Innstilling fra finanskomiteen om lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår i proposisjonen å gjennomføre to forordninger om henholdsvis offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Forordningene foreslås gjennomført i en ny lov.

Forordningene ble vedtatt i EU i henholdsvis 2019 og 2020 i tråd med Europakommisjonens handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst, som ble lagt frem i mars 2018. Forordningene er EØS-relevante, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Uoffisielle oversettelser av forordningene følger som vedlegg til proposisjonen. Sitater fra forordningene benyttet i proposisjonen, er fra disse.

1.2 Offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren

Etterspørselen etter bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og markedet for grønne investeringsprodukter er i sterk vekst i Norge og internasjonalt. Lite sammenlignbar informasjon fra tilbydere av finansielle produkter kan gjøre det krevende for både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer å orientere seg i markedet for bærekraftige investeringer, herunder å identifisere produkter og tjenester som samsvarer med deres preferanser.

Forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester («offentliggjøringsforordningen») ble vedtatt 27. november 2019. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor, om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger. Forordningen pålegger foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (kalt «finansmarkedsdeltagere» i forordningen), og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. De skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene. Forordningen har virket i EU siden 10. mars 2021.

Det er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte. Departementet foreslår i proposisjonen at kravene skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.

1.3 En taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter

Forordning (EU) 2020/852 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088 («taksonomiforordningen») ble vedtatt 18. juni 2020. Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking, hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Systemet vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.

Forordningen stiller krav til hvilken informasjon finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre når et finansielt produkt markedsføres som bærekraftig. For slike produkter stilles det krav om at det rapporteres om hvordan og i hvilken grad taksonomien er benyttet for å vurdere om de underliggende investeringene er bærekraftige, hvilke(t) miljømål investeringene bidrar til å oppnå, og andelen av underliggende investeringer som er bærekraftige etter taksonomien. Kravene retter seg mot finansmarkedsdeltagere slik de er definert i offentliggjøringsforordningen, og mot store foretak som etter regnskapsdirektivet har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten.

For å kunne defineres som bærekraftig etter forordningen må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. Det skal fastsettes vitenskapsbaserte kriterier for hva som regnes som vesentlige bidrag. I tillegg skal aktiviteten ikke ha en betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Taksonomiforordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Taksonomien vil tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, når det første settet med kriterier trer i kraft.

1.4 Samtykke til deltagelse i EØS-komiteens beslutning og gjennomføring av forventet EØS-rett

Offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen er som nevnt ovenfor EØS-relevante, men er ikke ennå behandlet av EØS-komiteen. Etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal Norge gjennomføre forordninger «som sådan» i nasjonal rett, og det er dermed ikke tillatt å gjengi, omskrive eller dele opp bestemmelser i forordningene. Som følge av dette gjennomføres forordningene i norsk rett ved inkorporasjon. Departementet foreslår at forordningene gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

For å ivareta Norges interesser i saken, som er raskest mulig innlemmelse og gjennomføring av de to forordningene, bør Norge unngå å måtte ta konstitusjonelt forbehold når beslutning om innlemmelse av forordningene fattes i EØS-komiteen. Departementet ber derfor i denne proposisjonen om Stortingets samtykke til å delta i en kommende beslutning i EØS-komitéen om innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Hovedtrekkene i en slik EØS-komitébeslutning er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 5. Det er ikke ventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom denne likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen her, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Etter at beslutning om innlemmelse er truffet i EØS-komiteen, vil forordningene utgjøre EØS-forpliktelser. På denne måten kan forordningene tre i kraft nasjonalt så kort tid etter ikrafttredelsen i EU som mulig, noe som er viktig for å sikre likest mulig regler for norske og utenlandske virksomheter.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

En taksonomi for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter og enhetlige krav til informasjon som finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre, forventes å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle produkter. Forordningene kan legge til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og eiendeler som vil bidra til å underbygge en omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

En rekke aktører blir gjennom forordningene underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Kravene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig ressursbruk for foretakene. De økonomiske og administrative konsekvensene for aktørene som underlegges krav etter forordningen, vil avhenge av om aktørene allerede tar hensyn til bærekraftsfaktorer i sin virksomhet.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at bakgrunnen for lovforslaget, gjennomføring av forordningene, nærmere om kravene i forordningene samt økonomiske og administrative konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteen viser videre til at lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer behandles i denne innstillingen. Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2088 («offentliggjøringsforordningen») og forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforordningen») behandles i Innst. 50 S (2021–2022).

