobbe i forrige
uke, og de skal hjelpe oss med en bedre analyse og et bedre kunnskapsgrunnlag
for hvordan vi skal klare å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell
til de behovene vi har i framtiden. Befolkningssammensetningen endrer
seg, og vi har behov for å likestille den delen av helsetjenesten
som vi debatterer i dag, som vi også vet fører til høyt sykefravær
og en betydelig uføreandel. Vi har forventninger til det arbeidet,
det vil bli en del av det vi også tar med oss inn i neste nye helse-
og sykehusplan, som vi har gitt arbeidstittelen helse- og samhandlingsplan.
Tilgangen på personell og riktig kompetanse er en hovedoppgave framover,
og her håper vi at en kommisjon tenker utenfor boksen og gir oss
gode data.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter. Grete Wold
er foreløpig sist inntegnede taler i sak nr. 3.
Grete Wold (SV) []: Det var hyggelig at jeg skulle
få lov til å få siste ordet i denne saken, fra en komité jeg heller
ikke er medlem av.
Vi har alle en
psykisk helse, og den kan, som den somatiske helsen, være god, eller
den kan i perioder av livet være dårlig. Noen har behov for spesialisthjelp
i kortere eller lengre perioder, og da er det selvfølgelig helt avgjørende
at den er god nok. Jo bedre hjelp man får, jo dyktigere fagfolk
man møter, og jo mer tilrettelagt lokalene er, jo større er sjansen
for å bli bra og kunne komme hjem igjen til sitt eget liv.
Psykisk helsebehandling
og rusbehandling er jo ikke helt det samme, men det er én ting som
er felles for begge grupper, og det er at det er behov for et differensiert
og godt behandlingstilbud. Etter å ha jobbet mange år på dette feltet
kan jeg med hånden på hjertet si at alle jeg har møtt, har en helt
unik historie, fordi lidelsen er ulik, livssituasjonen er ulik,
og evnen til å håndtere begge deler er forskjellig. Det betyr at
vi trenger et mangfold av behandlingstilbud, det betyr at vi må
være varsomme med å ha et for stort tyngdepunkt på enten for sentraliserte
tjenester eller for mye lokale og desentraliserte tilbud. Historien
viser at denne pendelen svinger. Nå svinger den mot det WHO også
anbefaler, nemlig lokale og hos oss da mer desentraliserte, kommunale
tjenestetilbud. Det er viktig – helt avgjørende viktig.
Så er det i denne
saken en klar bekymring for at vi nå bygger ned døgnplassene, og
at vi ikke sørger for den satsingen som de faktisk trenger for å
få faglig gode, kvalitative behandlingstilbud.
Dette feltet er
et fagområde som vi ikke har tilstrekkelig erfaring og kunnskap
om, og nettopp derfor er det lurt å stoppe opp oftere og vurdere
hva som er den riktige balansen mellom spesialiserte døgnbehandlinger, tilbud
i det kommunale og ikke minst polikliniske tilbud og samhandlingen
mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tilbudet.
Vi står nå i en
situasjon hvor det er ganske mange som får psykiske vansker. Kommunesektoren
har store forventninger knyttet til seg, og det står ofte heller
ikke i stil med de overføringene de får. Ressurskrevende tjenester
spiser stadig mer av det kommunale helsebudsjettet, og derfor er
nok også i mange kommuner muligheten til å gi et forsvarlig og godt
tilbud til alle begrenset. Det er derfor fortsatt behov for gode
spesialiserte sykehus, spesialiserte sykehustjenester som kan gi
helhetlige tjenester.
Det er derfor
en stor bekymring om, også fra flere fagmiljøer, at vi nå bygger
ned plasser uten at vi har bygget opp tilsvarende gode tjenester
i kommunene. Derfor er det en god idé å nedsette et utvalg, sette
en fot i bakken, lytte til fagmiljøene, lytte til brukerorganisasjonene og
utrede fordelene og ulempene og finne en nyansert og god balanse
mellom desentraliserte og spesialiserte tjenester. Vi må lytte til
fagfolkene, vi må lytte til brukerne, og vi må ta med oss den erfaringen
vi har fått så langt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå voteringskapittel