2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at bakgrunnen for lovforslaget, gjennomføring av forordningene, nærmere om kravene i forordningene samt økonomiske og administrative konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteen viser videre til at lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer behandles i denne innstillingen. Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2088 («offentliggjøringsforordningen») og forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforordningen») behandles i Innst. 50 S (2021–2022).

Komiteen viser til at offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen innfører regler på et område som til nå i hovedsak ikke har vært regulert i norsk rett. Derfor foreslås det at de to forordningene gjennomføres i en ny lov.

Komiteen viser til at den innbyrdes sammenhengen mellom forordningene tilsier at de bør ses og anvendes i sammenheng, og å samle kravene i en ny lov vil bidra til et oversiktlig regelverk. Begge forordningene er en del av en helhetlig innsats for å legge til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger. Dette underbygger omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

Komiteen viser for øvrig til merknadene i Innst. 50 S (2021–2022).

Komiteen viser til at EØS-relevante forordninger etter EØS-avtalen må gjøres til en del av norsk rett som de er, det vil si at de skal gjennomføres i nasjonal rett ord for ord. Forordninger vil derfor alltid innebære fullharmonisering av selve regelverket, selv om reglene kan gi en del nasjonal handlefrihet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, vil på denne bakgrunn slutte seg til regjeringens forslag til lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Flertallet viser til at det er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte. Departementet foreslår i proposisjonen at kravene skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er for mye byråkrati og rapporteringskrav pålagt norske bedrifter, og at slike byrder på næringsvirksomhet skal reduseres. Disse medlemmer viser til at forordningene vil gjøre at en rekke aktører blir underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Disse medlemmer er kritiske til at nye byråkratiske plikter pålegges næringslivet, og mener at klimabegrunnelser ikke kan forsvare slike ekstra byrder. Disse medlemmer viser til at hvert enkelte land selv bestemmer om forsikringsformidlere og verdipapirforetak med færre enn tre ansatte skal omfattes av forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Disse medlemmer mener at rapporteringskravene i særlig grad vil være byrdefulle for de mindre foretakene, og at disse derfor burde skjermes fra kravene i forordningen.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at kravene i forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester ikke skal gjøres gjeldende for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte.

Disse medlemmer går imot lovforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter at EUs grønne taksonomi skal gjøres gjeldende i Norge. Dette medlem er likevel kritisk til et par punkter ved Norges oppfølging av regelverket. Dette medlem viser til at Finanstilsynet har meddelt at de kun vil kontrollere at selskapene rapporterer på tallene etter EUs taksonomi, og overvåke disse, men at de ikke vil kontrollere metoden som er brukt for å beregne hvor stor andel av virksomheten som faktisk oppfyller EUs taksonomi. Dette medlem stiller seg svært kritisk til at regjeringen legger opp til at ingen skal dobbeltsjekke de tallene som meldes inn. Dette medlem mener derfor at regjeringen må sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å sjekke at tallene bedriftene melder inn, faktisk kan regnes som grønne.

Dette medlem imøteser at regjeringen melder tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en tydelig ansvarsfordeling for å revidere metoden selskapene bruker til å rapportere inn tall i EUs grønne taksonomi.

Dette medlem mener det haster å få fortgang i grønne offentlige innkjøp, og stiller seg kritisk til at regjeringen ikke har sett på mulighetene i EUs grønne taksonomi for å få fortgang på dette feltet. Dette medlem mener regjeringen bør sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er i tråd med den grønne taksonomien. Det offentlige står for innkjøp til en verdi av om lag 500 mrd. kroner årlig, og hvorvidt denne innkjøpskraften benyttes til grønne formål, har stor påvirkning på norsk næringsliv og omstillingen av samfunnet.

Dette medlem vil påpeke at EUs grønne taksonomi må betraktes som et «minstemål» på hva som kvalifiserer som grønt. Dette medlem mener dette ikke må bli noe hinder for at Norge skal stille enda høyere miljøkrav der det er mulig og hensiktsmessig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er grønne i henhold til EUs taksonomi.»

Dette medlem mener også at regjeringen bør se på hvorvidt man kan bruke EUs grønne taksonomi til å påvirke statlige selskaper til å bli grønnere.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan bruke eierskapsutøvelsen til å øke statlig eide selskapers andel av grønne aktiviteter etter EUs taksonomi.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne merknader i Innst. 50 S (2021–2022), som begrunner hvorfor Rødt går imot innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852, og går derfor imot lovforslaget i denne proposisjonen.