Komiteen viser til at offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen innfører regler på et område som til nå i hovedsak ikke har vært regulert i norsk rett. Derfor foreslås det at de to forordningene gjennomføres i en ny lov.

Komiteen viser til at den innbyrdes sammenhengen mellom forordningene tilsier at de bør ses og anvendes i sammenheng, og å samle kravene i en ny lov vil bidra til et oversiktlig regelverk. Begge forordningene er en del av en helhetlig innsats for å legge til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger. Dette underbygger omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

Komiteen viser for øvrig til merknadene i Innst. 50 S (2021–2022).

Komiteen viser til at EØS-relevante forordninger etter EØS-avtalen må gjøres til en del av norsk rett som de er, det vil si at de skal gjennomføres i nasjonal rett ord for ord. Forordninger vil derfor alltid innebære fullharmonisering av selve regelverket, selv om reglene kan gi en del nasjonal handlefrihet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, vil på denne bakgrunn slutte seg til regjeringens forslag til lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Flertallet viser til at det er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte. Departementet foreslår i proposisjonen at kravene skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er for mye byråkrati og rapporteringskrav pålagt norske bedrifter, og at slike byrder på næringsvirksomhet skal reduseres. Disse medlemmer viser til at forordningene vil gjøre at en rekke aktører blir underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Disse medlemmer er kritiske til at nye byråkratiske plikter pålegges næringslivet, og mener at klimabegrunnelser ikke kan forsvare slike ekstra byrder. Disse medlemmer viser til at hvert enkelte land selv bestemmer om forsikringsformidlere og verdipapirforetak med færre enn tre ansatte skal omfattes av forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Disse medlemmer mener at rapporteringskravene i særlig grad vil være byrdefulle for de mindre foretakene, og at disse derfor burde skjermes fra kravene i forordningen.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at kravene i forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester ikke skal gjøres gjeldende for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte.

Disse medlemmer går imot lovforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter at EUs grønne taksonomi skal gjøres gjeldende i Norge. Dette medlem er likevel kritisk til et par punkter ved Norges oppfølging av regelverket. Dette medlem viser til at Finanstilsynet har meddelt at de kun vil kontrollere at selskapene rapporterer på tallene etter EUs taksonomi, og overvåke disse, men at de ikke vil kontrollere metoden som er brukt for å beregne hvor stor andel av virksomheten som faktisk oppfyller EUs taksonomi. Dette medlem stiller seg svært kritisk til at regjeringen legger opp til at ingen skal dobbeltsjekke de tallene som meldes inn. Dette medlem mener derfor at regjeringen må sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å sjekke at tallene bedriftene melder inn, faktisk kan regnes som grønne.

Dette medlem imøteser at regjeringen melder tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en tydelig ansvarsfordeling for å revidere metoden selskapene bruker til å rapportere inn tall i EUs grønne taksonomi.

Dette medlem mener det haster å få fortgang i grønne offentlige innkjøp, og stiller seg kritisk til at regjeringen ikke har sett på mulighetene i EUs grønne taksonomi for å få fortgang på dette feltet. Dette medlem mener regjeringen bør sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er i tråd med den grønne taksonomien. Det offentlige står for innkjøp til en verdi av om lag 500 mrd. kroner årlig, og hvorvidt denne innkjøpskraften benyttes til grønne formål, har stor påvirkning på norsk næringsliv og omstillingen av samfunnet.

