Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin
Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til at bakgrunnen for lovforslaget, gjennomføring av forordningene,
nærmere om kravene i forordningene samt økonomiske og administrative konsekvenser
er nærmere omtalt i proposisjonen.
Komiteen viser videre til at
lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
og et rammeverk for bærekraftige investeringer behandles i denne
innstillingen. Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2088 («offentliggjøringsforordningen»)
og forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforordningen») behandles
i Innst. 50 S (2021–2022).
Komiteen viser til at offentliggjøringsforordningen
og taksonomiforordningen innfører regler på et område som til nå
i hovedsak ikke har vært regulert i norsk rett. Derfor foreslås
det at de to forordningene gjennomføres i en ny lov.
Komiteen viser til at den innbyrdes
sammenhengen mellom forordningene tilsier at de bør ses og anvendes
i sammenheng, og å samle kravene i en ny lov vil bidra til et oversiktlig
regelverk. Begge forordningene er en del av en helhetlig innsats
for å legge til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter
og løsninger. Dette underbygger omstillingen til en mer bærekraftig
økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene i Innst. 50 S (2021–2022).
Komiteen viser til at EØS-relevante
forordninger etter EØS-avtalen må gjøres til en del av norsk rett
som de er, det vil si at de skal gjennomføres i nasjonal rett ord for
ord. Forordninger vil derfor alltid innebære fullharmonisering av
selve regelverket, selv om reglene kan gi en del nasjonal handlefrihet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, vil på denne
bakgrunn slutte seg til regjeringens forslag til lov om offentliggjøring
av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige
investeringer.
Flertallet viser til at det
er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende
også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre
enn tre ansatte. Departementet foreslår i proposisjonen at kravene
skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er for mye byråkrati og rapporteringskrav
pålagt norske bedrifter, og at slike byrder på næringsvirksomhet
skal reduseres. Disse
medlemmer viser til at forordningene vil gjøre at en rekke
aktører blir underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Disse medlemmer er
kritiske til at nye byråkratiske plikter pålegges næringslivet,
og mener at klimabegrunnelser ikke kan forsvare slike ekstra byrder. Disse medlemmer viser
til at hvert enkelte land selv bestemmer om forsikringsformidlere
og verdipapirforetak med færre enn tre ansatte skal omfattes av forordningen
om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Disse medlemmer mener at
rapporteringskravene i særlig grad vil være byrdefulle for de mindre
foretakene, og at disse derfor burde skjermes fra kravene i forordningen.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at kravene i forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte
opplysninger i sektoren for finansielle tjenester ikke skal gjøres
gjeldende for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har
færre enn tre ansatte.
Disse medlemmer går imot lovforslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter at EUs grønne taksonomi
skal gjøres gjeldende i Norge. Dette medlem er likevel kritisk
til et par punkter ved Norges oppfølging av regelverket. Dette medlem viser
til at Finanstilsynet har meddelt at de kun vil kontrollere at selskapene
rapporterer på tallene etter EUs taksonomi, og overvåke disse, men
at de ikke vil kontrollere metoden som er brukt for å beregne hvor
stor andel av virksomheten som faktisk oppfyller EUs taksonomi. Dette medlem stiller
seg svært kritisk til at regjeringen legger opp til at ingen skal
dobbeltsjekke de tallene som meldes inn. Dette medlem mener derfor at
regjeringen må sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å sjekke
at tallene bedriftene melder inn, faktisk kan regnes som grønne.
Dette medlem imøteser at regjeringen
melder tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en tydelig ansvarsfordeling
for å revidere metoden selskapene bruker til å rapportere inn tall
i EUs grønne taksonomi.
Dette medlem mener det haster
å få fortgang i grønne offentlige innkjøp, og stiller seg kritisk
til at regjeringen ikke har sett på mulighetene i EUs grønne taksonomi
for å få fortgang på dette feltet. Dette medlem mener regjeringen
bør sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er
i tråd med den grønne taksonomien. Det offentlige står for innkjøp
til en verdi av om lag 500 mrd. kroner årlig, og hvorvidt denne
innkjøpskraften benyttes til grønne formål, har stor påvirkning
på norsk næringsliv og omstillingen av samfunnet.
Dette medlem vil påpeke at
EUs grønne taksonomi må betraktes som et «minstemål» på hva som
kvalifiserer som grønt. Dette
medlem mener dette ikke må bli noe hinder for at Norge skal
stille enda høyere miljøkrav der det er mulig og hensiktsmessig.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som
mulig er grønne i henhold til EUs taksonomi.»
Dette medlem mener
også at regjeringen bør se på hvorvidt man kan bruke EUs grønne
taksonomi til å påvirke statlige selskaper til å bli grønnere.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan man kan bruke eierskapsutøvelsen
til å øke statlig eide selskapers andel av grønne aktiviteter etter
EUs taksonomi.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til egne merknader i Innst. 50 S (2021–2022),
som begrunner hvorfor Rødt går imot innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852, og går derfor imot lovforslaget
i denne proposisjonen.