Dette medlem vil påpeke at EUs grønne taksonomi må betraktes som et «minstemål» på hva som kvalifiserer som grønt. Dette medlem mener dette ikke må bli noe hinder for at Norge skal stille enda høyere miljøkrav der det er mulig og hensiktsmessig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er grønne i henhold til EUs taksonomi.»

Dette medlem mener også at regjeringen bør se på hvorvidt man kan bruke EUs grønne taksonomi til å påvirke statlige selskaper til å bli grønnere.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan bruke eierskapsutøvelsen til å øke statlig eide selskapers andel av grønne aktiviteter etter EUs taksonomi.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne merknader i Innst. 50 S (2021–2022), som begrunner hvorfor Rødt går imot innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852, og går derfor imot lovforslaget i denne proposisjonen.

3. Uttalelse fra energi- og miljøkomiteen

Komiteen har forelagt utkast til innstilling for energi- og miljøkomiteen, som i brev av 3. desember 2021 har avgitt følgende uttalelse:

«Energi- og miljøkomiteen viser til finanskomiteens utkast til innstilling datert 30. november d.å. vedr. Prop. 208 LS (2020–2021) Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Energi og miljøkomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i innstillingen. Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, har ingen ytterligere merknader til saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EUs taksonomi har bragt bekymringer i kraftbransjen fordi den har hatt forslag til kriterier som kunne gjøre at norsk vannkraft vil bli betraktet som ikke-bærekraftig, og dermed svekke vannkraftens rolle i det norske kraftsystemet. Disse medlemmer viser til at det kan by på problemer for norsk vannkraftproduksjon, og vri investeringer fra vann- til vindkraft. Vindkraftinvesteringer blir ikke underlagt de samme kravene som vannkraftinvesteringer om arealbruk og energieffekt for å anses som bærekraftig, noe som etter disse medlemmers mening innebærer en forskjellsbehandling som kan bidra til å vri investeringer i retning av mer vindkraftutbygging, også i Norge. Disse medlemmer mener det er et stort behov for investeringer i opprustning og oppgradering av vannkraftverk, og at dette kan by på utfordringer.

Disse medlemmer viser til at ett av målene med taksonomien er å gi finansverdenen bedre informasjon om hva som er grønt og bærekraftig, og at et slikt system med kriterier som gjør vannkraft mindre bærekraftig vil gjøre det vanskelig å få finansiert utbygging av samfunnsøkonomisk gode vannkraftprosjekter.»

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er grønne i henhold til EUs taksonomi.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan bruke eierskapsutøvelsen til å øke statlig eide selskapers andel av grønne aktiviteter etter EUs taksonomi.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer

§ 1 Anvendelsesområde

Loven gjelder for:

  • 1. Finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere nevnt i offentliggjøringsforordningen artikkel 2(1) og 2(11).

  • 2. Foretak nevnt i taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 1.

§ 2 Offentliggjøringsforordningen

EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (offentliggjøringsforordningen) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Når det i loven her vises til offentliggjøringsforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første ledd eller fjerde ledd.

Offentliggjøringsforordningen skal også gjelde for forsikringsformidlere og verdipapirforetak, jf. offentliggjøringsforordningen artikkel 17 nr. 2.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 3 Taksonomiforordningen

EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (taksonomiforordningen), gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Når det i loven her vises til taksonomiforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 4 Tilsyn

Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i denne loven og i forskrift gitt med hjemmel i denne loven etter reglene i finanstilsynsloven.

§ 5 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 6 Endringer i annen lov

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3-3 c tiende ledd skal lyde:

Foretak som nevnt i direktiv (EU) 2013/34 artikkel 19a og 29a, skal i tillegg gi informasjon som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen, jf. lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3.

Nåværende tiende ledd blir nytt ellevte ledd.

Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember 2021

Eigil Knutsen

Heidi Nordby Lunde

leder

ordfører